Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /14 Bystyret /14
|
|
- Tove Eliassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: /2014 Klassering: Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /14 Bystyret /14 Orientering om kommunereformen Ordførers innstilling: Ordfører anbefaler formannskapet å gi følgende innstilling til Bystyret: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Fredrikstad, Formannskapets behandling : På vegne av Sp fremmet Hans Ek følgende forslag til nytt pkt. 5: 5. En eventuell kommunesammenslutning med Fredrikstad kommune gjennomføres kun på frivillig basis. Votering: 12 av 13 stemmeberettigede til stede under votering av saken. Ordførers innstilling pkt. 1-4 ble enstemmig vedtatt med 11 stemmer (Ap 5, H 3, FrP 2, SV 1), forslag fra Hans Ek fikk 1 stemme (Sp) og falt. Formannskapets innstilling til Bystyret: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Bystyrets behandling : På vegne av Sp fremmet Hans Ek følgende endrede forslag: 5. En eventuell kommunesammenslutning gjennomføres kun på frivillig basis. Votering: Forslag fra Hans Ek fikk 3 stemmer (Sp1, Pp 1, Bym 1) og falt. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 1 av 9
2 Bystyrets vedtak : 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Fredrikstad, Rett utskrift Anita Simensen møtesekretær Utskrift til: Plan- og øk.avd. v Helge Bangsmoen Kommunalsjef Kari Sørum Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra ordfører Ingen endring Rådmannens kommentar Ingen kommentar Rådmannens forslag til innstilling: 1. Foreløpig informasjon og konsekvenser av kommunereformen tas til orientering. 2. Det åpnes for en dialog med nabokommunene som et ledd i oppfølgingen av det utredningsansvaret som kommunene har fått fra Stortinget. 3. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre og tilrettelegge for den videre prosessen. 4. Fredrikstad kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Sammendrag Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Alle kommuner har med kommunereformen fått et utredningsansvar som skal gi et svar på hvilken kommunestruktur kommunene selv synes er best. Utredningen vil resultere i lokale vedtak som etter en vurdering hos Fylkesmannen vil legge grunnlaget for regjeringens samlede proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Utarbeiding av en felles kommuneplattform, åpen dialog med nabokommuner, lokalsamfunnsutvalg og drøftinger i politiske partier blir viktig i en eventuell sammenslåingsprosess og i den videre utredningen. Vedlegg 1. Oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen, datert 24. juni Brev fra Fylkesmannen i Østfold til ordførere og rådmenn, datert 13. august Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 3. Kommuneproposisjonen Kriterier for god kommunestruktur, Delrapport fra ekspertutvalget. 5. Veien mot en ny kommune, Veileder for utredning og prosess, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side 2 av 9
3 Saksopplysninger Intensjonene i kommunereformen Prinsippet om generalistkommuner er et utgangspunkt for reformen. Det innebærer at oppgavefordelingen er enhetlig, slik at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, finansieringssystemet er lik for alle kommuner og lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Større fagmiljøer gir mer stabile arbeidsmiljøer, bredde i kompetanse og flere muligheter for tiltak særlig i små og spesialiserte tjenester. Regjeringen har i Kommuneproposisjonen 2015 fremmet fire overordnede mål for kommunereformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det er et viktig prinsipp at beslutningene fattes så nær dem det gjelder som mulig. Gjennom reformen skal kommunene ha nødvendige forutsetninger for å kunne ta på seg flere oppgaver enn de har i dag. Målet med å desentralisere flere oppgaver er å gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, noe som særlig vil kunne bedre hverdagen til brukere med størst behov. Reformen vil gi muligheter for en mer profesjonell administrasjon og ledelse og legge bedre til rette for innovasjon både i fornyelsen av tjenester og i arbeidsformer. En endret kommunestruktur skal gi en kommunesektor med mer funksjonelt avgrensede kommuner som sikrer en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Reformen skal styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og den helsemessige og sosiale utviklingen i kommunen. Det er derfor ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. God kontroll på økonomien og kompetanse på økonomistyring er forutsetninger for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større budsjetter, som gir bedre muligheter for å kunne håndtere endringer i befolknings- og næringssammensetning. Mer bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil også kunne legge til rette for mer effektiv ressursbruk innenfor de økonomiske rammene, samt ha større evne til å påta seg og løse frivillige oppgaver. En mer effektiv administrasjon og ledelse vil kunne frigjøre ressurser til å styrke kommunens kjerneoppgaver. En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Reformen vil legge grunnlaget for større styringskapasitet og gjennomføringskraft, kommunene vil bedre kunne foreta helhetlige prioriteringer og løse sine oppgaver selv. Behovet for interkommunale løsninger reduseres. Færre og større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål og behovet for statlig detaljstyring reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet etter innbyggernes behov. Side 3 av 9
4 Ekspertutvalg Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som har gjennomgått kriterier med betydning for oppgaveløsningen i kommunene. I mandatet fremkommer det at kriteriene i sum skal ivareta kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og kunne benyttes på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing og en ny kommunestruktur. Regjeringen oppfordrer samtlige kommuner til å ta stilling til ekspertutvalgets anbefalinger i de lokale prosessene. Utvalget gir følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Utvalget legger i sin vurdering hovedvekten på etableringen av robuste fagmiljøer og de valgene kommunene selv har gjort når det gjelder organiseringen av de spesialiserte tjenestene. Særlig oppgavene innenfor barnevern, PPT og helse trekker i retning av større kommuner. Regjeringen mener at det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall, men er enig med ekspertutvalget om hvilke forutsetninger kommunene bør ha for å sikre gode tjenester. Kommunereformen må videre ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. De kommunene som anser dette som en særlig stor utfordring, må vurdere dette særskilt i de lokale prosessene. KMD skal utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av geografiske forhold og avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen. Ekspertutvalgets andre anbefaling er dekket av regjeringens andre mål for kommunereformen. Ekspertutvalget anbefaler og regjeringen ønsker å redusere den statlige styringen av kommunene. Det fremkommer at interkommunalt samarbeid ikke er et fullgodt alternativ til større og mer robuste kommuner. Det ligger en demokratisk gevinst i at kommunestyret har oversikt og kontroll over alle sine oppgaver og at innbyggere og næringsliv vet hvem som tar de ulike beslutningene og kan ansvarliggjøre disse. Klarere ansvarslinjer og god rolleavklaring forventes å styrke det lokalpolitiske engasjementet. Ekspertutvalgets samlede vurdering når det gjelder demokratiske konsekvenser av en økt kommunestørrelse er at det vil kunne styrke heller enn svekke lokaldemokratiet, men at det vil endre måten lokaldemokratiet fungerer på. Større kommuner vil trolig føre til færre folkevalgte, og det vil bli vanskeligere for innbyggerne å opprettholde samme nærhet til folkevalgte som i små kommuner. Utvalget understreker at det ikke er grunn til å tro at demokratiutfordringer som følge av sammenslåinger vil løse seg av seg selv, og at behovet for demokratitiltak trolig vil oppstå i den nye kommunen. Arbeidet med å vurdere hensiktsmessige tiltak blir viktig. Ekspertutvalget peker på folkevalgtopplæringen som et tiltak som kan utvikle politikerrollen. Opprettelse og utvikling av lokalutvalg kan være en god strategi for å involvere befolkningen i saker som angår dem og gjøre avstanden mellom innbygger og politiker mindre. Det blir viktig at den politiske ledelsen i de nye kommunene tidlig vurderer og finner fram til løsninger som kan ivareta interessene til de ulike delene av kommunen. En annen viktig faktor for å lykkes med god innbyggermedvirkning er at kommunen har en administrativ stab som kan forankre arbeidet og håndtere innspill. Side 4 av 9
5 Med redusert statlig detaljstyring forutsettes det at kommunene i hovedsak rammefinansieres. Når staten ser det nødvendig med øremerkede midler bør disse utformes slik at de ikke fører til unødig merarbeid, kontroll og rapportering. Kommuner med mer robuste fagmiljøer vil ha bedre forutsetninger for god egenkontroll, noe som på sikt kan føre til bedre etterlevelse av lovverket og dermed redusere behovet for statlig tilsyn. Fremdriftsplan De regionale prosessene starter opp høsten 2014, og alle landets kommuner deltar med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. I desember 2014 legger ekspertutvalget fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Det er deretter tatt sikte på at regjeringen legger fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. En eventuell sammenslåingsprosess kan følge to ulike løp i reformperioden: Kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil KMD legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Dersom slike sammenslåinger er i tråd med målene for reformen og ikke fører til omfattende endringer på tvers av fylkene, kan disse kunne tre i kraft fra 1. januar Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur I kommunereformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren De kommunale vedtakene skal meldes inn til KMD via Fylkesmannen, hvor Fylkesmannen også blir bedt om å gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene. Regjeringen har planlagt å legge fram en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, og at et nasjonalt vedtak skal være fattet innen utgangen av Eventuelle sammenslåinger som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i denne proposisjonen. Det legges videre til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger som avviker fra de lokale vedtakene. Det er lagt til grunn at sammenslåingene i utgangspunktet skal iverksettes senest fra 1. januar Fylkesmannen og Kommunenes sentralforbund (KS) Både Fylkesmannen og KS vil være på tilbudssiden i reformprosessen. Fylkesmannen har fått på plass en egen prosjektleder og vil utarbeide en rammeplan som er ment å bidra til en bedre koordinering og tilrettelegging av prosessene, samt en viss parallellitet og god framdrift fram mot sommeren Fylkesmannen oppfordrer til løpende og åpen dialog og understreker viktigheten av åpne kanaler mellom aktørene. Fylkesmannen har en ledende rolle i forbindelse med kommunereformen, i første omgang som pådriver og med å sette i gang prosessene lokalt i kommunene. Hovedstyret og landsstyret i KS legger til grunn at det er kommunene selv som må «eie» prosessen i forhold til de beslutninger som skal fattes. KS vil ikke ta stilling til om kommuner bør eller ikke bør slå seg sammen, men vil understøtte arbeidet som gjøres i kommunene. KS ønsker en særskilt medlemsforankring i sitt videre arbeid med reformprosessen. Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser, i et likeverdig samarbeid med Fylkesmannen. Gjennom lokale politiske vedtak vil fylkesstyrene i KS bli gitt et mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om Side 5 av 9
6 tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at KS rolle er definert av kommunene. Når stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunesektoren er klar utover våren, vil det komme mer fra KS. KS kan bidra med kompetanse og erfaringer rundt innbyggerhøringer, forskning og utredninger, samt bistå med rene faktaopplysninger. Økonomiske virkemidler og insentiver KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved en sammenslåing etter en standardisert modell og den nye kommunen får reformstøtte som er ment til å lette overgangen samtidig som dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Støtten til engangskostnadene blir differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere involvert i sammenslåingen, som det fremkommer i følgende tabell: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner En ny kommune vil i tillegg få en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Støtten bestemmes ut fra antall innbyggere på følgende måte: Antall innbyggere i sammenslåingenreformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet blir gitt som en kompensasjon til kommuner som slår seg sammen og er en del av innbyggertilskuddet i dagens inntektssystem for kommunene. Kommuner som slår seg sammen i reformperioden får beholde inndelingstilskuddet som om de fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. Inntektssystemet Det legges opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene med virkning fra Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det er gitt signaler om at kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene og at deler av selskapsskatten skal tilbakeføres kommunene. I tillegg at det trolig vil komme endringer i inntektsutjevningen, tilskudd gitt av regionalpolitiske hensyn og i hvordan rammetilskuddet kompenserer for kostnadsforskjeller og størrelse. Det kommende statsbudsjettet for 2015 vil trolig gi mer konkrete føringer i forhold til endringene framover. Organisering av en sammenslåingsprosess Fredrikstad kommune vil få en noe annerledes rolle i kommunereformen og i forbindelse med eventuelle kommunesammenslåinger fordi kommunen er en av landets ti største bykommuner. Generelt er det ofte slik at alle «landkommuner» i stor eller liten grad har en by som de føler seg sterkere knyttet til enn andre. Fylkesmannen understreker at det i en sammenslåingsprosess er viktig å ta tilstrekkelig hensyn til en slik interkommunal identitet. Vellykkede kommunesammenslåinger har høy grad av interkommunal identitet som et gjennomgående kjennetegn. Side 6 av 9
7 Fylkesmannen mener derfor at en sammenslåingsprosess bør inneholde tiltak for å styrke denne identiteten i befolkningen, samt tiltak som synliggjør og styrker de lokaldemokratiske ordningene. Det er viktig å være klar over at selv om de mer formelle og «tekniske» sidene av en sammenslåingsprosess kan fremstå som relativt kortvarig, vil en identitetsendring eller dannelse være mye mer langsom og langvarig. Interkommunal identitet har basis i sosiale, kulturelle og geografiske skillelinjer, og utvikler seg i samspillet mellom komplekse, dynamiske og gjerne skjulte endringsmønstre i samfunnet. Raushet og respekt er viktige stikkord i lys av dette og blir viktig i dialogen med mulige sammenslåingspartnere. Fylkesmannen foreslår at sammenslåingsprosesser tar utgangspunkt i og drives fram gjennom en åpen og felles drøftings- og avklaringsarena. Arbeidet med en slik kommuneplattform og en eventuell intensjonsavtale må innrettes slik at de aktuelle kommunene gis anledning til å melde seg inn eller ut av samarbeidet, etter hvert som ting avklares og på grunnlag av innholdet i plattformen. Denne type plattform kan vise muligheter, utfordringer, mål og ønsker for nye kommunekonstellasjoner med fokus på kvalitetsutvikling av tjenestene. Dette vil kunne bidra til å forkorte og effektivisere prosessen med å finne «partnere» for en eventuell kommunesammenslåing, og slik at «byggingen» av en ny kommune kommer raskere i gang. Videre vil plattformen legge grunnlaget for arbeidet med kommunal planstrategi og det kommende arbeidet med en ny kommuneplans samfunnsdel for den nye kommunen. Prosessen kan bidra til å etablere et viktig faktagrunnlag som er nødvendig for å gjennomføre kvalifiserte høringer. Plattformen bør samtidig gis form og innhold som gir innbyggere, næringsliv, organisasjoner og ansatte et godt grunnlag for å delta i høringene. Kommunene vil kunne få dekket kroner til utgifter knyttet til informasjon og folkehøring. Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne, men det vil bli utarbeidet et spørreskjema som kommunene vil få tilbud om å bruke. Denne tildelingen vil bli beskrevet nærmere i statsbudsjettet for Sonderingene som følger av arbeidet med en kommuneplattform legger også grunnlaget for politisk vurdering og samarbeid. Fylkesmannen understreker at oppstart og mobilisering av arbeid i partier og organisasjoner i kommunene og på tvers av kommunegrensene er viktige og nødvendige aktiviteter også tidlig i prosessen. Overordnede spørsmål som kan være aktuelle for diskusjon i prosessen: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års perspektiv? Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Hvilke utfordringer står man overfor når det gjelder ivaretakelse av kommunale oppgaver? Hvilken gjennomføringsevne har kommunen på de ulike områdene kommunen har ansvaret for? Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Hva kreves for å realisere disse målene, og hvilke effekter kan kommunen oppnå gjennom å bli en del av en større kommune? Økonomiske konsekvenser Under er det kort skissert de umiddelbare, standardiserte økonomiske konsekvensene for Fredrikstad kommune knyttet til ulike modeller for sammenslåing med nabokommuner. Beregningene er i denne sammenhengen ment som ett av mange vurderingsgrunnlag for scenarioer rundt det totale mulighetsbildet for utvikling av Nedre Glommaregionen. Side 7 av 9
8 Fredrikstad Hvaler innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 30 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 60 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 12,3 millioner kroner. Dette tapet ville et tap på 2,8 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Råde innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 30 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 60 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 12,3 millioner kroner. Dette tapet ville en gevinst på 1,7 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Sarpsborg innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 35 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 65 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 12,3 millioner kroner. Dette tapet ville en gevinst på 15,9 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Hvaler Sarpsborg innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 45 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 75 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 24,7 millioner kroner. Dette tapet ville en gevinst på 13,5 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Fredrikstad Hvaler Råde innbyggere. Gitt av tabellene over får kommunen 40 millioner kroner i støtte til engangskostnader og 30 millioner kroner i reformstøtte, altså totalt 70 millioner kroner fra de tap av basistilskuddet knyttet til utgiftsutjevningen på 24,7 millioner kroner. Dette tapet ville et tap på 0,8 millioner kroner, som følge av inntektsutjevningen, vekstkommunetilskudd og kriterier for urbanitet og opphopning. Side 8 av 9
9 Konsekvenser levekår/folkehelse En ny kommunestruktur vil også få betydning for kommunens arbeid og organisering av arbeidet med levekår og folkehelse. Levekår og folkehelse er klare utfordringer for alle aktuelle kommuner. Det må forutsettes at dette er blant de tema som det tas stilling til i en kommuneplattform og i en intern arbeidsgruppe. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant i denne saken, men fagforeningene vil være med i den videre prosessen. Vurdering Regjeringen presiserer at alle kommuner har fått et utredningsansvar som skal gi svar på hvilken kommunestruktur som kommunene mener er best. Det er bred støtte i Stortinget for denne prosessen. Flertallet på Stortinget ønsker endringer i kommunestrukturen gjennom fortrinnsvis frivillige prosesser. Rådmannen foreslår at Fredrikstad kommune inntar en søkende, men aktiv rolle i arbeidet med oppfølging av kommunereformen. Utvikling av en felles kommuneplattform slik Fylkesmannen skisserer som imøtekommer intensjonene i kommunereformen kan være en fornuftig tilnærming i arbeidet videre. Gjennom denne prosessen kan vi invitere nabokommunene Hvaler, Råde og Sarpsborg til uforpliktende samtaler, sonderinger, dialog og samarbeid. Det er viktig i den videre prosessen at fokuset ikke bare går på størrelse, men mulighetene som reformen gir når det gjelder kvalitetsutvikling av tjenester. Rådmannen deler Fylkesmannens syn på at den politiske prosessen også må komme tidlig i gang. Prosessen bør gå i de forskjellige partigruppene internt i kommunen, men også over kommunegrensene. Demokratidimensjonen kan møtes med ulike typer tiltak. For eksempel kan lokalsamfunnsmodellen som er i Fredrikstad benyttes i en eventuell sammenslåingsprosess. På den måten kan vi ivareta behovene hos lokalbefolkningen i større grad. Lokalsamfunnsutvalgene kan eventuelt suppleres med politisk oppnevnte representanter for tettere kopling mellom innbyggere og politikere. Rådmannen foreslår at vi internt i Fredrikstad kommune etablerer en arbeidsgruppe som arbeider videre med å tilrettelegge grunnlaget for en god helhetlig prosess, følger opp og vurderer ny informasjon, analyserer nøkkeltall og gjør nødvendige utredninger for å få fram fordeler og konsekvenser av kommunesammenslåinger. Utgangspunktet blir å tilrettelegge for drøftinger gjennom en kommuneplattform. Drøftinger i politiske partier i og på tvers av kommuner må partiene selv ta ansvar for. Side 9 av 9
1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerPolitisk tilslutning til at Kommunesektorens organisasjon (KS) medvirker i lokale og regionale prosesser i en fremtidig kommunereform
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.08.2014 Arkiv: :FE 112 Arkivsaksnr.: 14/1051 Journalpostløpenr.: 14/21689 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerProsjektplan for kommunereformen - Fase 1: Utredning Fredrikstad kommune
Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 200546/2014 Klassering: 145 Saksbehandler: Hege Marie Edvardsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.01.2015 4/15 Bystyret 05.02.2015
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerHvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014
Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerFelles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland
Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerKommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/ Kommunestyret 54/ Kommunereformen prosessplan for Ytre Namdal og Bindal
Leka kommune Ordfører Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/162-8 Saksbehandler: Per Helge Johansen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/14 14.10.2014 Kommunestyret 54/14 30.10.2014 Kommunereformen
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE
KOMMUNEREFORMEN - OPPFØLGING I RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 14/2628 Arkiv: 026 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Kommunestyret 25.09.2014 Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune er positiv til å
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15
Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni
DetaljerEvaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess.
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 14/5600-3 04.06.2015 Oppdrag om forskning på kommunereform Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gi grunnlag for forskning
DetaljerSAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerKommunereform. Departementsråd Eivind Dale. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Departementsråd Eivind Dale Stortinget: - Sett i gang! Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan
DetaljerKommunereformen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3
DetaljerKommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 9 FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal
DetaljerKommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/
Ås kommune Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03151-12 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 28.01.2015 Kommunestyret Rådmannens innstilling:
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Tjenesteutvalget PS 07.03.2016 011/16 Formannskapet PS 09.03.2016 022/16 Kommunestyret PS 17.03.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom Olstad
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerKARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR
LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT
DetaljerKommunereform Samnanger kommune Victor Ebbesvik, KS Vest
Kommunereform Samnanger kommune 18.06.14 Victor Ebbesvik, KS Vest Hvorfor har vi debatten om kommunereform? Alle politiske partier sier noe om dette i sine programmer for denne perioden KS landstinget
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:
Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder
KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Øvergaard, Nina
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no
KOMMUNEREFORMEN Presentasjon for formannskapet 13.10.2014 Rådmann Siri Hovde Kilde: distriktssenteret.no «Målene for reformen er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 14/874 UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE DELTAKELSE - UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Barne og ungdomsrådets
DetaljerKommunereform. Prosjektplan
Kommunereform Prosjektplan 2014-2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold 1. Fylkesmannens oppdrag knyttet til kommunereformen 2. Gjennomføring av kommunereformen i Oppland 3. Fylkesmannens vurdering av
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerUTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016
DetaljerKommunereformen. Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler
Kommunereformen Kort om reformprosessen Forventninger til kommunene Fylkesmannens rolle i reformen Prosjektorganisering og milepæler v. avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen Viktige nasjonale milepæler
DetaljerUtv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr
Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen
FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret 59/
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/16 16.06.2016 Kommunestyret 59/16 17.06.2016 Kommunereform - endelig
DetaljerHøring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus
Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-20 Klageadgang: Nei UTREDNING AV KOMMUENSTRUKTUR-VIDERE DELTAKELSE Administrasjonssjefens innstilling: 1. Leirfjord
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerMøteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune
Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Trollskogen barnehage Møtedato: Onsdag 11. februar 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerKommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg
Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 9 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN OPPSTART I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Kommunestyret 22.10.2014 Side 2
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerHva er «robuste» kommuner? I følge kommunal- og moderniseringsministeren er det:
Glåmdal regionråd ga ved behandling av sak 31/13 «Prosjekt kommunestruktur Samarbeidsprosjekt» i møte 17. oktober 2013 rådmannsutvalget i oppdrag å utarbeide en sak angående framtidig kommunestruktur for
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerMØTEINNKALLING Ungdomsrådet
Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes
DetaljerSaksframlegg med vedtak
Saksframlegg med vedtak Utredning om ny kommunestruktur Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen FE - 002 14/3078 Saksnr Utvalg Type Dato 15/17 Kommunestyret PS 26.02.2015 Kommunestyrets enstemmige
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/14 14/244 KOMMUNEREFORMEN OPPNEVNING AV TVERRPOLITISK ARBEIDSUTVALG
VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Valhall 2.etg : 08.10.2014 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING SAKSLISTE
DetaljerKommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune
Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og
DetaljerMandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/4350-1 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 17.06.2014 Namsos
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes
DetaljerSAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)
ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets
DetaljerKommunereformen i Østfold
PROSJEKTBESKRIVELSE Kommunereformen i Østfold - Fylkesmannens arbeid med kommunereformen i Østfold 2014-2017 BAKGRUNN Dette prosjektet har sin bakgrunn i regjeringens arbeid med kommunereform og Stortingets
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
Detaljer