Møteprotokoll fellesmøte mellom brukerorganisasjonene og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteprotokoll fellesmøte mellom brukerorganisasjonene og Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Storsalen Møtedato: Tid: Til stede på møtet Medlemmer: John Stene, Nina Braadland, Kristin Spachmo, Jorunn Aune Høyer, Kari Kristine Engan Varamedlemmer: Anne Grete Haugan Fra administrasjonen: Kommunaldirektør Jorid Midtlyng, planlegger Kristian Sandvik fra Byplankontoret, rådgiver Klara Borgen, rådgiver Jarle Jacobsen fra Kirkevergen, friluftsforvalter Andreas Glimstad, rådgiver Kirsti Buseth Rådgiverne Jan A. Hårvik og Terje Johnsen Fra brukerorganisasjonene: Møteleder: Fra sekretariatet: Alf Pedersen, Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) Gunn Monica Vatnelid, Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag Marie Joubran, Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag Gunnbjørg Lambertsen, Landsforeningen for polioskadde Trøndelag Bjørg Moksness, Trondheim Hørselforening Alf Inge Fillingsnes, Trondheim Hørselforening Solfrid Berg-Hansen, LHL Heimdal/Saupstad Guri Gjevik, Trondheim og omegn lokallag av Norges Fibromyalgiforbund Anne Marie Næss, Trondheim og omegn lokallag av Norges Fibromyalgiforbund Bjørn Lenes, Trondheim Revmatikerforening Roar Aspen, Trondheim Revmatikerforening Julia Lindqvist, Autismeforeningen i Norge, Sør-Trøndelag fylkeslag Mårten Vikan, Angstringen Bernt Skarlo, Trondheim lokallag av NFU Tordis Roaldseth, Trondheim lokallag av NFU Mari Mosand, CP-foreningen Signe Sæther Bekkvik, Trondheim Døveforening Sissel Oline Hegdahl Solem, Trondheim Døveforening Torill Kvaløsæter, NHF Trondheim Karl-Egil Elstad, NHF Trondheim Andreas Berg, Mental helse Trondheim Ingeborg Grøm, Home-Start Familiekontakten, Kirkens Bymisjon Elin Marie Andreassen, FrP, nestleder Helse- og velferdskomiteen I tillegg møtte en ledsager og tre tegnspråktolker John Stene Gry Janne Øyen, Solfrid Ulseth /10

2 Side 2 Leder John Stene ønsket velkommen til fellesmøtet og takket for mange innkomne spørsmål! Etter en presentasjonsrunde orienterte leder om følgende: - Det er stor bredde i saker som behandles i KFU, og det er viktig med innspill fra organisasjonene. Still opp til valg når det skal oppnevnes representanter til rådet! Rådets møter er også åpne så kom gjerne på møtene. - Budsjett 2011 og økonomiplan legges frem av rådmannen onsdag 27. oktober. For å rekke partienes behandling av budsjettet vil det være en fordel om KFU uttaler seg til saken allerede i møte 2. november. Brukerorganisasjonene bør også gi eventuelle innspill til politikerne så snart som mulig. Dokumenter legges ut 27. oktober på: - Spørsmål innsendt til dagens møte er sendt ut i møteinnkallingen. Et spørsmål fra NHF om tilskudd til transportutgifter til trening var ikke med på innkallingen på grunn av sen registrering. Dette er kopiert opp. I hovedsak vil rekkefølge på svarene følge møteinnkallingen. - KFU ber om at brukerorganisasjonene begrunner de sakene/spørsmålene som sendes inn til fellesmøtene slik at rådmannen kan gi utfyllende svar. - Jf spørsmål fra NFU og Autismeforeninga til møtet: Alle spørsmålene berører informasjon som blir belyst i saken med arbeidstittel Effektivisering av tjenester til utviklingshemmede samt budsjett. I og med at budsjettet samt saken skal legges fram for politikerne i oktober, blir det ikke riktig å gå ut med opplysninger til KFU før politikerne har fått denne informasjonen. Vi vil derfor komme tilbake til disse spørsmålene i neste møte i KFU og/ eller i Kontaktforum der Autismeforeninga og NFU deltar. - Rådets nettsider: Protokoll fra møtet legges ut her i tillegg til at den sendes de som har e-post. På sidene finnes også informasjon om rådet, brosjyre med mer.

3 Side 3 Fra CP-foreninga Trøndelag (meldt til vårens møte): Avlastningstilbudet i kommunene Se også følgende vedlegg til innkallingen: Spørsmålet ble besvart av kommunaldirektør Jorid Midtlyng: Spørsmålet som CP-foreningen stiller viser en tenkning som rådmannen er enig i; familien må få beholde omsorgsevnen lengst mulig for sine barn og unge. Dette handler om livskvalitet for familiene og er også bra for kommunen. Budsjettet til avlastning har økt jevnt, men behovet har også økt, og det mer enn rammene noe som har medført et gap. I en egen bystyresak for noen år siden ble det avklart hvordan man skal prioritere; det skal gå mest hjelp til de familiene som har størst behov. Terskelen for hjelp ble altså hevet, men de aller fleste får fortsatt avlastning. Det er en økning i barn med omfattende behov for bistand, og dette gjelder også bistand i skole og barnehage. Trondheim kommune har fått sine utslag av finanskrise og andre utfordringer. Dette førte til innstramminger på flere området. I 2010 har det blitt et større gap mellom forventning og avlastning, og i enkelte tilfeller kan det ha tatt tid å få formelle vedtak/tiltak i tide. Rådmannen tydeliggjør dilemmaene på området i budsjettet. Et kraftig økende behov og ikke tilsvarende økning

4 Side 4 i rammer gjør at man må se om man kan finne andre måter å få mest mulig avlastning. Kan det gjøres på annen måte enn døgnavlastning? Dette går over i neste spørsmål: Fra Autismeforeningen i Norge, Sør-Trøndelag fylkeslag: 3. Noen pårørende til barn med autisme synes at det hadde vært fint å kunne få hjelp f.eks. med husarbeid mens de selv gjorde ting med barna. Hadde det vært mulig å bruke noen av midlene som er tenkt til avlastning, på denne måten i stedet? Spørsmålet ble besvart av kommunaldirektør Jorid Midtlyng: Det kan ikke svares på dette spørsmålet her og nå, men rådmannen vil utrede dette for å se om avlastning kan gjøres på en annen måte enn døgnavlastning. Det ønskes en dialog med brukerorganisasjonene om dette. I tillegg til at saken om avlastning er aktuell for organisasjonene, så viste kommunaldirektør Jorid Midtlyng til at det også vil komme en sak om Dalgårds skoles rolle på høring. Fra Trondheim Revmatikerforening: 1. Adkomst og parkering til Pirbadet (denne var også meldt til vårens møte) 2. Rennestenskanter som er for høye for rullestol på Heimdal. Spørsmålet 1. ble besvart av planlegger Kristian Sandvik fra Byplankontoret: Norsk revmatikerforbund har uttrykt bekymring for tilgangen til Pirbadet i perioden med byggevirksomhet på kongresshotelltomten. Det er også pekt på at tilgangen til parkeringsplasser for bevegelseshemmede har blitt redusert i byggeperioden, noe som har konsekvenser for muligheten til å bruke anlegget. Når trafikkavviklings- og parkeringsplanen for anleggsperioden i området ble utarbeidet, var det en klar målsetning å sørge for at forholdene for bevegelseshemmede ble ivaretatt. Det ble etablert 6 HC- parkeringsplasser langs østveggen til Pirbadet, og herfra er det terskelfri tilgang til helsebadet og videre inn i resten av anlegget. Antallet tilgjengelige parkeringsplasser regnes imidlertid ikke som tilstrekkelig, og rådmannen har diskutert situasjonen med Trondheim parkering og utbygger. Det er avtalt å gjennomføre en befaring for å se på mulighetene til å gjøre en utvidelse av antall plasser i anleggsperioden i løpet av kort tid. Som det påpekes er taxiholdeplassen som tidligere lå rett ved hovedinngangen nå flyttet. Det er imidlertid tillatt med av- og påstigning for brukere av helsebadet rett ved inngangen til denne avdelingen. Området er skiltet med stoppforbud, supplert med informasjon om at stopp for nødvendig henting og bringing er tillatt. Området mellom anleggsgjerde og husvegg er som det påpekes ikke stort, men det er tilstrekkelig plass til oppstilling av en enkelt bil for henting eller bringing av passasjerer. Siden parkeringsplassene som tidligere lå på dagens byggeplass nå er flyttet til området vest for Rockheim, har brukere uten HC- bevis fått en økning i gangavstanden til svømmeanlegget. Traseen

5 Side 5 fra parkeringsplassene går langs hurtigbåtkaien, via Pirterminalen til hovedinngangen for Pirbadet. Traseen er adskilt fra øvrig trafikk og godt merket. For å gi en terskelfri adkomst til Pirbadet fra Pirterminalen er det nå etablert en asfaltert rampe mellom byggene, med en stigning som er minst mulig i forhold til det tilgjengelige arealet. Innspill fra salen: John Stene viste til at reguleringsplanen har en merknad vedrørende tilgjengelighet under byggeperioden. Det ble vist til at det er langt å gå for revmatikere fra Rockheim og at dette er et værhardt område. Kan det være mulig å bruke Trondheim havns område 20 og 21 til parkering på kveldstid? Spørsmål 2. Rennestenskanter som er for høye for rullestol på Heimdal ble ikke besvart i møtet da det ikke var nærmere begrunnet. Bjørn Lenes fra Trondheim Revmatikerforening viste til at det gjelder følgene steder: - Kantsteinene i fotgjengerovergangen utenfor Fokus bank i krysset Ringvålveien/Heimdalsveien - Kantsteinene i fotgjengerovergangen i Heimdalsveien i rundkjøringen opp mot Kattem - Refugen ved Heimdal politistasjon har stått uferdig i ett år med for høye kanter i fotgjengerovergangen. - Kantsteinene i fotgjengerovergangen fra Gresvig til Jernbanestasjonen. I tillegg tar foreningen opp HC-toalettet til Trondheim parkering på Leüthenhaven som ikke er etter forskriften. Toalettet er for lavt og håndtakene er for korte. Det er brukere som har blitt sittende fast på toalettet da de ikke har kommet seg opp i rullestolen fra toalettet. Forskriften sier at toalettet skal ha en sittehøyde 50cm. Støttehåndtak på hver side av toalettet skal nå fram til fremre kant av toalettsetet, og monteres på vegg 80cm over gulvet. Spørsmålene sendes videre av KFU for besvarelse fra administrasjonen. Fra Trondheim og omegn lokallag av Norges Fibromyalgiforening: Ønsker nærmere informasjon om Vistamar Helsehus. Spørsmålet ble besvart av rådgiver Klara Borgen: Vistamar Rehabiliteringssenter er nå navnet. Det ligger på Solkysten i landsbyen Villa Joyosa. Vistamar har 29 rom med en institusjonsseng og en sovesofa hvor pårørende kan sove. Senteret har tverrfaglig bemanning og avtale med norsktalende lege. Kjøkkenpersonalet er spansk og serverer god og sunn mat fra det spanske kjøkken. Nytt tilbud fra høsten 2010: Helsefremmende og forebyggende opphold Rehabiliteringsopphold Helsefremmende forebyggende: Målgruppe Personer med begynnende funksjonssvikt og som har begynnende problemer med å ivareta daglige gjøremål. Personer som har problemer med å opprettholde funksjonsnivå gjennom vinteren da aktivitet

6 Side 6 hindres pga vær og føreforhold vinterstid, også personer med kroniske lidelser. Personer som allerede har kommunale tjenester, som for eksempel fysioterapi, matombringing, trygghetsalarm, ergoterapi og som står på terskelen til å øke omfang og innhold av tjenestene. Personer som står på terskelen til å motta kommunale hjelpetiltak. Rehabiliteringsopphold: Målgruppe Personer som nylig vært innlagt på sykehus og/eller helsehus for medisinsk behandling og oppfyller kriterier for døgnrehabilitering i Trondheim, for i etterkant å kunne mestre hjemmesituasjonen. Personer med behov for oppfølging store deler av døgnet og behovet skal være av en slik karakter at hjemmet er en uhensiktsmessig arena for rehabilitering. Personer som bor hjemme med brått eller gradvis funksjonsfall i forhold til daglige gjøremål og som har omfattende helse og velferdstjenester. Personene må være motivert for trening og ha et ønske om bedring av funksjonsnivå. Medisinsk situasjonen skal være avklart, dvs. at rehabiliteringsoppholdet skal kunne videreføre initiert behandlingsopplegg, eventuelt følge opp øvrig nødvendig og aktuell utredning. Det skal foreligge en tydelig målsetting for oppholdet, som også forplikter brukeren til aktiv deltagelse i rehabiliteringsprosessen Hva er ekstra? Tåle flyreisen Ha medisinsk vurdering av fastlegen Helsetrygdkort, pass, forsikring Oppholdene kan kombineres med hverandre Hva koster det? Helsefremmende og forebyggende opphold 450 kr Rehabiliteringsopphold 125 kr Pårørende/ledsager 400 kr Bare rehabiliteringsopphold får dekt flyreise og transport til/fra flyplass i Spania Kommunen ordner flyreisen for alle Helse- og velferdskontorene gjør vurderingene, og det praktiske koordineres mellom HV-kontorene av Østbyen HV-kontor. Det tilstrebes en lik vurdering. Mer informasjon: Fra HLF Trondheim (tidligere Trondheim Hørselsforening): Medlemmer i HLF Trondheim (tidligere Trondheim Hørselsforening) melder om at det fra tid til annen glemmes å slå på teleslyngeanlegget eller at det er ute av drift i byens kirker og kapell. HLF Trondheim ber om at det utarbeides klare rutiner som sørger for å påse at også teleslyngeanlegget er på/fungerer.

7 Side 7 Spørsmålet ble besvart av rådgiver Jarle Jacobsen fra Kirkevergen: Vi setter stor pris på denne interessen fra HLF Trondheim og vil også ta saken opp med våre enhetsledere. Tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser har høy prioritet for Kirkelig fellesråd i Trondheim og inkluderes i alt planarbeid i forbindelse med investeringer tilknyttet kirker, kapeller og kirkegårder. Ut fra henvendelsen fra HLF Trondheim ønsker vi å se nærmere på funksjon og rutiner for bruk og vedlikehold i forbindelse med teleslynger i våre bygninger. Vi vil også be om at det utarbeides en behovsanalyse angående vedlikehold og nødvendige investeringer, men må ta nødvendig forbehold om økonomisk grunnlag for investeringer, dersom de tekniske forholdene er mer mangelfulle enn antatt. Uansett vil vi være avhengig av tilbakemeldinger fra publikum om steder der utstyret ikke fungerer tilfredsstillende eller er mangelfullt og setter pris på å bli kontaktet om dette. Fra Autismeforeningen i Norge, Sør-Trøndelag fylkeslag: 1. Det er flere personer i Trondheim kommune som har autisme, psykisk utviklingshemming og gjerne andre utfordringer, og som bor i kommunale boliger. De har ofte store hjelpebehov og får heldøgnsomsorg. I det siste har det vært store nedskjæringer som vises bl.a. i at personalet får liten eller ingen tid til planlegging, møter osv. På sikt kan dette være svært uheldig, ofte med økt grad av utfordrende atferd. Dette vil da bety at ansatte kanskje slutter eller at det vil være behov for enda flere ansatte. Vi lurer på hvilke planer Trondheim kommune har angående ressurser til boligene. 2. Personer med autisme og deres pårørende må ofte vente lenge på å få tildelt bolig, selv om de kan ha søkt om bolig noen år før de trenger den. Hva har Trondheim kommune tenkt å gjøre med denne boligkøen? Spørsmålet ble ikke besvart i møtet jf. innledningen; I og med at budsjettet samt saken skal legges fram for politikerne i oktober, blir det ikke riktig å gå ut med opplysninger til KFU før politikerne har fått denne informasjonen. Rådmannen vil derfor komme tilbake til disse spørsmålene i neste møte i KFU og/eller i Kontaktforum der Autismeforeninga og NFU deltar. Fra LHL, Heimdal/Saupstad: Veiene rundt Haukvannet skal være forbeholdt funksjonshemmede. Dessverre kvier mange funksjonshemmede seg for å benytte disse veiene. Grunnen til det er at veiene også brukes av folk med rulleski og syklister. Disse holder til dels høy fart og tar ikke hensyn til andre brukere som derfor føler seg utrygge. Hva kan kommunen gjøre for å bøte på dette problemet?

8 Side 8 Spørsmålet stilles av LHL, Heimdal/Saupstad som har mange medlemmer som jevnlig ferdes langs Haukvannet og som gjerne vil fortsette med det uten å bli fortrengt av aggressive rulleskiløpere og hensynsløse syklister. Spørsmålet ble besvart av friluftsforvalter Andreas Glimstad: Det ble laget en asfaltert rullestolløype på slutten av 80-tallet som skulle brukes av rullestoler om sommeren og kjelkepiggere om vinteren. Kombinasjonen asfalt og lys gjorde løypa attraktiv for mange. Kjelkepiggerne ga seg, og hundeluftere og rulleski vant. For noen år siden ble Hauken og båtopptrekket ordnet. Og i vinter ble det, etter forespørsel, ordnet slik at Trondheim bydrift kjørte en løype for de som for eksempel har dårlig balanse. Det ble også satt opp tre skilt i området med teksten: Vis hensyn! Området er forbeholdt funksjonshemmede! Med underteksten: Vær oppmerksom. Ikke tråkk i skisporet. Bruk hundepose. Noen vil ikke se disse skiltene. Hva mer kan vi gjøre? De som ønsker å få rendyrket dette området for funksjonshemmede kan sende en henvendelse til oss. Deretter kan vi skrive en sak til bystyret om at området er forbudt for andre. Dersom bystyret sier ja til en slik løsning så går saken til fylkesmannen. Dette er en mulighet, men vi gjør nødig slike forbud. Etter loven er det tillatt å ri og sykle på sti og vei i utmark slik at det kan henstilles om bruken, men ikke forbys. Fra Trondheim lokallag av NFU: Boliger til unge mennesker med nedsatt funksjonsevne Hvor ble det av brukermedvirkningen? Vil økt avlastingskapasitet forsinke byggingen av nye boliger for unge mennesker med bistandsbehov? Som medlem av KFU vil jeg vise til saken om avlastningsboliger for utviklingshemmede ved Leistad. Rådets medlemmer fra Mental helse, autismeforeningen og NFU gikk da sammen og protesterte mot planene om å samlokalisere brukere med svært ulike behov og livssituasjoner innenfor samme område. Hele 8 ulike interesseorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne gikk sammen om en felles protest mot planene. Saken ble tatt opp i ulike media og fikk store oppslag i pressen. På tross av dette gjennomfører Trondheim kommune sine planer og Leistad skal snart åpnes for avlastning for unge mennesker med utviklingshemning og andre funksjonshemninger. Leistadsaken handler om avlastningsboliger for kortere eller lengre tid for unge mennesker med utviklingshemning og/eller andre funksjonsnedsettelser. Mange, nesten alle, av de som vil bruke Leistad står på en venteliste for kommunal bolig eller de planlegger å bygge privat bolig. Finnes det en konkret plan på sikt for å komme à jour med boligkøen? Hvordan skal behovet for egne boliger for mennesker med utviklinghemning dekkes? Høsten 2009 sto 46 på venteliste for kommunal bolig. De ca 15 som planlegger å bygge privat kommer i tillegg. Dessuten er det nok også noen som ikke er registret som boligsøkende. Svært mange av de som står i den boligkøen har stått der i over 5 år og får ingen signaler om at de rykker fram i køen. Dette skaper uro, uforutsigbar hverdag og sykdom blant pårørende som har ansvar og omsorgsoppgaver for sine barn. Ungdommene selv får ikke mulighet til løsrivelse fra sine foreldre og mulighet til å bli voksne mennesker selv om mange av dem er langt over 20 år.

9 Side 9 Vi er kjent med kommunens planer om å bygge 46 leiligheter innen Det er bra og helt nødvendig etter mange år med lav byggeaktivitet. Men de planlagte nye boligene skal også erstatte 26 gamle, uegnede boliger med gamle brukere.. Dermed reduseres antall leiligheter for de som er førstegangsetablerere. I tillegg til dette kommer det hvert år stadig nye boligsøkere som fyller 18 år og har behov for egen bolig. Dette gjelder ca 20 personer per år. Til sammen vil boligkøen være på ca 120 personer (førstegangsetablerere) i 2013! Beregninger som NFU har gjort viser at ved inngangen til 2013 vil ca 120 mennesker sloss om nye boliger! Hvordan vil framtidens boliger for utviklingshemmede bli? NFU ønsker at mennesker med utviklingshemning skal få leve og bo i vanlige boligområder blant vanlige mennesker. Slik kan de bli bedre godtatt som likeverdige mennesker i sine nærmiljøer. Dette er i tråd med en av mange intensjoner i Ansvarsreformen. NFU ønsker derfor at folk skal få velge boform ut i fra sine egne ønsker og behov. Noen vil trives i en egen leilighet. Andre vil foretrekke bofellesskap bestående av egne leiligheter sammen med andre i samme situasjon. I slike bofellesskap vil det være mulighet til felles aktiviteter for de som ønsker det. Men bofellesskap bør ikke være for store. Bystyret i Trondheim har en øvre grense på 9 boenheter, noe NFU synes er alt for høyt. Det har kommet forslag om at denne øvre grensen skal oppheves. Da frykter NFU at kommunen planlegger enda større boenheter enn det som er tilfelle i dag. Hvordan vil Trondheim kommune arbeide for å unngå uheldige sammensetninger av unge mennesker med ulike bistandsbehov i årene framover? Helge Garåsen går ut i Adresseavisen, 2. oktober 2010, og forsvarer Leistad Helsehus som har blandet avlastning for mennesker med nedsatt funksjonsevne og utviklingshemmede sammen med barnevernsbarn og utskrevne psykiatriske pasienter på samme tun. Da planene om dette ble kjent ble det sterke protester fra en bred sammensatt gruppe av interesseorganisasjoner. Kommunen gjennomfører sine planer uavhengig av dette. I intervjuet går Garåsen videre ut og sier at Trondheim kommune vil utnytte ledige tomtearealer til å tenke og planlegge samlokalisering for tilbud til ulike grupper. Da vil kanskje unge mennesker med utviklingshemning, fysisk funksjonshemning, trafikkskadde, ungdom med omsorgssvikt, ungdommer med rusproblemer og psykiske syke risikere å bli samlet på samme sted/samme tun? Dette vil i fall bli store OMSORGSGETTOER som NFU tar sterk avstand fra. Kommunens tomter og et ønske om innsparing ved felles nattevakter må ikke ligge til grunn for hvordan unge mennesker med livslange bistandsbehov skal bo og leve sine liv. Dette er nok de berørte brukerorganisasjonene enige i. Spørsmålet ble ikke besvart i møtet jf. innledningen; I og med at budsjettet samt saken skal legges fram for politikerne i oktober, blir det ikke riktig å gå ut med opplysninger til KFU før politikerne har fått denne informasjonen. Rådmannen vil derfor komme tilbake til disse spørsmålene i neste møte i KFU og/eller i Kontaktforum der Autismeforeninga og NFU deltar. Fra NHF Trondheim: Tilskudd til transportutgifter til trening for vedlikehold av funksjon for mennesker med bevegelseshemminger

10 Side 10

11 Side 11 Leder John Stene leste opp følgende svar fra rådgiver Oddrun Linge: Pr. i dag finnes det ingen slik ordning, men det ble inngått en spesiell ordning for en person under pilotprosjektperioden (finansiert av prosjektmidler). Dette er imidlertid en interessant problemstilling som jeg antar vil blir mer og mer aktuell i årene som kommer etter hvert som det utvikler seg nye samarbeidsformer mellom kommunen og andre aktører i nærmiljøet. Dersom det skal lages en kommunal tilskuddsordning for transport til tilrettelagt trening i regi av FYSAK, Frisklivssenter eller lignende virksomhet, må det utarbeides kriterier for hvem som skal motta slikt tilskudd, og det må etableres en finansieringsordning. Pr i dag er det ikke avsatt midler til et slikt tiltak. Dersom det skal legges inn under ordningen med transport til dagsenter, må det sannsynligvis legges inn som en del av anbudsordningen. Vi avventer nærmere beskjed om det er ønskelig at rådmannen går videre med saken. Leder fikk tilslutning til at KFU kan ta denne saken opp i et ordinært møte i rådet og be om at saken utredes. Det ønskes i tillegg at ledsagerbevis, der det i dag er start på 8 år, tas opp samtidig. Informasjonssak: Rådgiver Kirsti Buseth orienterte om sak om dagtilbud. Saken skal til behandling i KFU før videre politisk behandling. Presentasjonen legges ut på rådets hjemmeside. Leder takket alle for deltakelsen på et innholdsrikt møte! Møtet hevet kl John Stene leder Gry Janne Øyen sekretær