ET BUDSJETT FOR BARN Redd Barnas alternative statsbudsjett 2016

Transkript

1 ET BUDSJETT FOR BARN Redd Barnas alternative statsbudsjett 2016

2 INNHOLD: ET STATSBUDSJETT FOR ALLE BARN...3 ET BUDSJETT FOR BARN I NORGE...4 Forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn...5 Barn som søker asyl i Norge...8 Arbeid for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier...11 Norges oppfølging av barnekonvensjonen...12 ET BUDSJETT FOR BARN I VERDEN...13 Barns rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken...14 Barn har rett til å lære...15 Helsearbeidere redder liv...17 De humanitære behovene krever ekstraordinær innsats...18 Mer finansiering mot fattigdom...20 VI KAN FINNE PENGENE...22 VEDLEGG: Oversikt over endringsforslag...24 Forsidefoto: Lisbeth Michelsen. Grafisk design: Brød&tekst,

3 ET STATSBUDSJETT FOR ALLE BARN Statsbudsjettet for 2016 skal vedtas i en tid hvor verden er i ubalanse. Rekordmange mennesker er på flukt. De flykter fra stadig flere og mer voldelige konflikter, og de flykter fra klimaendringer og fattigdom. Forskjellene mellom barn som har alt og de som mangler det meste av materielle goder er enorme, og ulikhetene øker. Barn over hele verden, også i Norge, rammes av vold, av klimaendringer, av ulikhet og fattigdom. Verden er i ubalanse, men Norge som et rikt og fredelig land har en unik mulighet til å bidra til mer likevekt. Norge har inngått en internasjonal forpliktelse. I september vedtok FNs generalforsamling de nye bærekraftige utviklingsmålene. Målene er en oppskrift på hvordan vi skal gjøre verden bedre. Verdens statsledere har slått fast at det er mulig å utrydde fattigdom, og å stoppe de farligste klimaendringene og utjevne ulikheter slik at også de mest marginaliserte får sine rettigheter oppfylt innen Vi har de politiske forpliktelsene, ressursene og menneskene som behøves. Nå står det på vår vilje og evne til å gjennomføre løftene som er gitt. Selv om de aller færreste av verdens 60 millioner flyktninger kommer til Norge, opplever vi også en rekordhøy ankomst av asylsøkere til Norge. Det fører til et ekstraordinært press på alle ledd i mottaksapparatet. Omsorgen for barn som søker tilflukt i Norge har lenge vært for dårlig, og nå er den uholdbar. Det er ikke lett å håndtere situasjonen vi opplever nå, men Norge har de beste forutsetningene for å ta imot barn på en god måte. Vi trenger nytenkning og alternative løsninger, men de må ikke komme i konflikt med barnas særskilte behov og rettigheter. Norge må på kort sikt få på plass tiltak for å bedre situasjonen for barna her og nå, og på lang sikt bygge opp et mer solid system som takler svingninger i ankomsttall og som sikrer bedre ivaretakelse og integrering av mennesker på flukt. Å nå målene globalt og nasjonalt blir ikke enkelt. Flyktningkatastrofen utfordrer oss. Men Norge og nordmenn har bevist at vi vil bidra og være med på en dugnad. Slik budsjettet foreligger derimot, kan det se ut til at en stor del av regningen for den norske dugnaden faller på verdens fattige. I tillegg gis det signaler om at mer skal tas fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge i den kommende tilleggsproposisjonen. Det er en uheldig og kortsiktig prioritering som vil gjøre det enda vanskeligere å nå ambisiøse utviklingsmål og som kan drive flere mennesker på flukt. Den ekstraordinære situasjonen verden befinner seg i nå, krever ekstraordinære tiltak og midler. Redd Barna oppfordrer Stortinget til å utforske nye muligheter og ta i bruk nye metoder for å dekke inn de økte utgiftene, slik at ikke regningen faller på de fattige. Dette statsbudsjettet vil skrives inn i historien enten som det året da Norge vendte de fattige ryggen for å ta vare på flyktninger i Norge, eller det året da Norge bestemte seg for å gi flyktninger et verdig opphold i Norge uten å belaste fattige barn i andre land for det. Det kan bli et historisk budsjett Norge kan være stolt av, og et budsjett resten av verden kan strekke seg etter. Vi håper og tror på det siste. Derfor foreslår vi med Redd Barnas alternative budsjett endringer i det foreslåtte statsbudsjettet for 2016, slik at det blir til det beste for barn, både i Norge og verden. Milliarder kroner SYRIABISTAND I PERSPEKTIV Humanitær bistand til Syria og næområdene Skattekutt Ekstra oljemilliarder inn i budsjettet Veier i Norge ET BUDSJETT FOR BARN I 3

4 ET BUDSJETT FOR BARN I NORGE Foto: Lisbeth Michelsen De aller fleste barn i Norge vokser opp i trygge omgivelser og har gode oppvekstsvilkår. Men det er fortsatt en lang vei igjen før de mest utsatte barna får innfridd sine rettigheter til omsorg, beskyttelse, helse og skolegang. Dette gjelder særlig barn som søker asyl i Norge, barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep og barn som vokser opp i fattigdom. Barnerettighetsbruddene i Norge skyldes ikke nødvendigvis mangel på ressurser, men heller en mangel på politisk vilje og prioritering. I lys av flyktningsituasjonen i verden opplever Norge en rekordhøy ankomst av asylsøkere. Det er spesielt en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgen for barn som kommer til Norge som asylsøkere har lenge vært for dårlig, og nå er den uholdbar. Norge har de beste forutsetningene for å ta imot barn på en god måte som ikke kommer i konflikt med barnas særskilte behov og rettigheter. Norge må på kort sikt få på plass tiltak for å bedre situasjonen for barna her og nå, og på lang sikt bygge opp et mer solid system som takler svingninger i ankomsttall og som sikrer bedre ivaretakelse og integrering av mennesker på flukt. Norge har forpliktet seg til å følge Barnekonvensjonen og dermed ivareta rettighetene til alle barn som oppholder seg i Norge. Redd Barna oppfordrer Stortinget og regjeringen til å iverksette tiltak og gjøre de prioriteringer som må til for å sikre at alle barn i Norge får sine rettigheter innfridd. 4 I ET BUDSJETT FOR BARN

5 FOREBYGGING AV VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN Foto: Lisbeth Michelsen Nesten halvparten av Norges befolkning kjenner en eller flere som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Vold og seksuelle overgrep skjer nærmere, oftere og kan være mer skadelig enn man tror. En god barndom varer livet ut, regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ), er et godt utgangspunkt for å snu dette. Planen presenterer 43 viktige tiltak og presiserer at disse vil bli gjennomført når det foreligger budsjettmessig dekning. Involverte departementer ser ut til å ta tak i sine ansvarsområder etter tiltaksplanen, men dette er ikke godt nok reflektert i statsbudsjettet. STYRKING AV BARNEHUSENE Barnehusene står sentralt i arbeidet med barn og unge som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. En evaluering som ble foretatt i 2012 viste at opprettelsen av barnehusene hadde styrket barns rettsikkerhet. Evalueringen førte blant annet til endring av straffeprosessloven og overføring av ansvaret for tilrettelagte avhør fra domstolene til politiet. Regelendringen trådte i kraft 2. oktober Nytt regelverk og økt saksmengde krever økte ressurser. 1 Det er viktig at barnehusene adresserer seksuelle overgrep på digitale arenaer. Kontakten med overgriper kan følge barna også i etterkant av avhøret, overgrepsbilder kan bli liggende på nett og overgriper kan bruke bilder som pressmiddel. I dag er det store forskjeller mellom barnehusene når det gjelder oppfølgning og bevissthet om unges nettbruk. 2 I samspill med det lokale hjelpeappapatet bør dette være et rutinemessig tema i oppfølgning av barna og deres foresatte. Videre er det behov for å styrke tilbudet til ungdom i alderen år for å sikre et helhetlig tilbud: god avvikling av dommeravhør, rettsmedisinsk undersøkelse samt behandling og veiledning for alle barn under 18 år. Regjeringen foreslår å øke bevillingene til barnehusene med 15 millioner kroner i 2016 for å øke kapasiteten. Videre foreslås en økning på til sammen 28,1 millioner 1) Se evaluering av barnehusene (Barnehusevalueringen 2012, delrapport 1 og 2) og rapport om avhør av særlige sårbare personer i straffesaker (Justisdepartementet 2012) 2) Se NOVAs rapport Det som skjer på nett forblir på nett. Hvordan barnehusene håndterer nettrelaterte overgrep ET BUDSJETT FOR BARN I 5

6 «Kun halvparten av kommunene de tre siste årene har benyttet midlene etter intensjonen. Disse midlene må derfor øremerkes.» kroner til politiet og barnehusene for å ivareta ansvaret for tilrettelagte avhør. Bevilgningen på Statsbudsjettet for 2016 er velkommen, men langt fra tilstrekkelig til å ta unna det store trykket barnehusene opplever og for å gi alle barn et likeverdig og godt tilbud. Redd Barna mener det er behov for en betydelig styrking av både politi og barnehus for å ivareta oppgavene med å gjennomføre etterforskning, avhør og oppfølgning av saker der barn er utsatt for seksuelle overgrep. Det er anslått at behovet totalt sett ligger på ca. 200 millioner kroner. sette av 100 millioner kroner i statsbudsjettet for å sette Statens barnehus i stand til å gjennomføre de oppgaver de er pålagt etter formålet. I tillegg må det avsettes 100 millioner for sette politiet i stand til å ivareta sine oppgaver i saker der barn er utsatt for vold og seksuelle overgrep. øremerke midler til Statens barnehus slik at det ikke lenger er opp til hvert enkelt politidistrikts velvilje å styrke barnehusene. (Justisdepartementet, kap 440, post 01) OVERGREP PÅ NETT Politiets innsats på nett er et av tiltaksområdene i planen En god barndom varer livet ut. Her presiseres gode mål for arbeidet for å beskytte barn mot seksuelle overgrep på nett. Politiets kompetanse og kapasitet til å avdekke og etterforske besittelse og deling av overgrepsmateriale på nett skal økes, politiet skal få kursing og etterutdanning om digitale verktøy og styrke arbeidet med å identifisere ofrene for overgrep 3. VGs avsløringer om #nedlasterne viser hvor aktuelt og viktig dette er. For å kunne innfri de gode politiske ambisjonene i til taksplanen, behøver Kripos og politiet flere ressurser og et tydeligere politisk signal om at arbeidet må gis prioritet. sette av 10 millioner koner i statsbudsjettet for 2016 for å styrke innsatsen for å bekjempe nettrelaterte overgrep mot barn. (Justisdepartementet, kap 440 Politi- og lensmannsetaten) ØREMERKEDE MIDLER TIL SKOLEHELSE- TJENESTEN Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for barn og ungdom. Den har en forebyggende funksjon for barns psykisk helse og står sentralt i å avdekke vold og seksuelle overgrep. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å nå alle barn og ungdom som går på skolen, også de mest sårbare. I dag må mange skoler dele på få stillinger. Barn og unge som trenger noen å snakke med må vente lenge. Fremlagt statsbudsjett for 2016 setter av 200 millioner kroner til bruk på helsestasjoner og skolehelsetjenesten som del av kommunenes frie inntekter over Kommunalog moderniseringsdepartementets budsjett. Det er positivt at budsjettforslaget trekker frem helse- og omsorgstjenester til barn og unge som et viktig satsingsområde og at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige tilbud. Men det er grunn til bekymring når midlene ikke er øremerket. Selv om det er et stort behov for ytterligere styrking av tjenestefeltet, særlig nye stillinger innen skolehelsetjenesten, tilsier erfaringer fra de foregående år tilsier at kommunene i praksis ikke følger opp regjeringens ambisjoner. 4 Undersøkelser viser at kun halvparten av kommunene de tre siste årene har benyttet midlene etter intensjonen. Disse midlene må derfor øremerkes. Sette av totalt 500 millioner kroner øremerket til å dekke opp mangelen på stillinger nye stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene. (Helse- og omsorgsdepartementet, kap 762, post 60 Forebyggende helsetjenester) 3) 4) 6 I ET BUDSJETT FOR BARN

7 «For at barn og unge skal få rett hjelp til rett tid må det kommunale barnevernet ha kapasitet og kompetanse.» STYRKET KOMMUNAL BARNEVERNSTJENESTE Barn er eksperter på egen situasjon, og det er gledelig at endringene i barnevernloven i fjor ble vedtatt med egen forskrift om blant annet barns rett til medvirkning. Regjeringens forslag til statsbudsjett reflekterer denne målsettingen, men det settes ikke av tilstrekkelig ressurser til gjennomføring. Å legge til rette for at barn skal kunne uttrykke seg og at deres synspunkt skal bli forstått og vektlagt, krever kompetanse på barns medvirkning hos alle involverte aktører, og særskilt kompetanse hos de som er ansvarlige for å tilrettelegge for barns medvirkning. Det er særlig behov for kompetansehevende tiltak innenfor arbeidet med å avdekke vold og seksuelle overgrep samt å høre barn i barnevernet. For at barn og unge skal få rett hjelp til rett tid må det kommunale barnevernet ha kapasitet og kompetanse. I tillegg må også det kommunale barnevernet styrkes og settes i stand for å kunne håndtere økte ankomster av enslige mindreårige asylsøkere både med økonomiske midler og gjennom kunnskap om barn på flukt. Det er behov for nye stillinger og kompetansehevende tiltak i barnevernet. opprettholde satsningen på barnevern som forrige regjering satte i gang og å øremerkede midler for å styrke det kommunale barnevernet i statsbudsjettet for STYRKET INNSATS: BARN, FORELDRE OG INTERNETT Raske digitale endringer forandrer barns liv. Barns nettbruk gir mulighet til læring og samfunnsdeltakelse, men kan også øke sårbarhet for mobbing og seksuelle overgrep. Mange foreldre er usikre på hvordan de kan støtte, veilede og sette grenser for barnas nettbruk. Redd Barna mottar henvendelser fra barnefaglige profesjoner som etterspør mer kunnskap og råd om hvordan de kan håndtere barnas risikoer og muligheter i en rask, foranderlig digital verden. Både i Norge og i en rekke europeiske land støtter «nettvett-aktører» seg til arbeidet til forskningsnettverket EU Kids Online som blant annet har gitt oss innblikk i hva som er spesielt med barn i Norges nettbruk sammenlignet med andre europeiske land. Siden forrige undersøkelse i 2010 har smarttelefon blitt allemannseie og barn er stadig yngre når de bruker nettet. Det er derfor behov for oppdatert kunnskap om unges muligheter og risikoer på nett. sette av 1 million kroner for å sikre midler til å gjennomføre datainnsamling i Norge i forbindelse med den neste EU Kids Online- undersøkelsen, for å sikre kunnskap om barns muligheter og risikoer på nettet og hvordan foresatte og samfunnet for øvrig kan ivareta barns rettigheter på nettet. (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, kap 800, post 21) sette av 6 millioner kroner for å utarbeide og gjennomføre et opplæringsprogram for å styrke barnevernets kompetanse på å gjennomføre samtaler med barn og å legge til rette for medvirkning fra barn i barnevernet. (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, kap 854, post 71) ET BUDSJETT FOR BARN I 7

8 BARN SOM SØKER ASYL I NORGE Foto: Rebecca Jafari Barn som søker asyl er først og fremst barn, ikke asylsøkere. De har de samme rettighetene som andre barn i Norge, og Norge har en plikt til å ivareta barna på best mulig måte så lenge de er i Norge. I dag blir ikke barna godt nok ivaretatt. Ventetid, trangboddhet, lite muligheter for lek og utfoldelse, usikkerhet og bekymring preger hverdagen, ofte over lang tid. Barna blir i stor grad overlatt til seg selv. Det er få ansatte, og de ansatte har ofte ikke tid og kompetanse til å sikre forsvarlig ivaretakelse av barna. Måten Norge har tatt i mot barn på flukt er kritikkverdig, og det haster med å få på plass bedre løsninger. Redd Barna savner en mer helhetlig tilnærming til asylsituasjonen i Norge, og mener det er avgjørende å styrke alle ledd i forvaltningen for å unngå stadig nye propper i mottakssystemet. Tilleggsproposisjonen som er ventet i månedsskiftet oktober-november må ta høyde for økt prognose for asylsøkere og justere tallene deretter. Det må det bygges opp et system som gir barna en rask og effektiv saksbehandling, og samtidig sikre gode omsorgs- og botilbud. BO- OG OMSORGSTILBUD FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Redd Barna har lenge varslet om at situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i Norge er uholdbar. Enslige mindreårige får ikke den omsorgen, ivaretakelsen og rettsikkerheten de har behov for og rett på i henhold til barnekonvensjonen. 5 Enslige mindreårige mellom 15 og 18 år diskrimineres når de ikke får de samme rettighetene til omsorg som andre barn. FNs barnekomité har gjentatte ganger stilt seg svært kritisk til Norges ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere, og har anbefalt Norge å overføre omsorgsansvaret til barnevernet. 5) NOU 2011:10 (2011), I velferdsstatens venterom- Mottakstilbudet for asylsøkere., Lidèn (2013) Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, Paulsen, Michelsen, Brochmann (2015) barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen, NTNU Samfunnsforskning 8 I ET BUDSJETT FOR BARN

9 «I den situasjonen vi er i nå, med markant økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere, må vi ha to tanker i hodet samtidig» Omsorg og ivaretakelse av disse barna bør vær av kvalifiserte voksne personer, for å sikre gode fysiske og psykososiale helseforhold, beskyttelse mot vold eller utnyttelse og tilgang til opplæring. Mens barnevernsinstitusjoner har en norm på én ansatt per tre barn, ser vi i dag transittmottak med 300 mindreårige asylsøkere med fem ansatte på jobb og mottak med 130 mindreårige asylsøkere med fire ansatte på jobb. På mottak for enslige mindreårige kreves bare én ansatt med barnefaglig utdanning på høyskolenivå. 6 Kravet i barnevernsinstitusjoner er at ca. halvparten av de ansatte skal ha barnevernfaglig/ sosialfaglig utdanning. 7 I den situasjonen vi er i nå, med markant økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere, må vi ha to tanker i hodet samtidig vi må få på plass hastetiltak for å bedre situasjonen for barna som kommer nå og vi må bygge opp et mer robust mottakssystem på lengre sikt. Den beste løsningen vil være at omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år overføres til barnevernet. Før det, som hastetiltak innenfor dagens ordning, må bemanningen og den barnefaglige kompetanse på avdelingene og mottakene for de enslige mindreårige asylsøkere styrkes. i tråd med Bergeutvalgets rapport I velferdsstatens venterom Mottakstilbudet for asylsøkere, budsjettere med økt bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige med en pris per plass per år på om lag kroner (2011), pluss nødvendig prisjustering fra 2011-nivå. 8 Totalt vil det med en prognose på 3000 EMA bli om lag 2,4 mrd. (Kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak.) BARNEFAGLIG KOMPETANSE I FORVALTNINGEN For å sikre at utlendingsforvaltningen foretar gode, individuelle vurderinger av barnets beste, må den barnefaglige kompetansen i forvaltningen styrkes. Det er særlig behov for kompetanse om hvorfor og hvordan oppfylle barnets rett til å bli hørt, og om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Redd Barna frykter at økningen i antall asylsøkere til Norge kan påvirke kvaliteten og behandlingstiden også i saksbehandlingen. Ansatte i alle ledd må ha kunnskap til å ivareta barnas rettsikkerhet gjennom asylprosessen. Høy barnefaglig kompetanse er viktig slik at barna fra dag én blir møtt av voksne som er skolert i å snakke med barn, har kunnskap om barnespesifikk forfølgelse og sikrer at barna får informasjon om situasjonen de er i og hvilke rettigheter de har. Det er positivt at den nye Utlendingsforskriften krever en vurdering av barnets beste ved eventuell retur. Dette innebærer at det må gjøres individuelle vurderinger hvor hvert enkelt barn blir hørt og utredet for psykisk og fysisk sykdom, og det krever en grundig vurdering av hvordan hvert enkelt barns grunnleggende rettigheter vil bli ivaretatt ved eventuell retur. Landinfo må derfor ha spesifikk kunnskap om barns levekår i opprinnelseslandet for å kunne vurdere om det er forsvarlig med retur. Regjeringens forslag til kutt i posten til kunnskapsutvikling står i strid med det økte behovet for barnefaglig kompetanse i forvaltningen. sette av 10 millioner kroner på Justisdepartementets budsjett (kap. 490, post 23 Kunnskapsutvikling) for 2016 for å sikre nødvendig barnefaglig kompetanse i alle ledd av asylforvaltningen. 6) Krav til bemanning og kompetanse i statlige mottak (RS (ordinær) og RS (transitt)) 7) Retningslinjer for kvalitet i statlige, kommunale og private omsorgssentre og til godkjenning av private og kommunale omsorgssentre (pr oktober 2009) 8) ET BUDSJETT FOR BARN I 9

10 «Målet med den statlige refusjonsordningen er at enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger med behov for barnevernstiltak får nødvendig hjelp og omsorg.» REPRESENTANT FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Mindreårige asylsøkere som kommer uten foreldre får en representant som skal passe på at rettighetene i asylprosessen blir ivaretatt. Fra 1. juli 2013 tok Fylkesmannen over ansvaret for rekruttering, oppnevning, opplæring og tilsyn med representantene. Nå som situasjonen er så prekær med høye ankomsttall, fulle mottak og sprengt kapasitet hos PU og UDI, er det ekstra viktig at representanter ivaretar barns rettssikkerhet. Etter møter med Fylkesmannen forstår Redd Barna det slik at det ikke er mangel på personer som ønsker å bli representanter, men at det er mangel på ekstrabevilgninger til tilstrekkelig antall ansatte hos Fylkesmannen. Dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem. budsjettere med tilstrekkelige midler for å sikre representanter for enslige mindreårige asylsøkere gjennom hele asylprosessen, og nødvendig opplæring av representantene (Justisdepartementet, kap 469, post 21). REFUSJON AV KOMMUNALE UTGIFTER TIL BARNEVERNTILTAK Målet med den statlige refusjonsordningen er at enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger med behov for barnevernstiltak får nødvendig hjelp og omsorg. Refusjonsordningen skal i tillegg bidra til rask bosetting av enslige mindreårige flyktninger. budsjettere ytterligere 300 millioner for å gi kommunene full refusjon på barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, kap 854, post 65). BARNEHAGE FOR BARN I ASYLMOTTAK Av barn som bor på asylmottak er det i dag bare barn mellom fire og fem år som har tilgang til barnehageplass. For barn under fire år har UDI tilbud om barnebaser på asylmottakene. Det er opp til hvert enkelt mottak hvordan de vil organisere det. Uten krav til hvor mange voksne som skal være med barna og uten et pedagogisk innhold vil barnebaser aldri kunne erstatte barnehagene. Et barnehagetilbud tilbyr sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Dette svært viktig for barnets utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. bevilge 145 millioner kroner til barnehageplasser for asylsøkende barn som i dag ikke er omfattet av tilskudd til barnehageplass. 9 I 2014 ble refusjonsordningen endret slik at kommunene gikk fra å få full refusjon av utgifter til kun å få refundert 80 % av utgifter knyttet til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Kommunenes Sentralorganisasjon melder om kommuner som nå vegrer seg for å bosette enslige mindreårige asylsøkere og konsekvens blir at barn og unge blir boende ennå lengre på mottak. 9) 10 I ET BUDSJETT FOR BARN

11 ARBEID FOR Å BEKJEMPE FATTIGDOM BLANT BARNEFAMILIER Foto: Lisbeth Michelsen Norge har det siste tiåret opplevd en økning i antall barn som lever i lavinntektsfamilier. I 2013 var 8,6 prosent av alle barn i Norge bosatt i en familie med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarte barn. Fattigdom er et komplekst og sammensatt problem, og handler ikke bare om lav familieinntekt. Dårlige levekår utfordrer barns muligheter til å realisere sine rettigheter og kan frata barn mulighet til utdanning, tilgang til helsetjenester og fritidsaktiviteter, sunt kosthold, et godt bomiljø og familiestøtte. Samspillet mellom disse faktorene forsterker hverandre. 10 I 2012 konkluderte fylkesmannens tilsynsrapport at barns behov ikke blir ivaretatt under NAVs behandling av barnefamilier. Alvorlig svikt ble avdekket i 88% av tilsynene. Riksrevisjonens rapport fra 2014 konkluderer også med at barns behov ikke blir godt nok kartlagt når foreldre søker om sosialhjelp. Det er positivt at regjeringen har lagt frem en strategi mot fattigdom, og at det er en økning av midler til ferie og fritidsaktiviteter. Men for at barn skal få den hjelpen de har rett på må Statsbudsjettet for 2016 også avsette ressurser til barnefaglig kompetanse og arbeidsmetoder ved sosialkontorene. Videre er barnetrygden en viktig universell stønad som bidrar til å minske sosiale ulikheter ved å ha en viktig omfordelende virkning. Realverdien av barnetrygden har blitt redusert kraftig ettersom den ikke har endret seg de siste 18 årene. En prisjustering av barnetrygden til dagens nivå vil være et svært effektivt tiltak for å løfte mange barn ut av fattigdom. De fleste kommuner har hatt en økning i barnefattigdommen. Det er positivt at regjeringen øker bostøtten med 60 millioner, men det må satses mer omfattende for å sikre at vanskelige boforhold ikke fører til sosial ekskludering og dårlige levekår for barn og unge. SSBs statistikk over andel fattige barn i hver kommune er et godt utgangspunkt for lokalt tilpassede løsninger gjennom utvikling av kommunale handlingsplaner mot barnefattigdom, der barn og unge får mulighet til å delta og gi innspill til tiltak. bidra til å sikre at alle kommuner utvikler lokale handlingsplaner mot barnefattigdom, og at barn og unge selv må være sentrale bidragsytere i denne prosessen. sette av 10 millioner til særlige opplæringstiltak til offentlig ansatte, blant annet på NAV, om barn- og unges behov og barns beste for å sikre at barn blir sett og hørt på en god måte. (Arbeids- og sosialdepartementet, kap 621, post 21) prisjustere satsene på barnetrygden prisjusteres til 2016-nivå og derfor øke budsjettet med om lag 5 milliarder, slik at det totale budsjettet for barnetrygd blir på om lag 21 milliarder. 11 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, kap 845 Barnetrygd, post 70) 10) 11) ET BUDSJETT FOR BARN I 11

12 NORGES OPPFØLGING AV BARNEKONVENSJONEN Foto: Lisbeth Michelsen Norske myndigheter skal rapportere til FNs barnekomité i Barnekomiteen oppfordrer statene til å legge til rette for at det sivile samfunn kan levere sine supplerende rapporter. Det sivile samfunn omfatter også barn og unge, som er rettighetshaverne etter barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å uttrykke og få vektlagt sine meninger i alle forhold som berører dem. Det er derfor særlig viktig at barns erfaringer og anbefalinger knyttet til oppfyllelsen av egne rettigheter kommer fram og blir vektlagt både i prosessen fram mot statens rapport, og i forlengelsen av denne i form av en egen supplerende rapport fra barn og unge. Slik kan barnekomiteen høre direkte fra barn og unge i Norge hvordan de opplever sin virkelighet i lys av barnekonvensjonen. Et bredt utvalg av barn og unge, inkludert barn i særlig sårbare livssituasjoner og barn med erfaringer med brudd på egne rettigheter, bør få anledning til å medvirke. avsette tilstrekkelige midler til rapporteringen til FNs barnekomité. Det må sikres at det sivile samfunn kan levere en egen supplerende rapport og at barn og unge gis mulighet til å medvirke både fram mot statens rapport, og i forlengelsen av stats rapporten i utarbeiding av en egen supplerende rapport fra barn og unge. SJUMILSSTEGET Fylkesmannen i Troms sitt initiativ Sjumilssteget har gitt kommunene i Troms handlingskompetanse og metoder for å oppfylle og rapportere på barnekonvensjonens forpliktelser. Via en nasjonal koordineringsfunksjon har sjumilssteget og lignende ordninger, nå spredd seg til en rekke andre fylker. Dette arbeidet har vært avhengig av årlige tilsagn fra BLD. Slik Redd Barna forstår det, er ikke denne finansieringen foreslått videreført i Statsbudsjettet for En årlig grunnfinansiering av en slik nasjonal koordineringsfunksjon, er avgjørende for å sikre kontinuitet og langsiktighet i arbeidet med å integrere barnekonvensjonen i samtlige av landets kommuner og fylker. Uten en videreføring av den nasjonale koordineringen er det stor sannsynlighet for at dette viktige arbeidet vil stagnere. sette av 1 million kroner på en fast post på statsbudsjettet for å sikre årlig finansiering av en nasjonal koordinering av arbeidet for å integrere barnekonvensjonen i kommunene. 12 I ET BUDSJETT FOR BARN

13 ET BUDSJETT FOR BARN I VERDEN Den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig utfordrer oss. Kapasiteten til det internasjonale humanitære samfunnet er i ferd med å sprenges. 12 Det klarer ikke å svare både på nye kriser og kroniske situasjoner. Samtidig risikerer vi, i forsøket på å slukke humanitære branner, å bygge ned langsiktig bistand og utviklingssamarbeid som har gitt fantastiske resultater. Fremtiden kan ikke baseres på et system hvor hjelpeorganisasjoner kommer inn med nødhjelp når krisen oppstår. Like prekært som behovet for respons etter en katastrofe må det være å styrke myndigheter og lokalsamfunns mulighet til å redusere risikoen for og svare på katastrofer, og å bygge opp i etterkant av en katastrofe. Norge og nordmenn har bevist at de vil bidra og være med på en dugnad for mennesker på flukt. Men slik budsjettet foreligger, kan det se ut til at en stor del av regningen for den norske dugnaden faller på verdens fattige. Rundt 660 millioner kroner foreslås kuttet i langsiktig bistand fra 2015 til I tillegg gis det signaler om at mer kan tas fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge i den kommende tilleggsproposisjonen. Dette er et uakseptabelt og uklokt forslag fra regjeringen. Den ekstraordinære flyktningsituasjonen verden befinner seg i nå, krever ekstraordinære tiltak og midler. Redd Barna oppfordrer Storting og Regjering til å utforske nye muligheter og ta i bruk nye metoder for å dekke inn de økte utgiftene. skjerme om langsiktig bistand ved å etablere et tak for denne budsjettperioden på 5 % av bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge for inneværende år, og etablere et prinsipp om at på sikt skal flyktningutgifter i Norge fases ut av bistandsbudsjettet og dekkes over andre budsjettposter. Millioner kroner 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % FLYKNINGTLTAK I NORGE % AV BISTANDSBUDSJETTET * 2016** * Regjeringens forslag til budsjett som fremlagt 7. oktober 2015 ** Nye anslag 2016, basert på Statsministerens tale i Stortinget 13. okt TOTAL BISTAND VS. LANGSIKTIG BISTAND Total bistand Langsiktig bistand * 2016** Langsiktig bistand er her regnet som total bistand, fratrukket humanitær bistand og nødhjelp, flyktningtiltak i Norge og klima- og skogpenger. * Regjeringens forslag til statsbudsjett baserer seg på flyktninger. ** Nyere anslag (per 15 oktober) anslår at det vil komme omtrent personer til Norge. Dersom vi budsjetterer med samme kostnad per person, og den fulle kostnaden bæres over bistandsbudsjettet, vil langsiktig bistand falle dramamatisk. 12) ET BUDSJETT FOR BARN I 13

14 BARNS RETTIGHETER I UTENRIKS- OG UTVIKLINGSPOLITIKKEN Norge ikke har ikke ratifisert Barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett. Det er svært uheldig at Norge ennå ikke har gjort dette, og vi har vanskelig for å forstå hvorfor dette tar så lang tid. Skal Norge være ledende på internasjonale spørsmål knyttet til menneskeretter, og støtte opp om «effektive internasjonale systemer for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati» slik det står skrevet i statsbudsjettet, må tilleggsprotokollen ratifiseres. Dette har ikke budsjettmessige konsekvenser. Det som derimot har budsjettmessige konsekvenser er oppfølgingen av arbeidet med barns rettigheter. FNs Barnekonvensjon beskriver barns grunnleggende rettigheter. Men til tross for at Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle verdens stater, brytes barns rettigheter over hele verden hver eneste dag. Gjennom samarbeid og politisk dialog må myndigheter gjøres oppmerksom på deres ansvar for å innfri barns rettigheter i eget land. For å sikre en helhetlig oppfølging av dette i utenrikspolitikken etterlyser vi en handlingsplan for barns rettigheter. Dette vil være en naturlig oppfølging av Meld. St. 10 ( ) Menneskerettigheter for alle menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Handlingsplanen må inneholde tiltak for å styrke arbeidet med barns rettigheter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. For eksempel bør det opprettes piloter for hvordan best jobbe med barns rettigheter på landnivå etter modell fra blant annet arbeidet med kjønn- og likestilling. 13 kontrast til regjeringens varslede satsning på menneskerettigheter. Kuttet er spesielt beklagelig sett fra et barnerettighetsperspektiv. Barn er ofte «stemmeløse» og det er derfor ekstra viktig at støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner som ivaretar barns rettigheter opprettholdes. Regjeringen foreslår også å kutte kraftig i støtten til organisasjoner som driver informasjonsarbeid om utviklingsspørsmål i Norge. Dette kan føre til at færre barn i Norge lærer om hvordan det er å være barn i andre land, hva som er god utvikling og hva barn i Norge kan gjøre i solidaritet med andre som ikke har det like godt som oss. Kuttet vil også innebære betydelig svekking av utviklingsdebatten i Norge, og kan på sikt svekke kvaliteten på norsk utviklingspolitikk som følge av mindre demokratisk diskurs rundt dette politikkfeltet. opprettholde bevilgning til sivilt samfunn (kap.160 post 70) på 2015-nivå, og spesielt prioritere støtten til barnerettighetsorganisasjoner, inkludert barn og unges egne organisasjoner. opprettholde informasjonsstøtten på samme nivå som 2015.(UD, kap. 160, post 70) STØTTE TIL SIVILT SAMFUNN (Kap. 160/post 70) gi ekstra bevilgning over statsbudsjettet 2016 for å utarbeide en handlingsplan for barns rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. SIVILT SAMFUNN Det er svært beklagelig at regjeringen foreslår å kutte i støtten til sivilsamfunn og demokratiutvikling. Et sterkt sivilt samfunn er nødvendig for å holde myndighetene ansvarlige for sine forpliktelser, og kuttet står slik i Millioner kroner ) Redd Barna sendte i april brev til Utenriksdepartementet hvor vi fremmet våre forslag til hva handlingsplanen bør inneholde. Brevet ble omtalt i Bistandsaktuelt samme dag: 14 I ET BUDSJETT FOR BARN

15 BARN HAR RETT TIL Å LÆRE Foto: Luca Kleve-Ruud Redd Barna ønsker den fortsatte satsningen på utdanning i utviklingspolitikken og den forventede økningen på 500 millioner kroner til dette formålet velkommen. Det er også positivt at regjeringen legger stor vekt på skjæringsfeltet mellom helse og utdanning. En årrekke med målrettet internasjonalt arbeid for å få barn å skole har gitt resultater. Antallet barn som ikke går på skolen er halvert. Men fokuset på å få barn inn på skolen har gått på bekostning av kvaliteten i opplæringen, og i dag er det 250 millioner barn verden over ikke kan lese og regne i tiårsalderen, over halvparten til tross for at de har gått 3 år på skolen. 14 Retten til utdanning er ikke oppfylt for de barna som ikke lærer i skolen. De fattigste og mest marginaliserte lider mest under dårlig kvalitet. ET GLOBALT LÆRERLØFT Lærere er den viktigste ressursen for å sikre at barn lærer på skolen. De neste fem årene trenger verden 11 millioner flere lærere for å sikre at alle barn får grunnutdanning. 15 I tillegg må lærere sikres en lønn de kan leve av samt fysiske forhold som legger til rette for at barn kan lære. I Stortingsmelding 25 ( ) Utdanning for utvikling varsler regjeringen et globalt lærerløft, men dette reflekteres ikke i fremlagt statsbudsjett. Statsbudsjettet 14) Global Monitoring report ) ET BUDSJETT FOR BARN I 15

16 «Redd Barna foreslår å være særdeles forsiktige med å sette eksplisitte krav om resultatbaserte finansieringsmekanismer» viser til et nytt norsk initiativ som skal sette multilaterale organisasjoner i stand til å gi systematisk rådgivning om hvordan samarbeidsland kan styrke rekruttering av og kvaliteten på lærere. Dette kan være en positiv komponent av et globalt lærerløft, men må komplimenteres av en mer omfattende strategi og finansiering. utarbeide en strategi for et globalt lærerløft. Minst halvparten av økningen av utdanningsbudsjettet bør rettes mot dette. Det tilsvarer en totalbevilgning på omkring 275 millioner kroner. Dette innebærer en tidobling av satsning på lærere siden (Blant annet under UD, kap. 169, post 73) EFFEKTIV FINANSIERING DER DET TRENGS MEST FNs nye utviklingsmål understreker at alle skal med, også de aller fattigste og de som er ekskludert av andre årsaker. Både økt utdanningsbistand og økte nasjonale utdanningsbudsjetter er helt nødvendig for å nå målet om læring for alle, og budsjettene må vris mot de barna som nå står bakerst i køen. Gode data er nødvendig for å avgjøre hvor og hvordan ressursene skal kanaliseres og prioriteres innenfor den offentlige skolen, og for å etterprøve innsatsen. Dette er mangelvare i mange land i dag. Det er positivt at fremlagt statsbudsjett anerkjenner dette. bruke Norges stemme i Global Partnership for Education (GPE) til å fremme et inkluderende syn på utdanning og utdanningsfinansiering. Dette kan gjøres gjennom - å oppfordre samarbeidsland til å opprettholde egne utdanningsbudsjetter i tillegg til ekstern støtte, altså til ikke å flytte midler fra grunnutdanning og de fattigste som følge av ekstern finansiering. - å nå barn med nedsatt funksjonsevne gjennom å stille krav om inkludering. øke bevilgningene til UNESCO Institute for Statistics og tilsvarende forskningsmiljøer med mål om bedre datainnhenting og systematisering innenfor utdanningsfeltet. Vi anbefaler en total bevilgning til UNESCO Institute for Statsitics på minst 14 millioner kroner, altså en dobling fra 2015-nivå. 17 (UD, kap. 169, post 73) være særdeles forsiktige med å sette eksplisitte krav om resultatbaserte finansieringsmekanismer. Der dette brukes, bør det bygge på utprøvde modeller som er underbygget av anerkjent forskning innenfor utdanningsfeltet. Videre er det en risiko at resultatbasert finansering får for stor plass. Dersom gode læringsresultater skal utløse finansiering, er det både en fare for at skolen overfokuserer på det som er kvantifiserbart på bekostning av andre verdier ved utdanning, og at marginaliserte grupper skyves ut fordi de har dårligere forutsetninger for å oppnå gode resultater. Redd Barna ser derfor med bekymring på den varslede opptrappingen av resultatbasert finansiering av utdanning. 16) Ifølge epost fra Norad september ) Ifølge epost fra Norad september I ET BUDSJETT FOR BARN

17 HELSEARBEIDERE REDDER LIV Redd Barna er glade for at regjeringen prioriterer barne- og mødrehelse. Likevel er vi bekymret for at regjeringen ikke prioriterer helsepersonellkrisen og ernæring, og for reduksjonen i bevilgningen til Verdens Helseorganisasjon (WHO). Erfaring fra arbeid med barnehelse i mer enn halvparten av verdens land viser at tre hovedutfordringer må løses om vi skal eliminere den barne- og mødredødeligheten som kan forhindres og nå de nye utviklingsmålene knyttet til helse: Styrke helsesystemene med særlig fokus på helsepersonell, fjerne egenandeler og sikre bedre ernæring. HELSESYSTEMER OG HELSEPERSONELL Beregninger fra WHO viser at verden mangler 7,2 millioner helsearbeidere og vil mangle 12,9 millioner i 2030 om ikke trenden snus. Helsepersonell er bærebjelken i et fungerende helsesystem og ebola har vist hvor ille det kan gå når helsesystemene er svake og helsearbeidere mangler. Denne krisen erkjennes av regjeringen, men vi mener det nå er tvingende nødvendig at regjeringen også prioriterer midler til dette i budsjettet. Norge innehar en lederrolle innen global helse, og bør løfte helsepersonell som en strategisk satsing innenfor rammen av helsesikkerhet og bærekraft. Egenandeler ekskluderer svært mange fattige mennesker fra grunnleggende helsetjenester. Dette tar liv og har katastrofale menneskelige og økonomiske konsekvenser. 100 millioner mennesker faller under fattigdomsgrensen hvert år på grunn av egenandeler. Slike egenandeler må fjernes. Det er særlig viktig med gratis helsetjenester for gravide, ammende og barn under fem år. Dette vil være et viktig steg mot universell helsedekning. tydeliggjøre hvordan helsepersonellinnsats skal prioriteres gjennom alle relevante virkemidler, inkludert gjennom bevilgningene til de globale fondene, Verdensbanken og andre finansieringskanaler for global helse og være en aktiv pådriver for at dette faktisk skjer. øke bevilgninger til utdanning av flere helsearbeidere i fokusland med 150 millioner kroner, både gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. (UD, kap. 169, post 70.) øke bevilgningen til WHO med 100 millioner kroner og øremerke disse midlene for å sikre at WHO prioriterer helsepersonellspørsmål slik at de bevarer nøkkelkompetanse og kan ivareta sin normative funksjon på feltet. (UD, kap. 169, post 70.) øke investeringer i nasjonale helseplaner i fokusland for å bidra til universell helsedekning gjennom støtte til det eksternfinansierte WHO programmet Improving countries health financing systems to accelerate progress towards universal health coverage med 100 millioner kroner. (UD, kap. 169, post 70.) INGEN LÆRING UTEN NÆRING Vi vet at 45% av barnedødeligheten forårsakes av underernæring, og underernæring hemmer 200 millioner barns helse, læring og utvikling. Ernæring er en forutsetning for både læring og overlevelse, men til tross for regjeringens store satsning på både helse og utdanning mangler det fokus på ernæring i norsk utviklingspolitikk. De første 1000 dagene etter unnfangelse er de aller viktigste for barnets utvikling. Ernæringstiltak må derfor rettes særlig mot gravide, ammende og små barn. Regjeringen bør investere i både direkte ernæringstiltak for mødre og barn, og indirekte gjennom bistand til ernæringssensitivt landbruk. Landbruksbistanden må gjennomgås for å sikre at den er ernæringssensitiv. Videre er det viktig at strategien for Matsikkerhet i et klimaperspektiv videreføres utover strategiperioden , og at ernæring blir tydeligere integrert i denne. REDD BARNA FORESLÅR Å øke investeringer i direkte ernæringstiltak med dokumentert effekt på barns overlevelse og helse med 150 millioner kroner i tilknytning til innsatsen for barne- og mødrehelse gjennom de kanaler der det er praktiske muligheter for det. 18 (UD, kap 169, post 70.) sikre at alle tiltak knyttet til jordbrukssektoren innen bistanden er ernæringssensitive ) 19) ET BUDSJETT FOR BARN I 17

18 DE HUMANITÆRE BEHOVENE KREVER EKSTRAORDINÆR INNSATS Foto: Luca Kleve-Ruud Krisen i Syria, Irak og nabolandene er ekstraordinær. De humanitære behovene er enorme, samtidig som hjelpearbeidet er grovt underfinansiert. Barns rettigheter brytes systematisk, og barn utsettes for grove overgrep og utnyttelse i krig og kriser. Vi ser blant annet økende og brutale angrep på skoler i krig og konflikt, noe som både rammer barn umiddelbart og kaster skygger over framtiden. I kontrast til de store behovene barn har til beskyttelse og skolegang, er nettopp disse to sektorene minst finansiert i humanitær respons. Tiltak utenom de ordinære bevilgningene må iverksettes. øke bevilgningen til Syria, Irak og nabolandene ytterligere med 1,75 milliard til totalt 3 milliarder kroner. 1,75 milliarder må komme i tillegg til 1 prosent av BNI til bistand. FOREBYGGING OG LANGSIKTIG UTVIKLING Bistand handler om både langsiktig utvikling, humanitær respons og forebygging. Mer enn noen gang er det viktig at vi ser dette i sammenheng. Kriser oppstår ofte som et 18 I ET BUDSJETT FOR BARN

19 «Mindre enn to prosent av all nødhjelp går til utdanning i humanitære kriser. Dette er under halvparten av det verden har forpliktet seg til å gi» resultat av manglende politiske og økonomisk stabilitet, og manglende klima- og katastrofeforebygging. Redd Barna er derfor bekymret for at regjeringen har valgt å avvikle overgangsbistanden i sitt forslag til statsbudsjett. (GAP-midlene, overgangsbistand kap. 162, post 70) og frykter vi at en avvikling av budsjettposten vil føre til mindre snarere enn økt fokus på sammenhengen mellom forebygging, humanitær respons og langsiktig utvikling. Regjeringens fokus på forebygging av humanitære kriser er viktig. Politisk fremmer Norge dette i internasjonale fora og på landnivå slik at det investeres i klimatilpasning og humanitær beredskap, men det politiske fokuset følges ikke opp med nok penger. Det er viktig med en helhetlig tilnærming hvor man ser bistand som et verktøy i en bred satsing på å øke nasjonal og lokal motstandskraft. Et ledd i dette arbeidet er å øremerke midler til forebygging. I 2014 ble bare rundt 1 % av bistandsbudsjettet brukt til katastrofeforebygging og beredskap. Gitt kunnskap om at forebygging redder liv, og at vi for hver dollar brukt på forebygging sparer mellom 4 og 7 dollar i unngåtte økonomiske tap og gjenoppbygging, er det på høy tid å investere mer i forebygging. 20 Barn er fysiologisk og psykologisk mer sårbare enn voksne, og det er derfor avgjørende med målrettede tiltak for barn. Både for å beskytte og inkludere barn i forebyggings- og tilpasningsarbeidet global, nasjonalt og lokalt. UTDANNING I KRISER OG TRYGGE SKOLER Regjeringen er en drivkraft for å øke finansiering av utdanning i humanitære kriser. Til tross for at utdanning nå anerkjennes som livreddende i humanitære kriser, er dette et skammelig underfinansiert område globalt. Mindre enn to prosent av all nødhjelp går til utdanning i humanitære kriser. Dette er under halvparten av det verden har forpliktet seg til å gi. Norge er et foregangsland som i 2014 ga omkring åtte prosent av den humanitære bistanden til utdanning. Regjeringen innehar også en viktig pådriverrolle for utdanning i konflikt og krise, og for å beskytte utdanningssteder fra angrep. Det er positivt at dette fokuset er tydelig, også i fremlagt statsbudsjett for bruke en betydelig andel av humanitær bistand på utdanning. Som et minimum bruke 10% av den humanitære bistanden på utdanning av god kvalitet. prioritere støtte til utdanning i langvarige kriser med fokus på å nå de mest marginaliserte barna. øremerke midler til arbeid for trygge skoler under «Safe Schools»- initiativet. tydeliggjøre hvordan en integrering av humanitær bistand i det langsiktige utviklingsarbeidet skal sikres dersom GAP-midlene forsvinner. opprette egen budsjettpost til forebygging av humanitære kriser og doble midlene som settes av til dette. Øremerke midler til forebygging av naturkatastrofer for barn 20) ET BUDSJETT FOR BARN I 19

20 MER FINANSIERING MOT FATTIGDOM Foto: Luca Kleve-Ruud En trygg oppvekst for barn i fattige land fordrer gode og tilgjengelige velferdstjenester. Dette krever økt finansiering, både over landenes egne budsjetter og gjennom bistand og internasjonalt samarbeid. SKATT OG ULOVLIG KAPITALFLUKT Hvert år går fattige land glipp milliarder av kroner i skatteinntekter fordi internasjonale selskaper unnlater å rapportere inntekter og betale skatt. Ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland utgjorde i 2012 mer enn elleve ganger så mye som verdens samlede bistand til de samme landene. 21 Åpne og tilgjengelige opplysninger om selskapers eierforhold, inntekt og skatt i ulike land kan forebygge ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. Derfor er det positivt at regjeringen og et samlet Storting i 2015 har gått inn for to viktige tiltak: å styrke land-for-land-rapporteringen slik at norske selskap i fremtiden også må rapportere på sin virksomhet og støttefunksjoner i tredjeland (ofte skatteparadis), og å opprette et offentlig tilgjengelig register som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. 21) 20 I ET BUDSJETT FOR BARN

21 «Vi vil likevel advare mot en uforbeholden tro på næringsliv og privat sektors rolle i å bekjempe fattigdom» Velfungerende nasjonale skattesystem en viktig forutsetning for at land skal kunne finansiere egen utvikling. Det er positivt at regjeringen i 2015 hargitt sin støtte til Addis Tax Initiative og dermed forpliktet Norge til en dobling av bistand til skattesamarbeid innen gjennomføre en forskriftsendring som synliggjør oppbygget kapital i skatteparadiser, såkalt utvidet land-for-land-rapportering. Forskriftendringen må sendes på høring. sette av tilstrekkelig midler til opprettelsen av et eierskapsregister som ivaretar prinsippene om full åpenhet både for aktører i Norge og i utlandet. setter av tilstrekkelig midler til å videreføre Norges engasjement i å bekjempe internasjonal kapitalflukt, og sikre økt politisk og finansiell støtte til dette arbeidet i FN. øke bistanden til skattesamarbeid for å sikre en dobling innen 2020, herunder styrke programmet Skatt for Utvikling. Som utgangspunkt bør Stortinget i år vedta en økning på minimum 15 millioner kroner for For å sikre etterlevelse bør skatteteknisk samarbeid øremerkes med egen budsjettlinje i framtidige statsbudsjetter. 23 GJELD Norge har lenge vært en internasjonal pådriver for gjeldsslette og økt ansvarlighet knyttet til internasjonale låneavtaler. Dessverre er dette et arbeid som virker nedprioritert fra regjeringens side, på tross av at ble trukket fram i Sundvollen-erklæringen. Dette bekymrer i en tid der mange utviklingsland igjen holder på å opparbeide seg store gjeldsbyrder og internasjonale gjeldssletteinitiativer fases ut. Regjeringen har ikke satt av midler til videreføring av det internasjonale arbeidet med å fremme ansvarlig utlån og låneopptak på budsjettet for 2016, til tross for at regjeringen skriver at dette skal være en prioritet. øremerke midler på post 70. kap. 172 som skal benyttes til det internasjonale arbeidet med å få på plass en ny og uavhengig gjeldsslettemekanisme under FN. NÆRINGSLIV Næringslivet er sentralt i å skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og utvikling. Vi vil likevel advare mot en uforbeholden tro på næringsliv og privat sektors rolle i å bekjempe fattigdom. For at utenlandske direkte investeringer og økonomisk vekst skal føre til utvikling for alle, må det samspille med utvikling av gode institusjoner, fordelingsmekanismer, investeringer i grunnleggende velferdstjenester og ikke minst et levende sivilsamfunn. Redd Barna synes derfor det er underlig at regjeringen legger ytterligere penger på bordet til næringslivsrettet bistand i årets statsbudsjett og samtidig kutter i støtten til sivilsamfunn. Det er også bekymringsfullt at det ikke fremkommer hvordan regjeringen skal sikre god implementering, av den nasjonale handlingsplanen for næringsliv og menneskerettigheter. 24 balansere støtten til næringsutvikling med støtte til nasjonale og internasjonale institusjoner og mekanismer som kan bidra til fordeling og bærekraftig utvikling. gi ekstra bevilgninger for å sikre god implementering og etterlevelse av den nasjonale handlingsplanen for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 22) Denne bistanden var i følge Utenriksdepartementet på om lag 75 millioner kroner i Skatt inngår ofte som ett av flere områder som støttes gjennom multilaterale fond. (epost september 2015) 23) I dag omfatter det skatterelaterte utviklingsarbeidet bl.a. den norske skatteetatens institusjonssamarbeid, finanskomponenten i Olje for utvikling, samt bidrag til multilaterale fond og sivilt samfunn. Skatterelatert utviklingsarbeid har ingen egen budsjettlinje og finansieres over en rekke poster. (epost september 2015) 24) Handlingsplanen ble lansert 12. oktober ET BUDSJETT FOR BARN I 21