Innledning...3. Styrets beretning...4. Revisjonsberetning...6. Resultatregnskap...7. Balanse...8. Noter til regnskapet Kontantstrøm...

Transkript

1 ÅRSMELDING 2002

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...3 Styrets beretning...4 Revisjonsberetning...6 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...10 Kontantstrøm...15 ÅRSRAPPORT FRA SEKSJONENE AKSIS - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi...16 Bjerknessenteret...16 Avdeling for beregningsvitenskap - The Bergen Center for Computational Science - BCCS...17 HALOS (Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn)...17 Avdeling for helse...18 Avdeling for petroleumsforskning - PETROLEUM...18 Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier - ROKKANSENTERET...19 Sars International Centre for Marine Molecular Biology...19 Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM)...20 Marin...20 Limnisk...20 UNIFOB s styre...22 About UNIFOB

3 UNIFOBS ÅRSRAPPORT 2002 Stiftelsen Universitetsforskning Bergen (Unifob) ble opprettet av Universitetet i Bergen (UiB) i 1986 med det hovedformål å være et redskap for universitetet i arbeidet med å innhente og drive forskningsprosjekter og andre faglige oppdrag fra eksterne oppdragsgivere. UiBs styre (Det akademiske kollegium) vedtok i oktober 2002 at Unifob i fremtiden skal være universitetets hovedmodell for organiseringen av den eksternt finansierte forskningen. Dette skjer ved at forskningsvirksomheten i stiftelsen skilles ut i et eget aksjeselskap Unifob AS der universitetet også legger inn sin virksomhet. Unifob AS vil bli etablert i løpet av første halvår 2003 og vil ha to eiere UiB med 85% og Stiftelsen Unifob med 15%. Unifob AS inngår dermed i konsernet UiB. Etter vår oppfatning er dette en fremtidsrettet modell som setter oss i stand til å møte de betydelige utfordringer vi står overfor innen den eksternt finansierte forskningen var det første året den nye organiseringen i avdelinger var virksom. Erfaringene så langt er gode, faglig så vel som økonomisk. Reorganiseringen har gitt oss en organisatorisk mal for den faglige virksomheten som er fleksibel og tilpasset virksomhetens krav. Den bidrar dermed til å realisere de faglige mål og det faglige potensialet som ligger i våre og UiBs miljøer på en bedre måte enn tidligere var et meget godt år for Unifob faglig sett. Stiftelsen fikk to av de tre Sentre for fremragende forskning (SFF) som UiB ble tildelt: klimaforskning og petroleumsforskning. Sars-senteret oppnådde en tilsvarende finansiering som SFF ene og er iferd med å etablere seg som partner i EMBL-systemet. UiBs og Unifobs miljøer fikk meget god uttelling innenfor forskningsprogrammet for funksjonell genomforskning (FUGE-programmet), og de større satsningene de såkalte nasjonale teknologiske plattformene er lagt til Unifob. Også de andre av Unifobs avdelinger hadde gode faglige resultater. Den faglige suksessen i 2002 var en direkte konsekvens av det nære samarbeidet mellom UiB og Unifob. Resultatene viser klart at det er gjennom samarbeid mellom universitetet og stiftelsen at man oppnår de beste resultatene. Med andre ord: å etablere konsernet UiB er et riktig grep. Unifob fortsetter å vokse. Omsetningen i 2002 var på 223 millioner kroner, og stiftelsen hadde ved utgangen av året om lag 350 ansatte.veksten vil fortsette inn i 2003, dels gjennom økt prosjekttilgang og dels som en konsekvens av UiBs vedtak om Unifob som hovedmodell. 3

4 STYRETS BERETNING 2002 Unifob har som formål å fremme forskning, undervisning og annen virksomhet av vesentlig interesse for Universitetet i Bergen, men som universitetet ikke finner å ville organisere selv. Unifob skal fremme nyskaping ved å bidra til bedre utnyttelse av forskningsresultater. For å ivareta sin målsetting kan Unifob opprette og delta i selskaper, stiftelser og andre samarbeidstiltak. Stiftelsen driver virksomhet på de fleste av universitetets fagområder. Unifob har en netto omsetning på ca 224 millioner kroner og sysselsatte ved årets utgang ca 350 personer. Strategiske utfordringer Unifob er nå i hovedsak organisert i store tematiske avdelinger. Avdelingene har virket i ett år og fungerer godt og etter hensikten. Stiftelsen fikk i 2002 to Sentre for fremragende forskning, innen klimaforskning og petroleumsforskning. I tillegg ble Universitetet i Bergens 3 nasjonale teknologiplattformer innen funksjonell genomforskning (FUGE-programmet) etablert i Unifob. En av disse er del av et større miljø innen bioinformatikk som vi er i ferd med å etablere. Sammen med Universitetet i Bergen har vi fått på plass en langsiktig finansiering av en utvidelse av Sars-senteret, der forutsetningen er å knytte senteret opp mot European Molecular Biology Laboratory (EMBL) i Heidelberg. Medisinsk fødselsregister registerdriften er skilt ut fra stiftelsen og overført til Det nasjonale folkehelseinstituttet. Den registerepidemiologiske forskningen vil i fremtiden bli bygd ut i samarbeid med folkehelseinstituttet. Stiftelsen er i ferd med å skille ut driften av forskningsvirksomheten i et eget aksjeselskap som skal opprettes i samarbeid med Universitetet i Bergen. Når dette er på plass, er det tatt et viktig skritt i retning av å skape et forskningsselskap som er tilpasset fremtidige utfordringer. Universitetet i Bergen vedtok høsten 2002 å bruke Unifob fremover som sin hovedmodell for eksternt finansiert forskning. Styrets ambisjon er å utvikle selskapet til en organisasjon som på en profesjonell måte kan hente inn nye prosjekter og selv utvikle prosjekter som kan tilbys oppdragsgivere bidra til å synliggjøre og markedsføre Unifobs og Universitetet i Bergens forskning delta i forskningssamarbeid med andre organisasjoner og institusjoner systematisk arbeide for kommersialisering av forskningsresultater. Dette arbeidet skal skje i nær kontakt og samarbeid med Universitetet i Bergen. Virksomheten Unifob driver forskning og formidling av forskning innen Helse, Språk- og informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø, Klima, Petroleumsforskning og Samfunnsforskning. Fortsatt drift av stiftelsen er lagt til grunn for regnskapet. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK hvorav netto finansresultat utgjør NOK Driftsresultatet er på som er 2,8 millioner sterkere enn året før. Den totale omsetningen i 2002 viser en økning på 10 % fra Stiftelsens mottatte forskudd er økt fra året før fra til Årsresultatet er disponert ved at NOK tilføres grunnkapitalen og NOK tilføres opptjent egenkapital. 4

5 Arbeidsmiljø Unifob har ikke hatt skader eller ulykker i Registrert fravær utgjorde i ,16 % av den totale arbeidstiden, noe som er en betydelig nedgang i forhold til Miljøforhold Unifobs virksomhet skjer dels i lokaler leid fra Universitetet i Bergen, dels i lokaler tilhørende Unifob eller leid fra andre (blant annet Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass). Unifob har samordningsavtale med HMS-avdelingen ved UiB. I tillegg til Unifobs egne rutiner, følges også rutinene gitt i universitetets HMShåndbok- Retningslinjer for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Unifobs virksomhet innen biologi er lokalisert til moderne bygg og laboratorier, herunder Høyteknologisenteret i Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret og Seksjon for anvendt miljøforskning marin del er lokalisert her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av Statens institutt for folkehelse. SAM-marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 157 som prøvingslaboratorium og tilfredstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Akkrediteringen gjelder for P30 (Prøvetaking) og P21 (Taksonomisk analyse). SAM-marin er også akkreditert for MOM B og C undersøkelsene. Aktivitetene i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. Utsiktene fremover I 2003 vil det være en hovedoppgave å få etablert det nye aksjeselskapet. Dette vil kreve arbeid på det strategiske så vel som på det praktiske plan. På det strategiske plan vil arbeidet med å profilere Unifob videreføres. En sentral oppgave vil være å utvikle et effektivt apparat for prosjektinnhenting i samarbeid med Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen har vedtatt å bruke Unifob som sitt hovedredskap i den eksternt finansierte virksomheten. Dette vil - særlig i bety en betydelig økning i Unifobs omsetning og i antall ansatte, og det vil være en sentral oppgave å tilpasse organisasjonen til dette. Gitt de økonomiske utfordringene Unifob står overfor, må det legges vekt på å bedre inntjeningen, på avdelingsnivå og sentralt nivå. 5

6 6 Revisjonsberetning

7 UNIFOB Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad 2, Ordinær avskrivning Annen driftskostnad 2, Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt Gevinst v/salg grunnfondsbevis Gevinst v/salg obligasjoner og aksjer Annen finansinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansresultat Ordinært resultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til grunnkapital Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

8 UNIFOB Balanse pr 31. desember EIENDELER NOTE Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøyo.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Overdekning pensjonsordning Investering i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i obligasjoner Investeringer i aksjer og andeler Konvertibelt lån Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Grunnfondsbevis Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

9 UNIFOB Balanse pr 31. desember EGENKAPITAL OG GJELD NOTE Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til datterselskap Skyldige offentlige avgifter Skyldig UiB Skyldig EU-Partnere Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

10 UNIFOB Noter til regnskapet 2002 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter, er vurdert til terminkurs med unntak av renteelementer som blir periodisert og klassifisert som renteinntekter/-kostnad. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap er vurdert til anskaffelseskost. Andre anleggsaksjer og andeler Anleggsaksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, hvor konsernet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer) Aksjer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Prosjekter i arbeid Prosjekter i arbeid vurderes etter fullført kontrakts metode. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. 10

11 Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatter Stiftelsen Unifob er ikke skattepliktig. Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnad Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader inkl AFP Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til ledende personer Annen Lønn Pensjonskostnader godtgjørelse Forretningsfører Styret Forretningsfører har 20% stilling i Unifob Revisor Det er avsatt kr til revisjonshonorar for Note 3 Annen driftskostnad Spesifisering av andre driftskostnader. Annen driftskostnad Kjøp av mindre utstyr Kjøp av tjenester Reiser og kurs etc Andre driftskostnader; Driftsmateriell, husleie etc Sum

12 Note 4 Varige driftsmidler Morselskap / Konsern Bygn. og annen Driftsløs. inventar, fast eiendom verktøy ol Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Netto akkumulerte-/rev.nedskrivninger Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 0 Økonomisk levetid 40 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 5 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. Andel av Andel Forretnings- "Stemme- og Ansk.- Pålydende bokført Bokført av årets Firma kontor Eierandel" tidspunkt verdi egenkapital verdi resultat Univisjon AS Bergen 100 % Innovest AS Bergen 50 % Sarsia Innovation AS Bergen 32 % (konsern) Note 6 Aksjer og andeler i andre foretak m.v. "Balanse- Eierandel Ansk.kost ført verdi" Anleggsmidler: Akvamiljø AS 10,0 % BioVest AS 15,0 % Medilab 25,0 % IT-Vest AS 2,3 % Marin Forvaltning AS 5,0 % MedPallett AS 0,2 % MGC AS 1,0 % Normedica AS 0,1 % Pattern Recognition Systems Holding AS 10,0 % Thia Medica AS 6,5 % Unigeo AS 40,0 % X-lab AS 39,6 % Sum

13 Obligasjoner Ansk. kost Avkastning Markeds- Balanseført verdi verdi Anleggsmidler Sparebanken Nord-Norge Sandnes Sparebank Multiwave Geophysical Company Solgte papirer Sum Note 7 Fordringer med forfall senere enn ett år Konvertibelt obligasjonslån til MGC AS Lån til X-lab Note 8 Egenkapital Grunnkapital Annen EK Egenkapital 1. januar Årets endring i egenkapital: Årets resultat Egenkapital 31. desember Note 9 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Stiftelsen har pensjonsordninger som omfatter i alt 272 aktive og 2 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har stiftelsen en AFP-ordning som er usikret Nåverdi av årets pensjonsopptjening Avkastning på pensjonsmidler Amortisering av estimeringstap Netto pensjonskostnad før arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad etter arbeidsgiveravgift

14 Midler > Midler > forpliktelser forpliktelser Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Netto midler Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto overdekning Periodisert arbeidsgiveravgift Netto overdekning Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 7,00 % 7,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 8,00 % 8,00 % Lønnsregulering 3,00 % 3,00 % Pensjonsregulering 2,50 % 2,50 % G-regulering 3,00 % 3,00 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 10 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Sum Note 11 Bundne bankinnskudd Innestående i utenlandsk valuta er kr , hvorav kr er bundet til EU partnere.av innestående i bank er også kr bundet til UiB. Tilsvarende forpliktelser er oppført under kortsiktig gjeld.totalt utgjør bundne bankinnskudd kr Note 12 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere. Posten består av forskuddsbetaling og annen periodisering av forskningsprosjekter, vurdert etter fullført kontrakts metode. 14

15 UNIFOB Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt 0 0 Ordinære avskrivninger Pensjonskostnad uten kontanteffekt Resultat tilknyttet selskap 0 0 Tap/gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler Nedskrivning finansielle anleggsmidler Endring i kortsiktige investeringer Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endringer i konsernmellomværender Endring periodisering prosjekter Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

16 Årsrapporter 2002 fra seksjonene AKSIS - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi Aksis bestod i 2002 av tre forskningsgrupper: Intermedia, Senter for Europeiske kulturstudier og Senter for humanistisk informasjonsteknologi (HIT-senteret). Avdelingen hadde ved utgangen av året en stab på 40 ansatte (36 årsverk) og en omsetning på 22,7 mill. kr. InterMedia er faglig nært knyttet til sin søsterorganisasjon InterMedia ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt har InterMedia Bergen i 2002 markert seg sterkt og er blitt invitert til å delta i flere store søknader til EUs 6. rammeprogram. InterMedia har i året som gikk sagt ja til å ta del i to EU nettverk: E-Culture og E-LEN. Vi har også fått tilslag på to søknader om forprosjektmidler i Den ene, Collogatories, var til ITU (IT i Utdanning) og den andre en søknad til NorFA om midler til et forprosjekt vedrørende nordiske forskerskoler. Når det gjelder Senter for europeiske kulturstudier, ble NFR-prosjektet Det Nye, med boken Fanden går i kloster. 11 tekster om det andre, avsluttet. Arbeidet i den stortingsoppnevnte Makt- og demokratiutredningen ble intensivert, noe som bl.a. har resultert i bøkene Kunnskapsmakt og Midlertidige utopier/ Temporary Utopias; den siste knyttet til en utstilling med samme navn på Museet for samtidskunst i Oslo. I løpet av året har vi bygget et nytt, stort prosjekt i skjæringspunktet mellom humaniora, samfunnsfag og jus, med tittelen Kommunikasjonsregimer. Ved HIT-senteret er den språkteknologiske satsingen videreført bl.a. gjennom vårt engasjement i ett av hovedprosjektene i NFR-programmet Kunsti, nemlig Logon, som arbeider med automatisk oversettelse. I oktober ble de første resultatene av Lexin-prosjektet, som har pågått siden 1996, presentert for allmennheten, og vakte stor interesse. Lexin er et samarbeidsprosjekt mellom Læringssenteret og HIT, og har som mål å utarbeide elektroniske ordbøker til bruk i undervisningen i norsk som andrespråk. Bjerknessenteret Bjerknessenteret (BCCR) ble utpekt som ett av 13 sentre for fremragende forskning i Med det var ett av hovedmålene ved etableringen nådd, og senteret gitt en 10 års basisfinansiering fra NFR på 17 mill/år. Ettersom den norske klimaforskningen også ble tilført betydelige nye midler i 2002, var dette viktig for BCCR. I den ekstraordinære søknadsrunden innenfor det ordinære klimaprogrammet, og det nye programmet for Polart Klima fikk BCCR meget god uttelling. Resultatet ble at BCCR sammen med partnerne i Bjerknessamarbeidet fikk mer enn halvparten av de nye midlene. Endelige eksakte tall foreligger ikke i skrivende stund, ettersom det gjenstår noen kontraktsavklaringer enda, men dette gir et merkbart løft og sikrer forskningsgruppene gode betingelser i de neste 3-4 år. Videre fikk BCCR tilslag på 3 nye EU-prosjekt, hvorav 2 som koordinator. Forberedelsene til deltakelse i 6. rammeprogram er i god gjenge, men for en del av virksomheten kan det være vanskeligere enn før å være med i EU-forskningen. Dette skyldes bade knappere rammer, færre finansierte prosjekt og en del faglige prioriteringer. Forskningsmessig var 2002 et gjennombrudd for BCCR med publiseringen av den nye globale klimamodellen, som dermed er akseptert faglig. Modellen gir meget god representasjon av nåtidens klima, og hevder seg åpenbart blant de beste i verden. Dermed er nøkkelredskapet for forskningen og for integrasjonen av forskningsgruppene på plass.vi har nå de redskapene vi trenger for å nå de faglige målene. 16

17 Som SFF mottar BCCR betydelig støtte fra UiB. Det er også inngått avtaler med HI og NERSC om samarbeidet i SFF. Det er videre i ferd med å bli inngått avtaler med GFI og IGV om samarbeidet med UiBinstituttene. Arbeidet med å skaffe lokaler til den første fasen med aktiviteten delt i Allegaten 55 og i Geofysen er nesten fullført i skrivende stund. Dette gir oss lokaler til den økningen av personale som er igang med etableringen av SFF og de nye prosjektene, men det er ikke rom for særlig store utvidelser. Dette er heller ikke så sannsynlig, og trolig vil senteret nå gå inn i en konsoliderings- og driftsfase. Ved begynnelsen av 2003 hadde senteret 35 ansatte, herav 4 tekniske, 4 administrative og 27 forskere. Dette vil øke utover i året med oppstarten av SFF og nye prosjekter. Avdeling for beregningsvitenskap The Bergen Center for Computational Science - BCCS Avdelingen ble opprettet og er lokalisert ved Høyteknologisenteret i Bergen. Oppdragsgivere er offentlige (særlig Norges forskningsråd og EUs forskningsprogrammer) og private. Avdelingen består av 4 forskningsgrupper innenfor temaene: bioinformatikk (The Computational Biology Unit - CBU) teoretisk fysikk (The Bergen Computational Physics Laboratory - BCPL) havmodellering (The Computational Mathematics Unit - CMU) tungregning (Para//ab) HALOS (Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn) HALOS ble opprettet I 2002 har det vesentligste arbeidet bestått i å etablere en effektiv administrasjon og yte best mulig service til de grupper som inngikk i HALOS i starten. Det har vært prioritert å sikre at de ulike enhetene beholder sin egen identitet samtidig som de kobles sammen i en avdeling. I tillegg har HALOS ytt service til flere forskere ved Universitetet i Bergen forbindelse med søknadsprosedyrer og kontrakter/avklaringer. HALOS består ved inngangen til 2003 av 6 kjernegrupper: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) (tidligere Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri), Barnevernets Utviklingssenter på vestlandet (BUS), Forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, Mobbeprosjektene til Dan Olweus, Stress og Helse samt noe aktivitet ved HEMIL-senteret. Avdelingens overordnete mål er å støtte eksternt finansiert forskning og annen virksomhet ved UIB knyttet til et bredt tematisk felt som definert i navnet; helse/arbeid/livsstil/oppvekst/samfunn. Avdelingen skal arbeide for å realisere følgende delmål: Å gi nødvendig, god og kostnadseffektiv økonomisk/administrativ støtte til prosjekter Å gi støtte i forbindelse med å identifisere, søke på og få tilslag på søknader om ekstern finansiering av forskning og annen virksomhet Å initiere forskning og annen virksomhet når dette er i avdelingens og/eller prosjektenes interesse 17

18 Avdelingen ledes av et styre med to eksterne medlemmer (fra Bergen kommune og næringslivet) i tillegg til representanter fra Det psykologiske og Det medisinske fakultet. Leder for styret er prodekanus for forskning ved Det psykologiske fakultet, nestleder er representant for Det medisinske fakultet. Avdeling for helse I anledning at UNIFOB ble omorganisert i 2001/2002, ble det etablert en "Avdeling for helse". Dette er en avdeling for eksternt finansierte prosjekter knyttet opp mot medisinske og odontologiske fag ved Universitetet i Bergen. Avdelingens felles strategiske mål er å etablere eksternt finansiert virksomhet knyttet mot samfunnsmedisinske og odontologiske miljøer ved Universitetet i Bergen, og på denne måten styrke den faglige kompetanseutviklingen innen disse miljøene. Avdelingen består av følgende enheter: Seksjon for arbeidsmedisin Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer NOKLUS Nasjonalt formidlingssenter i geriatri Seksjon for registerepidemiologi. Den faglige profilen er bred, og aktiviteten har i 2002 bestått av både forskning, klinisk utredning, formidling og kvalitetsvurdering av prøver fra laboratorier. Bivirkningsgruppen har som tidligere utredet pasienter, og formidlingssenteret har hatt stor formidlingsaktivitet i geriatri. NOKLUS har utført kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus. Forskningen har bestått av arbeidsmedisinsk epidemiologi, registerepidemiologi og studier av virkninger av dentale biomaterialer og av forskjellige aspekter ved laboratoriekvalitet. Forskningsmidlene kommer fra både offentlige og private finansieringskilder. Avdeling for petroleumsforskning PETROLEUM Avdeling for Petroleumsforskning ble opprettet i januar Arbeidsfeltet er petroleumteknisk virksomhet ved UiB. Dette dekker fagområdene; reservoarteknikk, petroleum geologi, geofysikk, produksjonsteknologi, og prosess teknologi. Mål for avdelingen er å bli en hovedpartner innen petroleumsforskning for de viktigste aktørene på norsk sokkel, og spesielt legge vekt på å utnytte gevinst av tverrfaglig forskning. Det viktigste resultatet for avdelingen har vært tildeling av SFF (senter for fremragende forskning) innen petroleumsteknikk. Forskningsdirektør Arne Skauge sto for søknaden for Centre for Integrated Petroleum Research som ble en av de 13 SFF ene som Norges forskningsråd har opprettet. Avdelingen er nå i en sterk oppbyggingsfase der de viktigste utfordringene er å få en god oppstart av SFF, ansette personell med erfaring fra oljeteknisk forskning, og starte opp prosjekter mot oljeselskap. 18

19 Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier ROKKANSENTERET Rokkansenteret ble opprettet i 2002 som en sammenslutning mellom Senter for samfunnsforskning (SEFOS) og Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret). Forskningen er organisert i seks forskningsgrupper og omfatter et vidt spekter av samfunnsforskning. Forskningsgruppene omfatter grupper for velferdsforskning, forskning om helse og helsetjenester, forskning om demokrati og lokalstyre, forskning om forvaltning og styring og forskning om kunnskap, ledelse og arbeidsliv. Helseøkonomiprogrammet, HEB er den sjette forskningsgruppen. Rokkansenteret har om lag 50 forskerårsverk, vel 20 forskere hadde faste stillinger i 2002 av disse hadde nesten alle doktorgrad. Rokkansenteret er preget av en ung stab og av at mange av forskerne har doktorgrad. Det er også viktig å nevne at senteret har mange kvinner med doktorgrad, særlig i statsvitenskap. Forskningen i Rokkansenterets forskergrupper skjer ofte i samarbeid med institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og ved Det historisk- filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen. I alt nesten 20 forskere fra følgende institutter: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Institutt for sammenlignende politikk, Institutt for økonomi, Sosiologisk institutt, Historisk institutt og Institutt for kunsthistorie og kulturstudier, er knyttet til Rokkansenteret som samarbeidspartnere og prosjektledere. Norges forskningsråd er den viktigste oppdragsgiveren for forskningen ved Rokkansenteret, Kultur og samfunn i forskningsrådet finansierer mest forskning, gjennom støtte til programmer og prosjekter. Alle midlene er tildelt gjennom konkurranse, Rokkansenteret har ikke basisbevilgning. Også området Medisin og helse i forskningsrådet er en viktig kilde til bevilgninger til programmer og prosjekter. I Rokkansenterets første år, var flyttingen til det tidligere BT- bygget i Nygårdsgaten 5 en meget viktig og positiv begivenhet. Dette gir grunnlag for et godt forskningsmiljø, - der forskere og administrasjon møtes daglig og kan inspireres til ny innsats. Sars International Centre for Marine Molecular Biology Sarssenteret, ble opprettet i 1997 og er finansiert av midler hovedsakelig fra Norges Forskningsråd og Universitetet i Bergen. Årsbudsjett i 2002 var 26,7 mnok og omfattet 5 forskergrupper, to biologiske fasiliteter og 43 ansatte fra 13 ulike land. Ved slutten av 2002 ble senterets framtidige finansiering avklart for de kommende 5 år, og med opsjon for ytterligere fem års finansiering. Dette innebærer at Sarssenteret nå går inn i en ekspansiv fase med utvidelse til 8 forskergrupper og mellom 70 og 80 ansatte, foruten etablering av en internasjonal forskerskole i nært samarbeid med tilsvarende andre europeiske forsknings-institusjoner. Senteret er organisert som en uavhengig forskningsinstitusjon dette innebærer inter-nasjonal, åpen rekruttering av ansatte, årlige evalueringer av et internasjonalt vitenskapelig råd (SAC), ingen meritterende forskestillinger og utskiftning av forskergruppene hvert sjette år. Programmet for dagens 5 grupper avsluttes mellom 2003 og

20 Sarssenterets hovedmål er studier av grunnleggende biologiske prosesser i marine organismer ved bruk av funksjonelle og komparative molekylære metoder knyttet til forskningspro-gram-met "Comparative Molecular Biology of Marine Animals". Senteret utdanner også studenter på hovedfag og doktorgradsnivå. Forskningen omfatter studier av zebrafisk, laksegenom, immunsystem i fisk og marine vertebrater. Satsingen på zooplank-tonet Oikopleura dioica har bidratt til etablering av denne som en helt ny marin modell-organisme i internasjonal sammenheng. Senteret har fra 2002 drevet UiB sitt DNA Sekvenseringslaboratorium. Alle senterets forskergrupper samarbeider nært med tilsvarende forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. I løpet av 2002 har Sarssenteret publisert en rekke peer-reviewed artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, og blitt invitert til flere større nasjonale og internasjonale konferanser for presentasjon av dets forskning. Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) SAM ble opprettet og er delt i en Marin og en Limnisk del. SAM skal gjennom oppdrag formidle kunnskap om den naturvitenskapelige miljøforskningen fra UiB og ut til brukerne i samfunnet. Marin SAM-Marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 157 som prøvingslaboratorium og tilfredstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Akkrediteringen gjelder for P30 (Prøvetaking) og P21 (Taksonomisk analyse). SAM er også akkreditert for MOM B og C undersøkelsene. Hadde besøk av Norsk Akkreditering i Det har også i 2002 vært spørsmål og diskusjon rundt ballastvannsproblemet som SAMs forskere har deltatt aktivt i. SAM-marin har hatt miljøundersøkelser i fjordene rundt Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sunnhordaland og Møre og Romsdal. Av oppdragsgivere kan nevnes Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, og diverse innen oljeindustrien, forsvaret, vegetaten og kommuner. I løpet av 2002 har SAM-Marin gitt ut 12 IFM rapporter og avholdt kurs i marinbiologi i regi av Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Limnisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) er opprettet for å utføre forskning, overvåking, tiltak og utredninger innen ferskvannsøkologi og fiskebiologi i ferskvann. Temaområdene er vassdragsreguleringer, forsuring, kalking, biotopforbedringer, biologisk mangfold, klimaendringer og forurensninger tilknyttet forskning og forvaltning, overvåking av fiskeanlegg (akvakultur). 20