PLANPROGRAM VINJE KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG VINJE KOMMUNE Planperiode

2 Forord Vinje kommune, ved eining for Helse og omsorg, har starta arbeidet med å lage ein Helse- og omsorgsplan. Vinje kommunestyre er planmyndigheit og oppdragsgjevar. I tråd med avgjerd om kommunalt planarbeid i Plan- og bygningslova er det utarbeidd eit planprogram med tilhøyrande planprosess. Planprogrammet set rammer for planarbeidet, og skal definere og avgrense omfanget av planarbeidet. Vidare skal planprogrammet gjere greie for føremålet med planen, og for viktige tema og satsingsområde planen skal innehalde, samt avklare behovet for evt. utgreiingar. Planprogrammet skal også innehalde ein planprosess. Planprosessen skal skissere tidsplanen med fristar, gjere greie for deltaking, samt metodar og opplegg for medverknad. Planprogrammet skal sikre ein forutsigbar og effektiv prosess. Planprogrammet skal sendast ut på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn i tråd med Plan- og bygningslovas og Når arbeidet med Helse og omsorgsplanen er avslutta, vil plandokumentet bli lagt ut på høyring før politisk godkjenning i mars april

3 Innhold Forord... 1 Bakgrunn og forankring... 3 Planens føremål... 4 Planens omfang... 5 Planens tidsperspektiv... 6 Folkehelsearbeidet... 6 Tenesteskildring... 7 Omsorgstrappa... 8 Nasjonale rammer, mål og føringar... 9 Lokale rammer, mål og føringar Hovudutfordringar Område med særskilt behov for utgreiing for Vinje kommune Arealbehov fornying og kapasitetsvekst Interkommunalt samarbeid Satsingsområde Meistring og deltaking Samordning av tenester Demensomsorg Born og unge Psykiske lidingar og rusproblem Kompetanseutvikling og rekruttering Strategiar Planarbeidet Prosjektorganisering og planprosess

4 Bakgrunn og forankring Kommunestyret skal minst éin gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er eit overordna politisk styringsverkty der ein vedtek kva planoppgåver som skal ha prioritet i kommunestyreperioden. Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsdel, og ein arealdel. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal danne grunnlaget for einingane sine planar og tenesteproduksjon, og vere eit verkty for tilrettelegging i høve til ynskt samfunnsutvikling. Helse- og omsorgsplanen er å sjå på som ein delplan til kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal i likskap med denne samordnast med anna kommunalt planverk og kommunen sin økonomiplan for dei næraste 4 åra. Andre relevante kommunale planar: Kompetanseplan (årleg revidering) Bustadpolitisk plan ( ) Bustadsosial handlingsplan ( ) Handlingsplan mot vald i nære relasjonar ( ) Plan for helse -, sosial og smitteberedskap (årleg revidering i tråd med overordna planmal) Folkehelseperspektivet skal vere eit berande prinsipp i alt kommunalt planarbeid, og helse og omsorgstenestene har ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og kva faktorar som påverkar folkehelsa. Dette oversiktbiletet skal kvart 4. år samlast i eit dokument. Oversiktdokumentet skal identifisere både folkehelseutfordringar og ressursar, og skal inngå som grunnlag for utarbeiding av planstrategi, kommuneplan og tenesteretning. Helse og omsorgsplanen skal også ha forankring i nasjonale planar og styringsverkty. Samhandlingsreforma har gjeve kommunane eit utvida samfunnsoppdrag, der fleire tenester skal leverast der pasienten bur, og det skal utviklast eit betre samspel mellom spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta. 3

5 Planens føremål Føremålet med planen er: å ha eit overordna styringsverkty for helse og omsorgsektoren som sikrar oppfylling av juridiske plikter, og er i tråd med nasjonale og lokale føringar, og framtidas utfordringsbilete. å skissere ei retning for tenestene som sikrar framtidsretta og pasientorienterte tenester i tråd med kommunen sitt samfunnsoppdrag. å sikre ei tenesteutvikling som legg auka vekt på: o helsefremjande og førebyggande arbeid o habilitering og rehabilitering o auka brukarmedverknad, -deltaking og meistring o strukturerte og koordinerte behandlingsforløp o tverrfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov. å synleggjere utfordringar og peike ut satsingsområde og strategiar. å sikre eit effektivt og forpliktande samarbeid mellom politikk, administrasjon og tenesteytande nivå. å syte for deltaking og medverknad frå tilsette og innbyggjarar i arbeidet med å utforme eit styringsverkty for Vinje kommune sine helse og omsorgstenester dei neste åra. 4

6 Planens omfang Vi har mellom anna valt å la større tema og tenesteområde som demensomsorg rehabilitering habilitering psykisk helse og rus inngå i Helse og omsorgsplanen, og ikkje splitte opp desse temaområda i eigne delplanar. Dette er valt av di vi ser behovet for eit dokument som samla skildrar utfordringsbilete og satsingsområde for eininga, samstundes som vi gjennom ei samla framstilling har von om å bryte ned silotenking og ha eit forsterka fokus på tverrfagleg og fleirfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov. Vi har heller ikkje valt å lage ein eigen delplan for folkehelsearbeidet. Argumentet for dette er at folkehelseperspektivet skal vere eit berande prinsipp i alt planarbeid, og gjennomsyre planlegging og tenestutforming i alle einingar og delar av samfunnet. Folkehelsearbeidet er difor forankra på rådmannsnivå i Vinje kommune. Planen vil også skildre utfordringar knytt til arealbehov og arealbruk. Omsorgsutfordringane dei neste tiåra kan ikkje overlatast til helse- og omsorgstenestene aleine. Dei må løysast gjennom stimulering til auka eigenomsorg, involvering og samarbeid mellom dei ulike sektorar i samfunnet, og gjennom å støtte og utvikle engasjement frå familie og friviljuge. Norske kommunar står framføre store demografiske og faglege utfordringar. For å løyse lovpålagte oppgåver og helseutfordringar må vi sjå på nye måtar å løyse oppgåvene på, både innom og på tvers av kommunegrenser. 5

7 Planens tidsperspektiv Helse og omsorgsplanen skal ha eit tidsperspektiv fram mot Nasjonale føringar, medisinske og teknologiske endringar, endring i brukargrupper og nye kompetansebehov vil setje kontinuerleg krav til kommunane som tenesteytarar. Difor vil planen med stort sannsyn måtte reviderast i perspektivperioden. Planen skal også henge i hop med anna planverk i kommunen, og revisjon vil bli vurdert kvart 4. år. Folkehelsearbeidet Folkehelselova skildrar folkehelsearbeidet slik: Samfunnets innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar befolkningas helse og trivsel, førebygger psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, eller som beskyttar mot helsetrugsmål, samt arbeid for ein jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Folkehelsearbeidet er eit ansvar på tvers av sektorar og samfunnsområde. Svært mykje av det som verker inn på helsa i befolkninga skjer utanfor helsesektoren. Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om fleire leveår med god helse og reduserte helseforskjellar. Sentrale element er grunnleggande; økonomisk tryggleik, tilknyting til utdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstvilkår. Samarbeid mellom frivillige organisasjonar og myndigheiter er avgjerande for å vidareutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjonar møter mange vi ikkje når gjennom offentlege tilbod og tenester. I oversiktsdokumentet for Vinje kommune, seinast revidert i juni 2016, vert helsetilstanden i kommunen vurdert til å vere god. I ein grisgrendt kommune er det likevel utfordrande å skape sosiale møteplassar for alle aldrar, noko m.a. undersøkinga Ungdata stadfestar. 6

8 Tenesteskildring Eining for H else og omsorg Vinje kommune Helse - og omsorgssjef Ass. Helse - og omsorg s jef Kommuneoverlege - S mittevernoverlege Ass Kontor for tenestetildeling og koordinering Konsulentar Rådgjevarar økonomi og fag Legeavdeling Fastlega r Interkomm. legevakt Sjukeheim - Heildøgns omsorg og pleie - l angtidsplassar - k orttidsplassar - dagtilbod Interkomm. ø.hjelpsenger Heime - tenester Åmot - heimetenester - dagtilbod - døgnteneste Fysioterapi Ergoterapi R Rådgjevarar helse og omsorg Psykisk helse og rus Bruli Helsesysterteneste - helsestasjon - skulehelseteneste - ungdomshelsestasjon - smittevern Heimetenester Øvre Vinje - Omsorgsbustader døgnteneste - Heimetenester - dagtilbod Jordmor - teneste Interkomm. vaktordning Svingen og Reini T enester for funksjonshemma Heimetenester Rauland - Omsorgsbustader, døgnteneste - Heimetenester 7

9 Omsorgstrappa Å skildre tenestetilbodet i kommunen knytt i hop som ei kjede eller ei trapp, kan illustrere ein samanheng mellom tenestene, der aukande behov vert møtt med aukande tenestetilbod. Men det er viktig å forstå ei slik visuell framstilling av tenestene slik at det i praksis ikkje eksisterar tette skilje mellom trinna. Ei n og same tenestemottakar kan motta tenester som er plassert på ulike trinn i trappa samstundes, og innan same trinn i trappa vil det til ei kvar tid finnast menneskje med store ulikskapar i bistandsbehov. Langtidsplass i institusjon Bustad for heildøgns omsorg og pleie Korttidsopphald i institusjon (rehabilitering, KAD - seng er, terminal pleie og omsorg ) H elsetenester i heimen, Brukarstyrt personleg assistanse Dagtilbod, avlastningstiltak i heim og institusjon Heimehjelp (personleg assistanse) transport til dagaktivitetar, støttekontakt, rehabilitering / habilitering stilta k - fysisk, psykisk og sosialt Teknologiske og t ekniske hjelpemiddel, brukar - og pårørandeopplæring Friskliv sentral, fastlege, legevakt, oppfølgingstenester for kronisk sjuke, helsestasjon - og skulehelseteneste, svangerskap - og barselomsorg Gode tenester/.. Fig: Omforma etter Modell for kvalitetsforbetring, helsebiblioteket.no 8

10 Nasjonale rammer, mål og føringar Nasjonale føringar legg til grunn at ein på alle nivå skal skape pasientens helsetenester. Tenestene skal fungere godt, både for dei med god helse, for dei med kroniske sjukdommar med behov for oppfølging over tid, og for dei med samansette behov for spesielt tilrettelagte tenester. Under fylgjer eit utval av dei mest sentrale nasjonale føringsdokumenta for tenesteområdet Lov om kommunale helse- og omsorgstenester Pasient- og brukarrettigheitslova Helsepersonellova Folkehelselova Meld. St. 47 Samhandlingsreforma Demensplan 2020 Meld. St. 29 Morgendagens omsorg Meld. St. 26 Primærhelsemelding Meld. St. 19( ) Mestring og muligheter Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastlegeforskrifta Akuttmedisinforskrifta Andre sentrale lover, forskrifter og rettleiarar Forskrift om sjukeheim Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstenestene Forskrift om internkontroll Forvaltningslova Offentlegheitslova Lov om kommunale helse- og omsorgstenester er basis for kommunen sitt ansvar for tenesteyting innan helse og omsorg 9

11 Lov om kommunale helse og omsorgstenester (2011), utdrag: 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremjande og forebyggende tenester, herunder: a. helseteneste i skular og b. helsestasjonsteneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heildøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk naudmeldeteneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetenester i heimen, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, b. c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. Avlastningstiltak 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helseog omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten 10

12 Meld. St. 47 Samhandlingsreforma har f y lgjande mål: Auka livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetenesta gjennom satsing på helsefremjande og førebyggjande arbeid. Dempa vekst i bruk av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta under føresetnad av like god eller betre kvalitet, samt kostnadseffektivitet til det best e for pasientane. Meir heilskaplege og koordinerte tenester til brukarar av helsetenestene gjennom forpliktande samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre ein berekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursane. Samtidig med at den kommunale helse - og omsorgstenesta styrkast og vidareutviklast, skal spesialisthelsetenesta omstillast. Utreiing og behandling av hyppig førekomande tilstander skal desentraliserast der dette er mogleg. Utgreiing og behandl ing av sjeldne sjukdommar skal sentraliserast der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet set fylgjande mål for framtidas helse og omsorgstenes ter: Yte betre koordinerte pasientforløp og heilskaplege tenester Bidraga til meir og betre førebygging med heimen som arena Vere meir brukarorienterte Bidraga til pasientnære tenester Meld. St. 26 karakteriserer morgondagens kommunale helse - og omsorgstenester slik: Har god tilgjengelegheit Har førebygging, forhindring og tidleg innsats i fokus Har fokus på meistring gjennom opplæring og strukturert oppfølging Har fokus på aktive og deltakande brukarar Innrettar seg i tråd med utviklinga i sjukdomsbiletet, fag, teknologi og samfunnsutviklinga elles. Tek innover seg at oppfølging skjer i kommunane, og at meir komplekse oppgåver er overført til kommunane Organiserar tenestene annleis /jobbar på ein annan måte Oppfyller kompetansebehov og krav Har god og auka leiartettleik 11

13 Lokale rammer, mål og føringar Kommunen sin helse- og omsorgsteneste skal bidraga til god helse og førebygge sjukdom. Målet er flest mogleg gode levekår for alle, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Det krev heilskapleg og førebyggande tenking i alt folkehelsearbeid og all tenesteyting. Verksemdsplanen for Helse og omsorg Vinje kommune har fylgjande mål: Helse- og omsorgstenestene skal evne å tilpasse seg endra krav og føresetnader som fylgje av den utvikling som skjer i tenestene. Helse- og omsorgstenestene skal yte tenester til innbyggjarane gjennom heile livsløpet. Men den kommunale helse- og omsorgstenesta skal ikkje berre yte helsetenester i tradisjonell forstand, men også fremje sosial tryggleik, betre levevilkåra for vanskelegstilte, bidraga til likeverd og likestilling, førebygge sosiale problem og sikre at den einskilde får moglegheit til å leve og bu sjølvstendig, og til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. Til grunn for planen sitt føremål ligg Kommuneplanens samfunnsdel sine mål og visjonar: I 2035: er samfunnet i Vinje inkluderande og engasjerande er Vinje kommune ein brukarvenleg kommune har Vinje eit utbyggingsmønster som styrkjer busetnaden og skapar trivelege sentrum skal flest mogleg, uavhengig av alder og funksjonsnivå, bu heime så lenge som mogleg. har barn og unge trygge oppvekstvilkår og gode, utfordrande leike- og meistringsarenaer er det god tilgang til friluftsområde og eit godt friluftstilbod både for innbyggjarar og besøkande har tilsette i Vinje kommune rett og oppdatert kompetanse er Vinje ein aktuell kommune for lokalisering av kompetansearbeidsplassar 12

14 Hovudutford r ingar Utfordringane i dei kommunale helse - og omsorgstenestener mange og av ulik karakter. Dei er knytt til brukarorientering, leiing, rekruttering, kompetanse, org anisering og a rbeidsformer, tilgjenge legheit o g finansieringsordningar. N y e k r a v o g e n d r i n g i h ø v e t i l r o l l e r o g a n s v a r h j å d e i ulike yrkesgruppen e v i l o g s å b l i u t f o r d r a n d e. L i k e e i n s v i l endringar i demografi, med fle i re eldre og auka innvandring s k a p e a u k e i e t t e r s p u r n a d e t t e r t e n e s t e r. Dess utan er sjølve sjukdomsbiletet endra. Det er i dag dei ikkje - smittsame sjukdommane som kols, diabetes, kreft, hjarte - karsjukdommar, muskel - og skjelettplager, psykiske lidingar, rusproblem og demens som utgjer hovudutfordingane. Det blir i dag lagt for lite vekt på førebygging, og meistring og deltaking har for lite fokus. Tenestene er ikkje godt nok koordinert og er for lite heilskaplege. Det nasjonale utfordringsbiletet er på mange område samanfallande med Vinje kommune sitt utfordringsbilete. Fol ketalsprognosar o kraftig auke i talet på eldre o minimal auke i talet på innbyggjarar i yrkesaktiv alder Sjukdomsbiletet - helseutfordringar Nye oppgåver og utvida ansvar til kommunane Nye brukargrupper - meir komplekse behov Berekraftutfordringar kapasitetsvekst, personellressursar og prioriteringar Brukarrolla - koordinerte tenester, informasjon, medverknad, opplæring Organisering og leiing Innovasjon og teknologi Kommunestruktur - Interkommunalt samarbeid 13

15 Område med særskilt behov for utgreiing for Vinje kommune Arealbehov fornying og kapasitetsvekst Endringar og utfordringar i dei kommunale helse og omsorgstenestene blir også spegla i behov for tilrettelegging, utvikling og tilpassing av dagens og framtidas bygningsmasse. Vinje ligg i dag på landssnittet i dekningsgrad for sjukeheimsplassar. Den demografiske utviklinga tilseier at det vil vere behov for å auke talet på plassar. Det er og viktig å sikre eit differensiert butilbod tilpassa dei helse og omsorgsbehov innbyggjarane har. Buformer for heildøgns omsorg og pleie, enten dette er sjukeheim eller omsorgsbustad, må planleggast med omsyn til: Krav om universell utforming Krav om tilrettelegging for menneske med demens og kognitiv svikt Skilje mellom buform og tenestetilbod Skilje mellom bustad og korttidsopphald Skilje mellom privat og offentleg areal Helsebygg er arbeidsplassar med dei krav som vert stilt til det. Framtidas løysingar må vere tilpassa dei oppgåvene kommunen har ansvar. Kva rolle dei ulike bygga skal ha i framtida, definerar behov. Bygga skal dekke behov for kontorarbeidsplassar, areal for behandling, brukaropplæring, trening, undervisning med meir. Fleire av kommunens helse og omsorgsbygg i alle distrikta har i dag manglar, eller for små areal i høve til krav og behov. Interkommunalt samarbeid Regjeringa meiner at større og meir robuste kommunar er ein føresetnad for å realisere samhandlingsreforma sine ambisjonar om at meir av helse- og omsorgstenestene skal ytast i kommunane. Befolkningsgrunnlaget i vår region er mindre enn det regjeringa legg til grunn. Lov og forskrift regulerer dei plikter kommunen har overfor innbyggjarane, i tillegg til at kompetanse- og kvalitetskrav blir tydelegare definert enn tidlegare. Det er opp til kommunen å vurdere om ein vil, ynskjer, og er i stand til å løyse oppgåva sjølv, eller om samarbeid med andre kommunar er naudsynt for å sikre gode og forsvarlege tenester. 14

16 Vurdering av kva omfang og form slike samarbeid kan ha, er ein del av førebuingane til å møte nye oppgåver. Vest-Telemarkkommunane gjer dette frå tema til tema, og arbeidet går parallelt med planarbeidet. Aktuelle vurderingstema i 2016 er plikta til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod for rus og psykiatri, krav til kommunepsykolog, framtidas legevakt med auka kompetansekrav, og organisering av jordmortenester. 15

17 Satsingsområde Nasjonale føringar, lokal kunnskap om tenesteområda og ei erkjenning av kompleksitet en og breidda i dei oppgåver og utfordringar kommunen står overfor dei neste åra dannar grunnlaget for val av satsingsområde. I planprosessen så langt har vi lagt vekk på medverknad og inns pel frå tenesteutøvarar i og på tvers av einingane i kommunen, samt utvalde brukargrupper. Dei ra røynsler, og tankar om morgondagens utfordringar har vore viktig e bidrag for prosjektgruppa sitt arbeid med å velje satsingsområde for tenesteutv ikling og re tning. Fylgj ande tema - og tenesteområde er valt ut: Meistring og deltaking Primærhelsemeldinga : Framtidas tenester skal utviklast saman med pasientar, brukarar og deira pårørande. Brukarane skal få større innflytelse over eigen kvardag, gjennom meir valfridom og eit større mangfald av tilbod. Målet er å skape tenester som bidreg til at kvar einskild tenestemottakar får ivaretatt sine grunnleggande behov og mogle gheit til å leve eit aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Dette inneber å ta i bru k brukarens ressursar på nye måtar, med auka fokus på meistring og den einskildes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tenestene. Pasientens behov skal setjast i sentrum for utvikling og endring av helse - og omsorgstenesta. Innan for alle tenesteområde skal aktivitet, meistring og deltaking vere berande tenking.. «Inga avgjerder om meg skal takast utan meg.» 16

18 Med sikte på dei demografiske utfordringar som ventar oss for fullt om år, bør tenestene organiserast slik at dei støttar opp under og utløyser alle dei ressursar som ligg hjå brukarane sjølve, deira familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle verksemder og i næringslivet. God helse er ikkje bere fråvær av sjukdom, det handlar også om å meistre livets utfordringar. Meistring gjev livsglede, meining og overskot, også når vi blir råka av sjukdom. Det er difor viktig at vi legg til rette for at folk kan leve eit godt liv med sjukdom og funksjonstap. Tiltak for å fremje psykisk helse og førebygge einsemd er ein viktig del av folkehelsearbeidet. Det er spesielt viktig å rette innsatsen mot born og unge og eldre. Kommunen skal ha generell oversikt over behovet for habilitering og rehabilitering. Alle som bur eller oppheld seg i kommunen, skal få tilbod om naudsynt utreiing og oppfølging. Habilitering er relatert til funksjonsnedsetting som skuldast medfødde og tidleg erverva tilstander, og består ofte av fleire prosessar gjennom heile livsløpet. Rehabilitering er tenester og støtte til brukar /pasient i form av strukturerte tiltak over ein tidsperiode for å gjenvinne tapte funksjonar. Målet er å betre pasienten sin evne til å meistre eige liv. Pasientgrupper med rehabiliteringsbehov er personar med både, fysiske, psykiske og sosiale lidingar, både akutte og kroniske. Dette fordrar at tilsette må ha kompetanse på mange felt, evne til å samarbeide med brukarar og pårørande, og kollegaer på dei ulike nivå av tenestene. Kommunen skal også ha ei synleg og lett tilgjengeleg koordinerande eining for habiliterings- og rehabiliteringsverksemda. Bruk av velferdsteknologi inngår i paradigmeskifte frå omsorgskultur til eigenmeistringskultur. Bruk av tryggings- og meistringsteknologi kan gi heimebuande i alle aldersgrupper og pasientar ved helseinstitusjonar ei oppleving av å ha råderett over eige liv, bidra til å avverje farefulle situasjonar, auke brukar sin tryggleik, og avlaste pårørande for bekymring. Ny teknologi kan også bidra til meir fleksible tenester, og vere eit supplement til dei menneskelege ressursar som alltid vil vere den berande faktoren i helse og omsorgstenestene. 17

19 Samordning av tenester Fremtidens primærhelesteneste : Ei fra mtidsretta teneste er ei teneste som tar avgjerder i samråd med brukar, og som er opptatt av kva som er deira mål, behov og ynskje for eige liv, og som legg dette til grunn for kva tenester som vert levert og korleis desse er utforma. Brukarar med samansette behov finns i alle aldrar og har eit bredt spekter av helseutfordringar. Det kan vere personar med: utviklings - eller funksjonshemming kognitiv svikt og demens alvorleg psykisk sjukdom og /eller rusproblem nevrologisk sjukdom fleire samtidige sjukdommar All e menneske lever sine liv i ein samanheng Alt heng s aman med alt K ommunale helse - og omsorg tenester skal vere utforma etter brukarens behov, mål og ressursar, og ikkje etter den einskilde si diagnose. Førebygging, tenestetild eling, koordinering, behandling og oppfølging skal henge i hop. Difor må tenestene organiserast, og i større grad samlokaliserast, slik at strukturert samhandling blir mogeleg. Like viktig blir det å styrke tverrfagleg og fleirfagleg samarbeid i kommunen, og syte for strukturert oppfølging og betre koordinering mellom nivåa i helsevesenet. Koordinering og samordning skal : sikre at pasient og brukar får eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod sikre pasient og brukars medverknad og påverknad styrke samhandlinga mellom t enesteyta r og pasie nt / bruker, og pårørande styrke samhandlinga mellom tenesteytarane på tvers av fag, nivå og sektorar 18

20 Demensomsorg Demensplan 2020 : Nærare menneske i Noreg har demens. Ein reknar med at dobbelt så mange nordmenn vil ha demens i Mellom 70 og 80 prosent av dei som bor på sjukeheim har ein demenssjukdom. Over personar med demens bur i eigen heim. Det er c a pårørande til demente i Noreg B e t r e m e t o d a r f o r u t g r e i i n g o g d i a g n o s t i s e r i n g a v d e m e n s, systematisk oppfølging av personar råka av demens og deira pårørande, samt betre tenester til personar som bur heime er viktige nasjonale satsingsområde. Demens artar seg ulikt frå person til person. Men eit fellestrekk er at demens påverkar heile livssituasjonen, både for dei som er sjuke og for deira pårørande. Viktige tiltak i Demensplan 2020 er: - Opplæringspakke om demens til ulike samfunnssektorar. - Auke kunnskap og kompetanse om demens. - Godt system for utgreiing og tidleg diagno stisering - Modellar for systematisk oppfølging etter diagnose. - Brukar - og pårørandes skular - Auke brukar - og pårørandemedverknad i prosessar og avgjerder - Tilbod om koordinator og individuell plan - Støtte og avlasting til pårørande - Kommunar får plikt til å tilby dagaktivitetstilbod frå Styrke samarbeidet med frivillige 19

21 Born og unge Helse og omsorg s minister Bernt Høie : Hvis vi klarer å forebygge fysisk og psykisk sy kdom hos barn på e t tidlig tidspunkt, vil dette ha stor betydning for resten av livene deres. Dei viktigaste tenestetilboda retta mot born og unge, ved sida av skule og utdanning, er dei helsefremjande og førebyggande tenestene og den tidlege innsatsen som blir ytt gjennom helsestasjons og skulehelsetenesta. Gode oppvekstvilkår er grunnleggjande element i eit tenesteytande samfunn, og ei god investering i eit framtidig berekraftig samfunn. Ein god barndom varer livet ut. Dei fleste born lever gode og trygge liv, men enkelte born veks opp under risikable tilhøve i f amiliar prega av vald, rus, omsorgssvikt og alvorleg psyk isk sjukdom. Nokon born vert utsett for mobbing og sosial utestenging frå medelevar som ein del av kvardagen. Ungdataundersøki nga syner at ungdom, både på landsnivå og i Vinje, er veltilpassa. Likev el er psykiske plager blant born og unge ein av dei store samfunns - og helseutfordringan e. Folkehelseinstituttet slår fast at % av born og unge mellom 3 og 18 år har nedsett funksjonsevne på grunn av psykiske vanskar med årsak i faktorar som vald i heimen, omsorgssvikt, overgrep, mobbing, rus og oppleving av store prestasjonskrav. For at utsette born og unge skal få den hjelpa dei treng, må utfordringar, risiko og hjelpebehov bli avdekt så tidleg som mogleg. Det krev kompetente fagfolk med kunnskap o m korleis ein skal handle, og godt fleirfagleg samarbeid der aktørane har kunnskap og bevisstheit om si eiga og andres rolle og kompetanse, samt ei klar forståing av kva ansvar som fylgjer rolla. 20

22 Psykiske lidingar og rusproblem Primærhelsemeldinga og Opptrappingsplan for rusfeltet ( ): Psykiske plager og rusproblem er blant dei største helseutfordringane i Noreg. Dei fleste psykiske lidingar debuterar i forholdsvis ung alder. Omtrent halvparten av den norske befolkninga vil bli ramma av ei psykisk liding i løpet av livet. Personar med psykiske lidingar har høgare førekomst av somatiske sjukdommar og lever korta re enn andre. Mange har både psykiske lidingar og rusproblem. Når det gjeld tap av leveår, blir bruk av alkohol rangert som numme r åtte av dei viktigaste risikofaktorane Nedbygging av institusjonspsykiatrien medførte at ein stor del alvorleg psykisk sjuke menneske blei flytt ut i kommunane. Den stadige reduksjonen i langtidspsykiatriske sengeplassar gjev kortare gjennomsnittleg liggetid, og inneber ei auka utfordring for kommunane. Samtidig er det viktig å merke seg at denne utviklinga er ynskt og rett, både sett frå eit fagleg, etisk og økonomisk perspektiv. Det er eit mål at ingen menneske skal leve liva sine i spesialisthelsetenesta, og kommunane har eit lovpålagt ansvar for å yte forsvarlege helse - og omsorgstenester til brukarar med psykiske helse - eller rusproblem på lik line med behov for helsehjelp til fysiske plager. Samhandlingsreforma legg til grunn at k ommunane skal ta eit større ansvar for behandling og oppfølging av pasientar, også innan psykisk helse og rus. Regjeringa vil tydeleggjere kommunane sitt ansvar for å gje forsvarlege tenester til menneske med psykisk sjukdom og rusproblematikk, bl.a. gjenn om å: 21

23 innføre betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling frå 2017 klargjere at den kommunale plikta til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod også omfattar brukarar med psykisk helse- og rusproblematikk frå 2017 Innføre lovkrav om psykologkompetanse frå Gjennom å innføre krav om psykologkompetanse, vil regjeringa bidra til å sikre ei naudsynt kompetanseheving, og samtidig gje kommunane eit viktig verktøy i folkehelsearbeidet. Menneske med alvorlege psykiske helse- og rusproblem får i dag i for liten grad samanhengande og koordinerte tenester. Omlegginga av psykisk helsevern har medført at kommunane har fått større ansvar for fleire brukarar med omfattande psykisk helse- og rusproblematikk, og tilsvarande stort behov for kommunale tenester. Det er bl.a. synleg gjennom at ein stadig større del av personellressursane vert brukt inn mot tenester i bustad. Denne dreiinga av innsatsen har medført at andre grupper, som barn og unge, og menneske med moderate psykiske lidingar har fått redusert sitt tenestetilbod. Meld St. 19 ( ). Påverknadsfaktorar for psykisk helse: 22

24 Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseløftet : For å vere rusta i møtet med endring i etterspørselen er det behov for å sikre både rekruttering og kompetanse. Vi vil i framtida trenge fleire årsverk i pleie - og omsorgstenestene, og kanskje vil også krav og forventningar til kompetanse endre seg. Med kompetanse meiner vi både teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheiter, evne til samhandling og samarbeid og verdibaserte haldningar i utøvinga av tenester. Dei siste 20 åra har helse og omsorgstenestene gjennomgått fleire store reformer som har omfatta både eldreomsorg og brukargrupper med ulike former for nedsett funksjonsevne. I kjølvatnet av reforma for utviklings hemma og opptrappingsplanen for psykisk helse, er talet på yngre brukarar av dei kommu nale omsorgstenestene nær dobla de i siste ti år. Veksten i talet på eldre vil også krevje ei betydeleg utbygging av tenestetilbodet. Samstundes har Samhandlingsreforma overført ansvar, oppgåver og brukargrupper frå spesialisthe lsetenesta til kommunane. Dette stiller auka krav til både kapasitet og kompetanse i dei kommunale helse og omsorgstenestene. Det er ikkje berre behov for personell med meir kompetanse, men delvis også med annan kompetanse og evne og vilje til å arbeide på nye måtar. I aukande grad vil mange brukarar ha behov for fleire tenester samtidig og over lang tid. Ein tenesteytar åleine kan sjeldan levere alle tenester som brukarane treng. Dette fordrar samhandling på tvers av fag og tenestenivå og kompetanse i å a rbeide teambasert og til å bruke ny teknologi. Kompetanseløft har som mål at kommunane skal kunne møte behova til brukarar med samansette behov og samtidig legge til rette for meir fagutvikling, innovasjon, kunnskapsbasert praksis og forsking i t enestene. 23

25 Det er behov for: Høgare og breiare utdanning av helse- og sosialfagleg personell. Forbetring av den medisinske oppfølging av brukarar i sjukeheim og heimetenester. særlig knytt til: førebygging, behandling, lindrande behandling, og rehabilitering av brukarar med kroniske sjukdommar med eit komplekst og samansett sjukdomsbilete Sosialfagleg kompetanse som ivaretek omsyn knytt til sosial tryggleik, likestilling og likeverd, førebygging av sosiale problem, styrking av sosiale relasjonar og at alle skal få moglegheit til å leve og bu sjølvstendig og ha eit aktiv og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre Kompetanseheving innan rus og psykisk helse, behov for meir kompetanse om somatiske helseutfordringar for brukarar med psykisk helse- og rusproblem, og å integrere tenestene til desse brukarane med øvrige tenester Meir tverrfagleg arbeid på fleire nivå Betre leiing på alle nivå Å bidraga til fagleg utvikling og kunnskapsspreiing Lovfesting av krav til kompetanse i kommunane vil medføre organisatoriske og ressursmessige utfordingar, både i form av rekruttering og økonomi. Å ha eit framtidsperspektiv på rekruttering av rett og nok arbeidskraft innanfor brukarretta helse- og omsorgstenester fordrar strategisk planlegging. Kompetanseplanen for Vinje Helse og omsorg bygger på sentrale føringar, nye kvalitets- og kompetansekrav, og må sjåast i samanheng med inngått samarbeidsavtaler mellom kommunen og Sjukehuset Telemark HF, der gjensidig kompetanseoverføring og hospitering er sentrale verkemiddel. 24

26 Strategiar Planprogrammet omhandlar ikkje val av strategiar. Tenesteret n ing og strategiar vil bli eit viktig område i det vidare arbeidet mot endeleg plan dokument. Nasjonale satsi ngsområde og tiltak vil vere førande for helse og omsorgstenestene i Vinje sine strategival: Legge til rette for meistring og eigenomsorg Tenesteorganisering og utforming utifrå brukaren sine behov, mål og ressursar Heimen som arena Førebygge meir Oppdage og behandle tidlegare Pasient - og brukaropplæring Betre samhandling Strukturert oppfølging og koordinering Primærhelseteam og oppfølgingsteam Velferdsteknologiske løysingar Nye IKT verkty Systematisk samarbeid med frivillige Plan for fornying og kapasitetsvekst Avklaring av interkommunalt samarbeid God og kompetent leiing Ny kompetanse Auka kompetanse Tydelege kvalitetskrav Kunnskapsbasert tenesteutvikling 25

27 Pl a narbeidet Vi har valt å organisere planarbeidet etter modell for prosjektorganisering, der stabsnivået i helse og omsorgseininga og kommuneoverlegen utgjer prosjektgruppa. Denne gruppa har ansvar et for å utarbeide planprosess, planprogram og sjølve plandokumentet. A dministrasjon, politikarar, representantar for brukargrupper og arbeidstakarorganisasjon utgjer styringsgruppe. Planprosjektet har to referansegrupper. P lan - og bygningslova sitt krav om deltaking er vektlagt i prosessen, og pros jektgruppa har brukt vår en til å presentere prosjektet, samtale og innhent e innspel frå tilsett e i eiga eining, andre eining ar i kommunen og brukargrupper - sjå vedlegg 3. Prosjektorganiseri ng og planprosess Styringsgruppe: - Rådmann Jan Myrekrok - 2 repr frå formannskap (Øystein Høgetveit, Kjellfrid Neset) - Hovudtillitsvald for NSF, Liv Heidi Negarden - Helse - og omsorgssjef K ari Dalen - Teknisk sjef Åge verpe - 2 repr. frå Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne (Ragnfrid Bak ken, Asbjørn A. Arnevik) Prosjektgruppe: - Helse - og omsorgssjef Kari Dalen - planansvarleg - Ass. Helse - og omsorgssjef Alv Dag Brandal - Fagrådgjevar Anne Marie T. Loftsgarden plankoordinator - Fagrådgjevar Astrid Marie Kvaal - Kommuneoverlege Rune Aa. Lystad Arbeidsgrupper : - Etablerast ved behov med basis i utvida avd.leiargruppe Politisk referansegruppe OVU Referansegruppe born og unge (u ngdomsskulen) OVU Etablering av prosjekt - organiseringa Oppstart planarbeid Arbeid med tema Utfordrings biletet Innspel og medverknad Ferdigstilling av planprogrammet H øyring Innspel 6 veker Val av mål og strategiar Politisk godkjenning av planprogrammet Sept 2016 April Nov - J an 2017 Samkøyring av arbeidet Ferdigstilling av planutkast Høyring Innspel 6 veker Endeleg plan Politisk vedtak Mars A pril 2017 Fullstendig planpro sess : sjå vedlegg 2 26