FORANALYSE FYLKESKOMMUNENS SYSTEM FOR Å SIKRE GOD VURDERINGSPRAKSIS

Transkript

1 Rapport 9/2015 FORANALYSE FYLKESKOMMUNENS SYSTEM FOR Å SIKRE GOD VURDERINGSPRAKSIS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING HVA ER FORMÅLET MED VURDERING I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN? GENERELT OM AKERSHUS FYLKESKOMMUNES ARBEID MED VURDERING ENDRINGER I REGELVERKET OM VURDERING ELEVUNDERSØKELSEN KLAGEBEHANDLING AV KARAKTERER I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE FYLKESMANNENS TILSYN OM ARBEIDET MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN OPPSUMMERING OG ANBEFALING OPPSUMMERING VURDERINGER AV FORVALTNINGSREVISJONSTEMAER ANBEFALING Akershus og Østfold fylkesrevisjon 2

3 1. Innledning I Akershus fylkeskommunes Økonomiplan heter det blant annet: «Et grundig arbeid med vurdering vil kunne bidra til at en høyere andel elever fullfører og består videregående opplæring samtidig som flere oppnår positiv karakterutvikling. Fylkeskommunen vil arbeide videre med og få økt oppmerksomhet på vurderingspraksis og vurderingskultur i skole og lærebedrift. Herunder vil fylkeskommunen arbeide for å få økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Vurdering må være integrert i læringsarbeidet, og skolene må sikre elevenes medvirkning i vurderingsarbeidet.» I Plan for forvaltningsrevisjon for Akershus fylkeskommune, er det satt opp et prosjekt om fylkeskommunens system for å sikre god vurderingspraksis. Vinklingen på forvaltningsrevisjonsprosjektet skal være å gjennomgå systemer (kvalitetssystem) og utøvelse av vurderingspraksis og vurderingskultur i skole og eventuelt lærebedrift. Hensikten med revisjonen vil være å sikre en god og rettferdig vurderingspraksis i skole og eventuelt lærebedrift. I utgangspunktet skulle følgende problemstilling besvares: «I hvilken grad har fylkeskommunen et godt system for å sikre kvalitet i vurderingspraksisen ved de videregående skolene?» I plan for forvaltningsrevisjon ble det foreslått at revisjonsprosjektet startet med en foranalyse. I behandling av prosjektplanen lagt frem for Kontrollutvalget i Akershus 3. juni 2015, ble det vedtatt at det skulle gjennomføres en slik analyse. Gjennom et tidligere gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt om IKO-modellen i Akershus fylkeskommune, fikk fylkesrevisjonen noen tilbakemeldinger fra skoler om karaktersetting, og at lærere opplever seg presset av fokuset på fullført og bestått. I foranalysen er det derfor vurdert om det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en spørreundersøkelse blant lærerne i Akershus istedenfor en systemrevisjon. Videre er det hentet informasjon om endringer i lovgivningen for vurdering, slik at dette kan tas i betraktning ved valg av det videre arbeidet med revisjonsprosjektet. Akershus og Østfold fylkesrevisjon 3

4 2. Hva er formålet med vurdering i den videregående skolen? I Akershus fylkeskommunes veileder «Vurdering teori og praksis» fra 2011, heter det om formålet til vurdering i skolen: «Man kan med andre ord dele formålet med vurdering inn i to: vurdering for læring og vurdering av læring. Vurdering underveis skal bidra til å fremme læring, mens sluttvurderingen skal uttrykke elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurderingen skal gjennom konkrete, informative og motiverende tilbake- og framovermeldinger bidra til at eleven utvikler sin kompetanse.» På fylkeskommunens intranettsider vises det til at elever i videregående opplæring har rett til vurdering etter kapittel 3 i Forskrift til opplæringsloven. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen. Det skal være kjent for elever og privatister hva som er grunnlaget for vurdering og hva som blir vektlagt i vurderingen. Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven omhandler individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring. Her heter det blant annet: «3-1.Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. Praksiskandidatar reknast som privatistar i kapitlet her, dersom ikkje anna er særskild fastsett i føresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova Reglane i kapitlet gjeld ikkje for dei som får privat opplæring i heimen etter opplæringslova Kapitlet gjeld heller ikkje for offentleg grunnskoleopplæring eller offentleg vidaregåande opplæring særskilt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A. For vurdering i opplæring særskilt organisert for vaksne, gjeld kapittel 4. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. 3-2.Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.» Akershus og Østfold fylkesrevisjon 4

5 3. Generelt om Akershus fylkeskommunes arbeid med vurdering I oppstartmøtet med ledelsen i Avdeling for opplæring (AVO) i Akershus fylkeskommune , ble forvaltningsrevisjonsprosjektet om vurdering diskutert. Det ble opplyst om at fylkeskommunen har brukt mye tid på dette området. Det ble vist til at det er endringer i forskriften som trer i kraft høsten 2015, blant annet endringer for dokumentasjonsplikten for underveisvurderingen. Videre ble det vist til at innslaget av fraværsregelen 1 kunne få konsekvenser for karakteren ikke vurdert (IV). Dette kan blant annet føre til mindre bruk av skjønn. Fylkeskommunen har laget et hefte (2011) kalt «Vurdering teori og praksis» som finnes elektronisk, som alle skoler og lærere har fått. Dette heftet jobber man med å fornye akkurat nå. I heftet fra 2011 het det: «Fylkesdirektøren ønsker at heftet kan være et hjelpemiddel til å skape en god dialog mellom lærere og elever, blant annet gjennom å bidra til at man har felles forståelse av begrepet vurdering. Dessuten kan heftet tjene som et oppslagsverk som kan være til praktisk hjelp og nytte i hverdagen.» I møtet med AVO ble rektornettverket trukket frem som viktig for arbeidet med vurdering. Her får alle rektorer sensurveiledning, samt mye tallmateriale. Andre momenter vedrørende arbeid med vurdering som ble trukket frem av administrasjonen var: - Utdanningsforbundet jobber mye med dette, også sammen med administrasjonen. - Fagnettverk, her er også vurderingspraksis et tema. - Det sendes ut tall i forbindelse med styringsdialogen. Det varierer hvor mye man snakker om det i dialogmøtene. - Administrasjonen er ute på de skolene som har mange klager på standpunktkarakterer. De besøker 2-4 skoler hvert år. 1 Fraværsgrense på 10 % i videregående skole vil bli innført 1. august Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for å gi eleven vurdering i faget. Akershus og Østfold fylkesrevisjon 5

6 4. Endringer i regelverket om vurdering Det er endringer i forskriften til Opplæringsloven som angår vurderingsarbeidet på skolene. Endringene gjelder fra henholdsvis skoleårene og Se informasjon nedenfor hentet fra Endringer i regelverket om vurdering En ny bestemmelse beskriver sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer. ny 3-16 Setningen om at læreren og instruktøren skal legge til rette for at han eller hun får et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen, strykes. Setningen er overflødig, da elevene uansett har rett til vurdering. endring av 3-3 Ungdomsskoleelever som tar fag i videregående og elever som tar omvalg, kan ta fag på nytt, uten å måtte melde seg opp som privatister. På vitnemålet skal den siste karakteren føres, hvis den er 2 eller bedre. ny 3-17 a og endring av 3-46 Det skal ikke lenger dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Bestemmelsen har kun hatt en kontrollfunksjon, som ikke er knyttet til kvaliteten på underveisvurderingen. oppheving av 3-16 Tidspunktet for når standpunktkarakter i fag med lokalt gitt eksamen må være satt er endret. endring av 3-18 Bare den skolen eller fylkeskommunen som kan skrive ut vitnemål, kan frita elever fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. endring av 3-22 En ny bestemmelse fastsetter tidspunktet for eksamen og konsekvenser av å komme for sent til eksamen. ny 3-28 a Det blir videre gjort en viktig endring fra skoleåret 2016/17: Fraværsgrense i fag fra skoleåret Fraværsgrense på 10 prosent i videregående skole blir innført 1. august endring av 3-3. Dette vil si at fravær utover 10% ikke gir grunnlag for å gi eleven vurdering i faget (IV 2 ). 2 IV: ikke vurdert. Akershus og Østfold fylkesrevisjon 6

7 5. Elevundersøkelsen I den landsomfattende elevundersøkelsen er det utviklet en egen indikator for vurdering for læring. Under er noen resultater fra de to siste skoleårene presentert. Skalaforklaring elevundersøkelsen Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Men denne rapporten omtaler ikke mobbeindikatoren Sammenligning mellom Akershustall og nasjonale tall For indikatoren «Vurdering for læring» fikk Akershus skåren 3,3 for skoleåret 2013/14 og 3,4 for 14/15. De nasjonale tallene var de samme. Tabellene under viser den skåren elevene har gitt for ulike spørsmål relatert til skolenes vurderingsarbeid. Første tabell er for Akershus, mens den andre tabellen er for nasjonale tall. Delskår for indikatoren «vurdering for læring» Akershus fylkeskommune Delskår for indikatoren «vurdering for læring» Nasjonale tall Tabellene viser at samlede tallene fra Akershus er nesten identiske med de nasjonale tallene. Akershus skåret marginalt bedre på spørsmålet «Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør?» Det ene året skåret Akershus marginalt dårligere enn gjennomsnittet for resten av landet på spørsmålet «Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt?» Akershus og Østfold fylkesrevisjon 7

8 Eksempler fra to Akershusskoler Under er eksempler på hvor store forskjeller som finnes mellom enkeltskoler i Akershus. Den første tabellen inneholder tall fra Bleiker videregående skole og den andre fra Lørenskog videregående skole. Bleiker er blant de skolene som har best skår på denne indikatoren i Akershus, mens Lørenskog er blant de som har lavest skår. De fleste skolene i Akershus ligger mellom disse i skår. Delskår for indikatoren «vurdering for læring» Bleiker videregående skole Delskår for indikatoren «vurdering for læring» Lørenskog videregående skole Tallene viser at det kan være store forskjeller i skåren for enkeltskoler. Tallene viser at Bleiker skårer bedre enn Lørenskog på alle delskårene for vurdering. På spørsmålet «Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt?», får for eksempel Bleiker en skår på 3,1 av fem mulige poeng, mens Lørenskog får 2,2 og 2,5 i skår de to skoleårene. Det rimelig å anta at mange faktorer påvirker resultatene for denne indikatorene, for eksempel skolestørrelse og utdanningsprogram. Skal man gjøre denne type sammenligninger, må det dermed tas hensyn til at skolene har sine særpreg. Lørenskog er nesten en ren studiespesialiseringsskole, mens på Bleiker er andelen yrkesfagelever på rundt 70%. Lørenskog ligger på rundt 800 elever, mens Bleiker ligger på i overkant av 400. Akershus og Østfold fylkesrevisjon 8

9 Tall for studiespesialisering Elevene synes å være marginalt mer misfornøyde på Studiespesialisering når det gjelder vurdering for læring. Neste tabell viser Akershus tallene for studiespesialisering. Delskår for indikatoren «vurdering for læring» Studiespesialisering Tabellen viser at for Studiespesialisering så ligger de ulike skårene for indikatoren ofte et tidels poeng under gjennomsnittet for hele fylkeskommunen. (Se den første tabellen i kapittel 4.) Akershus og Østfold fylkesrevisjon 9

10 6. Klagebehandling av karakterer i Akershus fylkeskommune Klagebehandling av karakterer for skoleåret ble behandlet i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune I saken (5/15) het det blant annet: «Antall klager på standpunktkarakterer har økt med 12 % fra 217 i 2013 til 243 i Andel medhold i 2014 ligger på 61,7 % mot 62,7 % i Faget med flest antall klager er kroppsøving. Antall klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen har gått noe opp i 2014 sammenlignet med 2013 (fra 26 i 2013 til 32 i 2014). Både antallet klager og antall medhold i slike klager har vært lavt de siste årene. Det har kommet inn 125 klager på skriftlig eksamen med lokal sensur. Dette antallet ligger omtrent på samme nivå som de siste årene. De fleste klagerne er privatister og praksiskandidater. Det er svært få klager fra elever.» Og under anbefalingene het det: Totalt antall klager på standpunktkarakter har i 2014 økt noe med 12 % i forhold til I de videregående skolene i Akershus settes det omtrent standpunktkarakterer hvert år. Ut i fra dette tallet utgjør antall klager dermed ca. 0,16 %. Sett i dette perspektivet er det svært få klager. I og med at elever i følge lovverket har rett til å klage på standpunktkarakterer vil en alltid måtte regne med klager. Bedre informasjon om klageadgang og klageprosedyrer fra skolene sammen med elev- og lærlingsombudets arbeid og elevrådets sterke engasjement på skolene, har også bidratt til at elever er blitt mer oppmerksomme på sine rettigheter når det gjelder medvirkning knyttet til læringsmiljø/vurderingsarbeid og klagemuligheter. Flere elever har fått en vurdering de opplever som mer rettferdig i forhold til sine prestasjoner. Elevene har gjennom vurderingsarbeidet, herunder underveisvurdering, blitt mere kjent med målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse.» I saken «Klagebehandling av karakterer for skoleåret » kommer det fram at antall klager var betydelig høyere tidligere. I saken rapporteres det at: «Totalt antall klager på standpunktkarakterer har i 2012 gått ned med 17,8 %. Siden 2009 har antall klager gått ned med mer enn 50 % (594 i 2009 mot 250 i 2012).» I sak 5/15 ble det utført sammenligninger mellom klagebehandlingen i flere fylker. Det er i saken oppgitt at det ikke er enkelt å gjøre direkte sammenligninger siden statistikken er bygd opp litt ulikt i de forskjellige fylkene. Det skal være enklest å sammenligne tallene for standpunktklager. Tabellen fra sak 5/15 er oppgitt under. Slik fylkesrevisjonen forstår det er det en blanding av tall fra 2013 og Akershus og Østfold fylkesrevisjon 10

11 Klagestatistikk for fire fylker. Tall hentet fra henholdsvis 2013 og 2014, alt etter hvilke tall som har vært tilgjengelige. Hvis man regner om tallene i raden for antall klager for standpunktkarakterer, og justerer for antall elever, får man følgende tabell: Antall klager på standpunkt, per 100 elever Oslo Buskerud Rogaland Akershus 1,61 1,36 1,10 1,15 Tallene over er beheftet med usikkerhet og unøyaktighet, men som en stikkprøve så er det klart at det ikke er noen indikasjoner på at Akershus har spesielt mange klager på standpunktkarakterene. Akershus ligger litt over de andre fylkene når det gjelder medhold i klager. Men dette er i så fall snakk om standpunktkarakterer av et totalt antall på cirka Intervjuer av elever i Akershus I fylkesrevisjonens rapport «Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever» (rapport 3/2014) ble tre grupper elever, på til sammen ti elever, intervjuet rundt ulike forhold når det gjelder skolens oppfølging av opplæringssituasjonen. I disse intervjuene var elevene godt fornøyde med skolenes vurderingspraksis. Utdrag fra referatene fra de tre gruppeintervjuene: «Karakterene elevene har fått dette skoleåret har vært i tråd med forventningene de er gitt underveis.» «Elevene fikk karakterer i januar. Der var det ingen overraskelser. Disse stemte bra med forventningene man hadde og tilbakemeldingene lærerne hadde gitt.» «De fleste lærerne er flinke til å spørre og å se elevene. De fleste lærerne gir konstruktive tilbakemeldinger. Karakterene elevene fikk til jul var som forventet.» Akershus og Østfold fylkesrevisjon 11

12 7. Fylkesmannens tilsyn om arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen Det foregår et felles nasjonalt tilsyn ( ) som omhandler skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Dette består av tre områder for tilsyn: Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. I den forbindelse har fylkesmannen gjennomført et tilsyn med Akershus fylkeskommune angående «Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Tilsynet ble åpnet mot Lillestrøm videregående skole. Et tilsvarende tilsyn om samme tema starter opp høsten 2015, hvor tilsynet vil være rettet inn mot Sørumsand videregående skole. Vinteren 2015 var det også i Akershus tilsyn innen temaet skolebasert vurdering. Dette var rettet inn mot Valler videregående skole. Høsten 2015 starter også et tilsyn i Akershus fylkeskommune som er rettet inn mot forvaltningskompetanse. Tilsynet er oppgitt å være innrettet mot Nesodden videregående skole. Fylkesrevisjonen finner tilsynet som ble gjort ved Lillestrøm videregående skole som spesielt relevant når det gjelder fylkeskommunens vurderingspraksis. Vi gjengir derfor noen momenter fra rapporten under. Temaet for tilsynet var skolenes arbeid med elevens utbytte av opplæringen. Hovedpunkter var: skolenes arbeid med opplæringen i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skulle bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene får kjennskap til, og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende. I rapporten ble oppfyllelsen av 17 forskjellige lovkrav undersøkt. For de fleste av lovkravene konkluderte fylkesmannen at lovkravene var oppfylt. Akershus og Østfold fylkesrevisjon 12

13 Det ble imidlertid avdekket lovbrudd innenfor følgende to områder: Skolenes arbeid med opplæring i fag 1. Akershus fylkeskommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Lillestrøm videregående skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Akershus fylkeskommune må i denne forbindelse se til at innholdet i IOPsamsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 2. Akershus fylkeskommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Lillestrøm videregående skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. Opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Akershus fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: Skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen -gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. -gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Relevante eksempler på lovkrav hvor det ikke ble funnet lovbrudd: «Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen». «Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen av det enkelte faget.» «Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse». «Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid» «Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.» I et brev datert rapporterte Akershus fylkeskommune til Fylkesmannen i Oslo og Akershus om lukking av avvikene. I tilbakerapporteringen het det blant annet: «Lillestrøm videregående skole har revidert sine rutiner for arbeid med spesialundervisning, se vedlegg 1. Blant annet har skolen i sine reviderte rutiner tydeliggjort at det også skal innhentes samtykke fra eleven og foreldre før det bli fattet vedtak om å sette i gang spesialundervisning, og utarbeidet nye maler for dette.» Om underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ble det svart: «Lillestrøm videregående skole har utarbeidet en rutine for vurdering, se vedlegg 2. Rutinen skal blant annet sikre at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og at det gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Skoleledelsen ved Lillestrøm videregående skole har gjort rutinen for vurdering kjent for personalet på planleggingsdag før skolestart.» Akershus og Østfold fylkesrevisjon 13

14 Videre heter det også at: På bakgrunn av blant annet endringene i regelverket om vurdering skal fylkeskommunens vurderingshefte «Vurdering teori og praksis» revideres. I den forbindelse vil fylkesdirektøren også se på det som det felles nasjonale tilsynet avdekker innenfor området vurdering, herunder underveisvurdering, slik at dette ivaretas i vurderingsheftet.» Akershus og Østfold fylkesrevisjon 14

15 8. Oppsummering og anbefaling 8.1. Oppsummering Vurderingsarbeidet i de videregående skolene kan i hovedsak deles inn i to: vurdering for læring og vurdering av læring. Vurdering underveis skal bidra til å fremme læring, mens sluttvurderingen skal uttrykke elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Vurdering som bidrag til å fremme læring Fra skoleåret 2015/16 er det kommet endringer i forskriften til opplæringsloven som angår vurderingsarbeidet på skolene. Blant annet skal det ikke lenger dokumenteres at underveisvurdering er gitt. En viktig regelendring fra og med skoleåret er at det 1. august 2016 blir innført en fraværsgrense på 10 prosent i den videregående skolen, noe som antas å kunne ha stor betydning for den gruppen elever som ligger på grensen mellom bestått og ikke bestått. I den landsomfattende elevundersøkelsen er det utviklet en egen indikator for vurdering for læring. Tallene for denne vurderingsindikatoren viser at de samlede tallene fra Akershus er nesten identiske med de nasjonale tallene. Det synes imidlertid å være store forskjeller i resultatene mellom enkeltskoler i Akershus. Det siste året har det kommet flere tilsynsrapporter fra fylkesmannen på opplæringsområdet i Akershus fylkeskommune. Det har blant annet vært et tilsyn med Akershus fylkeskommune angående «Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Tilsynet ble åpnet mot Lillestrøm videregående skole. Eksempler på områder som ble kartlagt og ikke funnet avvik på var at: - Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen - Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen av det enkelte faget. - Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid Det ble funnet enkelte avvik, blant annet må Akershus fylkeskommune sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved skolen bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen. Fylkeskommunen har rapportert til Fylkesmannen vedrørende lukking av avvik. Karaktersetting Antall klager på standpunktkarakterer i Akershus fylkeskommune var betydelig høyere tidligere. Hvis man ser på tallmaterialet presentert i foranalysen som sammenligner flere fylkeskommuner, så foreligger ikke noen indikasjoner på at Akershus har spesielt mange klager på standpunktkarakterene. I 2014 ble det registrert 243 klager på standpunktkarakter av et totalt antall tildelte karakterer på cirka (det vil si 0,16%). Akershus og Østfold fylkesrevisjon 15

16 8.2. Vurderinger av forvaltningsrevisjonstemaer Prosjekt 1: Vurdering for læring skolenes systemer Vurdering for læring er et omfattende og komplekst tema. Men det finnes gode indikatorer på området som gir informasjon om hvilke skoler som elevene synes jobber godt med vurderingsarbeidet. Det synes å være store forskjeller mellom skolene når det gjelder hvor fornøyd elevene er. Fylkesrevisjonen tror det vil være mulig å utføre sammenligninger mellom et utvalg skoler når det gjelder hvor systematisk det jobbes med temaet vurdering for læring. Fylkesrevisjonen antar at et revisjonsprosjekt bør avgrenses til å gjelde skolene, og ikke lærebedriftene, da dette kunne blitt to ulike prosjekter. En utfordring med å gjennomføre et revisjonsprosjekt på området vil være at det akkurat er utført et tilsyn om skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og flere tilsyn skal snart gjennomføres. Tilsynet har blant annet tatt for seg elevenes involvering i vurderingen av eget læringsarbeid. (I tillegg har enkelte nye forskriftsendringer noe påvirkning på skolenes arbeid.) Fylkesrevisjonen ser at det er uheldig at man går inn og reviderer et område nært opp til fylkesmannens arbeid både i tid og tema. Det kan argumenteres med at det er for kort tid til å rette opp avvik og utnytte erfaringer fra tilsynet. Revisjonsprosjektet kan likevel ha nytte ved at man velger en annen og mer kvalitativ innretning, samtidig som skoler som ikke har vært involvert i tilsynet studeres. Prosjekt 2: Vurdering av læring - karaktersetting - systemer Når det gjelder vurdering i form av karaktersetting, er det mest nærliggende å revidere systemer for setting av standpunktkarakterer, da dette håndteres lokalt på skolene. Dessuten er et av de gjenstående prosjektene i plan for forvaltningsrevisjon et revisjonsprosjekt vedrørende eksamensavvikling. Når det gjelder «for høye standpunktkarakterer» så gjennomførte fylkesrevisjonen et forvaltningsrevisjonsprosjekt kalt «Rettferdig karaktersetting ved de videregående skolene i Akershus» i Det ble her sett på skolenes avvik mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Dette er en metodikk som fylkeskommunen nå bruker årlig i sin oppfølging av skolene, slik at dette med «for høye» standpunktkarakterer er et område som er under overvåkning. (Se for øvrig også punktet under: Vurdering av læring karaktersetting spørreundersøkelse.) Når det gjelder «for lave» standpunktkarakterer så har egentlig ikke skolene så langt fylkesrevisjonen kjenner til noen klare insentiver til å sette dette systematisk. Og dette vil ofte også komme frem i fylkeskommunenes analyser av differansen mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Videre ville en slik praksis i en del tilfeller kommet frem i antall klager på standpunktkarakterer. Antall klager på standpunktkarakterer har i Akershus over tid gått ned. Akershus synes ikke å ha flere klager enn andre fylkeskommuner, og antallet er også svært lite målt opp mot den store mengden standpunktkarakterer som gis. Fylkesrevisjonen anbefaler ikke noe forvaltningsrevisjonsprosjekt på området «Vurdering av læring - karaktersetting systemer». Grunnen til dette er at dette er et område det har vært utført en del analyser og kontroller på allerede. Akershus og Østfold fylkesrevisjon 16

17 Prosjekt 3: Vurdering av læring karaktersetting - spørreundersøkelse I foranalysen skulle det vurderes om det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en spørreundersøkelse blant lærerne i Akershus istedenfor en systemrevisjon. Dette med utgangspunkt i at fylkesrevisjonen har fått noen tilbakemeldinger fra skoler angående karaktersetting, og at lærere opplever seg presset av fokuset på fullført og bestått. Fylkesrevisjonen finner fortsatt en slik undersøkelse svært interessant å gjennomføre, men har kommet frem til at det er et ugunstig tidspunkt å gjennomføre denne på. Grunnen til dette er at det har liten hensikt å komme med anbefalinger på dette området før endringene som kommer skoleåret Da blir det innført en fraværsgrense på 10 prosent i den videregående skolen. Det er rimelig å anta at håndteringen av denne regelen vil bli fokuset en periode, og regelen vil sannsynligvis ofte gripe inn i den elevgruppa som ligger på vippen i forhold til bestått/ikke bestått. Resultatene fra en spørreundersøkelse kan dermed være betydelig annerledes om to år enn de resultatene man får i dag. Undersøkelsen ville dermed raskt blitt utdatert Anbefaling Fylkesrevisjonen anbefaler primært at prosjektet utsettes, men temaet «Vurdering for læring skolenes systemer» kan på sikt gjennomføres etter at fylkesmannen blir ferdig med sine tilsyn. Sekundært kan samme tema starte omgående, men timingen vil være dårlig. For prosjekt 3 «Vurdering av læring karaktersetting spørreundersøkelse» bør man på grunn av forskriftsendringer neste år vente minst to år før man eventuelt gjennomfører undersøkelsene. Sarpsborg/Oslo, 7. september 2015 Ketil Roppestad revisjonsdirektør Ingar Kjetil Larsen forvaltningsrevisor Akershus og Østfold fylkesrevisjon 17