Møteinnkalling. Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Knut Ola Vang Leder LE-AP Sylvia Vågen Nestleder LE-AP Linn Merete Barstad Moan Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Thomas Kruksve Medlem LE-FRP Wenche Stenkjær Medlem LE-AP Ragnar Bliksås Medlem LE-KRF -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket RS 4/16 Prosjektrapport frisørtilsyn Fosen RS 5/16 Årsrapport 2015 POBO N-T RS 6/16 Forebyggende eldrepolitikk i din kommune fra pensjonistforbundet DR 4/16 Besøk fra Leksvik pensjonistforening. Drøfte muligheter for samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren i kommunen. Se også referatsak 6/16. PS 7/16 Overordnede mål og satsningsområder i komiteen for helse og omsorg i perioden PS 8/16 Planstruktur innen helse og omsorg PS 9/16 Omstillingsprosjekt helse og omsorg PS 10/16 Høring ny Trafikksikkerhetsplan -2-

3 -3-

4 TILSYN MED FRISØRSALONGER FOSEN Folkehelse Fosen er et interkommunalt samarbeid som består av kommunene Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord. Tittel: Tilsyn med frisørsalonger i Fosen Forfatter: Eli Margrethe Mælan Stikkord: frisør, hulltaking, hygiene, tilsyn Dato: 18. desember 2015 Godkjent: Torgeir Schmidt-Melbye Overlege Folkehelse Fosen Side 1-4-

5 Frisørtilsyn i Fosen Innhold Sammendrag/hovedpunkter... 2 Innledning... 3 Kontrollområde... 3 Regelverk... 3 Gjennomføring... 3 Resultat... 4 Grafisk framstilling av antall avvik... 5 Oppfølging av tilsynene... 5 Generelt... 5 Konklusjon... 5 Sammendrag/hovedpunkter Folkehelse Fosen har utført delegert tilsyn i kommunene Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord. Tilsynet ble utført ved 28 frisørsalonger. Det ble fattet vedtak om pålegg i 25 virksomheter. 21 virksomheter hadde store mangler ved internkontrollsystem, og få av de ansvarlige hadde kjennskap til betydning av et fungerende og oppdatert internkontrollsystem. 7 virksomheter fikk anmerkning angående internkontrollsystem. 16 av 16 virksomheter utførte hulltaking uten godkjenning av lokaler. 4 virksomheter fikk pålegg angående ventilasjon. Ytterligere 4 fikk anmerkning. 1 virksomhet fikk pålegg angående hygiene og smittevern. Noen flere fikk anmerkninger. I snitt ble det gitt 2,1 avvik og/eller anmerkninger pr salong Etter tilsynet skal virksomheten rette opp avvik, og alle virksomheter unntatt 3 har gitt tilfredsstillende tilbakemelding. Disse 3 vil få nytt tilsynsbesøk i De fleste frisørvirksomhetene virket fornøyd med at Folkehelse Fosen gjennomførte tilsyn, slik at de kunne forbedre tjenesten de tilbyr sine kunder. Alle hadde behov for informasjon rundt gjeldende regelverk. 1 salong har avviklet sin drift siden tilsynet, men resultatet er telt med i rapporten. 1 salong har sluttet med hulltaking, også her er resultatet telt med. Side 2-5-

6 Frisørtilsyn i Fosen Innledning Folkehelse Fosen har gjennomført et tilsynsprosjekt med besøk hos alle frisørvirksomheter på Fosen. Hensikten er å få en oversikt over hvordan bransjen oppfyller krav i lovverket. Hovedfokus var derfor å se hvordan virksomhetene jobbet for å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Alle tilsynene var avtalt på forhånd. Det ble foretatt en gjennomgang av lokalene, samt gjort en gjennomgang av internkontrollsystemet hos hver virksomhet. Samtidig ble det foretatt en kontroll etter kosmetikkforskriften på vegne av Mattilsynet. Kontrollområde Folkehelse Fosen har i løpet av hatt tilsyn med 28 frisørvirksomheter. En del virksomheter var enkeltmannsforetak, med stillingsprosent fra 20 % til 100 %. Andre salonger hadde 5-6 ansatte og den største hadde 12 ansatte. Alle virksomhetene tilbød hårklipp, hårfarging, legging av permanent mv, 16 tilbød i tillegg hulltaking i øre, og 2 virksomheter tilbød solarium, 1 tilbød negledesign, 1 tilbød pålegging av falske vipper og øyenbryn. De fleste tilbød sminkelegging med kundens egen sminke, men 3-4 salonger holdt sminke selv for kundene sine. 5 virksomheter anga at de foretok klipping utenfor egen salong, enten ved sykehjem eller i private hjem. Ved hulltaking skal virksomheten ha godkjenning av lokalet, øvrig virksomhet skal meldes til kommunen/folkehelse Fosen. Roan kommune har pr i dag ingen frisørsalong som er meldt inn; den siste ble avviklet året etter tilsynet. Det er heller ingen hulltaking i kommunen. Regelverk Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv., av 6. mai 1998 nr 581 Forskrift om miljørettet helsevern, av 25. april 2003, nr 486 Folkehelseloven, av 24. juni 2011 nr 29 Gjennomføring Under tilsynet ble det vurdert hygiene og smittefare ved den enkelte salong. Generell vurdering av lokaler og ventilasjon ble gjort etter forskrift om miljørettet helsevern. Samtidig ble det gjennomført tilsyn etter Kosmetikkforskriften, hvor Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Det ble skrevet egne rapporter for denne delen av tilsynet og egen samlerapport for dette. (gjelder hårfarge, hårpleieprodukter mv). Det har ikke vært vanlig å melde fra til kommunen / Folkehelse Fosen ved oppstart og avslutning av frisørvirksomhet, slik regelverket krever. Det måtte derfor gjøres en gjennomgang i alle kommunene, for å ajourføre arkivet. Alle tilsyn var av talt på forhånd slik at virksomhetene kunne sette av tid. Ved tilsynet ble internkontrollsystemet gjennomgått, eller det ble gitt informasjon om krav til internkontrollsystem tilpasset hver virksomhet. Rutiner for renhold og hygiene ble gjennomgått. Dette gjelder både renhold av lokaler og renhold og desinfisering av utstyr. De fleste virksomheter hadde kontroll på dette, selv om de manglet beskrivelser i internkontrollsystemet. Side 3-6-

7 Frisørtilsyn i Fosen Resultat Meldeplikt til kommunen / Folkehelse Fosen 17 av 28 virksomheter hadde meldt fra om egen drift, og var registrert hos Folkehelse Fosen. Noen flere har meldt fra til egen kommune, men kommunen har ikke meldt fra videre. Minst like mange var registrert, mens virksomheten hadde opphørt. Internkontrollsystem 21 av 28 virksomheter hadde ikke internkontrollsystem, slik regelverk krever. Dette viser at det var liten kjennskap til viktigheten av å ha et skriftlig system som skal sikre at driften er slik regelverket krevet. Mange var heller ikke klart over at det fantes et eget hygieneregelverk som omfattet frisørvirksomheter. Hulltaking 16 av virksomhetene utførte hulltaking ved tilsynstidspunktet, og ingen hadde søkt om godkjenning av lokaler for denne virksomheten. De var heller ikke kjent med kravet til godkjenning av lokaler, og noen trodde kurs i hulltaking var det samme som godkjenning. 1 virksomhet avsluttet hulltakingen og 1 virksomhet søkte om og startet hulltaking, i etterkant av tilsynet. Renhold og hygiene 1 virksomhet fikk avvik for renhold til hygiene. Ytterligere 5 fikk anmerkninger som omhandlet dette. Dette punktet ble også diskutert muntlig under tilsyn, og beskrivelse av renhold og desinfeksjon skal finnes i internkontrollsystemet. Ventilasjon En frisørsalong skal ha tilstrekkelig ventilasjon, og dette avhenger av størrelsen og omfanget av virksomheten. Balansert ventilasjon i tillegg til punktavsug og avtrekksskap forventes ved større omfang av hårfarging og annen bruk av kjemikalier. Ved de minste salongene er det tilstrekkelig med rutiner for gjennomlufting mellom hver kunde, eller avtrekksvifte. 4 virksomheter fikk avvik angående ventilasjon, ytterligere 4 fikk anmerkning. Smitteforebygging Egne rutiner for å beskytte kundene for smitte enten fra forrige kunde eller fra frisør, viste seg ofte å være på plass i praksis, men virksomheten var seg lite bevisst dette punktet. Alle gjennomførte rengjøring og/eller desinfisering mellom hver kunde av sakser, kammer og børster, men ikke alle gjorde dette også for hårruller, nakkebørster, nakkegrop i vask mv. Sprayflaske med vann er også en kilde til spredning av bakterier, hvis denne ikke tørkes hver dag og desinfiseres jevnlig. Noen virksomheter hadde vurdert hva de skulle gjøre f.eks. ved oppdagelse av hodelus hos en kunde, men for mange ville en slik situasjon kommet uforvarende på. Virksomhetene skal også ha rutiner som ivaretar potensielt alvorlig smitte, som blodsmitte (uhell e.l.), men også vanlige situasjoner som omgangssyke/farang hos utøver eller kunde som merkbart ikke er frisk ved ankomst. Personlig hygiene hos frisør er viktig, for å sikre seg mot tilfeller hvor man er frisk smittebærer, f.eks. av farang. Mangler her ble registrert som mangler i internkontrollsystem. De fleste hadde det meste i orden, men ved en god gjennomgang av egen virksomhet blir det gjerne oppdaget forhold som må rettes. Side 4-7-

8 Frisørtilsyn i Fosen Grafisk framstilling av antall avvik Anmerkninger og avvik Anmerkning Avvik Oppfølging av tilsynene I etterkant av tilsynene fikk alle virksomhetene en skriftlig rapport med resultatene fra tilsynet. Der det var nødvendig, ble dette fulgt opp med vedtak om rettelser. Virksomhetene skal da gi tilbakemelding om forbedringer og nye rutiner innen en gitt frist. De mest alvorlige avvikene ble rettet innen kort tid. 3 av virksomhetene har ikke gitt tilbakemelding, til tross for purringer. Dette vil bli fulgt opp ved nye tilsyn i Det må etter disse tilsynene vurderes opptrapping av virkemidler, som er varsel om dagsmulkt grunnet manglende tilbakemelding. Konklusjon Gjennomgangen av alle frisørvirksomheter viser gjennomgående en god hygienisk standard og god ivaretakelse av smittevern. Det var likevel flere områder som virksomhetene ikke hadde vurdert som et hygienisk faremoment. En gjennomgang av egen virksomhet og utarbeidelse av et internkontrollsystem, vil derfor fange opp flere kilder til smitteoverføring. De fleste virksomhetene var fornøyd med at Folkehelse Fosen utførte tilsyn med frisørbransjen. De ble oppdatert på regelverket som gjelder frisørsalonger, og viste økende forståelse for ansvaret for smitteforebygging ovenfor kunden og nytte av internkontrollsystem i eget arbeid. Side 5 Generelt Virksomheter som har tenkt å starte med frisørvirksomhet eller hulltaking må melde fra til kommunen ved Folkehelse Fosen. Meldeskjema / søknadsskjema finnes på -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Lerstad Kjersti[Kjersti.Lerstad@leksvik.kommune.no] Dato: :59:27 Til: Aalberg Bjørn Ståle Tittel: VS: Forebyggende eldrepolitikk i din kommune Fra: Tone Bye [mailto:tone.bye@pensjonistforbundet.no] Sendt: 2. februar :47 Til: Tone Bye Kopi: 'postmottak@tonsberg.kommune.no'; 'postmottak@sandefjord.kommune.no'; 'post@larvik.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@sande-ve.kommune.no'; 'postmottak@hof.kommune.no'; 'postmottak@re.kommune.no'; 'postmottak@andebu.kommune.no'; 'postmottak@stokke.kommune.no'; 'postmottak@notteroy.kommune.no'; 'post@tjome.kommune.no'; 'post@lardal.kommune.no'; 'post@t-fk.no'; 'postmottak@porsgrunn.kommune.no'; 'skien.postmottak@skien.kommune.no'; 'postmottak@notodden.kommune.no'; 'post@siljan.kommune.no'; 'postmottak@bamble.kommune.no'; 'post@kragero.kommune.no'; 'postmottak@drangedal.kommune.no'; 'postmottak@nome.kommune.no'; 'postmottak@bo.kommune.no'; 'postmottak@sauherad.kommune.no'; 'postmottak@tinn.kommune.no'; 'postmottak@hjartdal.kommune.no'; 'post@seljord.kommune.no'; 'post@kviteseid.kommune.no'; 'info@nissedal.kommune.no'; 'postmottak@fyresdal.kommune.no'; 'postmottak@tokke.kommune.no'; 'postmottak@vinje.kommune.no'; 'postmottak@austagderfk.no'; 'post@risor.kommune.no'; 'postmottak@grimstad.kommune.no'; 'postmottak@arendal.kommune.no'; 'post@gjerstad.kommune.no'; 'post@vegarshei.kommune.no'; 'postmottak@tvedestrand.kommune.no'; 'post@froland.kommune.no'; 'postmottak@lillesand.kommune.no'; 'postmottak@birkenes.kommune.no'; 'post@amli.kommune.no'; 'postmottak@iveland.kommune.no'; 'post@e-h.kommune.no'; 'post@bygland.kommune.no'; 'post@valle.kommune.no'; 'postmottak@bykle.kommune.no'; 'postmottak@vaf.no'; 'postmottak@kristiansand.kommune.no'; 'fellespost@mandal.kommune.no'; 'post@farsund.kommune.no'; 'post@flekkefjord.kommune.no'; 'epost@vennesla.kommune.no'; 'postmottak@songdalen.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'service@marnardal.kommune.no'; 'post@aseral.kommune.no'; 'info@audnedal.kommune.no'; 'postmottak@lindesnes.kommune.no'; 'post@lyngdal.kommune.no'; 'postmottak@haegebostad.kommune.no'; 'post@kvinesdal.kommune.no'; 'post@sirdal.kommune.no'; 'post@eigersund.kommune.no'; 'postmottak@sandnes.kommune.no'; 'postmottak@stavanger.kommune.no'; 'postmottak@haugesund.kommune.no'; 'postmottak@sokndal.kommune.no'; 'postmottak@lund.kommune.no'; 'postmottak@bjerkreim.kommune.no'; 'post@ha.kommune.no'; 'postmottak@klepp.kommune.no'; 'post@time.kommune.no'; 'postmottak@gjesdal.kommune.no'; 'epost@sola.kommune.no'; 'post@randaberg.kommune.no'; 'post@forsand.kommune.no'; 'postmottak@strand.kommune.no'; 'postmottak@hjelmeland.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'post@sauda.kommune.no'; 'post@finnoy.kommune.no'; 'post@rennesoy.kommune.no'; 'post@kvitsoy.kommune.no'; 'post@bokn.kommune.no'; 'post@tysver.kommune.no'; 'post@karmoy.kommune.no'; 'post@utsira.kommune.no'; 'postmottak@vindafjord.kommune.no'; 'hfk@hfk.no'; 'postmottak@bergen.kommune.no'; 'post@etne.kommune.no'; 'postmottak@sveio.kommune.no'; 'postmottak@bomlo.kommune.no'; 'post@stord.kommune.no'; 'fitjar@fitjar.kommune.no'; 'fsk@tysnes.kommune.no'; 'post@kvinnherad.kommune.no'; 'post@jondal.kommune.no'; 'epost@odda.kommune.no'; 'postmottak@ullensvang.herad.no'; 'postmottak@eidfjord.kommune.no'; 'post@ulvik.kommune.no'; 'postmottak@granvin.kommune.no'; 'postmottak@voss.kommune.no'; 'postkasse@fusa.kommune.no'; 'postmottak@samnanger.kommune.no'; 'postmottak@os-ho.kommune.no'; 'postmottak@austevoll.kommune.no'; 'postmottak@sund.kommune.no'; 'postmottak@fjell.kommune.no'; 'postmottak@askoy.kommune.no'; 'post@vaksdal.kommune.no'; 'postmottak@modalen.kommune.no'; 'post@osteroy.kommune.no'; 'postmottak@meland.kommune.no'; 'postmottak@oygarden.kommune.no'; 'postmottak@radoy.kommune.no'; 'postmottak@lindas.kommune.no'; 'post@austrheim.kommune.no'; 'postmottak@fedje.kommune.no'; 'post@masfjorden.kommune.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; 'postmottak@flora.kommune.no'; 'postmottak@gulen.kommune.no'; 'post@solund.kommune.no'; 'postmottak@hyllestad.kommune.no'; 'postmottak@hoyanger.kommune.no'; 'postmottak@vik.kommune.no'; 'postmottak@balestrand.kommune.no'; 'postmottak@leikanger.kommune.no'; 'postmottak@sogndal.kommune.no'; 'post@aurland.kommune.no'; 'post@laerdal.kommune.no'; 'postmottak@ardal.kommune.no'; 'postmottak@luster.kommune.no'; 'postmottak@askvoll.kommune.no'; 'post@fjaler.kommune.no'; 'postmottak@gaular.kommune.no'; 'postmottak@jolster.kommune.no'; 'postmottak@forde.kommune.no'; 'postmottak@naustdal.kommune.no'; 'post@bremanger.kommune.no'; 'post@vagsoy.kommune.no'; 'post@selje.kommune.no'; 'post@eid.kommune.no'; 'post@hornindal.kommune.no';

23 -23- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 2 av 'post@gloppen.kommune.no'; 'postmottak@stryn.kommune.no'; 'post@mrfylke.no'; 'postmottak@molde.kommune.no'; 'postmottak@alesund.kommune.no'; 'postmottak@kristiansund.kommune.no'; 'postmottak@vanylven.kommune.no'; 'sande.kommune@sandemr.kommune.no'; 'postmottak@heroy.kommune.no'; 'postmottak@ulstein.kommune.no'; 'postmottak@hareid.kommune.no'; 'postmottak@volda.kommune.no'; 'postmottak@orsta.kommune.no'; 'post@orskog.kommune.no'; 'post@norddal.kommune.no'; 'post@stranda.kommune.no'; 'postmottak@stordal.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@skodje.kommune.no'; 'post@sula.kommune.no'; 'post@giske.kommune.no'; 'postmottak@haram.kommune.no'; 'postmottak@vestnes.kommune.no'; 'post@rauma.kommune.no'; 'postmottak@nesset.kommune.no'; 'postmottak@midsund.kommune.no'; 'post@sandoy.kommune.no'; 'post@aukra.kommune.no'; 'postmottak@frana.kommune.no'; 'postmottak@eide.kommune.no'; 'post@averoy.kommune.no'; 'post@gjemnes.kommune.no'; 'postmottak@tingvoll.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'post@surnadal.kommune.no'; 'post@rindal.kommune.no'; 'post@halsa.kommune.no'; 'postmottak@smola.kommune.no'; 'postmottak@aure.kommune.no'; 'postmottak@stfk.no'; 'postmottak@trondheim.kommune.no'; 'postmottak@hemne.kommune.no'; 'postmottak@snillfjord.kommune.no'; 'postmottak@hitra.kommune.no'; 'postmottak@froya.kommune.no'; 'postmottak@orland.kommune.no'; 'postmottak@agdenes.kommune.no'; 'postmottak@rissa.kommune.no'; 'postmottak@bjugn.kommune.no'; 'postmottak@afjord.kommune.no'; 'post@roan.kommune.no'; 'postmottak@osen.kommune.no'; 'post@oppdal.kommune.no'; 'postmottak@rennebu.kommune.no'; 'postmottak@meldal.kommune.no'; 'postmottak@orkdal.kommune.no'; 'postmottak@roros.kommune.no'; 'epost@holtalen.kommune.no'; 'postmottak@midtre-gauldal.kommune.no'; 'postmottak@melhus.kommune.no'; 'postmottak@skaun.kommune.no'; 'postmottak@klabu.kommune.no'; 'postmottak@malvik.kommune.no'; 'postmottak@selbu.kommune.no'; 'postmottak@tydal.kommune.no'; 'postmottak@ntfk.no'; 'postmottak@steinkjer.kommune.no'; 'postmottak@namsos.kommune.no'; 'postmottak@meraker.kommune.no'; 'postmottak@stjordal.kommune.no'; 'postmottak@frosta.kommune.no'; 'post@leksvik.kommune.no'; 'postmottak@levanger.kommune.no'; 'postmottak@verdal.kommune.no'; 'postkasse@verran.kommune.no'; 'postmottak@namdalseid.kommune.no'; 'postmottak@snasa.kommune.no'; 'postmottak@lierne.kommune.no'; 'postmottak@royrvik.kommune.no'; 'postmottak@namsskogan.kommune.no'; 'postmottak@grong.kommune.no'; 'postmottak@hoylandet.kommune.no'; 'postmottak@overhalla.kommune.no'; 'postmottak@fosnes.kommune.no'; 'postmottak@flatanger.kommune.no'; 'vikna@vikna.kommune.no'; 'postmottak@naroy.kommune.no'; 'post@leka.kommune.no'; 'postmottak@inderoy.kommune.no'; 'post@nfk.no'; 'postmottak@bodo.kommune.no'; 'postmottak@narvik.kommune.no'; 'postmottak@bindal.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no'; 'postmottak@bronnoy.kommune.no'; 'postkasse@vega.kommune.no'; 'post@vevelstad.kommune.no'; 'post@heroy-no.kommune.no'; 'post@alstahaug.kommune.no'; 'postmottak@leirfjord.kommune.no'; 'post@vefsn.kommune.no'; 'post@grane.kommune.no'; 'post@hattfjelldal-kommune.no'; 'post@donna.kommune.no'; 'postmottak@nesna.kommune.no'; 'postmottak@hemnes.kommune.no'; 'post@trana.kommune.no'; 'postmottak@rodoy.kommune.no'; 'postmottak@meloy.kommune.no'; 'postmottak@gildeskal.kommune.no'; 'post@beiarn.kommune.no'; 'postmottak@saltdal.kommune.no'; 'postmottak@fauske.kommune.no'; 'post@sorfold.kommune.no'; 'postmottak@steigen.kommune.no'; 'postmottak@hamaroy.kommune.no'; 'postmottak@tysfjord.kommune.no'; 'postmottak@lodingen.kommune.no'; 'post@tjeldsund.kommune.no'; 'postmottak@evenes.kommune.no'; 'post@ballangen.kommune.no'; 'postkasse@rost.kommune.no'; 'postmottak@varoy.kommune.no'; 'postmottak@flakstad.kommune.no'; 'postmottak@vestvagoy.kommune.no'; 'postmottak@vagan.kommune.no'; 'postmottak@hadsel.kommune.no'; 'post@boe.kommune.no'; 'postmottak@oksnes.kommune.no'; 'postmottak@sortland.kommune.no'; 'postmottak@andoy.kommune.no'; 'postmottak@moskenes.kommune.no'; 'postmottak@tromsfylke.no'; 'postmottak@tromso.kommune.no'; 'postmottak@harstad.kommune.no'; 'postmottak@kvafjord.kommune.no'; 'post@skanland.kommune.no'; 'postmottak@ibestad.kommune.no'; 'postmottak@gratangen.kommune.no'; 'post@lavangen.kommune.no'; 'postmottak@bardu.kommune.no'; 'postmottak@salangen.kommune.no'; 'postmottak@malselv.kommune.no'; 'postmottak@sorreisa.kommune.no'; 'postmottak@dyroy.kommune.no'; 'postmottak@tranoy.kommune.no'; 'postmottak@torsken.kommune.no'; 'postmottak@berg.kommune.no'; 'postmottak@lenvik.kommune.no'; 'postmottak@balsfjord.kommune.no'; 'postmottak@karlsoy.kommune.no'; 'post@lyngen.kommune.no'; 'post@storfjord.kommune.no'; 'post@kafjord.kommune.no'; 'post@skjervoy.kommune.no'; 'postmottak@nordreisa.kommune.no'; 'postmottak@kvanangen.kommune.no'; 'postmottak@ffk.no'; 'postmottak@vadso.kommune.no'; 'postmottak@hammerfest.kommune.no'; 'epost@kautokeino.kommune.no'; 'postmottak@alta.kommune.no'; 'postmottak@loppa.kommune.no';

24 -24- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 3 av 'post@hasvik.kommune.no'; 'servicekontoret@kvalsund.kommune.no'; 'postmottak@masoy.kommune.no'; 'postmottak@nordkapp.kommune.no'; 'postmottak@porsanger.kommune.no'; 'postmottak@karasjok.kommune.no'; 'postmottak@lebesby.kommune.no'; 'postmottak@gamvik.kommune.no'; 'postmottak@berlevag.kommune.no'; 'postmottak@tana.kommune.no'; 'postmottak@nesseby.kommune.no'; 'postmottak@batsfjord.kommune.no'; 'postmottak@sor-varanger.kommune.no'; 'postmottak@lokalstyre.no'; 'postmottak@rana.kommune.no'; 'postmottak@luroy.kommune.no' Emne: VS: Forebyggende eldrepolitikk i din kommune Til leder i helse og omsorg i din kommune Forebyggende eldrepolitikk Undersøkelse gjort av Pensjonistforbundet høsten 2014 vedrørende dagens eldresenter viser at de ikke lenger når intensjonene i målene om at eldre skal klare seg hjemme så lenge som mulig. Sentrene er stivnet på 80-tallet og har ikke hatt den nødvendige utviklingen for å være et funksjonelt og godt forebyggende tiltak for alle generasjoner eldre. Unge eldre bruker ikke sentrene og eldre opp til 80 år anser seg ikke for å være i målgruppen for eldresentrene. Hvordan aktivere eldre som en ressurs i din kommune? Dette sett i relasjon til resultatene fra Pensjonistforbundets forskning og erfaringsinnhenting gjort i 2014 og 2015 viser at det er nødvendig å vitaliseres eldresentrene til «Morgendagens Aktivitetssenter. Senterne bør ha en viktig rolle i den lokale utvikling av det forebyggende kommunale arbeid rettet mot eldre. Det bør ha et mangfoldig tilbud av aktiviteter, foredrag og kulturtilbud og bør utvikles i et samarbeid lokalt. For at Morgendagens Aktivitetssenter skal kunne fylle sin rolle i den kommunale tiltakskjeden må en ta i bruk eldre i lokalsamfunnet som en ressurs og tenke utviklingen av senteret som lokal bærekraft for kommunen. Det å engasjere befolkningen og utvikle sentrene som en samordning, eller et lokal samfunnsarbeid mellom eldre og frivillige organisasjoner, med kommunene som en sentral og ansvarlig aktør vil føre til at potensialet om å forebygge ensomhet og dårlig psykisk helse hos eldre nås. Les mer om Pensjonistforbundets forskning og erfaringsinnhenting i prosjektet Morgendagens aktivitetssenter på Ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på telefon for mer informasjon. Vennlig hilsen Pensjonistforbundet_logo_CM YK giro Tone Bye Prosjektleder Mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no Mobil: Tlf:

25 DR4/16BesøkfraLeksvikpensjonistforening.Drøftemuligheterforsamarbeid mellomhelse-ogomsorgssektorenikommunen.seogsåreferatsak6/

26 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: C83 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg OVERORDNEDE MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER I KOMITEEN FOR HELSE OG OMSORG I PERIODEN Sakens bakgrunn og innhold: Komite for helse om omsorg omfavner et stort fagfelt. I perioden vil komiteen jobbe med konkrete saker på ulike steder i dette fagfeltet. Vedlagt er det utarbeidet overordnede mål og satsningsområder. Vurdering: Komiteen ønsker å benytte dette som et arbeidsdokument for perioden, og vil beskrive noen overordnende mål og satsingsområder som skal hensyntas i saker som komiteen jobber med. Dokumentet beskriver også konkrete tiltak komiteen ønsker å få gjennomført for å nå disse overordnende målene. Forslag til innstilling: Satsingsområder for komiteen i perioden vedtas som fremlagt fra leder i komiteen -26-

27 Overordnede mål og satsningsområder Komite for helse og omsorg Komite for helse om omsorg omfavner et stort fagfelt. I perioden vil komiteen jobbe med konkrete saker på ulike steder i dette fagfeltet. Komiteen ønsker å benytte dette som et arbeidsdokument for perioden, og vil beskrive noen overordnende mål og satsingsområder som skal hensyntas i saker som komiteen jobber med. Dokumentet beskriver også konkrete tiltak komiteen ønsker å få gjennomført for å nå disse overordnende målene. MÅL Sette folkehelse på dagsorden Ta i bruk kraften i eldrebølgen Legge til rette for at befolkningen kan bo lengre hjemme Fokus på tilbudet til gravide Et større fokus på psykisk helse TILTAK Folkehelse En bedring av folkehelsen skjer først og fremst via tiltak utenfor helse og omsorgssektoren. Komiteen vil prioritere forebyggende helsearbeid og bevisstgjøre folk til å ta ansvar for egen helse. Øke stillingen som folkehelskoordinator og plassere denne på et høyt administrativt nivå i kommunen, så nær rådmannen som mulig Vurdere å etablere en frisklivsentral i kommunen, eventuelt i samarbeid med andre kommuner Vurdere å ta i bruk treningskontakter Merke flere turstier og gjøre disse kjent for befolkningen Vurdere å flytte busstopp rundt skolene Eldrebølgen Leksvik Kommune vil i årene som kommer få en økende andel av eldre mennesker i befolkningen. Dette utfordrer helse og omsorgsetaten i kommunen. Men samtidig og like viktig; denne delen av befolkningen er en stor ressurs som kommunen må benytte seg av. Organisere og benytte restarbeidsevne som finnes i eldrebølgen -27-

28 Bo lengre hjemme I fremtiden vil det bli viktig og nødvendig at eldre kan bo lengre hjemme. Nye teknologiske løsninger og hjelpemidler kan gjøre dette nødvendig. Se på muligheter som ligger i velferdsteknologi og vurdere innføring av slike løsninger og hjelpemidler i Leksvik Kommune Se på transportutfordringer for eldre i kommunen. Komiteen må være frempå i kommende arealplan mht omsorgsboliger og tilpassede boliger som gjør det mulig for befolkningen å bo lengre hjemme Tilbudet til gravide Tilbudet til gravide i kommunen er noe komiteen kontinuerlig ønsker å følge opp. Følge opp treningsprosjekt for gravide Psykisk helse Dette er også et område der utfordringene, og kanskje spesielt for unge, er økende. Komiteen ønsker å få kartlagt og jobbe med disse utfordringene. Jobbe for etablere en rask og lett tilgjengelig psykisk helsehjelp -28-

29 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: C83 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg PLANSTRUKTUR INNEN HELSE OG OMSORG Sakens bakgrunn og innhold: I henhold til plan og bygningslov 10-1 skal det minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder bl.a sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Vurdering: Ved behandlingen skal det ta stilling til om gjeldende planer eller deler av dem skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Ved en rask gjennomgang av gjeldende planer for sektoren er det i hovedsak kun demensplan og boligsosial plan som er av nyere dato. Plan for beredskapsledelse som også omfatter helse og omsorg, er blitt nylig revidert, men trenger noen små tilpasninger etter valgresultatet. En er blitt gjort kjent med at det skal være utarbeidet en rehabiliteringsplan i løpet av de senere årene, men den er ikke blitt tatt til politisk behandling. For øvrig skal det være planer av eldre dato innen: Psykisk helse (2010) Helsemessig og sosial beredskap (2004) Kriseteam (2004) Smitte- og infeksjonskontroll (2006) Vold og trusler (1998) Habilitering (2001) Eldreomsorgen (2001) Foruten dette er årsbudsjett med økonomiplan deler av planstrukturen til kommunen. I forbindelse med etablering av arbeidsgrupper for å jobbe mot en ny kommunestruktur, er alle enhetsledere bedt om å utarbeide korte enhetsplaner. Der skal det være en beskrivelse av dagens drift, dagens og fremtidige utfordringer, og tiltak for å ha et tilfredsstillende tjenestenivå. Det må også i løpet av 2016 utarbeides en rapport som beskriver helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen (i hh til folkehelselovens 5), og der må de fleste enheter involveres for å gjøre en faglig vurdering av data. -29-

30 Oppvekst har i sitt årshjul en tilstandsrapport som rapporterer til fagpolitikere ca 2. hvert år om enhetenes tilstand på et mer detaljert nivå. Det vurderes også om Leksvik helse og omsorg skal utarbeide en slik rapport for å kunne gi tilstrekkelig med data for å ta de riktige strategiske valgene. Rissa kommune sin helse og omsorgssektor leverte høsten 2015 for første gang en slik rapport. Oppsummering: For å oppfylle lovkravet må det gjøres en vurdering av sektorens planstruktur som sendes over til kommunestyret for vurdering. I dette må det gjøres en vurdering av hvilke planer som må til for å danne grunnlaget for tilfredsstillende utvikling og drift av enheter. I samme vurdering må en også gjøre et valg slik at det ikke utarbeides planer som ikke er hensiktsmessig med tanke på størrelse av drift, samt om dagens planer og rapporter er av en slik karakter at de kan erstatte noe av planverket. Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling -30-

31 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 031 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg OMSTILLINGSPROSJEKT HELSE OG OMSORG Sakens bakgrunn og innhold: Omstillingsprosjektet i Helse og Omsorg ble utsatt i budsjettmøtet av økonomiske årsaker. Vurdering: Helse og omsorgskomiteen ønsker at dette prosjektet igangsettes og at man finner penger i revidert budsjett for å finansiere en igangsettelse fra Komiteen mener at organisasjonen og de ansatte bør få et signal, i form av et vedtak i kommunestyret på møtet i mars 2016, om at prosjektet skal gjennomføres, og at det igangsettes Det er registrert uro i deler av organisasjonen mot endringene som omstillingsprosjektet medfører. Komiteen mener at ansatte og organisasjonen med et vedtak i mars gis tid til dialog og medvirkning som videre gjør at dette prosjektet kan igangsettes. Forslag til vedtak: 1: Omstillingsprosjektet i Helse og Omsorg igangsettes : Det settes av midler i revidert budsjett til finansiering av prosjektet 3: Rådmann igangsetter en prosses som inneholder dialog og medvirkning mellom organisasjon og ansatte, frem mot oppstart av omstillingsprosjekt 4: Saken oversendes kommunestyret for behandling i møte. mars -31-

32 -32- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/581394_fix.html Side 1 av Fra: Aaknes Sissel Blix[Sissel.Blix.Aaknes@leksvik.kommune.no] Dato: :55:06 Til: Aalberg Bjørn Ståle; Sandø Rune; Solvåg Odd-Robert; Gunnar A Solli; Bragstad Laila; By Jannice Breivold; Asphaug Heidi; Fagerkind Turid Sanum; skjervo@tryggtrafikk.no; Sigurd Saue Tittel: Høring ny Trafikksikkerhetsplan Vi er nå i ferd med å ferdigstille rulleringen av Trafikksikkerhetsplanen for Leksvik kommune. I den forbindelse har vi flere høringsinstanser som skal få uttale seg før planen ferdigstilles. Ber om at kommunalsjefene videresender til leder i sin komite og råd hvor planen skal opp. Rullering av planen sendes ut til: Eldreråd Barne- og ungdomsråd Komite oppvekst og kultur Komite helse og omsorg Komite næring Politi/lensmannsetat Skolene Barnehagene Trygg Trafikk Nord Trøndelag Statens vegvesen. Høringsfrist er satt til 26. februar 2016 Sissel Blix Aaknes Kommunalsjef Oppvekst og Kultur Sissel.blix.aaknes@leksvik.kommune.no Leksvik kommune Tlf /

33 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Gjeldende i perioden Leksvik kommune Antall drepte i trafikken i Norge I Leksvik kommune de samme år: 0, 1, 0, 0 stk. Vedtatt i Leksvik kommunestyre xx.xx

34 Forord Dette er en rullering av hele trafikksikkerhetsplanen i Leksvik kommune og gjelder for perioden Den første planen ble utarbeidet i år Så fikk vi en ny plan i 2010 som vi tar utgangspunkt i her. Det har blitt søkt om trafikksikkerhetsmidler fra Nord-Trøndelag Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg (Ftu) hvert år i perioden etter prioriterte tiltak i den forrige planen. Denne planen, i likhet med andre kommunale planer, skal rulleres hvert 4. år, men på grunn av langtidssykemelding på kommunalsjef fra Leksvik kommune høst 2013, ble ikke planen ferdig rullert og vedtatt innen årsskiftet. Det må imidlertid nevnes at det ikke har blitt sendt søknad om midler i 2014 og I januar 2014 ble det innkalt til et hastemøte i ei utvidet referansegruppe i Leksvik kommune der søknad om trafikksikkerhetsmidler 2014 til Ftu sto på agendaen samtidig med at trafikklærer Solvår Sørheim hadde sagt seg villig til å rullere planen. Det var den gang fungerende enhetsleder på Kommunalteknikk Odd-Robert Solvåg som kalte inn til møte. Tiltak i søknaden ble vedtatt på dette møtet og arbeidet med rullering igangsatt. Men trafikklærer ble sykmeldt og planen har siden ikke blitt rullert. Høsten 2015 fikk trafikklærer Sørheim forespørsel fra kommunalsjef for oppvekst- og kultur Sissel Blix Aaknes om å rullere ts-planen og det har hun sagt ja til. Hun vil jobbe sammen med denne utvidete referansegruppa. Representanter i denne utvidete referansegruppa er: Sissel Blix Aaknes, kommunalsjef for kultur og oppvekst Odd-Robert Solvåg, kommunalsjef for teknikk, landbruk og miljø Solvår Sørheim, trafikklærer Dag Kjetil Rødsjø, trafikklærer ved Rødsjø Trafikkskole, Leksvik, Leder FAU Testmann Minne Skole, Leksvik Per Røset, trafikkansvarlig lærer Testmann Minne Skole, Leksvik kommune Reidun Aasbø (leder), FAU Vanvikan skole, Leksvik kommune Rullering av planen sendes ut til høring til: Nord-Trøndelag Fylkes trafikksikkerhetsråd Kommunale råd: Eldrerådet Barne og ungdomsrådet Komite for oppvekst Komite for helse og omsorg Komite for næring og miljø Politiet/ Lensmannskontor Skolene Barnehagene Trygg Trafikk, Nord Trøndelag Statens Vegvesen Høringsfristen er satt til Planen vedtas i Leksvik kommunestyre Vi håper med dette arbeidet å få til et godt arbeidsverktøy for Leksvik kommunes trafikksikkerhetsutvalg/ formannskap

35 Forord 1 INNLEDNING 3 1 ORGANISERINGEN AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 4 2 VISJON OG MÅL VISJON HOVEDMÅL 5 Mindre utslipp av farlige klimagasser fra transportsektoren DELMÅL 5 3 KOMMUNEN SITT ANSVAR I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende lover og Stortingsmeldinger: Veglovens 20: Lov om helsetjenesten i kommunen Lov om planlegging og byggesaksbehandling Opplæringsloven 8. Forsikring av elevene Kunnskapsløftet: Læreplanene Skoleskyss for grunnskolene Rammeplan for barnehagens innhold og planer: HMS forskriften. Næringslivet Bruk av sikkerhetsbelter i buss 10 4 KOMMUNEN SITT ARBEID MED TRAFIKKSIKKERHET Skoleveien Gjøre vei, gater, gang- og sykkelstier og fortau forsvarlig å bruke Oppfriskningskurs for eldre og andre Appell til næringslivet om trafikksikkerhet Opprettholde kunnskapen hos ferske bilførere God holdning smitter Beltebruk 12 5 TRAFIKKSIKKERHET OG SAMFUNN Hva koster en alvorlig trafikkulykke Ulike risikogrupper Ungdom og eldre Lette motorsykler Alkohol og andre rusmidler Sikring av barn i bil Gravid i bil

36 6 ULYKKESANALYSE Utvikling av trafikkmengde, ulykker og risiko ULYKKESSITUASJONEN I LEKSVIK KOMMUNE ULYKKER I TRAFIKKEN I LEKSVIK SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER 19 7 BARN OG TRAFIKK SOM TEMA I HJEM, SKOLE OG BARNEHAGE HVILKE VIRKEMIDLER KAN KOMMUNEN TA I BRUK? Virkning av opplæringstiltak for førskolebarn Virkning av opplæringstiltak for skolebarn VOKSNE SOM ROLLEMODELLER Kampanjer kombinert med økt politikontroll gir best resultat Virkning av opplæringstiltak for trafikanter 21 8 SAMARBEID OM TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Trygg Trafikk Politi Idrettslag, lag og foreninger. 21 OPPSUMMERING TILTAKSDEL ANSVARSOMRÅDER I TILTAKSDELEN: OPPLÆRINGS- OG INFORMASJONSTILTAK: 23 Helsesøster: 23 Barnehagene: 24 Grunnskolen 1. til 10. klasse 24 Videregående skole 25 Andre frivillige organisasjoner og kommunalt Eldreråd OVERVÅKINGS- OG KONTROLLTILTAK: FYSISKE TILTAK: FYSISKE TILTAK: 27 Kort sikt, inneværende år 2016: 27 Lang sikt: DRIFTSTILTAK, KORT OG LANG SIKT: SKILTING OG TRAFIKKREGULERING: 28 Fysiske tiltak Kort sikt Tiltak i planperioden: Lang sikt: Kart - Skilting og trafikkregulering

37 HOVEDDEL INNLEDNING Trafikksikkerhetsplanen for , datert des. 2015, er en rullering av planen som ble utarbeidet og vedtatt i 2010 med tilføyelser påkrevd etter nye lover, forskrifter, læreplaner og rammeplaner og ny statistikk. Leksvik formannskap er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Planen skal være styringsverktøy for målrettet, kommunalt trafikksikkerhetsarbeid og viser blant annet hvilke områder og tiltak som skal prioriteres i kommunen. Trafikksikkerhetsplanen for (4 år) tas opp til årlig vurdering av ei referansegruppe - se kap. 2: Organisering av trafikksikkerhetsutvalget. Etter høringsrunden går planen til politisk behandling i trafikksikkerhetsutvalget, og blir endelig vedtatt i kommunestyret. Planen er bygd opp med en hoveddel, kap. 1 9, og en tiltaksdel, kap. 10. I hoveddelen finner vi visjon, mål og delmål. Vi har tatt med utdyping av temaer i hoveddelen slik at denne delen kan brukes som et oppslagsverk i drøftinger. I hoveddelen finner en også hvilke arbeidsområder trafikksikkerhetsutvalget har ansvaret for og skal behandle, se kap. 5. Nord-Trøndelag Fylkeskommune krever at søknader om tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler, f eks Aksjon skoleveg, skal være forankret i en kommunal trafikksikkerhetsplan. Prosjektene det søkes om skal være tilstrekkelig dokumentert/ bekreftet. I forhold til forrige trafikksikkerhetsplan er endringer i hovedsak foretatt i hoveddelen. Nye lover, forskrifter, planer og regelverk og ny statistikk er tatt inn. Trafikksikkerhetstiltak i den forrige planen som har blitt gjennomført, er tatt ut. De som ikke er gjennomført, er fortsatt med, og forslag på nye tiltak satt inn. Et nytt kapittel om miljø er tatt med for å etterkomme Nasjonal Transportplans intensjoner ang miljø og utslipp av farlige klimagasser, f eks CO². Planen er lagt opp etter intensjoner i handlingsplanen til Nord-Trøndelag Fylkes Trafikksikkerhetsråd (FTU), men har lokal tilpasning. Nord-Trøndelag Fylkeskommune fikk fra 1. jan ansvaret for det øvrige riksveinettet i forbindelse med en forvaltningsreform og fikk derved et betydelig økt ansvar. Sissel Blix Aaknes, kommunalsjef for oppvekst og kultur Odd-Robert Solvåg, kommunalsjef for teknikk, landbruk og miljø Solvår Sørheim, trafikklærer -37-3

38 1 ORGANISERINGEN AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I Leksvik kommune er det Leksvik kommunes formannskap som er trafikksikkerhetsutvalg (tsu). Denne planen er hjemlet i Nord - Trøndelag Fylkeskommunes vedtekter som sier at alle kommuner skal ha en trafikksikkerhetsplan for å få tildelt midler til trafikksikkerhetstiltak. Det er opprettet en referansegruppe bestående av fem medlemmer som skal vurdere tiltaksplanen hvert år, foreslå, ta i mot og legge til rette for prosjekter i planperioden. Gruppen vil også kunne foreslå eventuelle endringer i hoveddelen kap. 1-9 i planperioden. Referansegruppen: En representant fra politiet Skolekretsene v/medlem FAU. En fra hver krets. Leksvik kommune: Kommunalsjef oppvekst og kultur og kommunalsjef for teknikk, landbruk og miljø 2 VISJON OG MÅL 2.1 VISJON I Leksvik kommune skal transportpolitikken bygges på 0 - visjonen 1. For mer enn 15 år siden, da den ble innført, sa den at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til under 250 de seneste årene. Som et skritt i retning av nullvisjonen har regjeringen i Nasjonal transportplan satt som mål at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen I NTP er målet i planperioden å halvere tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. Leksvik kommune skal være med på å bidra til å redusere klimagassutslippet. 1 St. meld nr 26 ( ) Nasjonal Transportplan (se NTP kap. 5.1.) -38-4

39 2.2 HOVEDMÅL Leksvik kommune: Ingen trafikkulykker Menneskene er avhengige av transport av varer og tjenester og å forflytte seg. Enkeltulykker i trafikken er vanskelige å unngå pga at vi er selvstendige, tenkende individ. Men vi skal ikke godta trafikkulykker - vi skal alle gjøre det vi kan for å forhindre at de skjer. Nasjonale mål: Regjeringen sier i sitt handlingsprogram at de har et ambisiøst men realistisk etappemål - å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med det halve, fra ca 250 i 2012 til ca 125 i Regionale mål: Nord-Trøndelag fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) sitt mål for er at det skal være færre som blir drept eller hardt skadd på veier i kommunene i Nord- Trøndelag i denne perioden enn i forhold til forrige periode. FTU vil gjennom ulike prosjekter innenfor hovedtemaene trafikanttiltak, tiltak innen veg- og trafikksystemet og tiltak på kjøretøysiden, bidra til reduksjon av antall trafikkulykker. Se FTUs Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeidet i Nord-Trøndelag Mindre utslipp av farlige klimagasser fra transportsektoren. Leksvik kommunes mål blir å føye seg til FTUs overordnede mål: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det skal legges til rette for mindre bilbruk i byområder. Dette vil inntil videre ha liten virkning på en kommune som Leksvik kommune som ligger utenfor et sentralt storbyområde, men kommunen kan benevnes som en bynær kommune med de følger det har. Når det gjelder miljø ser vi at vi har fått negative ringvirkninger fra transportsektoren da transport av varer til og fra og gjennom kommunen er økende. Men: Nord-Trøndelag er det fylket i Norge som har den største andelen av ulykker som skjer utenfor tettbebygde strøk. I NTP er det et hovedmål for miljø 2. Her skal transportpolitikken bidra til å begrense klimagassutslipp, både nasjonalt og internasjonalt. 2.3 DELMÅL Prosjektene som kommer inn til trafikksikkerhetsutvalget hvert år vil bli tverrfaglig vurdert av referansegruppen. Det vil komme fram om prosjektene er innenfor vedtatte årsbudsjett, både på kort og lang sikt, og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av prosjektene. Delmål 1: Kartlegging av trafikkforholdene For å få en god og oversiktlig behandling av trafikksikkerhetstiltakene bør det være et bredt fokus på kartlegging av trafikkforholdene i hele kommunen. Dette er viktig for å kvalitetssikre prosjektene. I kartleggingen må det komme frem en tilstandsrapport, hvilke 2 Se NTP kap. 12 Miljø

40 områder det er snakk om, historiske opplysninger, eier og om evt. framtidig tiltak er i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Delmål 2: Opplæring og Informasjon Mange av trafikkulykkene skyldes mangel på kunnskap og informasjon. Her har skolene i kommunen et ansvar overfor sine ansatte og elever 3. Næringslivsaktører kan også bidra ved å arrangere HMS-kurs for sine ansatte. Trygg Trafikk og trafikkskolene i nærområdet kan være medhjelpelige til å løfte kunnskapsnivået. Høsten 2014 ble det innført valgfag trafikk på ungdomstrinnet i Leksvik kommune. Det er tilsatt trafikkansvarlig lærer ved Testmann Minnes Skole som er godkjent av Statens Vegvesen til å arrangere trafikale grunnkurs som valgfag innenfor skoletida for inntil 18 elever. Målet må være å få flere godkjente lærere slik at flere elever får dette tilbudet om valgfag trafikk. Allerede godt etablerte informasjonsaviser i kommunen er et godt informativt hjelpemiddel i tillegg til kommunens hjemmesider: Delmål 3: Overvåking og kontroll Når det gjelder overvåking og kontroll er politiet den etaten som kan utøve dette. Ønsket er at politiet skal bli mer synlige. Natteravnene bidrar også med sitt verdifulle, frivillige arbeid. Foreldre og foresatte bør vise mer interesse for sine barns moped-, mc- og bilkjøring. Delmål 4: Fysiske tiltak Eiere av gater og fortau, veier og sideterreng er forpliktet til å holde dette i forsvarlig stand slik at alle kan ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken. Men dessverre er det ikke nok midler til at alle steder kan fornyes eller vedlikeholdes samtidig. Derfor må det lages en tiltaksplan der trafikksikkerhetsutvalget prioriterer de viktigste tiltakene på kort og lang sikt. 3 KOMMUNEN SITT ANSVAR I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet og gjennom sitt ansvar for bl.a. arealplanlegging. Trafikksikkerhet inngår også i kommunenes ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør og transportkjøper og som arbeidsgiver. Særlig viktige områder er tiltak for fotgjengere og syklister i utformingen av et trygt lokalmiljø. På lokalt og regionalt plan foregår det en rekke gode trafikksikkerhetsinitiativ. Disse og andre lokale initiativ kan benyttes som bestepraksis også for andre kommuner og regioner. Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til alle virksomheter om at «virksomheten skal drives slik at skader og ulykker forebygges» 4. Forebygging av trafikkulykker kan legges inn under denne forskriften på den enkelte enhet. Det kan være aktuelt for kommunen å etablere et prosjekt sammen med næringslivet der målet er å samhandle om trafikksikkerhetsarbeid på grunnlag av HMS forskriften. 3 Se Kunnskapsløftet, trafikk inn i fagene, valgfag trafikk i ungdomskolen 4 (se 1)

41 3.1 Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende lover og Stortingsmeldinger: Veglovens 20: Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold av kommunale veger Lov om helsetjenesten i kommunen 4.Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Lov om planlegging og byggesaksbehandling 5-1.Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Loven om planlegging og byggesaksbehandling stiller krav om at barn og ungdom skal ha en representant i bygningsrådet som skal ha et særskilt ansvar for å ivareta deres interesser. Her er trafikksikkerhet en naturlig del av representantens oppgaver. Framtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanlegging; trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelvegavstander til viktige aktiviteter, attraktiv kollektivbetjening etc Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet -41-7

42 Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at planog bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. I kraft 1 juli 2009, se Opplæringsloven 8. Forsikring av elevene. Det at kommunen har ansvar for elevene før de kommer inn på skolens område, kommer tydelig fram i forskrift til Opplæringsloven 8 om ulykkesforsikring av elevene. Her står det at kommunen har ansvaret for å forsikre elevene, og at denne forsikringen også skal omfatte skoleveien Når og kvar forsikringa skal gjelde Forsikringa skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt a. på opplæringsstaden i opplæringstida b. på veg mellom heim og opplæringsstad c. under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringa, og på veg mellom heim og arbeidsplass d. under transport, skoleturar, idrettsdagar, leirskolar og liknande som skolen er ansvarleg for e. under Operasjon dagsverk og andre liknande elevaktivitetar, og mellom heim og den stad der aktiviteten skjer Likestilt med heim i pkt. b, c og e er annan opphaldsplass. For elevar ved internatskolar gjeld forsikringa heile døgnet i den tid elevane held seg på skolen, men ikkje i feriar og liknande fråvær når elevane ikkje er under tilsyn av skolen. Forsikringa gjeld likevel på reiser mellom heim og skole i samanheng med slikt fråver. Tilføyd ved forskrift 24 juni Kunnskapsløftet: Læreplanene I Kunnskapsløftet er det fastsatt læringsmål i forhold til trafikkopplæring i grunnskolen. På barnetrinnet finner vi læringsmålene i tilknytning til læreplan for kroppsøving, mens -42-8