ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

Transkript

1 HEAR IT FROM THE CHILDREN on flight routes and arriving in Norway Report ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES Redd Barnas alternative statsbudsjett 2017 reddbarna.no

2 1 BARN SOM VOKSER OPP I FATTIGDOM INNHOLD ET BUDSJETT FOR BARN I NORGE Barn som søker asyl i Norge Styrket innsats for å forebygge og bekjempe at barn utsettes for menneskehandel Forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn Arbeid for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier Trygt og deltakende læringsmiljø...13 ET BUDSJETT FOR BARN I VERDEN Norges implementering av bærekraftmålene Helse og utdanning legger grunnlaget for utvikling Et humanitært system på bristepunktet Øk støtten til et sterkt sivilsamfunn Næringslivsbistand Mer finansiering mot fattigdom...25 Sluttnoter...27 Vedlegg: Redd barnas forslag til endringer i Regjeringens statsbudsjett ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES REDD BARNAS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2017 Forsidefoto: Lisbeth Michelsen Grafisk design: Brød&tekst,

3 1 BARN SOM VOKSER OPP I FATTIGDOM Vi vil ha et budsjett for barna verden svikter Vi lever i en tid med økende forskjeller mellom folk og mellom barn. I Norge er det flere barn som vokser opp i fattigdom. Det finnes barn som ikke har tilbud om barnehage, og ungdommer som ikke har tilbud om videregående skole. Det finnes barn i Norge som ikke føler seg trygge -hjemme eller på skolen eller på nett. Barn som flykter alene er noen av de mest sårbare barna. Regjeringens forslag til budsjett for 2017 viser flere gode planer og intensjoner for å bedre hverdagen til barn i Norge som ikke får den hjelpen og de tilbudene til har behov for og rett på. Men budsjettforslaget har ikke satt inn tilstrekkelig midler på de rette postene til å kunne sette planene ut i live på en god måte. I verden lever færre mennesker i fattigdom enn for 15 år siden, men forskjellene øker. Vi står overfor store utfordringer med rekordmange mennesker på flukt, et klima i endring og store humanitære kriser. Millioner av barn overlever ikke sin femte bursdag, går ikke på skole eller er ikke trygge. Og det er ikke tilfeldig hvem de er de diskrimineres systematisk på grunn av hvem de er eller hvor de er født. Da er det bra at regjeringen har foreslått å bruke én prosent av BNI til bistand og slik sørger for en historisk konsolidering av dette prinsippet. Dette legger et grunnlag for at Stortinget skal kunne samles om en langtidsplan for bistand og norsk utviklingspolitikk fram mot God bistand som gir resultater, er bistand som er forutsigbar og godt koordinert. Ved hjelp av budsjettmessige omprioriteringer kan Stortinget og Regjeringen gjøre viktige endringer for barna som i dag sviktes. Redd Barnas alternative statsbudsjett gir anbefalinger til hvordan dette kan gjøres. Redd Barna Oktober 2016 ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 3

4 ET BUDSJETT FOR BARN I NORGE Foto: Lisbeth Michelsen De aller fleste barn i Norge vokser opp i trygge omgivelser og har gode oppvekstsvilkår. Men det er fortsatt en lang vei igjen før de mest utsatte barna får innfridd sine rettigheter til omsorg, beskyttelse, helse og skolegang. Dette gjelder særlig barn som søker asyl i Norge, barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep og barn som vokser opp i fattigdom. Barnerettighetsbruddene i Norge skyldes ikke nødvendigvis mangel på ressurser, men heller en mangel på politisk vilje og prioritering. Norge har de beste forutsetningene for å ta imot barn som flykter til Norge på en god måte, men omsorgen for barn som kommer alene til Norge som asylsøkere har lenge vært for dårlig. De lave forventede ankomsttallene for 2017 gjør det mulig å ta noen viktige grep for å bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. I stedet for å øke returbudsjettet ytterligere kan vi bruke pengene på å overføre omsorgen for disse barna til barnevernet, eller i det minste sikre at et tilstrekkelig antall voksne med barnefaglig kompetanse jobber på mottakene. Barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep må bli hørt, trodd og få hjelp. Regjeringens planer og de faglige prioriteringene er gode, men midlene strekker ikke til. Budsjettforslaget for 2017 inneholder flere gode tiltak for å forbygge vold og overgrep, men tiltakene er underfinansierte. Redd Barna etterlyser tilstrekkelig midler til å sikre kompetanse og ressurser hos aktører som har i oppgave å ivareta utsatte barn. Vi etterlyser også en mer systematisk og helhetlig innsats på forebygging av seksuelle overgrep i tilknytning til barns nettbruk. Norge har forpliktet seg til å følge Barnekonvensjonen og dermed ivareta rettighetene til alle barn i Norge. Redd Barna oppfordrer Stortinget og Regjeringen til å iverksette tiltak og gjøre de budsjettmessige prioriteringene som må til for å sikre at alle barn i Norge får sine rettigheter innfridd. 4 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

5 1 Barn som søker asyl i Norge Foto: Rebecca Jafari Barn som søker asyl er først og fremst barn, ikke asylsøkere. De har de samme rettighetene som andre barn i Norge, og norske myndigheter har en plikt til å ivareta barna på best mulig måte så lenge de er i landet. Nylig lanserte Redd Barna rapporten «Hear it from the children». 1 I rapporten forteller 78 barn om hvordan det er å bo på mottak og søke asyl i Norge. De sier at hverdagen preges av ventetid, trangboddhet, lite muligheter for lek og utfoldelse, usikkerhet og bekymring, ofte over lang tid. Enslige mindreårige blir i for stor grad overlatt til seg selv. Det er få ansatte, og de ansatte har ofte ikke tid og kompetanse til å sikre forsvarlig ivaretakelse av barna. Regjeringen hevder å være opptatt av integrering, men har ikke tatt de nødvendige grepene for å sikre god ivaretakelse av barn som søker asyl i Norge. Heller ikke i dette statsbudsjettet ser vi tegn til at Regjeringen tar situasjonen til barna seriøst. Tvert imot legger Regjeringen opp til endringer som vil skape ytterligere forskjeller mellom barn som søker asyl og andre barn i Norge. Regjeringen vil redusere stønadene til barnefamilier på mottak, stadig flere barn får midlertidig oppholdstillatelser og Regjeringen har forslått å senke kravene til omsorg for barn som kommer uten foreldrene til Norge. STØNADER TIL BARNE- FAMILIER I ASYLMOTTAK Regjeringen foreslår at ytelser til familier i mottak ikke skal overstige kroner per måned. Barn på mottak lever allerede langt under fattigdomsgrensen. Familienes dårlige økonomi oppleves som svært belastende for foreldrene og barna, og den økonomiske situasjonen gjør en allerede stressende og anspent hverdag enda vanskeligere. Barn forteller at de særlig følte seg utestengt fra sosiale arenaer, som klasseturer, leirskoler, bursdager og andre fritidsaktiviteter, samtidig som de følte skam over å måtte forklare familiens dårlige økonomiske situasjon til andre barn. å reversere kuttet i stønaden til barnefamilier i mottak (kapittel 490 Justisdepartementet, post 70) for å forhindre at barn som bor på mottak lever langt under fattigdomsgrensen. BARNEFAGLIG KOMPETANSE I SAKSBEHANDLINGEN AV ASYLSAKER For å sikre at det foretas gode, individuelle barnets bestevurderinger mener Redd Barna det er helt avgjørende med styrket barnefaglig kompetanse i alle ledd av forvaltningen. Det er behov for kompetanse om hvorfor og hvordan barnets rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det er også et sterkt behov for økt kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. å sette av 10 millioner kroner for å sikre nødvendig barnefaglig kompetanse i alle ledd av asylforvaltningen. (Kap 490, Post 23 og kap 491, post 01) BO- OG OMSORGSTILBUD FOR ENSLIGE BARN PÅ FLUKT Redd Barna har lenge varslet om at barn som flykter alene ikke får den omsorgen og rettsikkerheten de har rett på i henhold til barnekonvensjonen. Barnevernsinstitusjoner har en norm på én ansatt per tre barn. På mottak for enslige mindreårige kreves ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 5

6 bare én ansatt med barnefaglig utdanning på høyskolenivå. Kravet i barnevernsinstitusjoner er at ca. halvparten av de ansatte skal ha barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning. Rapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen viser at 91% av barna under 15 år som bor på omsorgssentre som barnevernet har ansvaret for oppgir at de føler seg trygge, kontra 50 % av barna over 15 år som bor på egne mottak/avdelinger hvor UDI har ansvaret. 2 I følge rapporten er det rimelig å anta at grad av tilgjengelige voksne er en faktor som bidrar til følelse av trygghet blant de mindreårige. Rapporten anbefaler at barnevernet også får omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år. De lave ankomsttallene i år gjør det mulig å ta noen viktige grep for å bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Dette frir opp midler som Regjeringen bør benytte til å overføre omsorgen for barna som kommer alene til barnevernet, eller i det minste stille strengere krav til bemanningen og barnefaglige kompetanse på avdelingene og mottakene for enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen foreslår å videreføre 49,8 millioner til barnefaglig kompetanse på mottakene. Det er positivt, men alt for lite når hvert mottak for barn alene har et behov på 21 millioner kroner for bemannes som på barneverninstitusjoner. 3 å budsjettere med midler til økt bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Jf. forslag i Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013). Ifølge beregninger fra justisdepartementet vil det komme på om lag 21 millioner per mottak. (Kap 490, post 21) UAVHENGIG TILSYN I dag fører UDI selv tilsyn med driftsoperatørene som driver mottak. Redd Barna mener denne ordningen ikke ivaretar barnas rettssikkerhet, og at det er nødvendig å opprette uavhengig tilsyn med mottakene. Vi viser til anmodningsvedtak nr. 528 ( ) hvor «Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette uavhengig tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere» og nytt anmodningsvedtak nr. 921 ( ) hvor «Stortinget ber Regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaks drift». I Prop. 1 S står det at «Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.» Redd Barna mener det haster å få på plass et tilsyn, og at budsjettet bør sette av midler til at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Regjeringen bør særlig prioritere tilsyn med mottak for enslige mindreårige. Både i NOU 2011:10 og i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2013, Levevilkår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, anbefales det at tilsynet legges til Fylkesmannen slik det også er i barnevernet. å budsjettere midler til uavhengig tilsyn ved mottak. Tilsynsmyndigheten må ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet. En ekstern tilsynsordning må også ivareta beboernes mulighet til å ta opp uholdbare forhold. (Barne- og likestillingsdepartementet, kap 853, post 01) BEDRE ALDERSESTER Barn som flykter alene har særlige rettigheter, blant annet nedfelt i FNs barnekonvensjon. For at disse barna skal få innfridd rettighetene de har krav på, må norske myndigheter vite om en asylsøker er over eller under 18 år. Det er svært viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at ikke voksne blir feilvurdert som barn. Det finnes imidlertid ingen aldersundersøkelser som med sikkerhet kan fastslå en persons alder, og dagens medisinske aldersundersøkelser er omstridte i medisinskfaglige miljøer. Med bakgrunn i NOAS og Redd Barnas rapport Over eller under 18? Aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere (2016) anbefaler vi at Justisdepartementet sikrer at det gjøres helhetlige aldersvurderinger i tråd med FNs retningslinjer, med vektlegging av både fysisk og psykososial utvikling for å gjøre aldersvurderingen mer presis. å utlyse midler til et forskningsprosjekt for utvikling av en metode for psykososiale aldersundersøkelser. (Helse- og omsorgsdepartementet, kap 732, post 70) å bevilge Folkehelseinstituttet de midlene instituttet trenger for å ha fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser. (Helse- og omsorgsdepartementet, kap 732, post 70) FULL REFUSJON FOR UTGIFTER TIL BARNEVERNSTILTAK I 2014 ble refusjonsordningen endret slik at kommunene gikk fra å få full refusjon av utgifter til kun å få refundert 80 % av utgifter knyttet til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Regjeringen foreslår i Prop. 1 S å legge om ordningen med refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger til en ordning med fast tilskudd fra 1. januar Kommunenes Sentralorganisasjon melder om at de faste satsene som er foreslått ikke er i nærheten av å dekke behovet for tilbud til de mest utsatte og traumatiserte barna. 4 Redd Barna frykter at kommuner vil vegre seg for å bosette enslige mindreårige asylsøkere og at det særlig vil få konsekvenser for de mest sårbare. Redd Barna ber om at det i statsbudsjettet for 2017 legges opp til full refusjon for utgifter til barnevernstiltak til kommuner som bosetter enslige mindreårige. å sette av midler til full refusjon for utgifter til barnevernstiltak til kommuner som bosetter enslige mindreårige. (Barne- og likestillingsdepartementet, kap 854, post 65) BARNEVERNETS ANSVAR OG KUNNSKAP OM BARN SOM KOMMER TIL NORGE SOM ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER Det lokale tjenesteapparatet må styrkes i form av ressurser og kunnskap om barn med fluktbakgrunn. Flere rapporter viser at oppfølgingen disse barna får ikke er god nok. 5 6 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

7 NTNUs rapport «Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen» fra 2015 viser at mottakene bare i begrenset grad har anledning til å benytte seg av den barnefaglige kompetansen som barnevernet besitter, og at barnevernet har begrenset kompetanse på arbeid med barn i asylsøkerfasen. 6 Vi er kjent med at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og UDI i 2016 har arrangert seminarer for legge til rette for samarbeid mellom ansatte i asylmottak og i kommunalt barnevern, og mener det er viktig å gi nødvendige midler til at slike tiltak videreføres. å sette av tilstrekkelig midler til kompetanseheving av barnevernsansatte gjennom kurs, konferanser og seminarer med fokus på barn i asylsøkerfasen, både enslige mindreårige og medfølgende barn. (Barneog likestillingsdepartementet, kap 854, post 21) BARNEHAGE FOR BARN I ASYLMOTTAK I dag har ikke de minste barna som bor på asylmottak rett til å gå i barnehage. Det gis tilskudd til kommunene slik at fire- og femåringer får mulighet til å gå i barnehage. Fra høsten 2016 har det også blitt tilrettelagt for at kommune kan tilby gratis kjernetid til i barnehage til to- og tre-åringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak. For de andre barna har UDI tilbud om barnebaser på asylmottakene. Det er opp til hvert enkelt mottak hvordan de vil organisere dette, og uten krav til antall voksne som skal være med barna og pedagogisk innhold vil barnebaser aldri kunne erstatte barnehagene. Rapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen viser at barn som søker asyl skiller seg ut sammenlignet med andre barn i Norge ved å skåre høyt på emosjonelle problemer. Det vil si at de skårer høyt på bekymringer og stress. 7 Rapporten viser også at en mest mulig normalisert hverdag er viktig for å motvirke disse stressfaktorene. at alle barn mellom ett og fem år som bor på mottak, får rett til å gå i barnehage, på lik linje med andre barn i Norge. Barnehager tilbyr sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Dette svært viktig for barnets utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. Vi henviser til den økonomiske redegjørelsen til Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet på kostnader knyttet til dette på budsjettspørsmål til budsjettet for å bevilge om lag 320 millioner kroner til barnehageplasser for asylsøkende barn som i dag ikke er omfattet av tilskudd til barnehageplass. (Justisdepartementet, kap 490. post 60) VIDEREGÅENDE SKOLE FOR ALLE Over statsbudsjettet for 2014 ble det for første gang satt av midler til videregående skole for ungdommer som søker asyl i Norge. Redd Barna er glad for at flere nå får muligheten til å gå på videregående skole mens de venter på svar på søknad om asyl. Vi er likevel svært kritiske til at retten til videregående opplæring ikke er innfridd for de som oppholder seg i landet etter endelig vedtak om avslag på søknad om oppholdstillatelse og de som oppholder seg ulovlig i landet etter fastsatt utreisefrist. Å utelate denne gruppen barn har svært negative konsekvenser for barna det gjelder og vil være i strid med barnekonvensjonen. Det fremgår av barnekonvensjonen artikkel 28 at alle barn har rett til gratis og obligatorisk grunnutdanning, og videregående opplæring skal være tilgjengelig og oppnåelig for ethvert barn. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av konvensjonen, uten noen form for diskriminering. å sette av tilstrekkelig midler over statsbudsjettet for 2017 til videregående skole for alle asylbarn. (Kunnskapsdepartementet, kap 225, post 64) MER BARNESENSITIVE RETURER Tvangsretur er en svært dramatisk opplevelse for barn. Norge er nødt til å legge bedre til rette for at uttransporteringen skjer på en human måte. FNs barnekomite har påpekt at fengsling av barn i forbindelse med utlendingskontroll aldri er til barns beste. Trandum er ikke et egnet sted for barn jf. Sivilombudsmannen og Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg. Redd Barna mener at ingen barn bør interneres på Trandum, selv ikke for en kort periode. Regjeringen prioriterer store summer på å styrke returarbeidet. En del av disse midlene, eller nye midler, bør benyttes til å sikre at hensynet til barnet ivaretas i en tvangsreturprosess. Det bør innføres en egen veiledningsog returprosess for barnefamilier, hvor barnefamilier veiledes av en egen kontakt på mottak. Kontakten bør tidlig utforske alle muligheter for oppholdstillatelse som kan være relevant, inkludert ulike typer visum og henvise søkere til relevante instanser og uavhengige aktører. Forståelse for egen sak og situasjon tidlig i asylprosessen er viktig for å forberede seg på et mulig endelig avslag. å budsjettere for en egen veilednings- og returprosess for barnefamilier. (Justisdepartementet, kap 490, post 72.) å budsjettere for alternative innkvarteringsløsninger i forbindelse med tvangsretur; med sivilt preg og uten samme sikkerhetsnivå som på Trandum. (Justisdepartementet, kap. 440, post 21 og 25) ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 7

8 2 Styrket innsats for å forebygge og bekjempe at barn utsettes for menneskehandel Foto: Guilhem Alandry / Redd Barna Som et ledd i innsatsen for å bekjempe kriminalitet, har Regjeringen tidligere uttalt at det er et særlig mål å redusere alvorlig kriminalitet, blant annet menneskehandel. Utnyttelse av barn i menneskehandel krenker barns rettigheter på det groveste. Det er vanskelig å kartlegge omfanget av menneskehandel med barn i Norge, men vi mener det er all grunn til å anta at mange barn aldri blir identifisert og får den hjelp og støtte de har krav på. Særskilt er det grunn til å anta at flere enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge har vært utsatt for menneskehandel under flukten eller at de blir utsatt for utnytting etter ankomst til Norge. Den siste handlingsplanen mot menneskehandel utløp i desember Regjeringen har lenge varslet at Justisdepartementet arbeider med en ny og oppdatert handlingsplan. I fremlagt budsjett skriver Regjeringen at de i løpet av 2016 vil legge frem en handlingsplan mot menneskehandel, som et utgangspunkt for den videre innsatsen på feltet. Men ingen midler følger med dette tiltaket. For å kunne bekjempe utnytting av barn i menneskehandel, må norske myndigheter til enhver tid ha en handlingsplan som inneholder konkrete tiltak for å forebygge og identifisere mindreårige ofre for menneskehandel. Handlingsplanen må også inneholde tiltak som kan gi støtte og oppfølging til barn som er utsatt for menneskehandel. at det settes av tilstrekkelige ressurser hos relevante departementer til å følge opp konkrete tiltak i den nye handlingsplanen mot menneskehandel som ivaretar barns beskyttelse og omsorg. 8 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

9 3 Forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn Foto: Lisbeth Michelsen Barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep må bli hørt, trodd og få hjelp. Tiltaksplanen En god barndom varer livet ut, inneholder mange gode tiltak for å bedre barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep. Den kommende opptrappingsplanen gir et godt utgangspunkt for å utvikle et bedre sikkerhetsnett for barn. Men Redd Barna etterlyser økte midler til å sikre kompetanse og ressurser hos aktører som har i oppgave å ivareta utsatte barn. Vi etterlyser også en større satsing på forebygging av seksuelle overgrep på nett. ØKT TVERRFAGLIG INNSATS FOR Å FOREBYGGE SEKSUELLE OVERGREP VIA NETT Redd Barna etterlyser en helhetlig og tverrfaglig plan for å forebygge seksuelle overgrep som følge av barns nettbruk. Det er avgjørende for å hindre kriminalitet mot barn, og for å forhindre at barn utsetter andre for skadelig seksuell trakassering og/eller lovbrudd. Barn starter stadig tidligere å bruke digitale medier. Barna utforsker ofte mediene på egen hånd, mange får liten opplæring og tilsyn. Barn får knapt opplæring i at lover og regler også gjelder på nettet. Det er et stort behov for å øke unges egen kompetanse og ansvarstaking, og det må gjøres gjennom å sikre kompetanse hos foresatte, lærere og hjelpeapparatet rundt barna. Videre mener Redd Barna det det er nødvendig med egne tiltak som presiserer at lærere, helsesøstre og andre i hjelpeapparatet har et ansvar for følge opp barnas nettaktiviteter og til å motvirke risikoatferd på nett. I dag er dette arbeidet overlatt til ildsjeler og tilfeldigheter, og mange begår lovbrudd uten korrektiv, veiledning og oppfølgning. 10 Å utvikle en helhetlig og tverrfaglig tilnærming i arbeidet for å bekjempe nettrelaterte overgrep er i tråd med prinsippene i det internasjonale samarbeidet We protect. Forebygging og samarbeid er dessuten overordnende prinsipper i Regjeringens tiltaksplan Barndommen varer livet ut. Redd Barna mener i tråd med dette at opptrappingsplanen som skal prioritere tidlig innsats, kunnskap hos de ansatte og gode helsetjenester vil sammenfalle fint med en økt satsing på nettrelaterte overgrep. Videre er Statsbudsjettets ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 9

10 støtte til EU Kids Online en god forutsetning for å utvikle politikområder som bedre innfrir barns rettigheter på nettet. Det er særlig viktig å utvikle særskilte tiltak som beskytter de yngste barna og tiltak som retter seg mot barn med vanskelige hjemmeforhold og barn under offentlig omsorg. Dette er særlig utsatte grupper barn, som har dokumentert større risiko for å bli ofre for seksuelle overgrep på nettet. 11 å sette av 50 millioner for å forebygge seksuelle overgrep mot barn som følge av barns nettbruk. Midler bør brukes til å bygge kompetanse hos profesjoner som møter barn i sitt arbeidet og med gode rutiner for forebygging. Videre må midler brukes til foreldreopplæring og tiltak som øker barns kunnskap om hva som er lov og ikke lov på nettet. ØKT POLITIINNSATS MOT SEKSUELLE OVERGREP OG INTERNETT For å innfri politiske mål om å beskytte barn bedre mot nettrelaterte overgrep, trengs økte ressurser til politiet. Ifølge Regjeringens plattform skal det arbeides for å hindre spredning av bilder som dokumenterer seksuelle overgrep mot barn. 12 Videre er definerer Regjeringens tiltaksplan Barndommen varer hele livet konkrete oppgaver for politiets arbeid med etterforskning og forebygging. I Regjeringens budsjettforslag er det ikke avsatt tilstrekkelig ressurser til oppfølging av tiltakene. Arbeidet med politireformen og ny strategi for IKTkriminalitet er en gode anledninger til å bygge opp kompetanse om nettrelaterte overgrep i distriktene. Det er viktig at distriktene får kompetanse til å etterforske besittelse og deling av overgrepsmateriale, og at politiet får kursing og etterutdanning for å kunne identifisere ofrene for overgrep. Det er også viktig at det settes av ressurser til å etterforske og forebygge saker som handler om barns egen nettbruk. Kripos-rapporten Seksuelle overgrep mot barn under 14 år viser at overgrepssaker ofte er knyttet til yngre barns bruk av internett. Informasjon til publikum er en viktig del av dette arbeidet, og Kripos sin Facebookside med informasjon til publikum er et godt tiltak. Dette arbeidet bør styrkes og anvendes av alle aktører som har en viktig rolle i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. å sette av ytterligere 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017 for å doble politiets innsats for å etterforske og forebygge nettrelaterte overgrep. Kripos sentralt og kompetansebygging i de nye politidistriktene må tilgodeses. (Justisdepartementet, kap 440, post 01). STYRKE KOMMUNAL BARNE- VERNTJENESTE For at barn og unge skal få rett hjelp til rett tid, må det kommunale barnevernet ha kapasitet og kompetanse. Det er fortsatt behov for midler både til nye stillinger og kompetansehevende tiltak i barnevernet for å styrke barns beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep. Det er store kommunale forskjeller både i kvalitet i barnevernet og kommuneøkonomi. Det trengs derfor støtte til utvikling av gode barnevern og utbygging av stabile og kompetente fagmiljøer i forbindelse med den pågående kommunereformen. Forslag til ny lov om barneverntjenester er ute på høring nå. Flere av endringene i barnevernloven vil, om de går gjennom, føre til behov for økt kompetanse og ressurser til barnevernet. Redd Barna ber om at statsbudsjettet for 2017 tar høyde for de budsjettmessige endringene ny barnevernlov kan medføre. å bevilge ytterligere 150 millioner kroner øremerket til å styrke det kommunale barnevernet. (Barneog likestillingsdepartementet, kap 854, post 60) STYRKING AV BARNEHUSENE Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. I statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningene til barnehusene økt med 15 millioner kroner for å styrke kapasiteten. Det var en sårt tiltrengt økning, men ikke i nærheten av å dekke behovet. Saksmengden hos barnehusene øker hvert år, og behovene vil øke også framover. 13 Antall anmeldelser øker, og slik situasjonen er i dag klarer de ikke å gi alle barn et likeverdig og godt tilbud. Barnehuset i Oslo alene opplyser at de har de behov for en styrking på 20 millioner for å kunne ivareta de oppgaver som de er pålagt. Statsbudsjettet 2017 er derfor nødt til å styrke barnehusenes kapasitet og sette av midler til å tilføre tilstrekkelig kompetanse som kan få ned ventetiden, og følge opp barna som er avhørt. Midlene til Statens barnehus må øremerkes slik at barnehusene ikke er avhengig av hvert enkelt politidistrikts velvilje. Barnehusene må også ha flere ressurser for å lykkes med intensjon om sin tverrfaglige funksjon med ivaretakelse, oppfølgning og medisinske undersøkelser. Det er viktig for ivaretakelse av ofre, og det er viktig for å forebygge nye overgrep. Videre bør det også settes av midler for å sikre god oppfølgning av unge overgripere. å bevilge ytterligere 75 millioner kroner, slik at den totale økningen blir 100 millioner på statsbudsjettet for Dette vil sette Statens barnehus i stand til å gjennomføre de oppgaver de er pålagt. (Justisdepartementet, kap 440, post 01) å øremerke midler til Statens barnehus slik at det ikke lenger er opp til hvert enkelt politidistrikts velvilje å styrke barnehusene. (Justisdepartementet, kap 440, post 01) SKOLEHELSETJENESTEN I statsbudsjett for 2016 ble det satt av 200 millioner kroner til bruk på helsestasjoner og skolehelsetjenesten som del av kommunenes frie inntekter. I tillegg ble det bevilget 100 millioner øremerkede kroner til å øke bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 10 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

11 Redd Barna er svært positive til den flerårige satsingen på helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Men det likevel grunn til bekymring når stordelen av midlene ikke er øremerket. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for barn og ungdom. Den har en forebyggende funksjon for barns psykisk helse og står sentralt i å avdekke vold og seksuelle overgrep. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å nå alle barn og ungdom som går på skolen, også de mest sårbare. I dag må mange skoler dele på få stillinger og barn og unge som trenger noen å snakke med må vente lenge. Det er fortsatt lang vei å gå før Helsedirektoratets anbefalte normtall er dekket. Selv om det er et stort behov for ytterligere styrking av tjenestefeltet, særlig nye stillinger innen skolehelsetjenesten, tilsier erfaringer fra de foregående år at kommunene i praksis ikke følger opp Regjeringens ambisjoner og prioriteringer. Redd Barna mener derfor at alle midler som bevilges til helsestasjons- og skolehelsetjenesten må øremerkes. Vi frykter at manglende øremerking går ut over barn som trenger disse tjenestene og bor i kommuner med lite økonomisk handlingsrom. Det er også behov for midler til kompetanseheving til skolehelsetjenesten på vold og seksuelle overgrep, nettrelaterte overgrep, seksuell trakassering og for å styrke samhandlingen med andre profesjoner i kommunen. Regjeringen allerede har på feltet, for eksempel tiltaksplanen En god barndom varer livet ut. Denne inneholder 43 tiltak for å bekjempe og forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom og kan bidra til at de som utsettes sikres tidlig og riktig hjelp. I planen presiseres det at tiltakene vil bli gjennomført når det foreligger budsjettmessig dekning. Redd Barna er glade for at mange av tiltakene allerede er iverksatt, men ber departementet om å ta sitt ansvar for å sikre tilstrekkelig ressurser til gjennomføring, og til å sikre tilstrekkelig ressurser i den kommende opptrappingsplanen. Som ansvarlig departement bør Barneog Likestillingsdepartementet (BLD) igangsette evaluering av gjennomføringen av tiltataksplanen En god barndom varer livet ut som nå går inn i sitt siste år. BLD bør samtidig starte arbeidet med ny plan slik at en ny plan er på plass før nåværende plan utløper. å sette av tilstrekkelig midler for å følge opp tiltak fra Tiltaksplanen for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn ( ) og for å følge opp og gjennomføre tiltak i den kommende opptrappingsplanen på statsbudsjettet for at det settes av om lag 500 millioner kroner øremerket til å dekke opp mangelen på stillinger nye stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene. (Helse- og omsorgsdepartementet kap 762, post 60) STRATEGIEN MOT VOLD Redd Barna er svært positive til Regjeringens varslede opptrappingsplan mot vold og overgrep. Slik Redd Barna forstår det vil denne opptrappingsplanen støtte seg på planer som ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 11

12 4 Arbeid for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier Foto: Lisbeth Michelsen Antallet barn som vokser opp i familier med dårlig råd i Norge har økt de siste årene. I 2014 levde 9,4 prosent av alle barn i Norge i en familie med vedvarende dårlig økonomi. Nesten ett én av ti barn i Norge vokser altså opp i familier med vedvarende lav inntekt. Dette tilsvarer vel barn. 14 Økningen i barnefattigdom blant familier med innvandrerbakgrunn er spesielt bekymringsfull og dramatisk. Fire av ti barn av innvandrere lever i det Statistisk Sentralbyrå kaller vedvarende lavinntekt. 15 Å vokse opp i fattige familier utfordrer barns muligheter til å realisere sine rettigheter. Det kan frata dem mulighet til utdanning, tilgang til helsetjenester og fritidsaktiviteter, sunt kosthold, et godt bomiljø og familiestøtte. REGJERINGENS ARBEID MOT BARNEFATTIGDOM Redd Barna er glad for at Regjeringen følger opp strategien mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom. Fattigdom blant barn og unge er et sammensatt og komplisert problem og det er derfor særlig positivt at tiltakene er tverrdepartementale vil være strategiens siste år, og flere av tiltakene er ennå ikke satt i gang. Mange av tiltakene i strategien er avhengig av økonomiske ressurser for å kunne gjennomføres. Stats- budsjettet for 2017 må avsette ressurser til implementering, og BLD må som ansvarlig departementet påse at andre departementer også øremerker midler til å implementere tiltak innenfor deres respektive ansvarsområder. Helsetilsynets tilsynsrapport fra og Riksrevisjonens rapport fra har avdekket svikt i NAVs kartlegging av barns behov og situasjon i behandlingen av søknader om økonomisk stønad. For at barn skal få den hjelpen de har rett på, må det sikres barnefaglig kompetanse og arbeidsmetoder ved sosialkontorene og andre profesjoner som møter barn i sitt arbeid. å sette av midler til å implementere den nye strategien mot barnefattigdom, både i BLD og andre departementer. å sette av 10 millioner kroner til særlige opplæringstiltak til offentlig ansatte, blant annet på NAV, om barn- og unges behov og barns beste for å sikre at barn blir sett og hørt på en god måte. (Arbeids- og sosialdepartementet, kap 621, post 21) PRISJUSTERE BARNETRYGDEN Barnetrygden er en universell stønad som bidrar til å minske sosiale ulikheter. Barnetrygden har en viktig omfordelende virkning, men siden den ikke har endret seg de siste 20 årene har realverdien blitt redusert. Barnetrygden utgjør en stadig mindre del av den totale inntekten til barnefamiliene med dårlig råd. En prisjustering av barnetrygden til dagens nivå vil være et svært effektivt tiltak og ville løftet om lag barn i Norge ut av fattigdom. 18 For hvert år barnetrygden står på stedet hvil, vil flere barn vokse opp i fattige familier. å prisjustere satsene på barnetrygden til 2017-nivå og derfor øke budsjettet med om lag 5 milliarder, slik at det totale budsjettet for barnetrygd blir på om lag 21 milliarder kroner. 19 (Barne- og likestillingsdepartementet, kap 845, post 70) 12 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

13 at det settes av øremerkede midler til et løft til det forebyggende arbeidet for å skape trygge og gode læringsmiljøer (Kunnskapsdepartementet, kap 226, post 21) 5 Trygt og deltakende læringsmiljø Alle elever i norske skoler har rett til et trygt og inkluderende læringsmiljø, beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser, og til å kunne påvirke egen skolehverdag. Likevel er det altfor mange barn og unge som opplever å ikke få disse rettighetene oppfylt, jf. Elevundersøkelsen for EN TRYGG SKOLEHVERDAG FOR ALLE Barn i Norge har plikt og rett til en tiårig grunnskoleopplæring i offentlig skole fra de er seks år. Barn kan altså ikke velge å la være å gå på skolen. Imidlertid utsettes alt for mange barn og unge for en tøff skolehverdag med krenkelser, mobbing og diskriminering, og elever opplever å ikke bli tatt på alvor hvis de tar opp mobbingen med lærer og skoleledelse. Elever og foreldre får heller ikke god nok informasjon om klageordningen for mobbesaker til Fylkesmannen, og de få som klager opplever at ordningen ikke fungerer. Redd Barna er svært positive til tiltakene Djupedalutvalget foreslo i NOU 2015:2. 20 Regjeringen viser gode takter i forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø), men dessverre ser det ikke ut til at Regjeringen planlegger å følge opp alle de gode tiltakene fra Djupedalsutvalget. Det kommer heller ikke tydelig nok frem hvilke av tiltakene Foto: Ingvild Skeie Ljones / Redd Barna som følges opp, hvilke som er vesentlig endret og hvilke som forkastes. FELLESSKAP, TRIVSEL OG INKLUDERING VIRKER FORE- BYGGENDE Redd Barna foreslår et nasjonalt løft for å forebygge krenkelser, mobbing og diskriminering. Et slikt løft må styrke lærernes kompetansen i klasseledelse og hvordan legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. Det må styrke kompetanse i nettvett og forebygging og håndtering av krenkelser og mobbing blant lærerstudenter, lærere og skoleledelse. Departementet vil gjennomføre tiltak innenfor tre hovedområder: et bedre håndhevingsapparat, bedre støtte og veiledning til elever og foreldre og mer kompetanse i barnehager og skoler. Dette er viktige områder, og budsjettforslaget viser en økning på 35 millioner kroner til dette i Men Redd Barna frykter at det viktige forebyggende arbeidet forsvinner i fokuset på regelverk og juridisk forhold, og at dette tar fokuset bort fra å se hele barnet og barnets livssituasjon. Vi er redd forebyggende tiltak som å skape trygge og gode læringsmiljøer, styrke fellesskapsfølelsen, trivselen og medvirkning hos elevene nedprioriteres. Det må derfor settes av øremerkede midler til dette løftet. STYRKE DAGENS KLAGE- ORDNING OG GJØRE DENNE KJENT Regjeringen foreslår å bevilge 17 millioner kroner til å styrke klageordningen for mobbesaker i skolen. I motsetning til Djupedalsutvalgets forslag om å gjøre Barneombudet til håndhevingsorgan for klagesaker, ønsker Regjeringen tilsynelatende å la dette ligge hos Fylkesmannen. Økningen er velkommen og sårt tiltrengt, men langt fra tilstrekkelig for å ivareta barns rettsikkerhet i alle de 18 fylkesmannsembetene. Da må klageordningen må gjøres funksjonell og lettere tilgjengelig for barn og deres foreldre. Det siste er også noe departementet selv skriver. I forslaget til budsjett foreslår Regjeringen at 3 millioner kroner bevilges Barneombudet for å støtte og veilede barn og unge i barnehage og skole og foreldrene deres i vanskelige mobbesaker. Dette er også veldig velkomment, men utilstrekkelig. Departementet skriver selv at informasjonen ut til barn og foreldre må bli bedre. Nettstedet nullmobbing.no er en god kanal for dette. å styrke den nasjonale klageordningen for til sikre likebehandling og tilstrekkelige ressurser (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap 525, post 21) å styrke Barneombudets kapasitet til å gi støtte og veiledning til barn og unge (Barne- og likestillingsdepartementet, kap 848, post 01) å videreføre midler til nettstedet nullmobbing.no (Kunnskapsdepartementet) ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 13

14 ET BUDSJETT FOR BARN I VERDEN Til tross for framgang for verdens fattige, står vi utvilsomt overfor store utfordringer med rekordmange mennesker på flukt og store humanitære kriser. Men en viktig del av politikken er å velge hvordan vi vil møte kriser. Vi mener det er avgjørende at Norge velger en retning hvor vi ser muligheter og investerer i dialog og samarbeid, fremfor å bygge politikk basert på frykt og skape avstand gjennom maktbruk og stengte grenser. Dette er derfor ikke tiden for å se innover og fokusere på oss selv eller nedprioritere internasjonalt samarbeid. Snarere må Norge, i samarbeid med likesinnede stater og spesielt de nordiske, hegne om FN, om internasjonale forpliktelser og om internasjonal solidaritet. Vi er glad for at Regjeringen foreslår én prosent av BNI til bistand og slik sørger for en historisk konsolidering av dette prinsippet. Det er viktig og riktig at det er landene med de breieste skuldrene som må bære mest. Det at Regjeringen nå er enige om minst én-prosent, er en viktig brikke for at Stortinget skal kunne samles om en langtidsplan for bistand og norsk utviklingspolitikk, slik Kristelig Folkeparti har tatt til orde for, fram mot Transportsektoren har det, forsvaret har det, forskning har det. Det er nå på tide at bistands- og utviklingssektoren får det. For vi vet at jo mer forutsigbar, langsiktig og samkjørt bistanden er med andre givere, jo bedre resultater ser vi. Norge har alt å tjene på en plan, og verden trenger forutsigbare givere som vet hva og hvor de vil. Verden trenger en stødig hånd i urolige tider. 14 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

15 den langsiktige bistanden, ble forsøkt redusert betraktelig i fjor på grunn av store ankomster av flyktninger. OECDs definisjon av bistand gir oss mulighet til å ta fra fattigdomsbekjempelse til å dekke flyktningutgifter i Norge. Dette strider mot prinsippet om at bistanden skal gå til nettopp fattigdomsbekjempelse. Selv om flyktningstrømmen har gått ned drastisk, er det paradoksalt at Norge også i 2017 vil bli den største mottakeren av norsk bistand. Regjeringen foreslår å bevilge 10.9 % av bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge. Disse pengene bør heller dekkes over budsjettene til de respektive departementene som har ansvar for å sikre en god mottakspolitikk og for at barns rettigheter ivaretas når de søker asyl i Norge. I dette alternative budsjettet for barn i verden anbefaler Redd Barna flere tiltak som innebærer økninger i enkelte budsjettposter, og andre tiltak som vil være budsjettnøytrale. Alle påplussinger kan dekkes inn dersom andelen av bistandsbudsjettet som bindes opp i kostnader forbundet med flyktninger som kommer i Norge begrenses til 5%. Forutsigbarhet trues av katastrofer som inntreffer og kriser om vokser seg enormt store. Anslag viser at vi går inn i tiår med konflikter og klimakriser. Men det er svært uheldig at dette de siste årene har gått på bekostning av den langsiktige bistanden som skal bidra til fattigdomsreduksjon, demokratiutvikling, bekjempe ulikhet og forebygge konflikt. Den langsiktige bistanden utgjorde 76 prosent av bistanden i 2012, men har gått ned til 67 prosent for Vi mener derfor at opprettelsen av et krisefond under Oljefondet vil kunne gi oss fortsatt Foto: Jonathan Hyams / Redd Barna rom for langsiktighet. Et krisefond kan brukes i ekstraordinære tilfeller når det er store humanitære behov i verden enten som følge av natur eller menneskeskapte kriser. På den måten unngår vi at den langsiktige bistanden spises opp av livsviktige humanitære utgifter, og samtidig klarer vi å holde en stødig hånd på vårt bidrag til å oppnå bærekraftmålene innen En annen trussel mot forutsigbarhet i bistandsbudsjettet er de store svingningene i ankomster av flyktninger til Norge. Bistandsbudsjettet, og særlig at det tas initiativ til en langtidsplan for bistand og utvikling fram mot Planen bør omhandle nivå på bistanden, hovedmål og hovedprioritetene i norsk bistand og prinsipper og innretninger for en samstemt politikk for utvikling. at det umiddelbart igangsettes en offentlig utredning som ser på muligheten for å opprette et krisefond under Oljefondet. Hensikten med fondet bør være å framskaffe friske midler til å bøte på de store og voksende humanitære utfordringene verden står ovenfor i dag og i tiårene vi går i møte. at det etableres et tak for budsjettet på 5 % av bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge i 2017, og et prinsipp om at flyktningutgifter i Norge fra og med 2018 fases ut av bistandsbudsjettet og i sin helhet dekkes av de respektive departementene. (Kap.167, post 21) ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 15

16 Stortinget opplyst med FNs nye bærekraftmål i september Norges implementering av bærekraftmålene Foto: Thor Lønning Aarrestad / Redd Barna Verden skal bli mer bærekraftig og rettferdig fram mot Det har verdens statsledere klart å bli enige om, og det må være styrende for disponeringer i kommende norske budsjetter. Statsbudsjettet for 2017 er det første budsjettet som presenterer hvordan Norge skal bidra til å nå FNs bærekraftmål. Målene formulerer hvordan vi skal lykkes med å utrydde fattigdom, bremse klimaendringene og bekjempe farlige sosiale forskjeller. Det er spesielt viktig at vi i dette arbeidet fokuserer på at også de mest marginaliserte barna skal få sine rettigheter oppfylt, innen VI TRENGER EN HANDLINGS- PLAN FOR NORSK GJENNOM- FØRING AV MÅLENE Regjeringen har besluttet at den årlige behandlingen av statsbudsjettet skal være verktøyet for norsk gjennomføring av bærekraftmålene. Statsbudsjettet er et viktig verktøy, men det gir verken langsiktighet eller tyngde nok til de viktige forpliktelsene vi har inngått. God og effektiv gjennomføring av bærekraftmålene krever en strategi eller handlingsplan som behandles i Stortinget. Slik kan man sikre tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i Norges bidrag til å nå bærekraftmålene i 15 år framover, på tvers av budsjettår og stortingsvalg. å anmode Regjeringen om å presentere et forslag til norsk strategi eller handlingsplan for gjennomføring av bærekraftmålene for Stortinget. 16 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

17 KAMP MOT SOSIAL OG ØKONOMISK ULIKHET MÅ VÆRE BÆREBJELKEN På tross av økonomisk vekst i flere land øker forskjellene i inntekt og tilgang til grunnleggende velferdstjenester i de fleste regioner og mellom ulike grupper innad i land. Millioner av barn får ikke overleve, gå på skole eller være trygge kun på grunn av hvem de er eller hvor de er født. Barn med nedsatt funksjonsevne, urfolk, jenter, etniske minoriteter og barn født i feil region i landet ble i stor grad glemt i arbeidet med tusenårsmålene. Disse barna står lengst unna å få rettighetene sine oppfylt i dag, og det er ikke tilfeldig at disse gruppene står igjen det dreier seg om forglemmelse, forsømmelse og ikke minst diskriminering. 21 Dette verdensbildet må møtes av en utviklingspolitikk som sikrer like rettigheter og ikke-diskriminering, slik at fattige og ekskluderte befolkningsgrupper ikke glemmes eller holdes utenfor utviklingen de neste 15 årene. Stor ulikhet trenerer økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. World Economic Forum har selv sagt at dette er en av verdens største sikkerhetsrisikoer. Økende ulikhet fører til mer frustrasjon, konflikt og polariseringer. Det siste verden trenger er økende ulikheter. Vi når ikke bærekraftmålene uten å redusere forskjeller mellom sosiale og økonomiske grupper. Regjeringens bærekraftrapport har ikke tatt ordentlig høyde for at Norge har forpliktet seg til å nå de fattigste og ekskluderte først. Like rettigheter og muligheter, ikkediskriminering, arbeid for å redusere økonomiske forskjeller og en satsning på ekskluderte grupper må være førende for både utviklingspolitikken som helhet og for bistanden. å anmode Regjeringen om at fremtidige bærekraftrapporter eksplisitt adresserer oppnådd effekt for ekskluderte grupper og resultat i from av redusert ulikhet innad i og mellom land. All norsk bistand bør rettes mot å redusere ulikhet, bekjempe fattigdom og innfri menneskerettigheter. BÆREKRAFTMÅLENE KREVER SAMSTEMT POLITIKK FOR UTVIKLING I Sundvollen-erklæringen slår Regjeringen tydelig fast at de vil «føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning» 22 Bærekraftmålene handler om å styre innsatsen i riktig retning, men på noen områder er det fare for at norsk politikk går på tvers av det som er best for å skape bærekraftig utvikling. Våpeneksport og Oljefondets investeringer er to slike områder. Rapporteringen på bærekraftmålene må derfor ses i sammenheng med den årlige samstemtrapporten (del III Spesielle tema i UDs budsjettproposisjon). Samstemtrapporten er i dag for tematisk og sektoralt avgrenset til å gi en reell tilstandsrapport på hvorvidt norsk politikk er samstemt for utvikling. Den belyser for eksempel ikke norsk eksport av forsvarsmateriell til land som bryter med krigens regler, slik tilfellet er med den saudiledede koalisjonen i Jemen. Den nye bærekraftrapporteringen over statsbudsjettet fyller heller ikke behovet for en grundigere drøfting av hvilke endringer som må til i norsk politikk for å sikre økt samstemthet for utvikling. å anmode Regjeringen om å ta initiativ til en utredning om samstemt politikk for utvikling. Norges selvpålagte forpliktelser til Agenda 2030 (avtalen om nye bærekraftige utviklingsmål), UNFCCC (klimaavtalen) og Addis Ababa Action Agenda (avtalen om finansiering for utvikling) er gode utgangspunkt for en slik utredning. ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 17

18 90 prosent av hjernen er utviklet når et barn fyller fem år. Riktig ernæring er avgjørende for et barn og et lands framtid. 7 Helse og utdanning legger grunnlaget for utvikling Foto: Karin Beate Nøsterud Befolkningens helse og utdanning er grunnlaget for sosial og økonomisk utvikling. Det er en forutsetning for et effektivt næringsliv og et deltakende demokrati. Likevel mangler millioner av barn gratis primærhelsetjenester og grunnutdanning. Ofte gis det mest til de som allerede har det beste utgangspunktet for et friskt liv og god utdanning. 23 Skal verdens politikere nå løftet om at alle skal med, må de som har dårligst utgangspunkt prioriteres i budsjettene. Budsjettforslaget for 2017 gjør derfor helt rett i å fortsatt prioritere helse og utdanning. Vi ber likevel om at den norske innsatsen gjøres mer treffsikker og vris mot de som er aller dårligst stilt. HELSEARBEIDERNE OG LÆRERNE VERDEN MANGLER Behovene for utdannede helsearbeidere og lærere til verdens barn er enorme, og forholdene de arbeider under må bedres. For eksempel er det i mange land et svært stort problem at mange lærere og helsearbeidere ikke kommer på jobb. Årsaken kan være så enkel som at transport er for dyrt eller at det ikke utbetales lønn. I slike tilfeller søker mange annet arbeid. Men systemene fungerer ikke uten gode fagfolk. 18 I ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES

19 å øke investeringene i utdanning av helsepersonell og oppfølging av den globale strategien for helsepersonell med 100 millioner kroner. (Kap 169, post 70) å øke bevilgningen til Verdens Helseorganisasjon (WHO) med 100 millioner kroner, til totalt 283,5 millioner kroner, med særlig fokus på organisasjonens arbeid for å sikre nok helsepersonell globalt. (Kap 170, post 83) å sikre samstemthet: Sikre at utviklingspolitikken gjenspeiler tiltak og forslag fra høynivåkommisjonen for helsepersonell der helse- og omsorgsminister Bent Høie har vært medlem. å benytte omkring 25% av økningen til utdanning, dvs. 125 millioner kroner til å bedre læreres utdanning og arbeidsforhold i deler av verden der utfordringene med kvalitetsundervisning er størst. (Kap.169, post 73) INGEN LÆRING UTEN NÆRING Ernæring er en viktig forutsetning for både læring og overlevelse. Likevel er dette nesten fraværende i Regjeringens store satsing på global helse og utdanning. Riktig ernæring de første 1000 dagene etter unnfangelse avgjør ofte barnets helse og læring senere i livet. Hjernen er 90 prosent utviklet når et barn fyller fem år. Ernæringstiltak må derfor rettes særlig mot gravide, ammende og små barn. Ernæring er tett forbundet med landbruk. Norsk politikk og bistand må trekke i samme retning for god ernæring. å øke investeringer i direkte ernæringstiltak med dokumentert effekt på barns overlevelse og helse med 100 millioner kroner i tilknytning til innsatsen for barne- og mødrehelse gjennom de kanaler der det er praktiske muligheter for det. (Kap 169/ post 70) å sikre samstemthet: Gjennomgå landbruksbistanden for å sikre at den er ernæringssensitiv, der det er hensiktsmessig. BRUK STEMMEN Norge har markert seg som en leder innen finansiering til global helse og utdanning. De store budsjettene til disse to sektorene gir Norge et ansvar for hvordan global bistand benyttes og hvilke føringer som legges. I budsjettforslaget bekrefter Regjeringen at den ønsker å opprettholde det viktige globale påvirkningsarbeidet. Redd Barna mener Norge med vår velferdsmodell og rettighetsfokus, har et særlig ansvar for å tale de ekskludertes sak. å benytte Norges stemme i multilaterale fora til å være en pådriver for de marginaliserte barnas rett til barneskole og helsetjenester. Dette gjelder særlig i Verdensbanken, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og helserelaterte fond som vaksinealliansen GAVI og Det Globale Fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Særlig benytte slike fora til å sikre at internasjonal utviklingsfinansiering prioriterer å styrke helhetlige, inkluderende offentlige systemer for helse og utdanning. å ta initiativ til en egen mekanisme som sikrer inkludering av marginaliserte grupper i Det globale partnerskapet for utdanning. å være en tydelig og høylytt pådriver for retten til gratis barneskole, og ta avstand fra at bistandspenger støtter kommersielle tilbydere av grunnutdanning. å være en tydelig og høylytt pådriver for universell helsedekning og gratis helsetjenester for alle gravide, ammende og barn under fem år. FAKTA 5,9 millioner barn dør før de fyller 5 år, hvert år. I Verden mangler mer enn 7 millioner helsearbeidere. II Innen 2030 må verden utdanne 40 millioner helsearbeidere. III Innen 2030 må verden utdanne 23,4 millioner nye lærere for å gi alle barn grunnutdanning. IV 263 millioner barn og ungdom går ikke på skolen. V 130 millioner barn kan fremdeles ikke lese, skrive og regne når de har fullført 4. klasse. VI 45% av barnedødeligheten forårsakes av underernæring, og underernæring hemmer 200 millioner barns helse, læring og utvikling. VII I) download/igme%20report%202015_9_3%20 LR%20Web.pdf II) knowledge/resources/ hrhreport_ summary_en_web.pdf?ua=1 III) bstream/10665/250047/ 1/ eng.pdf?ua=1 IV) V) VI) Education for All Global Monitoring Report 2014: MULTIMEDIA/HQ/ED/GMR/pdf/all_part1v3_ no_pass6.pdf VII) NutritionSeries/) ET BUDSJETT FOR BARNA SOM SVIKTES I 19