PLANBESKRIVELSE. Meisingset Saghøgda. Riksveg 70 Hp 05. Tingvoll kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Riksveg 70 Hp 05 Meisingset Saghøgda Tingvoll kommune

2 FORORD INNLEDNING Planområdet Hensikten med planen Tiltakets forhold til KU-forskriften PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonal transportplan Kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner Statlige planretningslinjer/rammer/føringer UNDERSØKELSER OG UTREDNINGER GRUNNUNDERSØKELSER FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING STORELVA ELVEMUSLING STORELVA ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER VURDERING AV TRASÈ UTENOM TETTSTEDET STORBRUA UTREDNING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet, arealbruk og landskap Trafikkforhold BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Forutsetninger og standardvalg Generelt om planforslaget Strekningsvis beskrivelse av tiltak Planlagt arealbruk VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Trafikksikkerhet og framkommelighet Forslag til omklassifisering av eksisterende veggrunn Naboskap Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Landskapsbilde Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Støy Grunnforhold Barns interesser Universell utforming RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) TEKNISK INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN, FYLKESKOMMUNEN OG NÆRINGSINTERESSER ENDRING AV GJELDENDE PLANER ETTER GODKJENT REGULERINGSPLAN Oppstart av anleggsarbeidet Oppfølgende undersøkelser Grunnerverv MOTTATTE MERKNADER OG VURDERING AV DISSE Merknader ved oppstart av planarbeidet Merknader ved varsel om utvidet planområde Side 2

3 FORORD Statens vegvesen Region midt har i samarbeid med Tingvoll kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for en strekning langs rv. 70 fra Meisingset til Saghøgda i Tingvoll kommune. Strekningen er knapt 9 km lang. Gjennom Meisingset er to alternative traséer vurdert, og som en følge av dette legges planforslaget fram i to alternativ. Bakgrunnen for fremlegging av planforslag i to alternativ, er at det ved varsel om oppstart kom ønsker fra flere berørte grunneiere om å utrede en alternativ trasé som i grove trekk følger eksisterende veg gjennom Meisingset. I samråd med Tingvoll kommune ble det besluttet å etterkomme dette ønsket. Vedtatt reguleringsplan fra 2000 bygger på hovedplan som ble godkjent på 80-tallet. Samme trasé er vist i gjeldende kommuneplan. I hovedplanen var det forutsatt å beholde eksisterende bru over Storelva. Konsekvensen av dette var at en trasé langs eksisterende veg gjennom Meisingset ble forkastet, fordi den ble for bratt. Siden det nå skal bygges ny flomsikker bru over Storelva med tilstrekkelig bredde, åpner det for en alternativ trasé langs eksisterende veg med tilfredsstillende stigningsforhold. I hovedplanen fra 80-tallet ble det også lagt vekt på planer om nytt boligfelt mellom Nygård og Venåsmyra. Dette området er tatt ut av kommuneplanen, og er heller ikke et argument mot å gå langs eksisterende veg. Dette planheftet gjelder alternativ 1, som går i ny trasé gjennom Meisingset. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i desember Det ble samtidig sendt brev med varsel om oppstart til berørte grunneiere, organisasjoner og offentlige myndigheter. I februar 2013 ble det varslet om en utvidelse av planområdet på Meisingset. Planforslaget er drøftet med de største og mest berørte grunneierne i egne møter i mars Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljregulering etter plan- og bygningslovens Den formelle planbehandlingen skjer i samsvar med 3-7 og i plan- og bygningsloven. Etter vedtak i Tingvoll kommune legger Statens vegvesen reguleringsplanforslaget ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges på følgende steder: Tingvoll kommune, kommunehuset Nærbutikken «Matkroken» på Storbrua Statens vegvesen, Fylkeshuset, Molde Internett: eller Planen blir sendt grunneiere, organisasjoner og andre berørte til uttale. Samtidig blir planen sendt til behandling i offentlige instanser som har sine fagområder å ivareta i området. Det blir åpen kontordag på kommunehuset i Tingvoll i høringsperioden. Tidspunkt blir annonsert i forbindelse med offentlig ettersyn. Statens vegvesen mottar og behandler alle merknader til planforslaget i samarbeid med Tingvoll kommune. Planen får deretter en formell behandling og endelig reguleringsvedtak i kommunestyret i Tingvoll. Kommunens vedtak kan påklages. Spørsmål kan rettes til: Statens vegvesen ved Rolf Arne Hamre og Anne Lene Helgetun e-post: rolf.hamre@vegvesen.no og anne.helgetun@vegvesen.no telefon: / og / Tingvoll kommune ved Roar Moen e-post: roar.moen@tingvoll.kommune.no telefon: Plandokumentene omfatter: Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Plankart i målestokk 1:1000 (A1) og 1:2000 (A3) ALTERNATIVE VEGTRASEER GJENNOM MEISINGSET. Reguleringsplanen skal vise tiltaket og bruk av de arealene som blir berørt. Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Prosjektgruppa i Statens vegvesen har foruten en prosjektleder bestått av personer med følgende fagansvar: Vegplanlegging, landskap, geoteknikk, ingeniørgeologi, trafikk, utbygging, drift og grunnerverv. Fra Tingvoll kommune har representanter fra teknisk avdeling og kultur- og næringsavdelinga deltatt. Tekniske tegninger: Oversiktstegninger B001-B003 Plan- og profiltegninger C001 C012 Normalprofil og overbygning F og F Avkjørselsutforming E Konstruksjoner K100-K103 Støysonekart dagens veg X001-X013 og støysonekart ny veg X101-X112 Andre vedlegg: Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser fra Asplan Viak AS datert Alle dokumenter og en 3D-animasjon blir lagt ut på prosjektets nettside på Side 3

4 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet Planområdet omfatter en vel 9 km lang strekning langs riksveg 70 fra Meisingset til Saghøgda i Tingvoll kommune. FIG PLANOMRÅDET DET BLE MELDT OPPSTART PÅ I DESEMBER FIG OVERSIKT OVER DE TO ALTERNATIVE VEGTRASEENE SOM ER UTREDET 1.2 Hensikten med planen Målsettingen med planarbeidet er å skaffe et formelt grunnlag for å bygge en veg med bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. FIG UTVIDET PLANOMRÅDE SOM DET BLE MELDT OPPSTART PÅ I FEBRUAR Utvidelsen er knyttet til avgjørelsen om å vurdere en alternativ trasé gjennom Meisingset. Det er lagt vekt på at planen skal ha god landskapstilpasning og utforming, og at nødvendige inngrep i minst mulig grad skaper konflikt i forhold til dagens arealbruk. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, slik som kryssområde for lokalveger, avkjørsler til bolighus og gårdstun, driftsavkjørsler, eventuelle støyskjermingsområder, busslommer, løsninger for gående og syklende, riggområder m.m. Side 4

5 1.3 Tiltakets forhold til KU-forskriften Tingvoll kommune har avklart forholdet til KU-forskriften ved brev av : «Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av planen eller tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. Hvilke planer som utløser krav om konsekvensutredninger bestemmes i Plan og bygningslovens 4-2, andre ledd og KU- forskriftens 2, 3 og 4. Planen utløser ikke automatisk krav om KU etter 2, siden den totale kostnadsrammen er angitt å holde seg under kr. 500 millioner. Siden dette er et veianlegg, har kommunen vurdert behovet ut fra KU-forskriftens 3 og 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Vi har konkludert med at planen, inkludert utvidelsen av planområdet, ikke har så vesentlige virkninger på natur eller samfunn at den utløser krav om konsekvensutredninger. Planen vil også være i samsvar med kommuneplanens arealdel, med unntak av et par hundre meter av traseen på Meisingset. Kommunen forutsetter at planlegger likevel foretar en grundig vurdering av de ikke prissatte virkninger av de ulike alternativene i planbeskrivelsen.» Det er foretatt en grundig vurdering av de ikke prissatte konsekvensene for de to alternativene gjennom egen utredning utarbeidet av Asplan Viak AS, se punkt 3.6. Øvre kostnadsramme for alternativ 1 er beregnet til 502,8 millioner. Overskridelsen i forhold til grensen i KU-forskriften vurderes som ubetydelig. 2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Nasjonal transportplan Prosjektet er omtalt i Nasjonal Transportplan for perioden : «I første fireårsperiode prioriteres oppstart på utbedring og delvis omlegging av rv 70 på strekningen Tingvoll Meisingset i Møre og Romsdal. Prosjektet fullføres i siste seksårsperiode.» 2.2 Kommuneplan Området er omfattet av kommuneplan for Tingvoll I planen er trasé langs alternativ 1 vist som viktig ledd i kommunikasjonssystemet. Tingvoll kommune har igangsatt arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel i Ferdigstilling og endelig vedtak vil komme i Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplaner i og i nærheten av planområdet: PlanID Rv 70 Meisingset Saghøgda vedtatt PlanID Meisingset skytterbane vedtatt Pågående planarbeid: FIG UTSNITT AV KOMMUNEPLAN FOR TINGVOLL PlanID Detaljplan for Saghøgda Industriområde gbnr 79/127, lagt ut til offentlig ettersyn Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende dokumenter er aktuelle for denne planen: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. T-1442 retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Nasjonale føringer for universell utforming, herunder NTP og handlingsplan. 3 UNDERSØKELSER OG UTREDNINGER 3.1 GRUNNUNDERSØKELSER Statens vegvesen har utført geotekniske undersøkelser av ny riksveg 70 fra Meisingset til Saghøgda. Undersøkelsene består av ca. 50 prøvegropundersøkelser med gravemaskin våren 2013, og mer detaljerte undersøkelser med borrigg i 2013 og Det er utarbeidet geoteknisk rapport. Side 5

6 3.2 FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING STORELVA Sweco Norge AS har beregnet 200-årsflom og tilhørende flomvannstand ved etablering av ny bru over Storelva. I rapporten er det sett på fire alternative løsninger for å få tilstrekkelig kapasitet ved den planlagte brua, herunder senking av elvebunnen, større spennvidde på brua og heving av underkant bru kombinert med riving av eksisterende bru nedstrøm. Rapporten anbefaler å heve underkant av ny bru til kote 9,80 m.o.h. kombinert med riving av eksisterende bro 60 meter nedstrøms. I dette alternativet vil det være en sikkerhetsmargin på 0,5 meter. Løsningen krever erosjonssikring ved landkar og pilarer ved den nye brua. Elvebunnen senkes ikke. 3.3 ELVEMUSLING STORELVA Naturfaglige konsulenttjenester ved Kjell Sandnes har vurdert konsekvenser for elvemusling i Storelva. I sitt notat gir Sandnes følgende anbefaling: For at elva kan frigis til effektiv gjennomføring av planlagte inngrep, må elvemuslingene samles inn og midlertidig plasseres et annet sted. I etterkant av inngrepet må det vurderes behov for tiltak for å bedre forholdene, eksempelvis utlegging av nytt substrat. Mulig avrenning fra sprengsteinsfylling under ny veg må vurderes, da slam fra sprengstein kan være uheldig for alt liv i elva. Anleggelse av fangdammer eller fordrøyningsmagasin, eventuelt annen form for skjerming, kan være aktuelle tiltak som må gjennomføres samtidig med anlegget. Det vises for øvrig til punkt ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Arkeologiske registreringer er utført av kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Arbeidet startet 23. september og ble avsluttet 22. november Arkeologisk rapport er utarbeidet. Første registrering resulterte i funn av to nye steinalderlokaliteter langs ny trasé på Meisingset, i tillegg til en steinalderlokalitet som allerede var registrert. I november 2013 ble det gjort tilleggsregistreringer med sikte på å justere veglinja for å unngå konflikt med de registrerte lokalitetene. Dette ga nye funn fra steinalder, jernalder/middelalder og etterreformatorisk tid. FIG ARKEOLOGISKE MINNER REGISTRERT I ASKELADDEN Forvaltningsmessig er det i følge kulturavdelinga viktig at boplasser/lokaliteter fra fjordene vernes. Dette fordi en har få av dem og vet lite om dem. 3.5 VURDERING AV TRASÈ UTENOM TETTSTEDET STORBRUA Underveis i planarbeidet ble det vurdert å legge vegen utenom tettstedet Storbrua. Det er totalt gjort fem funn som har fått status automatisk freda kulturminne. Disse har ID , , , og i kulturminnebasen Askeladden. I tillegg er det registrert et område som har spesiell verneverdi som kulturlandskap. Dette har ID og er den store grå lokaliteten rett sør for Malmhaugen på figuren nedenfor. Den tidligere registrerte automatisk freda lokaliteten har ID 95417, og ligger nederst til venstre på figuren. FIG VURDERTE OG FORKASTA TRASÉER UTENOM TETTSTEDET STORBRUA Formannskapet i Tingvoll kommune avviste en slik løsning, og den ble derfor ikke tatt med videre i planleggingen. Side 6

7 3.6 UTREDNING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Asplan Viak AS har utredet ikke-prissatte konsekvenser for de to alternative vegtraseene. Utredningen belyser de virkningene vegbyggingen har for arealdisponering, natur, miljø og samfunn. Tabellen nedenfor viser de samlede konsekvensene for de enkelte ikke-prissatte tema sammenlignet med 0- alterntativet. Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor (---), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor. Hvert av alternativene har ett tema som får store negative konsekvenser av tiltaket. Disse temaene/interessene må settes opp mot hverandre ved vurdering av anbefalt løsning. De to konfliktpunktene med størst negativ konsekvens er: for landbruk: store negative konsekvenser for dagens drift på øvre Meisingset i alternativ 2. for kulturminner og kulturmiljø: store negative konsekvenser med inngrep i automatisk freda kulturminner ved Malmhaugen/Trølandet i alternativ 1. Rangeringen er gjort i en trinnvis prosess, der det beste og dårligste alternativet for hvert tema er vurdert. Det er en vanskelig avveining når det er konflikter på samme nivå men for ulike tema, som tilfellet er for de to konfliktpunktene innen landbruk og kulturminner/-miljø. På de øvrige temaene er nyansene små, og konsekvensene ikke like betydelige. Det er også en viss grad av usikkerhet knyttet til noen tema. Det er samlet liten forskjell på alternativene, og uansett rangering vil valgt løsning slå negativt ut for noen interesser. Vurderingen av de ikke-prissatte konsekvensene må derfor ses i sammenheng med de prissatte konsekvensene for å få et mest mulig riktig resultat. Vurderinger innenfor de enkelte deltema og avbøtende tiltak er innarbeidet i kapittel 6 Virkninger av planforslaget. 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 Beliggenhet, arealbruk og landskap FIG SAMLET VURDERING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Sammenstillingen er en samlet analyse av ikke-prissatte konsekvenser der fordeler ved utbyggingsalternativet veies opp mot ulempene det fører med seg. Sett i forhold til 0-alternativet er det kun temaet nærmiljø og friluftsliv som får positive konsekvenser av tiltaket. Her er det bygging av gang- og sykkelveier som gir denne positive effekten. De øvrige temaene får negative konsekvenser av tiltaket, enten valget av trasé følger alternativ 1 eller 2. For temaet landbruk er det alternativ 2 som kommer dårligst ut. For de andre temaene som er vurdert, vil alternativ 1 komme dårligst ut eller ha like konsekvenser i begge alternativ. Vegstrekningen Meisingset-Saghøgda ligger i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll er den nordligste kommunen i beltet som inngår i landskapskategorien «Midtre bygder på Vestlandet». Typisk for dette landskapet er at det danner overgangen mellom fjordmunningene og de indre bygene. Fjellene har et mildt, avrundet uttrykk, og formene består hovedsakelig av større åser, paleiske fjell og U-daler. Landskapskarakteren er mindre dramatisk enn de indre bygdene med bratte fjell og dype daler. Karakteristisk for de norske fjordregionene er at de faktisk er bebygd. Kulturelementene danner blikkfang og målbare dimensjoner. Bredden på fjordløpet er avgjørende for landskapsopplevelsen, og bosettingsområdene og ferdselslinjene følger fjord og dalbunn. Byggestilen er tradisjonelt sett trøndersk, med hus med bl.a. stående panel og lafta tømmerhus. Det er spredt bebyggelse knyttet til veg/landbruk, frodige landbruksområder på løsmassedekker, og dominerende skogområder med lauv- og blandingsskog. Granplantefelter ses som markerte parti i skogen. Landskapet langs strekningen oppfattes som variert, og samtidig typisk for den nordmørske regionen. Side 7

8 av avkjørslene har dårlige siktforhold. Det er nedsatt fartsgrense til 60 km/t gjennom Meisingset og nærmest Saghøgda. Gjennomsnittlig døgntrafikk i 2012 (ÅDT): Ålvundbrua kryss med fv. 305 på Storbrua: 750 kjøretøy pr. døgn, av dette 13 % tunge. Kryss med fv. 305 på Storbrua kryss med Industrivegen på Saghøgda: 950 kjøretøy pr. døgn, av dette 12 % tunge. Kryss med Industrivegen på Saghøgda Tingvoll sentrum: 2000 kjøretøy pr. døgn, av dette 8 % tunge. Det er registrert 14 politirapporterte ulykker på planstrekningen i perioden Av dette er 13 bilulykker med lettere skade, 1 bilulykke med alvorlig skade og 1 dødsulykke med bil. I tillegg er det 1 MC-ulykke med lettere skade. 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Forutsetninger og standardvalg Kjøreveger Rv. 70 fra Meisingset til Saghøgda dimensjoneres etter vegnormalene håndbok 017 Veg og gateuforming. Dimensjoneringsklasse fastsettes etter vegens funksjon, fartsgrense og forventet trafikkmengde 20 år etter åpning (2038). Med de trafikkmengder som er oppgitt i punkt 4.3 og vekstprognose i henhold til nasjonal transportplan (NTP), er dimensjonerende trafikkmengde 20 år etter åpning satt til: 1200 kjøretøy fra Meisingset til Tennbekken ved Saghøgda, profil kjøretøy fra Tennbekken til nordenden ved Saghøgda, profil FIG AREALBRUK LANGS STREKNINGEN På dette grunnlaget er det valgt følgende dimensjoneringsklasser: Meisingset (profil ) og Saghøgda (profil ): Dimensjoneringsklasse H1, som gjelder for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger med trafikkmengde mindre enn og fartsgrense 60 km/t. Øvrige deler av traseen (profil ): Dimensjoneringsklasse H2, som gjelder for nasjonale hovedveger med trafikkmengde mindre enn og fartsgrense 80 km/t. 4.2 Trafikkforhold Riksveg 70 går fra Oppdal i Sør-Trøndelag gjennom Sunndalen, videre om Ålvund, Tingvoll og Bergsøya til Kristiansund. Store deler av riksveg 70 har høy eller tilfredsstillende standard. Største gjenstående utbyggingsoppgave i tillegg til parsellen Meisingset-Saghøgda, er ved Ålvund og noen parseller i Kristiansund kommune, når tunnel på Oppdølsstranda åpnes for trafikk i august Parsellen Meisingset-Saghøgda er 9,7 km lang langs nåværende riksveg. Deler av parsellen har dårlig bæreevne. Dette fører med seg telehiv og dårlige kjøreforhold over lengre perioder vinter og vår. Ellers har parsellen skarpe kurver i kombinasjon med varierende stigning og vegbredde. Krysset med fylkesveg 302 på Meisingset og mange FIG ILLUSTRASJON FRA HÅNDBOK 017, TVERRPFOIL H1 OG H2, 8,5 METER BREDDE Side 8

9 Vegbredden er 8,5 meter for både H1 og H2. I tillegg kommer breddeutvidelse i skarpe kurver, siktutvidelser og rekkverksrom på strekninger der dette er nødvendig. Utforminga er vist på F-tegninga. De viktigste geometriske kravene for H1: Minste horisontalkurveradius, R h = 125 m Minste vertikalkurveradius i høybrekk, R v, høy = 2600 m Minste vertikalkurveradius i lavbrekk, R v, lav = 1100 m Maksimal stigning ved ÅDT mindre enn 4000: 8 % Minimum avstand mellom kryss: 250 m De viktigste geometriske minstekravene for H2: Minste horisontalkurveradius, R h = 250 m Minste vertikalkurveradius i høybrekk, R v, høy = 2800 m Minste vertikalkurveradius i lavbrekk, R v, lav = 1900 m Maksimal stigning: 8 % Minimum avstand mellom kryss: 500 m Fylkesveg 302 og 305 skal ha funksjon som samleveger og kryssarmene får en vegbredde på 6,5 meter. Det er ikke bestemt hvilken klassifisering dagens riksveg på Meisingset får, så begge tilknytninger får samme utforming. Industrivegen på Saghøgda skal ha funksjon som atkomstveg og denne kryssarma får en vegbredde på 7,0 meter. Det blir ingen endringer av krysset med Hafellvegen på Saghøgda. Utforming av sidevegene er vist på F-tegninga. Det er krav om at antall avkjørsler skal begrenses. Avkjørslene som skal bygges har ulike utforminger, se E- tegninga. Noen av avkjørslene er dimensjonert for tømmerbil for tilkomst til skogen. Avkjørsler til gårdsbruk er dimensjonert for melkebil. Øvrige avkjørsler er dimensjonert for traktor og personbil. Landbruksveger er dimensjonert i samsvar med «Normaler for landbruksveger» av 21. mars 2013, se F-tegninga. For veger med tømmerbiltransport benyttes landbruksvegklasse 3. Denne vegklassen gjelder for skogsbilveger, gards- og seterveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. For andre landbruksveger benyttes landbruksvegklasse 7. Denne vegklassen gjelder for transport med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen Sideterreng Sideterrenget utformes i samsvar med rekkverksnormalen håndbok 231 Rekkverk og vegens sideområder, som er forankret i nullvisjonens mål om vesentlig færre drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Overflategrøfta langs vegen blir bred med slake skråninger, se tegning F101. Fordeler med denne utforminga: Trafikksikker løsning Beskytter vegfundamentet mot vanninnsig Vedlikehold av grøfta kan gjøres utenfor vegbanen Snøopplag Bedre sikt til viltkryssinger På strekninger med fjell blir grøftene sprengt ut ekstra bredt for å gi tilstrekkelig vegbyggingsmasser. Masser som ikke blir brukt i vegbygginga blir lagt tilbake som voll mot fjellskjæringa. Vannsig og is- og steinnedfall vil da skje bak vollen. I områder med mye vannsig kan det også bli aktuelt å bygge terrenggrøfter bak vegskjæringene. Overskuddsmasser blir benyttet til voller og som planeringsmasser innenfor anleggsområdet. Ved høye vegfyllinger og farlige sidehindre blir det satt opp rekkverk. Store deler av strekningen er sidebratt, slik at det må settes opp rekkverk på nedre side Gang- og sykkelveger Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Det er planlagt gang- og sykkelveg til boligbebyggelse innenfor 4 km fra barne- og ungdomsskole i begge ender av prosjektet (skoleveg). Gang- og sykkelvegene er planlagt med en bredde på 3,5 meter. Rabattbredde mot kjøreveg er generelt satt til 3,0 meter. I vegkryss er denne bredden 5,0 meter. Dette for å få plass til bil mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg. Gang- og sykkelvegene tilfredsstiller kravene til universell utforming i håndbok 017 Veg og gateuforming. Utforminga er vist på F-tegninga. Mellom Holtan og Håkkåsvatnet kan dagens riksvegsløyfe benyttes. Mellom Håkkåsvatnet og gang- og sykkelvegen ved Stølhagan er det planlagt 1,5 meter asfaltert bredde utenfor hvitstripene Anlegg for kollektivtrafikk Det er planlagt bussholdeplasser ved Storbrua og ved Saghøgda. Holdeplassene er planlagt som 70 meter lange busslommer, med universell utforming i samsvar med håndbok 017 Veg og gateuforming. 5.2 Generelt om planforslaget Planlagt trasé følger i hovedsak eksisterende riksveg 70 med breddeutvidelse, nye avkjørsler og underganger. Det skal bygges ny bru over Storelva til erstatning for dagens bru. På Meisingset er vegen lagt i en ny trasé nærmere Hanemsvatnet. Vegen går rett fram etter brua over Storelva, gjennom kulturbeitelandskap og skog, før den knytter seg til eksisterende veg øst for Venåsmyra. Stigninga på denne strekninga blir maksimalt 4,3 %. Ved Holtan/skytebanen er vegen omlagt over Håkkåshaugen. Stigninga over denne haugen blir maksimalt 4,3 %. Vegen flater ut ved Håkkåsvatnet og det er lagt inn minimumskurver R h = 250 m. Ned til Stølvatnet faller vegen med 3,6 %. Videre mot Saghøgda følger nyvegen stort sett dagens veg, men med stivere kurvatur. 5.3 Strekningsvis beskrivelse av tiltak Storbrua-Venåssaga, profil Gang- og sykkelveg langs sørsiden av vegen, fra plangrensen i øst, gjennom Storbrua, undergang under nyvegen og videre på nordsiden fram til nåværende riksveg ved Myra. Vestlig del av gang- og sykkelvegen tjener som tilkomst til flere eiendommer. Busslommer på begge sider av vegen på Storbrua ved profil 9750 og 9870, med tilhørende parkering. Felles avkjørsel til byggeområder på nordsiden av vegen på Storbrua ved profil Herfra kjørbar gangog sykkelveg til parkeringsplass og eksisterende boliger. Side 9

10 Felles avkjørsel til bensinstasjon, butikk og byggeområder på sørsiden av vegen på Storbrua, profil Kryss med fylkesveg 305 som også blir tilkomst til bensinstasjon, butikk og byggeområder på sørsida av vegen på Storbrua, profil Ny bru over Storelva. Brua blir ca. 25 meter lang med et spenn på 20 meter mellom 3 runde pilarer på hver side. Eksisterende bruer rives, og eksisterende avkjørsel til den eldste brua stenges. Kryss med nåværende riksveg på nordsida av vegen ved Myra, profil Nye felles tilkomster til bolig- og landbrukseiendommer fra kjørbar gang- og sykkelveg som krysser riksvegen i undergang dimensjonert for bil og traktor ved profil Feundergang for gnr. 71/4 Nistua ved profil Undergang dimensjonert for tømmerbil til lunneplass og skogarealer for gnr. 71/4 Nistua ved profil Tilknytning til nåværende riksveg ved profil Herfra avkjørsel for kjørbar gang- og sykkelveg videre vestover. Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil og den kjørbare gang- og sykkelvegen blir tilkomst for flere boliger og landbrukseiendommer Venåssaga-Holtan, profil Kjørbar gang- og sykkelveg på nåværende riksveg på vestlig del av strekningen fram til husklyngen ved profil Vegen gir tilkomst til boligeiendommer, Venåssaga og landbrukseiendommer på nordsiden av vegen. Den gir også tilkomst til landbrukseiendommer på sørsiden av vegen, via undergang dimensjonert for tømmerbil ved profil Det er planlagt turparkering langs den kjørbare gang- og sykkelvegen ved profil Felles avkjørsel til eiendommer på nordsiden av vegen og turparkering ved profil På sørsiden av vegen er det avkjørsel til landbruksarealer. Avkjørsel til landbruksarealer på sørsiden av vegen ved Holtan, profil Felles avkjørsel til eiendommer på nordsiden av vegen ved Holtan, profil Kryss og tilknytning til nåværende riksveg til skytebanen ved Holtan, profil Gang- og sykkelvegen ender her. Bolig og landbrukseiendommer på sørsiden av riksvegen får tilkomst fra nåværende riksveg Holtan-Håkkåsvatnet, profil Avkjørsel med snuplass for tømmerbil på nordsiden av vegen ved Holtan, profil Stopplommer for kortere stans eller nødstopp ved profil og Felles avkjørsel til landbruks- og fritidseiendommer ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. Tilknytning til nåværende riksveg ved profil 14240, med turparkering og snuplass. Avkjørselen er også dimensjonert for tømmerbil. Nåværende riksveg langs Håkkåsvatnet sørøst for tilknytninga blir liggende til felles bruk for de vegfarende. Det vurderes å sette opp bom/sluse for syklister, som hindrer gjennomkjøring med bil til skytebanen og uønsket camping langs vannet Håkkåsvatnet-Innerstølan, profil ,5 meter asfaltert bredde utenfor hvitstripene på riksvegen langs hele strekningen. Stor gjennomgående skjæring ved Håkkåssaga mellom profil og Gjenstående fjell mellom ny og gammel riksveg blir sprengt bort, og området terrengformes av overskuddsmasser fra anlegget. Massen legges som skråning mot vegen, som gir de kjørende optisk ledning gjennom svingen. Nåværende riksveg mellom profil og blir fjernet. Arealene planeres og tilpasses omkringliggende terreng. Tilknytning til nåværende riksveg ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. Nåværende riksveg mellom profil og blir felles tilkomstveg for landbrukseiendommene på øvre side av vegen. Tilknytning til nåværende riksveg ved profil og Avkjørselen ved profil er dimensjonert for tømmerbil. Nåværende riksveg mellom profil og blir felles tilkomstveger til eiendommer ved Stølvatnet. Avkjørsel med snuplass for tømmerbil på østsiden av vegen ved profil og Ny landbruksveg fra «gamlevegen» ved profil og fram til bruket Innerstølan gnr. 74/ Innerstølan-Saghøgda, profil ,5 meter asfaltert bredde utenfor hvitstripene på riksvegen fra profil til (Innerstølan- Stølhagan). Sammenhengende gang- og sykkelveg og kjørbar gang- og sykkelveg fra profil (Stølhagan- Saghøgda). Felles avkjørsel og nye tilkomstveger til bruket Innerstølan gnr. 74/5 og fritidseiendom på østsiden av vegen ved profil På vestsiden av vegen felles avkjørsel til eiendommer ved Stølvatnet. Felles avkjørsel og tilkomstveg til bruket Nergarden gnr. 74/4 og landbrukseiendommer på østsiden av vegen ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. På vestsiden av vegen avkjørsel til landbrukseiendom ved Stølvatnet ved profil Avkjørsel og tilkomstveg til bruket Stølhaugen gnr. 74/1, 2 på østsiden av vegen ved profil Brukets avkjørsel ved profil stenges. På vestsiden av vegen avkjørsel til landbrukseiendom ved Stølvatnet ved profil Felles avkjørsel og tilkomstveg til landbruksareal og fritidseiendommer på østsiden av vegen ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. Felles avkjørsler til eiendommer på begge sider av vegen ved Stølhagan, profil Felles avkjørsel til bruket Slettbakk gnr. 77/1 og bolig- og fritidseiendommer på østsiden av vegen ved profil På vestsiden av vegen ved profil er det avkjørsel til landbrukseiendom ved Stølvatnet. Felles avkjørsel til boligeiendommer på østsiden av vegen ved profil 18135, med tilkomst over kjørbar gang- og sykkelveg. Oppgradering av kryss med Industrivegen på østsiden ved profil Busslomme på vestsiden av vegen ved profil på Saghøgda. Busslommen på østsiden ved profil blir oppgradert til dagens krav til utforming. Kryss med Hafellvegen på østsiden av vegen ved profil opprettholdes. Boligeiendommene på vestsiden ved profil får ny tilkomst fra Hafellvegen via kjørbar gang- og sykkelveg. Den kjørbare gang- og sykkelvegen gir også tilkomst til eiendommer ved Stølvatnet. Side 10

11 5.4 Planlagt arealbruk Bygninger og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse, BFS Omfatter eksisterende boligbebyggelse på Storbrua og Saghøgda, samt et mindre ubebygd areal på gnr. 77/1 på Saghøgda, mellom Industrivegen og boligeiendommen Heimtun gnr. 77/6. Bensinstasjon/vegserviceanlegg, BV Omfatter eksisterende bensinstasjon og butikken «Matkroken» på gnr. 96/10 på Storbrua. Den ubebygde naboeiendommen gnr. 94/40 har samme eier, og reguleres til samme formål. Bolig/tjenesteyting, BKB Omfatter eiendommer på Storbrua som både brukes til bolig og tjenesteyting (gnr. 94/28, 94/12, 94/30, 94/27, 94/29 og 94/34). Forretning/industri, BKB Omfatter kommunens ubebygde eiendom gnr. 94/6 på Storbrua. Lekeplass, BLK Omfatter eksisterende lekeplass på Saghøgda. Arealet kan benyttes til lek og opphold, og tilrettelegges med innretninger som naturlig hører hjemme på en lekeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveger, SKV Omfatter alle veger, kryssområder, rabatter og annet trafikkareal. På plankartet og i reguleringsbestemmelsene er det skilt mellom offentlig, felles og annen kjøreveg. Offentlig veg omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal veg. Felles veg er til fellesbruk for flere private eiendommer. Annen veg gjelder for en privat eiendom. Avkjørsler fra offentlig veg er regulert som del av formålet med eierform offentlig. Vedlikeholdsansvaret ligger likevel på brukeren, jf. 9 i «Forskrift om alminnelige regler om bygging ag vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg.» Gang- og sykkelveg, SGS Omfatter offentlige gang- og sykkelveger ved Meisingset og Saghøgda. Kjørbar gang- og sykkelveg, SKF Omfatter offentlige gang- og sykkelveger som også skal brukes som kjørbar tilkomstveg til eiendommer. Kollektivholdeplass, SKH Omfatter holdeplasser for buss på begge sider av vegen på Storbrua og Saghøgda. Parkeringsplasser, SPA Omfatter turparkering ved Venåssaga, Venås og Håkkåsvatnet, samt parkering på begge sider av vegen ved busslommer på Storbrua. Annen veggrunn tekniske anlegg, SVT Omfatter sidearealene til vegen. Arealene kan benyttes til skjæringer, fyllinger, grøfter, siktsoner, rekkverk og støyskjermer. På plankartet og i reguleringsbestemmelsene er det på samme måte som for veger skilt mellom offentlig, felles og annet (privat) areal. Formålsgrensen for annen veggrunn langs riksvegen er generelt satt til 1 meter fra skjæringstopp eller fyllingsfot og minimum 8 meter i utmark og 3 meter mot dyrka mark ut fra hver side av regulert vegkant, og med rette linjer. Bakgrunnen for dette er at formålsgrensen senere blir eiendomsgrense. Ved fradeling av arealet, er det ønskelig å ha mest mulig rette linjer uten hakk og saksing. Målet er at restarealet til grunneier får en best mulig form. I tettsteder og langs gang- og sykkelveg gjøres det særskilte vurderinger av hva som skal reguleres til vegformål. Generelt er formålsgrensen satt til 1 meter fra skjæringstopp, fyllingsfot, murtopp eller murfot. Dette for å ta hensyn til bygg og hageanlegg, og gi plass til terrengbehandling og plassering av eventuelle gjerder eller lignende. Formålsgrensen utvidet i forhold til det som er angitt ovenfor i: Spesielt vanskelig og bratt terreng hvor arealbehovet blir noe større Siktsoner i kryss og avkjørsler Et område med mye hjortekryssing i ny trasé på Meisingset. Dette for å kunne etablere et flatere parti på toppen av skråningen og evt. sette opp viltgjerde, se punkt Landbruk-, natur- og friluftsområder, L Omfatter områder langs vegen som ikke er avsatt til byggeformål i kommuneplan eller reguleringsplan. I praksis gjelder dette hele strekningen fra ny bru over Storelva til profil på Saghøgda Hensynssoner Frisiktsone, H140 Formålet med hensynssonen er å sikre nødvendig frisikt for å ivareta sikkerheten i kryss. Faresone flom, H320 Formålet med hensynssonen er å ivareta sikkerheten i forhold til flom langs Storelva. Faresone høyspenningsanlegg, H370 Formålet med hensynssonen er å ivareta sikkerheten knyttet til høyspentlinja på Storbrua, Meisingset og ved Håkkåsvatnet. Side 11

12 Bevaring og båndlegging automatisk freda kulturminner, H570 og H730 Formålet med disse hensynssonene er å bevare/båndlegge automatisk freda kulturminner som ikke kommer i direkte konflikt med det nye veganlegget. Det er knyttet bestemmelser til hensynssonene som forbyr tiltak som skader, flytter, endrer, tildekker, skjuler eller på annen måte utilbørlig skjemmer de freda kulturminnene eller fremkaller fare for at det kan skje. De båndlagte områdene er merket med hensynssone H730, og sikringssonen utenfor med hensynssone H Områdebestemmelser Midlertidig anleggs- og riggområde, # Langs hele vegtraséen er det regulert midlertidige anleggs- og riggområde. Arealet skal sikre tilstrekkelig arbeidsrom og fremkommelighet for anleggsmaskinene og eksisterende trafikk når ny veg blir bygd. Innenfor arealene kan det f. eks. bli nødvendig å felle trær, fjerne stein og andre hindringer. Arealene vil også bli benyttet til midlertidig lagring av stein og vegetasjonsmasse som er tatt av i forbindelse med vegbyggingen. Anleggsbeltet har generelt en bredde på 10 meter. Innenfor enkelte områder er det gjort smalere av hensyn til eksisterende bebyggelse. Andre steder er det gjort bredere på grunn av terrengforholdene, trafikkavvikling, og/eller fordi områdene skal ha en spesiell funksjon som riggområde. Før bygging av ny bru over Storelva kan starte, må dagens bru rives. Den eldste brua i området er ikke sterk nok til riksvegtrafikken. Trafikken blir da flyttet over på en midlertidig bru (interimsbru), sannsynligvis på nedstrøms side. Større områder med spesiell funksjon som rigg er merket på plankartet og omtalt i reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder arealer på begge sider på Storbrua (profil 9800) og begge sider av vegen ved Håkkåssaga (profil ). Veganlegget trenger store mengder bergmasser til bygging av ny veg. I bergskjæringer blir det tatt ut ekstra bredde i grøfta. Gjenstående skalker på utsiden blir fjerna. En større skalk mellom nåværende og ny riksveg ved Håkkåssaga (profil ) vil både bli benyttet til å skaffe og lagre masse, se punkt Dette området er merket på plankartet og omtalt spesielt i reguleringsbestemmelsene. Fra veganlegget vil det bli mye jordmasser som ikke kan benyttes i vegkroppen. En del av disse massene blir brukt til voller og terrengtiltak innenfor trafikkarealet. Ellers blir massene brukt til planering og utflating av areal utenfor. Arealene skal etter avsluttet anlegg bakkeplaneres og formes med gode tilpasninger. Etter avsluttet anleggsperiode, og senest i løpet av sommeren etter ferdigstilling av anlegget, skal områdene være satt i stand og revegetering igangsatt. Områdene skal deretter gå over til arealformålet som er vist på plankartet. Område for bestemmelser rpbo automatisk freda kulturminner Det er regulert inn bestemmelsesområder, som sikrer at hele eller deler av de automatisk freda kulturminnene som kommer i konflikt med vegtraseen sør for Malmhaugen blir gransket før vegarbeidene igangsettes. 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 6.1 Trafikksikkerhet og framkommelighet Det er gjennomført en trafikksikkerhetsrevisjon for å sikre at vi velger trafikksikre løsninger. Tiltaket vil bli bygd i samsvar med gjeldende vegnormaler, med følgende unntak: På Saghøgda er det innvilget fravik fra vegnormalene for en avstand på 50 meter mellom kryssene med Industrivegen og Haffellvegen. Mange av ulykkene langs riksveger skjer ved utforkjøring og i tilknytning til kryss og avkjørsler. Det er derfor lagt stor vekt på utforming av sideterrenget. Høye vegfyllinger og farlige sidehindre blir beskyttet med rekkverk. Det er planlagt et begrenset antall kryss og avkjørsler. Disse har tilfredsstillende utforming og siktforhold. Rekkverk ligger utenfor siktsonene. Sikkerheten for gående og syklende vil bli vesentlig forbedret på strekningene med planlagt gang- og sykkelveg, se også punkt 6.4 og 6.5. Faren for påkjørsel av hjort er høy langs hele vegtraséen. Sikkerheten i forhold til dette er omtalt og ivaretatt i punkt Framkommeligheten vil bli forbedret gjennom bygging av ny veg med bæreevne som hindrer telehiv. Økning av vegbredden, stivere kurvatur og mer tilfredsstillende stigningsforhold vil også bedre framkommeligheten. 6.2 Forslag til omklassifisering av eksisterende veggrunn De delene av nåværende riksveg som ikke inngår i nytt vegområde, må enten bli omklassifisert til veg med annen status eller lagt ned som offentlig veg. Veg som blir lagt ned som offentlig veg kan enten bli: 1. Utlagt til bruk for de vegfarende 2. Omklassifisert til privat veg 3. Tillagt tilstøtende eiendommer Staten vil fremdeles eie grunnen til veg som blir omklassifisert etter pkt. 1 og 2. Staten er ansvarlig for å vedlikeholde veger under punkt 1 dersom de ikke er stengt for alminnelig ferdsel fordi de er farlige å bruke. Vedlikeholdet av private veger blir overlatt til brukerne etter veglovens 54. Staten er ikke part i en eventuell tvist om vedlikehold/fordeling. Brukerne er ikke pliktige til å holde vegen åpen for allmenn ferdsel og kan stenge den med bom. Spørsmålet om omklassifisering skal ikke avgjøres gjennom vedtak i reguleringsplanen, men gjennom eget vedtak før grunnerverv. Vegvesenet er derfor interessert i synspunkt på forslaget både fra kommunen og grunneiere. Omklassifisering foreslås slik: Side 12

13 6.2.1 Vegsløyfe på Meisingset Deler av eksisterende veg forbi eiendommen «Myra», fra profil , forslås omklassifisert til felles privat veg. Vegarm fra planlagt kryss ved «Myra», profil 10270, og til nåværende kryss med fylkesveg 302 foreslås omklassifisert til fylkesveg, som forlengelse av fylkesveg 302. Vegarm videre, fram til planlagt kryss ved profil 11120, foreslås omklassifisert til kommunal veg Ved Håkkåshaugen, Håkkåsvatnet og Stølvatnet Vegsløyfe rundt Håkkåshaugen, fra kryss ved Holtan profil og fram til skytebanen blir foreslått omklassifisert til kommunal veg. Vegsløyfe fra skytebanen, langs Håkkåsvatnet, og fram til avkjørsel med riksvegen (profil 14240) forslås omklassifisert til bruk for de vegfarende. Dette for å sikre allmenne bruksinteresser langs Håkkåsvatnet. Fire mindre vegsløyfer ved Håkkåssaga og langs Stølvatnet; profil , , og foreslås omklassifisert til felles privat veg Andre strekninger Strekninger av nåværende riksveg som ikke er nevnt her og som ikke inngår i nytt vegområde, blir foreslått nedlagt som offentlig veg og grunnen tillagt tilstøtende eiendommer. 6.3 Naboskap Riving av bygninger Følgende bygninger må rives som følge av planforslaget: Gnr. 94/6: Uthus (profil 9835) Gnr. 71/20: Enebolig (profil 10410) og tre uthus/garasjer (profil 10430) Gnr. 71/4: Uthus (profil 10780) Gnr. 72/8: Garasje (profil 11900) Gnr. 72/5: Uthus (profil 12465) Gnr. 74/3: Fritidsbolig (profil 14500) Gnr. 74/5: Garasje (profil 16245) Gnr. 74/1,2: Garasje (profil 16910) Gnr. 74/16: Fritidsbolig og to uthus (profil 17140) Gnr. 74/6: Uthus (profil 17545) Gnr. 74/15: Garasje (profil 17565) Gnr. 77/2: Garasje (profil 18130) Gnr. 77/14: Lagerbygning (profil 18155) Avkjørsler Av hensyn til trafikksikkerheten er det lagt vekt på å redusere antall direkte avkjørsler til den nye riksvegen. Som en følge av dette er flere avkjørsler slått sammen, og noen er sanert. Nye felles avkjørsler og enkeltavkjørsler er tegnet inn på plankartet og listet opp i reguleringsbestemmelsene. Det samme gjelder sanerte avkjørsler. Utforminga av de nye avkjørslene går fram av E-tegninga Byggegrenser Byggegrense langs offentlig veg skal følge veglovens 29, dvs. 50 meter riksveg og fylkesveg, og 15 meter fra kommunal veg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter enten det er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg. Byggegrensen måles fra senterlinjen. Dette betyr at all ny bebyggelse må plasseres lengre fra senterlinjen enn de byggegrensene som er nevnt ovenfor, med mindre det innvilges dispensasjon etter en begrunnet søknad. Hvorvidt dispensasjon skal innvilges, avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Dette innebærer ingen endring i forhold til dagens situasjon. 6.4 Gang- og sykkeltrafikk Det er tilrettelagt for gående og syklende på deler av strekningen. På strekningene som utgjør del av skoleveg på Meisingset (4 km fra skole) og fra Stølhagan til Saghøgda, er det planlagt gang- og sykkelveg. Der gang- og sykkelvegen også skal brukes som tilkomst til eiendommer, er den gjort kjørbar. På sommerstid er det mulig å benytte vegsløyfa forbi skytebanen ved Håkkåshaugen, langs Håkkåsvatnet og videre langs vestsida av Stølvatnet (Hafellvegen) til Saghøgda. På nyvegen mellom Håkkåsvatnet og Stølhagan (profil ) blir den asfalterte bredden utenfor hvitstripene utvidet til 1,5 meter. 6.5 Kollektivtrafikk Det er planlagt bussholdeplasser ved Storbrua og ved Saghøgda. Holdeplassene er planlagt som 70 meter lange busslommer. 6.6 Landskapsbilde Planområdet er vurdert med tanke på landskapsbilde og reiseopplevelse. De ulike delområdene har større og mindre verdi innenfor regionalt og lokalt nivå, og vegalternativene vil påvirke i hovedsak middels verdifullt landskap med tanke på landskapsbilde og reiseopplevelse. Konflikten er størst ved Meisingset, der traseen blir lagt om i forhold til dagens situasjon, og punkterer helheten i et verdifullt kulturlandskap. For reiseopplevelsen kan dette være positivt, med naturskjønt område å kjøre gjennom, men konsekvensen med oppdeling av dette området vil for opplevelsen av landskapsbildet være negativt. Langs Stølvatnet vil utbygging av vegen forsterke barriereeffekten mellom bebyggelse og vannet, da den medfører større skjæringer og fyllinger enn i dagens situasjon. Skogsområdet mellom Meisingset og Stølvannet vil oppleve en positiv effekt av den nye vegen, med bedre vegstandard og tilsvarende opplevelse av landskapsbilde som nå. Side 13

14 Avbøtende tiltak vil bestå i å dempe inngrepets synlighet i størst mulig grad, ved god terrengtilpassing og istandsetting av sideareal/midlertidig anleggsareal etter anleggsfasens slutt. 6.7 Landbruk Hovedtyngden av landbruksområdet ligger på Meisingset, og noen mindre landbruksarealer spredt nærmere og langs Stølvatnet. Det er store skogområder langs rv. 70, med til dels høy bonitet. Vegtraseen kommer direkte i konflikt med flere automatisk freda kulturminner fra steinalder, se punkt 3.4. I tillegg kommer traseen i konflikt med nyregistrerte funnområder og rydningsrøysfelt som samlet ligger innenfor et større tradisjonelt kulturbeite. Den nye vegtraseen følger i hovedtrekk eksisterende trasé. Vegprosjektet vil være i berøring med de nærliggende områdene og redusere størrelsen på landbruksarealene og de inntilliggende skogsarealene. Vegen vil ta dyrka mark i Myra på Meisingset, stige opp skråninga gjennom et verdifullt beitelandskap, og videre bygge ned skogsareal før den kobles inn på eksisterende rv. 70. Bøndene vil med dette alternativet miste beiteland. Nok beiteland på egen grunn og innen rimelig nærhet er vesentlig for drifta av husdyrbruk, der krav til antall uker ute på beite må ivaretas. Den foreslåtte vegtraseen vil gjøre inngrep i et areal som i dag blir benyttet til sagbruk og lagerplass for tømmer. Det vil måtte hugges ut nødvendig skog i vegtraséen for bygging av vegen, og dette reduserer verdien på skogen for gjeldende grunneier. Vestover fra Venåssaga vil bredere veg og tilhørende avkjørsler, underganger og sideareal samlet sett ta store landbruks- og skogsarealer. Dette kan føre til knapphet på nødvendig dyrkamark og gi konsekvenser for grunneierne. Planforslaget vil totalt legge beslag på ca m 2 fulldyrka jord, m 2 overflatedyrka jord, m 2 innmarksbeite og m 2 skog. Avbøtende tiltak er god tilrettelegging med underganger og tilkomst til skog og jorder. Det må sørges for god drenering i tilknytning til vegtiltaket, for ikke å forringe jordkvaliteten på eksisterende dyrkamark. Ved midlertidige inngrep under anleggsperioden må matjord lagres på forsvarlig måte og tilbakeføres etter anleggsfasens slutt. 6.8 Kulturminner og kulturmiljø Meisingset har en rik kulturhistorie knyttet til jakt- og fangstboplasser i eldre steinalder og den senere jordbruksbosetningen i forhistorisk tid og middelalder. Kulturminnene i dette jordbrukslandskapet viser at folk har nyttet ressursene her gjennom tusenvis av år. I flere av gårdstunene i plan- og influensområdet har byggeskikken på gårdene fremdeles et før-industrielt preg. Her er tun med verdifulle kulturhistoriske bygningsmiljø, og de tradisjonelle hustypene som tidligere var vanlige i området kan fremdeles oppleves. Deler av områdene med gammel bosetning er påvirket av nyere utbygging, dels av rv. 70, kraftlinjer, boliger og hytter. Dette har noen steder virket inn på opplevelsen av kulturminneverdiene, men flere steder kan de gamle gårdsbosetningene oppleves i sitt opprinnelige miljø. På Trølandet ligger en steinalderboplass uberørt av moderne inngrep, med intakt landskapsrom mellom boplassen og Hanemsvatnet. FIG GAMMELT KULTURBEITE MED RYDNINGSRØYSER OG STEINALDERLOKALITET PÅ MALMHAUGEN/TRØLANDET Det er utført tilleggsregistreringer med tanke på å justere vegtraséen for å unngå konflikt med de automatisk freda kulturminnene. Registreringene viste at dette ikke lot seg gjøre. Som avbøtende tiltak må det derfor søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Det vil da normalt bli stilt krav om arkeologiske utgravinger, slik at kulturminnenes kunnskapsverdi blir sikret. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger (bygninger fra før 1900) både i gårdstunene og i utmarka i plan- og influensområdet. Noen av de SEFRAK-registrerte bygningene vil bli berørt av tiltaket. Det er knyttet kulturminneverdier til restene av den gamle vegen i området, særlig i området der den krysser Storelva på Meisingset. Tiltaket vil ha negativ innvirkning for kulturminner fra nyere tid, ettersom Storebro fra 1911 som følge av tiltaket vil bli revet for å ivareta sikkerheten ved flom, se punkt 3.2. For øvrig er det i hovedsak visuelle innvirkninger på kjente kulturminneverdier. Konsekvensene vil for de andre kulturmiljøene i hovedsak være avgrenset til visuell innvirkning og støy. 6.9 Nærmiljø og friluftsliv Enkelte deler av planområdet vil bli lite berørt av veitraseene, mens andre vil bli sterkt berørt. Konsekvensene kan slå både positivt og negativt ut og vil for eksempel være knyttet til endrete støyforhold, barriere mellom bolig og friluftsområde, riving/fjerning av boliger og gang og sykkelveg langs strekningen. Viktige friluftsområder som ligger i nærheten av rv. 70 vil ikke bli påvirket av tiltaket. Ved Myra øst for Storelva tar vegen av fra eksisterende vegtrasé og går gjennom et nærturområde ved Malmhaugen, og videre over jaktterreng og åpne jorder mot Venåssaga. To boligeiendommer vil bli sterkt berørt, og én bolig vil måtte rives. Side 14

15 Ny veg vil tilnærmet gå i samme trasé fra Venås til Saghøgda, og konsekvensene her vil knytte seg til endring i støysituasjonen og vegen som kraftigere barriere mot Stølvatnet og Håkkåsvatnet. For boligene langs vegen vil ikke støysituasjonen endre seg vesentlig fra i dag. En positiv konsekvens er gang- og sykkelveg på strekningen, enten som egen trasé eller sammen med annen lokaltrafikk Naturmiljø Naturmiljø generelt Utredningene er i hovedsak basert på eksisterende informasjon i Naturbase, Artskart, tilgjengelige rapporter og notater. Det er i tillegg hentet inn noe informasjon fra lokalkjente personer. I influensområdet er det flere naturtypelokaliteter knyttet til skog og i kulturmark. Stølvatnet, Håkkåsvatnet, Hanemsvatnet og Stølelva er områder med funksjon for fugl. Vassdragene har i tillegg funksjon for vannlevende organismer, deriblant ål som er registrert i alle vassdragene, og laks og sjøørret i Storelva. Storelva har for øvrig en bestand av elvemusling. Den nye vegtraséen følger i hovedtrekk eksisterende trasé. Vegprosjektet kommer i berøring med flere av viltområdene, vilttrekk og ferskvannslokaliteter, men ikke kjente naturtypelokaliteter. Traséen gjennom Meisingset vil avskjære forbindelsen mellom dagområder og beiteområder for hjort. Anleggsfasen kan bidra til noe forstyrrelse av vannfugl i Stølvatnet, Håkkåsvatnet og Storelva. I Storelva er det kjent forekomst av elvemusling. Elvemusling er sårbar for fysiske inngrep, nedslamming og forurensning. Bestanden av elvemusling kan skape utfordringer for ny brukryssing over Storelva. For anleggsfasen legges det opp til flere avbøtende tiltak. Det viktigste vil være å begrense tilførselen av større mengder partikkelholdig vann og slam til vassdraget. Før anleggsarbeidet igangsettes må det gjennomføres en detaljkartlegging og tilstandsvurdering av elva og bestanden av elvemusling. Flytting av elvemusling til sikkert sted før anleggsfasen iverksettes skal også vurderes. Etter anleggsfasen vil det være viktig å gjøre en ny tilstandsvurdering av Storelva, og vurdere behov for substratforbedring. Også for øvrige bekker og elver i influensområdet vil det være viktig å unngå større tilførsler av partikkelholdig vann og slam i anleggsfasen. Ved Meisingset vil det være nødvendig å gjennomføre avbøtende tiltak med hensyn på hjort som krysser vegen. Eksempler på tiltak er: Slake, oversiktlige vegkanter/vegskråninger ryddet for skog vil kunne gi økt mulighet for å oppdage hjort som er i ferd med å krysse vegen. Vegbelysning: En stor del av kryssingene skjer ved solnedgang og soloppgang. Vegbelysning vil kunne gjøre det lettere å oppdage hjort som er i ferd med å krysse. Viltgjerder vil kunne kanalisere hjorten inn mot faste krysningspunkter hvor det etableres belysning og evt. varslingssystem. Gjerder vil imidlertid øke barrierevirkningen. Redusert hastighet på de mest utsatte strekningene vil kunne øke muligheten for å oppdage hjort som er i ferd med å krysse vegen, samt redusere risikoen for påkjørsel og alvorlighetsgraden av sammenstøt. Som avbøtende tiltak på Meisingset, er det regulert inn en bredere fylling med et flatere parti utenfor vegbanen mellom profil På deler av strekninga går det en driftsveg. Flata/driftsvegen vil gjøre det lettere å se hjorten før den kommer inn på vegen. I tillegg vil hele den omlagte traséen gjennom Meisingset sannsynligvis bli belyst. På øvrige deler av traséen vurderes det ikke som nødvendig med spesielle avbøtende tiltak. Dette fordi sideterrenget på hele strekningen ryddes for skog, og får en slak og oversiktlig utforming. Lokalkjente har for øvrig opplyst at de to hjortetrekkene som er vist i Naturbase ved Håkkåshaugen er lite brukt, og vi vurderer det derfor ikke som nødvendig med spesielle tiltak her. Over tid og som følge av vegutbygging kan det ikke utelukkes at hjorten endrer bevegelsesmønster. Dette kan skape uforutsigbarhet med hjort som opptrer på nye steder langs veg. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt bra med hensyn på naturtypelokaliteter, men noe mangelfullt for fugl knyttet til vannmiljø. Det vil bli gjennomført en detaljkartlegging av svartelistede uønskede plantearter som kan tenkes å bli spredt i forbindelse med anleggsarbeidene Naturmiljø geologiske elementer Vegtraséen vil gå i terreng som i dag ikke er berørt av vei, og vil dermed ha en liten negativ konsekvens på det geologiske uttrykket i planområdet. Avbøtende tiltak anses ikke nødvendig Vurdering etter naturmiljøloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I sin utredning av ikke prissatte konsekvenser, under deltema naturmiljø har Asplan Viak AS vurdert planforslaget i forhold til naturmiljølovens bestemmelser. Denne følger som vedlegg til planforslaget Naturressurser De største negative konsekvensene er for områdene drikkevannsressurser og vannforsyning. Vannforsyning gir størst negative konsekvens, da forurensningsrisikoen for en fjellbrønn ved Venåsmyra vil øke i anleggs- og driftsfasen. Det bemerkes at det kan finnes brønner og vanninntak som ikke er registrert, og som kan bli berørt. For berggrunn og løsmasser vil planforslaget få en liten positiv konsekvens for pukkforekomsten ved Saghøgda. For grusforekomst ved Seterlia (Bergslia) er situasjonen uendret. Som avbøtende tiltak bør det utføres pumpetest med kapasitetsmåling og vannprøvetaking av alle berørte brønner før oppstart av anleggsarbeidene og etter at anleggsarbeidet er ferdig, for dokumentasjon av hvordan kapasitet og vannkvalitet er før og etter gjennomføring av alternativene. Tiltak som reduserer avrenningen mot brønner som kan bli berørt av tiltaket i en anleggs- og driftsfase, bør etterstrebes. Det kan finnes flere brønner (enn ved Venåsmyra) som vil bli berørt av tiltaket. Før anleggsstart bør det derfor foretas en detaljert kartlegging av alle typer brønner og vanninntak (borede brønner, gravde brønner, bekkeinntak etc.) som benyttes til drikkevannsforsyning eller energiuttak. Side 15

16 6.12 Støy Forutsetninger og metode Beregningene av vegtrafikkstøy på strekninga uten tiltak går fram av tegningene for alternativ 1 (X001-X011). Det er også beregnet støy dersom prosjektet ikke blir gjennomført, se tegningene for alternativ 0 (X001-X013). Det er lagt til grunn følgende kjørehastigheter og trafikkmengder på de ulike strekningene 20 år etter utbygging (2038): Strekning alternativ 1 Trafikkmengde Andel tunge kjøretøy Kjørehastighet På Storebrua ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 60 km/t Storebrua-Tennbekken ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 80 km/t Tennbekken-Saghøgda ( ) 1500 kjøretøy/døgn 10 % 60 km/t Strekning alternativ 0 (uten utbygging) Trafikkmengde Andel tunge kjøretøy Kjørehastighet Storebrua-Meisingset ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 60 km/t Meisingset-Stølhagan ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 80 km/t Stølhagan-Industrivegen ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 60 km/t Industrivegen-Saghøgda ( ) 1500 kjøretøy/døgn 10 % 60 km/t Videre er det lagt inn en normalfordeling av trafikken gjennom døgnet, 75 % om dagen, 15 % om kvelden og 10 % om natta. Det er den nordiske metoden for beregning av vegtrafikkstøy som er brukt og den gir typisk en usikkerhet på +/-2 db i forhold til faktiske støyverdier. Det skal være en vesentlig endring av trafikkmengden før dette gir utslag på støynivået, se figur 1. Økning i støynivå Oppleves som 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt TABELL 1: MENNESKELIG REAKSJON PÅ ØKNING I STØYNIVÅ Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinjen T Støynivået L den er A-veiet ekvivalent nivå for dag (07-19), kveld (19-23) og natt (23-07) med 10 db/5 db ekstra tillegg på natt/kveld. T-1442 omhandler krav som er relevante for støyfølsomme bygg (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager). L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse tilrådingene. L den-nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, dvs. som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L den beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal likevel ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Her er det behov for å se støyplagene på uteplasser i tillegg ved de forskjellige etasjer på støyutsatte fasader der L den er så høy at innenivået må beregnes. For boliger bygget etter TEK97/TEK07 og senere, er denne verdien L den = 60/62 db. For lavere L den-verdier enn disse er krav til innenivå alltid oppfylt, gitt at vindusflatene i fasaden ikke er unormalt store i forhold til gulvarealet. Krav til innendørs støynivå i Teknisk forskrift/ns 8175 klasse C er L ekv = 30 db. For eldre bygg gjelder krav etter klasse D. Kravet omfatter ikke fritidsboliger. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. For å forstå virkninga av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes, er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. En 10 db økning i støynivå krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning i støynivå gir forskjellige reaksjoner. En dobling av lydenergien (3 db økning i støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økning i støynivå) for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Tilsvarende gjelder for reduksjon av støynivå. Det må bli en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå, se tabell 1. T-1442 peker på to støysoner, gul og rød sone, der det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik (se T-1442 for detaljer): - Rød sone, nærest støykilden, er et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av nye støyfølsomme bygg skal unngås. - Gul sone er en vurderingssone der støyfølsomme bygg kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Side 16

17 Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk 55 L den 70 L 5af Raud sone vegtrafikk 65 L den 85 L 5af TABELL 2: KRITERIER FOR SONEINNDELING FOR VEGTRAFIKKSTØY. VANLIGVIS ER DET KRAV TIL GUL SONE SOM GJELDER SOM KRITERIUM FOR NYBYGG UTEN SPESIELLE FASADETILTAK. For andre områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikken i byggesaker, og det er normalt ikke krav om særlige tiltak for å tilfredsstille lydkravene i teknisk forskrift. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til forskriftene er gjort nedenfor. Det er tatt utgangspunkt i bygningene som kommer innenfor gul sone på tegningene X001-X011. T-1442 med tilhørende rettledning ta-2115 har utfyllende kommentarer til hvilke tiltak som bør realiseres og tilfredsstilles dersom man skal tillate avvik. Kommentarene kan sammenfattes slik: Støyforholda innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning for å sikre at krava til innendørs støynivå i Teknisk forskrift/ns 8175 ikke blir overskredne. (Merk: Ikke nødvendig dersom fasadenivå er under L den = 62 db, med mindre vindusareala er unormalt store i forhold til gulvarealet.) Det skal legges vekt på at alle buenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. (Merk: Utearealet kan sikres ved lokal skjerming.) Fortrinnsvis bør alle soverom ligge mot stille side, minimum ett soverom. Boligeier skal ha anledning til å uttale seg om planene. For ytterligere detaljer om avvik, jamfør T-1442, ta-2115 og NS Beregninger og vurderinger Det blir lagt til grunn trafikkmengde 20 år etter utbygging. Videre er beregningene utført med nominell lovlig hastighet på vegene slik de er planlagt, dvs. 80 km/t på mesteparten av strekninga og 60 km/t i endene av prosjektet (Storbrua og Tennbekken-Saghøgda). Anslag for framtidig trafikk er nødvendigvis usikker. Som det går fram av figur 1, vil relativt store avvik ha relativt lite å si for støyen. Støysonekartet på tegningene X001-X012 er beregnet 4 meter over bakkenivå uten støytiltak. Tegningene viser at totalt 31 boliger og 6 fritidsboliger ligger innenfor sonen. Det ligger til rette for støyskjerming for flere boliger og fritidsboliger langs veg på 3 steder. Plassering og høyde går fram av reguleringsplankartet. Venås (profil ): Kombinert voll og støyskjerm for boligene på gnr. 72/6, 72/12, 18 og 72/9, 11, 19 Slettbakk (profil ): Støyskjerm for boligen og fritidsboligene på gnr. 77/10, 77/4 og 77/26 Saghøgda (profil ): Støyskjerm for boligene på gnr. 79/45, 79/38 og 79/74 Typiske tiltak på bolig vil være: Utskifting av ventiler Utskifting av vinduer Forbedring/tilleggsisolering av yttervegg Typiske tiltak på uteplasser vil være: Utskifting av balkongrekkverk for skjerming av balkong Lokale skjermer på bakkeplan med høyde ca. 2 meter Retningslinjene T-1442 omfatter også støyulemper i bygge- og anleggsfasen. Eventuelle støyskjermingstiltak skal avklares i arbeidet med ytre miljøplan i forbindelse med byggeplan Grunnforhold Ved profil (øst for Storbrua) har vi registrert dårlig grunn ned til nesten 9 meter under terreng. Det er lite aktuelt med masseutskifting til så store dybder langs eksisterende veg, så det er aktuelt med store grunnforsterkningstiltak. Fra profil er det som det ser ut pr. i dag opptil 3-4 meter dyp myr. Planlagt fylling er 5-8 meter, så myrmassene må i sin heilhet graves bort og erstattes med sprengstein. Kontroll av utgravinga vil være viktig pga. dissens mellom nye og eldre undersøkelser. På slutten av prosjektet, der planlagt veg kommer i strandkanten av Stølvatnet (profil ), er det noe myr som må graves bort. Ellers er det for det meste gode grunnforhold, det vil si tynt morenedekke over berg (1-3 meter), noen mindre myrer, men i det store og hele relativt uproblematiske byggeforhold Barns interesser I rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging er det m.a. stilt krav til fysisk utforming. Planområdet må være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. For dette planområdet ivaretas barns interesser ved å legge til rette for trygg ferdsel for myke trafikanter langs riksvegen, med planfri kryssing vest for Storelva Universell utforming Gang- og sykkelveger, bussholdeplasser og parkeringsplasser bygges etter prinsippene om universell utforming. Planforslaget er i tråd med kravene til universell utforming i håndbok 017 Veg og gateuforming. Øvrige boliger og fritidsboliger må kartlegges nærmere i forhold til tiltak på uteplass og fasade i forbindelse med byggeplan. Tiltaksomfanget avhenger av utvendig støynivå og eksisterende fasadekonstruksjoner på den enkelte bolig. For noen eiendommer kan det ligge til rette for bruk av betongrekkverk i kombinasjon med disse tiltakene. Side 17

18 7 RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) Beredskapsseksjonen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har utarbeidet sjekklisten nedenfor for vurdering av risiko og sårbarhet i samfunnsplanlegginga. Uakseptabel risiko er kommentert. Emne Er det knyttet uakseptabel risiko til følgende forhold? Nei Ja Er området utsatt for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? X Kommentar: Deler av vegen langs Stølvatnet ligger innenfor utløpsområdet i NVE sine a aktsomhetskart for snøskred. Dette aktsomhetskartet er automatisk generert ut fra topografi. NGI sitt aktsomhetskart for snø- og steinskred for samme område, er også basert på en enkel befaring. Dette kartet er mer nøyaktig, og viser at ny veg blir liggende utenfor aktsomhetsområde for snø- og steinskred. b Er det fare for flodbølger som følge av fjellskred i vann/sjø? X Er det fare for utglidning av området (ustabile grunnforhold)? X c Kommentar: Det er gjennomført grunnundersøkelser i Nødvendige sikringstiltak blir kontraktsfestet i forbindelse med tiltaket. Naturgitte Er området utsatt for flom eller flomskred, også når en tar hensyn til økt X forhold nedbør som følge av mulige klimaendringer? Kommentar: Det er gjennomført flom- og vannlinjeberegning for ny bru over d Storelva. Eksisterende bruer rives og ny bru konstrueres for 200-årsflom, inkludert klimatillegg på 20 %. Det er lagt inn hensynssone for flom på plankartet med tilhørende bestemmelse, som sikrer at tiltak i dette området legges på et forsvarlig og flomsikkert nivå. e Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for boliger/hus? X F Er området sårbart for ekstremvær/stormflo medregnet en evt. X havnivåstigning som følge av endring i klima? g Er faren for radon vurdert i området? X h Er det tatt hensyn til en potensiell fare for radon (radonsperre)? X i Anna (Spesifiser)? X a Er det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i nærheten? X Er det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? X b Kommentar: Vegskjæring langs vegen ved Håkkåssaga blir inntil 13 meter Omgivelser høy. Denne vil bli forsvarlig sikret med gjerde i toppen. c Vil tiltaket (utbygging/drenering) kunne føre til oversvømmelse i X lavereliggende områder? Virksomhetsrisiko Brann/ulykkesberedskap Infrastruktur d Annet (spesifiser): a Omfatter tiltaket spesielt farlige anlegg? X b Vil utilsikta/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter X (industriforetak etc.), utgjøre en risiko? a Har området tilstrekkelig slokkevannsforsyning (mengde og trykk)? X Kommentar: Det lokale brannvesenet har nødvendig utstyr til ulykker. b Har området gode tilkomstruter for utrykningskjøretøy? X Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? X a Kommentar: Hele strekningen er ulykkesbelastet, og det er stor fare for kollisjon med vilt. Ny veg etter dagens standard og avbøtende tiltak i forhold til vilt vil ivareta trafikksikkerheten, se punkt 6.1 og b Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende X transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjøre en risiko for området: c Er det transport av farlig gods til/gjennom området? X Kraftforsyning Vassforsyning Sårbare objekt Er området påvirket/ forurenset fra tidligere bruk Ulovlig virksomhet Kommentar: En må forvente noe transport av farlig gods, og planforslaget vil redusere risikoen for tankbilvelt. Er området påvirket av magnetfelt fra høyspentlinjer? X Kommentar: a Ja, det er høgspentlinje på Storbrua, Meisingset og ved Håkkåsvatnet. Sikkerhetsavstand til bebyggelse er ivaretatt gjennom hensynssone i plankartet med tilhørende reguleringsbestemmelser. b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? X c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggheten i området? X a Er det tilstrekkelig vannforsyning i området? X b Ligger tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevatn, og kan dette utgjøre X en risiko for vannforsyningen? Medfører bortfall av følgende tjenester spesielle ulemper for området: X - elektrisitet? a - teletjenester? - vannforsyning? - renovasjon/spillvann? b Er det spesielle brannobjekt i området? X c Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjoner i området? X a Gruver: åpne sjakter, steintipper etc.? X b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? X c Industrivirksomhet som f. eks. avfallsdeponering? X d Annet (spesifiser)? X a Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? X b Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? X ROS-analysen viser at det er mulig å redusere uønskede hendelser og konsekvensene av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker. Vi konkluderer med at tiltaket i seg selv ikke medfører større fare enn det som kan aksepteres. 8 TEKNISK INFRASTRUKTUR Det er innhentet opplysninger om plassering av ledninger i grunnen og i luftspenn fra NEAS, Telenor og kommunen. Det går ei høgspentlinje i luftspenn gjennom planområdet, og denne kommer i berøring med veganlegget på Storbrua, Meisingset og Håkkåsvatnet. Mastefundamenter må flyttes der disse kommer i konflikt med veganlegget. Det er også konflikt med lavspentlinje på strekningen. Det er konflikt med telemaster, telekabler og telekabelkryssinger på hele strekningen. Luftlinje kan legges i jord. Det går kommunal vannledning fra Saghøgda og fram til profil Kommunen ønsker å legge denne i gang- og sykkelvegen. Kommunen bør også vurdere nytt kloakkanlegg for sanering av private kloakkledninger på samme strekning. Dette er forhold som må følges opp i byggefasen. Noen ledninger har usikker plassering, og må kartlegges nærmere i byggefasen. Side 18

19 9 KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN, FYLKESKOMMUNEN OG NÆRINGSINTERESSER Planforslaget vil gjennom bedret kommunikasjon redusere avstandsulempene og styrke konkurranseevnen for næringslivet, samt gjøre tettstedene langs riksvegen mer attraktive som boområder. På Meisingset er dagens riksveg foreslått omklassifisert til fylkesveg og kommunal veg. Dette betyr at det blir 370 meter ekstra veg å vedlikeholde for fylkeskommunen, og 800 meter ekstra for kommunen. Kommunen får også ekstra veg å vedlikeholde ved Håkkåshaugen, hvor ca. 1 km av dagens riksveg foreslås omklassifisert til kommunal veg. Det er for øvrig ikke identifisert kommunale eller næringsmessige interesser som vil bli negativt berørt av planforslaget. 10 ENDRING AV GJELDENDE PLANER Planen vil erstatte PlanID Rv 70 Meisingset Saghøgda vedtatt Planen vil også erstatte deler av PlanID Detaljplan for Saghøgda Industriområde gbnr 79/127, dersom dette planforslaget er vedtatt på godkjenningstidspunktet. PlanID Meisingset skytterbane, vedtatt , vil ikke bli berørt av planforslaget. 11 ETTER GODKJENT REGULERINGSPLAN 11.1 Oppstart av anleggsarbeidet I handlingsprogrammet er det satt av 20 millioner til prosjektet i 2017, og 360 millioner i perioden Dette medfører at det kan bli anleggsstart i Bygging av gang- og sykkelveg før bussholdeplass på Storbrua (profil )vil ikke bli bygd i denne omgang. Dersom anleggskostnaden blir for stor, kan det også føre til at andre tiltak i planen blir utsatt på ubestemt tid. Mulig kuttliste: Gang- og sykkelveg fra kryss med fv. 305 på Storbrua og østover til bussholdeplass går ut. Gang- og sykkelvegen mellom Venåssaga og Holtan, profil , går ut. Gang- og sykkelvegen mellom Stølshagan og Saghøga, profil , går ut. Ikke utvidet asfaltert bredde utenfor hvitstripene til 1,5 meter mellom Håkkåsvatnet og Stølhaugen. Avslutte vegprosjektet i eksisterende bru over Storelva. Vegbyggingsmasser hentes fra nærliggende sidetak og grøftene i bergskjæringene gjøres mindre. Busslommer. Vegbelysning Oppfølgende undersøkelser Følgende oppfølgende undersøkelser må gjennomføres i byggeplanfasen: Detaljkartlegging og tilstandsvurdering av Storelva og bestanden av elvemusling. Flytting av elvemusling til sikkert sted før anleggsfasen iverksettes skal også vurderes. Fullstendig kartlegging av fremmede uønskede plantearter. Arkeologisk undersøkelse av automatisk freda kulturminner dersom Riksantikvaren krever det for å frigjøre områdene til annen bruk. Detaljert kartlegging av nødvendige støytiltak på uteplass og fasade. Avklaring av eventuelle støyskjermingstiltak i bygge- og anleggsfasen gjennom ytre miljøplan. Detaljert kartlegging av alle typer brønner og vanninntak (borede brønner, gravde brønner, bekkeinntak etc.) som benyttes til drikkevannsforsyning eller energiuttak. Før anleggsarbeidene igangsettes bør det foretas pumpetest med kapasitetsmåling og vannprøvetaking av alle berørte brønner. Kartlegging av eksisterende ledningsnett Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan danner grunnlag for kjøp av grunn og rettigheter. Dersom frivillige avtaler med grunneiere ikke oppnås, vil en vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon av grunn og rettigheter. Planforslaget fører til at totalt ca m 2 grunn må erverves. Samtidig tilbakeføres totalt ca m MOTTATTE MERKNADER OG VURDERING AV DISSE Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at merknadsbehandlingen er felles for de to planforslagene Merknader ved oppstart av planarbeidet Vi har mottatt 13 skriftlige merknader i forbindelse med varsel om oppstart. Nedenfor følger et sammendrag av dem, med våre kommentarer. Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Det er registrert to trekkveier for hjort som krysser Rv70. Det henvises til kommunen for flere opplysninger om hvor mye brukt de er og eventuelle konflikter med eksisterende trafikk. I den videre planprosessen må det tas hensyn til landbruksinteressene, slik at ikke mer dyrkamark enn nødvendig omdisponeres. Omlegging av veien på Meisingset vil være en forbedring for landbruket i bygda. I videre planlegging må det sikres tilkomst til skogsteiger og teiger med dyrkamark. Det må gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Det er innhentet opplysninger om lokale hjortetrekk fra skogbrukssjef Lars Erling Koksvik og Erling Meisingset hos Bioforsk. I tillegg har vi fått innspill fra Nils Bjørn Venås, viltforvalter i Molde kommune og eier av gnr. 72/4 på Håkkåsvatnet. Disse har gitt opplysninger om bruken av hjortetrekkene og kommet med anbefalinger til avbøtende tiltak. Det vises for øvrig til omtale av dette temaet i punkt 6.10 i planbeskrivelsen. I planforslaget er det lagt vekt på å beslaglegge minst mulig jordbruksareal, og tilkomst til skogteiger er planlagt i nært samarbeid med kommunens skogbrukssjef og grunneiere. Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse ved hjelp av fylkesmannens sjekkliste, se punkt 7. Side 19

20 Møre og Romsdal fylkeskommune: Automatisk freda kulturminne: I 1999 ble det påvist et automatisk freda kulturminne (Askeladden ID 95417); et bosettingsområde fra steinbrukende tid. I tillegg til denne lokaliteten ble det påvist en del løsfunn av bearbeidet flint i området nord for Hanemsvatnet. Det viser at potensialet for bosetningsspor er størst i dette området. Det er også her vegen går over høydenivå som vil ha vært strandlinjetilknyttet i steinalder. Sjakting etter prinsippet om overflateavdekking ble ikke gjennomført i 1999, og er aktuelt nå. ID mangler god avgrensing mot nord, og det er i rapporten understreket at det er sannsynlig at den strekker seg videre i den retningen. Krav om arkeologisk registrering må påregnes. Nærmere vurdering av registreringskrav og omfang må gjøres når mer detaljert traséforslag foreligger. Gjør også oppmerksom på at andre inngrep som riggområder, massedeponi, midlertidige anleggsveger osv. må avklares i forhold til automatisk freda kulturminner. Det blir fremmet innsigelse til planen dersom den legges ut til offentlig ettersyn uten at forholdet til automatisk freda kulturminne er avklart. Samferdsel: I planlegginga må det legges vekt på forholdene for kollektivtrafikken, eksempelvis gjennom planlegging av effektive holdeplasser som ikke fører til unødvendig omkjøring for bussene. Barn og unge: I tillegg til tilrettelegging for gående og syklende, må hensynet til sikkerheten for barn på skoleveg og tilkomst til fritidstilbud omtales ved offentlig ettersyn av planen. Planfaglig vurdering: Vesentlige avvik fra kommuneplanen må omtales særskilt ved offentlig ettersyn. Arkeologiske registreringer er gjennomført. Det er planlagt busslommer på begge sider av vegen på Storbrua og på Saghøgda. Tilrettelegging for gående og syklende og barns interesser er omtalt i punkt 6.4 og 6.5. Forholdet til kommuneplanen er omtalt i punkt 2.2. Norges vassdrags- og energidirektorat: Dersom det er skredfarlige masser i planområdet, er det viktig å dokumentere at det planlagte tiltaket ikke vil øke skredfaren for omkringliggende bygg og anlegg. Det er også viktig at planlagte tiltak ikke øker faren for flom og erosjonsskader langs de bekkene som krysser området. For at reguleringsplan etter plan- og bygningsloven skal kunne erstatte konsesjonsbehandling etter vannressursloven 8, må planen inneholde opplysninger om følgende forhold: o Plankart og planbeskrivelse må vise om og eventuelt hvordan vassdraget kan bli berørt av utfyllinger, kulverter etc. Dette gjelder både i anleggsfasen og permanent. o I planbeskrivelsen må de allmenne interessene i vassdraget være beskrevet. Dette gjelder o spesielt i forhold til naturmangfold, friluftsliv og kulturminner. Avbøtende tiltak bør beskrives. Dette gjelder for eksempel opprettholdelse av variert kantskogbelte mot vassdraget, og at en unngår nye kulverter/bruer som hindrer fisken i å passere. I forbindelse med planarbeidet bør det vurderes om det er eksisterende kulverter som utgjør vandringshinder for fisk og/eller dyr, og om disse kulvertene kan erstattes med nye anlegg som gir fisk og vilt mulighet til å passere. Skredfare er vurdert og omtalt i ROS-analysen, se punkt 7. Det er utarbeidet flomvurdering for ny bru over Storelva, og løsninger er drøftet med saksbehandler hos NVE. Allmenne interesser i vassdraget, virkninger av planforslaget og avbøtende tiltak er beskrevet i Asplan Viak AS sin utredning av ikke prissatte konsekvenser. Hovedkonklusjonene fra denne utredningen er tatt i kapittel 6 i planbeskrivelsen. I tillegg er det tatt inn en egen bestemmelse om tiltak i vassdrag i reguleringsbestemmelsene. Vegvesenet har foretatt en kartlegging av vandringshindre for fisk på denne strekningen i 2011, og det ble ikke funnet noen konfliktpunkter. Nye anlegg blir utformet slik at de ikke hindrer fisken i å passere. Tingvoll Friluftsråd: Det bør tilrettelegges for gående og syklende med gang- og sykkelveg av trafikksikkerhetsmessige- og helsemessige årsaker. Strekningen er attraktiv for friluftsliv. Det bør derfor legges til rette med flere parkeringsplasser, slik at tilgjengeligheten til friluftsområdene øker og en kan få trafikksikre avkjøringer til parkeringsplasser. Kartskisse med eksempler på hvor det kan egne seg å legge parkeringsplasser er vedlagt. Det er tilrettelagt for gående og syklende på deler av strekningen, se punkt 6.4. Det er planlagt turparkering ved Venåssaga, ved avkjørsel til Venås og ved Håkkåsvatnet. Høgheia og Vetten Storviltvald: Området innehar betydelige hjorteviltbestander, spesielt hjort. Oppgradering av rv. 70 vil føre til større hastighet og større trafikkmengde er sannsynlig. Til sammen vil dette føre til en større forstyrrelseseffekt, og kunne påvirke grunneiers mulighet for å høste av bestandene og gi et lavere utbytte på sikt. Viktig at vegtraseen blir lagt slik og utformet slik at man på minst mulig måte påvirker hjorteviltets muligheter til å kunne krysse veiene fritt, og at man lager minst mulig hindringer i forhold til viltets trekk og habitatbruk. Det er derfor av avgjørende betydning at skjæringer blir jevnet mest mulig etter terrengets beskaffenhet, og at det generelt foretas skånsomme inngrep langs traseen. Dette gjelder hele den berørte traseen, og er spesielt viktig i de nye omlagte traseene ved Meisingset og Meisingset skytebane/håkkåsvatnet, hvis disse blir valgt. Som følge av økt fart og trafikkmengde, er det viktig at veikantene blir oversiktlige på hele strekningen og at førersikten blir god. Videre at vedlikeholdet av sikten blir prioritert å opprettholdes i uoverskuelig framtid. En omlegging av vegtraseen ved Meisingset, ved at vegen legges vest for innmarksarealene, vil øke kryssingsfrekvensen betydelig i dette området. Dette vil sannsynligvis øke faren for påkjørsler betydelig. Hvis denne traseen velges må det iverksettes tiltak, og det viktigste tiltaket vil være å redusere farten fra 80 til 60 km/t. Tiltak som gir god oversikt for bilførere er også av betydning. Skilting med viltfare gir erfaringsmessig liten effekt. Hvis slike tiltak benyttes må det være sesongmessige skilter med gult blinkende lys som gir signal til bilførere i risikoperioder (ift. tid på døgnet og ulike sesonger). Erstatninger til berørte grunneiere som følge av endringer/nye vegtraseer må vurderes, dersom de påvirker fremtidige jaktmuligheter og muligheten for utbytte i forbindelse med jakta. Side 20