Kunsten i Nybygget. Mandal videregående skole

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kunsten i Nybygget. Mandal videregående skole"

Ketil Jensen
7 år siden
Visninger:

1 Kunsten i Nybygget Mandal videregående skole

2 KUNST I HVERDAGEN Mandal videregående skole tok i bruk sitt flotte nybygg høsten Her møter elever og ansatte hver dag en vakker bygning med innganger til alle avdelinger. I dette fellesrommet finne en frodig utsmykning som skaper glede og undring. I studietorget der vi alle ferdes, opplever vi kunst som representerer tradisjonene i industrien i Mandal. Vi gledes over muntre farger og varierte uttrykk. Høyt under taket kan vi feste blikket på installasjoner som spiller i takt med lyset. Utsmykningen gir utrykk inne og ute og det fremhever bygges robuste karakter. Vårt ønske er at skolen skal bidra til å utvikle faglige ferdigheter og kunnskaper, sosial kompetanse og forståelse for kunstneriske uttrykk. Vi tror at kunstverkene som fire samtidskunstnere har utsmykket skolen med, bidrar til dette. Oddvar Haaland rektor

3 Color Station Mandal. Blomst Løvaas & Wagle har laget monumentale veggmalerier ved Mandal Videregående Skole. Utgangspunktet for motivene springer ut fra en utrydningstruet blomst og en fascinasjon for veven. Kunstnerduoen Løvaas & Wagle består av Astrid Løvaas (1957) og Kirsten Wagle (1956). Deres utsmykning ved Mandal Videregående Skole strekker seg rundt «kuben», et kvadratisk utbygg som inneholder skolens auditorium, og består av to monumentale veggmalerier, et inne og et ute, samt veggmaleri i passasjen inne. Utgangspunktet for utsmykningen til Løvaas & Wagle er tatt ut fra en av Norges mest sjeldne og truede blomst, honning blomsten. Motivet av blomsten er sterkt forenklet og står nå frem som en abstrakt og ugjenkjennelig form.

4 Løvaas & Wagle begynte sitt samarbeid allerede da de studerte ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i Oslo ( ). Deres felles utgangspunkt er arbeid med tekstil, og i deres kunst refereres det tilbake til tekstilfaget, enten som farge, motiv eller materiale. Hvis man ser på Color Station Mandal. Blomst peker utsmykningen tilbake på et godt benyttet motiv som har eksistert innen tekstilhistorien, nemlig blomsten. Tenk bare på åttebladrosen som man ser på luer, votter, kofter etc. I det utvendige maleriet ser man ekspressive linjer som utgjør en abstrakt og ugjenkjennelig form basert på honning blomsten, bygd opp av butte linjer som kan minne om datapixler og gamle videospill. I veggmaleriet inne kan man se samme motiv, men som et negativ. Veggflaten her er bygd opp av en rekke horisontale linjer i ulike farger, hvor formen utvendig kommer frem ved at den er fjernet og står uten farge. Blomsten vises altså ved at den er klippet bort. En handling som kan oppfattes som en kommentar på blomstens truede eksistens. Referansen til tekstil gjør også at man kan tenke på verket inne som baksiden av en vev. Det tredje elementet av utsmykningen til Løvaas og Wagle befinner seg i passasjen på vei fra maleriet ute til det inne. Her ser man en rekke vertikale linjer som strekker seg ned fra veggen på «kuben». En påminnelse på at en tekstilvev er bygd opp av både vertikale og horisontale linjer.

5 Utsmykningen til Løvaas og Wagle knytter seg an til deres tidligere verk med tekstilen som utgangspunkt, men refererer også til Mandals sterke tradisjon innen tekstil med blant annet Mandal Veveri, Mandal Kokosveveri (nå Kokosveveriet «Den røde løper») og Sjølingstad Uldvarefabrik. Verket forholder seg spesifikt til det stedet det er plassert på. Som tittelen referer til er det en «fargestasjon», en eksplosjon av farger som står i kontrast til det ellers fargeløse betongbygget. Bruken av veven som metafor kan minne oss om at alle tråder er like viktige for å få til noe sammen, om en tråd ryker så rakner veven. Samtidig som installasjonen knytter seg an til tekstil refereres det også til malertradisjonens abstrakte maleri. Som utsmykning på en vegg blir veggene brukt som en stor vev eller et enormt lerret. Et lerret er jo også er bygd opp av tekstil. Kunstnerne har fått stor oppmerksomhet i Norge og har hatt en rekke separatutstillinger, blant annet ved Galleri Soft (2013), Galleri Erik Steen (2009) og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Museet Samtidskunst (2008). De har også gjort en rekke offentlige utsmykninger, en av de mest kjente ved Operaen i Bjørvika (2008) hvor de har kledd m2 av fasaden med et vevmønster.

6 Gjennomsiktig grep Anders Smebye og Ann Cathrin November Høibos utsmykning ved Mandal Videregående fyller arkitekturens «tomrom» med verk som spiller på lys og optiske illusjoner. To installasjoner lagd av plexi- og farget glass gjør at man oppdager nye sider av bygget. Utsmykningen til Anders Smebye (1975) og Ann Cathrin November Høibo (1979) består av to deler og er samlet under tittelen Gjennomsiktig grep. Den første delen av verket finner man hengende ned fra taket over trappeavsatsen i skolens «vrimlehall». Formen er gjenkjennelig og avbilder en menneskelig ryggsøyle. Materialet som er brukt er ufarget og blank plexiglass. Sett forfra er verket nærmest usynlig. Det er først når man går rundt det, eller man opplever at det snurrer rundt, at lyset faller slik på det at man kan se at det er en form. Utsmykningens andre del består av seks trekantformer av farget glass som fyller tomrom som finnes i mesaninens takstruktur i samme hall. Fargene er nedtonede og kan minne om farger som kan finnes i naturen. Selv om trekantene er statiske er de i bevegelse i metaforisk forstand i et konstant lysspill. Dagslyset vil falle på formene få fargene til å endre intensitet etter hvert som døgnet og årstidene passerer. På den måten er verket i dialog med omgivelsene, ikke bare inne i «vrimlehallen», men også med naturens krefter utenfor bygget.

7 I gjennomsiktig grep har Smebye og Høibo forholdt seg til tomrom i byggets arkitektur. Verkene er med på å løfte frem byggets særegenhet, og gjør at man kan oppleve bygget på en ny måte. Den gjennomsiktige ryggsøylen utgjør et overraskende moment i en hektisk hverdag, noen ganger ser man den når man haster forbi, andre ganger ikke. Trekantene i taket gjør at man må løfte blikket opp, noe man ellers kanskje ikke ville gjort. De fargede flatene gjør også at blikket vandrer bortover rommet. Uansett hvor man står i hallen vil man kunne se en eller flere av flatene. Det grepet kunstnerne har benyttet gjør at man ved å gå gjennom hallen opplever en forandring av arbeidet. Verket gjør at man blir bevisst sin egen kropp i møte med installasjonen. Ryggsøylen kan stå som et symbol på arkitekturens indre konstruksjon. Det trekantene i takstrukturene fremhever er nettopp arkitekturens konstruksjon, som er nødvendig for at bygget står oppreist på samme måte som en ryggsøyle i menneskekroppen. På sin måte synliggjør verket strukturer som er nødvendig for byggets eksistens, og forsterker relasjonen mellom kropp og bygg; gjør bygget mer kroppslig og kroppen mer bevisst sin egen konstruksjon. Ann Cathrin November Høibo har sin utdanning fra Kunsthøyskolen i Oslo og Städelschule i Frankfurt am Main, Tyskland. Hun har hatt separatutstillinger blant annet ved Galleri STANDARD i Oslo, Oslo Kunstforening, Kristiansand Kunsthall og Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Michael Thibault Gallery, Los Angeles og Carl Freedman Gallery, London. Anders Smebye har sin utdanning fra Chelsea College of Art, London, Universitetet der Kunst, Berlin og Statens Kunstakademi i Oslo. Han har hatt separatutstillinger ved blant annet LYNX, Dortmund Bodega og UKS i Oslo, Space 4235 i Genova og Gallery D.O.R. i Brussel. Fra var han leder av prosjektrommet Bastard i Oslo ( ) som han også var grunnlegger av, og fra var han medlem av kunstnerkollektivet Parallellaksjonen. Dette er den første utsmykningen Smebye og Høibo har laget sammen.

10 Kunstutvalget for Nybygget - Mandal videregående skole: Steinar Bretvik, representant for byggherre (leder) Irene Ikdal, rådgiver visuell kunst, Vest-Agder fylkeskommune Mette Johansson, representant for bruker, Mandal videregående skole Elin Østrådal, kunstkonsulent/rsu Janne Leithe, kunstkonsulent/koro Tekstene er skrevet av kunsthistoriker Hanne Cecilie Gulstad Alle foto: Kai-Wilhelm Nessler Grafisk design/trykk: Digidesign as Kunstutvalgets sekretær: Berit Ånesen, rådgiver bygg, Vest-Agder fylkeskommune Kunstprosjektet er støtte av KORO - Kunst i offentlig rom ( Mandal videregående skole Kallhammerveien 6, 4514 Mandal NOVEMBER 2015

Like dokumenter

Løvaas & Wagle. Teppe Ålgård Utsmykking på Ambassadør Ålgårds plass

Løvaas & Wagle. Teppe Ålgård Utsmykking på Ambassadør Ålgårds plass Løvaas & Wagle Teppe Ålgård Utsmykking på Ambassadør Ålgårds plass Teppe Ålgård Ålgårds nye torg har fått et nytt unikt kunstverk, laget av kunstnerduoen Løvaas & Wagle. Arbeidet med kunstutvalget startet