Hjelpekorps BARMARK. Operativ ledelse

Transkript

1 Hjelpekorps FAGBLAD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS Årgang 17 Nummer 3 Desember 2013 Operativ ledelse BARMARK LES OM BEREDSKAP ER EN MENTAL TILSTAND COLUMBIA, ZIMBABWE, NEPAL - som hjelpekorpser har du muligheten SAMARBEID - en nøkkel til utvikling ROSKILDE FESTIVAL OG BIRKEN: skandinavisk samarbeid

2 HJELPEKORPS HJELPEKORPS Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps UTGIVER Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: hjelpekorps@redcross.no ANSVARLIG REDAKTØR Landsrådsleder Ole Gladsø leder.landsrad.hjelpekorps@rodekors.org Telefon: REDAKTØR Martin Alex Nielsen e-post: martin.nielsen@redcross.no Telefon: GRAFISK FORMGIVNING Involve Xpress FORSIDEBILDE Fra OLB-kurset., Martin Alex Nielsen OPPLAG Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 21. oktober OM BIDRAGSYTERNE I DETTE NUMMER Eirik Oksavik Lockertsen, aktiv i hjelpekorpsene i Tromsø og Trondeim Gisle Havstein, medlem av Tromsø Røde Kors Hjelpekorps og ressursgruppe Ettersøkning. Hanne Hovde Bye, ansatt i Troms Røde Kors. Jon Halvor Knutsen, medlem av Oslo Røde Kors Hjelpekorps. Mari Langerud, aktivk hjelpekorpser og ungdomsdelegat. Pål Christian Tyskeberg, korpsleder i Brumunddal RKH. Sigbjørn Ljusnes, førstehjelpsansvarlig i Vestfold Røde Kors. Sigbjørn Skandsen, frivillig i IHL-gruppen til Oslo Røde Kors. Sven Bruun, medlem av Oslo Røde Kors Hjelpekorps. PÅ DEN ANDRE SIDEN «Internasjonalt» I Røde Kors-sammenheng gir ordet assosiasjoner til hvite Landcruisere, ICRC-flagg blafrende i vinden i støvete omgivelser i katastrofe rammede områder, paller med mat og nødhjelpsmateriale. Men «internasjonalt» er vel egentlig alt som skjer utenfor de nasjonale rammene. Under NM for Hjelpekorps, som ble avholdt i Oslo i september, var det flere hjelpekorpsere som fikk store øyne fulle av utreisetrang da to delegater (den ene aktiv hjelpekorpser) presenterte Ungdomsdelegat programmet. Du må være mellom 21 og 28 år 2 HJELPEKORPS INNHOLD 4 Brumundal RK og DK RK Roskilde og Birken 6 App en som ikke er en app 8 First Aid Convention Europe en dommers beretning 10 «Beredskap er en mental tilstand» (NM 2013) 14 Operativ ledelse barmark 18 Bygge felles verdier - Geodata på Merket 20 Superstjerner i Manicaland 24 Verdens råeste RØFF-camp intet mindre 29 Samarbeid en nøkkel til utvikling 30 Hvem leder leteaksjonene i Norges Røde Kors Hjelpekorps? 31 Samarbeidsavtale mellom DSB og Røde Kors 32 Tilbakeblikk 33 Kompetansebygging med blod i blikket 34 Kontaktinformasjon landsråd og D-råd 18 gammel, men det finns vel flere hjelpekorpsere i denne alderen. Og det er bruk for hjelpekorpsere ute i verden: Columbia, Zimbabwe og Nepal erfaringsutveksling, samarbeid og ikke minst perspektiv. DU har nå muligheten for å søke delegatprogrammet. Finn informasjon og inspirasjon i bladet. Blir det deg som drar til Nepal neste år? De siste årene har hjelpekorps i både Larvik og Brumunddal oppbygget et samarbeid med Dansk Røde Kors sine Samaritter. De norske hjelpekorps drar til Danmark for å bistå ved en av Europas største musikkfestivaler rett utenfor Roskilde, mens danskene kommer til Norge i forbindelse BIDRA TIL HJELPEKORPS? med Birkenrittet. Og der har man oppskriften på erfaringsutveksling og samarbeid. Hvert år samles hjelpekorps fra hele Europa til First Aid Convetion Europe (FACE), populært også kallet EM for hjelpekorps. Det er også en anledning til å treffe andre frivillige i verdens største humanitære nettverk. I år var Norge ikke kun representert ved laget fra Oslo, men også på dommersiden. Les mer fra «En dommers beretning». God vinter, god jul og ikke minst: GOD LESELYST! Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter. MATERIALFRIST: 7. februar 2014

3 LEDER TEKNOLOGI UTVIKLING ELLER BARE BRUK Foto: Sven Bruun Jeg har tidligere stilt spørsmål ved om de vedtak Landsrådet har gjort for å anerkjenne realkompetanse, er en kursendring. Tiltakene forankres i behov for og hvordan vi videreutvikler vår kompetanse, i forståelse med verdsetting av det enkelte medlems forutsetninger. I tilknytning til budsjettprosessen for 2014 inngår også en vurdering av hvordan organisere fagkompetansen. Her må jeg raskt avkrefte at dette betyr fjerning av Landsrådets ressursgrupper. Dette handler mer om hvordan formidle reviderte og oppdaterte fag som gruppene utvikler hvor det skjer mye positiv nå. Derfor har Landsrådet invitert D-rådslederne og ressursgruppene til en meningsutveksling, hvor ett forslag er å etablere kompetansemiljøer eller grupper forankret i ressursgruppene, f.eks. som desentraliserte fagkursstaber. Flere av gruppene har nå slike ressurspersoner «regionvis». I denne vurdering inngår også tilsvarende for ressurssentrene innen vannredning. En god dialog med Islands frivillige redningstjeneste medførte, etter et besøk fra dem på sentralt kurs i operativ ledelse på Merket i høst, at tre medlemmer fra RG Ettersøkning utførte en studietur til Island. Under oppholdet på Island ble disse tre sertifisert i en internasjonal metode i MLSO ( Managing Land Search Operation ). Det er naturlig i fortsettelsen av dette å nevne at nye begrep og metoder vil bli en del av faget ettersøkning også som resultat av et arbeid som nå gjennomføres av en felles arbeidsgruppe i FORFs regi etter oppdrag Norsk Redningsfaglig Råd. De siste KAR-konferansene har satt teknologi på dagsorden. Det samme merker vi også i Norge med henvendelser fra mange fagmiljø, produsenter og enkeltpersoner. Landsrådet har tatt det samme standpunkt som hovedorganisasjonen; vi skal ikke være teknologiutviklere, men vi støtter og oppfordrer til utvikling. I forbindelse med fremleggelsen av World disasters report» - med undertittelen «Teknologi redder liv» utfordret Norges Røde Kors næringslivet til et samarbeid om slik utvikling. Bruk av droner (evt. med spesielle følsomme kamera) er et område i en rivende utvikling. Metodene kan være interessante i vårt arbeid, ikke minst når forholdene utfordrer sikkerheten, f. eks. under innsats i snøskred og vanskelig tilgjengelige områder. Metodene krever imidlertid store investeringer og god kompetanse, samt at det er underlagt et strengt regelverk hos luftfartsmyndighetene. Igjen blir spørsmålet; er dette noe vi skal drive med selv, eller er det andre miljø som er bedre egnet (jf Røde Kors-vurderingen) men hvor vi kan bidra med kompetanse i fht redningstjenesten. Samtidig skal vi med interesse observere hva som skjer i et slikt fagmiljø i Tromsø. Når jeg nå er inne på samhandling med andre, er det naturlig å ta opp en sak som er overmoden for diskusjon; skal FORF innta en mer operativ rolle ved aksjoner både i linjen fra LRS til den enkelte ressurs, og på skadested. Jeg har fra etableringen av FORF vært en tydelig talsperson for at FORF skal være et fagforum, og ikke en operativ organisasjon. Tidene endrer seg, og når myndighetene så tydelig etterlyser en bedre samhandling operativt oss frivillige i mellom, ett kontaktpunkt/ett operativt ressursutløsende ledd, så må vi ta den utfordringen. I hvert fall må vi være villige til å ta diskusjonen. Det kan utfordre oss, den enkelte organisasjon som vil frykte en anonymisering av «min» tilhørighet. Oppgaven blir å kombinere ivaretakelse av den enkeltes synlighet, særegenhet og fortrinn, med en enhetlig opptreden. Som den største frivillige redningsorganisasjonen kan vi ikke sitte på gjerdet, vi må aktivt delta i debatten om hvordan vi enkeltvis - og sammen - kan fremstå som en slagkraftig ressurs. Jeg vil i den forbindelse også oppfordre til å lese innlegget lengre inne i bladet til Johan Audestad Distriktssjef Buskerud sivilforsvarsdistrikt, som omhandler nettopp dette temaet. Mitt juleønske til alle hjelpekorps denne gang er at hvis du ikke allerede har gjort det følger opp pålegget om å registrere korpsets utstyr i ressurssystemet. Og en enda viktigere oppfordring er at alle sørger for å registrere seg som godkjent, og har bestilt ID-kort. ID-kortet er det kriteriet vi har for tildeling av midler til støtte for regionkurs, for kvalitetssikring og for tildeling av riktig antall nødnettapparater. Et kravstort juleønske ja, men det betyr så mye for fremtiden. Hilsen Ole Gladsø Landsrådsleder GOD JUL! PS: Ikke bare krav; ta vare på deg og dine, bruk julen til den pausen den kan være i en travel hverdag. HJELPEKORPS

4 Hjelpekorps og Samaritt SAMMEN OM ROCKEKONSERT OG SYKKELRITT Et hyggelig og lærerikt samarbeid har på kort tid utviklet seg mellom Hovedstadens Samarittkorps i Danmark, og hjelpekorpsene i Brumunddal og Brøttum. Tekst og foto: Pål Chr. Tyskeberg, korspleder RKH Brumunddal Tomas Sørensen, HSK 4 HJELPEKORPS

5 P åsken 2013 deltok 8 samaritter fra København, i påskeberedskapen ved Sjusjøen og Kvarstadsætra i Ringsaker kommune. I sommer var 6 hjelpekorpsere fra Ringsaker og Larvik på gjenbesøk, og deltok som vaktmannskaper under årets Roskilde Festival. Våre danske kollegaer gjennomgår et utdanningsløp som har store likhetstrekk med vår grunnutdanning. Deres tanker om sanitetstjenesten er også forholdsvis lik, og de har den samme entusiasmen som vi finner her hjemme! Roskildefestivalen Roskilde by ligger 35 kilometer vest for København, og festivalområdet ligger inngjerdet på flere jorder rett utenfor byen dansker er innom festivalområdet i løpet av denne uken i juni og juli. I tillegg kommer ca fra de nord-europeiske landene. Snittalderen for en festivaldeltager oppgis til mellom år. Festivalområdet er delt inn i bokstaverte sektorer, med east og west som de store hovedområdene. Hver bokstavsektor har et eget oransje tårn, hvor man tar imot enkle skader og holder brann- og sikkerhetsberedskap døgnet rundt. Tårnene er i all hovedsak bemannet med andre frivillige organisasjoner og Roskilde Brannvesen. Samarittene har to store vagter plassert i east og west. Teltet er inndelt i en mottaksavdeling med håndvasker og varmt vann, behandlingsrom, legekontor og et hvilerom for vaktmannskapene. På east fantes også båreplasser for de av deltagerne som hadde behov for avrusning. En vaktleder ledet mannskapene i vakten. Ved påtropp ble man delt inn i lag, bestående av en teamleder og en teamsamaritt. Vaktleder var den eneste som bar samband, og hadde kontakt med KO eller 00 som danskene kalte vaktsentralen. I 00 satt en samaritt, sammen med politi, brann og øvrige sikkerhetspersonell. 112 meldinger fra områdets mobilbaser, gikk direkte til 00. Ved utrykninger ropte vaktleder ut det akuttholdet som skulle bemanne trillebåren, og ga ordrer om oppdraget. Teamleder meldte seg deretter på samband til 00 og fikk oppdaterte opplysninger. Det ble en del trilling av denne båren uvant for oss her hjemme som har tilgang til ATV. Det er 1074 skritt mellom east og west, fant vi ut. Samarittene hadde 800 henvendelser i døgnet, hvor brorparten var gnagsår, små brannskader og noen enkle kuttsår. Ellers var det forstuvninger og magetrøbbel, som var den hyppigste kontaktårsaken. Vi merket også at de var mange som søkte voksenkontakt og omsorg, når savnet etter mor og far ble for stort. I forkant av festivalen var vi tidlig inne på Danske Røde Kors sine intranett sider, hvor vi fikk løpende oppdateringer og utfyllende informasjon om tjenesten. Mailvarsling sørget for siste orientering om endringer i vaktplaner og instrukser. Danskene var gode på informasjon, planlegging og la stor vekt på det sosiale. Vi bodde på en skole i sykkelavstand til festivalområdet. Her la man opp til felles måltider, og konsertopplevelser i sivilt inne på festivalområdet. Etter en 10 timers vakt, var det godt å komme seg ut av festivalområdet, og restituere seg med gode kollegaer. Hyggelige priser var det også! «Det har utviklet seg et godt kameratskap over grensen, og stadig nye ansikter trekkes inn i samarbeidet.» Birkebeinerittet Terrengsykkelrittet Birkebeineren arrangeres siste helgen i august. Vel sykler lørdag de 92 kilometerne fra Rena til Lillehammer, med 3,5 kg i sekken. I tillegg har det i de siste årene kommet til en fredagsbirken, ultrabirken og barne- og ungdomsbirken denne helgen. Det er Hedmark Røde Kors Hjelpekorps som har rammeavtalen med arrangøren. Sanitetsberedskapen omfatter 25 poster, 14 ATV, 9 ambulanser, 1 akuttbil med paramedic, 3 korpsbiler, 2 legekontorer og ett KO. Totalt er 90 mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps involvert. De danske samarittene gjennomgår førstehjelps- og lederutdanning på linje med det vi gjennomfører her i Norge. Under Birkebeinerennet valgt vi å be om teamledere. Disse har en mer solid utdannelse og erfaring en teamsamarittene. Det var følgelig naturlig å tildele våre venner selvstendige oppgaver. Vi prøvde blant annet ut mottaksregistreringen fra Roskilde i målområdet, ledet av en samaritt med lang erfaring. Dette fungerte meget godt, bortsett fra at noen av syklistene hadde problemer med dialekten til våre danske venner. Erfaringer fra utvekslingen Vi har bare gode erfaringer fra møtet med det danske samarittkorps. I utgangspunktet inviterte vi noen venner fra Hovedstadens korps til vår vintertjeneste. Under Roskildefestivalen kom vi i snakk med samaritter fra hele Danmark. Samarbeidet utviklet seg raskt, og vi har nå gjester fra ulike samarittkorps gjennom hele vinteren. Disse gjennomfører vinterutdanning, og deltar i vintertjenesten på linje med en hjelpekorpser. Samarittene har ingen utdanning innen søk og redning, og de har følgelig heller ingen erfaring med dette. På den andre siden har de rikelig med erfaring i pasientbehandling, og gjør bruk av grundige undersøkelser og dokumentasjon i sitt arbeid. Det har utviklet seg et godt kameratskap over grensen, og stadig nye ansikter trekkes inn i samarbeidet. Det er derfor svært hyggelig å se at Eidsvoll og Hurdal RKH, som også deltok under Birkebeinerrennet, allerede har planer om tjeneste ved Roskildefestivalen neste sommer. HJELPEKORPS

6 Skred Ettersøking Foto: Martin Alex Nielsen APP EN som ikke er en app De digitale tiltakskortene har feilaktig blitt kalt en app. Dermed har mange trodd at de ikke får installert den på Windows-telefoner. Dette er ikke tilfelle. App en er egentlig ikke en app, men en webløsning (HTML 5). Dette betyr blant annet at den er plattformuavhengig, og fungerer derfor til alle smartphones uavhengig av operativsystem. App en er egentlig ikke en app, men en webløsning (HTML 5). Dette betyr blant annet at den er plattformuavhengig, og fungerer derfor til alle smartphones uavhengig av operativsystem. Test og meld tilbake Antares, firmaet som har bidratt med å utvikle tiltakskortene, ønsker i samarbeid med Røde Kors Hjelpekorps å få en tilbakemelding på hvordan de fungerer for brukerne. Hvis du har testet tiltakskortene og gjort deg noen erfaringer med bruken av den, setter vi stor pris på om du kan sende oss en tilbakemelding. Om du ikke har prøvd tiltakskortene ennå, er det en glimrende anledning til å bli kjent med dem. Både positive erfaringer og utbedringsinnspill sendes Heidi Vigerust heidi.vigerust@redcross.no. Installere RK Tiltakskort på iphone 1. Naviger til forsiden på tiltakskortene ( i Safari 2. Trykk på snarvei-knappen i midten på kantlinjen nederst på skjermen 3.I skjermbildet som kommer frem velger du ikonet midt i bildet som heter Legg til på Hjem-skjerm Installere RK Tiltakskort på Android-telefoner 1. Naviger til forsiden på tiltakskortene ( i nettleseren 2. Legg nettstedet til i bokmerkene (Menu Add bookmark Done) 3. Åpne Bookmark Manager (Menu Bookmarks) 4. Trykk og hold fingeren need på nettstedet du vil legge til på Hjem-skjermen 5. I menyen som kommer frem velger du Add shortcut to Home Installere RK Tiltakskort på Microsoft-telefoner 1. Naviger til forsiden på tiltakskortene ( i nettleseren 2. Klikk på More, klikk så på Pin to Start 6 HJELPEKORPS

7 Røde Kors og Stormberg I januar 2010 inngikk Røde Kors og Stormberg et fire-årig samarbeid. Gjennom samarbeidsavtalen ønsker Stormberg å støtte spesielt opp om det viktige sjø- og fjellredningsarbeidet som utføres av Røde Kors Hjelpekorps, samt bidra økonomisk til at Røde Visste du at. Reklamasjoner Stormberg mottar fra sine Kunder, og de brukbare plaggene som kommer inn til Stormberg gjennom panteordningen, får forlenget levetid i Latvia? Gjennom Stormberg sitt samarbeid med Røde Kors Halden og lokalt Røde Kors i Latvia, gis det brukte sports- og turtøyet til fattige barn og voksne som ikke har penger til å kjøpe klær. Dette er plagg som i andre tilfeller ville blitt kastet i Norge, men som nå får et nytt Kors kan få økte muligheter til å drive humanitært arbeid. Samarbeidet skal bidra til å heve Stormbergs kompetanse og forståelse for humanitært arbeid, kunnskap om humanitære og sosiale forhold, og gi økt kunnskap om Røde Kors sin virksomhet. liv et annet sted. Samarbeidet med Røde Kors bidrar til at produktene ikke blir solgt til oppkjøpere av brukte klær, og sikrer at klærne gis direkte til mennesker som ikke har penger til å kjøpe klær på vanlig måte. Dermed reduseres ikke markedet for lokale klesfabrikker og butikker i Latvia, selv om Stormberg gir bort bruktklær. Du kan lese mer om panteordningen på HJELPEKORPS

8 FIRST AID CONVENTION EUROPE en dommers beretning Tekst: Jon Halvor Jonsrud Knutsen, Oslo Røde Kors Hjelpekorps Foto: Erling Nygaard, Oslo Røde Kors Hjelpekorps Med tidligere erfaring som både deltager og supporter under First Aid Convention Europe fikk jeg i år den store gleden av å være med Oslo til Wels i Østerrike som landets dommerrepresentant. Norges representanter under FACE 2013: Oslo Røde Kors Hjelpekorps på tur i de østeriske alpene. FACE er en førstehjelpskonferanse og konkurranse som arrangeres årlig i Europa og er et viktig knutepunkt for de nasjonale Røde Kors-organisasjonene i verdensdelen. I år deltok hele 21 forskjellige land i konkurransen. Tidligere har jeg ikke riktig fått kjenne på denne følelsen det er å komme sammen med frivillige fra hele Europa, men som dommer kom det riktig klart frem: Vi er en internasjonal enhet samlet under det røde korset. Et symbol som alle i konkurransen bar med et preg av stolthet. Det var spent, og med litt sommerfugler i magen, jeg tok kontakt med sekretariatet da jeg kom frem til Wels. Heldigvis ble det fort klart at Østerisk Røde Korsvar godt organisert og kunne ta vare på oss dommere på en god måte. Det skulle likevel vise seg at det å være dommer er en noe ensom affære, i hvert fall sett opp 8 HJELPEKORPS

9 «Det bør kunne forventes at de fleste lokalforeninger stiller med et lag i distriktsmesterskap og at kampen om førsteplassen i norgesmesterskapet bør være knallhard.» mot kontakt med de andre fra ditt land. Vi ble kjørt til et lite hotell i nabobyen for overnatting og selv om vi kunne ha sosial kontakt med vårt lands deltagere, var det ingen som hadde lyst til å være den dommeren som blir mistenkt for å gi bort detaljer fra dommermøtene til sine lag. Den viktigste oppgaven for de nasjonale dommerne er å delta på dommermøtene. Her gjennomgås hver enkelt stasjon og dommerskjema i detalj, og vært land har lov til å gjøre endringer på dommerskjemaene slik at disse er i henhold til nasjonale retningslinjer når det gjelder førstehjelp. Hovedpunktene som skulle bedømmes på hver stasjon og markør var egensikkerhet, ledelse, kommunikasjon mot pasient og nødtelefon og selvfølgelig førstehjelp. En ting noe hoveddommer ga tydelig beskjed om satt jeg svært pris på: Det var ikke at ble gjort et tiltak eller hvilket type tiltak som ble gjort som skulle være utslagsgivende for poengene som ble gitt, men det var kvaliteten på utførelsen som skulle telle. Det spilte for eksempel liten rolle om det sterile kompresset ble bandasjert eller teipet over såret, men det skulle gjøre en funksjon, det skulle se bra ut og det skulle bli lagt på med pasienten i fokus. Selv var jeg dommer på en førsthjelpsstasjon der tre ungdom hadde lekt på og ved en togvogn. Togvognen hadde trillet og en av ungdommene hadde fått kuttet av fingrene under vognens hjul, en annen var tydelig stresset av situasjonen og «min» pasient hadde falt ned fra vognen og pådratt seg nakke- og bruddskader. Det var stor variasjon på utførelsen og dessverre mye skuespill. Jeg følte hoveddommer hadde gitt meg lov til å se dumt på de lagene som ropte «Judge, pulse» etter å ha tatt pasienten på armen i tre sekunder. Hvor er kvaliteten i dette? Jeg måtte også spørre et lag om de ikke kunne vurdere å behandle noe annet enn mennesker i framtiden da rutinene i bruddbehandling, kravet om å rope til laglederen og behovet for å imponere dommeren ble så stort at personen bak skadene dessverre ble borte. Likevel skal jeg innrømme at innsatsen til de fleste lag var imponerende. Jeg tror nasjonale og internasjonale konkurranser er et viktig bidrag for å øke kunnskapen rundt, og dyktigheten i, førstehjelp. Det bør kunne forventes at de fleste lokalforeninger stiller med et lag i distriktsmesterskap og at kampen om førsteplassen i norgesmesterskapet bør være knallhard. Samtidig må førstehjelpen vi yter være befestet i gode og tidsriktige førstehjelpskurs og erfaringer fra den virkelige verden. Vi må ikke la konkurranser styre hvordan vi yter førstehjelp, vi må ha fokus på pasient og god førstehjelp framfor skuespill. Hvis dere spør meg om hvorfor ikke Norge har vunnet europamesterskapet i førstehjelp så tror jeg det skyldes vårt noe unike fokus på søk, redning og beredskap i tillegg til førstehjelp. Og dette bør være klart: Vi må ikke la mangelen på seier være et nederlag, vi må la vårt fokus på søk og redning være vår stolthet. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å gratulere Bulgaria med årets seier. De gjorde en imponerende innsats på min stasjon, og klarte hele 93,4% av mulig oppnåelige poeng i konkurransen. Heller ikke dårlig oppnådde Norge 83,3% mulige poeng, noe som ga oss en fortjent 13. plass. Neste års arrangør er Belgia Røde Kors og byen er Antwerpen. Kanskje vi ses? HJELPEKORPS

10 Kathrine Hoff Vaagen fra Oslo RKH forter seg. Foto: Jon Halvor Knutsen. «BEREDSKAP er en mental tilstand» NM for Hjelpekorps ble i helgen august avholdt i Oslo, hvor vertslaget vant for tredje året på rad. NM er utviklet for å trene på å trå til når det virkelig gjelder. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Sven Bruun, Jon Halvor Knutsen, Martin Alex Nielsen 10 HJELPEKORPS

11 uttalte under åpningen, at NM er utviklet for å trene på å trå til når det virkelig gjelder, og at NM i den henseende er en viktig konkurranse! - Hjelpekorpset trener året rundt på førstehjelpskunnskapene sine, som de trenger når de rykker ut for å hjelpe. Men å være i beredskap er en mental tilstand, en tilstand av å være klar når det virkelig gjelder til enhver tid i enhver situasjon, sier Mollekleiv. De ulike postene er laget så realistisk som mulig. Markører har blitt sminket og spiller scenarier fra alt fra skuddepisoder, drukneulykker til arbeidsulykker og narkotika overdoser. Ordfører Fabian Stang ønsket de rødkledde hjelpekorps fra hele landet velkommen til Oslo - selvom favorittfargen hans er blå. Fv. Karina Spilde, Fabian Stang, Ole Gladsø og Sven Mollekleiv. Foto: Martin Alex Nielsen. Ordfører i Oslo, Fabian Stang (H) åpnet arrangementet fredag kveld på Vestkanttorvet. Han ønsket hjelpekorps fra hele landet hjertelig velkommen til det han naturligvis mente var den vakreste byen å avholde et NM. Og selv om favorittfargen hans kanskje er blå, fremfor rød, skulle alle hjelpekorpsere føle seg velkommen. - Jeg er overbevist om at vi kan føle oss trygge med Røde Kors Hjelpekorps, og det har vel aldri vært tryggere å være i Oslo enn nettopp denne helgen med så mange hjelpekorpsere på plass, sa Stang i sin åpningstale. NM for Hjelpekorps er en konkurranse mellom de frivillige i Røde Kors Hjelpekorps fra alle fylker i Norge. Lagene konkurrerer på nattorientering, hjelpekorps- og førstehjelpsoppgaver i realistiske krisesituasjoner. President i Norges Røde Kors Sven Mollekleiv - Alle deltagerne lærer også underveis i konkurransen. De realistiske situasjonene sørger for en passende dose adrenalin hos de konkurrerende lag, men slik er det jo også i virkeligheten, sier Mollekleiv. Før de prominente talerne har vært på har leder for hovedkomitéen Karina Spilde fra Oslo Røde Kors Hjelpekorps ønsket velkommen. Hun har vært i gang med planleggingen av årets NM i et år personer har vært med i planleggingen, for at de 80 deltagerne skal ha så gode og realistiske rammer som mulig under konkurransen, forteller Spilde. Hun har vært aktiv i hjelpekorpset i 27 år så hun har god erfaring med NM. Sammenlagt er mer enn 300 personer aktive under selve NM når man regner med markører i tillegg til arrangører og lagene. Kan du din førstehjelp? Generalsekretær Åsne Havnelid var på besøk i løpet av lørdagen hvor hun var rundt for å se på de ulike postene. På post 10 er hun vitne til en mor som skriker for å komme til sitt bevisstløse barn, mens det blir utført HLR på det. På post 13 møter både generalsekretæren og hjelpekorpsere fra Aust-Agder RKH en overdose En drukneulykke i Frognerparken på post 10. Foto: Sven Bruun. På post 13 har markør Trond Brandsgård fått en spiker i kjeven. Han blør også kraftig fra munnen, men kan ikke snakke. Foto: Martin Alex Nielsen. HJELPEKORPS

12 Gratulerer til laget fra Oslo som ble årets vinner av NM Hjelpekorps, og representerer Norge ved Europamesterskapene i førstehjelp, Europamesterskap i førstehjelp (FACE) i Foto: Ingrid Eiriksrød. og en arbeidsulykke i samme case. De to arbeiderne blør fra både hender og kjeve. Det er en griset affære å få en spiker i kjeven med en høytrykkspistol. Førstehjelp er noe hjelpekorpsene kan, og det er noe Røde Kors ønsker at enda flere mennesker skal kunne. - Landsomfattende undersøkelser viser at 2/3 ønsker å hjelpe om det skjer noe, men at de ikke har gode nok kunnskaper om hvordan de skal yte førstehjelp. På bakgrunn av dette mener Røde Kors at det bør iverksettes tiltak for å skape tilstrekkelig evne i befolkningen til å hjelpe hverandre når behovet oppstår, forteller Havnelid. Røde Kors mener myndighetene må endre lov- og regelverk slik at det blir krav om obligatorisk opplæring i livreddende førstehjelp for ansatte på alle arbeidsplasser og i skolen. - På samme måte som fysisk og psykisk arbeidsmiljø primært er et ansvar for arbeidsgiver, bør det samme ansvarsforholdet gjelde for førstehjelpsområdet, sier Havnelid. Etter at laget fra Aust-Agder er ferdig på posten kommer sminkør Martine Grendahl Seim til. Hun må justere på spikeren som stikker ut av kjeven på den ene arbeideren. - Nå kommer det andre laget snart. Har du nok blod?, spør hun markør Rune Busk, som skal blø voldsomt fra armen. Lasset på lastebilen, hvor han ligger er allerede smurt inn i blod. Også oljehyren hans er mer enn kun oransje. - Det er imponerende hvor godt tilrettelagt postene er og hvor godt forberedt dommerne er. Jeg vet jo at lagene trener på forhånd, men ser også at de lærer ting underveis. Mange av dem er jo slitne etter nattens orienteringsløp, så det må være hardt å være i gang, sier Havnelid, som selv har lært mye ved å være rundt på de ulike postene. Ung og ut i verden På post 6 står Kenneth Aasbak og Øyvind Øydne Bauge. De har begge vært i utlandet gjennom ungdomsdelegatprogrammet, i henholdsvis Zimbabwe og Colombia. De ulike lagene er innom posten blant annet for å høre om programmet. Flere av hjelpekorpserne under NM er unge nok til å søke delegatprogrammet, som man må være mellom år for å søke, og det trengs delegater som ønsker å dra til Nepal, Colombia eller Zimbabwe. Også folk med hjelpekorpsbakgrunn er etterspurte. Øyvind Bauge har selv vært og er fortsatt aktiv hjelpekorpser fra før han dro til Columbia. - Førstehjelp er etterspurt i hele verden sammen med søk og redning og utlandet kan trenge den kompetansen vi har i Norge. Omvendt kan Norge også lære av hvordan man jobber i resten av verden. Mange steder i utlandet er man enormt flinke på å mobilisere frivillige og utnytte de ressursene man har fult ut, forteller Bauge. Som frivillig i Røde Kors er man ofte ikke bare støtteapparat til redningstjenesten man er redningstjenesten, ambulansepersonell osv., fordi det ikke finns de samme ressursene som vi er vant med her hjemme - Sånn sett lærer man også mye praktisk som hjelpekorpser ved å være ute som delegat, forteller Bauge. Kenneth har vært i Zimbabwe, hvor man blant annet har jobbet med å lære opp ungdommer til å kunne rykke ut. Ti år med TINE TINE var med under ringløypen på lørdagen. TINE har vært samarbeidspartnere med Røde Kors i 10 år. Nå har de inngått sin tredje samarbeidsavtale med Røde Kors, og går dermed inn i sine 15 samarbeidsår med Røde Kors. - Det har vært utrolig spennende å være rundt å se på de ulike 12 HJELPEKORPS

13 postene. Avtalen med Røde Kors har vi inngått av flere ulike årsaker: dels ønsker vi å ta ansvar for miljøet rundt bedriften, dels ønsker vi å ta et sosialt ansvar forteller Bjørn Malm, ansatt hos TINE og jobber med samfunnsansvar. Når det gjelder samarbeidet med Røde Kors Hjelpekorps så handler det om å støtte arbeidet i forhold til tilstedeværelse: hjelpekorpset er tilstede i samfunnet og mange bønder og ansatte i TINE er aktive i Røde Kors og Røde Kors Hjelpekorps. Ønsket om å fortsette samarbeidet i ytterligere 5 år bunner i ønsket om å tenke langsiktig og gå grundig inn i noen prosjekter fremfor å gjøre noe kortsiktig og overfladisk, forteller Malm. Røde Kors Hjelpekorps foretrukket samarbeidspartner Røde Kors Hjelpekorps er en foretrukket samarbeidspartner til det offentlige i forbindelse med ekstraordinære hendelser og kriser, og har nettopp inngått en samarbeidsavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). - NM Hjelpekorps er et viktig arrangement, fordi det motiverer til faglig utvikling. Alle våre frivillige har grunnleggende kompetanse innen førstehjelp og psykososial støtte. Postene som alle lagene skal gjennom er relevante i forhold til den tjenesten hjelpekorpset leverer til samfunnet. Samtidig er arrangementet morsomt og sosialt, sier Mollekleiv og takket for at hjelpekorpsene bryr seg. Presidenten sa at NM er en viktig konkurranse, samtidig med at NM fungerer som motivasjon for faglig utvikling. De ulike disiplinene og postene er relevante i forhold til den tjenesten hjelpekorpsene yter samtidig som det er morsomt og sosialt. - Neste år forutsetter vi at samtlige fylker er representert i NM, sa Mollekleiv og henviste til at det kun var 14 fylker som var representert i år. Karina Spilde har stått i telefon mye i løpet av de to dagene arrangementet har vart, men nå nærmer det seg enden. - Det har vært en sann drøm å være arrangør. Planleggingen har fungert og det er mange flinkere hjelpere. Gratulerer til laget fra Oslo som ble årets vinner av NM Hjelpekorps, og representerer Norge ved Europamesterskapene i førstehjelp, som i 2014 avholdes i Belgia. Laget fra Vest-Agder på vei til neste post. Skulpturer på bildet av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO Foto: Martin Alex Nielsen. Generealsekretær Åsne Havnelid observerer laget fra Vest-Agder i aksjon ved en arbeidsulykke med kran og spiker i kjeven. Foto: Martin Alex Nielsen. En mann har blitt skutt av en forbipasserende gjeng. Foto: Martin Alex Nielsen. «Hun har grått mange tårer i dag» forteller dommeren om markøren, som må gråte for 10. gang etter at kjæresten hennes har blitt skutt. Foto: Martin Alex Nielsen. HJELPEKORPS

14 OPERATIV LEDELSE BARMARK Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Martin Alex Nielsen, Eirik Oksavik Lockertsen 14 HJELPEKORPS

15 En autist med sin støttekontakt har gått seg bort. De har vært borte siden kl dagen før. Heldigvis er været bra. Bare det ikke kommer opp masse andre aksjoner i det hele Resultatet etter et flysøk videreformidles til neste lag som skal opp i luften. Spypose er visst bra utstyr å ha med. Et lag på tre personer har blitt sendt ut for å lete etter de bortkomne: Sten Rune, Hilde og lagleder Per Inge. De har blitt sendt ut av KO for å foreta et søk i bil de sitter i en bil og ser etter bilen til de to forsvunnede personene. Tilbake i KO et sitter aksjonsleder, nestleder og sambandsleder. Til sammen er de seks stykker på laget. Og tilstede på Merket hele uken har det vært 24 kursdeltagere, fordelt på 4 lag. Deltagerne har sittet på skolebenken de første dagene, men flere dager med øvelser er nå i gang. Hvem som sitter i KO og hvem som er ute i felt går på omgang ingen kan nøyes med bare å kunne sitte inne, alle må ut før eller senere og bli beordret rundt etter forsvunne personer, skadde, forulykkede. Og nettopp nå er det ikke kun Sten, Hilde og Per Inge som er ute å leter. Alle er i gang ulike steder. Sten Rune Myrland, Hilde Hauken og Per Inge Belt er fra henholdsvis Hadsel RKH, Bergen og Balestrand. De kjente ikke hverandre fra før, men nå må de jobbe sammen. Man vet jo heller ikke nødvendigvis hvem du blir satt sammen med på en virkelig aksjon, og det skal i utgangspunktet ikke ha noe å si for resultatet. Det er mye lyd og skratting fra sambandet i bilen. Stemningen er ikke stresset, men konsentrert. Et batteri fungerer dårlig på sambandet. Sten Rune får byttet det. Det tenkes mye høyt, man sier det man tenker, så de andre på laget kan følge med. Bilsøket går stille og rolig frem. De har fått å vite at det er prioritert å skulle finne bilen. I blant dukker det opp en vei som ikke finns på kartet eller på GPS en. Ordene i bilen er ikke mange bortsett fra en enkel ordre eller et oppmuntrende klapp på skulderen fra lagleder Per Inge, alle vet tilsynelatende hva de skal gjøre. Dette sørger kjennskapet til de samme metodene for. Sjåføren til laget heter Kay Roger Ringheim. Han er tidligere deltager på A-kurset og kjenner til opplegget. Generelt er det mange i staben som selv har vært deltager på kurset før. I blant passerer de en bil. En rask analyse viser at en funnen Toyota Prius ikke er den etterlyste bilen: den er for lite slitt og ligner ikke på en institusjonsbil. En leteaksjon er mye detektivarbeid. Taktikk, flaks og tilfeldigheter OLB er kurset for dem som ønsker å være i stand til å kunne styre en aksjon som aksjonsleder. I følge fagleder for OLBkurset på Merket, Svein-Ove Seim, er det er et ønske fra Røde Kors sin side at det ikke skal være tilfeldigheter, men taktiske overveielser som avgjør om folk blir funnet. Dette, samt metodene til å utføre det, ønsker han at deltagerne skal sitte igjen med etter endt kurs. - I utgangspunktet handler dette ganske enkelt om to ting: 1) hvor er den savnet og 2) hvordan bruke de ressursene man har best mulig. Poenget med OLB-kurset er å bruke taktiske metoder, å lære seg å jobbe systematisk ut fra en søksmetodik fremfor tilfeldigheter, og dermed øke sjansen for å finne den savnet, understreker Seim. Bare fordi man har tatt OLB-kurset er det ikke nødvendigvis en automatikk i at man kommer til å lede aksjoner. Noen steder i landet er det et høyt antall folk som er HJELPEKORPS

16 Kveldstemning på Merket. Foto: Eirik Oksavik Lockertsen. kvalifisert til å være aksjonsledere og har mer erfaring, men dette er et skritt på veien. Andre steder i landet, for eksempel i Nord-Norge, ønsker man kanskje å få fler folk som har tatt kurset og lært seg metodikk innen søk og redning. - Mange korpsmedlemmer har kanskje mer erfaring, men dette kurset vil gjøre deg bedre i stand til å lede en aksjon. Å bruke systematisk tenkning under press er en vesentlig ting å lære seg uansett om man er aksjonsleder eller ikke, forteller Seim. «Poenget med OLB-kurset er å bruke taktiske metoder, å lære seg å jobbe systematisk ut fra en søksmetodik fremfor tilfeldigheter, og dermed øke sjansen for å finne den savnete.» Fagleder OLB Svein-Ove Seim Heidi Vigerust, mamma på OLB-kurset. Foto: Martin Alex Nielsen. I øvingsledelsen diskuteres neste trekk. Husk kart og kompass Aksjonsledelsen har flyttet KO ut til et fremskutt KO, det var for dårlig sambandsdekning fra hvor de satt. Store ark med masse post-it lapper er hengt opp på mannskapsvognen. Per Inge og laget hans har møtt aksjonsledelsen. - Mye av målet med OLB-kurset er at man som deltager skal nå opp over smertegrensen for hva man kan klarer å takle. Deltagere blir stresset av presset. Dette er nesten vanskeligere enn hvis det hadde vært en aksjon på ordentlig, forteller Per Inge. Han forteller at på hjemmebane kjenner man som regel området og de andre i korpset. På OLB-kurset er det på en måte mange flere x-faktorer. Leteaksjonen begynte klokken Klokken nærmer seg halv seks. I løpet av den uken som OLB-kurset har vart er dette den lengste aksjonen de har vært ute på og papirkart brukes fortsatt svært aktivt. Geodata er på besøk på Merket. De skal observere hvordan hjelpekorpsene jobber, og ikke minst hvordan de bruker kart som verktøy i ettersøkningsarbeidet. Geodata inngikk i 2012 en avtale med Røde Kors om å bidra til å utvikle kartverk-tøyer til hjelpekorpset. Å observere kartbruk i praksis gir dem 16 HJELPEKORPS

17 nyttig informasjon om hvor behovene ligger. De er blant annet vitne til hvordan et puslespill ikke kun blir samlet men også vokser i omfang etter hvert som aksjonen sklir frem, KO et bygges opp, plansjer blir hengt opp på veggen, søkslag blir dirigert rundt i terrenget via sambandet osv. Politi og hjelpekorps OLB-kurset er ikke kun for hjelpekorpset. Hvert år er flere eksterne deltagere med. Casper Kaland er ansatt i Hordaland Politidistrikt. Han er politiførstebetjent og har vært i politiet de siste 13 årene. - Søk og ledelse er en del av arbeids instruksen i det daglige arbeid. Det er absolutt en vinn-vinn situasjon for både politi og Røde Kors at begge er til stede på OLB-kurset, fordi begge parter får erfaring med hvordan det er å jobbe med hverandre, forteller Kaland. Han har tidligere selv vært deltager på OLB-kurset på Merket, men i år deltar han mer som fagperson. Som politi deltar Kaland også i spillet rundt øvelsene som politi. Han blander seg med jevne mellomrom som politi, for at RK skal få sin erfaring med hvordan det er å samarbeide med etaten. Kaland personlig får også en del erfaring med hvordan det er å jobbe sammen med Røde Kors. Han mener at det styrker samarbeidet mellom etatene og de frivillige. Nesten som teatersport I øvingsledelsen sitter Kenneth Gulbrandsøy. Han har ansvaret for forberedelse av øvelsene i forhold til faglederens rammer. Øvelsene skal være tilpasset målsetningene for kurset, og så handler det om å velge et godt øvelsesområde, plasseringen er avgjørende for et godt kurs. gjennom øvelsen, men er det stille og KO et har kontroll kan man spille inn nye og fler elementer for å få opp tempo og refleksjon rundt ulike situasjoner. Folk lærer mer hvis de ikke kjeder seg, forteller Gulbrandsøy. Det kan være forskjellig fra deltager til deltager hva som trengs å bli øvet på. Eventuelle improvisasjoner spilles altså inn avhengig av deltagernes forutsetninger, og øvelsene er så mye som mulig i realtid. - Det blir feil å snakke om at man tar snarveier fordi det er en øvelse. Fasiliteringen kan tilpasses avhengig av målet med øvelsen. Hvis målet er at deltagerne skal ut i terrenget for å gjennomføre et søk, da er det ingen grunn til å bruke mange timer på kjøring og andre praktiske elementer. Men fasiliteringen bunner i deltagernes forutsetninger og nivået på kurset. I løpet av kurset på Merket øker vanskelighetsgraden for å øke læringsmomentet, forteller Gulbrandsøy. Ressursgruppe ettersøkning ønsker å skrive et kompendium i øvingsledelse til bruk for planlegging av øvelser. Det er viktig å ha gode øvingsledere gode øvelser gir bedre læring til deltagerne på kurs. Når sannheten skal frem Etter dagens øvelse er det rett på evaluering. Alle lagene er samlet i undervisningslokalet på Låven på Merket i en hestesko rundt de tre som har sittet i KO. De andre 21 deltagere har blitt dirigert rundt av KO et i forbindelse med dagens leteaksjon. De 3 fra KO et forteller om sine erfaringer, mens resten av kurset får anledning til å kommentere i etterkant. I løpet av OLB-kurset er det flere slike fellesevalueringer. Før fellesevalueringene har aksjonsledelsen blitt evaluert i enerom. Det kan virke litt tøft å skulle sitte foran alle andre og få tilbakemeldinger. Særlig hvis det er ting man ikke har gjort så bra, men det er en ypperlig mulighet for å lære av sine egne og andres feil. Ikke noe vondt i det. Og så er det tid for middag. Men det Per Inge eller noen av de andre på hele OLB-kurset ikke vet er om, eller når, alarmen går neste gang, alle er trøtte og utfordringene vil bli noen helt andre og større enn de har vært utsatt for tidligere på kurset. En ulykke med store smerter til følge kan stresse mang en erfaren hjelpekorpser - men Hilde Hauken holder hodet kaldt. Foto: Martin Alex Nielsen. - Øvelseslederen har ansvaret for øvelsesspillet. Spillet skal simulere verden rundt spillet, altså alt det som ikke allerede er fysiske omgivelser: telefoner fra redningssentraler, pårørende osv., forteller Gulbrandsøy. Alle deltagere på OLB-kurset vet om dette planspillet, det er en del av innledningen til kurset at man gjennomgår premissene. Alle de eksterne innspill som dukker opp i løpet av øvelsene på kurset blir også tilpasset til KO ets forutsetninger. Slik sett er det mye improvisasjon i løpet av et kurs. - Øvelsesplanen ligger som en rød snor HJELPEKORPS

18 Bygge felles verdier - GEODATA PÅ MERKET Røde Kors inngikk sommeren 2012 en partneravtale med Geodata. Røde Kors Hjelpekorps møter til daglig utfordringer som kan løses med gode kartdata og applikasjoner. Siden samarbeidet begynte har Geodata kommet mange steg videre i utviklingen av kartløsninger. Løsninger, som i løpet av kurs i operativ ledelse barmark, ble testet av staben for kurset på Merket. Tekst/foto: Martin Alex Nielsen Overhead-ark og tusj - lag på analog vis. Til stede på Merket var også to GIS-eksperter fra Geodata, som observerte hvordan øvelsesledelsen og KO jobbet. - Vi observerte at kartløsningene ble brukt i både KO og øvelsesledelsen, men så snart det var behov for stedsnavn, da tok man frem det ordinære papirkartet, forteller GIS-ekspert Iris Andrzejak, som var til stede sammen med Sindre Engh. Den tilsynelatende mangelen på detaljer er det der imot mulig å få tak i ganske enkelt ved å zoome inn på kartet før man printer ut. Mange ønsker Geodata kan bistå med å utvikle verktøy for kartløsninger og hvordan man kan organisere ressursene sine. I første omgang er det prioritert å jobbe videre med kartløsningen. Det som har blitt etterspurt i kartløsningen fra deltagerne på kurset på Merket var blant annet værdata og værhistorikk. Dette vil kunne brukes til å vise hva den savnede har vært igjennom i løpet av de siste timene eller dagene, og dermed forberede hjelpemannskapene på tilstanden til den savnede. 18 HJELPEKORPS

19 Også sambandsdekning var etterspurt, men det er bestemt at man vil avvente Nødnett, som sannsynligvis vil levere kart med dekningsgrad. - Også tracking og plassering av kartkoordinater var det ønsker rundt. Koordinater bør plasseres midt på kartet i tillegg til i siden for enklere å finne dem, i tillegg til at det holder å oppgi koordinatene med 3 sifre frem for 6 og 7. Å kunne avmerke start og slutt på en gitt strekning og få fargemerket en gitt sti, vei eller rute, forteller Andrzejak. Gammel teknologi og ny viten I løpet av de dagene Geodata har vært på Merket fikk de også anledning til å snakke med politiet, og hvordan de opplever å jobbe opp mot Røde Kors Hjelpekorps, hvordan kart brukes som en viktig del av en aksjon og se hvordan en aksjon blir til på kartet. - Vi visste ikke at man bruker transparenter som man tegner direkte på for å kunne operere med ulike lag (digitale lag med informasjon, som legge opp på hverandre red. anm.). Dette vil man kunne erstatte med digitale kartløsninger. I praksis kan man si at det blir som å ha en digital transparent, hvor det vil være enkelt å legge til og fjerne alle de lagene man ønsker, forteller Andrzejak. Man vil da ha et digitalt kart som ligger til grunn over området man jobber i. Opp på dette vil man kunne legge flere lag med kart som inneholder den informasjonen man trenger: skredkart, dekning, hytter, snømengde, flomområder osv. Alt etter behov. Slik sett er GIS (geografisk informasjons system) en digital transparent. Dagens løsning med transparenter og post-it lapper har mange muligheter for feil. Det kan være så enkelt at et håndskrevet 0 forveksles med 9 hvis man skriver ned koordinater for hånd. Det kan generere mye ekstra arbeid. - Foreløpig er det en løsning som har blitt testet. Dette er en webbasert kartløsning til bruk for å skrive ut kart. Dette vil sikre at alle deltakere på en aksjon har like kart, forteller Sindre Engh. At alle deltagere på en aksjon har like kart høres kanskje ut som en selvfølge, men tidligere kunne folk dukke opp på aksjoner med ulike kart; årgang, målestokk, fakta. Hensikten med et nytt system etter Geodatas modell er å ha et felles kartgrunnlag når det kommer til målestokk, koordinater i tillegg til å kunne skreddersy kartene til en spesifikk aksjon og raskt å kunne dele disse kartene elektronisk. «Skape felles verdi» Ønsket fremover er å få hjelpekorps i hele landet til å bruke systemet. Foreløpig kan det brukes til å printe kart både på papir og som pdf. For hjelpekorpsere på ledernivå vil det også være mulig å lage kart etter lokale behov. Kartene lages i Røde Kors sin ArcGis Online portal. Geodata bistår med utvikling og konsulenttimer når det gjelder å utvikle denne løsningen for hjelpekorpset. Prosjektet, som går under navnet «Skape felles verdi» er en sponsing gjennom kunnskap fremfor penger. Hele tanken bak et «Skape felles verdi» -prosjekt er å føre noe av den verdien, som Geodata har oppbygget, tilbake til samfunnet. Dette er en del av målet og strategien til Geodata. Ettersom kart er en kjerneaktivitet som er svært sentral for hjelpekorpset, var det det nærliggende å støtte opp om dette prosjektet. Hvis man ønsker å få mer å vite om samarbeidet mellom Geodata og Røde Kors, eller å ta i bruk systemene i utviklingsfasen, kan man ta kontakt med sekretariatet ved Emilia Kongbäck: emiliairene.kongback@redcross.no Et system, mange løsninger Det var interessant og nyttig for GIS-ekspertene å se hvordan all den geografiske informasjonen som kommer inn og ut faktisk ble omdannet til nyttig informasjon for søket. Dette kan bli historie når Geodata får utviklet ferdig alt det man har på tegnebrettet. HJELPEKORPS

20 Superstjerner i MANICALAND «Hei, vi er Mari og Sigbjørn, ungdomsdelegater fra Røde Kors Ungdom på utplassering i Zimbabwe, mot grensen til Mosambik. Mari har fartstid fra hjelpekorps, mens Sigbjørn startet i samme aktivitet før han ble aktiv i IHL gruppen til Oslo Røde Kors.» Tekst: Mari Langerund Foto: Mari Langerud og Sigbjørn Skandsen 20 HJELPEKORPS