OFTE STILTE SPØRSMÅL OM TILSKUDD TIL FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER

Transkript

1 OFTE STILTE SPØRSMÅL OM TILSKUDD TIL FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER Nedenfor finner man en liste med svar på ofte stilte spørsmål om den nye tilskuddsordningen. Bufdir tar sikte på å oppdatere denne løpende etterhvert som vi foretar avklaringer og ser behovet for at enkelte deler av regelverket trenger mer utfyllende informasjon enn det som fremkommer i selve teksten. Regelverket for tilskuddsordningen kan lastes ned her. Oppdatert Innhold Innhold Generelt: Når er søknadsfristen for å søke om driftstilskudd i 2016? Når er rapporteringsfristen for organisasjonene som mottok driftsstøtte i 2014? Søkes det om tilskuddsberettigelse i en separat søknad? Må vi søke om tilskuddsberettigelse hvert år? Er det slik at man ikke skal søke om likepersonstilskudd lenger? Hvordan beregnes driftstilskuddet for 2015? Jeg får ikke signert i Altinn. Hva gjør jeg? Hvordan delegerer man roller i Altinn? Hvem skal signere søknaden om driftstilskudd i Altinn? Hva er forskjellen på grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår? Medlemmer Er det nødvendig å registrere medlemmenes fødselsår i medlemslistene? Hvordan teller vi familiemedlemmer etter det nye regelverket? Kan en person i familien melde inn andre i familien og betale kontingent samlet? Et medlem kan ha flere diagnoser. Kan man være medlem flere plasser? Er etterlatte å regne som pårørende i følge regelverket? Tilskuddsberettigelse Hva menes med «styrende organer» jfr. 8 i) «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter sikre at personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende har flertall i alle styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt»? Må lokalforeningene ha egne vedtekter, eller er det nok at det er beskrevet i de sentrale vedtektene? Tilskudd i 2014 for organisasjoner som mottok driftstilskudd i Baseres tildelingen i 2014 på søknaden for 2013?

2 5.1. Hvordan blir tilskuddet beregnet? Når blir tilskuddet utbetalt? Kan ungdomsorganisasjoner motta støtte både fra Fordelingsutvalget og fra Bufdir til driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner? Likepersonsmidler Skal vi søke om likepersonsmidler på samme måte som i 2013? Hva er en likeperson? Vi planlegger en likepersonssamling hvor det vil foregå 4 forskjellige kurs på samme dag, på samme hotell for å effektivisere. Teller dette som ett kurs eller som fire kurs? En av våre tillitsvalgte skal holde et lengre innlegg på et kurs som arrangeres av en annen organisasjon. Teller denne aktiviteten som likepersonskurs og likepersonsaktivitet? Vil likepersoner som holder kurs for fagfolk være en likepersonsaktivitet? Vår organisasjon har en Facebookgruppe som administreres av likepersoner. Teller dette som likepersonsaktiviteten kontakttjeneste slik at vi får uttelling for dette? Hva er kriteriene for å gå godkjent en likepersonskontakttjeneste? Kan en likepersonstelefonsamtale mellom en likeperson og et medlem knyttet til erfaringsoverføring/ relevante temaer registreres som en besøkstjeneste? Vil likepersonssamtaler foretatt på café mellom likeperson og et medlem kunne regnes som besøkstjeneste Våre likepersoner betjener brukerkontoret på mange sykehus. Godkjennes deres arbeid? Kan en-til-en samtaler per telefon registreres som samtalegruppe? Er det et krav at et likepersonskurs alltid skal ledes av en likeperson eller er det greit om det ledes av en «ikke-likeperson»? Hva med de likepersonsaktivitetene som ikke faller inn under under likepersonskurs, samtale-/aktivitetsgruppe, besøkstjeneste eller kontakttjeneste? Dokumentasjon og kontroll Krav til elektronisk signatur

3 1. Generelt: 1.1. Når er søknadsfristen for å søke om driftstilskudd i 2016? 15. september Når er rapporteringsfristen for organisasjonene som mottok driftsstøtte i 2014? Rapporteringen er nå en del av søknaden og ikke en egen innlevering. Søknadsfristen for driftstilskudd for 2016 er 15. september Da må organisasjonene også levere sist vedtatte årsmelding og årsregnskap for 2014 med revisjonsberetning fra statsautorisert eller registrert revisor sammen med søknaden. I tillegg må det vedlegges regnskap spesifisert på kontonivå (se regelverket 21). Regnskap spesifisert på kontonivå betyr regnskapskonto ikke bankkonto. Regnskap som føres av regnskapsførere følger ofte et system med kontoplan. Dersom organisasjonen fører regnskap selv er det viktig at utgiftspostene er på et slikt detaljnivå at direktoratet kan lese ut av regnskapet hvor inntektene kommer fra og hvor utgiftene i all hovedsak har gått Søkes det om tilskuddsberettigelse i en separat søknad? Nei, det benyttes samme skjema for begge typer søknader. I søknadsskjemaet vil det fremkomme hvilke opplysninger som skal fylles ut, avhengig av om man søker for første gang eller om man fra før er godkjent som mottaker av driftstilskudd. Søknadsprosessen for 2014 var spesiell da samtlige søkere ble vurdert på tilskuddsberettigelse ut i fra det nye regelverket Må vi søke om tilskuddsberettigelse hvert år? Blir dere tilskuddsberettiget er det ikke noe dere da vil trenge å søke om igjen. Men merk at større endringer i vedtektene deres eller endringer i organisasjonen som medfører at man ikke lenger oppfyller kravene i regelverkets 8 m.fl. kan medføre at man mister tilskuddsberettigelse i fremtiden. Merk at overgangsreglene i ordningen medfører at regelverket i praksis «fases inn» over en periode på flere år. Les mer her: Er det slik at man ikke skal søke om likepersonstilskudd lenger? Man skal ikke lenger søke særskilt om likepersonsmidler. Driftstilskuddet inkluderer nå en mekanisme for beregning av tilskudd der bl.a. likepersonsaktivitet inngår (jfr 11 i regelverket), så de to tidligere prosjektbaserte ordningene for likepersonstilskudd bortfaller. Men merk at overgangsreglene legger opp til at likepersonsaktiviteter først vil inngå i beregningsgrunnlaget fra grunnlagsåret 2014 (tilskuddsåret 2016). Les mer om regelverket, overgangsregler og søknad her: Hvordan beregnes driftstilskuddet for 2015? Driftstilskuddet for 2015 baseres på medlemstall, antall fylker med medlemmer, registrerte likepersoner og likepersonskontakttjeneste for grunnlagsåret Søknadsskjemaet vil inneholde felter der man fyller ut de relevante tallene. I tillegg skal organisasjonene levere en særattestasjon som skal bekrefte tallene. Opplysningene vil dog være grunnlag for mulig kontroll i ettertid så vi oppfordrer alle til å følge dokumentasjonsbestemmelsen i 19 tredje ledd og 20 for de innrapporterte opplysningene for denne søknaden. 3

4 1.7. Jeg får ikke signert i Altinn. Hva gjør jeg? For å kunne fylle ut et søknadsskjema i Altinn på vegne av en organisasjon må du ha utfyllingsmyndighet. Hvem som helst kan (som seg selv) logge seg inn på Altinn for å se skjemaet. For å fylle ut skjemaet, med organisasjonsnummer som kobles til Enhetsregisteret, må vedkommende ha denne utfyllingsmyndigheten, ellers blir feltet for organisasjonsnummer og -navn stående blank. For å signere skjemaet på vegne av organisasjonen, må du har signaturrettighet på vegne av organisasjonen. Disse rollene, om utfylling og signatur på vegne av organisasjonen, er registrert i Enhetsregisteret. Derfor er det viktig at disse opplysningene i Enhetsregisteret er oppdaterte. Dersom du har utfyllingsmyndighet for organisasjonen kan du sende søknaden til signering i Altinn. Den sendes da styreleder eller daglig leder og skal da fremkomme i meldingsboksen deres i Altinn til signering. Et alternativ er at styreleder eller daglig leder (den som har signaturrett på vegne av organisasjonen) delegerer signaturrett til deg via Altinn. Veileder for korrekt delegering av signatur finner du her (under «Hvordan søke om tilskudd i Altinn): organisasjoner/ For ytterligere teknisk bistand, kontakt Altinn brukerservice, tlf , support@altinn.no, betjent hverdager 08:00-15: Hvordan delegerer man roller i Altinn? Her kan du se hvordan organisasjonen kan delegere roller og rettigheter: Veileder for delegering og instruksjonsvideo roller og rettigheter i Altinn. En styreleder eller daglig leder kan som oftest delegere både rett til å signere og rett til å fylle ut søknadsskjema. Har dere utfordring med delegasjonsfunksjonen i Altinn må dere kontakte Altinn brukerstøtte: eller support@altinn.no, betjent hverdager 08:00-15: Hvem skal signere søknaden om driftstilskudd i Altinn? Daglig leder eller valgt leder skal signere søknaden i Altinn for organisasjonen, evt. en annen person som har fått delegert fullmakt. For å kunne signere skjemaet må vedkommende være tildelt signaturrett i Enhetsregisteret. Merk: Dette erstatter tidligere krav om to signaturer på søknaden Hva er forskjellen på grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår? 2014 GRUNNLAGSÅR 2015 SØKNADSÅR 2016 TILSKUDDSÅR Dokumentasjon fra 2014, som antall medlemmer, årsregnskap, årsmelding osv., utgir grunnlaget for søknaden. Dette blir samtidig en rapportering for tilskuddsåret Søknadsfrist for drift i 2016 er 15.september Organisasjoner mottar tilskudd i

5 2. Medlemmer 2.1. Er det nødvendig å registrere medlemmenes fødselsår i medlemslistene? Registrering av fødselsår er lagt inn bl.a. grunnet kravene til at organisasjonen må sørge for demokratiske rettigheter og frivillig innmelding for alle medlemmer som har fylt 15 år, jfr. regelverket 4 annet ledd og 8 bokstav h. For å kunne oppfylle disse to bestemmelsene må organisasjonene kunne dokumentere fødselsår på sine medlemmer. For tilskuddet i 2014 benyttes grunnlagsåret 2012 og for tilskuddet i 2015 benyttes grunnlagsåret For 2014 gjenbruker Bufdir medlemstallene som ble innsendt i 2013-søknaden og i 2015 benyttes tallene vi mottar for Kravene til registrering av fødselsår mv. vil da ikke gjelde for tilskuddet i hverken 2014 eller Innføringen av krav om registrering av disse opplysningene i medlemsregisteret vil i utgangspunktet gjelde fra og med grunnlagsåret 2014 (dvs. tilskuddsåret 2016). Grunnet overgangsreglene kan det søkes om dispensasjon for dette frem til søknad for tilskudd i 2018, grunnlagsåret Det betyr at alle organisasjoner må ha fødselsår i medlemsregistrene senest innen Hvordan teller vi familiemedlemmer etter det nye regelverket? Etter det nye regelverket skal alle enkeltpersoner telles som et medlem, så fremt de betaler 50 kr og ellers oppfyller øvrige krav i regelverket. Dette vil da også gjelde for familiemedlemskap. Dvs. at en familie på fem der alle fem har betalt minst 50 kr hver, minimum 250 kr, vil telles som fem medlemmer. Alle personer som har fylt 15 må selv individuelt og frivillig ha meldt seg inn i en organisasjon, og organisasjonens rutiner for familiemedlemskap må kunne ta høyde for å synliggjøre dette. Familiemedlemskap er forbeholdt medlemmer fra samme husstand Kan en person i familien melde inn andre i familien og betale kontingent samlet? Alle medlemmer må frivillig inngå medlemskap og med mindre en person er under 15 år må de selv vite om og akseptere en innmelding. Foreldre kan da ikke melde inn hverandre eller barn/ungdom over 15 år uten at disse selv har samtykket til det. Hva slags rutiner eller praksis dere har for å sørge for at dette blir praktisert er opp til dere, men det må være noe som kan etterprøves. Men dette er fortsatt ikke et hinder for at en person i en husstand kan betale kontingenten for hele familien - da altså under den forutsetningen at alle i familien har godtatt og er klar over at de blir innmeldt Et medlem kan ha flere diagnoser. Kan man være medlem flere plasser? Det er ikke noe i veien for at samme person er medlem i flere forskjellige organisasjoner. Så lenge man betaler kontingent og ellers oppfyller kravene i 4 og 5 i regelverket for hver enkelt organisasjon man er medlem i er det det eneste som har betydning for vår del Er etterlatte å regne som pårørende i følge regelverket? Organisasjonene kan legge til grunn at etterlatte kan regnes inn under pårørendebegrepet i regelverket. 3 bokstav m) definerer pårørende som "ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskaps- eller partnerskapslignende samboerskap med personen som har nedsatt funksjonsevne, barn, foreldre eller den som har foreldreansvaret, steforeldre, søsken og stesøsken, besteforeldre, tanter og onkler, verge eller hjelpeverge". 5

6 3. Tilskuddsberettigelse 3.1. Hva menes med «styrende organer» jfr. 8 i) «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter sikre at personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende har flertall i alle styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt»? Organisasjonen skal bestå i overveiende grad av personer med nedsatt funksjonsevne eller deres pårørende ( 8 a) og denne gruppen må ha flertall i alle styrende organer ( 8 i). Dette for å sikre en medlemsstyrt organisasjon. Som styrende organer menes alle organer med beslutningsmyndighet over organisasjonenes virksomhet, det vil da si typisk årsmøtet og styret i sentral-, regional- og lokalledd. Arbeidsgrupper og andre organer som ikke har endelig myndighet over økonomi, drift, vedtekter mv. vil ikke regnes som «styrende organer» Må lokalforeningene ha egne vedtekter, eller er det nok at det er beskrevet i de sentrale vedtektene? 6 i regelverket stadfester følgende: Med lokallag menes lag som pr. 31. desember i grunnlagsåret er en selvstendig enhet i organisasjonen, har vedtekter, minst fem medlemmer og eget styre valgt av og blant medlemmene. Om et lokallag kan sies å ha egne vedtekter eller ikke vil være avhengig av om disse er definert utfyllende i sentralleddets vedtekter eller om lokallagene selv fastsetter disse helt selv. I de tilfellene der den nasjonale organisasjonen har standardvedtekter som gjelder for alle lokallag og der disse fastsettes og endres av sentralleddet - vil dette kunne være tilstrekkelig til å oppfylle kravene etter 6. Men merk at forutsetningen for dette er at de sentralt fastsatte vedtektene/standardvedtektene for lokallag er bindende, samt at de definerer et nødvendig minimum av struktur (f.eks. organiseringen av laget, hvem som velger styret, hvem som har stemmerett på årsmøter mv.). Er dere i tvil kan dere kontakte Bufdir for veiledning. Merk også at kravet i 6 kun omhandler hvilke lokallag som skal gi uttelling i tilskuddsberegningen (jfr 11). En organisasjon kan ha andre typer lokallag utover det regelverket definerer, men det er altså kun de som faller innenfor 6 man vil få tilskudd på bakgrunn av. 4. Tilskudd i 2014 for organisasjoner som mottok driftstilskudd i Baseres tildelingen i 2014 på søknaden for 2013? Nei, tilskuddet i 2014 til organisasjoner som i 2013 mottok driftstilskudd vil basere seg på tall fra Tildelingen i 2014 vil da baseres på utmålingsfaktorene iht. 11 i regelverket bokstav a, b, g og h. Bokstav c, d, e og f kommer ikke til anvendelse før grunnlagsåret 2014 (tilskuddsåret 2016). Se forøvrig 34 i regelverket. Tilskuddet i 2014 vil ikke bli lavere enn den summen organisasjonen samlet sett fikk til drift- og likepersonsaktiviteter i Driftstilskuddet fra 2014 inkluderer en mekanisme for beregning av tilskudd der bl.a. likepersonsaktivitet inngår (jfr 11 i regelverket), så de to tidligere prosjektbaserte ordningene for likepersonstilskudd bortfaller. Men merk at overgangsreglene legger opp til at likepersonsaktiviteter først vil inngå i beregningsgrunnlaget fra grunnlagsåret 2014 (tilskuddsåret 2016). 6

7 A konto-beløpet som i februar 2014 ble utbetalt til organisasjoner som mottok tilskudd til drift og likepersonsarbeid i 2013 motsvarer halvparten av tilskuddet til drift og likepersonsarbeid organisasjonen mottok i Tilsvarende vil gjelde for tilskuddet i 2015, men da vil nye tall rapporter for grunnlagsåret 2013 legges til grunn. 5. Utbetaling av tilskudd i 2014 og Hvordan blir tilskuddet beregnet? Organisasjoner som ikke mottok driftstilskudd i 2013 (nye organisasjoner) fikk sitt tilskudd i 2014 basert på kriteriene i regelverket (jfr. 10 og 11). Merk at basistilskudd ikke ble tildelt de organisasjonene som også mottar tilskudd etter regelverket for tilskudd til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner (jfr. 10) - se pkt 5.3. nedenfor. Organisasjoner som mottok tilskudd i 2013 fikk i 2014 sitt tilskudd basert på sitt driftstilskudd og tilskudd til likepersonsarbeid fra se pkt ovenfor. I 2015 vil tilskuddet følge de samme overgangsreglene som for 2014-tilskuddet men beregningen vil foretas ut i fra grunnlagstall fra Når blir tilskuddet utbetalt? For 2015 tar Bufdir sikte på å utbetale tilskudd i medio februar til alle søkere, også nye søkere som blir godkjent som tilskuddsberettiget. Utbetaling vil utgjøre halvparten av det totale tilsagnet. Andre halvpart vil bli utbetalt i juni måned Kan ungdomsorganisasjoner motta støtte både fra Fordelingsutvalget og fra Bufdir til driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner? Ja, ungdomsorganisasjoner kan motta støtte fra begge tilskuddsordningene, men det kan ikke gis basistilskudd til organisasjoner som allerede mottar midler fra Fordelingsutvalget. Organisasjonen vil dermed motta basistilskudd etter tilskuddsordningen for nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner fra Fordelingsutvalget, og variabelt tilskudd under tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner. Jfr. regelverkets 10. Organisasjoner som mottar støtte fra Fordelingsutvalget søker etter sporvalg 1 eller 2 i skjemaet om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Søkere vil bli sjekket opp mot listene over tilskuddsmottakere fra Fordelingsutvalget. 6. Likepersonsmidler 6.1. Skal vi søke om likepersonsmidler på samme måte som i 2013? Det er ikke lenger særskilte midler til likepersonsarbeid. I stedet mottar alle organisasjoner som mottok driftstilskudd i 2013 under denne ordningen et beløp i 2014 som minimum tilsvarer det sammenlagte beløpet organisasjonen fikk til drift- og likepersonsaktiviteter i 2013, jfr. overgangsreglene i 35. A konto-beløpet som i februar 2014 ble utbetalt til organisasjoner som mottok tilskudd til drift og likepersonsarbeid i 2013 motsvarer halvparten av tilskuddet til likepersonsarbeid og drift i Tilsvarende vil gjelde for tilskuddet som utbetales i

8 Organisasjonen skal da ikke sende noe egen søknad om likepersonsmidler i 2014 eller 2015, men f.o.m. grunnlagsåret 2014 vil likepersonsaktiviteter (jfr. 11, bokstav d, e og f) inngå i grunnlaget tilskuddet deres beregnes etter for tilskuddsåret 2016 (med søknadsfrist ) Hva er en likeperson? En likeperson er person den enkelte organisasjon selv har definert til å ha en særskilt rolle i utøvelsen og/eller ledelsen av organisasjonens likepersonarbeid (se regelverket 7, fjerde ledd). Regelverket overlater i stor grad til organisasjonene selv å være voktere av likepersonsbegrepet og innholdet i det. Husk at organisasjonens likepersoner må dokumenteres, jf. 19 tredje og siste ledd: «Som dokumentasjon av likepersoner, jf. 11 bokstav g), kreves en oversikt med navn og adresse på hver enkelt likeperson i grunnlagsåret. Oversikten må dateres og signeres av styreleder eller daglig leder i organisasjonen, eller en annen person som styret har gitt fullmakt til å signere.» Denne dokumentasjonen vil være naturlig å framvise ved kontroll fra Bufdir, og er også en del av den særattestasjonen som organisasjonens revisor skal utføre Vi planlegger en likepersonssamling hvor det vil foregå 4 forskjellige kurs på samme dag, på samme hotell for å effektivisere. Teller dette som ett kurs eller som fire kurs? Så fremt hvert kurs hver for seg tilfredsstiller kravene i 7 første ledd, samt at dere kan dokumentere dette iht 19 første ledd for hvert slikt kurs, så teller dette som fire separate kurs En av våre tillitsvalgte skal holde et lengre innlegg på et kurs som arrangeres av en annen organisasjon. Teller denne aktiviteten som likepersonskurs og likepersonsaktivitet? Nei. Det er kun organisasjonens egne kurs/seminarer som gir uttelling til tilskudd i denne tilskuddordningen. Hensikten bak at dette er en del av tilskuddsutmålingen er fordi Bufdir mener denne typen aktivitet skal gi et bilde av organisasjonens egen aktivitet da tilskuddsordningens formål er å yte tilskudd til den enkelte organisasjon selvstendige drift og aktivitet Vil likepersoner som holder kurs for fagfolk være en likepersonsaktivitet? Nei, det vil ikke kunne rapporteres inn som likepersonsaktivitet. I 3 bokstav i) er likepersonsaktivitet definert som "organisert overføring av personlige erfaringer mellom personer med nedsatt funksjonsevne og mellom pårørende. Normalt vil den som overfører erfaringer ha lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige." Aktivitet, kurs og opplæring mv. som da retter seg mot andre enn funksjonshemmede og/eller pårørende vil derfor ikke kunne rapporteres inn som grunnlag for tilskuddsberegning etter regelverket Vår organisasjon har en Facebookgruppe som administreres av likepersoner. Teller dette som likepersonsaktiviteten kontakttjeneste slik at vi får uttelling for dette? Nei. I regelverket for ordningen defineres kontakttjeneste i 7 som en etablert tjeneste for en-til-en kontakt mellom en likeperson og en person som vil benytte seg av tjenesten. Dersom organisasjonen ønsker å få online-tjenester/samtaler godkjent som samtale- eller aktivitetsgruppe er det viktig at dere oppbevarer dokumentasjon som viser omfang og varighet. Det vil være vanskelig for Bufdir å kunne godkjenne f.eks. korte meldingsutvekslinger på sosiale medier e.l. som en samtalegruppe det må være et visst omfang, varighet og koordinering/organisering involvert. 8

9 6.7. Hva er kriteriene for å gå godkjent en likepersonskontakttjeneste? Når det gjelder grunnlaget for godkjenning av kontakttjeneste må dette synliggjøres som en særskilt tjeneste drevet av sentralleddet til organisasjonen, og som noe som skiller seg fra, evt. kommer i tillegg til, det ordinære likepersonsarbeidet. Likepersonsarbeid gir allerede uttelling i regelverket og uttelling for kontakttjeneste får man derfor kun hvis denne er en særskilt tjeneste som er publisert/annonsert og drevet av organisasjonen som et supplement til f.eks. likepersonsarbeidet. Eksempelvis vil det ikke være tilstrekkelig at en organisasjon har en liste med telefonnummer på likepersoner på sin nettside. At likepersoner kan kontaktes av medlemmer og andre interessert er å regne som en del av det ordinære likepersonsarbeidet og dette vil man få tilskudd til etter 11 bokstav d) tom. g). Dette kriteriet er ment å gi uttelling for at sentralleddet i organisasjonen drifter en kontakttjeneste. Derfor er det sentralt at man kan synliggjøre at man f.eks. koordinerer, drifter eller tilrettelegger på en veldig tydelig måte. De kontakttjenestene som enkelt kan godkjennes er de der f.eks. sentralleddet har et felles telefonnummer man ringer og som har en bestemt åpningstid, der tjenesten er annonsert til alle medlemmer mfl. samt at det er definert hvem som er målgruppen. Det er jo da organisasjonen selv som legger til rette for en tjeneste som er dedikert til å formidle en til en-kontakt og dette vil da være ressurskrevende for sentralleddet å vedlikeholde. Det er derfor viktig at man i søknaden synliggjøre hvordan kontakttjenesten skiller seg fra ordinært likepersonsarbeid, samt hvilket ansvar og eventuelt kostnader/ressurser sentralleddet i foreningen legger ned i den. I tillegg er det grunn til å fremheve at tjenesten må være åpen for alle som ønsker å benytte seg av den. I dette ligger at det som hovedregel må være en særskilt tjeneste som ikke er avhengig av om enkeltpersoner er tilgjengelige eller ikke, for eksempel ved at det er oppgitt åpningstider for kontakttjenesten. Kriteriene for godkjennelse av kontakttjeneste er stadfestet av Barne- og likestillingsdepartementet i klagebehandlingene for søknadsbehandling for Kan en likepersonstelefonsamtale mellom en likeperson og et medlem knyttet til erfaringsoverføring/ relevante temaer registreres som en besøkstjeneste? Nei, Det er kun fysisk oppsøkende aktivitet fra en likeperson til et medlem som kan registreres som besøkstjeneste. All annen aktivitet, som f.eks. lengre telefonssamtaler, epostutveksling, eller tilstedeværelse på steder der medlemmene må oppsøke likepersonen, regnes ikke som besøkstjeneste og vil komme inn under den ordinære arbeidet til en likeperson og vil ikke få ekstra uttelling. Husk at organisasjonene i ordningen allerede får uttelling for antall likepersoner Vil likepersonssamtaler foretatt på café mellom likeperson og et medlem kunne regnes som besøkstjeneste. Så lenge en likeperson må drive oppsøkende aktivitet og fysisk møte et annet medlem, vil det ikke ha noe betydning hvor selve møtet finner sted, så lenge likepersonen selv må reise ut for å møte medlemmet. Besøkstjenesten er ment å skulle gi ekstra uttelling til de organisasjonene som har likepersoner som bedriver oppsøkende virksomhet ovenfor sine medlemmer, ofte fordi det er store geografiske avstander mellom medlemmene, og skal bidra til å dekke noe av kostnadene for dette. 9

10 6.10. Våre likepersoner betjener brukerkontoret på mange sykehus. Godkjennes deres arbeid? Nei, brukerkontorer på sykehus vil ikke regnes som besøkstjeneste Kan en-til-en samtaler per telefon registreres som samtalegruppe? Vi kommer som hovedregel ikke til å godkjenne en-til-en telefonsamtaler som samtalegrupper. Grunnen til dette er at samtalegrupper skal møtes og gjennomføre en aktivitet slik det formuleres i regelverket. Med gruppe menes tre eller flere Er det et krav at et likepersonskurs alltid skal ledes av en likeperson eller er det greit om det ledes av en «ikke-likeperson»? Ja, likepersonskurs skal holdes av likepersoner. Det er viktig å ha denne avgrensningen ettersom disse kriteriene skal gi uttelling for å ha likepersoner som utfører likepersonsarbeid i organisasjonene Hva med de likepersonsaktivitetene som ikke faller inn under under likepersonskurs, samtale-/aktivitetsgruppe, besøkstjeneste eller kontakttjeneste? Spørsmål fra organisasjon: «Mye av den viktige aktiviteten likepersoner utfører faller ikke inn under likepersonskurs, samtale-/aktivitetsgruppe, besøkstjeneste eller kontakttjeneste. Dette er f.eks. kontakt via sosiale medier, epost og telefon, som også er svært tidkrevende, og som ofte foretrekkes heller enn fysiske besøk da det er mest hensiktsmessig. Aktivitetene er likevel svært viktige og burde få uttelling uavhengig av fremgangsmetoden. Hvorfor er det slik?» De likepersonsaktivitetene som gis ekstra uttelling, som f.eks. besøkstjeneste og likepersonskurs, får dette på grunn av at de er spesielt kostnadskrevende. Vi forstår at det er vanskelig å vite hvordan rapporteringen på dette skal foregå, men vi mener at det er viktig å ha i minne at de fleste av aktivitetene som finner sted skal dekkes av det ordinære likepersonsarbeidet. En ordning som åpner for å skulle gi ekstra uttelling for langt flere aktiviteter, som f.eks. kontakt via sosiale medier, chat, epost eller telefonsamtaler, vil ikke være hensiktsmessig, og uhåndterbart i forhold til rapportering og oppfølging. Organisasjonene får derfor uttelling basert på antall likepersoner for å dekke dette. 7. Dokumentasjon og kontroll 7.1. Krav til elektronisk signatur I tilskuddsregelverkets 17, 18 og 19 stilles det krav til signatur for hhv. kontant betaling av medlemskap, årsrapport fra lokallag, samt dokumentasjon av likepersonsbesøktjenester. Bufdir vil godkjenne enten fysisk eller elektronisk signatur for denne typen dokumentasjon. I regelverket står det at elektroniske løsninger kan godtas «dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avsender og innholdet av dokumentasjonen». Ved bruk av elektronisk signatur vil vi altså stille krav til at denne har betryggende løsning for autentisering og logging, dette vil i praksis si at signaturtjenesten kan dokumentere på en god måte at rett vedkommende har signert og at en elektronisk logg for slike signeringer blir sikkert oppbevart. Epostinnsendelser/bekreftelser, spørreundersøkelser/webskjemaer o.l. vil ikke være tilfredsstillende da disse tilfredsstiller kravet til autentisering av den som skal signere. Les mer om elektronisk signatur og autentisering her: 10