Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 7. april 2009

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2009 Feb. 27. Lov nr. 8 om endr. i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Feb. 27. Lov nr. 9 om endr. i skattelova Feb. 27. Lov nr. 10 om endr. i klimakvoteloven Mars 6. Lov nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) Mars 6. Lov nr. 12 om Statens finansfond Mars 6. Lov nr. 13 om Statens obligasjonsfond Mars 6. Lov nr. 14 om endr. i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.) Mars 6. Lov nr. 15 om endr. i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter Mars 27. Lov nr. 16 om endr. i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon) Feb. 27. Delvis ikrafts. av lov 17. juni 2005 nr. 89 om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover (Nr. 237) Feb. 27. Delvis ikrafts. av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) (Nr. 242) Feb. 27. Deleg. av myndighet til Miljøverndepartementet etter lov om endringer i klimakvoteloven 8 (Nr. 247) Feb. 27. Ikrafts. av lov 12. desember 2008 nr. 102 om om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) (Nr. 256) Mars 6. Ikrafts. av lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond og lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond (Nr. 266) Mars 6. Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter lov om Statens finansfond 12 og lov om Statens obligasjonsfond 4 (Nr. 267) Mars 6. Ikrafts. av lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) (Nr. 269) Mars 12. Deleg. av myndighet til Vegdirektoratet etter vegtrafikkloven 19 annet ledd (Nr. 297) Mars 13. Ikrafts. av lov 30. januar 2009 nr. 7 om endringar i straffeprosessloven mv. (tingretten si handsaming av saker om ikkje vedtekne førelegg mv.) (Nr. 320) Mars 13. Deleg. av myndighet til Olje- og energidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster 2 annet ledd og 3 vedrørende undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster for lagring av CO 2 (Nr. 321) Mars 16. Ikrafttr. av lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) (Nr. 324) Mars 27. Ikrafts. av lov 19. desember 2008 nr. 108 om endringar i pasientskadeloven m.m. (dekking av advokatutgifter og forlengd søksmålsfrist) (Nr. 356) Forskrifter 2008 Des. 2. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole (Nr. 1655) Feb. 17. Forskrift om forbud mot import, utsetting, omsetning og hold av vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) (Nr. 212) Feb. 20. Forskrift om opprettelse av soner for å bekjempe bluetongue (Nr. 215) Feb. 20. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2009 (Nr. 216) Feb. 18. Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (Nr. 232) Feb. 27. Forskrift om grasrotandel (Nr. 238) Feb. 25. Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. (Nr. 240) Feb. 27. Forskrift om bruk av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) på Svalbard (Nr. 243) Mars 3. Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt (Nr. 259) Mars 3. Forskrift om siste utseilingsdato til vinterloddefisket i Barentshavet i 2009 (Nr. 260)

3 Mars 4. Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2009 (Nr. 263) Mars 6. Forskrift om adgang til å delta i fangst av vågehval i 2009 (Nr. 265) Mars 6. Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2009 (Nr. 268) Mars 5. Forskrift om opptak til Høgskulen i Volda (Nr. 288) Mars 5. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen i Volda (Nr. 289) Mars 5. Forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen Stord/Haugesund (Nr. 290) Mars 5. Forskrift om krav til mastergrad ved Høgskolen Stord/Haugesund (Nr. 291) Mars 9. Forskrift om delvis unntak fra gjennomføringsforbudet i konkurranseloven 19 første ledd for visse typer erverv av verdipapirer (Nr. 292) Mars 10. Forskrift om fordeling av begrensede trafikkrettigheter på luftfartens område (Nr. 293) Mars 11. Forskrift om utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner (Nr. 294) Mars 12. Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2009 (Nr. 298) Mars 12. Forskrift om satser for prisnedskriving til industrielt bearbeidede jordbruksvarer (Nr. 299) Mars 13. Forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (Nr. 302) Mars 13. Forskrift om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking (Nr. 303) Mars 16. Midl. forskrift om unntak fra forskrift 26. januar 2004 nr. 304 om leveringsfrist for selvangivelse på papir (Nr. 322) Mars 17. Forskrift om gjennomføring av vedtak 2008/284/EF av 6. mars 2008 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «energi» i det transeuropeiske jernbanesystemet for høyhastighetstog (TSI-ENERGI-HS) (Nr. 325) Mars 18. Forskrift om forvaltningen av Statens obligasjonsfond (Nr. 327) Mars 20. Forskrift om fangstdokumentasjon for makrellstørje (Thunnus thynnus), storøyet tunfisk (bigeye tuna/thunnus obesus) og sverdfisk (Xiphias gladius) (Nr. 332) Mars 5. Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) (Nr. 340) Mars 20. Forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 482/2008 om opprettelse av et system for sikkerhetsbekreftelse av programvare for ytere av flysikringstjenester, og om endring i forskrift om felles krav for yting av flysikringstjenester (Nr. 347) Mars 27. Forskrift om dekning av pasienters utgifter til advokat etter pasientskadeloven 11 (Nr. 357) Endringsforskrifter 2009 Feb. 10. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2009 (Nr. 210) Feb. 12. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2009 (Nr. 211) Feb. 18. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2009 (Nr. 213) Feb. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2009 (Nr. 214) Feb. 23. Endr. i forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 217) Jan. 23. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler (Nr. 230) Feb. 17. Endr. i forskrift om adgang til å permittere utover begrensningen i lønnspliktloven samt adgang til å utvide dagpengeperioden for samme tidsrom (Nr. 231) Feb. 25. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2009 (Nr. 233) Feb. 25. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2009 (Nr. 234) Feb. 26. Endr. i forskrift om nedsatt tollsats for konservesindustrien (Nr. 235) Feb. 26. Endr. i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue (Nr. 236) Feb. 24. Endr. i forskrift om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret (utleggsregistreringsforskriften) (Nr. 239) Feb. 26. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 241) Feb. 27. Endr. i forskrift om iverksetting av matrikkelen (Nr. 244) Feb. 27. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 245) Feb. 27. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 246) Feb. 27. Endr. i forskrift om opprettelse av soner for å bekjempe bluetongue (Nr. 255)...470

4 Mars 2. Endr. i forskrift om opprettelse av soner for å bekjempe bluetongue (Nr. 257) Mars 3. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 258) Mars 3. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 261) Mars 4. Endr. i forskrift om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet i 2009 (Nr. 262) Mars 4. Endr. i forskrift om import av ferskt kjøtt av landpattedyr fra tredjestater (Nr. 264) Mars 9. Endr. i forskrift om førerkort m.m. og forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 270) Feb. 10. Endr. i forskrift om vaksinasjon av husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr (vaksinasjonsforskriften) (Nr. 287) Mars 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2009 (Nr. 295) Mars 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2009 (Nr. 296) Mars 13. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk (Nr. 300) Mars 13. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 301) Mars 13. Endr. i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) (Nr. 304) Mars 16. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 (Nr. 305) Feb. 24. Endr. i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (Nr. 317) Mars 11. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2009 (Nr. 318) Mars 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2009 (Nr. 319) Mars 16. Endr. i forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 323) Mars 17. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2009 (Nr. 326) Mars 19. Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) (Nr. 328) Mars 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2009 (Nr. 329) Mars 13. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 330) Mars 17. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 331) Mars 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter tobis og øyepål i 2009 (Nr. 333) Mars 11. Endr. i forskrifter om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse levende pattedyr (Nr. 341) Mars 18. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 343) Mars 19. Endr. i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (Nr. 344) Mars 19. Endr. i forskrift om inspeksjon på bakken av luftfartøy (Nr. 345) Mars 19. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2009 (Nr. 346) Mars 20. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2009 (Nr. 348) Mars 24. Endr. i forskrift om fastsetting og endring av årlig framtidig inntekt for alderspensjonister mellom 68 og 70 år (Nr. 349) Mars 24. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 350) Mars 24. Endr. i forskrift begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 351) Mars 25. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte land innen EØS (Nr. 353) Mars 26. Endr. i forskrift om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet i 2009 (Nr. 354) Mars 27. Endr. i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander (Nr. 355) Diverse 2009 Mars 20. Deleg. av myndighet etter forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda til Helse- og omsorgsdepartementet (Nr. 334)

5 Mars 12. Opph. av forskrift om tilbakebetaling av avgift på overføring av eiendomsrett og bruksrett til fast eiendom m.v. i utlandet (Nr. 342) Mars 24. Vedtak om fastsettelse av alternativ instrumentidentifikator (Nr. 352) Rettelser Nr. 12/2007 s. 1669, 1670, 1671 (i forskrift 7. desember 2007 nr om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer) Nr. 4/2008 s. 627 (i lov 11. april 2008 nr. 9 om endringer i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Nr. 1/2009 s. 157 (i forskrift 22. desember 2008 nr om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside

6 27. feb. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 7. april 2009 Nr feb. Lov nr Lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Ot.prp.nr.31 ( ), Innst.O.nr.44 ( ) og Besl.O.nr.59 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 19. februar Fremmet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 27. februar 2009 kl Endring i følgende lov: Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. I I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal 3 nr. 1 (Arbeidsgiverperiode) første ledd bokstav a lyde: a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 % reduksjon av arbeidstiden Loven trer i kraft 1. april II 27. feb. Lov nr Lov om endringar i skattelova Ot.prp.nr.30 ( ), Innst.O.nr.43 ( ) og Besl.O.nr.58 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 19. februar Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 27. februar 2009 kl Endringer i følgende lov: Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I nytt tredje ledd skal lyde: (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2009, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. TIlsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf tredje ledd. II annet ledd skal lyde: (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 5,5 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 11 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 11 millioner kroner i inntektsåret.

7 27. feb. Lov nr Nye til med deloverskrift skal lyde: Fradrag i skatt for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 III Anvendelsesområde for bestemmelsene om skattefradrag for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 (1) Bestemmelsene i til gjelder for selskap mv. som nevnt i 2 2 første ledd. (2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. som tilsvarer selskap mv. som nevnt i 2 2 første ledd, og som er skattepliktig etter 2 3 første ledd bokstav b eller etter petroleumsskatteloven 2, jf. 1. (3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som er stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene om skattefri omdanning av virksomhet, jf (4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. som er oppløst i inntektsåret Skattefradrag for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 (1) Det gis fradrag i skatt for 28 prosent av udekket underskudd for inntektsårene 2008 og 2009 som omfattes av 6 3 første ledd, dersom skattyter ikke krever unntak fra denne bestemmelsen. (2) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, skal skattefradrag som nevnt i første ledd bare gis for den del av underskuddet som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. (3) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i første ledd for underskudd fastsatt etter bestemmelsene i (4) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i første ledd for udekket underskudd i virksomhet som er oppstått i året for opphør av denne virksomheten. (5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf Maksimalt fradragsbeløp (1) Det gis ikke fradrag i skatt for udekket underskudd som overstiger alminnelig inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året. Ved beregning av maksimalt skattefradrag etter forrige punktum skal korreksjonsinntekt etter 10 5 ikke inngå i alminnelig inntekt. Samlet underskudd som gir grunnlag for fradrag i skatt for inntektsårene 2008 og 2009 kan ikke overstige samlet inntekt for perioden 2006 til (2) Det gis ikke fradrag i skatt for udekket underskudd som overstiger 20 millioner kroner. Beløpsgrensen gjelder for hvert av inntektsårene 2008 og (3) Når fusjon er gjennomført i inntektsåret, skal det ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året. Når fusjon er gjennomført i året forut for inntektsåret, skal det ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det nest forutgående året. (4) Når fisjon er gjennomført i inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det forutgående året og det nest forutgående året ved beregning av beløpsgrensen etter første ledd. Inntekten fordeles i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene. Beløpsgrensen for tilbakeføring på 20 millioner kroner per underskuddsår, jf. annet ledd, fordeles mellom selskapene i samme forhold. (5) Når fisjon er gjennomført i året forut for inntektsåret, foretas en fordeling av det overdragende selskapets alminnelige inntekt for det nest forutgående året i samme forhold som nominell og innbetalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene Skatteavregning, endring av ligning mv. (1) Fastsatt fradrag skal utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Fradraget likestilles med tilbakebetalt skatt etter skattebetalingsloven 11 5 annet ledd. (2) Underskudd til fremføring fra 2008 og 2009 til senere år, jf. 14 6, reduseres med et beløp tilsvarende det beløpet som ligger til grunn for skattefradraget. (3) Ved beregning av maksimalt kreditfradrag, jf , for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012, skal det ses bort fra reduksjon av underskudd til fremføring etter annet ledd. (4) Det kan ikke tas opp spørsmål om endring av ligning, jf. ligningsloven kapittel 9, som gjelder skattefradrag for underskudd i 2008 og 2009, i tilfeller der skattyter som følge av endring av ligning for et år forut for inntektsåret får redusert eller økt grunnlag for skattefradrag, jf første ledd Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av til IV Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2009, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret Endringen under II trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Endringene under III trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2008 og 2009, likevel slik at bestemmelsen i tredje ledd skal gjelde ved beregning av maksimalt kreditfradrag for inntektsårene fra og med 2009 til og med 2012.

8 27. feb. Lov nr feb. Lov nr Lov om endringer i klimakvoteloven Ot.prp.nr.19 ( ), Innst.O.nr.39 ( ) og Besl.O.nr.57 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 12. og 19. februar Fremmet av Miljøverndepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al (direktiv 2003/87/EF). Kunngjort 27. februar 2009 kl Endringer i følgende lov: Lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven). I I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) gjøres følgende endringer: 3 skal lyde: 3. (utslipp som omfattes av denne loven) Loven gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med a) energiproduksjon b) raffinering av mineralolje c) produksjon av koks d) produksjon og bearbeiding av jern og stål, herunder røsting og sintring av jernmalm e) produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber og keramiske produkt f) produksjon av papir, papp og papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer. Loven gjelder likevel ikke for utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i første ledd bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og avfall som er belagt med sluttbehandlingsavgift. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at utslipp omfattet av første ledd fra produksjonsenheter med kapasitet under en fastsatt grense skal være unntatt fra denne lov, herunder bestemmelser om at flere produksjonsenheter som står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng skal vurderes under ett ved beregningen av kapasiteten. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at utslipp av CO 2 fra virksomhet som ikke er nevnt i første ledd og utslipp av andre klimagasser enn CO 2 fra andre nærmere angitte virksomheter skal være omfattet av denne loven, herunder gi andre regler om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 enn det som følger av 7 og 8 for virksomheter og sektorer som inntas i kvotesystemet i medhold av bestemmelsen. 4 skal lyde: 4. (kvoteplikt) Den som driver virksomhet som nevnt i 3 eller i forskrifter gitt i medhold av loven, er kvotepliktig etter denne lov og må innlevere kvoter tilsvarende sine kvotepliktige utslipp i samsvar med bestemmelsene i 13. I tillegg kreves tillatelse etter forurensningsloven skal lyde: 7. (tildeling av kvoter vederlagsfritt for perioden 2008 til 2012) Vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 tildeles etter følgende prinsipper: a) Landbasert virksomhet som ikke er underlagt lov om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen og som har fått utstedt særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 annet ledd før notifiseringen av den norske tildelingsplanen, skal tildeles vederlagsfrie kvoter i henhold til 8. Ved tildelingen kan det tas særlig hensyn til anlegg som reduserer samlede utslipp av klimagasser gjennom å utnytte overskuddsgass fra landbasert industri som ikke er regulert gjennom kvotesystem eller avgift. b) Annen kvotepliktig virksomhet skal ikke tildeles vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2008 til 31. desember Det settes av en kvotereserve for vederlagsfri tildeling til høyeffektive kraftvarmeverk. Kongen gir nærmere bestemmelser om størrelsen på denne reserven, hvilke typer virksomheter som kan søke og øvrige kriterier som skal ligge til grunn for tildelingen etter dette ledd. 8 skal lyde: 8. (tildeling av kvoter vederlagsfritt) Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter som skal tildeles den enkelte kvotepliktige for perioden 1. januar 2008 til 31. desember For virksomhet igangsatt senest 31. desember 2001, skal kvoter tildeles vederlagsfritt etter 7 tilsvarende 100 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige prosessutslipp og 87 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige utslipp fra bruk av energivare i de årene virksomheten har vært i drift i perioden 1. januar 1998 til 31. desember 2001.

9 6. mars Lov nr For virksomhet som er igangsatt etter 31. desember 2001, og som har hatt utslipp i minst ett kalenderår i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2007, skal kvoter tildeles vederlagsfritt etter 7 tilsvarende 100 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige prosessutslipp og 87 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige utslipp fra bruk av energivare i de årene virksomheten har vært i drift i perioden 1. januar 2002 til 31. desember For øvrig tildeles virksomheter kvoter vederlagsfritt etter 7 på grunnlag av følgende normer: a) Produksjon av elektrisk kraft: Kvoter = (354 tonn CO 2 / GWh * MW elektrisk kraft * timer * 0,85) / b) Produksjon av varme: Kvoter = (180 tonn CO 2 / GWh * MW varme * timer * 0,85) / c) Produksjon av kalk: Kvoter = 0,4258 tonn CO 2 / tonn kalkstein * kapasitet (tonn kalkstein/timer) * timer * 1 d) Normert driftstid ved andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk er timer. Normert driftstid ved reservekraftverk og annen reservekapasitet er 0 timer. e) For ilandføringsterminaler skal relevante formler suppleres med en lastfaktor på 0,55. Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere normer for beregning av den vederlagsfrie tildelingen av kvoter, herunder spesifikke lastfaktorer og driftstider for enkelte bransjer. Forurensningsmyndighetene skal tildele kvoter for utslipp fra fakkel svarende til det som er sikkerhetsmessig nødvendig. Dersom utslippene fra virksomhet som nevnt i annet ledd har blitt vesentlig økt som følge av vesentlige endringer av virksomhetens art eller omfang etter 1. januar 2002, men før 28. mars 2008, kan virksomheten få tildelt kvoter vederlagsfritt etter 7. Vederlagsfrie kvoter tildeles tilsvarende 100 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige prosessutslipp og 87 prosent av den kvotepliktiges gjennomsnittlige utslipp fra bruk av energivare i de årene virksomheten har vært i drift i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2007 etter at de vesentlige endringene i art eller omfang fant sted. Dersom de vesentlige endringene i art eller omfang har funnet sted etter 1. januar 2007, kan virksomheten få tildelt kvoter vederlagsfritt etter 7 på grunnlag av normene som fremgår av fjerde ledd. Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at forurensningsmyndighetene ved den årlige utdelingen av kvoter etter 9 ikke finner at den kvotepliktige virksomheten er nedlagt og at virksomheten har tillatelse etter forurensningsloven første ledd annet punktum skal lyde: Utdelingen av kvoter skjer ved at forurensningsmyndighetene innen 28. februar hvert år underretter Det norske registeret for klimakvoter om at et angitt antall kvoter skal overføres til den kvotepliktiges konto i registeret. 13 første ledd skal lyde: Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens rapporteringspliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i registeret. Loven trer i kraft straks. II 6. mars Lov nr Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) Ot.prp.nr.3 ( ), Innst.O.nr.42 ( ) og Besl.O.nr.56 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 10. og 19. februar Fremmet av Finansdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23b (direktiv 2005/60/EF). Kunngjort 6. mars 2009 kl Følgende lov oppheves: Lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven). Endring i følgende lov: Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Lovens formål Lovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger. 2. Definisjoner I denne lov forstås med: 1. rapporteringspliktige: personer som nevnt i 4, 2. transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder, 3. reelle rettighetshavere: fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en kunde eller som en transaksjon gjennomføres på vegne av. En fysisk person skal i alle tilfelle regnes som reell rettighetshaver dersom vedkommende:

10 6. mars Lov nr a) direkte eller indirekte eier eller kontrollerer mer enn 25 prosent av eierandelene eller stemmene i et selskap, unntatt selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØSstat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat, b) utøver kontroll over ledelsen av en juridisk person på annen måte enn nevnt i bokstav a, c) ifølge vedtekter eller på annet grunnlag skal motta 25 prosent eller mer av formuesgodene i en stiftelse, et fond eller en tilsvarende juridisk person eller formuesmasse, d) har hovedinteressen av opprettelsen eller forvaltningen av en stiftelse, et fond eller en tilsvarende juridisk person eller formuesmasse, eller e) utøver kontroll over mer enn 25 prosent av formuesgodene i en stiftelse, et fond eller en lignende juridisk person eller formuesmasse. 4. tilbydere av virksomhetstjenester: fysiske og juridiske personer som tilbyr en eller flere av følgende tjenester: a) oppretter selskaper og andre juridiske personer, b) opptrer som tillitsvalgte eller ledende ansatte i selskap, deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap, eller lignende posisjoner i andre typer juridiske personer, c) besørger forretningsadresser, administrative adresser eller postadresser og dertil knyttede tjenester for juridiske personer, d) administrerer eller forvalter fond eller tilsvarende formuesmasser, e) opptrer som aksjeeiere for tredjeperson, med mindre denne er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat, eller f) sørger for at andre personer opptrer i posisjoner som nevnt i bokstav b, d og e. 3. Geografisk virkeområde Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler for disse områdene for fremme av lovens formål. 4. Rapporteringspliktige Loven gjelder for følgende juridiske personer: 1. finansinstitusjoner, 2. Norges Bank, 3. e-pengeforetak, 4. foretak som driver virksomhet som består i overføring av penger eller pengefordringer, 5. verdipapirforetak, 6. forvaltningsselskaper for verdipapirfond, 7. forsikringsselskaper, 8. foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling, 9. postoperatører ved formidling av verdisendinger, 10. verdipapirregistre, og 11. foretak som driver depotvirksomhet. Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke: 1. statsautoriserte og registrerte revisorer, 2. autoriserte regnskapsførere, 3. advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller gjenstander med verdi over kroner, 4. eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling, 5. foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester som nevnt i nr. 1 til 4, 6. tilbydere av virksomhetstjenester, og 7. forhandlere av gjenstander, herunder auksjonsforretninger, kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner i kontanter på norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta. Loven gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for personer som nevnt i første og annet ledd. Når advokater opptrer som bostyrere, gjelder bestemmelsene i 17, 18, 20, 21, 27 og 28. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige. Departementet kan i forskrift la enkelte eller flere av bestemmelsene i loven få anvendelse for forhandlere av gjenstander ved transaksjoner over bestemte beløpsgrenser ved bruk av nærmere angitte typer betalingsmiddel. Departementet kan i forskrift fastsette regler som nærmere angir hvem som er omfattet av 4 første og annet ledd og regler som gir loven anvendelse for foretak som driver spillvirksomhet, inkassoforetak, pensjonskasser og formidlere av andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

11 6. mars Lov nr Kapittel 2. Kundekontroll og løpende oppfølging 5. Risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging Rapporteringspliktige skal foreta kundekontroll etter 6 til 13 og løpende oppfølging etter 14. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon. Rapporteringspliktige skal kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko. 6. Plikt til å foreta kundekontroll Rapporteringspliktige skal foreta kundekontroll ved 1. etablering av kundeforhold, 2. transaksjon som gjelder norske kroner eller mer, for kunde som den rapporteringspliktige ikke har et etablert kundeforhold til, 3. mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c, eller 4. tvil om hvorvidt tidligere innhentede opplysninger om kunden er korrekte eller tilstrekkelige. Beløpsgrensene i første ledd nr. 2 beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å kunne ha sammenheng med hverandre. Dersom beløpet ikke er kjent når transaksjonen gjennomføres, skal kundekontrollen foretas så snart den rapporteringspliktige blir kjent med at beløpsgrensen er oversteget. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når kundeforhold skal anses etablert. 7. Gjennomføring av kundekontroll Kundekontroll som nevnt i 6 skal omfatte 1. registrering av opplysninger som nevnt i 8, 2. bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig legitimasjon, 3. bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere på grunnlag av egnede tiltak, og 4. innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Dersom kunden er en juridisk person, skal identiteten til den som handler på vegne av kunden bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon. Videre skal det dokumenteres, ved firmaattest, stiftelsesdokument, skriftlig fullmakt eller lignende, at vedkommende er berettiget til å representere kunden utad. Dersom andre enn kunden er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, eller er gitt rett til å gjennomføre transaksjonen, skal vedkommendes identitet bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon. Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal skje på grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige fremmøte, skal det fremlegges ytterligere dokumentasjon som bekrefter vedkommendes identitet. Bekreftelse av fysiske personers identitet etter første ledd nr. 2, annet ledd og tredje ledd kan foretas på annet grunnlag enn gyldig legitimasjon dersom den rapporteringspliktige er sikker på vedkommendes identitet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av kundekontroll, herunder hva som anses som gyldig legitimasjon. 8. Registrering av opplysninger Rapporteringspliktige skal registrere følgende opplysninger om kunder: 1. fullt navn eller foretaksnavn, 2. fødselsnummer, organisasjonsnummer, D-nummer eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode, 3. fast adresse, og 4. referanse til legitimasjon som er brukt for å bekrefte kundens identitet. Plikten til å registrere kundens faste adresse etter første ledd nr. 3 gjelder ikke dersom folkeregisteret har vedtatt at kundens adresse skal være fortrolig eller strengt fortrolig. For fysiske personer som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal det registreres fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap. Dersom den rapporteringspliktige er kjent med at kunden har to statsborgerskap, skal dette registreres. For juridiske personer som ikke er registrert i offentlig register, skal det i tillegg registreres opplysninger om organisasjonsform, stiftelsestidspunkt samt daglig leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson. Dersom kontaktperson er en juridisk person, skal det også oppgis en fysisk person som kontaktperson og registreres opplysninger som nevnt i første ledd om vedkommende. Rapporteringspliktige skal registrere opplysninger som entydig identifiserer reelle rettighetshavere. 9. Tidspunkt for kundekontroll Kundekontroll skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon. Fra første ledd gjelder følgende unntak: 1. Bekreftelse av identiteten til kunder og reelle rettighetshavere skal kunne foretas under etablering av kundeforhold, dersom etableringen av kundeforholdet er nødvendig for ikke å hindre den alminnelige

12 6. mars Lov nr forretningsdrift og det er liten risiko for transaksjoner med tilknytning til en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c. 2. Bekreftelse av identiteten til den begunstigede etter en livsforsikringspolise kan foretas etter tegning av polisen, forutsatt at bekreftelse av identiteten foretas før utbetalingstidspunktet eller det tidspunkt den begunstigede utøver sine rettigheter etter polisen. 3. Bekreftelse av identiteten til kunden og reelle rettighetshavere kan foretas etter åpning av bankkonto, forutsatt at det finnes foranstaltninger som sikrer at transaksjoner knyttet til kontoen ikke kan utføres av kunden eller på dennes vegne før bekreftelse av identiteten er foretatt. 10. Følger av at kundekontroll ikke kan gjennomføres Dersom kundekontroll ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktige ikke etablere kundeforhold eller utføre transaksjonen. Et etablert kundeforhold skal avvikles hvis fortsettelse av kundeforholdet medfører risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c. Første ledd gjelder ikke når advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand er i ferd med å fastslå en klients rettsstilling eller bistår klienten i forbindelse med rettergang. 11. Kundekontroll utført av tredjeparter For gjennomføring av kundekontrolltiltak som nevnt i 7 nr. 2 til 4 kan rapporteringspliktige legge til grunn tiltak som er utført av følgende tredjeparter: 1. finansinstitusjoner, 2. verdipapirforetak, 3. forvaltningsselskaper for verdipapirfond, 4. forsikringsselskaper, 5. foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling, 6. verdipapirregistre, 7. statsautoriserte og registrerte revisorer, 8. autoriserte regnskapsførere, 9. advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner, transaksjoner som gjelder fast eiendom eller transaksjoner som gjelder gjenstander med verdi over kroner, 10. eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling, eller 11. tilsvarende juridiske og fysiske personer som nevnt i nr. 1 til 4 og 6 til 10 fra annen stat, såfremt disse er underlagt lovmessig registreringsplikt og regler om kundekontroll, oppbevaring og tilsyn som svarer til reglene i denne lov. Adgangen til å legge til grunn kundekontrolltiltak utført av tredjeparter i medhold av første ledd, medfører ikke unntak fra den rapporteringspliktiges 1. plikt til å registrere opplysninger som nevnt i 8 og oppbevare opplysninger og dokumenter som nevnt i 22, eller 2. ansvar for at kundekontroll gjennomføres i samsvar med denne lov og forskrifter gitt med hjemmel i denne lov. Rapporteringspliktige kan legge til grunn kundekontroll foretatt av tredjeparter som ikke er etablert i Norge, selv om bekreftelse av kundens identitet, jf. 7 første ledd nr. 2, er foretatt på annet grunnlag enn gyldig legitimasjon. Tredjepart skal stille de opplysninger vedkommende har samlet inn for gjennomføring av tiltak som nevnt i 7 nr. 2 til 4, til rådighet for den rapporteringspliktige som kunden henvises til. Tredjepart skal etter anmodning, omgående videresende kopier av identifikasjons- og kontrollopplysninger og annen relevant dokumentasjon om kundens eller den reelle rettighetshavers identitet, til den rapporteringspliktige. Utlevering av opplysninger og dokumenter som er nødvendige for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter etter 5 annet ledd, 8 eller 22, medfører ikke brudd på lovmessig taushetsplikt når kunden informeres om at opplysningene utleveres. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra adgangen til å legge til grunn kundekontroll utført av tredjeparter. 12. Utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll Rapporteringspliktige kan inngå skriftlige avtaler med oppdragstakere om utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll. Følgende juridiske og fysiske personer kan fungere som oppdragstakere etter første ledd: 1. rapporteringspliktige, med unntak av tilbydere av virksomhetstjenester som nevnt i 4 annet ledd nr. 6 og forhandlere av gjenstander som nevnt i 4 annet ledd nr. 7, og 2. postoperatører med konsesjon. Den rapporteringspliktige har ansvar for at kundekontroll gjennomføres i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og at det etableres forsvarlige rutiner og treffes nødvendige tiltak etter 23. Utlevering av opplysninger og dokumenter, som oppdragstaker har innhentet på grunnlag av utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll, som er nødvendig for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter etter 5 annet ledd, 8 og 22 medfører ikke brudd på lovmessig taushetsplikt.

13 6. mars Lov nr Departementet kan i forskrift fastsette at andre enn de som er omfattet av annet ledd kan fungere som oppdragstakere. 13. Forenklet kundekontroll Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra plikt til å foreta kundekontroll etter 6 første ledd nr. 1, 2 og 4 og annet ledd. Rapporteringspliktige skal før anvendelse av unntak innhente tilstrekkelige opplysninger til å fastslå at forholdet dekkes av den aktuelle unntaksbestemmelse. Første ledd medfører ikke unntak fra plikt til å registrere opplysninger etter 8 første til tredje ledd ved opprettelse av konto. 14. Løpende oppfølging Rapporteringspliktige skal løpende følge opp eksisterende kundeforhold, herunder påse at transaksjoner som den rapporteringspliktige blir kjent med er i samsvar med den rapporteringspliktiges kjennskap til kunden og dens virksomhet. Rapporteringspliktige skal oppdatere dokumentasjon og opplysninger om kunder. 15. Forsterkede kontrolltiltak I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c, skal rapporteringspliktige ut fra en risikovurdering anvende andre kontrolltiltak i tillegg til de tiltak som følger av 5 til 14. Rapporteringspliktige skal ha til rådighet egnede kontrolltiltak for å fastslå om kunden er en politisk eksponert person. Rapporteringspliktige skal, ved kundeforhold til eller transaksjoner for slike personer 1. påse at beslutningstaker innhenter samtykke fra overordnet før etablering av kundeforhold, 2. treffe egnede tiltak for å fastslå opprinnelsen til kundens formue og den kapital som inngår i kundeforholdet eller transaksjonen, og 3. føre forsterket løpende oppfølging med kundeforholdet. Med politisk eksponert person som nevnt i annet ledd menes fysisk person som 1. innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge, 2. er nært familiemedlem til person som nevnt i nr. 1, eller 3. er kjent medarbeider til person som nevnt i nr. 1. Rapporteringspliktige skal vie særlig oppmerksomhet til produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet, og om nødvendig iverksette tiltak for å forebygge transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke situasjoner som skal omfattes av første ledd og hvilke kontrolltiltak som i slike tilfeller skal anvendes. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvem som skal anses som politisk eksponerte personer. 16. Korrespondentbankforbindelser Ved bruk av en institusjon fra stat utenfor EØS som korrespondentbank, skal kredittinstitusjoner 1. innhente tilstrekkelige opplysninger om korrespondentinstitusjonen til fullt ut å forstå arten av dens virksomhet og på grunnlag av offentlig tilgjengelige opplysninger fastslå institusjonens omdømme og tilsynets kvalitet, 2. vurdere korrespondentinstitusjonens kontrolltiltak for forebyggelse og bekjempelse av handlinger som beskrevet i straffeloven 317 og 147 b, 3. påse at beslutningstaker innhenter samtykke fra overordnet før etablering av nye korrespondentbankforbindelser, 4. dokumentere den enkelte institusjons ansvar, og 5. i forbindelse med oppgjørskonti, forsikre seg om at korrespondentinstitusjonen a) har verifisert identiteten til, og fører løpende oppfølging av, kunder som har direkte adgang til konti hos kredittinstitusjonen, og b) på anmodning kan fremlegge relevante opplysninger fra kundekontrollen til kredittinstitusjonen. Kredittinstitusjoner skal ikke inngå eller opprettholde korrespondentbankforbindelse til tomme bankselskaper. Kredittinstitusjoner skal treffe egnede tiltak for å sikre at de ikke inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med kredittinstitusjoner som er kjent for å tillate at deres konti brukes av tomme bankselskaper. Med tomt bankselskap som nevnt i annet ledd menes en kredittinstitusjon som er opprettet i en stat der institusjonen ikke er fysisk til stede med en reell ledelse og administrasjon, og som ikke er tilknyttet et regulert finanskonsern. Kapittel 3. Undersøkelse og rapportering 17. Undersøkelsesplikt Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.

14 6. mars Lov nr Rapporteringspliktige skal skriftlig eller elektronisk registrere resultatene av undersøkelsene. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om undersøkelsesplikt. 18. Rapporteringsplikt Dersom undersøkelser som nevnt i 17 ikke avkrefter mistanken, skal den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opplysninger til Økokrim om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke. Den rapporteringspliktige skal på forespørsel gi Økokrim alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet har ikke plikt til å rapportere om forhold som de har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens rettsstilling, eller om forhold som de har fått kjennskap til før, under eller etter en rettssak, når de forhold opplysningene omhandler har direkte tilknytning til rettstvisten. Tilsvarende gjelder for revisorer og andre rapporteringspliktige når de bistår advokater eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet i arbeid som nevnt i første punktum. Departementet kan i forskrift pålegge rapporteringspliktige å overføre opplysninger til Økokrim elektronisk. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om rapporteringsplikten. 19. Gjennomføring av mistenkelige transaksjoner Rapporteringspliktige skal ikke gjennomføre transaksjoner som medfører rapporteringsplikt som nevnt i 18 før Økokrim er underrettet. Økokrim kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre transaksjoner. En transaksjon kan likevel gjennomføres før opplysninger er oversendt Økokrim, dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen kan vanskeliggjøre Økokrims undersøkelser eller eventuell etterforskning eller det ikke er mulig å la være å gjennomføre transaksjonen. Opplysninger skal i så fall oversendes Økokrim umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført. 20. Forholdet til taushetsplikt Meddelelse av opplysninger til Økokrim i god tro etter 18 medfører ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatningsansvar eller straffansvar. Finansinstitusjoner og forsikringsselskaper kan uten hinder av taushetsplikt utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser som nevnt i Forbud mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det foretas undersøkelser som nevnt i 17, at det er gitt opplysninger som nevnt i 18 eller at det er iverksatt etterforskning. Første ledd er ikke til hinder for utveksling av opplysninger som nevnt i 20 annet ledd. Første ledd er ikke til hinder for at rapporteringspliktige som nevnt i 4 annet ledd nr. 1 til 3 forsøker å få en klient til å avstå fra å begå en ulovlig handling. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra første ledd. Kapittel 4. Oppbevaring 22. Oppbevaring av opplysninger og dokumenter Rapporteringspliktige skal oppbevare kopier av dokumenter benyttet i forbindelse med kundekontroll som nevnt i 7, samt registrerte opplysninger som nevnt i 8, i fem år etter at kundeforholdet er avsluttet eller transaksjonen er gjennomført, med mindre lengre frister følger av annen lov eller forskrift. Dersom det er benyttet kvalifisert sertifikat, skal sertifikatets identifikasjonskode og opplysninger om sertifikatutstederens identitet oppbevares. Det skal ved bruk av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse mellom kundeforhold og registrerte opplysninger som nevnt i 8. Rapporteringspliktige skal oppbevare dokumenter i tilknytning til transaksjoner som nevnt i 17 i minst fem år etter at transaksjonen er gjennomført. Dokumenter og opplysninger som nevnt i første og annet ledd skal oppbevares på en betryggende måte, beskyttes mot uautorisert tilgang fra uvedkommende og slettes innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører. Personopplysningsloven gjelder for rapporteringspliktiges oppbevaring av personopplysninger. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppbevaringsmåte og sletting av opplysninger. Kapittel 5. Interne rutiner og systemer mv. 23. Kontroll- og kommunikasjonsrutiner Rapporteringspliktige skal ha forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av plikter etter denne lov. Rutinene skal være fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige. Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene. Rapporteringspliktige skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at ansatte og andre personer som utfører oppgaver på vegne av den rapporteringspliktige 1. er kjent med de plikter som påligger den rapporteringspliktige etter denne lov, 2. lærer å kjenne igjen transaksjoner som nevnt i 17, og 3. er kjent med den rapporteringspliktiges interne rutiner for håndtering av slike transaksjoner.

15 6. mars Lov nr Elektroniske overvåkningssystemer Finansinstitusjoner skal etablere elektroniske overvåkningssystemer. Departementet kan i forskrift pålegge andre rapporteringspliktige å etablere elektroniske overvåkningssystemer og fastsette nærmere regler om slike systemer. 25. Systemer for oversikt over kundeforhold Rapporteringspliktige som nevnt i 4 første ledd skal ha systemer som muliggjør raske og fullstendige svar på forespørsler fra Økokrim eller tilsynsmyndighet om hvorvidt de har eller i løpet av de siste fem år har hatt kundeforhold til konkrete personer og om kundeforholdets art. 26. Filialer og datterselskaper i stater utenfor EØS Rapporteringspliktige som nevnt i 4 første ledd skal påse at filialer og datterselskaper etablert i stater utenfor EØS 1. er kjent med kontroll- og kommunikasjonsrutiner som beskrevet i 23, og 2. anvender tilsvarende tiltak for kundekontroll, løpende oppfølging og oppbevaring som beskrevet i kapittel 2 og 4. Dersom lovgivningen i vedkommende stat ikke tillater anvendelse av tiltak som nevnt i første ledd nr. 2, skal den rapporteringspliktige 1. informere tilsynsmyndigheten om dette, og 2. iverksette andre tiltak som er egnet til å motvirke risikoen for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som beskrevet i straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c. Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser 27. Pålegg og tvangstiltak Tilsynsorgan kan gi den rapporteringspliktige pålegg om at forhold i strid med denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av loven, skal opphøre. Tilsynsorgan kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Dersom den rapporteringspliktige ikke etterkommer pålegg etter første ledd, kan tilsynsorgan ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Ilagt mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse. 28. Straff Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av denne lovs 5, 6, 7, 8, 15, 17, 18 eller 22, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 1 år anvendes. 29. Økokrims håndtering av opplysninger Opplysninger som Økokrim mottar etter 18 skal slettes senest fem år etter at opplysningene ble registrert, med mindre det i dette tidsrommet er registrert nye opplysninger eller det er foretatt etterforsknings- eller rettergangsskritt mot den registrerte. Dersom Økokrims undersøkelser viser at det ikke foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slettes snarest mulig. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om Økokrims og politiets saksbehandling i tilknytning til mottatte rapporter, herunder sletting av opplysninger. 30. Utveksling av opplysninger for bekjempelse av terrorhandlinger mv. Økokrim kan gi opplysninger som Økokrim mottar etter 18 til andre offentlige myndigheter enn politiet som har oppgaver knyttet til forebygging av forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c. 31. Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking (Kontrollutvalget) skal føre kontroll med: 1. Økokrims behandling av opplysninger mottatt etter 18, 2. Økokrims pålegg og godkjenninger etter 19 første ledd, og 3. Økokrims håndtering av opplysninger etter 29. Kontrollutvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere. Kontrollutvalgets medlemmer har taushetsplikt om det de får vite i utøvelsen av sitt verv. Økokrim skal gi Kontrollutvalget de opplysninger, dokumenter mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig for sin kontroll. Når Kontrollutvalget krever det, har Økokrims tjenestemenn plikt til å forklare seg overfor Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppgavene og saksbehandlingen til Kontrollutvalget. 32. Opplysninger som skal følge en transaksjon i betalingskjeden mv. Departementet kan i forskrift fastsette regler om hvilke opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon i betalingskjeden, samt regler om betalingsformidleres opplysnings- og kontrollplikter i forbindelse med slike transaksjoner.

16 6. mars Lov nr Personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak Departementet kan i forskrift fastsette 1. særskilte regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven 317 og 147 b, og 2. forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven 317 og 147 b. Kapittel 7. Ikrafttredelse og endringer i andre lover 34. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Plikt til avvikling av kundeforhold etter 10 første ledd gjelder kun for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse. 35. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: 1. Lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) oppheves. 2. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) gjøres følgende endring: 12 annet ledd skal lyde: Taushetsplikt etter foregående ledd gjelder ikke overfor Kredittilsynet eller overfor andre EØS-staters sentralbanker. Taushetsplikten etter foregående ledd gjelder heller ikke overfor ØKOKRIM ved oversendelse av opplysninger i henhold til 18 i lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven). 6. mars Lov nr Lov om Statens finansfond Ot.prp.nr.35 ( ), Innst.O.nr.48 ( ) og Besl.O.nr.61 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 26. februar og 2. mars Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 6. mars 2009 kl Endring i følgende lov: Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). 1. Formål Statens finansfond (Finansfondet) har til formål å bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. 2. Finansfondets kapital og statens ansvar Finansfondets kapital bevilges av Stortinget. Fondet tilhører staten. Departementet fastsetter den årlige avkastningen av kapitalen som betales til staten. Statens ansvar for Finansfondet er begrenset til den kapital fondet har til enhver tid. 3. Organisasjon og ledelse Finansfondet er et eget rettssubjekt. Finansfondet skal registreres i Foretaksregisteret. Finansfondet ledes av et styre med tre medlemmer. Kongen oppnevner medlemmene og utpeker styrets leder og nestleder for en periode av tre år. Kongen oppnevner også to varamedlemmer. Styremedlemmer og varamedlemmer skal ha godtgjøring som fastsettes av departementet. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og påse at kontrollen med formuesforvaltning, regnskap og øvrig virksomhet er betryggende. Aksjeloven 6 17 gjelder tilsvarende for styret i Finansfondet. Departementet fastsetter vedtekter for Finansfondet. 4. Forvaltning av Finansfondets midler, departementets instruksjonsmyndighet mv. Styret forestår forvaltningen av Finansfondets midler. Styret representerer Finansfondet utad og tegner dets firma. Styret kan gi fullmakt til å tegne fondets firma. Slik fullmakt kan også fastsettes i vedtektene. Før styret treffer vedtak av særlig viktighet, skal saken skriftlig forelegges departementet. Departementet kan i særlige tilfelle instruere styret skriftlig i enkeltsaker. Styret skal ha adgang til å uttale seg før departementet treffer slikt vedtak. 5. Finansfondets plasseringer Finansfondets midler kan plasseres på følgende måte:

17 6. mars Lov nr a) Erverv av kjernekapitalinstrumenter utstedt av norske banker, og rettigheter til slike. Departementet kan i forskrift fastsette at Finansfondet kan erverve kjernekapitalinstrumenter utstedt av morselskap i finanskonsern. b) Kontolån til staten. c) Betaling av avkastning til staten. Finansfondet kan ikke ta opp lån eller stille garanti for andres forpliktelser. Finansfondet kan påta seg slike forpliktelser som er nødvendig i forbindelse med ledelse og administrasjon av fondets virksomhet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke kjernekapitalinstrumenter fondet kan investere i og om utforming av vilkår for statens kapitalinnskudd. 6. Årsregnskap, årsberetning og meddelelse til Stortinget Finansfondet skal hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning som skal sendes departementet innen utgangen av mars måned. Bestemmelsene i regnskapsloven og bokføringsloven skal følges. Departementet kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelsene om regnskapsloven og bokføringsloven for Statens finansfond. Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Finansfondet skal finne sted minst én gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige grunner tilsier det. 7. Revisjon Finansfondet skal ha en revisor som utpekes av departementet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om revisjon. Revisors godtgjøring fastsettes av departementet. 8. Forholdet til annen lovgivning Forvaltningsloven gjelder ikke for Finansfondet. Forvaltningslovens regler om inhabilitet og taushetsplikt gjelder likevel for enhver som utfører tjenester eller arbeid for fondet. Taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet, Kredittilsynet og Norges Bank. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensning av taushetsplikten. Statens finansfond regnes som offentlig organ etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv 2 bokstav g. 9. Avvikling og omdanning Kongen kan beslutte at Finansfondet skal avvikles eller omdannes. Kongen kan i slike tilfeller beslutte at hele eller deler av Finansfondets kapital skal tilbakeføres til statskassen. 10. Utfyllende regler Departementet kan gi forskrift med nærmere regler for Finansfondet og dets virksomhet, og utfyllende bestemmelser til gjennomføring av loven. 11. Andre lovendringer I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) skal 6 3 nytt annet ledd lyde: Tilbudsplikten etter 6 1 og 6 6 gjelder ikke for Statens finansfond. 12. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det er adgang til å sette i kraft forskjellige deler av loven til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler. 6. mars Lov nr Lov om Statens obligasjonsfond Ot.prp.nr.35 ( ), Innst.O.nr.48 ( ) og Besl.O.nr.62 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 26. februar og 2. mars Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 6. mars 2009 kl Formål Statens obligasjonsfond (Obligasjonsfondet) skal bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet gjennom plasseringer i rentebærende instrumenter hvor utstederne er hjemmehørende i Norge. 2. Forvaltning og organisasjon Obligasjonsfondet forvaltes av Finansdepartementet. Obligasjonsfondet plasseres som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. 3. Obligasjonsfondet kan ikke selv ha rettigheter eller plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke saksøke eller saksøkes. 3. Utfyllende regler Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring av loven.

18 6. mars Lov nr Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det er adgang til å sette i kraft forskjellige deler av loven til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler. 6. mars Lov nr Lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.) Ot.prp.nr.20 ( ), Innst.O.nr.46 ( ) og Besl.O.nr.63 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 26. februar og 2. mars Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 6. mars 2009 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: 2 3 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Person som ikke har skatteplikt etter 2 1, plikter å svare skatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger som er skattepliktig inntekt etter 5 1 første ledd eller 5 40, når a. utbetalingen skjer fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning b. mottakeren har opptjent pensjonspoeng i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller c. utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter 6 46 og nytt femte ledd skal lyde: (5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter 2 3 fjerde ledd kan kreve skattebegrensning etter denne paragraf dersom a. skattyteren er bosatt i annen EØS-stat b. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og c. hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. II I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer: 5 5 femte ledd skal lyde: (5) Forskuddstrekk etter 5 6 første ledd bokstav g beregnes av utbetaleren til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det angjeldende år. Nåværende 5 5 femte til syvende ledd blir sjette til åttende ledd. 5 6 første ledd ny bokstav g skal lyde: g) pensjon og livrente som omfattes av skatteloven 5 1 første ledd eller 5 40, jf. skatteloven 2 3 fjerde ledd, til personer som ikke er bosatt i riket. III Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret mars Lov nr Lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter Innst.O.nr.38 ( ) og Besl.O.nr.54 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 3. og 10. februar Fremmet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Kunngjort 6. mars 2009 kl Endringer i følgende lov: Lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. I I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:

19 27. mars Lov nr annet ledd annet punktum skal lyde: Er vedkommende delvis ervervsfør, kan pensjonen reduseres etter reglene i folketrygdloven første ledd skal lyde: Dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier det, kan tidligere stortingsrepresentant som ikke har rett til alderspensjon etter 2 eller uførepensjon etter 5 etter søknad tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt han ikke lenger oppebærer godtgjørelse som representant. 7 annet ledd annet punktum skal lyde: Stortingets presidentskap kan likevel i spesielle tilfeller tilstå høyere ventegodtgjørelse enn funksjonstiden tilsier, dog ikke høyere enn full alderspensjon. 10 skal lyde: Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse med unntak av saker om ventegodtgjørelse i henhold til 7 som behandles av Stortingets presidentskap. Pensjonskassen legger senest 1/2 år etter regnskapsårets slutt fram en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Beretningen blir gjennom vedkommende departement å forelegge Stortinget. Loven trer i kraft straks. II 27. mars Lov nr Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon) Ot.prp.nr.68 ( ), Innst.O.nr.37 ( ) og Besl.O.nr.60 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 19. februar og 2. mars Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 27. mars 2009 kl Endringer i følgende lov: Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnevernloven). I I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. gjøres følgende endringer: Ny 2 5 skal lyde: Barnesakkyndig kommisjon Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker. Kommisjonens medlemmer oppnevnes av Kongen. Kommisjonen underretter oppdragsgiveren og den sakkyndige om sin vurdering. Departementet kan gi nærmere regler om kommisjonens oppgaver, organisasjon og saksbehandling. 4 3 nytt fjerde ledd skal lyde: Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. 4 6, 4 9 og Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak. Gjeldende 4 3 fjerde ledd blir nytt femte ledd nytt annet ledd skal lyde: Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av fylkesnemnda om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf første ledd første punktum skal lyde: De private parter kan påklage et akuttvedtak etter 4 6 annet og tredje ledd, 4 9 første og annet ledd og 4 25 annet ledd nytt tredje ledd skal lyde: Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av retten om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan i forskrift gi nærmere overgangsbestemmelser.

20 2. des. Nr des. Nr Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole Hjemmel: Fastsatt av styret for Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) 2. desember 2008 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3, 3 4, 3 5, 3 8, 3 9, 3 10, 3 11, 4 2, 4 5, 4 7, 4 8, 4 9, 4 10, 4 11, 5 1, 5 2 og 5 3. Kunngjort 13. mars 2009 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde 1.1 Forskriften gjelder for studier ved Lovisenberg diakonale høgskole. 1.2 Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen og krav for tildeling av grad. 1.3 Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med gjeldende nasjonal rammeplan for en utdanning eller lov om universiteter og høgskoler, er det de nasjonale rammeplanenes bestemmelser og loven som gjelder. 2. Definisjoner Student Som student regnes i denne forskrift en person som er tatt opp til et av høgskolens studier på grunnlag av de krav gjeldende lover og forskrifter for opptak setter for studiet. Studierett Rettigheter knyttet til det å være tatt opp ved et studium og inneha studentstatus. Det innebærer rett til å delta i all undervisning og veiledning tilknyttet studiet samt retten til å fremstille seg til eksamen. Privatist Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler 3 10 uten å være opptatt ved studiet. Rammeplan En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for mål, innhold og vurdering i studiet. Fagplan Fagplan er institusjonens konkretisering av mål, innhold, organisering og vurdering i studier regulert av rammeplan. Studieplan Studieplan er en beskrivelse av mål, innhold, organisering og vurdering av utdanninger som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. Studiepoeng Studiepoeng er mål på omfanget av et studium der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Kurs Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et hovedemne. Hovedemne Kombinasjon av kurs fra ett eller flere fagområder som gjennom fag- eller studieplanene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Utdanningsplan En individuell plan som utarbeides mellom institusjonen og den enkelte student for gjennomføring av et studium av 60 studiepoengs omfang eller mer. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Eksamen Eksamen er betegnelse på en prøve eller vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i en karakter på vitnemålet. Utsatt eksamen Utsatt eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller har hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ny eksamen Ny eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.