Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl.13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar - Orientering om ROS Status/framdrift v/rådmannen - Hjartdal Røde kors orientering

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 054/14 GODKJENNING AV MØTEBOK 055/14 REFERATSAKER 056/14 KOMMUNEPLANEN, AREALDELEN, 3. GONGS HANDSAMING OG EIGENGODKJENNING ETTER TREKKING AV MOTSEGN 057/14 KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER - PLANPROGRAM 058/14 MIDTRE TELEMARK VASSOMRÅDE - VIDAREFØRING AV PROSJEKTET I /14 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OM STARTLÅN -AUKING AV MAX. LÅNEOPPTAK 060/14 TV-AKSJONEN /14 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISK VERV 062/14 DELEGERINGSREGLEMENT 063/14 NY SELSKAPSAVTALE - AGDER OG TELEMARK KONTROLLUTVALSSEKRETARIAT IKS 064/14 IRMAT AS - SØKNAD OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI 065/14 VAL AV BARNEREPRESENTANT /14 VAL AV REPRESENTANT TIL STYRET I ETABLERERKONTORET AUST-TELEMARK 067/14 MØTEPLAN 2015

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 14/2685 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå F-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 14/2684 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 14/9720 I Tinn kommune MELDING OM VEDTAK: FORSVARETS SALG AV GAUSTATOPPEN FJELLANLEGG RÅDMANNEN TILRÅR Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret AEB Formannskapet /14 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-140 Arkivnr.: 11/576 KOMMUNEPLANEN, AREALDELEN, 3. GONGS HANDSAMING OG EIGENGODKJENNING ETTER TREKKING AV MOTSEGN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 10 U I U Dei som har kome med innspel til planen og dei som har kome med uttale Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark NY AREALDEL TIL KOMMUNEPLANEN, VEDTATT TREKKING AV MOTSEGN TIL KOMM.PLANEN - NY TRASE FLUGONVEGEN FORBI RUEGRENDA TREKKING AV MOTSEGN TIL KOMM.PLANEN - NY TRASE FLUGONVEGEN FORBI RUEGRENDA Vedlagde dokument: Dokument nr. 102 Kart som syner traseen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Saksgang: Kommunestyret vedtek kommuneplanen Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok kommuneplanen , sak 70/13, med unntak av traseval for ny vegtrase utanom Ruegrenda, som ble unntatt rettsverknad: 1. I medhald av pbl vedtek Hjartdal kommunestyre kommuneplanen sin arealdel. Ny trase for Flugonvegen forbi Rue-grenda vedtek kommunestyret utan rettsverknad, jamfør pbl

6 2. Ny trase for Flugonfjellvegen forbi Rue-grenda vil bli gjenstand for eigen sakshandsaming etter drøfting med Fylkesmannen i Telemark. Kommunestyret peiker på at konsekvensutgreiing av ulike trasear syner at alternativ A er den beste. 3. Reguleringsplan for Heksfjell Turistsenter, gnr 77, bnr 2, frå vert oppheva i medhald av pbl Kommunen har etter vedtaket vore i kontakt med Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannen har hatt ein ny gjennomgong av saka som resulterte i at dei trekker motsegna si, sjå vedlagte brev datert Kommunestyret kan derfor no eigengodkjenne heile planen. Vurdering: Rådmannen seier seg nøgd med at kommunen no kan få eigengodkjent kommuneplanen. Dei siste formalitetar er no på plass i og med Fylkesmannen trekk motsegna si. Kommuneplanen er eit viktig styringsverkty for kommunen og legg føringar for satsingsområde i åra frametter. Fylkesmannen grunngjev si avgjersle med at dei ser at dei ulike alternative er godt utgreidd. Han meiner fortsatt at kulturlandskapet i Tuddal har ein viktig verdi for lokalsamfunnet og for turistnæringa. Fylkesmannen legg òg vekt på at Tuddal i den nye kommuneplanen ikkje er peika på som viktig kulturlandskap. Fylkesmannen trekker motsegna si, men kjem med eit fagleg råd om å vurdere alternativ 0 ein gong til. Rådmannen finn ikkje å ville tilrå dette. Trasevalet var gjenstand for grundig drøfting i samband med handsaming av arealdelen i fjor gjennom fleire rundar i politiske organ. Det har vore gjennomført synfaring. Traseane er konsekvensutgreia. Alle partar er tente med at arealdelen får eit endeleg vedtak. Det er grunneigarar som har tinga oppstartsmøte med administrasjonen for å utarbeide nye reguleringsplanar. Til slutt nemner rådmannen at det er grunneigarar som har ferdige reguleringsplanar med rekkjefølgjekrav om ny veg før tomter kan omsettast. Rådmannen tilrår at planen blir vedtatt slik den ligg etter fleirtalsvedtaket i november RÅDMANNEN TILRÅR: I medhald av pbl vedtek Hjartdal kommunestyre kommuneplanen sin arealdel. Saksordførar:

7 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret THK Formannskapet /14 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K2-K11 Arkivnr.: 14/2049 KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER - PLANPROGRAM Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Frisklivskoordinator PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLN FOR STIG OG LØYPER I HJARTDAL KOMMUNE 3 I Frisklivskoordinator FRAMDRIFTSPLAN 4 I Tuddal MERKNADER TIL STI OG LØYPEPLAN Høyfjellshotell v/elsa Holst Pedersen 5 I Olav Tho HØYRINGSUTTALE - PLANPROGRAM - STIG OG LØYPEPLAN 6 I Olav Tho STENGSEL/GJERDE PÅ GAMLE STIGAR OG FERDSELSÅRER 7 I Igrid Flatland VEDK. REFERANSEGRUPPE FOR STI OG Høydahl 8 I Verneområdestyret for Brattefjell- Vindeggen LØYPER I KOMMUNEN MERKNAD TIL PLANPROGRAM FOR STIG- OG LØYPEPLAN I BRATTEFJELL-VINDEGGEN 9 I Fylkesmannen i Telemark FRÅSEGN - KOMMUNEDELPLAN FOR STIGAR OG LØYPER 2014/ I Hans Hansen MERKNAD TIL KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER 12 I Telemark Fylkeskommune SVAR - PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR STI OG LØYPER - HJARTDAL KOMMUNE 11 I Tone-Beate Hetland MERKNAD TIL PLANPROGRAM FOR STI- OG 13 I Tjønnstul hytteforening v/hans Hilding Hønsvall 14 I Kulturlandskapssente ret v/ingvild BuenGarnaas LEØYPER MERKNADER TIL KOMMUNEPLAN FOR STIG- OG LØYPER INNSPEL - AMBJØRNDALSSTIGEN 15 I Lill Anita Himberg INNSPEL - TOLISOLVEGEN

8 Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Motorferdselloven ( Lov nr 82 ) Forskrift for motorkjøretøyer i utmark ( nr 356) Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i sak 44/14 å legge forslag til planprogram for stig- og løypeplan ut til offentleg ettersyn, med høyringsfrist Det er kome inn 12 uttaler. Vurdering: Skille mellom planprogram og planprosess kan vere vanskeleg. I høyringsrunden blei det også bede om konkrete innspel på eksisterande stigar og løyper, som ikkje låg inne i kartet, på skutertraséar og på planlagte merka løyper der vedlikehaldsansvaret var avklart. Mange av innspela er konkrete tiltak til sjølve stig- og løypeplanen. Rådmannen tek med seg slike innspel i prosessen med sjølve planen. Dei innspela som gjeld planprogrammet er gode, og rådmannen tilrår at planprogrammet blir spesifisert i tråd med innspela. Avsendar: Innspel Kommentar Tone-Beate Helland, Flugonfjell hytteforening Hans Hansen Djuvstul, Tuddal b.nr. 103, b.nr. 1 Fylkesmannen i Telemark, snøskutertrasé Bed om merksemd på på ulemper i spenningsfelt mellom tradisjonell bruk av naturen og motorferdsel vinterstid. Vil ikkje tillate nokon form for løypekøyring eller snøskuterkøyring frå Langetjønn forbi Fuglholtet. Heilt i orden ved Usbakstulen og opp mot Råen. ----Kommunen kan ikkje gjere endeleg vedtak om snøskutertrasé før St.t. har gjort vedtak om lovendring Bed om Blir presisera i Planprogrammet, det er også påpeika i departementet sitt brev om skutertraséar. Konkret tiltak blir vurdert i prosessen. Blir førande for prosessen, som grunnlag for å peike

9 Verneområdestyret for Brattefjell/Vindeggen landskapsvernommrådet. Ingrid F. Høydahl, skogeigarlaget. Olav Tho Hjartdal bondelag v/olav Tho Elsa Holst Pedersen, Tuddal høyfjellshotell Hans Hilding Hønsvall, Tjønnstul hytteforening, Tuddal området for snøskuterløyper blir avgrensa til bygdenære område og at det blir laga rundløyper Kommunen må ta omsyn til hekkeplassar for fugl Sensitive artar og deira leveområde er unntatt offentlegheit, viktig med dialog med rette instansar Bed om at verdifulle friområde og stille område blir skjerma Bed om at vi unngår løyper på toppar, der lyden ber langt. ----Kommunen må lage beredskapsplan for skuterløyper dersom slike skal etablerast Bed kommunen tenke folkehelse og sjå samanheng med trafikktryggleiksplan sikre sentrale turvegar til/frå skule ol. Bed om at Forvaltningsplan for Brattefjell/Vindeggen landskapsvernområde blir lagt til under Regionale planar. Spør om planen framleis skal realiserast Ang. gamle stigar og ferdselsårer. Bed om at det blir sørga for fri ferdsle og ikkje sperrer på rydda vegar som er merka. Synes grunneigarane er lite nemnde, og understrekar at samarbeid med dei er avgjerande. Spesielt på nye trasear Punkt om rettar og plikter for ulike grupper bør med I særleg sårbare område må det lagast konsekvensanalyse før stigen blir laga. Ønsker Kjæringsteinløypa inn i planen. Ang. løypa mellom Haugestul og Grimestul i Tuddal. Har vore tema på årsmøtet i Tjønnstul hytteforening. Dei ut aktuelle område for snøskutertrasé. Blir teke inn i planprogrammet I.F.Høydahl har fått svar om planane for framdrift og at planlegginga held fram. Konkret tiltak blir vurdert i prosessen. I planprogrammet er det lagt til rette for eit nært samarbeid med grunneigarlaga/ næringsorg. landbruket. Punkt om rettar og plikter høyrer til på eit meir detaljert nivå enn i ein overordna stig- og løypeplan. Blir ikkje teke inn. Punkt om sårbare område blir teke inn. Konkret tiltak blir vurdert i prosessen. Innspelet blir teke inn i planprosessen, med mål om å finne varig

10 Telemark fylkeskommune, kulturminne og snøskuterløyper Kulturlandskapssenteret Lill-Anita Himberg ønsker løysing, og oppfordrar til dialog og evt omlegging av trase. Det er positivt at omsyn til kulturminne er sentralt tema Kommunen bør vuredere mulegheiter for skilting og skjøtsel av kulturminne langs løypenettet Kommunen blir oppfordra til å etablere skuterløyper langs landbruksvegar Viktig å konkretisere kulturminne i konsekvensutgreiing av nye løyper det bør setjast visse atterhald ved rydding og kvisting i viktig kulturlandskap Under folkehelsetiltak kan det søkjast midlar til skjøtsel av kulturminne.---- Dei viser til opplysningar i kulturminnebasen Askeladden. Ønsker at merka stigar blir tekne inn i planen. Ambjørndalsstigen, som er kopla til Bispevegen og Gullstigen. Dei er merka med skilt og 12 infotavler. Det er utarbeidd informasjonsfolder. Aktuelt kjentområdet rundt hytter som ligg søraust og sørvest for Gaustatoppen Tolisolvegen hytteeierforening og fleire av medlemmane der ønsker utbetra oppgraderte, merka, og gjerne nye turløyper. løysing. Innspela blir tekne med i prosessen og kartarbeidet. Konkret tiltak innspel til kartgrunnlaget og prosessen. Konkret tiltak høyrer til prosessen. Planprogrammet blir med dette lagt fram til endeleg behandling med dei kommentarar som kjem fram i tabellen, og endringar med blå skrift som er teke inn. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. I medhald av plan- og bygningslova 4-1 blir framlegg til planprogam for kommunedelplan for stigar og løyper vedteke. Saksordførar:

11 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RB Formannskapet /14 RB Saksansvarleg: Roar Borgerås Arkiv: K2-K54 Arkivnr.: 14/2427 MIDTRE TELEMARK VASSOMRÅDE - VIDAREFØRING AV PROSJEKTET I 2015 Dokument i saka: Prosjektplan for vannområde Midtre Telemark (forslag ) Vedlagde dokument: Prosjektplan Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Vassforskrifta av Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Vassforskrifta som blei innført er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova og implementerar EU s vassdirektiv i Norge. Vassdirektivet pålegg Norge og alle EU- og EØS-land å sikre, eventuelt forbetre, alle vassførekomstar innanfor sine område. I arbeidet med å gjennomføre vassforskrifta er Norge delt inn i vassregionar som igjen er inndela i vassområdar. Inndelinga i vassregionar/vassområde følgjer nedbørfeltsgrenser. Midtre Telemark vassområde høyrer til vassregion Vest-Viken. Buskerud fylkeskommune er vassregionmyndigheit (VRM) i vassregion Vest-Viken. Regional vassforvaltningsplan for vassregion Vest-Viken for perioden skal godkjennast ved Kgl. resolusjon i desember Frå 2015 går arbeidet i vassregionen over frå å være ein prosjektorganisert arbeids- og erfaringsperiode til ein meir varig samhandlings- og gjennomføringsorganisasjon. I følgje vassforskrifta skal vassforvaltningsarbeidet fortsette fram til Planane skal rullerast kvart 6. år. Gjennomføring av tiltak i planen skal skje i tre planperiodar ( , og ) på lokalt nivå «der vatnet renn».

12 Vassforskriftas 22 og 23 legg til grunn at det skal være stor grad av samhandling mellom aktørane i norsk vassforvaltning. Offentlege myndigheiter sin rett og plikt til å delta i planarbeidet ligg fast, jf. Pbl 3-2. Formålet med oppretting av vassområdar er å ha formålstenelege einingar slik at kommunar, sektormyndigheiter og fylkeskommunar kan samarbeide om vassforvaltningsoppgåver i tråd med vassforskrifta. Arbeidet i Midtre Telemark vassområde er organisert som eit tidsavgrensa prosjekt med prosjektleiar tilsett i 60 % stilling t.o.m Kommunane (Hjartdal, Notodden, Tokke, Kviteseid, Bø, Sauherad, Nome, Seljord, og Skien) vedtok i 2010 prosjektplanen for planarbeidet i Midtre Telemark vassområde med plan for kostnader og finansiering i prosjektet. Planprogrammet for vassregion Vest-Viken gjeld for perioden Programmet omhandlar i liten grad overgangen frå «lokalt vassområdearbeid» til «regionalt planarbeid». Det går ikkje fram kva slags rolle vassområda skal ha i 2014/2015 fram til regional forvaltningsplan blir godkjent i desember Prosjektet har blant anna som oppgåve å kartlegge spreidd avløp både frå hytter og hus, i tillegg til at det gjerast ein vurdering på kvar ein bør setje inn tiltak for å rydde opp i spreidde avløp som er utilfredsstillande. Politisk styringsgruppe for Vest-Viken vassregion har drøfta vidare organisering og oppgåver i vassområda (sak 5/2013) i møte 1. oktober 2013 og fatta bl.a. følgjande vedtak i saka: 1. Styringsgruppen ber vannregionmyndigheten og fylkeskommunene om å få på plass gode, robuste og varige vannområdeorganisasjoner. 2. Styringsgruppen anbefales at vannområdene ledes av kommunene. Modell for samarbeidet skal bygge på partnerskap mellom kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og regionale sektormyndigheter. Anbefalt modell må utredes fram mot høringen av regional vannforvaltningsplan. 3. Styringsgruppen ber vannregionmyndigheten om å ha et sterkt fokus på å få til tverrsektoriell forpliktelse om et godt vannmiljø gjennom et aktiv partnerskap (stat fylke kommune) i planarbeidet og gjennomføringsfasen. 4. Vannområdenes oppgaver og funksjon skal bidra både til kunnskapsgrunnlaget ved rullering av regional plan og til gjennomføring/oppfølging av regional plan. Fylkesutvalet i Telemark behandla vidare organisering av vassforvaltningsarbeidet i møte og fatta følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalget ser behov for å drøfte modeller for organisering og finansiering av arbeidet med vannforvaltning i planperiodene , , og , jamfør intensjonene som går fram av vedtak i styringsgruppa i vannregion Vest-Viken den Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen fremme egen sak om dette i Fram til videreføring av organisering og finansiering blir avklart, mener fylkesutvalget at organisering og aktiviteter som i dag blir utført i vannområdene bør prolongeres i nødvendig omfang fram til endelig godkjenning av regional vannforvaltningsplan ved Kgl. Res. i desember 2015.

13 Styringsgruppa i Midtre Telemark vassområde behandla saka i møte , sak 3/2014. Følgjande vedtak blei fatta: For å videreføre lokalt vannforvaltningsarbeid og bidra til regional forvaltningsplan fram til godkjenning ved Kgl.Res, tilrår styringsgruppa at: Prosjektarbeidet forlenges ut 2015 Videreføring av lokalt vannforvaltningsarbeid med implementering i de kommunale planprosessene ansees å være det viktigste arbeidet. Dernest å oppfylle VRM s ønske om å være part i arbeidet med regional vannforvaltingsplan fram til godkjenning ved Kgl. Res. Denne forlengelsen må tas inn som et tillegg i prosjektplanen, og justert prosjektplan med budsjett for 2015 må behandles i kommunene. I 2015 fremmes ny sak i kommunene om en varig organisering av arbeidet i vannområdet Økonomi 2015 Det leggast opp til same fordelingsnøkkel mellom aktørane i 2015 slik det har vore einigheit om fram til nå. Med 9 kommunar, Fylkesmann og fylkeskommune som bidragsytarar er utgifter og inntekter i 2015 berekna som fylgjer: Utgifter Kr Drift Prosjektleiar 60 % stilling, inkl. sos.utg Kontorleige Møter, reiser, kurs og samlingar Sum drift Overvaking Vassanalysar og overvaking inkl. rapport Sum drift og undersøkingar/overvaking Inntekter Kr Skien kommune Nome kommune Bø kommune Sauherad kommune Notodden kommune Hjartdal kommune Seljord kommune Tokke kommune Kviteseid kommune Fylkesmannen Fylkeskommunen Sum inntekter I planperioden har det vore budsjettert med overvaking. Dette kom ikkje i gang før i 2012 av di det var behov for å få oversikt over kva for vassførekomstar det var aktuelt å overvake før ein sette i gang. Til midlane som fylkesmannen bidreg med til prosjektet, er det føringar om å nytte midlane til overvaking. I har det vore budsjettert med til saman kr til

14 overvaking, mens det har vore bruka kr Da overvaking er kostbart, er det viktig at dette skjer planmessig. Gjennom tiltaksanalyse og fylkesmannens overvakingsplan har prosjektet fyrst i 2014 fått konkret oversikt over overvakingsbehovet. Kr vil være til disposisjon i prosjektet pr Dette skal i størst mogleg grad nyttast til undersøkingar og overvaking. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har hatt følgjeforskning på å implementere vassdirektivet i forvaltninga (prosjekt WAPABAT). Sluttrapporten frå dette prosjektet er venta i februar Foreløpig rapport synar at organiseringa med vassområdar og prosjektorganisering med prosjektleiing har vore positivt, ikkje minst for å oppnå lokal forankring i arbeidet. Vurdering: Ved innføring av vassforskrifta i 2007 og implementering av EU-vassdirektiv i Norge, så er kommunane pålagt å være med på å sikre/forbetre vassførekomstane i Norge. Såleis er dette prosjektet ein direkte konsekvens av statlege prioriteringar, og noko vi må være med på. Prosjektarbeidet i Midtre Telemark vassområde er lokalt forankra med prosjektleiar som er tilknytt området og som sitt på spisskompetanse kommunane kan nytte seg av. For å oppnå kontinuitet i det lokale vassforvaltningsarbeidet, frå regional vassforvaltningsplan blir sendt på høyring 1.juli 2014 til vedtak fattast i Kgl.res i desember 2015 og oppstart av tiltaksarbeidet i 2016, er det formålstenleg at prosjektet blir vidareført ut Prosjektet bør framleis ha prosjektleiar i 60 % stilling. Følgjande oppgåver er aktuelle å ivareta i vassområda i denne perioden: Bistå kommunale sektorar med å planlegge og å sette i verk tiltak (lokal tiltaksanalyse frå ord til handling), og være ein ressurs for kommunane i kommunal sakshandsaming. Koordinere kommunale tiltak med tiltaka som dei regionale og nasjonale sektormyndigheitene er ansvarleg for å gjennomføre. I den fasen prosjektet nå går inn i vil det være mykje arbeid vedkomande avløpsproblematikk, deriblant spreidd avløp. Det anslåas at ca. 45 % av arbeidet i vassområdet vedkjem vass- og avløpsproblematikk. Arrangere kurs i vassnett for administrasjonane i kommunane. Samordne og fylgje opp kommunane i vassområdet innom spesifikke felt der kommunar manglar kompetanse, og være eit bindeledd mellom kommunane, fylkeskommune (VRM), fylkesmannen og andre statlege og regionale sektormyndigheiter. Kommunikasjon og informasjon internt i kommunane og med interessentar/brukarar. Bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstand, påverknad og effekt av tiltak ved å delta i planlegging og oppfølging av overvaking (problemkartlegging, tiltaksovervaking). Bistå VRM med naudsynt oppfølging i vassområda fram til regional vassforvaltingsplan blir godkjent ved Kgl.res. med oppdateringar i databasar/dokument, dialog med interessentar m.m. Årleg rapportering til VRM om status og framdrift. Skaffe økonomiske ressursar (spleiselag), inngå/fylgje opp avtaler. Arbeidet med gjennomføring av tiltak frå 2016 blir utfordrande, og det vil framleis bli viktig med god samhandling og koordinering lokalt i vassområda og regionalt mot sektormyndigheiter. Ein sak om organisering av arbeidet i vassområdet frå 2016 fram til 2033 bør fremmast i

15 kommunane i 2015, der ein søker å finne ein meir varig løysing for samhandling på tvers av sektorar og kommunegrenser. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtar at Hjartdal kommune er med på vidareføring av prosjektarbeidet i Midtre Telemark vassområde i Kommunestyret godkjenner tillegg til prosjektplan for Midtre Telemark vassområde, datert Kommunestyret godkjenner kostnader og finansiering, og ber rådmannen finne dekning for til prosjektet i 2015, og at desse midlane takast frå vass- og avløpsbudsjettet.

16 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret MKR Formannskapet /14 MKR Saksansvarleg: Margit Karlsen-Rinde Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 14/2449 REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OM STARTLÅN - AUKING AV MAX. LÅNEOPPTAK Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Forskrift om startlån Husbankens retningslinjer Retningslinjer for bruk av startlån i Hjartdal kommune Saksgang: Formannskapet innstiller Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Startlån kan gis til kommunar for vidare utlån til enkeltpersonar til bustadformål. Låna er behovsprøvd og kan omfatte blant anna unge under etablering, barnefamiliar, einslege forsørgjarar, funksjonshemma, flyktningar, personar med opphaldsløyve på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskelegstelte husstandar. I forskrifta om startlån står det i 1 lånet skal være et finansieringstilbod for bustadtiltak som vanlegvis ikkje gis lån i ordinære kredittinstitusjonar. Det er eit krav om at lånetakarar kan betene lånet og brukar dette til tilpassing, kjøp eller bygging av bustad i Hjartdal kommune. Fleire har hatt nytte av startlån i kommunen dei siste åra. Ved opptak av lån til vidaretildeling utarbeidet kommunen eigne retningsliner for praktisering av ordninga i Disse var basert på Husbanken sine retningsliner. Retningslinjene sa noe om målgrupper, bruk av startlån, vurdering av økonomi, låneutmåling, m.m. Vurdering: Den gangen satt kommunen taket for maksimalt låneopptak til kr Det har vært en prisutvikling i bustadmarknaden sida 2011 som gjør at dette taket dekker ikkje leger lånebehovet for kjøp eller bygging av eit vanlig hus i Hjartdal kommune. På grunn av dette ser administrasjon behov for å auke taket på maksimalt låneopptak til kr Auka busetnad er det viktigaste målet for kommunen. Administrasjonen ser at formidling av startlån er eit positiv verkemidel når det gjeld stimulering av byggeaktivitet, tilpassing og omsetning av bustader i kommunen.

17 Dersom kommunen gjør riktige vurderingar ift lånesøknader vil det heller ikkje vere noen økonomiske konsekvensar ved å auke taket på max. låneopptak. Tvert i mot, på lengre sikt kan tiltaket ha positiv verknad på rammetilskott og skatteinngang dersom det fører til økt folketal. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune vedtek dei reviderte retningslinjer for startlån slik dei ligg føre. Saksordførar:

18 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /14 STL Saksansvarleg: Sven Tore Løkslid Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 14/2003 TV-AKSJONEN 2014 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Arild Flatland ANNMODNING OM Å OPPRETTE KOMMUNEKOMITE FORM NRK TV- AKSJONEN U Aksjonskomiteen 2014 TV AKSJONEN KOMMUNEKOMITE Vedlagde dokument: Ingen Saksgang: Formannskapet gjer vedtak. Bakgrunn for saka: TV-aksjonen 2014 er fastsett til sundag 19. oktober. Årets TV-aksjon er tildela Kirkens Nødhjelp og deira arbeid med å skaffe varig tilgang til reint vatn for alle menneske. I dag manglar rundt ein milliard menneske tilgang til reint vatn. Vatn til å drikke og vatn til å vaske seg er grunnleggjande forutsetningar for liv og helse. Tilgang til reint vatn, tilfredsstillande sanitære forhold og kunnskap om hygiene er difor grunnleggjande for enkeltmenneske å ha eit godt, verdig liv og for å lindre verdas fattigdom. Vurdering: TV-aksjonen er NRK sin årlege innsamlingsaksjon og har blitt eit felles møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge. Rådmannen tilrår at Hjartdal kommune i år som tidlegare støttar opp om aksjonen. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune løyver kr ,- til TV-aksjonen Løyvinga blir belast konto

19 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet /14 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K1-465 Arkivnr.: 14/2600 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISK VERV Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Trine Lise Kahrs SØKNAD OM PERMISJON FRA FORMANNSKAPET UT 2014 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova 15, 16 Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunen har motteke søknad frå Trine Lise Kahrs om permisjon frå formannskapet ut kalenderåret Trine Lise Kahrs møter som vararepresentant i formannskapet i Olav Tho sitt fråvere i perioden (Kommunestyresak 010/14). Søknaden er grunngjeven med at Trine Lise Kahrs er i ferd med å avslutte andre og siste del av tekstilstudiet ved Vestnorsk kulturakademi. I studiet krevjast det innlevering av skriftleg arbeid og praktisk oppgåve i desember -14 og munnleg eksamen i januar -15. Søkjaren opplyser om at det kan bli vanskeleg å kombinere dette med å lese sakspapir til formannskapet og delta i møter der og i andre fora. Vurdering: "Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet." Det er opp til kommunestyret å godkjenne grunngjevinga for søknaden. Når lova nyttar omgrepet "kortere tidsrom" er det opp til kommunestyret å definere kva ein legg i omfanget, men lova opnar for å innvilge søknad for kortare tidsrom eller resten av valperioden.

20 Kommunelova 16 omhandlar opprykk og nyval. Pkt 1 og 2 seier følgjande: "1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt." For formannskapet er lista over Hjartdal Senterparti sine vararepresentantar: 1. Trine Kahrs (møter som fast representant til ) 2. Mathias Kleppen 3. Gunvald Tho Om kommunestyret finn å imøtekome søknaden frå Trine Lise Kahrs, vil vararepresentantane rykke opp ein plass. Politisk sekretariat har i løpet av valperioden ikkje registrert unormalt stort forfall når det gjeld representantar for Hjartdal Senterparti i formannskapsmøter. På bakgrunn av dette ser ikkje rådmannen behov for nyval av vararepresentantar for å fylle opp ledige plassar til formannskapsgruppa. Vurderinga av søknaden må jamfør kommunelova bli skjønsmessig. Vilkårsformuleringa i lova - uforholdsmessig vanskelighet eller belastning - må vurderast slik at søkjaren sine plikter i høve til formannskapet sitt arbeid er utover det som er "vanleg belastande " samanlikna med dei fleste sin normale livssituasjon. I søknaden opplyser søkjaren at det kan bli vanskeleg å kombinere rollene som student og politikar, utover denne opplysninga er det ingen haldepunkt for ei presis vurdering av kor stor belastinga vil bli i høve til "vanleg belastande". Her må altså nyttast skjønn. Kommunelova tilrår ei avgjerdsrekkefølgje der spørsmålet om grunngjeving er første steg, dernest om det er andre faktorar som kan ha tyding for avgjerda, til dømes i kor stor grad eit fråvere vil påverke organet sin funksjon. Rådmannen vurderar grunngjevinga i søknaden til ikkje å kunne innfri vilkår om uforholdsmessig vanske eller belastning. Det er ein del av saksbiletet at søkjaren er pensjonist, og at det bør det vere mogleg for søkjaren å innfri dei krava som er set i studiet i kombinasjon med pliktene som representant i formannskapet. RÅDMANNEN TILRÅR: Søknad frå Trine Lise Kahrs om permisjon frå møter i formannskapet ut kalenderåret 2014 imøtekomast ikkje. Saksordførar:

21 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /14 RE Formannskapet /14 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-044 Arkivnr.: 12/908 DELEGERINGSREGLEMENT Dokument i saka: F-sak 038/12 Delegasjonsreglement vedteke av kommunestyret Vedlagde dokument: Forslag til delegeringsreglement: Eksisterande delegeringsreglement. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Formannskapet nedsette i sak 038/12 eit ad-hoc-utval som bestod av dei tre gruppeleiarane. Utvalet hadde i oppgåve å utarbeide forslag til nytt delegeringsreglement. Det ligg nå føre eit forslag til delegeringsreglement som blir lagt fram for kommunestyret til endeleg handsaming. Vurdering: Etter kommunelova 6 er kommunestyret det øvste kommunale organet. Kommunestyret gjer vedtak på vegne av kommunen dersom ikkje noko anna følgjer av lov eller delegeringsreglement. Kommunestyret kan delegere både i form av eit generelt reglement og i konkrete enkeltsaker. Den omfattande saksmengda kommunen har, og dei mange avgjerdene kommunen må ta, tilseier at kommunestyret må vedta eit delegeringsreglement. Sjølv om kommunestyret står svært fritt når det gjeld å delegere avgjerdsmakt finst det nokre grenser. Ein del saker må kommunestyret avgjere sjølv. Som oftast vil dette gå fram av uttrykket kommunestyret sjølv i lovteksten. Eksempel på slike avgjerder er tilsetting av administrasjonssjef og vedtak av økonomiplan og årsbudsjett.

22 Kommunestyret kan delegere avgjerdsmakt til formannskapet og faste utval. Det er berre lovbestemte delegeringsforbod som set grenser for denne retten til å delegere. Det inneber at kommunestyret i stor grad kan delegere til andre folkevalde organ. Kommunelova gir eit folkevald organ heimel til å delegere til administrasjonssjefen (rådmannen). Delegeringsretten er materielt avgrensa til å gjelde vedtak i enkeltsaker eller saker som ikkje er av prinsipiell interesse. Det ligg i systemet i kommunelova at vedtak i prinsipielle og politiske spørsmål berre kan gjerast av folkevalde organ. Kommunelova slår òg fast at kommunestyret kan delegere makt, mellom anna til administrasjonssjefen, til å opprette og leggje ned stillingar og til å avgjere personalsaker. Forslaget til nytt delegeringsreglement er vesentleg meir detaljert enn det som blei vedteke av kommunestyret i Ulempa med dette er i første rekkje at det har teke vesentleg lengre tid å utarbeide forslaget enn det rådmannen hadde sett føre seg. Fordelen med eit detaljert delegeringsreglement er at reglementet blir meir presist. Ved statleg tilsyn har kommunen fått merknadar knytt til at delegeringa ikkje er presis nok. Det nye reglementet gjer det enklare å vidaredelegere konkrete paragrafar. Ad-hoc-utvalet hadde ved oppstart av arbeidet ingen konkrete signal til rådmannen om behov for endring av gjeldande delegering. I rådmannen si tilrettelegging for ad-hoc-utvalet sitt arbeid har rådmannen derfor lagt til grunn at delegeringane frå 2009 blir vidareført. Det er teke omsyn til endringar av politisk organisering og politiske signal som er gjeve i samband med handsaming av enkeltsaker. I og med at det nye delegeringsreglementet er meir omfattande/detaljert enn tidlegare er forslag til delegering lagt opp til å vere i tråd med dagens praksis på området. Kommunelova blei endra i Endringa inneber at delegeringsreglementet skal handsamast av kommunestyret seinast innan 31. desember året etter kvart kommunestyreval. Det inneber at delegeringsreglementet vil bli lagt fram for ny handsaming i løpet av Dersom det skjer endringar i lovverket som har tyding for delegeringsreglementet vil dei aktuelle lovparagrafane bli lagt fram som enkeltsaker. På bakgrunn av administrasjonen sitt arbeid med delegeringsreglementet hadde ad-hoc-utvalet møte der de siste endringane blei føreteke. Ad-hoc-utvalet legg med dette fram sitt forslag til nytt delegeringsreglement. AD-HOC-UTVALET TILRÅR: Delegeringsreglementet blir vedteke slik det ligg føre. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag: Saka utsetjast.

23 VOTERING: Sven Tore Løkslid sitt forslag blei samrøystes vedteke. FOR-049/14 TILRÅDING: Saka utsetjast. AD-HOC-UTVALET TILRÅR: Delegeringsreglementet blir vedteke slik det ligg føre.

24 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet /14 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K1-210 Arkivnr.: 14/2561 NY SELSKAPSAVTALE - AGDER OG TELEMARK KONTROLLUTVALSSEKRETARIAT IKS Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Øystein Bergh TILBUD OM SEKRETÆRIAT I AGDER 3 I Temark SELSKAPSAVTALE FOR AGDER OG TELEMARK KONTROLLUTVALSSEKRETARIAT IKS Vedlagde dokument: Dokument nr.3 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om interkommunale selskap (IKS-lova) Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Hjartdal kommunestyre handsama sak 090/13, som omhandla eventuell geografisk utviding av Telemark Kontrollutvalssekretariat sitt arbeidsområde til å omfatte kommunar og fylkeskommunar i Aust- og Vest-Agder. Handsaminga er i tråd med Lov om interkommunale selskap (IKS-lova). Kommunestyret vedtok følgjande: 1. Følgjande kommunar og fylkeskommunar godkjennast som deleigarar i Telemark Kontrollutvalssekretariat IKS: Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommunar, Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne kommunar. 2. Selskapsavtala endrast tilsvarande og leggjast fram for kommunestyra for endeleg godkjenning våren 2014.

25 Dei omtala fylkes- og primærkommunane i Agder ønskjer alle å bli deleigarar i Telemark Kontrollutvalssekretariat, og det er utarbeidd framlegg til ny selskapsavtale i tråd med dette. Før avtala kan gjerast gjeldande må alle kommunar og fylkeskommunar føreta endeleg godkjenning gjennom vedtak, jfr. pkt 2 i Hjartdal kommunestyre sitt vedtak i sak 090/13. Vurdering: Under handsaminga i sak 090/13 vart følgjande vurdering lagt til grunn for avgjerda: "Ei utviding av Telemark Kontrollutvalssekretariat IKS si verksemd til å omfatte Agderfylka vil ikkje påverke tenestetilbodet retta mot Hjartdal kommune negativt. Når det gjeld Hjartdal sin eigarandel vil innskuddet på kr vere uendra, men eigarandelen vil gå ned frå 2,9 % til 1,4%. Basert på uttale frå Telemark Kontrollutvalssekretariat IKS sjølv, er det ein forventning om at kvaliteten på tenestene vil tene på utvidinga ved at ein får ein større, meir robust organisasjon med dei moglegheitene dette gjev for breiare kompetanse og auka profesjonalitet. Det er ikkje lagt opp til at verksemda i Telemark skal relokaliserast - det er i dag eit hovudkontor og arkiv i Bø og eitt kontor i Porsgrunn." Ny selskapsavtale stadfestar at dei faktiske tilhøva knytt til tenestekvalitet, lokalisering og kostnad er slik som vurderinga i sak 090/13 la til grunn. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune godkjenner ny selskapsavtale for Agder og Telemark Kontrollutvalssekretariat IKS. Saksordførar:

26 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret HG Formannskapet /14 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-256, K2- Arkivnr.: 14/2495 IRMAT AS - SØKNAD OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I IRMAT AS SØKNAD OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Irmat as, har i brev til aksjonærane søkt om ein lånegaranti på kr. 30 millionar knytt til planlagde investeringar på tilsvarande sum i tråd med handlingsplanen til selskapet for åra Bakgrunnen for søknaden er at Irmat as som låntakar vil oppnå vesentleg gunstigare lånevilkår (rente) med slike garantiar enn utan. For kommunane er normalt risikoen låg ved å stille slike garantiar, da verksemda til eit renovasjonsselskap som handterer husholdsavfall, fullt ut skal finansierast av brukarane gjennom renovasjonsavgifta (sjølvkostprinsippet). Hjartdal kommune sin del av den omsøkte garantien, skal stå i forhold til kommunen sin eigardel i selskapet. Denne er 7,20% som da tilsvarar eit garantibeløp på kr Vurdering: Det er i regi av Kongsbergregionen sett i gang eit arbeid med å etablere eit nytt felles selskap for å ivareta kommunen sine oppgåver med omsyn til renovasjon. I k. sak 004/14 vedtok kommunestyret å delta vidare i dette arbeidet.

27 I tillegg vil endringar i kommunestrukturen som følgje av den påbegynte kommunereforma kunne få verknad for framtidig samarbeid på avfallsområdet. Av søknaden går det heller ikkje fram om investeringane er knytt til husholdsavfall(sjølvkostområdet) eller næringsavfall. Alle momenta over krev etter rådmannen sitt syn, nærare avklaring. søknaden. RÅDMANNEN TILRÅR: Søknad frå Irmat as om lånegaranti blir ikkje imøtekome på grunn av den pågåande prosessen med etablering av nytt felles avfallsselskap for Kongsbergregionen/Midt-Telemark. Saksordførar:

28 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet /14 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K1-033, K2- Arkivnr.: 14/2603 VAL AV BARNEREPRESENTANT Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 3-3 Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I plan- og bygningslova går det fram av 3-3 at kommunen skal sørgje for å etablere ei særskilt ordning for å ivareta barn og unge sine interesser i den kommunale planlegginga. Kommunestyret valde barnerepresentant og varaperson i sak 084/11, men for båe desse gjeld at dei no ikkje kan fylle funksjonen grunna stillingsendringar. I dei rikspolitiske retningslinene for barn og planlegging står det mellom anna: ( ) den person som utpekes skal ha et særlig ansvar for barn og unges interesser. Barerepresentanten skal være et supplement og en faglig styrking av det faste planutvalg for å sikre at barn og unges interesse blir synliggjort bedre. ( ). ( ) aktuelle personer som innehar særlig barnefaglig kompetanse ser etter etatsjef, prosjektleder eller tjenestemann som har vært engasjert i arbeid med barne- og ungdomsplanlegging, nærmiljøplanlegging eller annet tverrsektorielt arbeid med tilrettelegging av barn og unges fysiske miljø. ( ) Kommunen må se valget av barnerepresentant i sammenheng med val av etat som får ansvar for oppfølgingen. ( ) Den utpekte representanten kan ikkje være et politisk medlem av det faste planutvalg. ( ) Barerepresentanten utpekes av kommunestyret. Ved ny kommunestyreperiode skal valget av barnerepresentant tas opp til behandling. Selv om representanten skal være frå den kommunale administrasjonen, skal kommunestyret gis anledning til å stadfeste eller endre val av barnerepresentant. ( ) Departementet anbefaler kommunene å utpeke vararepresentant ( ). Det er fleire forhold kommunen bør legge vekt på ved oppnevning. ( ) Barnerepresentantens muligheter for å fungere aktivt og tidlig i planprosessen må være en viktig begrunnelse for valg. ( ). Den utpekte representanten har møteplikt, talerett og rett til å stille forslag overfor det faste planutvalg.( )

29 Vurdering: Slik situasjonen er i administrasjonen i dag, er det to personar som innehar barnefaglig kompetanse rådgjevar og organisasjonssjef. Fordelen med å oppnemne ein av dei, er nærleiken til plan- og byggesaksavdelinga. Det vil vere enkelt for sakshandsamarane å ha dagleg kontakt med barnerepresentanten når dei arbeider med dei ulike sakene. Ulempa er at dette er stillingar som allereie har for mange oppgåver i høve til stillingsstorleiken. Innanfor oppvekstsektoren er det mange tilsette med god barnefagleg kompetanse. Ulempa med desse stillingane er at mange er bundne opp til undervisningstimar og anna direkte brukarrelatert arbeid. Dei vil ofte i avgrensa grad vere tilgjengelege for sakshandsamarane utan at det blir gjort konkrete avtaler om møte. Den geografiske avstanden mellom det planfaglege miljøet og det barnefaglege miljøet er òg ei hindring for ei god løysing. Dette kan kompenserast ved at barnerepresentanten blir frikjøpt frå si ordinære stilling. Det er da ei budsjettmessig sak. Eit siste alternativ er å sjå på dei stillingane i oppvekstsektoren som har noko administrativ tid allereie. Dersom nokon av dei stillingane har rom for å bruke nødvendig tid på rolla som barnerepresentant vil det ikkje medføre ekstra kostnadar. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret oppnemnar Gro Anita Bergestig som barnerepresentant for resten av valperioden Kommunestyret oppnemnar Rannveig Haukås som varabarnerepresentant for resten av valperioden Saksordførar:

30 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet /14 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K1-033, K2- Arkivnr.: 14/2604 VAL AV REPRESENTANT TIL STYRET I ETABLERERKONTORET AUST-TELEMARK Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I styremedlemmene i Stiftelsen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ETABLERERKONTORET ØST-TELEMARK Vedlagde dokument: Dokument nr.2 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Stiftelsesloven. Vedtekter for stiftinga Etablererkontoret Øst-Telemark. Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Bjørn Rugaas er vald som Hjartdal kommune sin representant i styret for Etablererkontoret Øst- Telemark i 4 år frå Rune Engehult er vald som varamedlem for same periode. (KOM 037/10, møte ) Jfr. vedtektene for stiftinga skal styret bestå av eitt styremedlem frå kvar av opprettarane. Bjørn Rugaas har meldt at han ikkje ønskjer å halde fram som styremedlem når han no ikkje lenger har ansvar for næringsarbeidet i kommunen. Vurdering: Etablererkontoret Øst-Telemark er organisert som ei stifting. I medhald av Lov om stiftelser 28 skal eit styremedlem tenestegjere i 4 år. Viss det føreligg særleg grunn, har eit styremedlem rett til å tre attende før tenestetida er omme. Opphøyrar vervet for eit styremedlem før utløpet av tenestetida, og det ikkje finnast varamedlem, skal det veljast eit nytt styremedlem.

31 I vedtektene for Etablererkontoret Øst-Telemark heiter det at styret skal bestå av ett styremedlem frå hver av oppretterne. Hver oppretter velger sitt styremedlem. Disse styremedlemmer kan velge opp til to tilleggsmedlemmer til styret som anses særlig egnet for å bidra til å ivareta stiftelsens formål Eit styremedlem er personleg vald. Det vil seie at styrevervet ikkje er knytt til ein spesiell funksjon. Tinn og Notodden sine to styrerepresentantar i styret for Etablererkontoret er dei daglege leiarane for kommunane sitt næringsarbeid. I tillegg har desse styremedlemmene vald å supplere styret med ein folkevald representant frå kvar av kommunane Tinn og Notodden som faste styremedlemmer, medan Hjartdal alltid har hatt berre eitt styremedlem. For Hjartdal sitt vedkomande opplevast dette ikkje å ha nokon praktisk konsekvens i høve til påverknadskraft i styret. I Hjartdal kommune si eigarskapsmelding (vedteke KOM 072/12) pkt går det fram at politisk deltaking i selskapsstyre er tillate, men det peikast samstundes på at KS tilrår kommunen å vere kritisk i bruken av leiande folkevalde i selskapsstyre. Når Bjørn Rugaas blei vald som Hjartdal kommune sin representant hadde det ein samanheng med hans funksjon som næringsansvarleg, og etter rådmannen sitt syn er det ei meir hensiktsmessig ordning. Det er ei nær kopling mellom kommunen sitt næringsarbeid og Etablererkontoret Øst-Telemark. Rådmannen finn det naturleg at dette kjem til uttrykk gjennom styrerepresentasjonen til kommunen. Hjartdal kommune har hatt administrativ representasjon i styret for Etablererkontoret Øst- Telemark på heile 2000-talet. RÅDMANNEN TILRÅR: Som styremedlem til Etablererkontoret Øst-Telemark veljer Hjartdal kommune Stefan Langfors som fast styremedlem. Rune Engehult veljast som kommunen sin varaperson. Båe vala gjeld for ein periode på fire år. Saksordførar:

32 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret IL Formannskapet /14 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk MØTEPLAN 2015 Arkiv: K1-062, K2- Arkivnr.: 14/2609 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Rådmannen MØTEPLAN VÅR-HAUST 2015 Vedlagde dokument: Dokument nr.2 Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: I kommunelova 32 heiter det møte i folkevalde organer skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet sjølv ( ), skal elles når organets leder finner det påkrevet eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Det skal no vedtakast møteplan for Vurdering: Møteplanen kan enten vedtakast av kvar einskild utval eller av kommunestyret. Fordelen med at utvala sjølv fastsett møteplanen er at det kan takast omsyn til særskilde ønskje til dei faste medlemmene i utvalet. Ulempa med at kvart einskild utval fastsett sin møteplan er at det er vanskeleg å få til ein smidig og effektiv handsaming av dei politiske sakene. Ordninga med varamedlemmer skal sikre at utvalet er vedtaksføre sjølv om faste medlemmer har forfall. Rådmannen tilrår derfor at kommunestyret fastsett møteplanen for alle dei politiske utvala samla. Møteplanen legg opp til at utvala leggjast til same veker veka før formannskapet. Når saka skal gå frå utval via formannskap til kommunestyre vil utvalts tilråding bli lagt fram direkte for formannskapet i møte.

33 Kontrollutvalet fastsett sin møteplan sjølv. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek forslag til møteplan for 2015 slik den ligg føre. 2. Ordførar har mynde til å fastsetja tema på kommunestyremøta. 3. Utvalsleiar har mynde til å fastsetje mindre endringar i møteplanen. Saksordførar:

34