Trygg Havn. Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 2/ årgang. Elieser ved kai i Hjellvik, Osterøy i Nordhordland

Transkript

1 Trygg Havn Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 2/ årgang Elieser ved kai i Hjellvik, Osterøy i Nordhordland I dette nummer: Presentasjon av virksomheten ombord i «Elieser 6» Side 6-8, Les også: Fra arbeidermøtet sesong på Stamsund Reisebrev Andakt

2 Innhold Den indre Sjømannsmisjon Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske fiskere og sjøfolk. Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen Betelskipet Eliser 6. Kontaktinformasjon Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Telefon: / Åpningstid: Kl Generalsekretær: André Sætre Landsstyreformann: Ingolf Solsvik Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og sjøfolk kan sendes til kontonummer: Konto til Elieser 6: Trygg Havn Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon Kommer ut med 12 nummer pr. år. Redaksjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Telefon: E-post: ingrid@dism.no Abonnement: ingrid@dism.no Konto: Ansvarlig redaktør: André Sætre Redaktør: Ingrid Helland Abonnementspris: Kr 350, pr. år Grafisk produksjon: Bodoni Forsidefoto: Elieser ved kai i Hjellvik på Osterøy i Nordhordland. Foto: Kåre Undal. MILJØMERKET Trygg Havn Slettet i grunnboken...3 Da Jesus døde, da døde jeg...4 Elieser-klokka...5 Nytt mannskap på «Elieser 6» Seier vel alt...7 «Elieser 6» på Hjelvik sesong på Stamsund... 9 Det er håp!...10 Gåver til Misjonen...11 Testamentarisk gåve til Den indre Sjømannsmisjon...11 Det du har nær, har du kjær...12 Gitaren hans Dagfinn...14 Spennande basartur til Fedje...16 Krabbefest på Elieser...18 Prolog...20 «Elieser 4» på 1970-tallet Friuke Kato Mjelde 75 år...23 Minneord...24 Kystkvinnen Fiskebonde og omsorgsbærer Seilingsplan Trykksak 699

3 Spiss Av landsstyreformann Ingolf Solsvik 3 Slettet i grunnboken For ein del år sidan var det skjærgardsstemne i Øygarden vest for Bergen, der eg høyrde følgjande vitnemål frå ein av dei tilreisande: «Eg var ung og måtte ta opp eit lån i banken då eg skulle realisera ønskje om å byggja meg eige bustadhus. I den samanheng fekk eg eit skuldbrev som banken skreiv ut, der eg måtte underskriva på at eg stod i skuld til banken med den sum som eg hadde lånt. Vidare forplikta eg meg på å betala avdrag til banken slik at eg innan ein gjeven tidsfrist skulle bli skuldfri. Tida gjekk eg betalte etter dei avdrag som var bestemt, og ein dag hadde eg betalt mitt siste avdrag. Banken som hadde oppbevart skuldbrevet sende så dette til sletting hos tingretten, og eg fekk oversendt skuldbrevet mitt med følgjande tekst «Slettet i grunnboken». Fortellinga har følgd meg sidan, og teksten «slettet i grunnboken» har gjeve meg ei djupare meining. I Guds rike, og i vårt forhold til Gud. Som menneske er vi alle født med synd og skuld til vår Himmelske far. Og skulle det gått etter det som vi fortente, er det ingen som ville bli verdig til å møta den Himmelske far. Vår medfødte synd og skuld måtte betalast, og kva skulle vi betala med? Då var det ein som møtte fram og sa seg villig til å ta vårt skuldbrev på seg, og betala vår skuld. Ein som ikkje sjølv hadde skuld, ein som var skuldfri og rein. Så kjenner vi historia Jesus som var villig til å koma til jord for å gå vegen om Golgata for å betala vår skuld. Vi har nyleg feira Hans fødsel og på nytt blitt stogga for bodskapen englane kom med bodskapen om ei stor glede for heile folket at det er født ein frelser i Davids by, i Betlehem. Vi har gått inn i eit nytt år. Som misjonsorganisasjon får vi bringa denne bodskapen ut til folket enno ein gong. Vi skal få lov til å invitera «fiskere, sjøfolk og kystens befolkning» til å få ta imot Jesus som personleg frelsar. Han som har betalt alt som vi var skuldige i. Skuldbrevet ditt er sletta det er betalt og i bøkenes bok står det «slettet i grunnboken» for Jesu skuld. Det er berre for deg å ta imot. I Johannes evangeliet kap. 1, v. 12 står det: «Alle dei som tok imot Han dei gav Han rett til å bli Guds barn, dei som trur på namnet Hans.» For at gåva skal bli di må du ta imot, du må sjølv bestemma deg for at det er det du vil ta i mot. Den indre Sjømannsmisjon fyller år. Den 12. januar var det 135 år sidan misjonen blei starta. Og vi trur at nettopp arbeidet for misjonen har vore med å skapa nytt innhald i livet for mang ein fiskar gjennom dei mange åra som er gått. Misjonen har hatt som oppgåve å gje hjelp til mange - både på det lekamlege, men også på det åndelege plan. Det er mang ein fiskar som opplevde å møta Han som betalte all vår skuld, på ein fiskarheim, eller på betelskipet, når bodskapen blei forkynt reint og tydeleg, eller ein fiskarkollega fekk vera til hjelp for å finna fred for eit uroleg hjarta. Vår bøn og vårt ønskje for det det nye året med ny fiskarsesong, er at det måtte vera mange som opplevde å få sjå skuldbrevet «slettet i grunnboken». Tilgjeven av Gud for Jesu skuld. Det vil vera det største som kan skje i året som kjem. Du kan få oppleva dette! Mitt skip er lite og havet stort, det rommer tusende farer. Men storm og bølge ei skyller bort. Det skip som Herren bevarer. For ennå skjer det som før det gjorde. Når Jesus selv kommer innen bordet. Da legger havet seg igjen. Nr

4 4 Andakt Av reisesekretær Terje Treidene Da Jesus døde, da døde jeg I forbilledlige handlinger i fra GT har Gud vist både jødene og oss med hvilket alvor Han ser på våre synder. Derfor kunne det hverken i den gamle pakts tid eller i den nye skje en tilgivelse for synd uten at blod ble utgytt. I 3. Mosebok 14 og flg. fortelles det om hvordan de spedalske som hadde blitt renset i fra sin sykdom skulle ofre to duer som et bilde på hvordan blodet alene kan rense i fra sykdom og synd: «Dette er loven om den spedalske, på den dag han skal renses. Han skal føres til presten. Presten skal gå utenfor leiren og når presten ser på ham og finner at han er helbredet fra sin spedalskhet, da skal presten befale at det for den som lar seg rense, skal tas to levende rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop. Og han skal la dem slakte den ene fuglen i et leirkar over rennende vann. Så skal han ta den levende fuglen og sedertreet og den karmo sinrøde ullen og isopen og dyppe dem sammen med den levende fuglen i blodet av fuglen som er slaktet over det rennende vannet. Han skal stenke syv ganger på den som lar seg rense for spedalskhet. Slik skal han rense ham. Og den levende fuglen skal han la fly sin vei, i den åpne marken.» Spedalskhet er ofte brukt som et bilde på våre synder. Og også her kan dette bilde brukes. Den spedalske skulle gjennom denne forbilledlige handling av to fugler fortelle oss en dypere åndelig sannhet. Det som er merkelig her er at det står: «Han skal la dem slakte.» Men det var jo bare den ene som ble slaktet. Hvorfor står det da at begge ble slaktet? I Guds øyne så ble begge fuglene for døde å regne, selv om bare den ene Terje Treidene døde. For da Kristus døde da døde jeg. Slik ser Gud på denne domshandling. Den døde fuglen er et bilde på Kristus og når vi blir stenket i hans blod er vi fri. Når skjedde det? Jo da Kristus ble mitt sonoffer ble jeg satt i frihet. Jeg kan som den levende blodstenkte fugl fly ut i frihet fordi den andre fugl (Jesus) døde i mitt sted. Og Hans blod er fullgod betaling for mine synder. En gang for mange år siden levde det en prest som ofte så til sine soknebarn med stor medlidenhet. En dag presten er på vei hjemover ser han at det kommer en fattig gutt gående imot han. Gutten bærer på et bur som det sitter en forskremt fugl inne i. Presten syntes så synd på fuglen at han tilbyr seg om å kjøpe fuglen. Han spør derfor hva guttungen skal ha for buret med fuglen i. Gutten nevner en pris som han tror presten ikke har råd til, men presten blar opp og betaler det gutten forlanger. Så tar han buret med seg bort over veien, åpner opp døra og setter seg i veikanten for å se om fuglen flyr ut i det fri. Men nei, på tross av at døren er åpen så sitter fortsatt fuglen i buret. Han ser ikke at døren er åpen ut i friheten. Jeg er sikker på at dette er mange menneskers skjebne i dag. De ser ikke at de er fri. De blir værende i buret på tross av at Herren har sagt: Se, Jeg har satt foran deg en åpnet dør! På samme måte som den ene fuglen slippes fri så er også denne fugl fri. Det var en som betalte prisen for din og min frihet. En dag vil denne dør lukkes for evig. Da er det for sent på tross av at i dag er døren åpnet av Herren selv. Men: Å du som strevar og ei får det til. Nåden i Kristus er fri. Tal med din Frelsar Han hjelpa deg vil. Nåden i Kristus er fri. Frelsaren vann Han med blodet ein gong. No kan Han stilla din djupaste trong. Favna då frelsa med jublande song. Nåden i Kristus er fri. Trygg Havn

5 5 Elieser-klokka Kjell P. Eliassen med klokkene i gaveesker. Elieser-klokka Salten krets har jobbet fram et fint produkt; Elieser-klokka. Kjell P. Eliassen, nestleder i Salten krets, hadde klokka med på arbeidermøtet (s. 12) i januar. Det er sønnen til Eliassen som har laget klokka. Den ligger stødig og godt i en flott gaveeske. Selve klokka består av en CD-plate med visere. Bilde av «Elieser 6» og mottoet til DISM er trykket på plata. Klokka drives av et batteri som følger med. Klokka kan henges på veggen, eller settes på et stativ som også ligger ved i esken. Den koster kr. 200,-. Hele summen går direkte til Den indre Sjømannsmisjon. Kjell P. Eliassen i Bodø tar imot bestillinger av klokka på tlf Koordinator til drifta av Seaman`s Mission i Stavanger Claudia Fauske Ignacio er tilsett som koordinator til drifta av Seaman s Mission i Stavanger. Ho er 20 år, går på Fjellheim Bibelskole i Tromsø, og byrjar i stillinga i juni. Claudia snakkar flytande engelsk og spansk, og er tend for evangelisering. Nr

6 6 Mannskapsskift 1 Av Ingrid Helland Nytt mannskap på «Elieser 6» Våre dyktige medarbeidarar på mannskapsskift 1 gjekk over i pensjonistenes rekker ved årsskiftet. Det er tilsett nye i deira stillingar. Her får du ein kort presentasjon av skipper, matros og maskinist, som tok til 30. januar. Skipper Gisle Langård (51) er vår nye skipper. Han kommer fra Stathelle på Telemarkkysten, er gift og har en sønn på 17 år. Langård har maritim utdanning og jobber i Kyst - Gisle Langård. verket. Foto: privat. Det blir spennende å starte i denne jobben på Elieser. Jeg er sikker på at det blir både lærerikt og berikende å reise rundt med evangeliet «på kjøl». Jeg har bedt om 12 måneders permisjon i første omgang fra min nåværende arbeidsgiver Kystverket, og så får jeg se hva som skjer etter denne perioden. Tror året kommer til å gå veldig fort, skriver skipperen på e-post til Trygg Havn. Gisle Langård får sin første tørn som Elieser-skipper i Møre og Romsdal. Geir Magne Edvardsen. Foto: Elieser. Matros Mange kjenner Geir Magne Edvardsen frå før. Han har vore ombord i fem år, og blir veteranen på mannskapsskift 1. Geir Magne har den siste tida vore maskinist på det andre skiftet, men skal no vera det han eigentleg er tilsett som; matros. Han har alderen til å vera pensjonist, men ønskjer å vera med litt til. Eg tar ein tur om gongen, seier den snart 68 år gamle matrosen. Edvardsen er gift, har fem barn og åtte barnebarn. Det niande barnebarnet er på veg, røper ein stolt bestefar. Elles kan det nemnast at Geir Magne Edvardsen spelar trekkspel, så då er vi sikra musikk også på dette mannskapsskiftet. Maskinist Harald Egil Heggen er tilsett som maskinist-vikar. Han er 71 år og bur i Ølen. Harald Egil er gift, har tre barn og 8 barnebarn. Heile sitt yrkesaktive liv har han reist til sjøs. No, fram til Harald Egil Heggen. han entra Elieser i slutten Foto: Privat. av januar, jobba han som vikarierande maskinsjef på fergjene i Rogaland. I utgangspunktet kjende ikkje Heggen så mykje til Elieser, men hadde vore nokre gonger ombord på møte. Kvifor ikkje prøva det òg, tenkte han, då spørsmålet om maskiniststillinga kom. Jobben på Elieser blir ei ny oppleving og ei ny erfaring, og han ser fram til å ta fatt på nye utfordringar. Trygg Havn

7 Reportasje Tekst og foto: Ingrid Helland 7 Harald Thorsen har ført betelskipet «Elieser 6» i 5,5 år. Seier vel alt Eg lova ei veke ombord. Den veka har blitt til 5,5 år. Det seier vel alt. Slik svarar skipper Harald Thorsen på spørsmålet om korleis han trivst på betelskipet «Elieser 6». Ingen kristen Han var ingen kristen den gongen han troppa opp for å vera skipper, i ei veke. Eg kjente kallet med ein gong eg kom ombord. Arne Hansen og Ditlef Møller song og spelte, og Georg Kallevåg talte på møtet om kveld en. Det gjekk rett til hjarta. Eg tok imot Jesus denne første kvelden. Kona Karin vart ein kristen under ei vekking på Karmøy i Ho, og fleire med henne, begynte straks å be for Harald. Dei bad i over 30 år før bønnesvaret kom. Berre eit tal Harald Thorsen har vore på sjøen heile livet, og var godt kjent langs Norskekysten før han begynte som skipper på Elieser. Han var fiskar i 24 år og førte laksefor i 21 år. Eigentleg skulle Harald vore pensjonist, men som han seier: alder er berre eit tal. Så lenge eg er oppegåande og ikkje feilar noko, blir eg på post! I løpet av året fyller skipperen 69 år. Utenkeleg I 5,5 år har han ført betelskipet med stø hand, i både uver og stilla. Det er stort å få vera med, og for nokre år sidan heilt utenkeleg at eg i tillegg til å føra skipet, skulle stå på talarstolen og leia møte og ha vitnesbyrd. Eg merkar at folk blir gripne når eg fortel kva Jesus har gjort i mitt liv. På nettstaden kan du både høyra og sjå intervju med Harald og fleire av dei andre tilsette på «Elieser 6». Sjef Harald Thorsen har det overordna ansvaret for mannskapsskift 2. Korleis er det å vera sjef? Han smiler breitt. Det er eit godt team vi har, og ikkje vanskeleg å halda skikk på. Vi fungerer voldsomt godt i lag. Aller er med og hjelper kvarandre med ulike oppgåver. I tillegg har vi våre spesialfelt som vi må ta oss av. Eg gler meg til kvar gong eg skal ombord! Og Skipper Thorsen har rett i at «det seier vel alt». Nr

8 8 Reportasje Tekst og foto: Kåre Undal Takk til folket på Hjellvik som alltid er positive til Elieser og DISM. «Elieser 6» i Hjellvik Så var turen kommet da Hjellvik, på Osterøy i Nordhordland, skulle få besøk av «Elieser 6». Folket i Hjellvik og omegn er veldig glade for å få besøk av båten. Det er alltid en fin flokk, blandet av yngre og litt godt voksne, som kommer ombord der. De skuffet ikke denne gangen heller, tross ruskete vær med både hagl, regn og kraftig vind. Det ulte godt i riggen og haglene dundra på båtdekket. Harald Thorsen ønsket velkommen ombord, og Gudrun Undal hadde et åpningsord fra Salme 23. vers. 6: «Bare godhet og misskunnhet, skal etterjage meg alle mine livsdager». Terje Treidene sang i tillegg til Arne Hansen. Terje talte fra 3. Mosebok, vers 14, om de spedalske som trengte renselse. Spedalskhet er symbol på våre synder, som vi må renses fra. Vi er frie på grunn av Jesu død på Golgata og Hans blod som ble utgytt der. Takk og Takk! Det var også en liten mini-basar der alle fikk prøve vinnerlykken, og mange fikk noe med seg hjem. Godbiter og kaffi ble som vanlig servert. Terje hadde med seg «overskuddet» av julebaksten hjemmefra. Noe som gikk ned Vinnerlykke på mini-basaren. på høykant. Behovet var til stede for å avslutte julebaksten:) De fremmøtte ga uttrykk for at det hadde vært en fin samling ombord. En av personene på møtet tok ordet til slutt. Han ville be og velsigne mannskapet nå i starten på året. Det ble en god og velsignet stund, ikke bare for mannskapet, men også for oss andre tilhørere. Takk til deg som hadde frimodighet til denne fine handlingen! Forbønn er noe vi alle trenger. Takk til folket på Hjellvik som alltid er så positive til Elieser og Den indre Sjømannsmisjon! Trygg Havn

9 Reportasje Tekst og foto: Ingrid Helland sesong på Stamsund Rundt 8. februar pleier fiske sesongen i Lofoten å være i gang. Bestyrer Sylvi Helen Jakobsen forbereder sin 14. fiskesesong på fiskarheimen Havly Stamsund. Hjemmefiskerne er allerede i gang på denne tida. Bortefiskerne kommer litt etter litt. Både de lokale og de som kommer fra andre steder i landet vårt, bruker fiskarheimen i Stamsund. De drar hverandre med. Slik fungerer Havly som Sylvi Helen Jakobsen. et sosialt treffsted der nye bekjentskaper finner sted, samtidig som gammelt vennskap pleies. De eldste fiskerne har brukt fiskarheimen i flere tiår, forteller Sylvi Helen Jakobsen til Trygg Havn. Mange tilbud Det er Svolvær krets av Den indre Sjømannsmisjon som driver fiskarheimen Havly Stamsund, og Sylvi Helene Jakobsen er den eneste fast ansatte. Gjesterommene på fiskarheimen er for tiden utleid til flyktningmottak, og finnes derfor ikke overnattingskapasitet til andre. Fiskerne kan likevel få vaske klær, dusje, kjøpe middag, eller bare komme innom for å slå av en prat. Noen av fiskerne får også posten omadressert til fiskarheimen. Det hender også at motordeler blir levert dit. Post, dusj, klesvask, mat, kaffe, samtale og møter, sammenføyer Sylvi tilbudet til. 14. sesong Hvordan ser du på å gå i gang med 14. sesong, for ditt vedkommende? Det er flott å ha med fiskerne å gjøre. De er kjekke folk, og aldri noe tull. Jeg ønsker svært gjerne å stå på, men jeg er avhengig av hjelp. Alene kan jeg ikke klare å ha åpent hele dager i strekk. Det kommer hjelp sørfra i noen uker, og det er jeg veldig glad for. Noen fastboende gir også av og til en håndstrekning. Nå i starten blir det uansett ikke middagsservering hver dag. Da holder jeg åpent fra klokka 17 21, med kaffeservering, vafler og riskrem. Etter hvert som antallet fiskere øker, utvides åpningstiden fra klokka 10 20, og med daglig middagsservering. Vi får håpe og be om at Herren sender fisken rundt Lofotodden, slik at fiskerne får et godt år og slik at det blir mye folk på fiskarheimen! Hyggekvelder Sylvi forteller videre at også fastboende bruker å komme til fiskarheimen for enten å kjøpe middag eller kaffe med tilbehør. I fiskesesongen arrangeres det hyggekvelder hver lørdag med andakt, sang, servering og loddsalg. Når det er predikant på besøk, holdes det også søndagsmøter. Rundt Lofotodden Vi ønsker bestyrer Sylvi Helen Jakobsen lykke til og Guds velsignelse over sin 14. sesong på Havly Stamsund, og som Sylvi selv sa det: Be om at Herren sender fisken rundt Lofotodden! Du kan også lese om Havly Stamsund og de andre fiskarheimene våre på hjemmesiden Nr

10 10 Det er håp! Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Ap.gj. 16,28 Å, hvor mange fortvilte mennesker trenger ikke å høre dette ropet i dag! Alle de som i likhet med fangevokteren i Filippi her, trodde alt håp var ute! Jesus din frelser er ennå på jord! Han som gjør alle ting nye! Å ta det kristne håp det vil si håpet til Jesus bort fra et menneske, det kan synes som en liten ting, så lenge livet iallfall går så tålelig, for ikke å si, når livet oppleves godt og lyst, men den dagen «lykken» snur, da er det ikke redning å skue noe sted! Du blir stående som Judas, som hadde latt frelsesordet, nådeordet, gå seg forbi fordi han var opptatt av andre, og i hans øyne, bedre ting. Når trengselen var der, så han ikke annen løsning, enn å ta sitt eget liv (Mt. 27,5). Avkristning er noe langt mer alvorlig, enn å fjerne noen bud og regler, det er en fjernelse av ethvert håp, og dermed bli stående igjen med en tilværelse som er meningsløs! Til en slik fortvilet ropte Paulus, og det med høy røst!: «Gjør ikke deg selv noe ondt!» Det var nemlig ingen grunn til det! Det var ikke slik som han trodde! Situasjonen var ikke håpløs! Det er heller ikke din situasjon, du som leser nå, hva det måtte være som er kommet på, eller har skjedd. Så lenge Jesus lever og kaller på syndere Han som har all makt i himmel og på jord, er det ikke håpløst for noe menneske! Andakten over er hentet fra andaktsboka «Livet i Guds Sønn», av Einar Kristoffersen, misjonssekretær i Vestviken krets. Andaktsboka inneholder én andakt for hver dag i året. Boka kan bestilles ved å kontakte Kristoffersen på tlf eller på e-post: dismkragero@gmail.com. Ta imot det ordet Han forkynner deg nå: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» (Salme 50,15) Trygg Havn

11 11 Gåver til Misjonen for å drifte misjonen, treng vi midlar, og no satsar DISM stort på misjonsarbeid og evangelisering. DISM satsar også på omstilling, og poenget med omstilling er å legge til rette for vekst. Vi som er i leiinga i misjonen vil fokusere på kor viktig det er at misjonsfolket held fram med å gje like mykje til misjonsarbeidet - og helst endå meir - enn før. Det kan være lett å tenkje at når Oslo Sjømannskirke er seld, då har Den indre Sjømannsmisjon pengar. Det blir heilt feil å tenkje slik. Midlane som kjem inn ved sal av fast eigedom, bør ikkje brukast til sjølve drifta, men heller bli brukt til ny lokale og være ein grunnkapital som ikkje minkar. Ved at ein kjøper nye lokale, kan vi satse på vidare vekst i fleire område av landet, og den kapitalen veks heller i verdi. Den minkar ikkje. Så kjære misjonsven, tenk på kor stort det er å få være med i misjonsarbeidet, også ved å ofre midlar til misjonen. Hjarteleg takk for di gåve i det nye året! Gud velsigne deg! André Sætre, generalsekretær Testamentarisk gåve til Den indre Sjømannsmisjon Om du ønskjer det, kan du i ditt testamente øyremerke deler av arven din til Den indre Sjømannsmisjon. Då hjelper du oss med å nå menneske med evangeliet om Jesus Kristus. Du kan få meir informasjon om det å gi testamentariske gåver til Den indre Sjømannsmisjon ved å kontakte André Sætre på mail: andre.saetre@dism.no eller telefon: Eventuelt kan du få all nødvendig informasjon både om gjeldande lover og reglar og korleis du går fram, på nettstaden Her finn du også forslag til eit testamente som kan skrivast ut eller lastast ned. Hjarteleg takk til deg som vil tenke på Den indre Sjømannsmisjon i ditt testamente! Nr

12 12 Arbeidermøte Tekst og foto: Ingrid Helland Ansatte, og medlemmer av landsstyret og kretsstyrer. Det du har nær, har du kjær «Har du Den indre Sjømannsmisjon nær, vil du også få den kjær». Ordene stammer fra Harry Wiig-Andersen under arbeidermøtet til Den indre Sjømannsmisjon, i starten av januar Ansatte, og medlemmer av landsstyret og kretsstyrer, var samlet til arbeidermøte i tiden januar Denne gangen på leirstedet til Nordhordland Indremisjon, Raknestunet på Osterøy utenfor Bergen. I forkant av arbeidermøtet hadde misjonssekretærene egen samling der de spesielt drøftet hvordan en kan være effektive med nyrekruttering av frivillige til organisasjonen. Forventninger og planer Dagene var preget av optimisme og forventning. Store ting ligger foran, sa general sekretær André Sætre i starten av arbeidermøtet, og minnet om ordene i Salme 37,5: Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. Og Ef. 3.20: Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår Fremtiden kan ingen vite noe sikkert om, men vi kan ha forventninger og legge planer. Det viktigste er at vi kan få vandre i de gjerninger som ligger ferdig for oss i Guds rikes arbeid. Landsstyreformann Ingolf Solsvik hadde bl.a. forventninger til at organisasjonen skal øke volumet på forkynnelsen, både til barn, unge og eldre generasjoner. Grupper Under gruppesamlingen ble ulike temaer drøftet: Seaman`s Mission, navneendring av organisasjonen, kretsinndelinger, misjonssekretær i Troms og Finnmark, barne- og ungdomsarbeid, samarbeid med Samemisjonen i nord, utvidet bruk av fiskarheimene, bruken av «Elieser 6», arbeidet i Oslo/Østfold m.m. Trygg Havn

13 13 DYP SAMTALE. Landsstyreformann Ingolf Solsvik og kretsformann Harry Wiig Andersen. RUNDT MATBORDET. Godt fellesskap og god mat. Nær og kjær Etter samling i grupper, var det tid for plenum. Kretsformann i Bjørgvin, Harry Wiig-Andersen, tok raskt ordet og hadde et engasjerende innlegg om «det du har nær, har du kjær». Bergen krets tok over Sogn og Fjordane krets etter først å ha stemt ned forslaget to ganger. Vi følte det som det var et tynt befolket distrikt langt borte. Men de har blitt nær, og vi har fått dem kjær! Etter sammenslåingen tok kretsen navnet Bjørgvin krets. Kretsen har merket seg de nye satsingsområdene; Seaman s Mission og barne- og ungdomsarbeid. For å få dette til, må det være i samarbeid med kretsstyrene. Når vi får være med, blir tingene nær, påpekte Wiig Andersen. Det er i kretsstyrene fotfolket befinner seg. Landsstyret må ikke fungere som en satellitt, men være nær kretsstyrene. Helt konkret; hvordan ser generalsekretæren for seg at ungdomsarbeidet kan styrkes, spurte Harry Wiig-Andersen til slutt. Initiativ fra kretsstyrene Barne- og ungdomsarbeidet er viktig for DISM, og ting er på gang, svarte André Sætre på spørsmålet fra Wiig Andersen, og la til at Stavanger krets vil satse og leie leirsted i nær fremtid. På Møre er det økt satsing på Sørheim leirsted. Det er også noe under planlegging i Vestviken krets. Håpet er å få med flere kretsstyrer, for initiativet må komme fra kretsene. Vi ønsker å få en barne- og ungdomsarbeider dersom vi får med 3 4 kretser. Hjertesukk Tema rundt «Elieser 6» ble også berørt i samtalen. Vi ønsker ungdom og ungdomsarbeid ombord. Husmor Tone Kallevåg snakket for staben på Elieser. Vi ønsker også en brosjyre til bruk når vi inviterer folk ombord. Dessuten minnet Tone om hvor viktig det er å få opp møteplakater før Elieser ankommer stedene. Tone hadde i tillegg et lite hjertesukk: Før i tiden kom folk med mat og gevinster til møtene. Her har det vært en drastisk nedgang. Det kan være usikkerhet som gjør det, eller at det ikke er opplyst på forhånd. Viktig at bygdefolket og misjonsfolket føler at det er deres båt, og at deres deltagelse er ønsket ombord. Når det blir nært blir det «vårt». Gud vil velsigne Avslutningsmessig takket André Sætre for samtalen og gode forslag. Vi har fått ressurser til å praktisk kunne gjennomføre ting. Den åndelige natt er begynt i Norge, og vi er forvaltere av det viktigste: Guds levende ord et budskap om frelse. Det er behov for DISM videre, og jeg tror Gud vil velsigne arbeidet. De ansatte gav utrykk for glede og optimisme for misjonsarbeidet, og følte de hadde blitt inspirert til fortsatt satsing i sine distrikter. Nr

14 14 Reportasje Tekst og foto: Ingrid Helland Gitaren hans Dagfinn har ikkje stilna For eit par nummer sidan, skreiv vi om Dagfinn Sandal som har reist land og strand med Guds ord gjennom 38 år. No er han pensjonist. Dagfinn er bl.a. kjend for sitt fenomenale gitarspel og sin lyse tenor. Heldigvis; verken gitaren eller tenoren har stilna. Begge deler, altså gitaren og tenoren sjølv, kom til arbeidarmøtet i januar. Der mottok han takk og eit synleg bevis for trufast teneste gjennom alle desse 38 åra. Sto og blenkte Dagfinn plasserte gitaren i peisestova på Raknestunet. Der sto den og blenkte. Heilt til nokon tok affære. Mange av våre medarbeidarar i Den indre Sjømannsmisjon trakterer også gitar og andre instrument. I tillegg er stemmeprakta god. Greip fatt Under vitnemøtet tysdag kveld, var Terje Treidene den første som greip fatt i gitaren hans Dagfinn, og song lovsongar i moll. Paul Mattis Nørstebø var neste mann ut. Songen om at «Jesus kan», lydde klart og fint ut til medarbeidarane, akkompagnert på gitaren hans Dagfinn. Solfrid Nikolaisen greip også fatt i ovannemnde gitar. Først fortalte ho om kor viktig det er å vera medmenneske: Takk for at du såg meg, sa ein ungdom til meg etter at eg heilt enkelt hadde smilt og sagt hei til vedkomande. Det skal ikkje så mykje til. Tone Kallevåg og Arne Hansen. TAKK FOR TENESTA. Dagfinn Sandal t. h. Trygg Havn

15 15 Terje Treidene Paul Mattis Nørstebø Jesus gav livet sitt og er uendeleg glad i oss. «Å, underfulle salighet», song Solfrid etter vitnesbyrdet, medan ho spela på gitaren hans Dagfinn. Eige instrument Tone Kallevåg og Arne Hansen hadde eige instrument og song saman slik vi ofte har høyrt dei ombord i Elieser: «Jeg har en venn» og «tell velsignelsene du har fått». Fleire kunne også ha deltatt med song og spel, men bl.a. hoste og litt anna sette ein stoppar for det. På ingen måte stilna Og Dagfinn? Han reiste heimatt med gitaren, men ikkje for å parkera den. Ei stund etter arbeidar møtet var pensjonisten å finna på Elieser; som talar og songar. Nei visst; gitaren hans Dagfinn har på ingen måte stilna! Solfrid Nikolaisen Nr

16 16 Reportasje Tekst og foto: Gudrun og Kåre Undal Spennande basartur til Fedje Lørdag 15. november 2014, vart det tur til vakre Fedje. Gudrun Undal skulle halde andakt på den siste basaren til Indre Sjø-foreninga «Håpet». Veret var fint over Fedjefjorden. Ingen sjøsjuke å spore. Vi vart ønska varmt velkomne av damene på Fiskarheimen. Strøymde på Kjem det folk i ettermiddag? Er det andre ting som skal skje på Fedje osv.? Stemninga var spent, og det er vel slik ein tenker når ein ønskjer at heile øyas befolkning skal kome på basar. Klokka nærma seg 17, og folket strøymde på. Nesten fullt lokale! Dei dystre tankane om lite folk vart gjort til skamme denne gongen også. Hugs å takke Marith Gullaksen, ønska velkommen og leia basaren med stø hand. Gudrun Undal heldt andakt ut frå ordet i Salme 91: «Lær oss å telle våre dager». Det er noko vi må huske på alle, for ingen veit kor mange dagar vi får. Hugs også å takke for kvar ein dag. Vi har så mykje å takke vår Herre og Frelsar for. Ein liten «kamp» Så var basaren i gang. Salet av årer gjekk strykande. Det vart berre ein omgang, og blei derfor ein aldri så liten «kamp» om årene, men ingen vart skada. Enormt med gevinstar, og få som gjekk tomhendte heim. Store og flotte ting vart lodda ut. Til og med ein sykkel, og den vann Jorunn og Alf. Flott sykkel for Jorunn, når det skal handlast inn til helga. Gode kommentarar Kaffipause med gode kaker vart lagt inn i åresalet/trekninga. Det smakte ekstra godt for alle. Latteren sat laust. Mange gode kommentarar til gevinstar og personar som vann. Slik skal det vere når det er basar. Tida går fort i godt «selskap» og plutseleg var vi ved avslutninga av basaren. Gudrun Undal Marith Gullaksen Trygg Havn

17 17 Mange medhjelparar. «Delebasar» Dette er ein «delebasar». I dette høvet vil det seie at innkomne midlar vart delte mellom Indre sjø og Normisjon. Beløpet vart heilt fantastisk; over kr til Indre sjø. Godt å ha slike ivrige sjeler, som står på for Den indre Sjømannsmisjon og «Elieser 6». Raude roser Arrangøren bak basaren, foreninga «Håpet», hadde 50 års jubileum tidlegare på året, noko som måtte markerast. Gudrun hadde kjøpt inn raude roser. Alle foreiningsmedlemmene fekk kvar si rose også dei som ikkje kunne komme pga. helsa. Takk til dykk damer som har stått på i alle år! Det vart sagt at dette var den siste basaren dei skulle arrangere. Men så «spreke» som de er, og med eit så godt resultat, kan ikkje dette bli den siste! Roser til foreningsmedlemmene. Nr

18 18 Reisebrev Krabbefest på Elieser Onsdag 7. januar, etter arbeidermøtet for Indre sjø, ble det krabbefest på «Elieser 6». Min kone Gudrun og jeg hadde vært på arbeidermøte på onsdag. Da gikk vi med egen båt fra Frekhaug der vi bor, til Raknestunet og Elieser som lå i Hjellvik. Jeg hadde lovet mannskapet et godt måltid med god krabbe, så den var med i båten. Da arbeidermøtet var slutt, sånn i tre tida på dagen, var det full fart ombord i Elieser, med koking av krabbe. Gudrun og skipper Harald stod for rensking. Det ble to fulle skåler god krabbe, som dere ser av bildet, full av rogn. Dette ble inntatt til kvelds med stor appetitt. Vi spiste og lukket igjen øyene. Var noe igjen til neste dag også. Alle på skiftet likte krabbe, så det var full klaff. Krabben har vert helt fantastisk i vinter her på våre kanter. Kvelden ble sen, ca , og Gudrun og jeg skulle reise tilbake til Frekhaug med båten vår. Vi tok på oss overlevingsdrakter og var godt kledd for en røff tur og det ble det! Startet med god bevegelse allerede inne med Hjelvik, og Gudrun pakket seg godt inn foran i lugaren. Turen tok ca. 50 minutter. Det var veldig mye slingring, så da vi kom til Frekhaug, var Gudrun «grønn i trynet». Var ikke lett å få henne på land i den vinden og sjøen, men Gudrun er en tøff dame, og tar ikke skrekken av en slik tur. Ingen mating til krabbene heller. Det var godt gjort! Det ble en minnerik dag med krabbefest på Elieser og «spyling» av dekk på hjemveien. Det var så kjekt å få glede mannskapet som står på ombord. Takk for fellesskapet! Hjertelig hilsen (Gudrun og) Kåre. Gudrun og Harald. Det ble to fulle skåler. Trygg Havn

19 19 PS. Dere kan se bildet av båten vår på bildet av Elieser på Hjellvik. Det er den oransje som ligger på utsida. Det er en MOB båt, tidligere stått ombord i M/S Gann. En fantastisk sjøbåt. Alle på skiftet likte krabbe men, gjorde egentlig matrosen (t.v.) det? Nr

20 20 Laura Røysland (f. Høgseth), er bosatt i Øvrebø, nord for Kristiansand. I ca 35 år var hun leder i Homstean Misjonslag (stiftet i 1943). Elieser har en stor plass i hennes hjerte og misjonsengasjement. På 60-årsmarkeringen for misjonslaget i 2003 samme året som Betelskipene Elieser hadde 100-års jubileum skrev hun Elieser-prologen: «Elieser 4» på 1970-tallet Friuke På den tid var en ansatt ombord fra en begynte og til en sluttet bare avbrutt av jule- og nyttårsferie, samt sommerferie. Noen «rullering» blant skift forekom ikke. Jeg har et koselig minne fra et arbeidermøte i Svolvær for mange år siden. Under et møte var det «Elieser 4» som var tema. Da forelesningen var slutt gav møtelederen Prolog Misjonsbåtane Elieser kan i 2003 feire sitt 100-års jubileum i fred. Seksaren er den som no er båten vår, det er den som no langs kysten vår går. Mons Olsen han hadde ein visjon: «set kjøl under båten» i Den indre Sjømannsmisjon. Så blei det slik at Elieserbåtane går i misjonen si tjeneste i hundrede år. Og båten han er så flott ei skute, han siglar på havet blant fiskarane der ute - frå havn til havn han lett kan gå, og folket gled seg når dei Elieser får sjå. For om bord på Elieser der lyder Guds Ord, både for fiskar og folk som er ombord. Der møtes vener der finns vår bror og alle som tjener skuta, med kaptein ved ror. anledning til frie innlegg men sa at om noen tok ordet «måtte de være korte og konsise». En gammel pensjonert husmor og sykesøster ombord på «Elieser 4» tok ordet og sa følgende på sin trønderdialekt: Trygg Havn