leir er topp:) mat 6 / 7 gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat gi dem mat gi dem mat gi dem ma a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "leir er topp:) mat 6 / 7 gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat gi dem mat gi dem mat gi dem ma a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e"

Transkript

1 juni/juli / årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e leir er topp:) gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem ma ema t

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS faste spalter i dette nummer faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Misjonærkontakten Bokomtaler Kryssord Rundturen Nytt Nettverk U-kid i dette nummer kamerun: Menneskefiskeren Mathieu norge: Jesus som vin og brød norge: Norges eneste oblat-bakeri mali/kina: Gi oss i dag vårt daglige brød etiopia: Mat + vann = liv norge: General i bistand kina: Min vei til Jesus norge: Ei stor, lita kvinne med varige spor midtøsten: Mat til millioner norge: Leir er topp:) madagaskar: Fra asken til ilden? forsidefoto: ester alemayehu hatle synes leir er topp! foto: eivind hauglid norge: Kjetil Aano Fellesskapet med menneske gir styrke thailand: Allsidig kirkesenter på grensen til Laos norge: Barn av misjonærer Oppgjørsbehov for systemsvikt norge: NMS må si opp ansatte norge: Å få NMS i balanse 4 Det er vårt ansvar å dele ut den maten Jesus gir oss. Vi skal gi verden åndelig mat, sunn og god mat slik at vi blir sterke nok til å bli menneskefiskere, sier presten Mathieu i Ngaoundéré i Kamerun.

3 6 Hvordan henger ukens strev og 10 Gi oss i dag vårt daglige brød, ber 18 Tv er et åpent vindu, og vinduet kan 26 Generalsekretær Kjetil Aano slit for den legemlige vi i Fadervår. Å spise ikke lukkes, sier Naji har fylt 60 år. føde sammen med brød er ikke en daglig Saadeh Daoud, Eg blir inspirert av søndagens gudstje- foreteelse for en som er nasjonal møte med mennes- neste, der Gud møter fulanigjeter i Mali direktør i Libanon ke, og eg blir lett glad oss gjennom eller for en travel for den kristne i folk eg treff, seier brød og vin? mann i Kina. tv-stasjonen SAT-7. misjonsgeneralen. kjære lesar helsing frå redaktøren Eg var ikkje gamle karen fyrste gongen eg reiste på leir, knapt ti år trur eg. Heilt åleine reiste eg. Det har eg aldri angra på. Seinare har det blitt mange leirar, både sommar og vinterleirar, og mange leiarkurs i regi av Laget. Ungdomsskule- og gymnastida var i så måte ei kjekk tid. Som 16-åring vart eg utfordra til å vere leiar på ein barneleir eivind hauglid Den oppveksande slekt vert kalla for curling-generasjonen. Dette omgrepet vert brukt om born og unge som har foreldre som går føre og kostar vekk det vonde og vanskelege, slik at dei berre kan gli gjennom livet. Ut frå ordtaket: Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli, vert det dårlege krokar av slikt! Nei, vi vaksne må sjå dei på Havglimt. Det vart starten på mange kjekke som- maropplevingar på ein fantastisk leirstad. unge, gje dei oppgåver og engasjere dei. Då eg byrja i 7. klasse og var gammal nok til å vere med dei eldre ungdomane på bedehuset på laurdagskveldane i heimbygda mi, Sjølv om dette sommarnummeret vesentleg fokuserer på NMS sitt årstema: De skal gje dei mat!, har vi også eit sidefokus på leir. Det høyrer liksom med til sommaren. Ester, fekk eg i oppgåve å bere stolar. Inga stor oppgåve i og for seg, med det var likevel ei oppgåve som viste at nokon såg meg og rekna med meg. som hadde praksisveke i Misjonstidende i april i år, er ei ordentleg leir-jente. Ho har vore deltakar på mange leirar Med ynskje om ein god og utfordrande sommar! og er nå blitt utfordra til å vere med som leiar på barne- leirar. Slikt er flott å høyre. Eg skulle ynskje at vi vart endå flinkare til å utfordre og gje dei unge oppgåver. Neste nummer kjem i byrjinga av september misjonstidende 6/

4 menneskefiskeren menneskefiskeren mathieu For å vokse må man spise! Presten holder rundt gutten sin. Heldigvis trenger jeg ikke minne ham på det; han er åtte år og har appetitt som en løve. I kirken er det annerledes: Folk er sultne, men de vet det ikke selv. Der må vi snarere vekke folks appetitt. Men får de først smaken på sunn, god åndelig mat, skjønner de at de trenger det for å leve. Mat som gir evig liv! tekst: jan er ik ask jer, misjonær kamerun: Vi står utenfor det lille kapellet og det tyter folk ut av begge dørene. Ukens bibelundervisning er nettopp slutt, og det begynner allerede å mørkne. Den siste som kommer ut er presten, han møter meg med et stort smil, vi håndhilser og knipser. Djidéré Mathieu er prest i Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun og er ansvarlig for menigheten i bydelen Burkina-Faso i Ngaoundéré. Det har han vært de siste to årene. Han peker mot kirken og sier: Da jeg kom hit, var det maksimalt tre-fire personer på bibelundervisningen på torsdager. I dag var vi 120! I 2007 var det 650 medlemmer her, nå er vi over Måten han sier det på får meg ikke til å tenke at det er skryt. Hadde det for 4 misjonstidende 6/7-2009

5 eksempel vært en amerikaner i rosa dress, hadde jeg vært betydelig mer skeptisk. Den blide presten har vunnet min tillit! Hvordan er det mulig? Spørsmålet kommer av seg selv. Hvordan har denne veksten vært mulig? Svaret sitter tydeligvis litt langt inne. Det er akkurat som han ikke vet hva han skal si. Men så kommer det: Vi har i grunnen ikke gjort noe spesielt annet enn det som gjøres i enhver menighet. Det viktigste som skjer i løpet av en uke er gudstjenesten. Ingen kristen kan gå glipp av den, med mindre du er veldig syk! Gudstjenesten er nerven i livet vårt. Ganske tidlig merket jeg meg at en del folk var innom kirken, men ikke regelmessig. Jeg begynte å spørre etter dem, nevne navnene deres på slutten av gudstjenesten og spurte direkte når jeg møtte dem på markedet. Først trodde jeg at folk skulle bli sure. Men det ble helt motsatt, de ble glade! De opplevde at de var viktige, de betydde noe. Kor og grupper På søndager har vi to eller tre gudstjenester, vi har ti kor og elleve Kvinner for Kristus -grupper. Hver mandag møtes alle eldste og diakonene, omtrent 20 personer. Vi deler oss opp i grupper på to og to og går på husbesøk til folk i menigheten. Opplegget er enkelt, vi snakker, lytter og ber. På tirsdager er presten tilgjengelig for sjelesorg, på torsdag er det bibelundervisning og på fredager er det Alphakurs. Presten blir nesten andpusten. Folk er sultne, men de vet det ikke selv. Vi må vekke folks appetitt. Felles oppdrag Men gjør du alt dette selv? Neida, oppgavene er fordelt på mange. Og kanskje den viktigste grunnen til veksten er at de vanlige menighetslemmene har fått del i, og skjønt, hva som er vårt felles oppdrag. Mathieu lener seg engasjert framover og prøver å få øyekontakt. Du vet det er så mange ting vi kan være opptatt av i kirken, men vi må aldri miste det fokus Jesus hadde og fremdeles har; å søke de bortkomne. Da Jesus sa gå og fortell, var ikke det én mulighet blant mange andre aktiviteter. Nei, det var en ordre! Derfor må Jesu hjertesak være vår hjertesak! Presten tar fram Bibelen sin og blar opp i Matteus kapittel 14, han leser vers 16: De trenger ikke gå herfra, sa Jesus; dere skal gi dem mat! Det er vårt ansvar å dele ut den maten Jesus gir oss. Vi skal gi verden åndelig mat! Vi skal ikke bare dempe hungersnøden, men vi skal gi sunn og god mat slik at hver og en i det kristne fellesskapet vokser og blir sterk. Sterke nok til å bli menneskefiskere! Menneskefisker Jeg glemmer ikke den gangen jeg var i kirken i Burkina sammen med Mathieu. Da snakket han om det å være menneskefisker. Der han stod på prekestolen snakket han langsomt, høyt og tydelig. Det siste året har vi snakket mye om at hver og en av oss er menneskefisker. Det husker dere? Folk nikket. Nå vil jeg gjerne vite hvor mye fisk dere har fått det siste året! Det ble helt stille i kirken mens presten så ut over forsamlingen. Som nordmann senket jeg blikket og hadde en slem følelse av at min gode prestekollega hadde gått over streken. Men Mathieu fortsatte uten skrupler: Mange av dere går ned til elven Vina for å fiske om natten. Dere er fiskere! Men hvis det går ett år uten at dere får en eneste fisk, kan dere da fremdeles kalle dere fiskere? Forsamlingen brøt ut i latter, og det begynte å røre seg i benkeradene. Det er tydelig at budskapet nådde fram. Menneskefiskere fisker mennesker, ikke sant? Folk smiler og er hjertens enige. Jeg ser allerede nå fram til å ta i mot de fiskene dere får. I den nye kirken får vi nok plass til alle. Han løfter armen og peker mot det halvferdige kirkebygget oppe i bakken. gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t To hovedproblemer Dette høres jo ut som tidenes suksessmenighet. Har dere ingen problemer? Problemer jo, har vi noe annet, da? Mathieu bryter ut i sin velkjente latter og slår seg på lårene. Han fortsetter med en atskillig alvorligere mine: Hos oss har vi to hovedproblemer, og jeg skal prøve å forklare: I menigheten har vi en hel del mennesker som ikke lever nær Jesus, i virkeligheten har de aldri gitt livet sitt til Kristus. De går bare i kirken av gammel vane, eller fordi de jobber i en av kirkens institusjoner. Deres liv er ikke annerledes enn hedningenes. Noen ganger verre! Det dreier seg ofte om et alt for stort alkoholinntak og seksuell umoral. Overfor de som ikke tilhører kirken er det et katastrofalt dårlig vitnesbyrd, og for oss som kristent fellesskap et gigantisk problem. Det andre store problemet er fattigdommen. Du vet, et menneske som ikke har noe som helst, har bare én tanke i hodet; hvordan få noe å spise? Mange som ellers ville ha gått til gudstjeneste går heller på åkeren for å sikre seg at de har noe å spise i morgen. Det er slike ting som påvirker menighetslivet vårt. Det er dessverre også sånn at det er få prester som ønsker å jobbe i materielt fattige menigheter. Hvis det ikke blir samlet inn mer enn halvparten av lønnen din, ja, så får du bare halvparten. Men det er da sånn vi lever. Jeg har tross alt erfart at hvis en jobber trofast, jevnt og trutt, så vil det over tid også bedre den økonomiske situasjonen i menigheten. Hemmeligheten Hva er hemmeligheten din, Mathieu? Han smiler lurt og svarer: Du spør som en sann afrikaner! Hemmeligheten er bønn. Jeg ber om beskyttelse, for det er jo sånn at hvis hyrden blir angrepet, da løper sauene i alle retninger. Dessuten har Gud vist meg at en prest er en tjener, ikke en sjef. Gud vil at vi skal være ydmyke. Vi må i praksis vise at alle er viktige, derfor må vi som prester ofte ta et skritt til siden slik at Herrens nådegaver slipper til. Presten må ikke gjøre alt! Jeg elsker livet som menighetsprest. Det er forferdelig slitsomt, men det gir så mange velsignelser. Det er i lokalmenigheten det virkelige arbeidet gjøres, og ikke på de store rådsmøtene med kjøpevann på bordene! misjonstidende 6/

6 foto: silje k. maudal Jesus som vin & brød Mange tenker at når vi om søndagen går i kirken for å få åndelig føde, har det lite å gjøre med resten av ukens strev for å skaffe oss det vi trenger til livets opphold i konkret og bokstavelig forstand.

7 tekst: knut alfsvåg, før steamanuensis ved misjonshøgskolen norge: Noen av oss er innrettet slik at vi har skuffer i hodet, og det som ligger i den ene, har lite å gjøre med det som er i den andre. Et ganske vanlig uttrykk for en slik oppdeling er å trekke et skarpt skille mellom tro og tjeneste, mellom søndag og hverdag. Der vi er opptatt av oppdeling og ryddighet, er imidlertid Det nye testamente mye mer opptatt av å se sammenhenger og skape enhet. Da Israels folk vandret gjennom ørkenen på vei fra Egypt, fikk de vann og brød fra sin himmelske Far for å berge livet. Men samtidig, skriver Paulus, var dette vann og brød åndelig mat for dem (1. Kor 10,1-4). På samme måte får vi i kirken vin og brød som er like fysisk og konkret som alt vi ellers spiser. Men i dette måltidet får vi del i Kristi blod og Kristi kropp (1. Kor 10,16-17). Gjennom nattverdens fellesskap helliges vi til tjeneste for Jesus Kristus. I søndagens gudstjeneste blir frukten av vårt arbeid til Kristi nærvær for oss. På samme måte skal vi uken gjennom tjene hverandre med de gaver han gir oss. Brød som vi har laget, blir på Jesu befaling åndelig mat for oss; på samme måte skal alt vi får fra Guds hånd, brukes til beste for vår neste. Møte med den oppstandne Dette forutsetter imidlertid at vi ikke legger tro og liv i ulike skuffer igjen og dermed skiller det Gud har sammenføyd (Matt 19,6). Ikke minst når det gjelder forståelsen av nattverden har det vært en fristelse som har dukket opp gjentatte ganger. Fromme, troende mennesker har hatt vanskelig for å tenke seg at åndelige gaver kan knyttes til noe så konkret og materielt som vanlig vin og brød. Jesus døde for å gi oss syndenes forlatelse, ikke for å kunne invitere oss til bords, tenker en da. Men dermed har en nettopp gitt seg til å skille det Gud har sammenføyd. På tross av 1 Kor 10,16-17 tenker en da at poenget ikke er at brød og vin gir oss del i Kristi legeme og blod, men at vi, ved å bryte brødet og dele vinen mellom oss, minnes at Jesu gav seg selv for oss på korset. Den som tenker slik, glemmer imidlertid at minnemåltider, det er noe vi samles til etter begravelser. I nattverden møter vi den oppstandne, og da vil han være med selv. Dette er mitt legeme Martin Luther var en av kirkehistoriens iherdigste motstandere av dem han mente hadde skuffer i hodet og dermed skilte det Gud har sammenføyd. Jesus sa ikke om nattverdens brød, skrev doktor Martin, at dette er et tegn eller et bilde på min død; han sa at det er mitt legeme. Og dette må vi holde fast på, for her står store ting på spill. Kan vi ikke på Jesu befaling si om brød at det er Jesu legeme, kan vi heller ikke si om et konkret, fysisk menneske at det er Guds Sønn. Det hjelper ikke hvor åndelige og fromme vi er hvis den fromheten bare er pynt på en vantro som nekter å bøye seg for det Gud sier. Skuffer i hodet er farlige greier, for går vi ikke med på å se bort fra de skiller Gud selv har fjernet, så går vi heller ikke med på at Gud er kommet til oss som et menneske, og hva har vi da igjen av den kristne tro? gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t Større enighet Feiringen av den hellige nattverd er, ved siden av lesning og forkynnelse av Guds ord, det sentrale i den kristne gudstjeneste, og har alltid vært det (Apg 2,42). Derfor får uenighet om nattverdforståelsen fort store konsekvenser, og vi ender opp med det paradoks at nattverdens sakrament, som jo er enhetens sakrament framfor noe, faktisk blir det som skaper skille mellom kristne. I læresamtaler kirkene imellom i de senere år har derfor spørsmålet om nattverdforståelsen stått sentralt, og på flere punkter har kirkene faktisk også kommet hverandre nærmere. Om vi ser på det såkalte Lima-dokumentet fra 1982, som er et læremessig ganske ambisiøst dokument med tilslutning fra svært mange kirker, går det dokumentet svært langt i å forstå Jesu nærvær i vin og brød i kraft av innstiftelsesordenes løfte. Dette har i store trekk alltid vært oppfatningen både i den ortodokse, den katolske og den lutherske kirke, men enigheten på dette punkt går i dag lenger enn det. Det Luther hevdet på reformasjonstiden, vil derfor i dag i mange sammenhenger være mindre kontroversielt enn det var den gang. Nattverden som gave Et annet stridsspørsmål på reformasjonstiden var spørsmålet om nattverden som gave. Mange oppfattet på den tiden nattverdfeiring som en god gjerning Gud så på med takknemlighet, og som derfor gjorde ham blidere stemt overfor oss enn han ellers ville ha vært. Også dette var noe de lutherske reformatorer protesterte iherdig mot. Gud ser i nåde til oss på grunnlag av Jesu død på korset, og det er ikke noe vi gjør som kan legge noe til eller trekke noe fra på det punkt. Derfor er nattverden ikke en prestasjon fra vår side, men en gave Gud gir slik at den som tar imot denne gaven i tro og takknemlighet, får del i velsignelsen av Jesu død og oppstandelse. Samtidig må det på visse premisser også være rett å si at vi i vår nattverdfeiring gir uttrykk for vår takknemlighet til Gud for den gaven han gir oss, og at denne gaven setter oss i stand til å tjene våre medmennesker med våre liv. Ikke fordi Gud trenger det, men fordi vår neste trenger det. Også på dette punkt står kirkene også den katolske og den lutherske i dag mye nærmere hverandre enn for en generasjon eller to siden. Fra søndag til søndag Kan vi så ikke, på tvers av alle grenser, samles ved samme bord og feire nattverd sammen? Nei, vi kan faktisk ikke det; hverken i katolske eller ortodokse kirker blir lutheranere eller andre protestanter invitert til å være med på nattverdfeiringen. Det skyldes nok likevel i større grad uenighet om hva som er betingelsene for et rett kirkefellesskap enn læremessig uenighet om selve nattverdfeiringen. Om også disse spørsmålene vil la seg løse før Jesus kommer igjen, vet vi ikke i dag, selv om det jo er lov å håpe. Men at Jesus, ved å invitere oss til nattverdmåltidet og gi oss seg selv i skikkelse av vin og brød, bygger bro fra søndag til hverdag, det er vi enige om. Og det er jo ikke så ganske lite. misjonstidende 6/

8 norges eneste oblatbakeri Det freser og oser fra et stort jern. En stansemaskin leverer med taktfulle slag. Vi er i Diakonissehusets oblatbakeri i Oslo. tekst & foto: stein ove horten norge: I 2008 feiret Oblatbakeriet 120 år. Det var i 1888 at de tyske diakonissene etablerte Diakonissehuset på Lovisenberg i Oslo og startet oblatbakeriet. Diakonissehuset grunnla også Norges første sykepleierskole, og de var de første til å innføre og ta i bruk røntgenapparatet. (www.diakonissehuset.no) I hvite frakker Det er for tiden fire ansatte på oblatbakeriet. De jobber i to team. Damene i hvite frakker forteller: Jeg jobbet som barnepleier i mange år, men trengte en forandring og har jobbet her de tre siste årene, sier Astrid Kværnmo. Diakonisse Berith Svendsen er pensjonert jordmor, men jobber 40 prosent på oblatbakeriet. Jeg har jobbet her i halvannet år for å bidra til å dekke den store etter- spørselen, sier hun. Hvordan det blir hvis noen blir syke og ikke kan komme på jobb? De to damene ser på hverandre og ler. Det har vi ikke tid til, sier Astrid Kværnmo. Selv er jeg utrustet med god helse, så sykefravær har det vært lite av, legger Berith Svendsen til. De har i lengre tid vært underbemannet, men nå får bakeriet i tillegg en ny ansatt i 100 prosent stilling. Hemmelig oppskrift? Oppskriften er ikke hemmelig. Røren lages på tradisjonelt vis av hvetemel og vann. Kvaliteten på melet avgjør hvor lenge røren skal eltes og hviles. I snitt tar prosessen 30 minutter. Hver dag blandes sju liter røre, noe som gir ca ferdig stansede oblater per dag. I løpet av ett år produseres det ca 1,3 millioner oblater. Og slik blir oblatene til: Litt av røren helles i et stort jern. Dette jernet lager en stor plate med mange oblater på. Etter stekingen legges platene i press for å hindre at de blir ujevne. Oblatene stanses ut, en etter 8 misjonstidende 6/7-2009

9 gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t tt Astrid Kværnmo styrer stansemaskinen. t Berith Svendsen (t.v.) og Astrid Kværnmo. en. Dette gjøres manuelt ved at platen legges under en stor stansemaskin. Hver eneste oblat blir nøye kvalitetssikret før de stables i egenproduserte esker. Oblatbakeriet lager også glutenfrie oblater av potetmel, glutenfritt mel og vann. Denne prosessen er mer krevende, og bakeriet har derfor ikke kapasitet til å levere disse oblatene til alle. En ferdig oblat som leveres fra bakeriet har en tørr og sprø konsistens. For at den opprinnelige konsistensen skal bevares, oppfordrer bakerne til at oblatene oppbevares tørt og kjølig i en tett boks. Populær attraksjon Oblatbakeriets kundekrets er Den norske kirke og noen frimenigheter. De sender også oblater til alle sjømannskirkene rundt om i verden. Pågangen er ekstra stor om sommeren, for da arrangeres det mange sommerstevner. Før jul og påske er det også større etterspørsel. I perioden fra juli til oktober er det derimot ikke så stor etterspørsel, og denne tiden benytter de til å bake opp et lager. Oblatbakeriet får ofte besøk. Flere grupper, skoleklasser og foreninger har gjennom en årrekke besøkt dette unike bakeriet. Også presse og media viser stor interesse. Spesielt godt husker jeg en gang vi hadde en barnehage på besøk. Barna var veldig fascinerte av bakeriet og utstyret vårt. De var også opptatt av det måtte være en hemmelig oppskrift på oblatene slik Willy Wonka har i sjokoladefabrikken sin, ler Astrid Kværnmo. Til tross for at oppskriften ikke er hemmelig, damene på oblatbakeriet gjør en imponerende jobb med å levere 1,3 millioner håndlagde oblater i året. Jeg føler at jeg bør forlate de hyggelige damene på oblatbakeriet slik at de får gjøre jobben sin og levert dagens kvote. Jeg vil nødig være skyld i at de må jobbe overtid i dag. p Diakonissehuset i Oslo. p Hver eneste oblat blir nøye kvalitetssikret før de stables i egenproduserte esker. misjonstidende 6/

10 Gi oss i dag vårt daglige brød: har du spist ris enda? Har du spist ris enda, sier vi til hverandre når vi møtes i Hongkong. I Norge sier vi gjerne Hei eller Hallo. Illustrasjonsfoto: Ved Amity Printing i utkanten av byen Nanjing i Kina er det nå produsert over 60 millioner bibler. I den forbindelse ble det laget en serie nummererte spesialutgaver av bibelen. Dette er bibel nr og den er nå å finne i Misjonsarkivet ved Misjonshøgskolen. tekst: ole-jacob grønvold, misjonær i hongkong kina: I Kina blir du gjerne møtt med et spørsmål, og bakenfor hilsenen ligger spørsmålet om du er sulten eller ikke. Er du på besøk hjemme hos noen og verten hilser deg på den måten, må du ta noen lynraske avgjørelser. Er du sulten eller ikke? Vil du ha mat der og da eller ikke? Passer det seg? Er det rett å ta i mot et måltid fra denne personen o.s.v. Svarer du: Jeg har ikke spist enda, gir du underforstått signalet gi meg mat og da må verten stille opp om det i det hele tatt er mulig. Gjøres ikke det, er det ikke særlig høflig, og gode grunner må gis for ikke å skaffe gjesten noe å spise. I Fadervår, bønnen som Jesus lærte oss, ber vi: Gi oss i dag vårt daglige brød. På kinesisk heter det gi oss vår daglige mat og drikke. Brød er ikke ansett som noe særlig god mat. Uten mat kan vi ikke leve særlig lenge. Mat er uunnværlig og kanskje kan det sies at mat er den første menneskerett. Når vi ber: Gi oss i dag vårt daglige brød, hvem forventer vi da skal gi oss maten? Fadervår er rettet mot Gud, men samtidig forventer han at vi skal utføre hans oppdrag. Særlig dersom de som ber bønnen selv har nok! Før du forteller om Jesus til en person må du fylle maven hennes eller hans, sies det. En kinesisk biskop fortalte en gang en gåte: Situasjonen i himmelen og i helvete er nesten den samme. Begge steder får menneskene sitte rundt et stort rundt bord dekket med mat, og begge steder er det lov å spise av maten på bordet. Bordskikken er også den samme: Maten må spises med to meter lange spisepinner. Hva er så forskjellen på himmelen og helvete? Svar: I himmelen mater man hverandre med de to meter lange spisepinnene i helvete forsøkte man bare å spise selv. 10 misjonstidende 6/7-2009

11 gi oss i dag mat nok for oss gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t Da vi oversatte NT til fulani, måtte vi flere ganger sette fokus på maten. Maten vi spiser, maten fulaniene spiser og maten som Jesus og disiplene hans spiste. tekst: anne lise matre, univer sitetslektor ved mhs illustr asjonsfoto: ivar b ar ane mali: Første gang vi støtte på noe som hadde med mat å gjøre, var i Fadervår, der Jesus lærer oss å be om vårt daglige brød. Det finnes brød i Mali, men en ting er sikkert: Å spise brød er ikke en daglig foreteelse for en fulanigjeter i Mali. Han spiser hirsegrøt tre ganger om dagen, eller kokt ris når han er på vandring i områder der det dyrkes ris. Riktignok kjenner han til brød og synes at det smaker godt. Men brød er fremmed, det er noe utlendinger har brakt med seg. Konklusjonen i bibeloversetterteamet ble at brød var så absolutt ikke ordet vi lette etter. Hva med grøt da? Ordet brukes både om hirsegrøt og kokt ris. Gi oss i dag vår daglige grøt jo, det kunne gå an! Vi testet det og fant ut at fulaniene ute i landsbyene likte forslaget godt. By-fulaniene, derimot, var negative. Grøt var litt for akterutseilt her i byen spiser vi mye annet enn hirsegrøt og kokt ris, sa de. Så derfor ble også ordet grøt forkastet av teamet. Hva kunne vi da oversette brød med? Vi fortsatte å lete etter et ord som alle fulanier kunne identifisere seg med, for vi ønsket å lage en bønn som fulaniene ville ha lyst til å be. Da var det at noen ganske enkelt foreslo mat. Mat som er forutsetningen for å leve, mat som er målet for dagens arbeid. Mat ble godt mottatt av alle, for mat kan du be om enten du tenker på hirsegrøt eller ris, couscous eller stekte poteter. Gi oss i dag mat nok for oss slik er det bønnen lyder. Og de kristne fulaniene ber bønnen flere ganger om dagen. Gi oss i dag vårt daglige brød: misjonstidende 6/

12 mat vann liv Kvinnene bærer hverdagens byrde på landsbygda i Blånildalen, Etiopia. De arbeider hardt dagen lang, har ansvar for barna og for å skaffe vann og mat. Ikke rart de blir utslitt og dør tidlig. tekst og foto: gunvor kongsvik, avtroppende nms- representant redigert av: mar it rødland etiopia: I dette området var jeg med et team fra Vestre Synode i Mekane Yesus-kirken i fjor vår for å undersøke behovet for et nytt utviklingsprosjekt i Agalo Meti (AM) og Sirba Abaya (SA). Et tidligere prosjekt var avsluttet i NMS sin samarbeidskirke i Etiopia, Ethiopia Evangelical Church Mekane Yesus (MY), har sammen med NMS bygget skoler og hatt helsearbeid og evangeliseringsarbeid i området siden 1970-tallet. Folk snakker enda om de skolene som NMS og kirken bygget i Fra disse skolene har mange fra gumuz-folket kommet seg videre og fått en utdannelse som de nytter i tjeneste for landet. Klinikken som MY driver, er den beste i hele området. Regjeringen satser på utdanning, og mange fullfører 10. eller 12. klasse og går videre til college eller universitet. Matvaresikkerhet Teamet jeg var med besøkte seks kebele (den minste, administrative enheten, som en skolekrets eller et bondelag). De måtte svare på mange spørsmål, bl.a om hva de så som de fire største behovene de hadde. I Agalo Meti varierte svarene slik at matvaresikkerhet og helse kom likt ut på førsteplass, mens rent vann og skole kom likt ut på andreplass. Men i Sirba Abaya kom matvaresikkerhet, helse, rent vann og skole omtrent likt ut. Mangelen på mat i området har flere årsaker. På grunn av sovesyke og andre sykdommer kan de ikke holde kyr. Dermed har de ikke okser til pløying og må bruke hakker. Dette er veldig tungt arbeid, men det blir litt lettere i et par-tre år hvis de brenner vegetasjonen. Så blir det tyngre igjen, og de må flytte til nye områder som de brenner. Dette blir nå hindret av myndighetene, og følgen blir at de dyrker for lite. 12 misjonstidende 6/7-2009

13 I tillegg er det et ugress som invaderte området for år siden som blir kalt striga. Det ødelegger røttene til vekstene og sprer seg veldig raskt. Rotter i store antall angriper også vekstene, de gnager over stammen på mais, hirse og sesam. Og fordi de ikke pløyer, plukker gjerne fuglene frøene som ligger åpent på jorden. Et annet problem er at gullgraversesongen (når elvene trekker seg tilbake i slutten av regntiden) overlapper dyrkingssesongen. Det er lett å gamble med at hvis man finner nok gull, kan man kjøpe maten man trenger. Men et av de største miljøog jordbruksproblemene i området er likevel løs varme. Ilden er påsatt, men ukontrollert og ikke planlagt. Motivet er å skaffe ferskt gress til husdyrene, eller å kontrollere slanger og villdyr. I fjor vår ble det rapportert at fem personer var drept av flammene, og fire hardt såret. Også flere hundre kilo korn var blitt flammenes rov. Det er også et stigende avhengighetssyndrom og fallende verdi av arbeid. Dette er spesielt i SA-området, og er delvis et resultat av raske penger fra gullgraving, delvis fra arbeid i marmorgruver. Pengene blir stort sett brukt til alkohol og kvinner i gruvebyen Koncho. En deltaker i gruppesamtalen sa det slik: Gull og brennevin har ruinert oss. Rik og fattig Deres egen definisjon på rikdom og fattigdom er slik: 1: Rik er den som har 10 storfe, 40 geiter/sauer, 2-3 hektar land, overskuddsproduksjon og bølgeblikktak. 2: Middels rik er den som har 6 storfe, 7 geiter/sauer, 1-2 hektar land, har mat nok for husholdet og bølgeblikktak. 3: Fattig er den som ikke har husdyr, ikke korn, ikke kan bruke landområdet han/hun har, og er avhengig av andre. Av de 69 husholdningene i landsbyen er det seks som har kvinnelig overhode. To av dem er middels rike, fire er fattige. Samlet er ca 16 % av husholdningene rike, 36 % middels Kvinnene våre er vakre og sterke, men de dør for oss! rike og 48 % er fattige. Hvis du er fattig har du tre muligheter: Du kan låne korn mot å betale dobbelt tilbake ved neste avling. Eller du kan koke ville røtter. De må kokes i 24 timer for å få bort den bitre smaken, og næringsinnholdet er ukjent. Siste utvei er å låne fra slektninger langt borte. Ellers er det å sulte! Kvinnearbeid I alle kebele vi var innom så vi at kvinnene satte matvaresikkerhet som sitt viktigste behov. Det er forståelig. Kvinnene står tidlig opp for å lage mat til familien, og de er under tabuer som hindrer dem i å spise den mest verdifulle maten. De må også vente til alle de andre har fått sitt før de får spise. Når kvinnen går til åkeren for å arbeide, har hun et barn på ryggen, kanskje ett i magen i tillegg til at hun bærer med seg et åk og bøtte slik at hun kan ta med vann når hun går hjem fra åkeren. Når det skal handles på markedet, er det kvinnene som tar varene de har for salg og går i mange timer for å komme til markedet og få handle. Det er også de som må gå med beskjed hvis mennene i klanen ligger i konflikt med andre klaner. En kvinnes bør er en halv gang mer enn en mannsbør, og når hun skal føde skjer det som oftest ute i skogen, der hun er alene. Er det rart at kvinnene blir utslitt og dør tidlig? Jeg sa til en mann under turen vår at kvinnene deres var vakre og sterke. Han var stille en stund før han svarte: Ja, kvinnene våre er vakre og sterke, men de dør for oss! gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t Dette er en sterk erkjennelse. Og det er et godt utgangspunkt for bevisstgjøring rundt kvinners situasjon. Nytt prosjekt Nå har Vestre synode av EECMY DASSC søkt NMS om et nytt prosjekt som har tenkt oppstart i Her er det viktig å sikre at folk i området har eierskap til prosjektet, og tanken er å starte en bevisstgjøringskampanje ved hjelp av gumuz-studenter og personer med utdannelse. Tanken er å bevisstgjøre gumuzene på hvilke felles verdier de har, og at de kan gjøre bruk av disse i utviklingen av samfunnet inn i en ny tid. misjonstidende 6/

14 general i bistand All bistand og hjelpearbeid krev at ein er god på samarbeid, seier Jørn Lemvik. I litt over eitt år har han vore generalsekretær i Norsk Misjons Bistandsnemnd. oss, vi må vere bevisste i bruk av ord og velje ord som gir meining. tekst & foto: eivind hauglid Bistandsnemnda (BN) er ein paraplyorganisasjon som på vegne av medlemsorganisasjonane inngår og forvaltar ein samarbeidsavtale med Norad. Før Lemvik vart generalsekretær i BN, arbeidde han som sjølvstendig konsulent innan områda leiarutvikling, organisasjonsutvikling og kommunikasjon. Han har m.a. leiarerfaring frå Mekane Yesus-kyrkja og Den ortodokse kyrkja i Etiopia. Som konsulent har Lemvik samarbeidd med over halvparten av medlemsorganisasjonane i BN og deira partnarorganisasjonar i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Samspel Lemvik fortel ofte om bestemora som var ein ivrig supporter av Bryne fotballklubb. Dersom Bryne gjekk sigrande av banen, kunne ho gjerne utbryte i glede: I dag spela me godt. Denne følelsen av å spele på lag er svært viktig i alt bistandsarbeid. Frå Bistandsnemnda si side er det dette vi ynskjer. Då kan vi spele godt og oppnå gode resultat i dei landa som medlemsorganisasjonane driv arbeid i. Vi i BN er på organisasjonane si side. Vi vil det beste for at dei som treng det mest skal få hjelp, seier Lemvik. Heilskap Når det gjeld tilhøvet mellom evangelisering og bistand, tenkjer generalsekretæren litt på same måten. Tidlegare såg vi gjerne på bistand som ein plogspiss for evangeliet, men det blir feil. Jesus bad oss om å vere gode mot naboen, uansett. Livet er ein heilskap, vår åndelighet er heil og vår gudstjeneste er heil. Eg ynskjer at vi skal snakke mindre om bistand og meir om diakoni, mindre om rettferd og meir om menneskeverd gudgjeve menneskeverd. Språket formar Den profetiske røyst Når det gjeld situasjonar der menneskeverdet vert krenka, har vi plikt til å seie ifrå. Av og til må vi t.d. også utfordre dei lokale styresmaktene. Den profetiske røyst bør vi bruke også i bistands- og diakoniarbeidet. Kva var det profetane tala om? Jau, dei utfordra både kongar og andre, og var på dei svake si side. Difor, når det gjeld menneskeverd, så skal vi seie ifrå, og då må vi vere tydelege. Når t.d. Dalitane, the untouchables, i India byrjar å sjå at dei også har verdi, så skjer det noko. Endringsagentar Som misjons- og bistandsorganisasjonar ynskjer vi å sjå endringar, alt det vi gjer handlar om det. Skal vi få til endring, er det mange ting vi må ta omsyn til, vi må m.a. vere ærlege og vise respekt. Ein etiopisk kyrkjeleiar sa ein gong til meg: Dersom du ynskjer å sjå endring hos 14 misjonstidende 6/7-2009

15 oss, er det berre ein måte å gjere det på. Å fortelje oss kva som er galt og gje oss dei rette svara, vil ikkje virke. Men du må banke på vår dør og kome inn i vår kvardag. Du må leve med oss og forstå korleis ting fungerer i vår samanheng. Du må vise at du forstår og at du respekterer oss. Då kan du starte med å stille spørsmål, utan å kome med svar. Så vil vi reflektere over dine spørsmål og diskutere konsekvensane av vårt system, og då kan endringar skje. Det tek tid å få til endring. Lokalt eigarskap Lokalt eigarskap er heilt naudsynt for å få til endring. Det er faktisk viktigare enn det populære ordet berekraft. Dersom lokalt eigarskap er til stades, vil ein finne vegar. Mange av oss som arbeider med bistand og diakoni vil svært mykje, og vi ser også ofte kva som vil vere det beste alternativet. Men her må vi vere forsiktige. Dei prosjekta som vert sett i gang, må ikkje bli utlendingane sine prosjekt. Når det gjeld pengar, må vi vere like forsiktige. Det viktigaste i arbeidet vårt er den menneskelege ressursen, seier Lemvik. 25-årsjubileum Bistandsnemnda har nettopp feira 25-årsjubileum. Tema for feiringa var Faith based Development utviklingsarbeid gjennom kristne kyrkjer og organisasjonar. På jubileumsseminaret var professor ved University of South Afrika, dr. Genevieve James, invitert. Ho sa m.a. at trusbaserte hjelpeorganisasjonar er leiande i utviklingsarbeidet, og dei kan ikkje bli ignorerte. Samanlikna med sekulære hjelpeorganisasjonar ser dei også ut til å vere meir effektive. Konkret kom ho med døme frå kampen mot urettferd, hjelp til valdtekne og til dei som er offer for menneskehandel. Her har offentlege organ vore svært tilbakehaldne, sa ho. Gode kanalar Eg var svært glad for det som Dr. Genevieve James sa på jubileet. Det Jesus ba oss om å vera gode mot naboen, - uansett! stemmer med eigne erfaringar. I Afrika og i dei fleste utviklingssamfunn i Sør der vi arbeider, manglar formelle strukturar som er naudsynte for å kunne formidle pengar til t.d. lokalsjukehus eller landsbyskole. Denne strukturen har kyrkjene bygd opp over eit langt tidsrom. Det er derfor god utviklingsstrategi å finansiere denne type bistandsarbeid gjennom kyrkja sin organisasjonsstruktur. Dersom Norad eller andre skulle etablere eigne strukturar for å drive bistandsarbeid, ville det bli svært omfattande og kostbart. Den kulturelle innsikt som kyrkjene har er umisteleg, seier Lemvik. Han meiner også at ein må kunne diskutere i kor stor grad organisasjonane skal la seg binde opp av Norads retningslinjer når dei nyttar kyrkja sine strukturar for å nå fram med si u-hjelp. Eg trur Norad gjerne vil lytte til oss når det gjeld vår erfaring med bistand i Sør. Våre samarbeidskyrkjer har strukturar og organisasjonar på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dette vert også tydeleg uttala i utviklingsmeldinga til Stortingets utanrikskomité. Der står det mellom anna at det er viktig å anerkjenne dei friviljuge organisasjonane sin eigenart, seier Lemvik. De skal gje dei mat! I år har Det Norske Misjonsselskap (NMS) valt Jesu ord til disiplane i Lukas 9,13 som årstema. Kva tenkjer du om dette årstemaet? Dette sitatet frå Jesus set bistandsarbeidet på kartet på ein god måte. Reint praktisk var det snakk om folk som var svoltne, dei hadde ikkje mat og disiplane skulle sørgje for det dei mangla. Løysinga var at disiplane tok det dei hadde og gav det til Jesus slik at han kunne velsigne det. Me prøver også å gjere det me kan, - men ynskjer sterkt at desse gjerningane me og våre medarbeidarar gjer i tru, skal bli rikt velsigna av han som er Herre over hausten, avsluttar bistands-generalen. gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t Jørn Lemvik Før Lemvik vart generalsekretær i Norsk Misjons Bistandsnemnd arbeidde han som sjølvsendig konsulent innan områda leiarutvikling, organisasjonsutvikling og kommunikasjon. Han har m.a. leiarerfaring frå Mekane Yesus-kyrkja og Den ortodokse kyrkja i Etiopia. Som konsulent har Lemvik hatt samarbeid med over halvparten av medlemsorganisasjonane i Bistandsnemnda og deira partnarorganisasjonar i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Av utdanning er Lemvik cand. polit. Fagområdet hans er leiing med særleg fokus på leiing i multikulturelle organisasjonar. Bistandsnemnda er ein paraplyorganisasjon som på vegne av dei 17 medlemsorganisasjonane inngår og forvaltar ein samarbeidsavtale med Norad. Bistandsnemnda skal vere eit bistandsfagleg ressurssenter for medlemane og medverke til samspel innan kompetansebygging, informasjon/lobbyarbeid, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Misjonsorganisasjonane som er med i Bistandsnemnda, driv eit stort og omfattande utviklingsarbeid i om lag 40 land. Til saman gis det offentleg støtte til ca. 125 utviklingsprosjekt. Ca. 140 millionar kroner vert formidla gjennom BN til norske misjons- og bistandsorganisasjonar i år. Norad Norad er Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norwegian Agency for Development Cooperation), under Utanriksdepartementet (UD). Norad skal bidra til effektiv forvalting av bistandsmidlar, og sørgje for at norsk utviklingssamarbeid kvalitetssikrast og evaluerast. Norad skal vere Noregs nytenkande fagmiljø i kampen mot fattigdom i nært samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljø. misjonstidende 6/

16 min vei til jesus illustr asjon og over settelse: ester alemayehu hatle ikke av Liu Ruhong brød alene Mitt navn er Liu Ruhong, og jeg arbeider for Amity Foundation i Kina. Da bestefaren min var ung, studerte han på en skole drevet av misjonærer. Bestemoren min var foreldreløs, men vokste opp i et barnehjem som også ble drevet av misjonærer. Da jeg var liten, fikk jeg ofte høre at misjonærene var gode mennesker. De lærte bestemor engelsk og ga henne sjokolade. Jeg hørte også om en bok som ble kalt Bibelen, og som de ofte leste sammen. Dette var mitt første møte med kristendommen. Min vei til Jesus startet da jeg jobbet med Amity. Det som imponerte meg mest, var at nesten alle de kristne jeg møtte var vennlige og villige til å hjelpe andre personer. De var ivrige og pliktoppfyllende i arbeidet sitt, og jeg begynte å beundre dem. Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Matteus 4,4 Amity Foundation leide lokaler hos Nanjing Seminar, noe som ga meg sjansen til å bli kjent med kirkens arbeid. Slik fikk jeg også møte flere av studentene som studerte der. Dette hjalp meg til å lære mer om kristendommen og om kinesisk menighetsliv. Jeg begynte å føle at dette ble mer og mer viktig i livet mitt. Jeg tok kontakt med St. Paul kirken i Nanjing, senere søkte jeg om å bli med seekers class (klassen for de søkende). Jeg følte jeg ble godt forberedt og at Gud passet på meg, for jeg ville tjene ham. I 2003, to dager før jul, ble jeg døpt i St.Paul s kirke i Nanjing. Et viktig bibelvers for meg er Jesu ord i Matteus 4,4: Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» I mange år har jeg sett med mine egne øyne at når kristne hjelper de som trenger det mest, lever de selv av hvert ord som kommer fra Guds munn. Jeg vil gjerne følge dem! 16 misjonstidende 6/7-2009

17 ei stor, lita kvinne med varige spor gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t Når kakaoen stod dampande varm i store mugger og dei heimebaka rundstykka låg fristande på rosete porselensfat, då var det godt å vera barn på Espeland i Arna. tekst: evelyn fasteland, nabo, skreve for eit lokalhistorisk blad foto: lar s sveinung lid norge: Snart lydde songen i stova til Ingeborg, små barnerøyster stemte i: Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn, og lyse for Ham hver dag. Og medan praten gjekk og vi gumla rundstykkemat til lyden av saga nedunder, las Ingeborg om borna på Madagaskar som korkje hadde mor eller far og knapt nok mat. Ho las så levande at vi mest kunne høyra gråten til desse stakkarane. Så tok vi fram strikketyet, og små sveitte barnehender vart opplærde til å strikka labbar, gryteklutar og sjal. Dette skulle bli gevinstar på den årlige basaren i Betania. Av og til hadde Ingeborg med seg Munda og Margit til hjelp. Verdfullt Dette var verdfulle stunder for oss ungane. Det skulle temmeleg tette naser til for at vi skulle unnvera barneforeininga. I ettertid er eg viss på at Ingeborg må ha fått tildelt meir enn 24 timar per døgn, korleis skulle ho elles få tid til alt ho gjorde? Når klokka nærma seg seks om laurdagskveldane, visste vi at det nærma seg helg, for då tok Ingeborg på seg kvitt forkle, og mannen kosta rundt husa slik at det skulle vera fint og stelt til helga. Og helgedagsfreden var heilag den gongen. Då eg var lita, såg eg på Ingeborg som ein av dei viktigaste personane i nærmiljøet mitt. Ho kunne brukast til alt. Og for mange med meg var det slik. Viss nokon kjende seg sjuke, vart det sendt bod på Ingeborg. Ho hadde ei forunderleg evne til å spre ro og tryggleik rundt seg, og ho visste råd for det meste. Ingeborg Ingeborg Mestad var fødd på garden Hauge i Arna 15. november Ho var nummer fem i ein syskenflokk på elleve. Ti av desse vaks opp, og fleire av dei vart langt over 90, ei søster mangla ei veke på å nå 100, medan ei fekk oppleva hundreårsdagen sin. Ingeborg arbeidde heime på garden då ho var ung, seinare fekk ho seg arbeid i Bergen som hushjelp og vaskehjelp. Så starta ho på utdanning, og vart elev på Bergen diakonissehjem. Ho arbeidde nokre år som sjukepleiar ved sjukehuset i Florø og ved Hagavik Kysthospital. Då ho møtte Ola, slutta ho som diakonissesjukepleiar. På den tida var det å vera diakonisse nærast eit livskall, og det let seg ikkje foreina med ekteskap og familie. I 1936 gifta Ingeborg og Ola seg, dei busette seg på Espeland aust for Bergen. Ola dreiv snikkarverkstad og hadde sag der folk kunne få ordna tømmeret sitt. Sjølv fekk ho nok å gjera med dei tre sønene som kom til verda fram til Kåre, Magne og Oddvar var flinke og kjekke gutar som var til stor glede for foreldra sine. Kåre vart prost i Nord-Hordland og med i kretsstyret for NMS, Magne har vore adm. leiar på NLA og Oddvar vart lege og i mange år misjonær for NMS i Kamerun. Det var alltid ei open dør hos familien, og Ingeborg var aktivt med i misjonsarbeid og foreiningsliv. I mange år var ho også formann i ei kvinneforeining for NMS. Solskinnsbarn I 1961 vart Ingeborg enke. Då tok ho seg jobb ved Arna Helseheim som nattevakt. Der arbeidde ho til ho gjekk av for aldersgrensa. Helsa var framleis god, og ho fekk over 20 år heime der ho stelte seg sjølv. I ein alder av 92 år fekk ho plass på Arna Helseheim, på kjente stiar. Der bur ho framleis, og den 15. november fyller ho 110 år. Diverre er hørselen og synet dårleg, men etter alderen er ho i bra fysisk form, er oppe kvar dag og et saman med dei andre på avdelinga. Ingeborg har gjennom heile livet vore det solskinnsbarnet som ho lærde oss å syngja om. Ho har skine både for Vår Herre og sine medmenneske. Ei stor, lita kvinne har sett varige spor! Ingeborg Johanna Mestad er den nest eldste i Noreg. Det er berre to personar i Noreg som er fødde på 1800-talet og som framleis lever. misjonstidende 6/

18 mat til SAT-7 sender sine programmer via satellitten Hotbird. Det grønne området viser nedslagsfeltet. Sendinger fra SAT-7 kan altså også tas imot i Skandinavia. millioner Vi har et åpent vindu i Midtøsten som ikke kan lukkes, sier Naji Saadeh Daoud fra Libanon. tekst & foto: eivind hauglid m i d t ø s t e n : Naji Saadeh Daoud er født og oppvokst i Libanon. Før han begynte i SAT-7 for ti år siden, arbeidet han flere år i ulike administrative stillinger, bl. a. i bank. Nå er han nasjonal direktør for SAT-7 i Libanon. I mars var han i Norge for å møte SAT-7s partnerorganisasjoner. Det er vanskelig og utfordrende å nå ut med evangeliet i Midtøsten, sier Daoud. Derfor er det så flott med SAT-7. Gjennom SAT-7 når vi inn til millioner av hjem over hele Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. Åpent vindu Den kristne tv-stasjonen SAT-7 sendte sine første tv-sendinger i Siden da har kanalen gitt den kristne kirke i området et ansikt. SAT-7 sin visjon er å se en voksende kristen kirke i Midtøsten og Nord-Afrika, en kirke som er overbevist i kristen tro og vitnetjeneste og opptatt med å tjene lokalsamfunnet og bygge kulturen og samfunnet. Siden det er både vanskelig og farlig å vitne i disse landene, må vi finne andre måter å vitne på. Tv er et åpent vindu, og vinduet kan ikke lukkes. Det er dessuten en veldig vekst på dette området. Stadig flere får tv-apparater, og det blir stadig flere satellitter. Også programtilbudet øker og det blir mer variasjon i tilbudet. Folk blir rett og slett hektet på tv, forteller Daoud. Større konkurranse I Vesten tenker folk kanskje at en kristen tv-kanal er en kanal der noen står bak en talerstol og taler. Men det er ikke det vi gjør, vi har en annen strategi. Vi ligner kanskje mer på en familiekanal med drama, barneprogram, undervisning, gudstjeneste, magasiner, talkshow osv. All program har en kristen profil. Konkurransen om seerne er svært stor. De andre har alle mulige tekniske hjelpemidler, moderne utstyr og masse penger. Etter hvert finnes det også mange private kanaler. I Midtøsten er det slik at jo rikere du er, jo større er sjansen for at du har din egen private kanal. Mange av disse har også en politisk agenda. I konkurranse med disse kanalene må vi være profesjonelle og lage kvalitet. Med begrensede ressurser er ikke dette alltid like enkelt. Vår styrke er våre ansatte. De tror på budskapet og det de gjør, og de vet hvem de konkurrerer med. Her er den store forskjellen. På grunn av våre dyktige og hengivne medarbeidere klarer vi likevel å lage kvalitetsprogrammer, sier Daoud begeistret. Når fram Daoud forteller at det i dag er over 300 arabisk-talende kanaler, og understreker på nytt den store konkurransen og at seerne vil ha kvalitet. Klarer vi ikke å lage kvalitet, vil seerne forlate oss. Jeg er stolt av det vi gjør. På tross av begrensede ressurser gjør vi en fantastisk jobb. Undersøkelser viser at millioner av mennesker blir berørt av programmene fra SAT-7. Undersøkelser i f.eks. Irak viser at vi har rundt tre millioner seere. Mange sitter og venter på programmene og følger oss daglig. Jeg vil gjerne takke Det Norske Misjonsselskap og alle giverne som er med og gjør dette arbeidet mulig. 18 misjonstidende 6/7-2009

19 gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi mat dem gi dem gi dem mat gi dem mat gi dem mat gi dem mat ema t naji daouds vitnesbyrd Jeg ble født inn i en kristen katolsk familie som nummer fem av seks søsken. I oppveksten gikk familien i kirken hver søndag. Da jeg studerte på universitet, bestemte jeg meg for å bli ateist, for religion betydde ikke noe for meg lenger. Jeg begynte å si ting som Religion vil ikke endre noe, og Lev livet! Jeg glemte alt som hadde med religion å gjøre i denne tiden. En eldre søster, som da arbeidet som fysioterapeut, tenkte på samme måten. Men en dag skjedde noe uventet. Hun trengte transport hjem, og en bil stoppet og tilbød henne skyss. I bilen var noen misjonærer. Den ene hadde nettopp vært hos legen og fått beskjed om å oppsøke en fysioterapeut. Hun tilbød sin tjeneste, og hver gang misjonæren kom for å få behandling diskutere de religion. Hun bestemte seg for å bli en kristen og komme tilbake til Gud. Jeg kritiserte henne for dette. I alle fall burde hun blitt katolikk og ikke baptist, sa jeg. Det ble en kamp i familien. Familiebåndene er viktige i Libanon, og familien spiste ofte sammen i helgene. Men nå ble alt annerledes lunsjen i helgene ble en kamp. I min tanke var en ateist bedre enn en baptist. Foreldrene mine hadde et gjestfritt hus, så misjonæren fikk komme på besøk. Min søster begynte et nytt liv, og hun inviterte meg med til kirken. De hadde engelsk gudstjeneste hver søndag, og kanskje kunne jeg møte en jente der, så hvorfor ikke, tenkte jeg. I kirken var det nesten bare gamle mennesker. Men de var svært hjertelige og jeg følte meg velkommen. Talen gjorde også inntrykk på meg, og jeg fikk en bestemt følelse av at de trodde på det de forkynte. En yngre misjonær inviterte meg til å studere Bibelen sammen med ham. Dette var noe nytt, og jeg lærte mye om Gud og om Bibelen. Da jeg var ferdig på universitetet i 1987, kom jeg opp i en vanskelig situasjon. I en periode på 3-4 måneder var jeg redd for å ende opp død eller i fengsel. Dette var svært ulikt meg, for jeg pleide ikke komme i trøbbel. Jeg var alvorlig redd for å bli drept. Hva er det som skjer, sa jeg en dag og så opp mot himmelen. Hjelp meg Gud! ropte jeg. Jeg følte at jeg falt lenger og lenger ned i et hull. Like etter dette fikk jeg en hilsen fra pastoren i menigheten der søsteren min hørte til. Hils din bror og si at jeg har en spesiell omsorg for Naji denne uken jeg ber for ham. Søsteren min ga meg denne hilsenen samtidig som problemene mine forsvant. Jeg tror ikke dette var tilfeldig. Jeg tror det var Guds allmektige hånd som førte meg gjennom prøvelser til ham. Foreldrene mine aksepterte dette, for de så forandringene også i mitt liv. Fire av mine søsken er nå aktive kristne. Jeg måtte gi opp mange ting da jeg bestemte meg for å følge Herren, men det er verdt det. Og jeg har fått fantastisk mye tilbake. misjonstidende 6/

20 kjøpe snop. På sommarleirane hadde vi konkurranse i å bygge sandslott. Og så hugsar eg sjølvsagt snusen, som sjekka kor ryddig vi hadde det på rommet. leir er topp:) Kjekke leiarar Leiarane brydde seg om alle, fortel Ester vidare. Dei var der for oss, tok omsyn og prata med kvar enkelt. Og så kunne vi krangle med leiarane. Det var litt tøft. Kva har det betydd for deg å vere med på leir? I tillegg til alle gode minne, så har eg lært mykje. Eg har blitt betre kjent med Jesus og betre kjent med mange andre kjekke menneske, både deltakarar og leiarar. Dessutan har eg blitt vant til å vere heimanfrå, eg har aldri hatt heimlengsel. Kva slag oppgåver har du sjølv fått som leirleiar? Så langt har eg fått praktiske oppgåver, som å gå rundt og vekke deltakarane, vere i miljøet og gå ein runde om kvelden på romma. Og så har eg vore snusen. Vil du oppfordre andre til å reise på leir? Ja, absolutt. Leir er veldig kjekt, programmet er spennande og variert, og det er mykje å finne på. I ein alder av 15 år er Ester Alemayehu Hatle alt ein erfaren leirleiar. Fyrste gongen ho kan hugse ho var på leir var saman med foreldra på familieleir på Furutangen. tekst & foto: eivind hauglid norge: Sidan den gongen har det blitt ei årleg happening. I sommar skal ho fyrst vere leirleiar på ein St. Hans-leir for klassingar, og seinare skal ho på Skjærgårds. Planen var også å vere med på Tenmisjonsfestivalen, men det passar dessverre ikkje i år. Gode minne Sidan Ester gjekk i andre klasse har ho reist aleine på leir til Himmel & Hav (tidl Strandleiren) i Sola kommune. Det høyrer med til sommaren å reise på leir, fortel Ester. Eg har mange gode minne, og minnast t.d. godt mange kjekke samlingar i det gamle kapellet på Himmel & Hav. Elles hugsar eg at vi sto i lange køar for å Eg heiter Ester og går i 9. klasse på Bryne ungdomsskule. I april hadde eg jobbveke i Misjonstidende. Det var veldig kjekt. Eg fekk brukt det eg kunne og fekk også lære masse. Eg fekk bl.a. i oppgåve å lage eit intervju. Då syns eg det passa godt å spørje venene mine om kva planar dei hadde i sommarferien. Misjonstidende takkar Ester for flott innsats! SJå side 16, 20, 21 og misjonstidende 6/7-2009

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer