Veteranfiendtlig. Uteliggerpåske. FrP-byen mellom fjellene Side 8 og 9. Lørdag 7. mai Nr årgang

Transkript

1 FrP-byen mellom fjellene Side 8 og 9 Jan Arild Ellingsen slakter ny lov for krigsveteraner. Side 13 Veteranfiendtlig Uteliggerpåske Christer Kjølstad (FpU) valgte bort høyfjellet i påsken og ble uteligger i Oslo. Side 20 Lørdag 7. mai Nr årgang Krever trusselvurdering Verdens mest ettersøkte mann, Osama bin Laden, ble forrige søndag skutt og drept av amerikanske styrker. Nå krever partileder Siv Jensen at regjeringen deler informasjon om trusselsituasjonen på norsk jord. Side 2 og 3 Neste helg møtes flere hundre FrP-ere på Gardermoen. Det er klart for FrPs 38. ordinære landsmøte. Side 9, 10 og 11

2 2 Leder Lørdag 7. mai Inntektsoppgjør og skatt En betydelig mangel ved statens medvirkning i årets inntektsoppgjør er at sparestimulerende tiltak ikke finnes. Resultatet av oppgjøret blir en sterk økning av kjøpekraften hos norske forbrukere. Dette vil virke ekspansivt og forsterke presstendensene i norsk økonomi i den internasjonale økonomiske oppgangsperiode som vi nå går inn i. Måtte bin Laden dø? Over hele verden feires Osama bin Ladens endelikt. Selv de mest innbitte motstanderne av dødsstraff tok i mot nyheten med stor glede. Det ideelle hatt nok vært å pågrepet ham levende, slik at han kunne blitt forhørt. Utgangen ville uansett blitt den samme: Osama bin Laden ville uten tvil blitt henrettet til sist. Vi er enige i at det var en stor seier at Osama bin Laden til slutt måtte ta konsekvensene av sine grusomme handlinger. Vi tror likevel at denne seieren vil vise seg å være mer av symbolsk karakter. Flere har i ettertid gått ut og sagt at hans død symboliserer at det ikke er formålstjenelig å begå terror og drap i islams navn. Det er naivt å tro at fundamentalistiske islamister tar til seg dette som et eksempel til skrekk og advarsel. Osama bin Laden er opphøyet til martyr. En martyr på samme måte som selvmordsbomberen som dreper uskyldige kvinner og barn alt påstått å være i Allahs navn. Hva slags forkvaklet religiøst syn har egentlig de som mener dette? Vi forstår at denne massemorderens død betyr mye for de etterlatte. Etterlatte som gjennom utallige terrorhandlinger har mistet familie og venner. Men Osama bin Ladens død, bringer ikke ofrene tilbake. Hva er en morders død mot 2986 uskyldige menneskeliv i Twin Towers? For ikke å snakke om alle de livene som har blitt tatt i andre al-qaida-aksjoner verden over. Terroren stopper ikke med bin Ladens død. Vi må derfor stå klare til å bekjempe hans etterfølgere. Ethvert forsøk på å spre hans tankegods, må lukes bort som ugress. Også her hjemme i Norge. Politisk islam må møtes med nulltoleranse overalt. Det er demokrati og menneskerettigheter som skal være utgangspunktet for ethvert samfunn. Religionen må og skal være en privat sak for det enkelte menneske. Osama bin Laden måtte dø for sine ugjerninger, men hans død har på ingen måte gjort bot på den skade som han og hans religiøse syn har forårsaket. Derfor er det viktig at kampen mot politisk islam må fortsette. Landsmøte Neste helg avholder FrP sitt 38. ordinære landsmøte. Flere hundre motiverte tillits- og folkevalgte skal bruke helgen til å drøfte politikk, treffe meningsfeller og politiske venner. Landsmøtet er også et politisk verksted, som skal gi motivasjon og innspill, som den enkelte kan ta med seg hjem. FrPs politikk er den samme i Kirkenes, som i Haugesund. Men vi er alle sammen ulike både som mennesker og politikere. Alle har noe å lære av hverandre. Bruk derfor neste helg godt. Knytt kontakter og lær av andres løsninger. God landsmøtehelg. Geir A. Mo, Ansv. redaktør Børge Sandnes, Redaktør David Lande, Journalist Monique Watne, Journalist Cathrine Brynildsen, Journalist Bjørn B. Lunde, Journalist Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo Ansvarlig redaktør: Geir A. Mo Forretningsfører: Erland Vestli Redaktør: Børge Sandnes, bos@frp.no Journalister: David Lande, david.lande@frp.no Monique Watne monique.watne@frp.no, Cathrine Brynildsen cathrine.brynildsen@frp.no Redaksjonen: Tlf: , Faks: , fremskritt@frp.no Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300,. Halvår kr 180,. Bankgiro: Design/produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS Mulig det, Knut Arild, godt planlagt... Følg Fremskrittspartiet i de sosiale mediene: Sjå, Dagfinn. Prins William og Kate gifte seg i dag. E det difor ingen ser på landsmøtet vårt, trur du? Foto: Scanpix facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet Krev FrPs partileder krever igjen at regjeringen deler informasjon om trusselsituasjonen på norsk jord med Stortinget etter at Osama bin Laden ble skutt og drept av amerikanske styrker. Jeg syns det er viktig at regjeringen snart etterkommer Fremskrittspartiets mangeårige ønske om å få informasjon om den faktiske trusselsituasjonen på norsk jord, sier Siv Jensen etter at hun fikk nyheten om at verdens mest ettersøkte mann var skutt og drept av amerikanske spesialstyrker. Jensen er glad for at ter-

3 Lørdag 7. mai 2011 Nyheter At vi ikke reagerer! Det norske folk må være usedvanlig tålmodig. Det har nå vært NRK-monopol i 50 år. Ingen andre enn FrP er villig til å gi private anledning til å drive fri kringkastingsvirksomhet Nytenkning om u-hjelp nødvendig Bistand har aldri vært nødvendig for å oppnå velstand. Vestlig hjelp til u-landene er mer til skade enn til nytte. Myten om «jo mer penger, desto bedre» er et resultat av vestens forsøk på å kvitte seg med et gammelt skyldkompleks. Fakta Osama bin Mohammed bin Awad bin Laden ble født 10. mars 1957, som den 17. sønnen til styrtrike Mohammed bin Awad bin Laden. Etter at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1988, fant bin Laden og Assam ut at det muslimske terrornettverket de hadde bygget opp var alt for verdifullt til å legges ned, og til tross for uenigheter om hva som skulle være det neste målet, fortsatte de samarbeidet. Organisasjonen fikk navnet al-qaida. Allerede kort tid etter at flyene smalt inn i World Trade Center 11. september 2001, ble bin Laden utpekt som den ansvarlige. Etter at USA og deres koalisjonspartnere invaderte Aghanistan, har de drevet en intens jakt på bin Laden. Man har hele tiden trodd at bin Laden har hatt tilhold i det golde området mellom Pakistan og Afghanistan. er terrorinfo VIKTIG SEIER: Drapet på Osama bin Laden er en viktig seier i kampen mot terror. Det mener Siv Jensen og Morten Høglund (FrP). (Foto: Scanpix) Søndag 1. mai 2011 klarte amerikanerne til slutt å finne ham. Osama bin Laden endte sitt liv i den pakistanske byen Abbottabad. roristen, som blant annet sto bak angrepet på USA for snart ti år siden, er borte, men hun er bekymret over situasjonen her hjemme. Frykten for hevnaksjoner fra terrornettverket Al-Qaida eller andre ekstreme muslimer ønsker hun ikke å spekulere i, men hun er opptatt av at norsk politi og etterretning har de ressursene som kreves dersom noe skulle skje i Norge. Det handler om bevilgninger til politiet generelt, og til Politiets sikkerhetstjeneste. Materiell og utstyr. På grunn av den manglende informasjonen fra regjeringen om det reelle trusselbildet i Norge, vet ikke vi om vårt politi er dimensjonert riktig for å møte det vi eventuelt står overfor. Det er svært bekymringsfullt, sier Jensen. Kampen mot terror Jeg vil gratulere USA. Dette er en lettelse, ikke bare for de som på en eller annen Drapet på bin Laden er en viktig seier i kampen mot terror Morten Høglund måte er rammet av Osama bin Ladens grufulle handlinger, men også for de som tror på en fredelig verden fri for terrorisme. Det sier FrPs utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund Amerikanske styrker og etterretning har lett etter terroristen helt siden 11. september 2001 da nærmere 3000 mennesker ble drept i terroraksjoner mot Pentagon i Washington og Twin Towers i New York. FBI utlovet også en dusør på 25 millioner dollar for bin Laden. Drapet på bin Laden er en viktig seier i kampen mot terror. Nå er en av de største bakmennene mot verdens mest grufulle terrorhandlinger drept. Symbolverdien av å ta ham er stor. Dette vil gi klare signaler til andre terrorister om at ingen vil gå fri og at terrorhandlinger vil bli straffet, sier Høglund. Hevnaksjoner Vi må også ha med oss at drapet på bin Landen på kort sikt kan føre til at enkelte radikale islamistiske miljøer beveger på seg, fortsetter Høglund. Han utelukker ikke hevnaksjoner. Verden har vært utsatt for terror trusler kontinuerlig. Derfor må vi være på vakt, slik vi alltid har vært, avslutter han. Fredag i forrige uke ga president Obama sine styrker grønt lys til å aksjonere mot bin Laden-villaen i Abbottabad i Pakistan, og den påfølgende søndagen gikk en liten spesialstyrke til angrep mot Al-Qaida-lederen. Cathrine Brynildsen > cathrine.brynildsen@frp.no

4 4 Nyheter Lørdag 7. mai 2011 FrP takket for seg Takker nei Hun er for øvrig enig med varaordføreren, som har sagt til henne at det er «kjekt å reise». Selvfølgelig er det kjekt å reise. Men jeg sier alltid nei til å bli med på slike turer. Jeg skulle gjerne også ha blitt med på turen til Sør-Afrika, men jeg takket nei. Det er fordi jeg ikke tror at innbyggerne ønsker at vi skal bruke penger på dette. Jeg blir med den dagen jeg vet at innbyggerne ønsker at vi lokalpolitikere skal dra. FIKK NOK: Tromsø FrP har i lange tider vært sterkt imot at lokallag skal bruke skattebetalernes penger til å dra til steder som Gaza. Dette fikk de demonstrert for kort tid siden. Bildet viser Tromsø rådhus. (Foto: Børge Sandnes) Det ble for mye for FrPs kommunestyrerepresentanter i Tromsø. Internasjonalt utvalg er langt i fra et utvalg man bare finner på Stortinget. Også i kommuner som Tromsø finner man et slikt. Og kommunestyremedlemmer som er med i slike, får virkelig sett verden. Utvalget i Tromsø har i disse dager vært i EUhovedstaden Brussel, og like før jul gikk turen til Gaza. Men det skulle gå hett for seg da varaordfører og utvalgsleder Gunhild Johansen (SV) skulle redegjøre for den sistnevnte turen i et kommunestyremøte for kort tid siden. FrPs ni kommunestyrerepresentanter var så misfornøyde med denne redegjørelsen at de forlot møtet i protest. Risikerer straff Gruppeleder Jan Blomseth (FrP) fikk så ørene flagret da FrP-representantene forlot møtet. Det tok ikke mange sekundene før ordfører Arild Hausberg sa følgende til Blomseth da han og resten av FrP-gruppen var på vei ut av kommunestyremøtet: Den typen sivil ulydighet vil få konsekvenser. Jan Blomseth: Du har tidligere fått bot for denne typen handlinger. Konjakk Blomseth selv ble ikke akkurat skremt. Absolutt ikke. Jeg skal selv gi oss en bot. Vi skal gi en flaske konjakk til alle sykehjemmene her i kommunen, og FrP skal betale for dette, sier Blomseth. Ordførerkandidaten tror det er tolv år siden sist han fikk en slik bot. Også da bestemte han hva boten skulle være: 500 kroner, og noen flasker vin og konjakk til et julebord. Også den gangen gikk Sløsing Jeg synes det er helt feil at vi lokalpolitikere skal dra på slike turer. Det er regelrett sløsing med skattebetalernes penger, sier Anni Skogman, leder av Tromsø FrP, og selv medlem av det internasjonale utvalget i kommunen. Det var for øvrig Skogman som gikk opp på talerstolen og sa at FrP kom til å forlate salen hvis ikke redegjørelsen kunne komme på slutte av dagen. Vi hadde mange saker som skulle behandles, og det blir da helt feil å bruke mye tid i begynnelsen av møtet til slike utgreinger. Uansett ønsket Tromsø FrP å markere at vi er sterkt imot å bruke skattebetalernes penger til å Selvfølgelig er det kjekt å reise. Men jeg sier alltid nei til å bli med på slike turer Anni Skogman, leder Tromsø FrP dra på slike turer. Vi har tatt opp dette gjentatte ganger tidligere, og vi ville nå vise at vi mente alvor, forklarer hun. jeg ut av kommunestyremøtet i sinne. Jeg tror det var fordi de andre partiene nektet å godkjenne budsjettforslaget fra FrP, sier Blomseth. Sanksjon Blomseth er for øvrig ingen angrende synder. Han står for det han har gjort. Vi lokalpolitikere er valgt til å representere Rasende Ordfører Arild Hausberg (Ap) reagerte med vantro da FrPpolitikerne forlot møtet. Dette synes en ordfører ingenting om. Man kan være uenige i saksliste og innhold, men selv om FrP er uenig i at man skal dra til Gaza, så skal man ikke vise sin avsky ved å forlate lokalet, sier han. Skogman sier at dette har ingenting med Gaza å gjøre. Hun sier at dette gjelder alle typer utenlandsturer, og at slike turer er sløsing av penger. Hva sier du til det? Jeg har hørt den argumentasjonen før. Jeg er likevel overbevist om at de valgte å reagere på denne måten siden det hersker stor politisk uenighet i denne konflikten, sier han. Monique Watne > monique.watne@frp.no lokalsamfunnet, ikke Norge i utenrikspolitikken. Jeg ser ikke hva for slags hensikt det har at politikere fra Tromsø reiser til Gaza. Vi har folk på Stortinget til å ta på seg slike oppgaver, utdyper han. Ordfører Hausberg står fortsatt på sitt. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje, det får vi se på neste kommunestyremøtet. Men Blomseth og FrP kommer til å få en sanksjon, og det er ikke FrP som skal bestemme hva denne sanksjonen går ut på, lover han. Monique Watne > monique.watne@frp.no Mye Siv Jensen ble mektig imponert over hva selskapet Ballesol kan tilby av fasiliteter for eldre mennesker i Spania. Med enkle grep kan vi sørge for at nordmenn kan nyte godt av tilbudet, sier FrP-lederen. Under sin fire dagers rundtur for å besøke Fremskrittpartiets tre lokallag i Spania, fikk Siv Jensen også anledning til å stifte nærmere bekjentskap med Ballesol Group. Selskapet har bygget opp 46 flotte residenser på ulike steder i Spania, skreddersydd for eldre mennesker i alle slags livssituasjoner. Dette er helt utrolig, utbryter Siv Jensen mens hun blir guidet rundt på Ballesol-gruppens nyeste residens i Benidorm av direktør Óscar Nombela Olmo. Det er veldig interessant å se hvordan man kan opprette et tilbud for alle eldre mennesker uavhengig av hva slags helsetilstand de er i. Her fins det noe både for de med både sterk fremkreden demens og bevegelseshemminger, samt for dem som er vitale og spreke, sier Jensen. Nok å velge i På det flotte senteret har beboerne tilgang på en rekke fasiliteter som frisør, fysioterapi, massasje, svømmebasseng, solarium, psykologihjelp, legebistand, vaskeri og

5 Lørdag 7. mai 2011 Nyheter 5 FLOTT UTSIKT: Fra taket på senteret er det utsikt over nær sagt hele Benidorm. Her er Siv Jensen sammen med direktør Óscar Nambela Olmo og Kjartan Solvang-Nielsen. å lære av Ballesol HJERTELIG MØTE: Du er sprek som en ungfole, smiler Siv Jensen til snart 100 år gamle Sverre Martin Trulsen fra Frogner i Oslo. (Alle foto: André Kolve). ulike former for underholdning. Vi har bygget forskjellige leiligheter og rom tilpasset folks ulike helsetilstand. Her har vi leiligheter både for dem som kan klare seg helt på egenhånd og dem som trenger assistanse 24 timer i døgnet, forteller Óscar Nombela Olmo. Sprek Inne i en av de mange lyse og trivelige oppholdsrommene på senteret går en smilende mann Siv Jensen i møte. Sverre Martin Trulsen nærmer seg 100 år, men ut fra hans fysiske form å dømme kan man fort tro at han nylig kastet konfirmasjonsdressen. Med enkle grep kan vi sørge for at nordmenn kan nyte godt av tilbudet Tidligere bodde jeg på Frogner i Oslo, men de siste 25 årene har jeg bodd i Spania. Riktignok har jeg ikke alltid bodd på et slikt eldresenter, men nå er jeg altså her. Det er kjempefint å være her og jeg kan ikke tenke meg å flytte, smiler Trulsen. Billig Siv Jensen får nesten hakeslepp når hun hører direktør Olmo fortelle at det koster rundt kroner i måneden for et opphold på Ballesols sentre. Det er langt billigere enn hva det reelt sett koster for en sykehjemsplass eller omsorgsplass hjemme i Norge. Jeg er ikke i tvil om at vi bør kunne få til et samarbeid med Ballesol slik at de nordmenn som ønsker det skal kunne få bosette seg på et slikt senter i Spania, sier Jensen. André Kolve > andre.kolve@stortinget.no IMPONERT: Siv Jensen ble mektig imponert over hva direktør Óscar Nambela Olmo og Ballesol-gruppen har fått bygget opp i Benidorm. Solid fremmøte i Albir Rundt 300 personer møtte frem til FrPs folkemøte i Albir. Ekstra gledelig var det å se at mange yngre mennesker møtte frem for å høre partileder Siv Jensens tale. På det flotte hotellet Albir Playa Hotel & Spa var det nærmest ikke en ledig stol å oppdrive da Siv Jensen entret podiet torsdag 14. april. Lokallaget hadde lagt ned en formidabel innsats i forkant av folkemøtet og det er ingen tvil om at det ga resultater. I sin tale kom Siv Jensen blant annet inn på hvor viktig det er å vedlikeholde samfunnet. Hun sammenlignet blant annet veivedlikehold med privatpersoners vedlikehold av hus og hjem. Vi vet alle hva som skjer dersom vi ikke holder kledningen på huset i orden, eller lar være å tette taket når det lekker. Sånn er det også med vedlikehold av veier, kirker og andre offentlige bygninger, sa FrP-lederen. Manna er det samme som Jens, sa Jensen. Og de nærmere 200 fremmøtte under folkemøtet i Torrevieja lo godt da hun sammenlignet Stoltenberg med manna. Tonen var lett og ledig da Siv Jensen tok mikrofonen, og til tross for litt tekniske problemer ble det et godt folkemøte i kystbyen. Under besøket i Torrevieja rakk partilederen også å besøke den norske skolen. Her fikk elevene anledning til å spørre Siv Jensen om akkurat det de ville. Jeg synes det var mange gode spørsmål. Dette besøket ga et tydelig signal om at veldig mange unge mennesker er opptatt av politikk og bryr seg om hvordan samfunnet skal være, sier Siv Jensen. Enorm rekruttering Det har ikke gått mer enn snaue tre måneder siden FrPs lokallag ble startet opp i Fuengirola. I løpet av den tiden har det nærmest vært en eksplosjon i antall medlemmer. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er mektig imponert av hva de har fått til her. Det er rett og slett fantastisk, sier Siv Jensen, mens hun rusler rundt og snakker med de nær 200 fremmøtte. I talen hennes fikk tilhørerne vite mer om hva FrP vil gjøre for å styrke eldreomsorgen, bedre veistandarden og ikke minst styrke politiet. Siv Jensen kom også inn på de mange overfallsvoldtektene som har funnet sted i Oslo i den senere tid. Hvorfor skal jeg som kvinne ikke kunne gå i skjørt på vei hjem fra byen i fare for å bli voldtatt? Jeg kommer aldri til å finne meg i at jeg må kle meg på en bestemt måte for å unngå å bli overfalt, sa Jensen, til stormende applaus fra salen.

6 6 FrP-kommunen Lørdag 7. mai 2011 Bergen Borgermester Hvordan skal du få til å ta over etter Herman Friele (H), Norges mest omtalte ordfører, undret mange da Gunnar Bakke (FrP) overtok som ordfører i Bergen for snart fire år siden. Jeg skal være meg selv, svarte Gunnar. Og seg selv har Gunnar Bakke vært som ordfører. Men med en helt annen bakgrunn enn kjendis Friele. Jeg har vært politiker I Bergen siden 1995, men har ikke dyrket kaffebønner. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å være meg selv. Jeg tror det har gått greit, sier Bakke. Vi sitter på kontoret hans i 12. etasje. Han ruver høyt over byen og utsikten er upåklagelig, selv i vestlandsvær. Jeg satte meg tre mål da jeg ble valgt til ordfører. Jeg ville være en ombudsmann. Være tilgjengelig og synlig ute. Samtidig ville jeg være en god ambassadør for byen Bergen. En initiativtager. Samtidig ville jeg være en systemutvikler for samarbeid mellom byrådet og bystyret. Jeg syns jeg har hatt sterkt fokus på de tre tingene, sier Bakke. Det er annerledes å være ordfører i en parlamentarisk styrt kommune som Bergen kommune. Der er det byrådet som sitter med den politiske makten, mens ordførerens oppgave mer blir å opptre som en samlende politisk frontfigur. Det har vært viktig for oss å vise at FrP også makter å ha ordførerrollen i en så stor kommune som Bergen, sier Bakke. Nå har vi på en måte besteget også denne bakketoppen. Det har vært viktig for partiet, fortsetter han. Ved sist kommunevalg fikk FrP i Bergen en oppslutning på 20 prosent. Det ga partiet 14 av 67 representanter i bystyret. Plattform Etter valget var Fremskrittspartiet sentralt med på å bygge en plattform sammen med Høyre og KrF. Den plattformen styrer byrådet etter i dag. Det var også viktig å få FrP-politikk inn i den plattformen. Vi var veldig opptatt av at eiendomskatten i Bergen skulle ned, og i løpet av de siste fire årene er den halvert, sier ordføreren stolt - før han fortsetter: Vi ville samtidig sørge for å konkurranseutsette tje- GODT GREP: Ordfører i Bergen Gunnar Bakke (FrP) passer godt på ordførerurnen. (Foto: Cathrine Brynildsen)

7 Lørdag 7. mai 2011 FrP-kommunen 7 Fakta: Bergen Bergen by ble grunnlagt på en grønn slette mellom fjellene for over 900 år siden. Frem til 1299 var byen kongens hovedsete og ble regnet som Norges hovedstad. I dag bor det innbyggere i Bergen. Den siste og største kommunesammenslutningen kom i Da ble de tidligere kommunene Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane slått sammen til storkommunen Bergen. Dette medførte at innbyggertallet i Bergen spratt opp fra til Som en av få kommuner i Norge gikk Bergen over til parlamentarisk styreform i juni Bergen en av Europas største havner og inngangsporten til fjordene. Bergen havn tar imot mer enn cruisepassasjerer hver sommer og er en av Nord-Europas mest besøkte cruisehavner. Regionen har vekstkraftige og sterke næringer innen shipping, fiskeri, akvakultur, olje- og gassvirksomhet, finans, IKT, media, kultur og utdanning. n Dette har FrP fått til i posisjon i Bergen: Nordsjømodellen (alternativ turnus) fungerer i 12 av kommunens institusjoner. Halvert eiendomskatten. Valgfri barnehage og skole. Startet konkurranseutsetting av hjemmesykepleien. Dette har de ikke fått til på grunn av den rødgrønne regjeringen: Staten gjennom Fylkesmannen hindrer utvikling. Ny og fullt utbygd infrastruktur inn til Bergen sentrum uten bompengefinansiering. nester, sørge for en god skole og et godt helsetilbud. Og selvsagt vise at vi har god økonomistyring. Alt dette har vi bevist at vi kan i løpet av denne perioden, nå gjenstår det å se om velgerne har fått det med seg og gir oss fornyet tillit, understreker han. Bakke er likevel klar på at dette må gjøres steg for steg og at denne perioden har vært en læringsperiode som først og fremst har handlet om å kunne samarbeide. Politikken har vært viktig, men øvelsen om samarbeid er også noe som partiet må gjennom hvis vi skal samarbeide med flere partier i regjering. Første FrP-er Bergen er Gunnars by. Han er født der, men har vokst opp på Tysnes. I 1991 kom han inn i kommunestyret i denne kommunen som den første FrP-representanten. Det var to av oss den Vi hadde nye tanker, minnes Bakke PÅ TOPPEN: Ordfører Gunnar Bakke (FrP) har utsikt over hele Bergen fra sitt kontor i rådhuset. (Foto: Cathrine Brynildsen) gangen, og vi opplevde på en måte motforestillingene og det at man kan føle seg litt forhatt. Jeg jobbet mye med å bryte mønsteret. Vi gjorde ting som ikke hadde blitt gjort før, og folk opplevde oss nok som et friskt pust. Vi hadde nye tanker, minnes Bakke. I 1995 hadde han flyttet til Bergen og sto nærmest som listefyll på FrPs valgliste til bystyret. Etter en blodig kamp på toppen i Bergen FrP klatret han oppover listen og kom inn på sikker plass. Samtidig med politikerjobben arbeidet han som daglig leder hos Baker Brun. Det var en krevende, men inspirerende kombinasjon. Selv om det ofte føltes som om jeg hele tiden løp rundt og hadde for liten tid. Det føles derfor nesten avslappende nå som jeg «bare» er politiker og ordfører, selv om jeg aldri egentlig så for meg at jeg skulle ende opp her, forteller han. Ombudsmannen Nå er han ombudsmannen som har møtt 29 ambassadører og som har spist lunsj med Dronning Beatrix av Nederland på toppen av Fløien. Men først og fremst er han ombudsmann for byens befolkning. Han er ofte ute i byen. Treffer folk. Nye ansikter med spennende ønsker og historier. Samtlige hundreåringer i kommunen får besøk av ordfører Bakke på den store dagen. Det kan fort bli et høydepunkt, sier han. Han ser det også som svært viktig å representere byen internasjonalt. Særlig overfor næringslivet. Han stiller villig opp for å promotere viktige bedrifter både i inn- og utland. Nå krysser han fingrene for fornyet tillit. Han vil ha flere i posisjon. Samtidig håper han å få gjennomslag for mer av FrPs politikk. Selv tar han gjerne fire nye år i ordførerstolen, selv om han heller ikke sier nei takk til plass i byrådet. Der handler det mer om politikk, sier Bakke med et smil. Cathrine Brynildsen > cathrine.brynildsen@frp.no

8 8 Nyheter Lørdag 7. mai 2011 UT: I dette huset bor det hundre ulovlige asylsøkere. Mazyar Keshvari (FrP) vil ha dem ut av både huset og landet. (Foto: FrPMedia) Ulovlige gjester hos Blitz Hundre palestinere bor i Blitzhuset i Oslo. Kast dem ut, sier leder av helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune, Mazyar Keshvari (FrP). Palestinerne som de siste ukene har søkt bolig i det omstridte huset i Pilestredet oppholder seg ulovlig i landet og har fått avslag på sine asylsøknader. Derfor reagerer Oslo FrP kraftig på at de fortsatt er her. Asylmottak Blitzmiljøet kan ikke ta seg til rette og huse ulovlige asylanter, sier Keshvari (bildet). Han mener det er helt uakseptabelt at huset har blitt et provisorisk asylmottak for ulovlige asylanter som skal sendes ut av landet. Bygget er ikke regulert for å bo i, det er ikke sanitære forhold til det og det er sikkert betenkeligheter også når det gjelder brann og sikkerhet, sier Keshvari. Må skjerpe seg Han mener at Blitz nå må ta ansvar for hva som skjer i bygget de disponerer og få asylsøkerne ut. Men det viktigste er det prinsipielle, nemlig at Blitz legger til rette for og huser mennesker som ikke har noe i Norge å gjøre. De er med på å gjøre det enklere for kriminelle asylsøkere å oppholde seg i landet, og det finner vi oss ikke i, sier han. Keshvari har derfor kontaktet byrådet for å se på forskriftene for brann og sikkerhet i bygget før noe skjer. Samtidig mener han at flertallet i bystyret i Oslo må skjerpe seg. Bryr seg ikke Det er på tide å stenge Blitz for godt, det begås stadig ulovligheter i dette miljøet, og sosialistene og bystyreflertallet må innse hva dette huset representerer, sier han. Politiet og myndighetene tar ikke sitt ansvar. Det virker ikke som om de bryr seg med denne saken, sier FrP-eren. Cathrine Brynildsen > cathrine.brynildsen@frp.no Send oss dine svar på quiz@frp.no Vi trekker ut en heldig vinner med riktig svar som får fem Strax-lodd. Vinneren kunngjøres i neste Fremskritt. Riktig svar må være oss i hende innen 16. mai. Vinn Strax-lodd 1: 2: 3: 4: 5: 6: I hvilken by ble Osama bin Laden skutt forrige søndag? Hva heter gruppeleder i Tromsø FrP? Hvor mange personer har tjenestegjort for Norge i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig? Når kom den første nasjonale transportplanen? Hva heter FpU-medlemmet som valgte å tilbringe påsken på gaten i Oslo? Hvor mange representanter har FrP i bystyret i Bergen? Vinner av Quiz i nr. 6 er: Ane Grete Larsen, Bjerkreim Vi gratulerer! Riktig svar på Quiz i nr. 6: «Sex og SingelSiv» Langs Akerselva 5. Krigsseilerne og den norske handelsflåten 6. Fem-seks

9 Lørdag 7. mai 2011 Tema 9 Landsmøtet 2011 Om en uke samles 304 delegater, på Gardermoen for å stake ut FrPs kurs fremover. Troppene samles På dette landsmøtet skal vi diskutere politikk. Samtidig kommer vi til å forberede oss til en lang og tøff valgkamp. En valgkamp som vi skal klare godt, sier partileder Siv Jensen.

10 10 Tema Lørdag 7. mai 2011 HISTORIEN Landsmøtet ALPs første landsmøte avholdt i Hjelmeland kommune, Rogaland. Partiet får sine første vedtekter. Tre år senene avholdes det et ekstraordinært landsmøte hvor partiet skifter navn til Fremskrittspartiet Landsmøte avholdes i Oslo februar. Carl I. Hagen velges til formann. Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) stiftes, med Peter N. Myhre fra Oslo som formann. Ti år senere i 198 avholdes landsmøtet på SAS-hotellet i Bergen. deler ble sendt direkte i NRK, noe som medført markert økt oppslutning på meningsmålingene Fiender og vel forlikte Carl I. Hagen har opplevd de fleste landsmøter i partiets historie. Det første hadde 40 stemmeberettigede til stede. I år møter det 304 delegater og observatører, samt et stort antall gjester og mediefolk. Mitt første landsmøte var på et pensjonat i Hjelmeland i Rogaland. Da var jeg i opposisjon til Anders Lange. Vi snakket ikke med hverandre den første dagen. Da jeg kom inn i et rom hvor han satt og snakket med noen journalister, så sa han: Der kommer Hagen, da må jeg gå, minnes Carl I. Hagen. Forsoningen mellom de to kom under festmiddagen. Da var alle venner. Men det var et spesielt møte hvor partiet skulle formes og vedtekter bestemmes. Også programmet for partiet skulle utformes, hvis de kom til enighet om å ha et program. Konge Det landsmøtet Hagen husker aller best, var i Bergen i Det var første gang NRK skulle overføre formannens tale og den politiske debatten direkte på nasjonalt tv. Jeg var fryktelig nervøs. Eli (Hagen) hadde gitt meg streng beskjed om at jeg ikke måtte bruke manus. Jeg hadde forskjellige ting jeg skulle vise frem fra talerstolen, blant annet metermål og Norges lover. I siste sekund gikk jeg på talerstolen og lot manuskriptet ligge. Jeg holdt Generalsekretær Geir A. Mo tror årets landsmøte kan bli spesielt sett i lyset av vårens medieoppslag, men han er sikker på at det vil vise et samlet parti som legger fortiden bak seg og ser fremover mot høstens valg. Etter 15 år var jeg egentlig ferdig med både jobben som generalsekretær og som landsmøtearrangør. Men da sjefen spurte om jeg ville ta ansvaret for et lite år til, kunne jeg ikke si nei. Da følger landsmøtet med på kjøpet, og det er helt greit, sier Mo. en gnistrende tale i en time. Den var morsom og jeg ble avbrutt av applaus massevis av ganger. En kjempesuksess. Jeg talte rett inn i kamera til de tusen hjem, minnes han stolt. Nesten som å være popstjerne? Noe av det samme, ja. Det er en helt spesiell følelse når du føler det går bra, har salen med deg og du har tryggheten. Den talen husker jeg godt. Storm Likevel har det ikke alltid vært like morsomt. Hagen har også fått med seg mindre hyggelige landsmøter opp gjennom årene. Ett av dem var møtet på Bolkesjø, omdøpt til «Dolkesjø», i Vi hadde vært gjennom et dårlig stortingsvalg og vi hadde interne stridigheter. Da ble det nødvendig å ta et skikkelig oppgjør med dem som ikke ville rette seg etter flertallet i partiets styrende organer som sentralstyret, landsstyret og landsmøtet. Vi mistet en del unge politikere. Noen av dem er heldigvis tilbake igjen, beretter han. Nervene satt nærmest utenpå ham også i Da hadde vi også hatt et skikkelig oppgjør. Jeg var sliten og redd fordi det var varslet i media at noen skulle ta et oppgjør med meg. I det Han har alltid satt pris på å arrangere landsmøter i FrP. Han tror årets møte blir godt. Vi har god rutine på å arrangere det, og vi har flinke folk til både planlegging og gjennomføring - så dette blir veldig bra, sier han. Talen Selv ser han frem til partilederens tale fredag ettermiddag, og debatten i etterkant av det. Jeg er en av dem som er med på å planlegge talen. Derfor er det alltid ekstra spennende å høre henne på landsmøtet. Hun kommer til å være like god i år som tidligere år, bekrefter generalsekretæren. øyeblikket jeg gikk på talerstolen bare for å si at nå skal vi velge dirigenter for å starte landsmøtet, ble jeg møtt med stående applaus i tre minutter. Og det avgjorde hele landsmøtet. Jeg ble rolig og avslappet. De som hadde tenkt å ta et oppgjør med meg skjønte at det ville være bare dumt. Vi fikk et godt, positivt og oppbyggende landsmøte, mens vi på forhånd var veldig nervøse for mange verbale slagsmål, forteller han. Friere I år er Hagen delegat for Oslo FrP. De siste årene har han «bare«vært gjest. Det er en helt annen rolle enn det å føle ansvaret, det å være leder. Det å skulle engasjere gjennom en gnistrende velkomsttale. Nå kan jeg bruke tiden til å snakke med folk. Det jeg gjør på landsmøtet har ikke den helt store betydningen, så får vi se hvordan det blir i år. Det er ingen som vet hvordan landsmøtet går, sier han vel vitende om at hun som holder den talen i år har det sånn som han har hatt det, mange ganger før. Jeg er sikker på at Siv både er litt nervøs og heltent. Det er skummelt ikke å vite hva som skjer, men det er på en måte det som er nerven i landsmøtet. Legger fortiden bak seg Han ser i tillegg frem til lørdagens runde om lokalpolitisk program. Der får delegater og gjester blant annet høre hva en del av FrPs ordførerkommuner har fått til de siste årene. Men for meg som ansvarlig arrangør er kanskje det mest spennende selve åpningen. I år har vi et åpningsnummer som jeg håper de fremmøtte vil sette pris på og se symbolikken i. Når partilederen deretter slår klubben i bordet og jeg senser reaksjonen i salen, da vet jeg om det blir et godt landsmøte eller ikke, avslutter Mo. LaNdSmøT samlingspu Om en uke braker det løs for det 38. landsmøtet i Fremskrittspartiets historie. Partileder Siv Jensen forventer et godt landsmøte med et samlet parti som forbereder seg til en spennende kommunevalgkamp. Jeg blir som et villdyr i bur. Jeg blir litt umulig å ha med å gjøre, mens jeg tenker på talen. Det kverner og kverner. Jeg jobber og jobber. Det betyr veldig mye at den talen må bli ferdig inne i hodet mitt, sier partileder Siv Jensen. Hun blir aldri helt ferdig med talen før hun går på talerstolen foran et spent og forventningsfullt landsmøte. Jeg er spent og nervøs foran talen. Den er den viktigste jeg holder i løpet av et år og jeg vet at det ikke bare er delegatene som har forventninger til meg, og de forventningene har jeg til meg selv også. Jeg stiller strenge krav til meg selv. Jeg gleder og gruer meg til det øyeblikket da det er min tur, fortsetter hun. Talen er ikke ferdig, men den er i Jensens tanker, og der blir den til hun entrer talerstolen. Manuskript bruker hun ikke, så talen må hun ha i hodet, og den er heller aldri helt ferdig før nettopp det øyeblikket. Politikk, politikk Til sammen har det kommet inn 45 forslag til resolusjoner. Derfor mener partilederen at dette landsmøtet vil bli preget av politikk, politikk og politikk.

11 Lørdag 7. mai 2011 Tema 11 8 Store e en Det er splittelse i partiet. 1. nestformann Ellen Wibe og fire stortingsrepresentanter meldte seg ut av Fremskrittspartiet. Lodve Solholm velges til 1. nestformann etter Wibe. Carl I. Hagen gjenvelges som formann. Landsmøtet avholdes på Bolkesjø Hotell i Telemark senere omtalt som Dolkesjø. Hans Andreas Limi slutter som generalsekretær og Geir Mo tiltrer fra 1. september. Carl I. Hagen takker nei til gjenvalg som partiformann. Han går av når landsmøtet avholdes på Gardermoen den første helgen i mai. Siv Jensen overtar vervet. Landsmøtet ble også i 2009 holdt på Gardermoen. Vedtektene ble endret således at «formann» ble skiftet ut med «leder». Per Sandberg ble gjenvalgt som partiets 1. nestleder og Per Arne Olsen som partiets 2. nestleder. Landsmøteforventninger Christian eikeland, Fylkesleder Vest-agder Jeg har store forventninger til at årets landsmøte vil bære preg av det viktige lokalvalget vi står ovenfor, og valgkampinnspurten frem mot dette. Jeg forventer gode debatter om viktige kommunalpolitiske saker og topp motiverte delegater som har et politisk fokus torstein Larsen, Fylkesleder sør-trøndelag Jeg har en tro om at det skal bli et landsmøte med mange engasjerte delegater og spennende debatter. Videre om at landsmøtet vedtar flere viktige og spreke resolusjoner. Men hovedforventningen er selvfølgelig talen til Siv Jensen. Gunnar Bakke, Fylkesleder Hordaland Det er alltid knyttet store forventninger til å få reise på landsmøtet i partiet. Det er spesielt hyggelig å delta på landsmøtet i et valgår. Jeg ser frem til gode innlegg fra talerstolen, diskusjon om politikk under program- og resolusjonsdebatten, og ikke minst til den inspirasjon møte med partikollegaer gir som opptakt til en spennende valgkamp et ET et Et politisk nkt Vi har fått inn en masse resolusjoner, derfor kommer det til å bli et landsmøte som vil diskutere nettopp politikk. Samtidig kommer vi til å forberede oss til en lang og tøff valgkamp. En valgkamp som vi skal klare godt, understreker hun. Selv har hun opplevd landsmøter som har endt opp som oppvaskmøter. Det viser også FrPs egen historiske oversikt. Dette blir ikke et slikt landsmøte, i følge Jensen, men hun har tilfellene friskt i minnet. Det er mer krevende med oppvaskmøter, men samtidig er det sånn at det fra tid til annen er et behov for opprydding. Det gjelder i alle organisasjoner. Det er ikke dette landsmøtet gjenstand for. Dette landsmøtet fremstår som et skikkelig politisk samlingspunkt hvor folk har ett mål. Det er å forberede seg til kommunevalget i september, mener hun. Førstereis For noen er årets landsmøte deres første møte med et så stort arrangement i regi av partiet. Partileder Jensen husker godt sitt første. Det var mange nye mennesker og det er et stort arrangement. Jeg husker godt det første møtet med talerstolen. Det var skummelt, men jeg kan forsikre alle som har tenkt seg opp dit for første gang at det går bra. Det er et fantastisk sted å dele erfaringer fra. Samtidig er det viktig å huske på at når man står der og snakker, så snakker man til sine egne. Det er heller sånn at folk føler seg motivert. Enkelte blir sågar nesten båret opp på talerstolen, sier Jensen. Hun understreker at landsmøtet er et lydhørt fora som liker å følge debatten nøye. Det klappes ofte. Applausen sitter løst. Særlig når noen sier noe bra. Når noen holder en god tale. Det kan flere 38. GANG: Den 13. mai starter årets landsmøte. Det 38. i rekken. gjøre også på sitt første landsmøte. Det er det flere som har opplevd, forteller hun. Imponert Partilederen gleder seg, og er spent. Hun lar seg årlig imponere over arrangementet. Detaljene er mange. Ting skal gå på skinner, og det gjør det. Jeg setter meg ned etter hvert landsmøte og er imponert. Særlig over den innsatsen som våre ansatte legger ned. Det er de som skal sørge for at delegater, gjester og presse blir fornøyd. Og det blir de stort sett, avslutter partilederen. Cathrine Brynildsen > cathrine.brynildsen@frp.no anders Kylland, Fylkesleder aust agder Forventingene til landsmøtet er som vanlig store, både til det politiske innholdet, men også den sosiale biten Jeg håper landsmøtet i år gir rom for gode debatter med stort fokus på lokalpolitikk. Slik sett forventer jeg derfor at dette også blir hensyntatt når taletiden fordeles slik at stortingsgruppen får en mindre rolle i den politiske debatten til fordel for lokalepolitikere. Ellers har jeg forventinger til valgene, håper landsmøtet ser hvor viktig det er at sentralstyret er så bredt sammensatt som mulig. Landsmøtet er en svært viktig arena for erfaringsutveksling, med festmiddagen på lørdag kveld som en viktig bit av det hele. Hvis vi kan lykkes i å få fokus på gode politiske saker igjen så vil landsmøtet fremstå som vellykket. Kari Kjønaas Kjos, Fylkesleder akershus Jeg har de samme forventninger til dette landsmøtet, som alle andre landsmøter jeg har deltatt på. Det vil si at jeg ser frem til og gleder meg til å treffe igjen partikollegaer fra hele landet. Jeg ser frem til de gode samtalene, de gode debattene og ikke minst kjenne på den sosiale tilhørigheten. Blir alltid ekstra gira etter et landsmøte. Til slutt har jeg en henstilling til alle delegater og deltagere, ta dere spesielt av alle de som deltar for aller første gang. Inkluder og løft de opp, slik at de får kjenne på denne gode følelsen og styrken det gir å få være en del av FrP-familien. Landsmøtet skal gjøre alle, gammel som ung, erfaren som nybegynner, klar for en fantastisk spennende valgkamp. Leif eriksen, Fylkesleder østfold Mine forventninger er at det blir et spennende og innholdsrikt landsmøte nå når vi er i et valgår. Håper også at fokuset blir lagt på vår politikk, og ikke på hva som har skjedd i partiet den senere tiden. Gleder meg samtidig til å møte partivenner i hyggelige omgivelser og godt sosialt samvær. terje Halleland, Fylkesleder Rogaland Vårt landsmøte er det store høydepunktet hvert år. Profesjonell gjennomføring til den minste detalj, som er en fryd å være med på. Dette skal bli et alle tiders kick off til valgkampen. Mye fokus på FrPkommunen som trenger den fornying som FrP står for. Handlekraft, folkelighet og sunn fornuft. Rogaland stiller med en stor delegasjon med mange som opplever sitt første landsmøte. Vi har med oss mange saker, både lokale og nasjonale som vi håper skaper debatt og engasjement. Frank Willy djuvik, Fylkesleder sogn og Fjordane Håper at landsmøtet skal være en skikkelig kick-off for den lokale valgkampen, der vi debatterer og setter fokus på lokalpolitiske saker som vil ha stor betydning for innbyggerne i landets fylker og kommuner etter valget. Har også forventninger om at delegater og andre deltagere virkelig får en motivasjonsboost til å reise hjem og drive valgkamp når landsmøtet er over.

12 12 Nyheter Lørdag 7. mai 2011 Eneste politiker på fiskerimesse Harald T. Nesvik (FrP) mener landbruket bør lære av fiskerinæringen, som for få år siden var gjennomregulert. I dag eksporterer Norge fiskeprodukter for over 50 milliarder kroner i året. Denne uken gikk Europas største sjømatmesse av stabelen i Brussel. Messen regnes for å være den viktigste arenaen for fiskeeksport og samler 1600 sjømatbedrifter fra 80 ulike land. Norge, som er en av verdens største fiskeeksportører, deltok med 50 bedrifter fra fiskerinæringen og utstyrsleverandører. FrPs næringspolitiske talsmann, Harald T. Nesvik, var den eneste fra det politiske Norge som deltok. Både hans kolleger i Stortinget, men også regjeringen, glimret med sitt fravær. Til sammenligning deltok flere statsråder, statssekretærer og embetsfolk på en tilsvarende landbruksmesse i Berlin tidligere i år. FORBILDE: Harald T. Nesvik mener fiskerinæringen bør være et forbilde for landbruket. (Foto: Lars Joakim Hanssen) SPENNENDE: Konkurransen om fiskeprodukter er stor. Harald T. Nesvik og politisk rådgiver Kjell Tore Wirrum, fikk se at også andre land enn Norge leverer spennende fiskeprodukter. Ingen møtte opp Det er synd at fiskerinæringen blir nedprioritert fra regjeringens side. Fisk er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Daglig eksporterer vi 37 millioner fiskemåltider ut i verden. I fjor var eksporten av norsk fisk og skalldyr på 53 milliarder kroner. Fiskerinæringen er i seg selv en suksesshistorie, sier Nesvik, som er andre nestleder i Stortingets næringskomité. Likevel står landbruksog matminister Lars Peder Brekk i Stortinget og forteller om viktigheten av å opprettholde en gjennomregulert landbruksnæring for at Norge skal være selvforsynt med mat. Man skulle nesten tro at suksessen med fiskerinæringen har gått regjeringen hus forbi. Nesvik mener norske politikere og landbruket har mye å lære av fiskerinæringen. De siste årene har næringen gjennomgått en gedigen reformeringsprosess. Fra å være en næring med strenge reguleringer, høye subsidier og egne avtaler med staten, ble fiskeriavtalen sagt opp, subsidier fjernet og næringen sluppet fri. Nå er Norge verdensledende på eksport av fisk. Her har man lempet på kravene, og latt næringen ta mer av styringen. Det har gitt oss et mangfold av produkter og vi eksporterer i dag fisk og fiskeprodukter for titalls milliarder kroner uten at norske fiskere eller oppdrettere subsidieres av staten. I tillegg er oppdrett og fiskeforedling hjørnesteinsbedrifter i en rekke lokalsamfunn kysten rundt. Fortsatt regulert Nesvik mener det fortsatt er en vei å gå for å frigjøre næringen fullstendig. Fisk er en fornybar kilde og det er viktig å legge rammevilkår slik at vi unngår overfiske. Derfor skal vi fortsatt ha fiskekvoter. Men på andre områder kan man lempe mer på reguleringene fra myndighetenes side. I dag kan man ikke selge egen fisk direkte til forbruker, men man må levere via et salgslag som også sitter med regulatorfunksjon. Det er åpenbart at vi må kvitte oss med markedsregulatorfunksjonen. Det er betenkelig at salgslagene kan bestemme over produksjon og pris. Her sitter altså salgslagene på begge sider av bordet. Det er verken produsenter eller forbrukere tjent med, sier Nesvik. Ressurser Selv om norsk fiskenæring har ekspandert hvert eneste år, tror Nesvik ikke den store fiskeglansperioden er over. 70 prosent av jorden består av vann, og vi blir stadig flere som skal dele på ressursene. Da er det grunn til tro at stadig flere vil etterspørre fisk som hovedmatkilde. FrP mener det fortsatt er rom for å øke produksjonen av fisk i oppdrettsanlegg i Norge. Regjeringen har allerede åpnet for å øke produksjonen i anlegg i Troms og Finmark med fem prosent for laks og ørret. Jeg mener vi må åpne for økt produksjon i resten av landet så snart næringen får kontroll over lakselusproblematikken og antall rømninger fra anleggene. Men vi trenger mer forskning på hvorvidt lakselusen truer villaksstammen og hvordan rømninger fra anleggene utvasker genene til villaksen. Det vi trenger er uavhengig forskning. Derfor vil FrP fremme forslag om å bevilge penger slik at Havforskningsinstituttet kan forske på dette, sier Nesvik. Lars Joakim Hansen > lha@stortinget.no

13 Lørdag 7. mai 2011 Nyheter 13 Veterantiltak holder ikke mål Det mener Jan Arild Ellingsen (FrP). Han støtter krigsveteranene som gir regjeringens handlingsplan for veteraner en kald skulder. I følge handlingsplanen skal norske soldater som har pådratt seg skader få en enklere vei til både behandling og erstatning for skader. FrPs forsvarspolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen mener denne planen har store mangler. I fjor trådte en ny lov i kraft. Den skiller mellom mengden bevis som må fremskaffes dersom skaden skjedde før eller etter 1. januar Denne loven fører til at det blir vanskeligere for de som pådro seg skader for flere år siden å ha nok bevis for at de fortjener en kompensasjon, mener Ellingsen. Han viser til at verken krigsdagbøker, rapporter eller andre dokumenter finnes. I praksis kan det føre til at staten vinner hver eneste rettssak, frykter Ellingsen. Snu bevisbyrden Han mener derfor at kravet om bevisbyrde bør snus. I disse tilfellene kan det hende at det burde være staten som må legge frem bevis for at det ikke er noe grunnlag for erstatning, spør Ellingsen. Han peker samtidig på at BEVISBYRDE: Den nye kompensasjonsordningen for veteraner gjør det nærmest umulig å bevise at man oppfyller kravene til kompensasjon, hevder Jan Arild Ellingsen. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) Staten kan vinne hver eneste rettssak Jan Arild Ellingsen det burde være samme grunnlag for å søke om erstatning enten man er påført psykiske eller fysiske skader, og at tidsbegrensningen for å kunne søke om erstatning må fjernes, siden papirer fra 1978 og tidligere er borte i systemet. Cathrine Brynildsen > cathrine.brynildsen@frp.no Fakta Kompensasjonsordning for veteraner Veteraner fra operasjoner før 2010 gis mulighet til å få opp til 65 G i kompensasjon. Forslaget innebærer en todelt kompensasjonsordning. Det vil være mulighet for utbetaling på 65G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret er oppfylt. Rundt personer har tjenestegjort for Norge i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Velkommen til vårfest Alna, Bjerke, Grorud og Stovner FrP har gleden av å invitere våre medlemmer i Groruddalen til vårfest. Fredag 20. mai kl 1800 i Fjøset på Årvoll gård, Årvollveien 35 i Bydel Bjerke Det blir servert spekemat med øl og vin + kaffe avec etter den politiske delen ca. kl. 20:00. Deretter spiller «kapellmester» Roger Wilsberg opp til dans. Til festen kan vi med glede meddele at vi får besøk av leder av Fremskrittspartiets Seniororganisasjon og ordførerkandidat i Oslo FrP, Carl I. Hagen. Han vil holde et politisk innlegg og svare på spørsmål. Byråd Jøran Kallmyr og Oslo FrPs leder og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har også meldt sin ankomst. De vil fokusere på arbeidet i byrådet og på Oslo-saker. For ikke å belaste lokallagenes pressede økonomi, setter vi kuvertprisen til 150,- kroner pr. person. Meld deg på til: Bjerke FrP, Wenche Halvorsen, , e-post freddha@frisurf.no. Av hensyn til bevertning, er påmeldingsfristen satt til 10. mai. Ta gjerne med familie, venner eller kjente, som er enig med FrP og den politikk vi står for. Vi håper alle våre medlemmer har lyst og anledning til å sette av denne kvelden, som vi tror blir spennende, veldig hyggelig, og innholdsrik. Vi ønsker alle HJERTELIG VELKOMMEN

14 14 Nyheter Lørdag 7. mai 2011 Islamistiske landsforrædere EGNE: Norske soldater risikerer under sine oppdrag å bli beskutt av landsmenn. Norske islamister reiser ut av landet for å delta i kamphandlinger med norsk pass i lommen. (Foto: Scanpix). Regjeringen er handlingslammet og ser på at norske islamister reiser ut av landet for å kjempe mot nordmenn. Regjeringen gjør ingenting mot slikt landsforræderi, sier Per-Willy Amundsen. Tidligere denne uken kom det frem at flere ekstreme norske islamister reiser til krigsherjede land for å delta i væpnede konflikter. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) opplyser at det gir kredibilitet i miljøene å ha vært der. PST er bekymret for hva slags informasjon disse personene tar med seg hjem til Norge, med tanke på å utføre terrorhandlinger. FrPs innvandringspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, mener personer som er gitt opphold, og i tillegg har fått norsk statsborgerskap, skal miste det som en konsekvens av slike handlinger. Statsborgerskap Dersom det er snakk om norske statsborgere som deltar i strid mot norske soldater på motsatt side, fortjener de ikke å beholde sitt norske statsborgerskap. Vi må være klare og tydelige på at disse ikke får lov å returnere til Norge, sier Amundsen. Han er klar på at dette er illojale handlinger, som må slås hardt ned på. Vi skal ikke akseptere at mennesker kommer til Norge under dekke av å søke frihet, men bruker oppholdet i Norge til å spre ekstrem propaganda og delta i væpnede konflikter. Han legger til at dette må gjelde også for personer med annet statsborgerskap enn norsk, så lenge de har oppholdstillatelse i Norge. Jeg kan ikke forestille meg noe mer illojalt mot det norske samfunnet og den norske stat, enn å delta i væpnede konflikter og skyte på norske soldater. Landsforræderi På spørsmål om slike handlinger tenderer mot landsforræderi, går Amundsen lengre. Det tenderer ikke bare mot landsforræderi, man er en landsforræder om man deltar i slike konflikter. Du viser ingen lojalitet til det samfunnet du er bosatt i. Dette kvalifiserer i høyeste grad til betegnelsen landsforræderi, slår Amundsen fast. På hvilken måte kan vi forhindre at slik skjer? Svaret er åpenbart. FrPs forslag gjennom flere tiår ville begrenset innvandringen til kongeriket. Vi har også vært klare på at islamister ikke skal få innpass i det norske samfunnet for å spre sitt hat. Hvordan kan du vite på forhånd at en person er islamist, selv om han er muslim? Vi kan faktisk vite dette i mange tilfeller. Vi har sett flere eksempler på at personer som har fått opphold, tilhører tildels ekstreme organisasjoner. Dette har faktisk vært grunnlaget for at de har fått asyl her i Norge. Mullah Krekar er et eksempel på nettopp dette, forklarer han. Han forteller videre at det faktisk fins eksempler på at personer med tilknytning til taliban har fått asyl i Norge. Dette mener vi er helt horribelt. Det er vel ikke meningen at flyktningkonvensjonen skal misbrukes, for at personer med menneskefiendtlige holdninger skal få innpass i Norge, sier Amundsen retorisk. Håpløs regjering På spørsmål om hva han tenker at regjeringen nå vil foreta seg, er svaret nedslående: Det de alltid har gjort. Ingenting. Vi har hatt denne debatten og lignende situasjoner tidligere. Personer med tilknytning til ekstreme organisasjoner, og som har bidratt med støtte til allierte soldater på motsatt side i krigssituasjoner, har vært oppe til debatt. Likevel har regjeringen valgt å gi dem asyl. Veien er ikke lang når du går inn i en væpnet konflikt og skyter på norske soldater i utlandet, til at du sprenger mål i Norge. Per-Wily Amundsen Den rødgrønne regjeringen står helt uten virkemidler for å stoppe denne utviklingen. Dette er grelle eksempler på den grenseløse naiviteten som ligger til grunn, når man skal være så opptatt av å ta vare på asylinstituttet at man i realiteten legger landet åpent for denne typen hatideologier og i ytterste konsekvens terrorister, sier Amundsen. Han advarer mot konsekvensene dersom denne praksisen får fortsette. Veien er ikke lang når du går inn i en væpnet konflikt og skyter på norske soldater i utlandet, til at du sprenger mål i Norge. Det er helt vannvittig at regjeringen velger å plassere seg i denne situasjonen politisk. Jeg er redd vi ikke vil finne noen fullgode løsninger før denne regjeringen er sparket ut av regjeringskontorene, og vi får på plass en realistisk asyl- og statsborgerskapspolitikk med fornuftig og kontrollert innvandring. Det har vi ikke i dag, avslutter han. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no

15 Lørdag 7. mai 2011 Nyheter 15 Politiets Fellesforbund sin leder, Arne Johannessen, gikk i forrige uke ut i VG med et innspill om på nytt å vurdere grensekontrollen i Europa. Innspillet hadde sammenheng med at Nordisk Politiforbund på det siste møtet diskuterte den frie flyten av kriminelle fra en del øst-europeiske land til Norden og problemene det skaper. Grensekontroll i Europa Foto: Politiets Fellesforbund Landsmøte og nasjonaldag Arne Johannessen Leder i Politiets Fellesforbund EU-samarbeidet og Schengen-avtalen gjer det lett for folk å flytta seg innanfor Europa fordi folk berre vert kontrollert når dei skal ut av og inn i Schengen-området. Innan Schengen kan ein bevega seg fritt. Samstundes er det store skilnader mellom dei rikaste og dei fattigaste landa i området. Dei nordiske landa er utsette. Her hos oss har folk store verdiar og me passar dårleg på dei verdiane me har. I tillegg er straffa låg og fengsla har høg standard, samanlikna med dei forholda dei kriminelle kjem frå. Samstundes har utviklinga i Litauen og Latvia til dømes, ikkje vore god. Sida 2007 er budsjettet til politiet i Latvia redusert med over 30 prosent. Talet på polititenestemenn er tilsvarande redusert. Løna til polititilsette er minska med inntil 50 prosent. I Litauen er politibudsjettet skore ned med 25 prosent. Desse tala synar klart at landa sjølve også reduserar eiga satsing på kampen mot kriminalitet. I sum har dette gjort at dei nordiske landa har fått eit stort problem med kriminelle gjengar frå land som Litauen, Polen, Romania osv. Det norske politiet har prioritert arbeidet med å stoppa verksemda til desse gjengane. Dei har i mange tilfelle lukkast. Grenselausprosjektet, der politimeistrar i distrikt med mykje problem på austlandet har gått saman om felles innsats, er eit døme på at det nyttar. Andre politidistrikt har også gjort ein god jobb med å stoppa verksemda til desse gjengane. Men med opne grenser vil det alltid vera nye kriminelle som flyttar seg til den attraktive nordiske marknaden. Politiets Fellesforbund meiner no det er på tide å tenka nytt i denne saka. Det å tenka nytt her hos oss, kan til dømes vera at Justisdepartementet går gjennom den støtta som kvart år vert gitt til dei aktuelle landa. Då kan ein gje klare signal om at dei må gjera meir sjølve for å bekjempa kriminelle i eiga land i staden for å eksportera dei. Eit meir drastisk tiltak, er å på nytt vurdera grensekontroll i Europa. Det er interessant at det ikkje berre er dei nordiske politifagforeiningane som tenkjar i desse banane. VG skriv torsdag 28. april at også presidentane i Frankrike og i Italia har skrive brev til EU-kommisjonen og bedt om at Schengen-avtalen vert revidert for å få innført grensekontroll. Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes Justismnister Knut Storberget har gjort mykje bra for å redusera problema med invasjonen av dei utanlandske kriminelle. Han har skrive under avtalar om retur av fangar som dermed må sona i heimlandet, han har auka utsendinga av folk utan lovleg opphald i Noreg (mange av desse gjer kriminelle handlingar mens dei er her) og han har auka talet kriminelle asylsøkjarar som vert utvist og sendt ut av Noreg etter at dei har sona ferdig. Me oppfordrar justisministaren til å halda fram med dette arbeidet. Men i denne saka rår ikkje offensive justisministarar over dei mest effektive tiltaka som kan løysa problemet. Difor meinar Politiets Fellesforbund no at dersom andre tiltak ikkje nyttar, må ein diskutera den manglande grensekontrollen i Europa. Det er positivt for folk flest at dei kan bevega seg fritt. Men kor lenge vil vanlege folk som opplev innbrot i hus og heim meina fordelen med fri flyt er større en ulempa? Det er 1979,4 km fra Vardø til Stortinget, mens det er 7179 kilometer fra Nairobi til maktens korridorer. Lørdag 14. mai skal jeg sannsynligvis både applaudere for Finnmark FrP og Grand-Prix Stella som opprinnelig kommer fra Kenya. Det er noe med presseflokken i riksmedia, og den politiske korrektheten til venstresiden i norsk politikk som irriterer meg. Det er kun unntaksvis lov å være stolt av at man er norsk. Man skal ikke skryte for mye. Leve janteloven. La meg slå fast en gang for alle: Jeg støtter soldatene våre. 17. mai nærmer seg, og vi skal spise is, heise flagg og gå i tog. La oss ikke glemme at den frihet vi i dag nyter, har kostet blod, svette, tårer og liv. Det er nettopp på denne bakgrunn jeg nå vil bruke denne spalten på våre tapre menn og kvinner som tjenestegjør i utlandet for sitt fedreland. facebook.com/per.arne.frp Soldatene som har vært, og er, ute i tjeneste fortjener hyllest på nasjonaldagen. Venner og familie til soldatene fortjener vår støtte. Veteranene som har kommet hjem fortjener anseelse. Det får de ikke fra SV og resten av regjeringen. Jeg vil med dette ønske dere velkommen til landsmøtet, samt en flott 17. mai feiring. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å skaffe seg en nål hvor det står «Jeg støtter våre soldater». Nålen bør brukes sammen med det norske flagget på nasjonaldagen. Vår frihet er verdt å kjempe for. BLOGG:

16 16 Kronikk Lørdag 7. mai 2011 Arne Sortevik Stortingsrepresentant fra Hordaland Medlem av Stortingets transportkomité Ap, SV og Sp har med rent flertall gjennom seks år, ført en politikk som ikke har gitt betydelig bedre veier og jernbane, skriver dagens kronikør. Samferdsels-Norge trenger fornyelse Folk flest har fått med seg at sittende regjeringen disponerer større oljeinntekter enn noen annen tidligere regjering. Norge har altså råd til å bygge mye mer og med statlige midler. Til tross for dette lar regjeringen bilistene betale bortimot halvparten av de statlige investeringer i stamveinettet. Regjeringen lar pengebruk til investering i infrastruktur som varer i 50 år utmåles i prioriteringskonkurranse med utgifter med 12 måneders varighet. Mye utredning Fornyelse innenfor samferdselssektoren forsterker verdiskaping, reduserer avstandsulemper, reduserer transportkostnader, redusere ulykker; ja rett og slett bedrer livskvaliteten. Derfor er fornyelsesarbeidet innenfor samferdsel viktig. Dagens status på vei- og jernbanenettet viser et behov for omfattende fornyelse innenfor samferdselssektoren. Den første nasjonale transportplanen kom for perioden og erstattet de tradisjonelle sektorplanene for transportpolitikken. Arbeidet er for lengst i gang med NTP for altså den fjerde NTP-en. Rullering av planen er blitt en omfattende prosess som tar fire år. Med en omfattende utarbeidelse av rapporter, utredninger, hørings- og møtevirksomhet over hele landet. FrP mener det er på tide å evaluere dette opplegget og se på fornyelse, forandring og forbedring av forbedre opplegget rundt NTP. I Aftenposten ( ) sier statsminister Stoltenberg: «Det tar for lang tid å planlegge nye veier og jernbane.» Han vil finne måter å få bygging i gang raskere. Men har det virkelig tatt ham seks år å finne ut det seks år etter han overtok som regjeringssjef og med en stadig voksende pengebinge? Store behov Regjeringens NTP ble presentert som et kjempeløft for norsk samferdsel. Men dette dekker på ingen måte behovene. Finansiering er utrolig nok flaskehals i et av verdens riksets land. Et år etter NTP var presentert som et kjempeløft ville Samferdselsministeren ( ) ha forslag fra næringslivet om investeringer i bygging av vei og jernbane i Norge for å få til et kjempeløft i norsk samferdsel. Kanskje et forsøk på fornyelse. Det ble en rekordkort flørt med nye finansieringsordninger. Dagen etter ( ) avlyste finansminister Johnsen dette. Så langt er regjeringens «fornyelse» tre separate budsjettposter på veibudsjettet; 36: E16 Filefjell, 37: E6 vest for Alta og 31: Nytt dobbeltspor Oslo-Ski. Men egen budsjettpost gir ingen avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering. Nesten tvert imot. Samferdselsministeren skal ha at hun av og til gir inntrykk av at hun forsøker. Til Nationen ( ) sier hun at «SD vil ha forskning på nye finansieringsmåter for samferdselsinvesteringer». Det er unødvendig med «forskning». Se på finansieringsordninger for bygging av veier og jernbane i andre land der man ikke har olje og gass, men langt bedre veier og jernbane enn Norge. Regjeringen har selv utvidet ordningen med rentekompensasjon til også å omfatte lån til opprustning av fylkesveier. Om den vil kan regjeringen straks utvide ordningen slik at Statens Veivesen og Jernbaneverket også får rentekompensasjon slik at de kan ta opp statlige lån til investeringsprosjekt i vei og bane med helhetlig, avklart og langsiktig finansiering. Byråkratene «Byråkratene bremser vei og bane» skrev Aftenposten 4. mars i år. Hvorfor går utbyggingen av vei og jernbane så tregt i Norge? Ifølge en rapport er Samferdselsdepartementet (SD) selv en årsak. Det er direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som konkluderer slik i en rapport Når skal veieier få ansvar for skader som forårsakes av dårlig vei? om SD. Ambisjonsnivået i SD er for lavt. Rapporten reiser spørsmål om man er for prisgitt underliggende etater som JBV og SVV. Difi beskriver SD som «satt». SD trenger åpenbart kraftig omorganisering og fornyelse. Statsrådens grep med å dele avdeling for vei og bane i to avdelinger er puslete og bærer mer preg av beskyttelse enn endringsvilje. FrP mener også at etatene Vegdirektoratet og Statens Jernbaneverk (JBV) må bli vurdert av Difi eller andre. Spørsmålet er om ikke disse Illustrasjonsbilde: Børge Sandnes to etatene er like «satt» og fremstår som «bremser» i arbeidet med å fornye samferdsels-norge. Vi må sikre oss at etatene har endringsvilje og fornyingsvilje og at de jakter på nye metoder og nye løsninger. FrP vil ha et transportdepartement med ansvar for informasjonstransport, energitransport, gods- og persontransport. FrP vil ha et felles transportdirektorat med ansvar for all infrastruktur. Hvorfor i all verden er ansvar for sjøtransport plassert under FKD. Transportnæringen og transportbrukerne roper på samordning. Kystverket, Veidirektoratet og Jernbaneverket er organisert som etater, mens Avinor er organisert som et eget statlig aksjeselskap under Samferdselsdepartementet. Erfaringene med Avinor som eget selskap er gode. Ikke minst har Avinor frihet til å kunne lånefinansiere investeringsprosjekter. FrP vil gi Veidirektoratet og JBV samme mulighet. Det fremstår som en underlighet at regjeringen som er så skeptisk til flytransport samtidig viderefører en organisasjonsmodell der luftfartsetaten er den av de fire etatene med størst frihetsgrad. Dårlige veier i 50 år? Dagens veinett er i dårlig forfatning. Derfor kreves det nye grep. Er drift adskilt fra bygging lurt? Kan det ikke gi bedre løsninger nå den som bygger også skal ha ansvar for vedlikehold etterpå? Når kommer tydelige operative minstekrav til veinettet i Norge? På en rekke av samfunnets områder er det etablert krav til produkter og tjenester. FrP mener det er på høy tid at veibrukerne får større trygghet til veien gjennom minstekrav til god vei. Når skal veieier få ansvar for skader som forårsakes av dårlig vei? Veitrafikkloven omhandler krav til kjøretøy og til fører, men mangler krav til veiens eier. FrP mener det er på høy tid at veibrukerne får større trygghet til veien gjennom at den som eier veien også gjøres økonomisk ansvarlig for skader og ulykker som skyldes dårlig vei. Fremfor alt: Det må settes et tidsmessig mål for å få fjernet hoveddelen av vedlikeholdsetterslepet på stamog fylkesveinettet. Det må ekstra midler til. FrP har nylig fremmet forslag i Stortinget om fire milliarder kroner ekstra i år til veivedlikehold. Haster med fornyelse FrP mener det er viktig og nødvendig med omfattende fornyelse av samferdselspolitikken. FrP vil gjøre mer på kortere tid, vi vil finansiere investeringer i veier og jernbane med statlige midler og vi vil omorganisere for å få dette til. Ikke minst er det etter FrPs syn viktig at verktøy for å sikre slik fornyelse blir presentert, diskutert og vedtatt før nok en Nasjonal transportplan lages ferdig. Det må et regjeringsskifte til for å få fornyelse innenfor samferdselssektoren. Dagens regjering er overmoden for utskiftning.

17 Lørdag 7. mai 2011 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) fremskritt@frp.no Kriminelle utlendinger Til stadighet kan vi lese i avisene om mord, vold og voldtekter begått av innvandrere/utlendinger. Hvor lenge skal denne utviklingen få lov til å akselerere før regjeringen og stortingsflertallet vil revurdere sin innvandringspolitikk, med henblikk på en betydelig innstramming og bedre oppsyn med de som gis oppholdstillatelse? Ved en høring i Stortinget for ikke lenge siden opplyste representanter for et politidistrikt at 80 prosent av de som var under etterforskning/satt i varetekt hadde utenlandsk bakgrunn. Ledelsen ved andre politidistrikt pekte på tilsvarende tendenser med at prosent at de som ble dømt hadde slik bakgrunn. Det kan nesten se ut til at det politiske flertallet (alle unntatt FrP) mener at det at man i enkelte grupper har en betydelig skepsis til fjernkulturelle innvandrere er et større problem enn at utlendinger er overrepresentert når det gjelder alvorlige forbrytelser. 860 studier i arbeidsledighet Jeg lever etter regelen om at en skal holde sine «fiender» nær, derfor abonnerer jeg på alt hva venstresiden og den regimevennlige materien klarer å produsere i papirform. Bistandsaktuelt er ett eksempel. Det skal sies at den redaksjonelle integritet av og til glimter til med nøytral og delvis kritisk journalistikk, men ikke denne gang. Overskriften er 860 studieplasser i arbeidsledighet. De ville forandre verden ved Utviklingsstudiet ved Høgskolen i Oslo. Målet var en drømmejobb i bistandsbransjen. Idealistene står i kø for en «bransje» konstruert av Jens Stoltenberg, Erik Solheim og Hilde Frafjord Johnsen. Kampen om bistandsjobbene er knallhard. Det betyr prestisje og selvpleie. Avisens journalist, Ingvild Sahl, velger å vinkle artikkelen til et tema om rekruttering når det gjelder studienes innhold og krav til kvalifikasjoner og reelle behov i bransjen. Ikke stilles det spørsmål ved det særnorske bistandslokomotivet som lever sitt eget liv uavhenging av den dynamikk som er tydelig i det bistandspolitiske bildet. Dette blir som vinneren av en hvilket som helst skjønnhetskonkurranse hvor takketalen er: «Jeg ønsker fred på jord, mat til alle og...» Overskriften burde ha vært 860 idealister i arbeidsledighetskø. På de neste to påfølgende sidene er det kart over Norge med overskriften: «Her kan du lære å redde verden, Norge trenger ikke idealister. Norge trenger realister og produksjon.» Borte i gaten min, ved bussstoppet hver ettermiddag, står der unge mennesker og venter på bussen. Alle pent antrukket. De kommer fra Brasil, Russland, India, Kina, på vei hjem etter jobb. På andre siden fra Stavanger ramler det av ungdommer med buksene så langt nede at undertøysmerket kan gjenkjennes, slitte ryggsekker, rosa hår og ustelt med et vokabular jeg ikke ville introdusert i hjemmet mitt. Her snakkes det om hvem som kom inn på dans og drama. På andre siden av veien er det helt stille, men jeg er sikker på at de ser. Tine D. Daae Sola FrP Jeg er overbevist om at et stort flertall i det norske folk anser den økende kriminaliteten blant utlendinger med voldtekter, narkotikasalg og drap som kjennetegn, som et voksende samfunnsonde som bør få en innvirkning på politikken som føres. Den voksende kriminalitet må føre til en vesentlig redusert vilje til å ta imot utlendinger som skal leve på skattebetalernes bekostning, og en langt strengere oppfølging og kontroll med de som er her allerede. I tillegg må vi få til en rask hjemsendelse av de som begår alvorlige kriminelle handlinger. Ulf Erik Knudsen Stortingsrepresentant (FrP) Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes På utbetalingsslippen for pensjonen i april er det skrevet følgende melding: «Endringer i sivilstanden som er knyttet til ekteskap, samboerforhold og partnerskap kan medføre at pensjonen blir endret. Du må derfor melde fra til NAV-kontoret dersom sivilstanden eller samboerstatusen din blir endret. Du kan få nærmere informasjon om regelverket på NAV-kontoret.» Først en kort orientering: Alle pensjonister som er gifte eller registrert samboende blir trukket 15 prosent av sin grunnpensjon. Dette kunstgrep ble tidligere kalt for samordning, mens det i dag heter avkorting. Selv kaller jeg det for et statlig ran. Et pensjonistektepar blir i inneværende tariffperiode trukket kroner, enten de er minstepensjonister eller ei. Bor det venner, slektninger eller andre relasjoner sammen uten å ha papirer på at man er gift/samboende, Dårlig norgesreklame Under en fisketur i Porsangerfjorden i Finnmark i fjor sommer benyttet vi en ledig ettermiddag til å kjøre opp til Nordkapp-platået, en halvannen times kjøretur fra Reppvåg, hvor vi fisket. Da vi var så godt som fremme på platået, vi hadde vel cirka hundre igjen, ble vi stoppet av en bemannet vaktpost ved en bom. Vi ble avkrevet 200 kroner pr. person for å kjøre ut på platået. Uansett om man kom til fots, med sykkel eller med bil så var avgiften den samme: 200 kroner pr. hode. En gjennomvåt fransk syklist ankom bommen samtidig med oss, under en kraftig regnskur. Han hadde syklet Norge på langs. Franskmannens reaksjon da han ble avkrevet avgiften egner seg ikke på trykk. I motsetning til oss betalte han imidlertid, antagelig for å kunne si at han hadde syklet helt til Nordkapp. Noen god norgesreklame er denne avgiften definitivt ikke. Vi for vår del snudde ved bommen uten å betale, og returnerte til Porsangerfjorden. Det viser seg at Honningsvåg kommune har solgt rettighetene til Nordkapp-platået til hotellkjeden Rica på åremål. For sikkerhets skyld er det satt opp mengder av parkering-forbudt-skilter på slipper man, helt riktig, trekket. Har man attest på å være gift eller registrert samboer koster det altså kroner. Alt for mange pensjonister godtar stilletiende myndighetenes krumspring når det gjelder utregning av pensjonene. Det synes som at myndighetene kaldt og beregnende regner med at en har med eldre mennesker å gjøre som ikke tar til motmæle og kanskje ikke følger så godt med. Der har regjeringen lyktes. Det aktuelle regelverk er slik utformet at man nesten må være ekspert for å forstå det. Da jeg spurte noen kjenninger om de hadde reagert på meldingen på siste lønnsslipp var svaret: Vi forstår ikke noe og orker ikke å følge med. Jeg har i mange år skrevet i aviser og korrespondert med politiske myndigheter og argumentert mot denne urettferdige ordning. Fra regjering og andre politiske miljøer har jeg fått de merkeligste svar. begge sider av veien for å unngå at turister kan sette fra seg bilen før bommen. Å betale for å få adgang til Nordkapp-museet er selvfølgelig ikke urimelig. Bomavgiften var imidlertid kun en avgift for å få adgang til selve platået. For adgang til museet måtte man løse billett separat. Det er overraskende at Honningsvåg kommune har hatt kompetanse til å disponere og selge rettighetene til en av Norges største naturperler. Allemannsretten har lange tradisjoner i Norge og står sterkt. Det strider mot vanlige folks oppfatning at vi skal måtte betale for en naturopplevelse som dette. «Verdens rikeste land» burde kunne være raust nok til å la utenlandske turister få kjøre ut på platået uten å bli avkrevet gebyr. Turistene har lagt igjen nok avgifter før de kommer så langt. Den siste i en lang rekke er 145 kroner for tunnelen over til Magerøya der Nordkapp-platået ligger. Kanskje noen i Fremskrittspartiet kan gjøre noe med denne urimelige bomavgiften på Nordkapp-platået? Dårligere norgesreklame skal vi lete lenge etter. Peter Meidell Statlig forskjellsbehandling Det er ikke måte på hvor mange argumenter som brukes for å forklare hvor riktig og rettferdig dagens ordning er. Min kone og jeg har siden hun ble pensjonert i 2003 blitt trukket til sammen kroner. Dette beløp er likt for alle pensjonistektepar. Departement, statsråder og politikere kan kalle det for hva som helst, men for oss som blir trukket er det et statlig ran. Fra 2011 blir avkortingen sløyfet for en spesiell pensjonistgruppe. Minstepensjonistene? Nei. Hvem da? Jo, de høytlønte. Ifølge ansvarlig statsråd er dette helt i orden. Dette er statlig forskjellsbehandling. I tråd med dette vil jeg minne om hva våre folkevalgte gjorde da de selv stelte med sine egne pensjoner: De valgte vekk samordningstrekket. Asbjørn H. Johansen Ålesund

18 18 Organisasjon Lørdag 7. mai 2011 FrP støtter Ap-forslag FrPs stortingsrepresentant Øyvind Korsberg uttrykker at FrP er helt enige med landsmøtet i Ap i at idretten trenger et økonomisk løft, og støtter Ap-forslaget om å endre tippenøkkelen slik at idretten for 64 prosent av tippemillionene. FrP og Ap har flertall på Stortinget. Dermed trenger ikke Ap forhandle med regjeringspartiene. Gjennom vårt forslag får vi synliggjort om Ap er interessert i bedre vilkårene for idretten, eller om dette bare er fagre ord i festsaler, sier Korsberg. (ANB). Vil ta svart arbeid ved roten Nesten halvparten av norske husstander som kjøper renholdstjenester, gjør det svart. Nå vil FrP innføre et belønningssystem for dem som kjøper «hvitt». En undersøkelse gjort av Opinion viser at det omsettes for rundt fem milliarder kroner i svart arbeid i Norge hvert eneste år. FrP ser nå til de andre nordiske landene for å redusere dette. På listen over tjenester som i stor grad betales svart, er altså renhold på toppen, så følger andre tjenester i hjemmet som snøryddig og hagearbeid (32 prosent), malerarbeid (28 prosent) og dagmamma/ barnepass (23 prosent). Kriminelt - Disse tallene er svært høye og viser omfanget av noe som faktisk er kriminelt, i tillegg til at det stimulerer blant annet til trygdemisbruk. Slik kan vi ikke ha det, men det må også lønne seg å kjøpe hvitt, sier stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (FrP), medlem av arbeids- og sosialkomiteen. I Sverige er det innført skattefradrag for ulike typer arbeid i egen bolig, som blant annet rehabilitering, vedlikehold, barnepass, renhold og malertjenester gjennom de såkalte. Dette har resultert i tre milliarder årlig ekstra til den svenske statskassen. Dessuten har det resultert i nye arbeidsplasser, et antall som stadig øker, og mange nyetableringer, samtidig som andelen kjøpere av svart arbeid har gått kraftig ned. Ufrivillig deltid Det er ingen tvil om at vi vil kunne nyte godt av å innføre et ROS- (renhold/omsorg/ serviceoppdrag) og ROT-fradrag (rehabilitering/ombygging/tilbygg). For fortsatt er det slik at kvinner i større grad enn menn blir hjemme for å delta i hus- og omsorgsarbeid. Dermed kan de bli tvunget til ufrivillig deltid av hensyn til familieøkonomien. Med stimulerende fradrag vil også disse i større grad kunne ta full jobb. Det skal ikke være slik at kvinner blir hjemme fordi de må, men fordi de ønsker det. Dersom de i det minste gis muligheten til å kjøpe seg fri fra slike oppgaver skaper vi lykkeligere familier samtidig som sysselsettingen og verdiskapningen stimuleres, sier Laila Marie Reiertsen. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no Skolegründer støtter halshogging En norsk-pakistansk imam fra Ammerud har søkt Utdanningsdirektoratet om å drive grunnskole for 200 muslimske barn. I en You Tube-video uttrykker han at muslimer som ikke faster, må halshogges. FrP-leder Siv Jensen tror søknaden ville blitt innvilget dersom videoen ikke hadde dukket opp. - Dette er jo det beste beviset for hvorfor vi ikke skal ha muslimske skoler. FrP har av integreringshensyn vært krystallklare på det i alle år, understreker hun overfor NRK. Nytt lokallag Nord-Trøndelag har fått et nytt lokallag, nemlig Namskogan FrP - som ble stiftet 28. mars. Lokallagets første styre består av John Sagmo (leder), Arne Lid (nestleder), Jan Ivar Lund (kasserer), Roger Ditløv, (sekretær) Jan Ivar Lund (studieleder) og Børge Kjeldsand som medlemsansvarlig. Med på bildet er også førstekandidaten på fylkestingslisten, Ståle Busch. FrP-kruset går denne gang til to aktive FrP-ere fra Porsgrunn FrP, nemlig Nelly Olsen og Adrian Ness Løvsjø Adrian er aktiv både i FpU og FrP i Telemark. Han har stått på voldsomt i de årene han har vært med, han er med på alt, tar seg av alt som har med organisering og gjennomføring av kurs og konferanser. Han er tilgjengelig døgnet rundt. Ness Løvsjø er energisk, positiv, ivrig og er veldig aktiv både politisk og organisatorisk. Nelly bor kun 50 meter fra Porsgrunns lokale partikontor, hvor hun er svært aktiv både med vasking og styring på kontoret. Hun stiller alltid opp når det trengs, og ammen med Adrian Ness Løvsjø styrer hun kontoret til langt på kveld. Vi gratulerer! Kjenner DU noen som fortjener FrP-kruset? Send tips til frpkruset@frp.no MAI 7. mai Kandidatskolering Oppland FrP 7. mai Valgkampkurs Nannestad FrP 7. mai Kandidatskolering og valgkampkurs Vest-Agder FrP 7. mai Kandidatskolering Sandnes FrP 7. mai FrP skolen 1 kommunikasjon Lindås FrP mai Kandidatskolering Hedmark FrP 8. mai Ideologikurs Bergen FpU 8. mai Helsepolitisk kurs Sandnes FrP mai Datakurs Torrevieja FrP mai Landsmøte FrP 15. mai Utarbeidelse av lokallagsprogram Lødingen FrP

19 Lørdag 7. mai 2011 Annonse 19 Oslofjord Convention Center ligger i naturskjønne omgivelser ved fjorden og Tønsberg ca 1,5 timers kjøring fra Oslo. Leilighetene i konferanselandsbyen er topp moderne, og er utstyrt med TV, internetttilgang, kjøkken, stue og inndelte soverom. På Brunstad kan du spasere til og fra samtlige aktiviteter, badestranden og alle sosiale arrangementer. Meld deg på i dag! pris per døgn per person fra kr 865,- * inkl. overnatting, mat, kurs, konserter og aktiviteter KurSprogram fra lørdag til mandag * Under forutsetning av at 4 personer deler en leilighet FrPs sommerleker mandag 20. juni Avslutningskveld mandag 20. juni Hjemreise tirsdag 21. juni etter frokost Se revidert program på // Postgirobygget // Gråtass // // Torgeir & Kjendisene // // Temakvelder // FrP sommerleker // Kurs & seminarer // // Blodsbrødre // Dans // mye mye mer // ny forbedret KandidatSKolering lørdag, SØndag og mandag HelSe. Kurset vil gi en oversikt over status innenfor sektoren. Hvordan er helse- pleie- og omsorgstjenester organisert og finansiert og lovregulert i Norge i dag? Herunder fylkesmannens rolle som tilsynsmyndighet. Samhandlingsreformen vil bli gjennomgått. Deretter en innføring i FrPs politikk og løsninger på de utfordringer som finnes innenfor feltet. Handlingsrommet i kommunene innenfor økonomiske og juridiske rammer lagt av en rødgrønn regjering. fornying. i kommunesektoren Hvordan forvalte kommunes veier og annen teknisk infrastruktur. En gjennomgang av FrPs politikk og løsninger på de utfordringer som kommunene har på feltet. Handlingsrommet i kommunene innenfor økonomiske og juridiske rammer lagt av en rødgrønn regjering. SKole og Kultur. Skole: Innføring i FrPs program og politikk. Hva gjør stortingsgruppen? Hvordan få til en bedre skole i praksis med FrPs politikk? Hvordan fremme FrPs politikk og løsninger for å kunen fronte partiets løsninger i den kommende valgkampen? Innføring i lovverk og oppbygging av det norske utdanningssystemet. Handlingsrommet i kommunene innenfor dagens finansiering og regleverk. Kultur: Grov oversikt over hva som omfattes av kulturbegrepet. Oversikt over de forskjellige forvaltningsnivåenes ansvarsområder. Innføring i FrPs program og politikk for de forskjellige nivåene. ØKonomi/budSjett. Kurset gir en innføring i kommunal regnskapsføring og budsjettoppbygging, og hvordan kommunesektoren er finansiert. Kurset gir en innføring i KOSTRA. Kurset gir en innføring i FrPs politikk og prioriteringer. Og ikke minst en innføring i hvorfor og hvordan arbeide med kommunale budsjetter og fremme egne helhetlige alternative budsjettforslag. KonKurranSeutSetting. Kurset vil gi en innføring i hva begrepet innebærer, hvorfor og hvordan konkurranseutsetting skal gjennomføres i kommunene, og forventede effekter. SiSte frist for påmelding: 15. mai

20 20 Nyheter Lørdag 7. mai 2011 Lørdag 21. mai 2011 I neste utgave portretterer vi: Tore Bendiksen fremskritt@frp.no Beste tips hver måned belønnes med 5 Strax-lodd fra Hjerteaksjonen! Levde på gaten i påsken FpU-er testet livet som uteligger Christer Kjølstad tilbrakte ikke påskeferien på høyfjell eller med årets første softis på Aker brygge. I stedet valgte FpU-lederen å teste ut livet som uteligger i Oslo sentrum. Kjølstad (bildet) som lenge har hatt et ønske om å finne ut mer om livet på den såkalte skyggesiden, vandret ut på gaten skjærtorsdag. Vanligvis ifører han seg skjorte og dressjakke, men denne gangen hadde han funnet frem noen gamle joggebukser av den slappe typen og andre klær som enkelt kunne relateres til en av byens løse fugler. I den svært så enkle bagasjen hadde han blant annet Papirtiger Vi kalte AKP-erne papirtigre da vi sloss mot dem i studietida på Ås, men nå har vi sjøl skapt hærskarer av papirtigre. (Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant, om gjeldende landbrukspolitikk.) sovepose, primus og hundre kroner. De pengene skulle han klare seg på gjennom hele påskehelgen. Uten noen form for utskeielser og med solhungrige pølsegrillere i byens parker bød ikke den lave kronebeholdningen på store problemer for den 23 år gamle jusstudenten. Prosjektet ble ikke helt som planlagt. Det var mange som ikke oppfattet meg som narkoman uteligger. Jeg så rett og slett ikke ille nok ut, sier Kjølstad, som hverken skiftet klær eller vasket seg i løpet av tilværelsen som uteligger. Han sov under busker Vil de ikke, skal de Det er noen feil med noen signaturer bare. Men vi visste ikke at det vi gjorde var feil. På valglistene til Solidarit er flere underskrifter forfalsket. Flere menn har egenhendig skrevet under for konene sine.(finnmarken) og vandret gatelangs på dagtid, og i løpet av påskedagene fikk 23-åringen et godt inntrykk av tilbudene som finnes for folk som bor på gaten. Kjølstad mener etter sine erfaringer at ingen hadde trengt å slite asfalten i hovedstadens bakgater natterstid hvis de virkelig hadde ønsket å komme bort og inn under tak. Det finnes mange tilbud for uteliggere, både kommunale og ideelle, slik at ingen trenger å bo på gaten i Oslo om de ikke velger det selv, mener FpU-lederen. Kjedelig Han opplevde også at tiden gikk sakte i gatene under høytidshelgen. Som jeg har sagt til alle som spør, kjedsomheten var det som dominerte hverdagen. Her er nok ikke mine opplevelser helt sammenlignbare med en reell uteligger med rusproblemer. De bruker store deler av dagen på å skaffe seg narkotika, samt at de har «venner» som er i samme situasjon, sier Kjølstad. Han brukte derimot mye av tiden på å lete etter flasker, eller sitte på en eller annen benk, og han tror også at de som virkelig bor på gaten kjeder seg mye. De mister tilgang på stort sett alt av underholdningstilbud som tv, kino, kafébesøk og gode venner, mener 23- åringen som i løpet av påsken kun hadde et par besøk av PÅ GATEN: Christer Kjølstad, FpU-leder i Oslo, tilbrakte påsken som uteligger i Oslo. (Foto: Privat) venner som hjalp han med å dokumentere opplevelsen gjennom å ta bilder. Han snakket også med flere av rusmisbrukerne på «plata» mens han bodde ute. Selv de var i følge Kjølstad av den oppfattelse at de som bor ute, er noe for seg selv. Det virker som om de ikke ønsker å få hjelp, enten på grunn av stolthet eller på grunn av skam, sier han. Rumenere 23-åringen satt seg også ned på gaten og ba om penger under uteoppholdet. Han tror de fleste er lei av tiggerne i byen. Det har trolig noe å gjøre med alle de rumenske tiggerne som nå sitter på hvert gatehjørne. Jeg tjente vel 30 kroner på flere timer og ga derfor fort opp. Jeg hadde med en hundrelapp og av de brukte jeg en brøkdel, sier han. Det virket som om folk fulgte mer med. Særlig når jeg tok turen innom en kiosk. Da var betjeningen på alerten. Det første han gjorde da han kom hjem var å ta en lang dusj før han spiste akkurat det han hadde lyst på, før han tilbragte tid med venner, familie og kjæreste. Det var ensomheten som plaget han mest i disse dagene i påsken. Han sitter igjen med flere tanker om livet til de mange som velger å bo på gaten hele året, dag ut og dag inn. Uteliggere har det selvsagt ikke bra, men dette mener jeg i stor grad skyldes at de ikke får hjelp nok til å takle rusproblemer. Man trenger på ingen måte bo på gaten, det er flere tilbud for folk som frivillig bor på gaten, avslutter han. Cathrine Brynildsen > cathrine.brynildsen@frp.no.com/siv.jensen.frp.com/per.sandberg.frp.com/per-arne.frp.com/siv_jensen_frp BLOGG: BLOGG: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet