KlubbeNes. anleggsguide. «Kom i gang med arbeidet med å realisere drømmen om et kampsportanlegg»

Transkript

1 KlubbeNes anleggsguide «Kom i gang med arbeidet med å realisere drømmen om et kampsportanlegg»

2 stort anleggsbehov Klubbenes hverdag er i dag er preget av gymsaler/kjellere/ bomberom, plassmangel og ugunstige treningstider, bæring av tunge matter/utstyr på hver trening, og små tilskudd fra kommunen til husleie. Kampidrettenes idrettsanlegg er i alt for mange tilfeller ikke tilpasset aktiviteten, og anleggssituasjonen beskrives generelt av alle kampidrettsforbundene som ikke tilfredsstillende. I tillegg er kampidrettsforbundene blant de som organiserer flest barn og ungdom. Norges Kampsportforbund (NKF) var i 2003 blant de ti forbund med flest aktive under 20 år (Sundbergutvalget 2003) og er nå blant de største idrettene som fotball, håndball, ski, svømming og friidrett når det kommer til organisert idrett for barn mellom 6 og 12 år. (kilde: Meld. St. 26 pkt ). NKF er i sterk vekst (doblet medlemsmassen ila det siste tiåret) og har høye målsetninger for den aktiviteten vi tilbyr våre medlemmer generelt, og barn og ungdom spesielt. Vi vil imidlertid være langt fra å nå disse målene om vi ikke lykkes i å gjøre noe med den prekære anleggssituasjonen. Uten anlegg - ingen aktivitet! NKFs kjerneoppgave er å stimulere til organisert kampidrettsaktivitet under sunne og sportslige forhold og dermed fylle idrettsanlegg med aktivitet. For å redusere frafall og øke rekruttering er det viktig at medlemmene trives i de lokaler de trener i. Det forutsettes at treningsfasilitetene er praktisk innrettet både for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Det er dermed grunnlag for å fastslå at kampidrettene ikke gis den prioritet i anleggsutbyggingen som størrelsen, utbredelsen og sammensetningen av deres medlemsmasse skulle tilsi. sterkere sammen For å ta tak i anleggsutfordringene har NKF etablert et politisk og administrativt anleggssamarbeid med 4 andre kampidrettsforbund; Norges Judoforbund, Norges Bryteforbund, Norges Bokseforbund, og Norges Kickboksingsforbund. Kampidrettsforbundene har utviklet en felles anleggsplan og fått tegnet den ultimate kampsportarenaen med Sletvold Arkitekter. På bakgrunn av dette jobber man for forhåndsgodkjente tegninger med fast tilskuddssats. Dette hjelper klubbene i planlegging- og budsjetteringsfasen. Kampidrettenes kjernekonsept er å samle kampidrettene under samme tak hvor kampidrettenes egenart blir ivaretatt, for eksempel barfot område. Hensikten er å samle flere kampidrettsklubber i et kostnadseffektivt anleggssamarbeid. Et kampidrettsanneks er realiserbart på lokalt nivå de fleste steder i landet. Dette er et tilbygg/påbygg til eksisterende idrettshall/ flerbrukshall/basishall hvor man kan utnytte felles vegg og garderober/dusjanlegg. Det er også nødvendig og ønskelig med større kampidrettshaller som regionale knutepunkt og hovedanlegg, spesielt i pressområdene. Disse kan være med på å gi permanent tilholdssted for mange ulike kampidrettsklubber og benyttes til stevner og større arrangementer som ikke kan inndekkes ved kampidrettsannekset samt evt. som riks(hoved) anlegg og senter for toppidrett. Det er tatt utgangspunkt i en skalerbar kampidrettshall for trening og stevner hvor tankegang og løsninger er implementert også i et mindre tilbygg/kampidrettsanneks. Kampidrettsanneks Regionsbygg 10m 8m eksisterende hall 10m kontor lager speil ribbevegg pa rekkverk Hva skiller en kampidrettsarena fra en tradisjonell idrettshall? Kampidrettene er mer intime. De sees ikke ovenfra, som eks. i håndball, for å få oversikt over totalbildet. Idretten har puls og nærhet. Vil din kampsportklubb sette i gang en anleggsprosess vil denne anleggsguiden hjelpe deg et skritt videre til å realisere drømmen. 22m 26m 11m 12m

3 Kampidrettsarena kan tilpasses arealbehov og omgivelser Byggets fleksibilitet og stedstilpasning: Idrettsarenaen deles inn i tre hovedvolumer for enklere tomtetilpasning, med mulighet for at hvert enkelt volum kan variere i program og størrelse etter tilpasning til tomt og funksjonsbehov. steg For steg Hovedvolumet Tatt utgangspunktet er idrettsflater fra NIFs med veileder, mindre men tilskuerkapasitet. tilpasset innholdet for I kampsportklubbene. planlegging Det er viktig at klubbene er innforstått med at en anleggsprosess er krevende, men ikke umulig. For å kunne gjennomføre utbygging av idrettsanlegg er det etter dagens lovverk nødvendig med både langsiktig og kortsiktig planlegging for å sikre at anleggene bygges i samsvar med idrettens målsetting. Den langsiktige planleggingen omfatter arbeidet med idrettens anleggsplan og sikring av arealer for idrettsaktiviteter m.m. Den kortsiktige planleggingen omfatter den enkelte byggesak fra utarbeiding av tekniske planer, anbudsmateriale og kontroll ved utbygging. Plan og bygningsloven forutsetter medvirkning og samspill fra bl.a. idrettens organisasjoner ved den kommunale planleggingen. Klubben vil få bistand fra NKF i en slik prosess. Kampidrettenes arealbehov kan også være nødvendig å vise til, hvor krav/ønsker i forbindelse med utbygging legges frem. 3 selvstendige volumer for fleksibilitet anleggsplan I anleggsplanleggingen må klubben legge ved en anleggsplan. Sentrale spørsmål klubben bør utforme er litt om klubbens fremtid og hvilke behov klubben har. NKFs dokument vedrørende kampidrettenes anleggssituasjon, vil være viktig å legge ved. Samordne anleggsplanen med idrettsrådets planer, og vær Hoved volumene er anlagt slik at bygget fremstår som «langstrakt», og ikke «firkantet». I tillegg til byggets konseptuelle fleksibilitet vil dette trolig gjøre det enklere å finne en konkret tomt. à jour med de terminer som gjelder for kommunenes egen planog budsjettprosesser. Opprett en effektiv arbeidsgruppe til å utarbeide en anleggsplan, men husk at planarbeidet må avklares med styret, likeledes mandat og fullmakter. Anleggsplanen bør inneholde: Mål for planen Dagens situasjon vedrørende medlemmer Aktivitet og anlegg Økonomisk tilskudd Problemstillinger aktivitet/anlegg Prioritert utbyggingsplan med tidsplan Økonomi og økonomifordeling Ansvar for drift og virkemidler/videre behandling Det er viktig at anleggsgruppen følger opp planen underveis i prosessen, samt har en ansvarsfordeling. Ser klubben seg fornøyd med anleggsplanen skal planen vedtas i styret eventuelt i årsmøtet i klubben. vedlegg til anleggsplanen Foruten planene til et nytt idrettsanlegg, trengs det informasjon om selve anlegget. Eventuelle kombinasjonsmuligheter, kravspesifikasjoner, konsept/disposisjon, mål og utforming og forhold for funksjonshemmede, miljø samt det estetiske. Her har Kampidrettene gjort en jobb for klubbene/idrettslaget, hvor vi kaller konseptet «kampidrettsarena». enheter kan øke og minske i areal etter behov Norges Idrettsforbunds gode planfaser omfatter: 1. Organisering: Oppnevning av arbeidsgruppe, utarbeiding av tidsplan og finansiering av arbeidet. 2. Registrering: Medlemmer, idrettslag, særidretter, anlegg, befolkningsutvikling, økomomi m.m. 3. Oppsummering: Status aktiviteter, anlegg, anleggsmodeller, behovsvurderinger m.m. 4. Presentasjon av: Utfylling av anleggsplanskjema inkludert anleggsplan, vurderinger av utbyggingsoppgaver, økonomi og lignende. 5. Planbehandling: Vedta prioriteringer av utbyggingsoppgaver og utarbeide vedtak og prioriteringsliste. 6. Oppfølging: Presentere og følge opp planer overfor idrettsrådet og kommunen for innarbeiding i kommunedelplanen. justerbare elementer KampidrettsareNa «Kampidrettsarena» er et konsept utviklet av Sletvold Arkitekter og kampidrettsforbundene i fellesskap, med støtte fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF). «Kampidrettsarena» er et forslag til et skalerbart regionalt anlegg der alle kampidrettene samles under et tak. Oppgaven har basert seg på to ulike bygg. Et tilbygg/ anneks som kan kople seg på en eksisterende idrettsbygning (fleridrettshall, håndballhall, basishall, e.l.) med garderobefasiliteter, samt et regionsbygg, som et eget, større kompleks hvor både bredde og topp kan ha plass, herunder mulighet for stevner. Således blir «Kampidrettsarena» et anlegg der lokalene organiseres og utformes på kampidrettenes egne fysiske, tekniske og filosofiske premisser. Konseptet er tilpasningsdyktig både med tanke på utvendig tilpasning og innpassing til en spesifikk tomt, og innvendig arealbehov, tilpasset idrettens lokale behov. Dokumentet kan hentes på

4 Noen gode råd ved anleggsplanlegging Tenk ut fra de overordnede mål og planer for utvikling av laget når anleggsplanen utformes (klubbens strategiplan). Begrens arbeidsgruppen, men hør alle. Sats på oppfølging og salg av anleggsplanen. En løsrevet plan er lite verdt. Sørg for å sikre arealer ved å komme med i arealplan og reguleringsplaner for kommunen. Utred behov, muligheter og rammer før detaljplanlegging iverksettes. Idrettsrådet Kom i dialog med idrettsrådet, som er fellesorganet til idrettslag, - klubber og -foreninger i kommunen. Idrettsrådet har ansvaret for idrettenes del av anleggsplanleggingen i kommunen. Idrettskretsen er idrettsrådets nærmeste overordnede organisasjonsledd og skal så langt det er mulig, bistå Idrettsrådet med råd og veiledning. Finansieringsplan De områdene som bidrar til realiseringen av idrettsanlegget er hovedsakelig egne midler, dugnadsarbeid, eventuelt kommunale tilskudd, samt mulige spillemidler. I tillegg bidrag, lån, gaver, garantier osv. Husk at finansieringen og tidspunkt for når midlene er disponible har enorm betydning, ikke bare for prosjektet i byggefasen, men i like stor grad i driftsfasen, og særlig i de første årene som kan være svært kritiske. Spillemidler For at klubben skal sikre seg tilskuddsordningen, tippemidler, må søknaden oppfylle plankravene som plan- og bygningsloven og Kulturdepartementet stiller. Se bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet; Idrett/V-0732B_2011.pdf NKF kan bidra med anleggstegninger (anneks og regions bygg) og behovsoversikt for kampidrettene. I tillegg bør klubben markedsføre klubbens anleggsplan som idrettsrådet videre bringer og prioriterer til kommunen. Kommunedelplan Dersom et ordinært idrettsanlegg skal få støtte gjennom spillemidlene må planen være innarbeidet i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. For å komme på den prioriterte listen bør klubben gi god oversikt over arealplanarbeidet og legge frem en handlingsplan med budsjett som legges frem for kommunen. Planarbeidet har først gitt virkelig gevinst når anleggene er inne i kommunens handlingsplan. Mer informasjon om hvordan få klubbens anlegg inn på kommunedelplanen; Idrett/V-0798.pdf Utbyggingsfasen Når utbyggingsfasen starter må de tekniske planene være godkjent, finansieringsplanen skal være vedtatt og anbudene og kontraktene skal være klare. For å få hjelp til anbud og kontraktsettingen se Det er viktig å følge opp entreprenøren som blir benyttet i henhold til anbud og kontrakt. Arbeidet skal utføres i samsvar med de vedtak, planer og budsjetter som foreligger. Dette er en kort gjennomgang av hovedfasene for realisering av et kampsportanlegg. Det er omfattende, men ikke umulig. Med tanke på kampidrettenes vekst i Norge er behovet stort, men betydningen enda større. Kampidrettsforbundenes anleggsstrategi MÅL: Alle kampidrettsklubber skal ha tilgang til anlegg som er tilpasset virksomheten. Kampidrettsforbundene erfarer at dagens anleggsdekning av spillemiddelfinansierte kampidrettsanlegg er 1 (anlegg) : (aktive medlemmer). Tidsperiode: Mål: Anlegg per region: Innen 2024 Innen 2034 Ytterligere informasjon om en anleggsprosess finner klubbene under klubbdrift på Regionsbygg: 5 Kampidrettsanneks:90 Anleggsdekning: 1:600 Regionsbygg: 10 Kampidrettsanneks:270 Anleggsdekning: 1:400 Konkretisering/ beskrivelse: Nord 10 Midt 15 Øst 30 Vest 25 Sør 10 Pressområdene til kampidretter er i region vest og øst. Tallene er basert på Anleggskartleggingen i Ca. 20 % av klubbene ønsker nytt anlegg. Nord Midt Øst Vest Sør Norges Kampsportforbund: Mål er basert på antatt dobling av medlemsmassen i perioden Stiftet: 1973 Antall aktive: i 20 idretter Antall klubber: 403 Antall ansatte: 11 Omsetning 2012: 23 mill. Nettside: Kontaktperson: Trond Søvik Kilde: Idrettsregistreringen 2012

5 Norges Kampsportforbund Postadresse: 0840 Oslo Besøksadresse: Sognsveien 75K, 0840 Oslo Telefon: 9820KAMP (5267)