B I R Å R S R A P P O R T

Transkript

1 B I R Å R S R A P P O R T

2 Innhold 3 Kunden i fokus 6 Slik skaper vi verdier 8 Dette er BIR 9 Våre kunder bestemmer 12 Årsberetning 16 Regnskap 20 Regnskapsprinsipper 22 Noter 29 Revisjonsberetning 32 Kundeorientert renovasjon 40 Avfallsmengder og gjenvinning 48 Miljørapport 58 Datterselskap og eierinteresser 62 Avfallsstatistikk for BIR

3 2003 i korte trekk Januar mars Cyanid blir ulovlig levert til et av BIRs mottak for farlig avfall medfører strengere oppfølging av mottakene. BIR etablerer opplæringstilbud i gjenvinningsfaget fremmer kompetanseheving i konsernet. Arbeid med ny avfallsplan igangsettes viktig styrings- og måldokument. BIR Bedrift AS kjøper 50 % av Retura Vest AS styrker begges markedsposisjon. Kunden i fokus BIRs virksomhet drives i skjæringspunktet mellom marked og myndighetskrav. av ordninger for kildesortering og Dagens tilbud til privatkundene består De siste årene har vår virksomhet endret innsamling/behandling av husholdningsavfall. Noen av disse er henteordninger, karakter fra å være forvaltningsorientert til å bli serviceorientert. Mens det tidligere var mest fokus på BIRs rolle som restavfallet hjemme, papiret hentes noen er bringeordninger. Vi henter forvalter og samfunnsaktør, stilles det i hjemme for noen og ved returpunkt for dag krav til både konkurransedyktig drift andre, mens glass-, metall- og plastemballasje i sin helhet samles inn fra og forretningsmessige prioriteringer. Vår virksomhet er blitt mer markedsrettet og kundenes behov legges til er lagt til samtlige gjenbruksstasjoner returpunktene. Mottak for farlig avfall grunn for utvikling av løsninger og tilbud og en del bensinstasjoner. I tillegg innenfor de særskilte rammebetingelser kan sortert grovavfall leveres til som gjelder avfallshåndtering. gjenbruksstasjonene som fins i alle BIR-kommuner når stasjonen i Under prosjektnavnet Kundeorientert Samnanger åpner i mai renovasjon er vi i ferd med å endre vårt kundetilbud i retning av større For bedriftskundene er løsningene mer fleksibilitet; blant annet gjennom flere spesialtilpassete, og vil variere fra kunde valgmuligheter og differensierte priser. til kunde. Det er flere selskap i BIRkonsernet som betjener næringslivet på I året som gikk, har det vært arbeidet på tre hovedområder innenfor prosjektet: ulike områder. Tilbudet består av kilde- Forarbeid til elektronisk registrering sorteringsløsninger, mottak av restavfall og individuell prising av avfalls- til forbrenning eller deponi, matavfall til innsamlingen er utført. behandling, eller kun avfallstransport. System for differensiert prising av hytterenovasjon er klargjort. Både når det gjelder privatkunder og Tilpassing og endring av vilkår bedriftskunder er målet det samme: for bruk av gjenbruksstasjonene å løse kundenes behov for avfallshåndtering best mulig, til en lavest mulig er vedtatt. pris. April juni BIR initierer Returløftet, et samarbeidsprosjekt mellom avfallsselskapene i Norges storbyer for å bedre kundetilbudet for emballasjeinnsamling. BIR Avfallsbehandling AS etableres driften av forbrenningsanlegget legges til dette selskapet. Bossug AS etableres tilbyr avfallshåndtering uten bossbeholdere. Stortinget utsetter vedtak om å endre beregningen av sluttbehandlingsavgiften økonomisk ugunstig for BIR. BIR kjøper tomter i Fana og Åsane for bygging av nye gjenbruksstasjoner for å styrke kundetilbudet på gjenvinningssiden. Juli september Bergen kommune og BIR går i fellesskap ut på kontroller når bosset flyter i sentrumsgatene for å få bukt med forsøpling av sentrum. Fjernvarmeanlegget åpner gir økt energiutnyttelse av restavfallet. Kvam herad sier ja til å bli BIRs niende eierkommune sikrer Kvam en avfallsløsning, og BIR større oppland. Oktober desember BIR Transport inngår avtale om Inkluderende Arbeidsliv for å redusere sykefravær og styrke tilhørighet til arbeidsplassen. BIR AS kjøper deponiet Mjelstad Miljø AS for å utvide behandlingstilbudet for egen avfallsstrøm

4 3 aviser for dagen, 7 dager i uken. Det blir mange nye aviser av slikt.

5 Er du en pasjonert avisleser, blir det mye returpapir. Dette er papir som kan komme til nytte i produksjon av nye aviser. I 2003 samlet BIR inn tonn papir, papp og drikkekartong. Alt returpapiret ble sendt til Norske Skogs anlegg i Nord- Trøndelag. Resultatet er nye ruller med avispapir som blir brukt i produksjonen av aviser både i Norge og i utlandet.

6 Slik skaper vi verdier BIR har et miljøpolitisk ansvar for å bidra til å redusere avfallsmengden og tilby gode ordninger for materialgjenvinning, energigjenvinning og håndtering av farlig avfall. Dette gjør vi ved å være til stede i hele verdikjeden for avfallshåndtering. På denne måten vil vi også stå godt rustet til å møte konkurransen i avfallsbransjen, og skape verdier for kunder, eiere og samfunn. Det store kretsløpet I dagens forbrukersamfunn kjøper vi nye og bytter ut gamle produkter oftere enn tidligere. Det produseres, handles og kasseres mer enn noensinne. Produktene transporteres langt, de skal være lytefrie når de kommer fram til kundene, og de presenteres på en måte som skal bidra til at de vinner kundenes oppmerksomhet. Emballasjens betydning og andel av produktet har aldri vært høyere. Utviklingen skjer i takt med generell velstandsøkning i store deler av verden. Samtidig er en av de viktigste politiske målsettingene innen avfallsområdet å redusere avfallsmengden. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, sies det i Stortingsmeldingene nr. 8 ( ) og nr. 24 ( ). Som siste ledd i en makroøkonomisk verdikjede, ligger det betydelige utfordringer for avfallsbransjen i denne overordnete målsettingen. Parallelt med ambisjonen om å redusere avfallsmengden, er det i dagens globale samfunn økt oppmerksomhet på bærekraftig utvikling, og på at vårt konsum skal føre til minst mulig belastning på miljøet. Fra råstoffet utvinnes, til det settes i produksjon, gjennom kjøp og konsum, fram til avslutning av produktsyklusen som avfall, skal miljøet påvirkes minst mulig. For at et produkt skal ha en tilfredsstillende miljøprofil, må det oppfylle tre hovedkriterier. Det skal: bruke lite energi ved produksjon og bruk forurense lite være mest mulig gjenvinnbart etter endt levetid. Makroøkonomisk verdikjede Gjenbruk Råvare Produksjon Varehandel Forbruker Etterbruksfasen Material- og energigjenvinning V i s j o n BIR skal være en ledende avfallsvirksomhet som gjennom service og miljøriktige tjenester foretrekkes av kundene

7 Hvilken rolle har BIR BIRs oppgave er å sørge for tilrettelegging av system og behandlingsmåter som gir mest mulig material- og energigjenvinning når produktets levetid er ute, samt å ha en egen ordning for at farlig avfall fjernes fra kretsløpet. Det bør også tilrettelegges for direkte gjenbruk av produktene når dette er praktisk mulig. Disse oppgavene har BIR valgt å løse gjennom å være til stede i alle ledd av verdikjeden for avfallshåndtering: Oppsamling finner sted hos privathusholdninger og bedrifter, enten gjennom beholdere/containere som hentes der kundene holder til, eller gjennom såkalte bringeordninger hvor privatkunder leverer avfall til returpunkt i nærmiljøet, til containere for farlig avfall eller til gjenbruksstasjoner i kommunene. Innsamling tømming og transport som utføres med renovasjonsbiler. Sortering skille avfallstypene fra hverandre, for eksempel papir fra papp og drikkekartong. Grovavfall levert til gjenbruksstasjonene sorteres i metall, trevirke og brennbart restavfall m.fl. Farlige avfallstyper fjernes gjennom særskilt sortering. Per i dag kjøper BIR alle sorteringstjenester eksternt. Behandling skjer i fire ulike former: - Materialgjenvinning. Rene avfallstyper som papir, papp, drikkekartong, glass-, metall- og plastemballasje går direkte til industrien og blir til nye produkter. - Energigjenvinning. Brennbart restavfall gjenvinnes til strøm og varme. - Deponering. Avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller energigjenvinnes, og ikke er kategorisert som farlig, legges på åpne fyllinger. For farlig avfall som ikke kan behandles på annen måte, finnes spesielle fjelldeponier (lukkete system). - Destruksjon. Farlige avfallstyper må håndteres særskilt. Mye av dette avfallet destrueres i spesielle forbrenningsovner. Ved å være til stede i alle ledd i verdikjeden, skaper og sikrer BIR verdier og kompetanse som kommer kundene til gode gjennom et bredt tjenestespekter og serviceapparat til konkurransedyktige priser. Konkurransen om avfallet vil spisse seg i de kommende årene. Ved å være til stede i hele verdikjeden for avfall, mener BIR at selskapet er godt rustet til å møte framtiden. Gjennom serviceorientert, miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering, skaper BIR verdier for kunder, eiere og samfunn. BIRs verdikjede Materialer Kunde (avfallsgenerering) Oppsamling Innsamling Sortering Behandling Energi Deponi Destruksjon - 7 -

8 BIR AS er Norges nest største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen til de innbyggerne i BIRs eierkommuner. Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. Dette er BIR BIR er en forkortelse for Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Fra 1. juli 2003 er imidlertid BIR AS selskapets registrerte foretaksnavn. Selskapet er opprettet for å oppfylle renovasjonsforpliktelsene eierkommunene har ifølge forurensningsloven. BIR skal sørge for miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering for kundene i eierkommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Innenfor konsernet er det også tilbud til næringslivet gjennom datterselskapene som drives i det frie markedet. Her tilbys avfallsrådgiving, avfallshåndtering og behandlingsløsninger. BIR er organisert som et aksjeselskap hvor kommunene utgjør generalforsamlingen som velger selskapets bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen velger styret i BIR AS som består av seks folkevalgte representanter for eierne og to representanter for de ansatte. De samme styremedlemmene utgjør styret i BIR Gjenvinning AS som ivaretar kommunenes lovpålagte oppgaver. Konsernet BIR er todelt, i monopol og konkurranseutsatt virksomhet. I monopoldelen ligger det ansvaret eierkommunene har tildelt BIR for innsamling og behandling av avfall fra privathusholdningene. BIRs to heleide datterselskap, BIR Gjenvinning AS og BIR Transport AS, er etablert for å ivareta disse oppgavene. Den delen av BIRs virksomhet som drives i markedsmessig konkurranse, er lagt til selskapene BIR Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS (tidligere ATS AS), Miljøfôr Vest AS og Bossug AS. Trygve Danielsen Kjersti Kildahl Laila Mjanger Birte Aasen Oddrun Konglevoll Ingrid Hitland Toralf Igesund Stein Bratland Lars Hille Asbjørn Ravnanger Eivind Fykse Odd Aune - 8 -

9 Våre kunder bestemmer Spørreundersøkelser viser at kundene ønsker et differensiert servicenivå. Kundene ønsker å betale kun for de tjenestene de velger å benytte seg av. Også fra sentralt politisk hold er det klare føringer som tilsier at faktisk forbruk skal legges til grunn ved prising av tjenestene. BIR har iverksatt et arbeid for å gjøre renovasjonstjenestene mer kundeorientert, slik at kundene betaler for de tjenestene de faktisk kjøper. Prisen den enkelte betaler vil da i større grad være et resultat av hvor mye avfall kunden reelt produserer, og ikke etter et forventet og beregnet gjennomsnittsforbruk som i dag. Arbeidet som er satt i gang, omfatter våre innsamlingsordninger for husholdninger, hytter og gjenbruksstasjoner. Hensikten er å få til en mer rettferdig gebyrfordeling, stimulere til økt kildesortering og materialgjenvinning, samt oppnå lavere kostnader og økt verdiskaping. Innføring av kundeorientert hytterenovasjon med fire gebyrsatser fra 1. juni 2004 er det første synlige resultatet av dette prosjektarbeidet. Deretter følger ombygging av gjenbruksstasjonene og innføring av betaling for bruk av tjenestene ved stasjonene. På litt sikt er planen å innføre gebyrdifferensiering fleksibel prising basert på antall tømminger av restavfallet. BIR har siden våren 2002 gjennomført et prøveprosjekt i Fusa kommune der hensikten har vært å teste ut et slikt system. Avfallsbeholderne utstyres med identifiseringsbrikker slik at tømmingen registreres av renovasjonsbilen når beholderne fysisk tømmes, og dataene overføres elektronisk til BIRs kundebehandlingssystem. Innføring av kundeorientert renovasjon er svært omfattende og teknologisk utfordrende og vil strekke seg over fire år. I kulturbyen Bergen er forsøpling i sentrum et problem; ikke bare i form av overflateboss som kastes rett på bakken, men også ved at bossbeholderne ofte er overfylte og ikke trekkes bort fra gatene etter tømming. BIR ønsker å samarbeide med Bergen kommune om innføring av underjordiske oppsamlingssystem for boss (bossug) i utvalgte sentrumsstrøk. BIR ønsker å bidra til at dette blir den fremtidige avfallsinnsamlingen i Bergen sentrum. av avgifter. Med virkning fra 2004 vil forbrenning i kombinasjon med fjernvarme bli klart tilgodesett sammenlignet med andre behandlingsformer, som for eksempel deponi. Kommuner på Vestlandet som ikke er tilknyttet BIR, har alle deponi. I fremtiden vil det bli vanskelig og kostbart å drive disse. Konkurransefortrinnet for BIR vil forsterkes ytterligere ved at energiprisene i fremtiden trolig blir betydelig høyere enn det vi hittil har vært vant med. Det er derfor naturlig at BIR utvider sitt geografiske interesseområde, enten i form av tjenestesalg, eller som bidragsyter gjennom strukturelle endringer. Det forventes betydelige dereguleringer i avfallsbransjen. Den første store endringen kommer allerede i 2004 når den nye forurensningsloven trer i kraft. Endringene vil være sunne for bransjen, og følge tilsvarende utvikling i andre bransjer. Det er viktig at BIR deltar aktivt i denne prosessen. Vi har den riktige organisasjonsmodellen, kompetansen og kundegrunnlaget. På denne bakgrunn er eierskap i BIR forbundet med lav risiko. Selskapet trenger likevel nødvendig kapitalbase og tålmodighet fra eierne. Å styrke forholdet til kunder og eiere samt potensielle samarbeidspartnere, vil være viktige arbeidsoppgaver i tiden fremover. Et vesentlig bidrag kommer gjennom videreutviklingen av et mer differensiert tjenestetilbud. Mitt mål er at BIR gjennom disse faktorene skal styrke sin posisjon som ledende avfallsvirksomhet, og stå bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer. Statlige myndigheter regulerer avfallsbehandlingen blant annet gjennom bruk STEINAR NÆVDAL Administrerende direktør - 9 -

10

11 Akkurat nå trenger Birthe og Espen det største bosspannet de kan få. Behovet for bosstømming endrer seg med livssituasjonen. BIR har som mål å møte kundenes ulike behov, og tilbyr større beholdere for de med mye avfall. Motsatt har kunder med lite avfall tilbud om henting hver 14. dag, og tilsvarende lavere renovasjonspris. Etter hvert vil BIR innføre individuell prising, basert på registrering av bossvolumet hver husstand leverer. Et prøveprosjekt som er gjort i Fusa kommune i 2003 har gitt positive erfaringer med systemet.

12 Årsberetning De siste årene har BIR nedlagt betydelig innsats i å tilrettelegge for økt verdiskaping i konsernet, utvikle BIR til en servicebedrift og å oppnå kostnadseffektiv drift. Det har også vært et mål å organisere BIR for høy grad av integritet og for å unngå kryssubsidiering. Fra 2002 til 2003 økte omsetningen i konsernet med 19,4 mill. kroner fra året før, mens resultatet økte med 3,6 millioner kroner. Renovasjonsgebyret har vært uendret siden I 2003 kjøpte BIR-konsernet to virksomheter, opprettet en tredje virksomhet gjennom fisjon og en fjerde virksomhet gjennom nyetablering. BIR AS er opprettet for å ivareta renovasjonsforpliktelsene eierkommunene har etter forurensningsloven. Selskapets formål er å eie og forvalte datterselskap som skal sørge for oppsamling, innsamling, transport og behandling av forbruksavfall. Selskapets hovedkontor ligger i Bergen. Strategiske mål Styret og administrasjonen har arbeidet med BIRs strategiske mål også i året som gikk. Gjennom strategisk kontroll med avfallsstrømmene, kostnader og salgspriser, samt utvikling av BIR til en kundefokusert servicebedrift, skal verdien av BIR økes. Styret ønsker at BIR skal videreutvikle sin konkurranseutsatte virksomhet. Markedsandelen skal økes hvis muligheten for oppkjøp byr seg, og der BIR har konkurransefortrinn skal andre virksomhetsområder utvikles. BIR skal være en aktiv aktør ved strukturendringer i avfallsbransjen. Gjennom overvåking av, og kontroll med, produksjonskostnadene skal monopoltjenestene til enhver tid være konkurransedyktige. Renovasjonsgebyret skal ikke øke ut over generell lønns- og prisstigning. Ved innkjøp skal BIR opptre slik at det ikke oppstår spørsmål knyttet til selskapets habilitet. For å sikre strategiimplementering i BIRs selskaper, har styret initiert bruken av balansert målstyring som gjennomføringsverktøy. Styret har også i 2003 arbeidet spesielt med omstilling og reorganisering av selskapsform, i tillegg til styrets øvrige arbeidsoppgaver. Gjennom opprettelsen av BIR som aksjeselskap (2001) og organisering etter konsernmodellen (2002), er det satt ytterligere fokus på verdiskaping og kostnadseffektiv drift. Ut fra strategiske hensyn er BIR organisert for å: etablere strategisk kontroll med avfallsstrømmen og derigjennom øke verdiskapingen utvikle BIR til servicebedrift oppnå kostnadseffektiv drift oppnå armlengdes avstand mellom innkjøper og utfører. Det er en forutsetning at selskapet skal ivareta kommunenes forvaltningsmessige ansvar etter forurensningsloven, og at selskapet aktivt skal arbeide for avfallstekniske løsninger som gir de høyeste samfunnsøkonomiske gevinstene. Resultatregnskapet Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Driftsinntekter BIR konsern hadde i 2003 en omsetning på 329,6 mill. kroner. Dette er en økning på 19,4 mill. kroner fra året før. Økningen kommer som konsekvens av oppkjøpt virksomhet, og økt omsetning innen BIRs monopolvirksomhet som følge av økning i antall kunder. Driftskostnader Driftskostnadene økte med 7,4 mill. kroner, fra 280,3 mill. kroner i 2002 til 287,7 mill. kroner i Økningen skyldes kostnader som følge av oppkjøpt virksomhet, og økte håndteringskostnader på grunn av økt volum innen BIRs monopolvirksomhet. Driftsresultat Driftsresultatet økte med 11,9 mill. kroner, fra 29,9 mill. kroner i 2002 til 41,8 mill. kroner i

13 Inntekter fra investeringer i tilknyttede selskap Andel underskudd fra BKK Varme AS var 4,1 mill. kroner i 2003, mot 3,2 mill. kroner i Netto finanskostnader Netto finanskostnader økte med 4,8 mill. kroner i 2003, fra 26,9 til 31,7 mill. kroner. Økningen skyldes lavere rente for innskudd, samt bruk av ledige finansmidler til nye investeringer i Skatt BIR AS er skattepliktig fra og med regnskapsåret BIR Gjenvinning AS utfører lovbestemt monopolvirksomhet, og BIR Transport AS utfører transportoppdrag i egenregi. Disse to datterselskapene er unntatt skatteplikt så lenge de driver lovpålagt virksomhet som ikke har som formål å gå med overskudd. Årsresultat Konsernets resultat ble 3,2 mill. kroner i 2003, mot minus 0,4 mill. kroner i Disponering av årsresultat Styret foreslår at det ikke utdeles utbytte da selskapet ikke har fri egenkapital. Årets resultat i morselskapet på 7,7 mill. kroner disponeres i sin helhet til annen egenkapital. Balanse og likviditet Investering i aksjer Totalt ble det i BIR-konsernet investert for 26,6 mill. kroner i aksjer (BIR Bedrift AS, Retura Vest AS, BKK Varme AS, BIR Avfallsbehandling AS og Bossug AS). Ved utgangen av 2003 eier BIR AS aksjer for 101 mill. kroner. Investering i utstyr I løpet av 2003 investerte BIR-konsernet 29,8 mill. kroner i eiendommer/tekniske installasjoner og 20 mill. kroner i driftsrelatert utstyr. Balanse BIRs totalkapital utgjorde 851,4 mill. kroner ved årsslutt. Langsiktig gjeld var på 577,6 mill. kroner og egenkapitalen 66,2 mill. kroner. Dette gir en soliditet på 7,8 %. Endring i egenkapital i inngående balanse BIR-konsernet har endret regnskapsprinsipp vedrørende pensjon. Endring ført mot egenkapital i inngående balanse utgjør 3,9 mill. kroner. Likviditet Selskapets likviditet er god. Styret vedtok i 2003 å knytte bankkonti for heleide datterselskap til et konsernkontosystem. Dette har styrket datterselskapenes likviditetssituasjon. Tidligere opparbeidet likviditetsreserve er i 2003 delvis benyttet til investeringer og innbetaling av pensjonsmidler til sikret ordning. Risiko Finansiell risiko BIRs resultat vil påvirkes lite av renteutviklingen i de neste fem årene. Årsaken er at totalt 520 mill. kroner av konsernets netto lånegjeld på 577,6 mill. kroner er bundet i to store avdragsfrie obligasjonslån som har fast rente frem til utgangen av Operativ risiko BIRs forbrenningsanlegg er både et behandlingsmottak for restavfall og en stor energiprodusent. BIR har garantert en årlig energileveranse på 200 GWh/år overfor fjernvarmeprodusenten BKK Varme AS. BIRs operative risiko er i all hovedsak knyttet til dette anlegget. Forbrenningsanlegget er skadeforsikret, og forsikringen trer i kraft hvis en driftsstans varer lenger enn 14 dager. Forsikringssummen er begrenset oppad til 75 mill. kroner. Markedsrisiko Markedsrisikoen for BIR er begrenset fordi 85 % av konsernets aktivitet er knyttet til monopoltjenester. Økende konkurranseutsetting, samt potensielle tap av kunder og avfallsvolum vil imidlertid øke den markedsmessige risikoen, og da spesielt knyttet til betjening av låneporteføljen. Styret og eierne har initiert tiltak for å fremskaffe risikovillig kapital med henblikk på å utvikle BIRs konkurranseutsatte virksomhet. Avklaring av fremtidige politiske rammevilkår (jf. Sluttbehandlingsavgiften) vil være viktig for fortsettelsen av dette arbeidet. Pensjonsforpliktelser Konsernet har pensjonsordninger som omfatter 380 personer, og ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. AFPordning er inkludert i disse ytelsene. Tjenestepensjonsordningen er sikret gjennom innskudd i Vital Forsikring ASA. BIR har valgt å endre regnskapsprinsipp for føring av pensjonsforpliktelser med virkning fra 2003 for å tilfredsstille International Financial Reporting Standards (IFRS) krav om å synliggjøre, og avsette midler til dekning av, fullstendige, fremtidige pensjonsforpliktelser. Styret sier seg fornøyd med at selskapet allerede nå har tilpasset seg det nye regelverket, og avsatt tilstrekkelige midler for å møte sine kalkulerte fremtidige pensjonsforpliktelser. Eierskap i andre selskap BIR AS eier aksjer, direkte eller indirekte, i følgende selskap per : BIR Gjenvinning AS (100 %) BIR Transport AS (100 %) BIR Avfallsbehandling AS (100 %) BIR Bedrift AS (100 %) Miljøfôr Vest AS (51 %) Retura Vest AS (50 %) Bossug AS (50 %) BKK Varme AS (49 %) Rekom AS (11 %) Retura AS (8 %) Nye datterselskap Med virkning fra ble 50 % av aksjene i Retura Vest AS kjøpt av BIR Bedrift AS. Retura Vest AS skal videreutvikles til et regionalt transportselskap

14 Styret og administrerende direktør i BIR AS Hallgeir Utne Hatlevik STYRELEDER Albrigt Sangolt NESTLEDER Gustav Bahus Trygve Birkeland innen avfallssektoren. Ved geografisk dekning og faglig kompetanse skal selskapet ha en nærhet som fanger opp de markedsområdene som aktørene har ansvar for i forhold til det samarbeidende selskapet Retura AS. Retura Vest AS skal være fullt ut kommersielt. Med virkning fra ble BIR Avfallsbehandling AS opprettet som eget selskap. Etableringen skjedde ved at driften av forbrenningsanlegget og stasjon for farlig avfall ble utskilt fra BIR Gjenvinning AS. BIR Avfallsbehandling AS skal være fullt ut kommersielt. Fra samme tidspunkt ble også Bossug AS etablert. Selskapet eies 50 % av BIR AS og 50 % av Envac Norge AS. Bossug skal selge vakuum-baserte avfallsløsninger. Videre skal selskapet tilby vedlikehold og service av anleggene. Selskapet skal være fullt ut kommersielt. Ved årets slutt ble det inngått avtale om kjøp av 100 % av aksjene i deponiet Mjelstad Miljø AS. Oppkjøpet fant sted som ledd i BIRs strategi om å ha kontroll med avfallsstrømmene i verdikjeden. Spesielt viktig er det å få kontroll der marginene er høyest. Dette gir den beste garantien for lave priser til monopolkunder og konkurransedyktighet for BIRs konkurranseutsatte virksomhet. Mjelstad Miljø AS ble overtatt med virkning fra , og skal drives fullt ut kommersielt. BKK Varme AS BIRs eierpost i selskapet er av vesentlig strategisk betydning. Gjennom medeierskap har BIR innflytelse på levering og salg av fjernvarmen for å sikre høyest mulig energiutnyttelse av restavfallet. Utnyttelse av avfallsenergi gir redusert behov for oljefyring, lavere luftforurensning og positiv miljøgevinst. Styret imøteser med interesse utviklingen av nye prosjekter hvor fjernvarme kan inngå som et naturlig element både som energikilde og som del av en miljøprofil. Rammebetingelser Sluttbehandlingsavgiften I behandling av statsbudsjettet for 2003 ble det vedtatt å legge om ordningen for beregning av sluttbehandlingsavgift fra Vedtaket gikk ut på at avgiften for forbrenningsanlegg skulle beregnes ut fra utslippsmengder og ikke ut fra energiutnyttelse som i dag. Samtidig skulle det etableres en tilskuddsordning basert på graden av energiutnyttelse ved det enkelte (avfalls)forbrenningsanlegg. Omleggingen ble imidlertid utsatt som følge av at EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer om energitilskuddet er i strid med EU-regelverket. I statsbudsjettet for 2004 er det vedtatt å utsette omleggingen til juli BIR mener at avgift ved avfallsforbrenning må baseres på målte utslipp, og har gjennom sine interesseorganisasjoner aktivt fremmet dette synspunktet overfor politiske myndigheter. Avgiftsberegning basert på utslipp vil i større grad enn ved dagens ordning gi incitament til samfunnsøkonomiske forbedringer samt endringer av eksisterende og nye anlegg. El-avgiften Regjeringen har avviklet el-avgiften for all næringsvirksomhet fra og vil komme tilbake med nytt avgiftssystem våren Dagens avgift differensierer mellom energi til industriproduksjon (ingen avgift) og energi til annen næringsvirksomhet (avgift), og er vurdert å være i strid med EUs konkurranseregler. Dersom el-avgiften bortfaller, vil dette medføre en forverring av konkurransevilkårene for avfallsenergi og fjernvarme. BIR mener at det må gis incentivordninger som fremmer utbygging av fornybar energi. Synspunktet er aktivt fremmet mot politiske myndigheter gjennom de interesseorganisasjoner BKK Varme AS er medlem i. Organisasjon og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2003 hadde BIRkonsernet 231 fast ansatte. Totalt ble det i 2003 utført 248 årsverk (inkludert vikarer) i BIR-konsernet. Rekruttering og likestilling Kvinneandelen var på 11,5 % i konsernet som helhet, og 42 % i konsernledelsen. Kvinneandelen er 12,5% i konsernstyret og gjennomsnittlig 21 % i styrene til BIRs datterselskap. Det er et mål å øke kvinneandelen både i virksomheten og i styrende organer ved rekruttering til ledige stillinger og verv. Arbeidsmiljø BIRs virksomhet skal utføres på en slik måte at det oppstår færrest mulige skader på mennesker, miljø og materiell. BIR har tradisjonelt hatt et høyt langtids sykefravær. Derfor har selskapet gjennom mange år arbeidet aktivt for å redusere sykefraværet blant annet gjennom individuell oppfølging av sykmeldte og utstrakt bruk av aktiv sykemelding. Styret er fornøyd med den positive utviklingen de siste årene. Fra 17,2 % sykefravær i 2000, har fraværet sunket til 11,6 % i I fjor var langtidsfraværet 7,4% og korttids

15 Svein Austrud ANSATTES REPRESENTANT Anbjørg R. Hjellestad Espen Sandøy ANSATTES REPRESENTANT Hans Edvard Seim Steinar Nævdal ADM. DIREKTØR fraværet 4,2 %. Tilsvarende tall for 2002 var henholdsvis 7,7% og 3,6%. Det psykososiale arbeidsmiljøet i selskapet anses som godt, og dette bekreftes gjennom de helse- og arbeidsmiljøundersøkelser som er gjennomført. Skader Konsernet har faste rutiner for rapportering av åtte ulike typer uønskete hendelser. BIR har et spesielt fokus på to av disse typene, nemlig fraværsskader og skader påført tredjeperson. Antall fraværsskader har økt fra 21 i 2002 til 27 i 2003, men antall fraværsdager har gått ned fra 300 dager (2002) til 220 dager (2003). Dette viser at skadene i 2003 totalt sett var mindre alvorlige enn året før. Måltallet for skader påført tredjeperson ble ikke nådd i året som gikk, men kostnadsmessig var omfanget av skadene i 2003 betydelig mindre enn året før. Kostnadene ble redusert med kroner. Ytre miljø Avfallsforbrenning gir i noen grad belastninger på ytre miljø. Styret kan med tilfredshet konstatere at utslippene til luft fra forbrenningsanlegget gjennomsnittlig ligger innenfor 10 % av tillatte konsesjonsgrenser. For BIRs øvrige aktiviteter anser styret at faren for miljøuhell er begrenset. Forvaltning og utvikling Avfallsplan Kommunene er ikke lenger pålagt å utarbeide avfallsplaner. Likevel mener styret at det både er hensiktsmessig og nyttig å utarbeide en avfallsplan også for de neste fire årene. Styret har derfor bedt om at en slik plan utarbeides, og forelegges eierkommunene i løpet av våren Kundeorientert renovasjon I tråd med regjeringens intensjoner, ønsker BIR et betalingssystem hvor det kunden faktisk bruker av en BIRtjeneste, er det som legges til grunn ved betaling. Styret ønsker å oppnå følgende: mer rettferdig gebyrfordeling økt kildesortering og materialgjenvinning lavere selvkost gjennom strategisk kontroll med avfallsstrømmen økt verdiskaping gjennom mer effektiv innsamling. Returløftet De sju største byene i Norge har invitert materialselskapene (selskapene som overfor Miljøverndepartementet er ansvarlige for materialgjenvinning av ulike emballasjetyper) med i et samarbeid som kalles Returløftet, for å finne gode løsninger som sikrer redusert avfallsmengde og økt gjenvinning. Styret mener at realiseringen av Returløftet vil ha flere fordeler for husholdningskundene: Enklere kildesortering, med høy servicegrad/god tilgjengelighet. Økt materialgjenvinning, noe mange av kundene ønsker. Lavere renovasjonsgebyr. Fulle miljøkostnader på produktene vil stimulere til avfallsreduksjon og miljøvennlige produkter. Målet er å innføre kundeorientert renovasjon og Returløftet i løpet av 3 4 år. Fremtidsutsikter Den kommunale avfallshåndteringen er hjemlet i forurensningsloven av 13. mars Den gir kommunene totalansvar for håndtering av forbruksavfall. BIR er et redskap for eierne til å ivareta og iverksette disse forpliktelsene. Med virkning fra vil alle kunder som produserer næringsavfall bli fristilt, og BIR må på lik linje med øvrige avfallsselskap konkurrere om disse kundene. For å ivareta eiernes investeringer i forbrenningsanlegg og fjernvarmenett best mulig, er det nødvendig å utvikle BIRs konkurranseutsatte virksomhet. Dette krever risikovillig kapital. Styret vil i samarbeid med eierne aktivt arbeide for at BIR tilføres nødvendige midler for å utvikle virksomheten til å møte fremtidens utfordringer. Avfallsbransjen er en ung og til dels umoden bransje, og det er ventet at bransjen står foran store strukturendringer de nærmeste årene fordi betydelige nasjonale og internasjonale aktører vil gjøre seg stadig mer gjeldende både i Norge og på Vestlandet. Styret ønsker at BIR skal være en aktiv deltager og bidragsyter i denne utviklingen. Styret ønsker å takke samtlige ansatte for innsatsvilje og godt utført arbeid i året vi har lagt bak oss. For å lykkes som servicebedrift, vil internt samarbeid og motiverte medarbeidere spille en avgjørende rolle i tiden som kommer

16 Resultatregnskap BIR Konsern BIR AS Beløp i hele tusen Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Inntekt på investeringer i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ÅRSRESULTAT Minoritetenes andel ÅRSRESULTAT ETTER MINORITETSINTERESSER Overføringer: Avsatt til annen egenkapital Avgitt konsernbidrag til BIR Avfallsbehandling AS Resultat per aksje i kroner

17 Eiendeler BIR Konsern BIR AS Beløp i hele tusen Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og inventar Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Aksjer i andre selskap Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kundefordringer Fordring konsernselskap Andre fordringer Sum fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

18 Egenkapital og gjeld BIR Konsern BIR AS Beløp i hele tusen Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Uoppgjort swaprente Pensjonsløfte til datterselskap Pensjonsforpliktelser Fremtidige energileveranser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Obligasjonslån Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Gjeld til konsernselskap Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Bergen, 6. mai 2004 Hallgeir Utne Hatlevik STYRELEDER Albrigt Sangolt STYRETS NESTLEDER Gustav Bahus STYREMEDLEM Trygve Birkeland STYREMEDLEM Svein Austrud STYREMEDLEM Hans Edvard Seim STYREMEDLEM Espen Sandøy STYREMEDLEM Anbjørg R. Hjellestad STYREMEDLEM Steinar Nævdal ADM. DIREKTØR

19 Kontantstrømanalyse BIR Konsern BIR AS Beløp i hele tusen Note OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skattekostnad Resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap Betalbar skatt Avskrivninger Tilført fra årets virksomhet Pensjoner, forskjell mellom kostnadsført og innbetaling Endring uoppgjort swaprente Endring fremtidig energilevaranse Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter INVESTERINGSAKTIVITETER Investeringer i varige driftsmidler Endring i andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter FINANSIERINGSAKTIVITETER Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per

20 Regnskapsprinsipper BIRs årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Regnskapet er basert på de grunnleggende regnskapsprinsipper i samsvar med god norsk regnskapsskikk; transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, beste estimat og forutsetning om fortsatt drift. Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsførte verdier av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra de opprinnelige estimater. Konsernregnskapet omfatter morselskapet BIR AS og datterselskapene BIR Gjenvinning AS, BIR Transport AS, BIR Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS, Miljøfôr Vest AS, Retura Vest AS (50 % datterselskap av BIR Bedrift AS), Bossug AS (joint venture med Envac Norge AS). BIR AS har kjøpt 100 % av aksjene i Mjelstad Miljø AS med virkning fra og selskapet inkluderes regnskapsmessig i konsernet fra samme tidspunkt. Metoder for konsolidering Konsernregnskapet omfatter morselskapet og datterselskap hvor BIR AS direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av aksjekapitalen eller har kontrollerende eierinteresse. Regnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper for hele konsernet. Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom selskapene i konsernet er avstemt og eliminert. Tilknyttet selskap er definert som selskap der BIR AS eier mellom 20 og 50 % og har en vesentlig eierinnflytelse. BKK Varme AS er et tilknyttet selskap og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til investors andel av egenkapitalen, og andel av resultat inntekts-/kostnadsføres. I morselskapet er datterselskaper og tilknyttede selskaper vurdert etter kostmetoden. Minoritetsinteresser Minoritetens andel av resultatet etter skatt er vist på egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist på egen linje som spesifikasjon av konsernets egenkapital. Inntektsføringsprinsipp Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Ekstraordinære poster Inntekter og kostnader klassifiseres som ekstraordinære dersom de er uvanlige, uregelmessige og vesentlige, vurdert i forhold til konsernets virksomhet. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller til betaling senere enn ett år etter balansedagen er klassifisert som langsiktig gjeld. Øvrige gjeldsposter er klassifisert som kortsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Betalingsmidler Betalingsmidler vurderes til markedsverdi og omfatter kontanter, tidbundne bankinnskudd og andre likvidplasseringer med kortere forfallsdato enn tolv måneder fra anskaffelsen. Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er mer enn 50 % sannsynlig at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi