SJØFART. Sjøfolk NORSK. Norge rundt. Nå starter jakten om havbunnen. Kast loss og ta utdanning om bord

Transkript

1 NORSK SJØFART Maskinistforbundet, Sjøoffisersforbundet og Sjømannsforbundet organiserer kvinner og menn. Nå starter jakten om havbunnen 12 Sjøfolk Norge rundt Norsk sjøfolk er bosatt i 425 av landets 428 kommuner. Det gir skatteinntekter for kommunene og en rekke maritime klynger. 4 8 Distribueres i Dagens Næringsliv 14. september 2016 Gylne tider for brønnbåter Norsk brønnbåter seiler i medvind. Lokal kunnskap, sjømannskap, dyrevelferd og logistikk henger sammen i dette arbeidet. 14 Kast loss og ta utdanning om bord 13 Foto: Paul Amundsen Fergene møter miljøkrav med gass og elektrisitet

2 NORSK SJØMANNSFORBUND Foto: Sverre Christian Jarild stiftet i medlemmer Hvem er medlemmer: Dekk-, maskin- og cateringansatte i innenriks og utenriks fart, radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer og ansatte i havfiskeflåten. NORSK SJØOFFISERSFORBUND stiftet i 1995 da Norges Skibsførerforbund (1889) og Norsk Styrmandsforening (1910) slo seg sammen medlemmer Hvem er medlemmer: Maritime ledere og alle som seiler eller har seilt i sertifikatpliktig stilling og som jobber i maritim næring. Skipsførere og styrmenn på skip i alle farvann er største medlemsgruppe. DET NORSKE MASKINISTFORBUND (DNMF), stiftet i medlemmer Hvem er medlemmer: Sertifikatpliktig teknisk/maritimt personell på skip og flyttbare borerigger, elektrikere, ansatte på kraftstasjoner og forbrenningsanlegg, innen brannteknikk, inspektører og teknikere, blant annet. Spørsmål om innholdet besvares av redaktør Omar Jørgensen Tlf: Epost: omar.jorgensen@sjooff.no Produseret av: Tabloid Norge Prosjektleder: Stefan Grevle Tekst: Bjørn Kvaal og Omar Jørgensen Art Director: Masters of the Universe Repro: Bildrepro Trykk: Schibsted Trykk Informasjon om annonsebilag fås hos Stefan Grevle, Administrerende direktør Hans Sande (fra venstre) i Norsk Sjøoffisersforbund, generalsekretær Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund og leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund mener at de sterke maritime klyngene i Norge vil rakne hvis norske sjøfolk forsvinner ut av landet. Likeverdige konkurransevilkår og nasjonal styring av havrommet Sjømannsorganisasjonenes kampsak nummer én er at det må være norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i forbindelse med innenrikstrafikken langs vår langstrakte kyst. Dette for å sikre likeverdige konkurransevilkår og fremtidig rekruttering og ivareta sysselsettingen. Norsk olje- og gassvirksomhet er definitivt en del av norsk innenlandsøkonomi. Det er derfor naturlig at denne utnyttelsen av norske naturressurser skal skape norske arbeidsplasser. I alle andre bransjer i Norge er det krav om norske lønnsog arbeidsvilkår. Vi krever det samme for norske sjøfolk. Noe annet er uhørt! Her må politikerne vise vilje og mot. I bunn og grunn er dette et verdispørsmål. Videre er det viktig å styrke konkurransekraften til sjøfolkene som seiler i tradisjonell norsk utenriksfart. Norge har for eksempel fortsatt spisskompetanse på tank- og kjemikaliskip, LNG-skip og såkalte ro-ro-skip. Den erfaringsbaserte kompetansen til sjøfolk har skapt norsk skipsfartsnæring. Nordmenn på de syv hav har gjort Norge til en sjøfartsnasjon. Begrepet havrommet er hyppig brukt av sentrale politikere. Mulighetene er veldig mange. Allerede i dag er det hektisk aktivitet, det foregår intens kartlegging og optimismen rår. Vi må sørge for at nye «områder» i havrommet forvaltes etter samme verdigrunnlag og filosofi som politikerne la til grunn da vi fant olje i Nordsjøen. Viktige prinsipper vil i denne sammenheng være: n All virksomhet i Norges havrom skal foregå under nasjonal styring og kontroll. n Ressurser fra havrommet utnyttes slik at Norge blir verdensledende på utvinning, foredling og eksport av ressurser fra havrommet. n Det skal stimuleres til utvikling av ny næringsvirksomhet og nasjonal sysselsetting med utgangspunkt i havrommet. n Alle aktører må ta hensyn til eksisterende virksomhet og til natur- og miljøvern. Norske sjøfolk og Norges maritime klynge har de beste forutsetninger for å sikre dette, men uten norske sjøfolk forsvinner kompetansen ut av landet. Og uten den norske maritime klyngen forsvinner sjøfartsnasjonen Norge. tabloid-norge.no Johnny Hansen, leder for Norsk Sjømannsforbund Hege-Merethe Bengtsson, generalsekretær i Det norske maskinistforbund Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund 2

3 -4.2 DEEP SEA SHORT SEA OFFSHORE SERVICE OFFSHORE CONTRACTOR Norge har en lang og stolt sjøfartshistorie. I dag er den norske flåten en av verdens største og mest moderne, mye på grunn av vår evne til Vår ambisjon er at norsk skipsfart, sammen med resten av den maritime næringen, fortsatt skal være verdensledende i maritim nyskaping. omstilling og innovasjon. Vår unike maritime klynge gir oss kunnskap og posisjon til å vokse videre i fremtiden. The High Quality Flag World leading on green technology: LNG-gas, methanol, biofuel and battery hybrids Protecting proud traditions and state of the art international shipping activity. Meet us at SMM Hamburg, STAND B Tlf.: post@nis-nor.no Ampere - the world s first battery-powered car ferry 3

4 Verdiskaping Her bor norske sjøfolk Norske sjøfolk betyr skatteinntekter til 425 av landets 428 kommuner. I Ålesund betaler for eksempel sjøfolkene skatt nok til å drifte tre skoler eller 65 sykehjemsplasser eller 12 barnehager. Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Anne Bente Skjellum og Paul Amundsen I Ålesund bor det cirka innbyggere. 867 av disse er sjøfolk som skatter til kommunen. 12 av 14 barnehager I følge Nav var det ved utgangen av sjøfolk bosatt i Norge. De fordeler seg på 425 av landets 428 kommuner. Ålesund kommune vil tape betydelige inntekter hvis norske sjøfolk flagges ut, sier ordfører Eva Mariann Vinje Aurdal (Ap). Hennes regnestykke er at hvis hver sjømann betaler kroner i skatt til kommunen, betyr det 64,1 millioner kroner til kommunens budsjett som i 2016 er på 2,1 milliarder kroner. I tillegg til å betale skatt kjøper sjøfolkene varer og tjenester i Ålesund. For 64,1 millioner kroner kan Ålesund drifte tre av kommunens barneskoler. Eller 12 av kommunens 14 kommunale barnehager. Eller dekke utgiftene til 65 sykehjemsplasser. Bygger klynger Sjømannsorganisasjonene har i 2016 møtt over femti av landets ordførere. Hensikten har vært å synliggjøre betydningen av norsk sjømannskap, for eksempel at de bidrar med sin kompetanse når de går i land og begynner i de maritime klyngene. Kampanjen startet med et møte med ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) i Bergen. I forkant av møtet skrev Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og Maskinistforbundet: I Bergen kommune er det bosatt sjøfolk. Disse står nå i fare for å miste jobben og bli erstattet av billigere utenlands arbeidskraft. I så fall vil konsekvensene bli store, både for den enkelte som rammes og for den maritime industrien og samfunnet rundt. Vil ha like vilkår Bakgrunnen er at oppdrag på norsk kontinentalsokkel stadig oftere overtas av utenlandske skip bemannet med sjøfolk som har en timelønn ned mot 35 kroner. Sjømannsorganisasjonene krever at det skal være like konkurransevilkår på sokkelen altså like norske lønns- og arbeidsbetingelser her, slik det er på land. De er positive til konkurranse om oppdragene, men at det skal skje på like vilkår. >> 4

5 mennesker arbeider i maritim næring i Norge i dag. Næringsklyngene fordeler seg på rederier, verft, utstyr og tjenester.... milliarder kroner skaper den maritime næring verdier for årlig. Dyktige sjøfolk, risikovillige rederi, høyteknologisk utstyr og stor innovasjonsevne gjør maritim næring unik.... prosent bidrar de maritime klyngene med av all verdiskaping i norsk næringsliv, når olje- og gassvirksomhet holdes utenfor. Dette utgjør 5,6 prosent av Norges BNP. Både Ålesund kommune og Norge som nasjon vil tape mye penger og miste viktig kompetanse hvis norske sjøfolk ikke får like konkurransevilkår på norsk sokkel, sier ordfører Eva Mariann Vinje Aurdal (Ap) i Ålesund. De tre sjømannsorganisasjonene sier ja til konkurranse på maritime tjenester på norsk sokkel, men det må skje under like vilkår. I dag opplever de arbeidsbetingelser for utenlandske sjøfolk og forskjellsbehandling på norsk sokkel som ikke ville vært tillatt for arbeidstakere på land. 5

6 Norsk sjømannskap har hatt avgjørende betydning for de maritime klyngene som blant annet vi her på Sunnmøre er så stolte av. Vi er i verdensklasse og vi skaper store verdier. Ordfører Eva Mariann Vinje Aurdal (Ap) i Ålesund >> Norsk sokkel regnes som nautiske mil fra land, eller kilometer. Ålesundordfører Aurdal støtter uroen til sjømannsorganisasjonene. Jeg ser det som utelukkende negativt hvis det ikke skal være norske betingelser på norsk sokkel. Uten krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann frykter jeg for den kompetansen som norske sjøfolk gjennom generasjoners erfaring har bygd opp, sier hun. Aurdal legger til: Ålesund kommune akkurat som resten av Norge vil tape betydelige inntekter hvis norske sjøfolk flagges ut. Er i verdensklasse De maritime klyngene i Norge består av mennesker. Norsk sjømannskap har hatt avgjørende betydning for de maritime klyngene som blant annet vi her på Sunnmøre er så stolte av. Vi er i verdensklasse og vi skaper store verdier. Sjøfolks kompetanse har vært grunnlaget for den maritime klynga, sier Aurdal. Hun viser til at de ulike virksomhetsområdene i næringen baserer seg i stor grad på sjøfolks praktiske erfaring. Med havrommet som et viktig satsingsområde framover og pågående nødvendig omstillingsarbeid som skjer for at Norge fortsatt skal være en maritim nasjon for framtida, vil vi fortsatt være avhengige av den sjøbaserte erfaringa. Norge vil tape Hvis norske sjøfolk blir en utdøende rase, vil den maritime næringa bli skadelidende, og det vil gi alvorlige konsekvenser lokalt og nasjonalt, mener Aurdal. Tre sjøfolk fra tre kommuner om bord på ankerhåndteringsskipet Skandi Iceman i rederiet Dof. Fra venstre kaptein Jostein Napsøy (48) fra Gulen, andremaskinist Paul Kenneth Jakobsen (25) fra Fitjar og matros Ove Daniel Fløysand (31) fra Meland. Nordland Troms Finnmark Illustrasjon: LO Media Topp Så mange arbeidstakere på skip var i 2015 bosatt i Norge. Det er en økning fra i I tillegg bodde det 6261 sjøfolk i utlandet som jobbet på NOR- eller NIS-skip. Sjømannsorganisa sjonene antar en god del av disse er nordmenn. I tillegg er det rundt 1700 nordmenn som jobber på skip som seiler under fremmed flagg.... av 428 norske kommuner hadde i 2015 ikke sjøfolk som skatter i Norge. Det er Rendalen i Hedmark, Rømskog i Østfold og Rollag i Buskerud. (Kilde: Nav) Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Oppland Hedmark Buskerud Akershus Oslo Østfold Vestfold Bergen er den kommunen med desidert flest sjøfolk. Her er listen over topp 20. Kommune Antall sjøfolk Bergen kommune 1537 Karmøy kommune 940 Ålesund kommune 867 Trondheim kommune 864 Oslo kommune 793 Tromsø kommune 777 Sandefjord kommune 763 Stavanger kommune 691 Kristiansund kommune 603 Kristiansand kommune 582 Bømlo kommune 579 Haugesund kommune 535 Herøy kommune 507 Bodø kommune 470 Arendal kommune 455 Austevoll kommune 365 Harstad kommune 356 Giske kommune 347 Os kommune 337 Larvik kommune Aust-Agder Telemark - 639

7 Nye helikoptre blir et viktig bidrag for å styrke søk- og redningsarbeidet i nordområdet. SARiNOR Prosjektet ble startet høsten Offentlige og private aktører, med Maritimt Forum Nord i spissen, har gått sammen om å lage et prosjekt om søk og redning i nordområdene. Dette er også ett av temaene i handlingsplanen for Maritim21, der Nærings- og fiskeridepartementet er oppdragsgiver og hvor sekretariatet er lagt til Forskningsrådet. Maritimt Forum Nord Vil styrke søk og redning i nordområdene Åtti prosent av skipstrafikken i Arktis foregår i norske farvann. God bredbåndsdekning er viktig for all aktivitet som drives her. Arktis er noen av verdens mest krevende områder å oppholde seg i. Samtidig har dagens kommunikasjonssystemer begrenset dekning og kapasitet i områdene over 75 grader nord, like nord for Bjørnøya. Trenger stabile løsninger SARiNOR (søk og redning i nordområdene, se undersak) som drives blant annet av Maritimt forum Nord (MFN), mener kommunikasjonsmulighetene må bedres. Trafikken i området øker, og kommunikasjonssystemer vil bidra til å forebygge ulykker, og samtidig være svært viktig når uhell skjer. SARiNOR har blant annet påpekt behov for økt pålitelighet på datakommunikasjon, radiosamband og satellittkommunikasjon. Aktørene som opererer i nordområdene, trenger stabile løsninger som kan håndtere store datamengder. Dette har betydning for blant annet redningsaksjoner, klima- og miljøovervåking, værvarsel og forskning, sier daglig leder Tor Husjord i MFN. Regjeringen har selv omtalt utfordringene rundt kommunikasjon i nordområdene i den maritime strategien og nordområdestrategien. Det er også tema i den ferske Svalbardmeldingen. Dette kjennetegner nordområdene Havområdene nord for polarsirkelen har mange utfordringer ved søk og redning: snø, is, ising, mørke, tåke, polare lavtrykk den menneskelige påvirkning ved aktivitet under ekstreme forhold i kaldt klima og lange avstander mangelfull satellitt- og bredbåndsdekning spredt infrastruktur med begrensede beredskapsressurser Med de betydelige ressursene i disse områdene, knyttet til fiskeri, olje og gass, mineraler, shipping og turisme er det sannsynlig at aktiviteten vil øke betydelig i årene framover. Med økende aktivitet øker også risikoen for ulykker med mange personer involvert, langt fra fastlandet, sier daglig leder Tor Husjord i Maritimt forum Nord. SARiNOR har fått 20 millioner kroner til å avdekke svakheter og å foreslå forbedringer Nærings- og fiskeridepartementet skal nå utrede mulige konsepter for satellittbasert kommunikasjonssystem i nordområdene. Best på søk og redning MFN står som eier av SARi- NOR-prosjektet som nå har pågått i snart tre år. Hovedprosjektet har åtte tema med et budsjett på 20 millioner kroner. Kunnskapen fra arbeidet med SARiNOR skal lede frem til et veikart med konkrete forslag til måloppnåelse av SARi- NORs visjon. Den er at Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av SAR-operasjoner til havs i nordområdene. Veikartet presenteres i et møte hos Norges Rederiforbund i Oslo den 18. oktober. rundt søk og redning. Åtte av millionene kom fra Utenriksdepartementet. Andre bidragsyterne er Norges Rederiforbund, Nordland Fylkeskommune, Marintek, Norsk Sjømannsforbund, Norske Shell, ENI, Norwegian Hull Club, DNVGL, Statoil, ConocoPhillips, Kystverket, Lundin, Universitetet i Nordland, Norsk Sjøoffisersforbund, Maritim21, Akvaplan NivaFiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond og Hovedredningssentralen, sammen med Maritim Forum Nord. Målet til Forumet er å styrke, fremme og videreutvikle de maritime næringer og deres mulighet til å drive konkurransedyktig maritim virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Forumet skal bidra til å videreutvikle norsk maritim kompetanse og kvalitet å øke samarbeid mellom organisasjoner og bedrifter innen norsk eksportrettet næringsliv at den verdiskapning som skjer via petroleumsaktivitetene i nord i rimelig grad kommer Nord-Norge til gode Vil ha mer samarbeid For å lære av hverandre, og for å standardisere søk og redning der det er nyttig, gjøres det nå en kartlegging av dagens utdanningstilbud og beste praksis, blant annet gjennom evalueringer av SAR-operasjoner og øvelser. Det internasjonale prosjektteamet blir ledet av professor Odd Jarl Borch, NORD Universitet, og som har med seg MARINTEK, GMC, Stavanger Universitet, Memorial University of Newfoundland, Canada, og admiral Makarov State University of Maritime and Inland Shipping I Russland. Gir arbeid til 7300 personer Maritim næring i de tre nordligste fylkene omsatte for 16,9 milliarder kroner i 2014, en økning fra 15,1 milliarder året før. Bransjen sysselsetter personer. 7

8 All laks telles og veies elektronisk. Når denne risten ligger i vannet blir den ønskede, største fisken stående i noten. Not inne i merden flytter laksen sammen. Laksen suges fra merden over til MS Ro Fjord i disse rørene. MS Ro Fjord Byggeår: Lenge: 72 meter, bredde: 15 meter. Mannskap: Syv personer på jobb i én måned, deretter vaktskifte. Driftsbudsjett 2016: 45 millioner kroner. Drivstofforbruk: Bunker cirka liter diesel én-to ganger i måneden. Oppgave: Frakter laks for Marine Harvest fra 27 oppdrettsanlegg på kysten av Vestlandet til slakteri på land. 8

9 Rør for sortering av laks. HVEM: Brønnbåten MS Ro Fjord fra Rostein rederi. HVOR: Olderøy oppdrettsanlegg ytterst i Sognefjorden. OPPDRAG: laks skal fraktes til slakteri på Sunnmøre. Hele dette bilaget er en annonse fra Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund Arbeidsplass til havs Anlegg for fjerning av karbondioksid som laksen avgir under sjøtransporten. Laks i tankene Norske brønnbåter går i skyttel trafikk mellom merder og slakteriene. Seks nye båter ble levert norske rederier i Neste år kommer ytterligere syv skip. Tekst og foto: Bjørn Kvaal Matros Lars Eivind Ræstad styrer heisekraner og pumperør på MS Ro Fjord. Større merder, større båter Norske brønnbåtrederier eier 62 fartøy. Femti av disse er sysselsatt i Norge. Med unntak av Færøyene, så opererer norske brønnbåter i alle kjente lakseproduserende regioner som Storbritannina, Chile, Canada og Tasmania. Fartøyene har i snitt en brønnkapasitet på cirka kubikkmeter og vokser i takt med størrelsen på merdene, sier styreleder Jan Harald Hauvik i Brønnbåteiernes Forening. Brønnbåtene i Norge frakter 1,3 millioner tonn slaktefisk og vel 320 millioner smolt (settefisk) årlig. Brønnbåtselskapene omsatte for rundt to milliarder i 2014 og har opplevd sterk vekst. I dagens ordrebøker har verftene ordre på brønnbåter til en kontraktsverdi på over 3,5 milliarder kroner, i følge analysrapport fra Menon. Fra broen på MS Ro Fjord øker kaptein Johnny Skarshaug (54) turtallet på motorene. Snart blir det kraftig vakuum i svarte, solide plastrør med 45 centimeter i diameter. Pakker laksen sammen Nede på dekk begynner tre kraner å trekke opp noten som er lagt ut i merden. Når noten nærmer seg skipssiden på den blåhvite brønnbåten presses laksen sammen. Matros Lars Eivind Ræstad (43) stanser kranene, og sammen med motormann Andreas Medhus Eide (23) fører han plastrørene ned i noten og laksen suges om bord. De farer forbi elektronikk på Ro Fjord som teller og veier fisken. Etter to timer er laks med en snittsvekt på 5,2 kilo ført ned i de to avlange brønnene i buken på Ro Fjord. Så snart driftsleder Oddleif Ørnehaug ved Olderøy oppdrettsanlegg ytterst i Sognefjorden har kvittert for overføringen av laksen, setter den 72 meter lange brønnbåten kursen nordover. Med ti knops fart vil den om 11 timer være ved Marine Harvest sitt lakseslakteri ved Eggesbønes i Herøy kommune på Sunnmøre. Må knuse oksygen På forhånd var skipper Skarshaug varslet fra Marine Harvest om laksen de skulle hente kunne ha feil på bukspyttkjertelen, såkalt PD. Det førte til at laksen må føres i lukket system på båten. Det vil si vanngjennomstrømming i brønnene ikke er tillatt, selv om tilførsel av friskt sjøvann er best for laksen. Fordi det er rolig sjø lenger ut legges kursen ut i åpent hav. Så lenge de er ti kilometer fra oppdrettsanlegg kan nemlig båten likevel kjøre med åpne luker i bunnen. Det gjør at sjøvann kan strømme gjennom brønnene. Men tettheten av laks gjør at oksygen i sjøvannet ikke er tilstrekkelig for fiskens behov. Derfor tilsettes oksygen. For at den skal være mulig for fisken å nyttiggjøre seg oksygen knuses den og blir til ørsmå bobler. Vil unngå store bølger For mannskapet på syv på Ro Fjord er hver dag og hver uke forskjellige. Siden skipet har langtidsavtale med Marie Harvest, er det oppdrettsselskapet som bestemmer hvor laks skal hentes blant 27 anlegg på Vestlandet og hvor den leveres. Enkelte måneder har de passerte værharde Stadt 40 ganger. Orkan styrke i kastene behøver ikke være noe problem. Det er bølgehøydene som avgjør. For mye bølger skaper uro for fisken i brønnene, sier Skarshaug. I 22 år har kapteinen fraktet laks. Han har opplevd en bransje som har blitt stadig mer profesjonell og regulert. Fra 1. januar i år kan Mattilsynet be om utskrifter av båtens logg. Slik kan de sjekke at Ro Fjord og andre brønnbåter >> 9

10 Tre om bord >> ikke har gått for nære land med åpne luker der vann med mulig smitte kan havne for nære oppdrettsanlegg. På brua styres overføringen av fisken fra merdene. Fra fem monitorer kan de også følge bilder fra brønnene for å se hvordan laksen har det. Utstyr måler også oksygeninnholdet i vannet, og utstyres sjekker og lufter ut for mye karbondioksid. Også ph-verdi, temperatur og saltinnhold overvåkes. At vi har erfarne sjøfolk som kan mye om dyrevelferd, gjør at fisken har det bedre og svinn reduseres. Godt samarbeid gjør det også enklere å forstå hverandre når vi har ikke-planlagte hendelser og arbeidet må endres, sier Ørnehaug, driftsleder ved Olderøy oppdrettsanlegg. Vil ha de største fiskene Når laksen skal overføres til Ro Fjord denne dagen viser det seg at sterk understrøm gjør at mye av laksen forsvinner ut av noten og forbi en stor rist som skal skille små og store laks. Noe av laksen forsvinner derfor tilbake i merdene. Men de som er igjen, er de største fiskene, for de kommer seg ikke gjennom risten. På den måten får de kun den største laksen om bord. Dette er en del av hverdagen vår, vi må være tålmodige og fleksible, sier matros Lars Eivind Ræstad. Ro Fjord er én av 11 brønnbåter eid av Rostein rederi. Det nyeste skipet kom i år, to nye kommer i Bransjen går godt, men bruker også mye penger på nye fartøy som fort kan koste millioner kroner. Brønnbåtene går i skytteltrafikk langs norskekysten. Nye ruter hver uke Når kaptein Skarshaug kan overlate styringen av båten til styrmannen, bruker han mye tid på å planlegge rutene i samarbeid med Marine Harvest. Hver uke får han oversikt over laks som skal hentes og hvor den skal leveres, om det er sykdom blant fisken eller andre hensyn han må kjenne til som kan ha konsekvenser for transporten. Som leder for mannskapet er det også viktig å finne folk som i tillegg til å være faglig kvalifiserte også går godt sammen. Vi lever så tett på hverandre at vi må ha en hyggelig, vennlig, men profesjonell samarbeidsform. Vi lever jo sammen døgnet rundt i opptil fire uker, sier han. En sjelden gang har vi måttet omplassere mannskap. Fiskeball og kake Av tingene som skaper trivsel nevner flere av de ansatte god mat. Matros Jon Bjarne Korneliussen er kokekyndig, det vil si at han ikke har formell kokkeutdanning. Men denne dagen er det egg og bacon til frokost, kjøttkaker og fiskeball til middag og lasagne til kveldsmaten. Til kaffen er dert marsipankake. Ellers trekker flere ansatte fram arbeidstiden. Når de er om bord i fire uker, er det på jobb, når de kommer hjem, har de fire uker helt fri. Flere av de ansatte har tidligere jobbet på offshorefartøy og trålere. Noen har også vært sjarkfiskere. Maskinsjef Erik Fanghol Skeide jobbet på servicebåt for oljebransjen og fikk sett deler av Afrika og Mexico-gulfen. Så falt oljeprisen og skipet gikk i opplag. Etter å ha vært permittert i fire måneder fikk han stilling som maskinsjef på Ro Fjord. Vasker og sorterer Når det ikke er lasting og lossing av fisk, går mye av tiden for mannskapet med til renhold av brønnene. Båten har utstyr for ozonering og UV-belysning av vannet for å fjerne bakerier, og det kan sortere fisk etter størrelse og foreta avlusing. Ingen dag eller uke er lik, når vi skal forhold oss til naturkrefter og når laks skal hentes ved 27 oppdrettsanlegg langs vestlandskysten, sier kaptein Johnny Skarshaug på MS Ro Fjord. På bildet til venstre motormann Andreas Medhus Eide. Navn: Egil Bech Pedersen Tittel: Overstyrmann Alder: 42 Bosted: Færøyene Utdanning: Treårig skipsførerskole fra Færøyene Oppgave om bord: Å kjøre båten, være kapteinens stedfortreder. Hva gjør jobben meningsfull: Skape verdier, bidra til matproduksjon. Vil du anbefale yrket? Det er plusser og minuser. Fordeler er jeg får sett mye flott natur, har varierte dager og god lønn. Jeg er fire uker på, fire uker av. Det betyr én måned uten å se kona og barna. Navn: Jon Bjarne Korneliussen Tittel: Kokekyndig lettmatros Alder: 33 Bosted: Florø Utdanning: Grunnkurs mekanikk, selvlært innen matlaging Oppgave om bord: Tilberede mat, bistå ved lasting og lossing av fisk, være brovakt, renhold av lasterom. Hva gjør jobben meningsfull: Kjøre båt, kjøre kraner, lage mat og fysisk aktivitet. Vil du anbefale yrket? Ja, men man må være villig til å stå opp! Vi går seks timer lange vakter om bord og seks timer av. Navn: Erik Fanghol Skeide Tittel: Maskinsjef Alder: 31 Bosted: Molde Utdanning: Teknisk fagskole i Ålesund Oppgave om bord: Drift og vedlikehold av alt teknisk utstyr. Innkjøp av reservedeler og bestilling av bunkers. Er også på dekk under lasteoperasjoner ved behov. Hva gjør jobben meningsfull: Fire uker på, fire uker av. Er enten helt på eller helt av. Vil du anbefale yrket? Ja, får sett mye flott natur og nye steder. 10

11 Hele dette bilaget er en annonse fra Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund Dreamstime Pioneering hybrid technology in Norway LR is uniquely placed to help you find and implement the right technologies and designs for your ships, while ensuring they are safe and sustainable. In Norway, our team works across the entire country ready to understand your challenges and deliver the best solutions for your needs. ER KVALIFISERT GJETNING GODT NOK? For mange er det urolige og lite oversiktlige tider. Olje- og gasspriser varierer mer enn før. Utbyggingsaktiviteter stopper opp, investeringer holdes igjen, og påvirker aktiviteten hos mange. Store overskudd på bunnlinjen har kanskje blitt til tap. DNV GL kan bidra ved omstilling og nytenkning, og vi har verifisert mange prosjekter med hensyn til både funksjonalitet og lønnsomhet. Da blir valgene som gjøres til kvalifiserte faktabeslutninger. Lær mer på dnvgl.com/maritime Lloyd s Register and variants of it are trading names of Lloyd s Register Group Limited, its subsidiaries and affiliates. Copyright Lloyd s Register Group Limited A member of the Lloyd s Register group. hybridtech_norway.indd 1 SAFER, SMARTER, GREENER 20/08/ :21:40 FRAMTID I INNENRIKS SJØFART? Kunne du tenke deg å jobbe som kaptein på verdens første batteriferje, som hotellsjef på en hurtigrute eller som dykker på en redningsskøyte? Både politikere og rederier har ambisjoner om at store deler av innenriksflåten skal ta i bruk null- og lavutslippsfartøyer i løpet av få år. Våre medlemsrederier begynte med LNG-fartøyer som de første i verden for over 15 år siden. Nå har vi også fått den første batteriferjen, og flere slike er på vei. Det er derfor mange muligheter til å jobbe med framtidsrettet miljøteknologi hos våre medlemmer. Rederiene i NHO Sjøfart kan tilby trygge arbeidsplasser for de som vil arbeide på sjøen. Mange av fartøyene har også skiftordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og omsorgsoppgaver hjemme hos familien. FAKTA NHO Sjøfart er bransje- og arbeidsgiverforening for 30 rederier med 6000 sjøfolk på 400 skip i innenriksfart. Disse omfatter blant annet hurtigruteskip, lasteskip, skoleskip, ferger, hurtigbåter, bukseringsbåter, losbåter og redningsskøyter. Oversikt over våre medlemsrederier finner du på våre hjemmesider NHO Sjøfart Telefon: post@nhosjofart.no 11

12 Fremtidens skip Trenger nye skip når havbunnen skal tas i Når kappløpet om de store havdypene begynner, vil det være behov for morfartøy og skip til ut setting av fabrikkmoduler vi knapt ser for oss i dag, tror forskere. Tekst: Bjørn Kvaal Illustrasjon: Octio Norge har ansvar for et havareal seks ganger så stort som landarealet. Hav forskningsinstituttet sammen med Vista Analyse har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet sett på behovet innhenting av marine data fra disse hav- og kystområdene. Økt press på kysten Økningen i innhenting av slike data har vært betydelig de siste ti-femten årene, og vi anslår en vekst på ytterligere 20 prosent for både kyst og hav de neste ti årene, sier forsker Olav Rune Godø ved Havforskningsinstituttet. Økningen skyldes temperaturendring og reduksjonen i isdekke de siste 15 årene som har ført til at området som må overvåkes har vokst med et areal tilsvarende Nordsjøen. I tillegg har det vært en sterk økning i havbruksaktiviteten langs kysten de siste tiårene, og det er ventet at denne veksten vil fortsette i tiden fremover. I tillegg er det økende press på bruk av kysten til annen næringsaktivitet og rekreasjon. Fabrikker på bunn En ny utfordring er kappløpet om gullgruvene på de store havdyp: Hvem kan gjøre mineralressursene på store havdyp tilgjengelig og høstbare til bærekraftige kostnader og uten uforsvarlig belastning på miljøet? Hvem greier å skaffe de ekstremtilpassede organismene, og hvem kan ekstrahere de til i dag ukjente stoffene fra disse organismene som skal gi grunnlag for en bioprospekteringsindustri vi vet vil komme? Disse utfordringene vil bli en stor stimulus til marine ingeniørmiljø til å tenke ut fullstendig nye løsninger, sier Godø. Mange fartøyer får som hovedoppgave å være morfartøy til autonome eller kablede farkoster som opereres i havdypene. Andre blir spesialister på vedlikehold, inntak og utsetting av fabrikkmoduler som brukes i bunnbaserte produksjonssystemer. Stor behov for brønnbåter Sjømat Norge består av 500 bedrifter innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri. De tror ikke landbaserte anlegg kommer til å overta for merdene langs norskekysten. Det er i dag 4000 merder med fisk langs kysten, som hver tar like mye plass som et passasjerfly. I disse merdene produseres det 14 millioner måltider med laks daglig. Det ville vært et stort naturinngrep og svært kostbart å bygge opp så mange anlegg på land. I tillegg må det brukes svært mye strøm for å pumpe sjøvann opp til tankene, sier Aina Valland, direktør for Næringsutvikling og samfunnskontakt og koordinator for teknologi og servicebedriftene i Sjømat Norge. Sorterer og behandler Sjømat Norge har tro på at hovedinnretningen på fremtidens lakseproduksjon også vil være at fisken klekkes og er noen måneder i anlegg på land før fisken flyttes til anlegg i fjordene, kystnært og til havs. Brønnbåtene vil derfor også i framtiden være en svært viktig del av havbruksnæringa, sier Valland. Sjømat Norge tilbyr nå brønnbåteierne medlemskap i sin organisasjon, fordi de ser disse båtene som en viktig del av verdikjeden. Både havbruksbedriftene, brønnbåteierne og regelverket er pådrivere for den løpende teknologiutviklingen. At brønnbåtene i tillegg til å sørge for transport av settefisk og slakteklar fisk, også deltar i behandling blant annet mot lus og utfører sortering, gjør dem viktige for havbruksnæringen, sier Valland. 12

13 Foto: Vigdis Askjem bruk Illustrasjonen viser et nettverk av kabler med akustiske sensorer på havbunnen. Dette er Octios teknologiske løsning for å effektivisere seismiske under søkelser for overvåkning av petroleumsreservoarene under utvinning, men kan også fange opp støy i feltet over nettverket opp mot havover flaten. Dette kan være lyd fra fisk, signaler mellom hvaler og fra skip. Ved sensitive økosystem kan framtidens skip og annen aktivitet som oljeproduksjon og vindkraft verk bli pålagt restriksjoner. De kan få begrens ninger for hvor mye støy de kan produsere for eksempel under gyting. Vi er avhengig av skip og undervannsfartøy til å få lagt ut blant annet slike sensorer, samtidig må dette arbeidet bli utført av skip som blir stadig mer støysvake, sier forsker Olav Rune Godø ved Havforskningsinstituttet. Vil ha tiltak mot sosial dumping Når havrommet skal utvikles, vil det komme viktige og interessante muligheter for Norge. Men jeg etterlyser konkret hvordan det skal skje. Og hvordan vil regjeringen sikre grunnleggende arbeidstaker rettigheter, sier Stian Grøthe, direktør for politikk og samfunnskontakt i sjømannsorganisasjonene. Han spør om myndighetene vil sikre at norsk farvann sikres mot sosial dumping. Norske lønns- og arbeidsvilkår må gjelde her, som på landjorda, sier han. Med eldrift krysses Sognefjorden mellom Ytre Opedal i Gulen og Lavik i Høyanger. Lading av ti tonn med batterier om bord på MF Ampere skjer de ti minuttene når verdens første batteriferge i sitt slag ligger til kai og bilistene kjører av eller kommer om bord. Regn fortsatt med fergene Fergefri E39 fra Trondheim til Kristiansand betyr at åtte fergesamband blir borte. NHO Sjøfart forventer likevel ikke redusert behov for bil- og passasjerferger de neste 25 årene. Både dagens regjering og den rødgrønne regjeringen har sagt ja til fergefri E39. Det siste prisoverslaget fra Statens vegvesen er 340 milliarder 2016-kroner. Må bygges i etapper Først skal planene inn på Nasjonal transportplan. Hvis forslaget blir realisert, vil det trolig bli etappevis utbygging. Dette vil være et prosjekt som vil gå over mange år. Arbeidet må deles opp i delstrekninger hvor det må gjøres egne prioriteringer og vurderinger rundt nytten av vegutbyggingen. Det vil fortsatt være behov for fergene i mange år, sier Tone Oppedal, avdelingsdirektør og leder for styrings- og strategistaben i Statens vegvesen, Region Vest. Mer gass og strøm Hun tror den første, store endringen for fergesambandene på E39 vil bli overgang til motorteknologi med mindre skadelige utslipp. Gass og elektrisitet vil bli mer vanlig for å nå myndighetenes mål om mindre skadelige utslipp. En ny bilferge kan koste over 150 millioner kroner. Krav til nye energiformer kan medføre kostnadsøkning på prosent, ifølge NHO Sjøfart. Har hatt fortgang En ferge har 30 års levetid. For å få rederiene til å investere i ny teknologi, må bransjen få mer forutsigbarhet når avtaler inngås. Dette kan bidra til å framskynde satsingen på ferger med mer miljøvennlig teknologi, sier næringspolitisk rådgiver Frode Sund i NHO Sjøfart. Samtidig må det også understrekes at vi allerede har et 20-talls miljøvennlige gassferger. Dette er nyere ferger. Myndighetene må ikke sette kravene slik at disse må skrotes etter bare noen få år i drift. I dag inngås det avtaler på fergesamband på normalt åtte-ti år. Oppedal i Statens vegvesen mener lengre avtaleperioder har fremskyndet innfasing av gass- og el-ferger. NHO Sjøfart er bransje- og arbeidsgiverforening for rundt 30 rederier med sjøfolk inkludert opplæringsstillinger på 400 skip i innenriksfart. Disse omfatter blant annet hurtigruteskip, lasteskip, skoleskip, ferger, hurtigbåter, bukseringsfartøyer og redningsskøyter. Er klar for omstilling Den største endringen for våre medlemmer i ferge- og lokalfart er en ytterligere dreining mot fartøy med nullutslipp eller lavutslipp. Økt satsing på fergefrie stamveger vil nok ha mindre betydning for vår aktivitet på kort sikt, sier Sund. Innenriksfergene står for én prosent av Norges CO2-utslipp, og det vil derfor bety mye om flere ferger satser på elektrisitet, naturgass eller bioenergi. Rederiene har kompetanse til å å ta i bruk ny teknologi, men det kreves selvfølgelig omstilling, sier Sund. Foreløpig er det én elektrisk ferge i Norge, den neste kommer om halvannet år. Helelektriske ferger er foreløpig ikke aktuelt å sette inn på samband med svært sterke naturkrefter. Jeg tror vi i tiden framover vil se ferger som bruker forskjellige energiformer. Det som passer for ett samband, passer ikke nødvendigvis for alle. Men to tredjedeler av CO2-utslippet fra fergene bør kunne kuttes med nye energikilder, mener Sund. 13

14 Hele dette bilaget er en annonse fra Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund Utdanning Dra til sjøs for en skole S koleskipet Gann er klasserom til sjøs. Her lærer elevene gjennom øyne, ører og hender. Løpende vedlikeholdsarbeid er praksisoppgaver om bord på det tidligere Hurtigrute-skipet. «Gann» kjennetegnes i likhet med skoleskipet «Sjøkurs» med ekstremt lavt elevfrafall. En suksessformel som trekkes fram i den sammenheng, er at klasserommene også er om bord i skipet. Må tjene egne penger Skipet er en læringsarena der elevene gjør nødvendig vedlikehold om bord som praksisoppgaver. Kaptein, chief og bås er blant instruktørene. I tillegg til elevseilasene drar «Gann» på kommersielle tokt for å sikre skoleskipets økonomiske drift. På Gann bor elevene på lugarer, ikke internat. Kaptein Bernt-Jarl Berge mener undervisningsform, skolelokalene og den nære kontakten og oppfølgingen fra de ansatte gjør at elevene er fiks ferdig også sosialt når de kommer ut i arbeidslivet. Elevene starter første året med VG1 Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). Deretter følger VG 2 Maritime Fag med fordypning dekk eller maskin. Etter ytterligere to års læretid kan elevene løse fagbrev som matros eller motormann og eventuelt fortsette utdannelsen for å bli maskinist eller navigatør. Elevene på VG 2-nivå får godkjent sikkerhetskurs for skip og offshore. Opprettholder bevis Vi må tjene inn inntil syv millioner kroner på egen hånd hvert eneste år. Samtidig sørger vi for at besetningen gjennom disse seilasene opprettholder sine nødvendige sertifikater, blant annet farledsbevis, sier Berge. Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Omar Jørgensen Det tidligere hurtigruteskipet "Narvik" er i dag skoleskipet Gann. Gann Bernt-Jarl Berge har lang fartstid på havet. Nå sørger han for at framtidens norske sjøfolk kommer ut med solid ballast. Operative sjøfolk er instruktører på Gann. Her viser matros Ommund Høllesli sine kuster. nf oreningen Unge Sjømenns Kristelig Forening (USKF) ble stiftet i 1947, og driver i dag Skoleskipet Gann og Gannturene. n I 2007 overtok Gann hurtigruteskipet Narvik, som er skipet som brukes i dag. n MARITIME STUDIETILBUD MARITIME STUDIETILBUD ved Maritim Campus Nord MARITIM MARITIME STUDIETILBUD MARITIM MARITIME STUDIETILBUD MARITIM Campus Nord ved Maritim Campus Nord HANDELSHØGSKOLEN, LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: med nautisk Campus Nord Campus Nord MARITIM ved Campus Maritim MARITIME STUDIETILBUD ved Maritim NordCampus Nord Campus Nord HANDELSHØGSKOLEN, NORD UNIVERSITET NORD UNIVERSITET Årsstudium maritim økonomi og Årsstudium maritim økonomi og ledelse LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: Skipsoffiserutdanning Skipsoffiserutdanning med nautisk fordypning. ledelse fordypning. ved Maritim Campus Nord FAGSKOLE (BMF): BODIN MARITIME VEST-LOFOTEN VGS: Teknisk fagskole maritime fag med VEST-LOFOTEN VG2VGS: maritime fag, Naturbruk Vg1 og BODIN MARITIME FAGSKOLE (BMF): LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: HANDELSHØGSKOLEN, VG2 maritime fag, Naturbruk Vg1og og fangst) Vg2 LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: Naturbruk (Fiske fordypningsområdene Dekksoffiser ogskipsoffiserutdanning fagskole maritime fag med HANDELSHØGSKOLEN, med nautisk NORDTeknisk UNIVERSITET Naturbruk med nautisk (Fiske og fangst) Vg2 fordypningsområdene Dekksoffiser og NORD UNIVERSITET Maskinoffiser Skipsoffiserutdanning OPUS LOFOTEN: fordypning. Årsstudium og ledelse fordypning. Maskinoffiser Årsstudium maritim økonomi ogmaritim ledelse økonomi BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: En rekke maritime kurs og OPUS LOFOTEN: En rekke kurs (BMF): og sikkerhetskurs sikkerhetskurs. maritime kurs og VEST-LOFOTEN VGS: En rekke BMF KURS OG maritime SIKKERHETSSENTER: VEST-LOFOTEN VGS: BODIN MARITIMEBODIN FAGSKOLE (BMF): MARITIME FAGSKOLE sikkerhetskurs. VG2og maritime fag, Naturbruk Vg1 og Enfag rekke maritime kurs sikkerhetskurs Teknisk fagskole maritime med VG2 maritime fag, Naturbruk Vg1 og BODIN VGS: Teknisk fagskole maritime fag med Naturbruk (Fiske og fangst) Vg2 fordypningsområdene Dekksoffiser og Naturbruk (Fiske og fangst) Vg2 Vg2VGS: maritime fag fordypningsområdene Dekksoffiser og BODIN Maskinoffiser Vg2 maritime fag OPUS LOFOTEN: Maskinoffiser Lofoten maritime fagskole En rekke maritime kurs og OPUS LOFOTEN: BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: sikkerhetskurs. En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs En rekke maritime kurs og BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: HANDELSHØGSKOLEN, NORD UNIVERSITET Årsstudium maritim økonomi og ledelse LOFOTEN MARITIME FA Skipsoffiserutdanning me fordypning. BODIN MARITIME FAGSKOLE (BMF): VEST-LOFOTEN VGS:

15 Tre om bord Hele dette bilaget er en annonse fra Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund Sander Eikeskog (17), Sandnes, VG2 maskin: Jeg er interessert i alt som har med mekanikk og maskiner å gjøre, samtidig er jeg glad i sjøen. Derfor er yrkesvalget enkelt. Jeg har lyst på å prøve forskjellige typer skip for å jobbe med et vidt spekter av maskineri, gjerne også skip som seiler på forskjellige destinasjoner. Her på skolen lærer vi å leve i fellesskap. Og vi kommer oss i alle fall opp om morgenen! Synes også det er et pluss at vi i maskinen får opplæring på broa og motsatt. Da får vi virkelig følelsen av hvordan livet om bord i et skip er. Victoria Bye Rødset (fra venstre), Sander Eikeskog og Marie Florvåg Knutsen er tre av framtidens sjøfolk. Marie Florvåg Knutsen (16), Sotra, VG1 Teknikk og Industriell Produksjon (TIP): Først skal jeg bli styrmann og se verden, men det endelige målet er å bli kaptein, gjerne på supply. Miljøet på skolen er veldig bra. Det tok bare en uke før vi var venner alle sammen. Synes også det er artig å gå vakter hele døgnet. (Det er alltid to voksne om bord i «Gann», men det er elevene som har vaktene, red.anm.). Jeg har fått smaken på å stå til rors. Litt rart å tenke på at jeg har lov til å kjøre skipet her, men ikke pappas bil. Victoria Bye Rødset (17), Vesterålen, VG 2 Dekk: Jeg liker toktene til utlandet veldig godt. Det er gøy å se nye plasser. Vi seilte i orkan ved Lofoten i februar i fjor. Det var veldig spesielt at koøyet på fjerde dekk sto under vann. Selv mannskapet merket det. Jeg har massevis av familie på sjøen. For egen del står yrkesvalget mellom et liv til sjøs eller noe innen helse- og sosial. Det er norsk kaptein på "Stena Natalia", men skipet seiler under Bahamas-flagg. Må ikke glemme tradisjonell utenriksfart S jømannsorganisasjonene kjemper for å få innført bedre rammevilkår for norske sjøfolk som seiler i «deep sea»-segmentet. Norske sjøfolk som seiler i tradisjonell utenriksfart uansett flagg i hekken på skipet må få samme rammevilkår som EU, er budskapet. Norske sjøfolk i viktige og tradisjonsrike skipssegmenter som ro-ro (bilskip), tank, kjemikalie samt LNGskip som transporterer flytende naturgass er en gruppe som blir færre og stadig mer presset på arbeidsbetingelser og -vilkår. Dette er deler av skipsfarten som krever høy maritim kompetanse. Alt burde det derfor ligge til rette for at norske sjøfolk fortsatt skal kunne bidra og videreutvikle denne i alle henseender internasjonale skipsfarten. Det krever at politikerne tar ansvar og bidrar med robuste og varige tiltak som sikrer mer likeverdig konkurransevilkår. Regjeringen tok et lite skritt i riktig retning da de tidligere i år forbedret tilskuddsordningen for skip som seiler under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister). I den nye ordningen blir tilskuddet gitt fra første sjømann, noe som innebærer at et NIS-skip med for eksempel to nordmenn om bord nå får tilskudd. Det er ansatt omtrent norske sjøfolk på NIS-skip, mens det jobber cirka 1700 nordmenn på skip med bekvemmelighetsflagg. MKS er et opplærings- og kompetansesenter for utdannelse av skip norske i innenriks- sjøfolk for og skip utenriksfart. i innenriks- og utenriksfart. MKS med flere rederier har i fellesskap påtatt seg opplæringsoppgaver med i samarbeid fylkeskommunene med fylkeskommunene lærlinger om og lærlinger kadetter. og kadetter. MKS administrerer lærlinger og kadetter gjennom opplæringsportalene og OLKWEB Webcadet og Webcadet. MKS er godkjent av Sjøfartsdirektoratet kursleverandør av kompetansegivende sertifikat-/kompetansegivende kurs i hht STCW kurs 78 i hht STCW 78. MKS tilbyr følgende kurs høsten 2016: Assessor-/instruktørkurs Kurs i særlige sikringsplikter (STCW regel VI/6, tabell A-VI/6-2) Kurs i passasjer og krisehåndtering (STCW regel V/2, tabell A-V/2) Er du ny i maritim næring? MKS har utviklet et innføringskurs i maritim næring. Ta kontakt for mer informasjon på post@maritimkompetanse.no Sjekk våre hjemmesider for priser og oppdaterte kursdatoer eller ta kontakt på post@maritimkompetanse.no

16 16