Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Husk konferansen på Rådhuset om kommunereformen kl (Er flyttet til Rådhuset!) -1-

2 Saksnr Innhold PS 70/15 Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret PS 71/15 Regnskap og årsberetning 2014 PS 72/15 Tilleggsanmodning - bosetting av flyktninger 2015 og 2016 PS 73/15 PS 74/15 PS 75/15 PS 76/15 PS 77/15 PS 78/15 PS 79/15 PS 80/15 PS 81/15 PS 82/15 PS 83/15 PS 84/15 PS 85/15 Oppstart av arbeid med kommunedelplan for fortetting av boliger i strandsonen Strategisk næringsplan for Østre Agder Østre Agder Krisesenter - godkjenning av revidert samarbeidsavtale Ordensreglement for grunnskolene i Risør - delegasjon Sluttbehandling.Områdeplan for ØstebøområdetForslagsstiller: Risør kommune Regulant: Østengen & Bergo as Sluttbehandling: Detaljreguleringsplan for Moen Regulant: Risør kommune Plankonsulent: Asplan Viak as Klage på avslag om stengning av Ringveien Parkeringsløsninger i sentrum - Adhoc-utvalg Villvin Kunsthåndverkmarked søknad om ekstra midler til årets tema glass Kommunereformen - Utredning Risør kommune Innbyggerinvolvering i kommunereformen RUV - Risør Utvikling og Vekst, kostnadsramme for gjennomføring av arealanalyser og reguleringsplan Risør By AS - Eierskapspolitikk -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2008/345-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret Utv.saksnr Utvalg Møtedato 70/15 Bystyret Rådmannens innstilling: Protokoll fra bystyremøte godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/ Arkiv: 151 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: Regnskap og årsberetning 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet /15 Bystyret Rådmannens innstilling: 1 Det fremlagte regnskap, som viser et regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr ,46, fastsettes som Risør kommunes regnskap for Bystyret vedtar følgende disponering av mindreforbruket på kr ,46: a Avsette til disposisjonsfond for «utbytte Agder Energi» kr ,- b Avsette til disposisjonsfond for «asylelever i barneskolen» kr ,- c Avsette til disposisjonsfond for «Barnevern Fosterhjem» kr ,- d Avsette til disposisjonsfond for «komp.tiltak BHG» kr ,- e Avsette til disposisjonsfond for «Premieavvik» kr ,46 3 For lite utbetalt tilskudd til private barnehager i 2014 avregnes på tilskudd for 2015 med kr ,53. 4 Årsberetning og årsregnskap for 2014 gir et rettvisende bilde av Risør kommunes økonomiske og finansielle situasjon, og legges til grunn for regnskapsåret Bystyret vedtar å samle disposisjonsfondsmidler fra tidligere år inn i et eget disposisjonsfond avsatt til å håndtere den fremtidige utgiften til premieavvik ihht nedenforstående tabell. Konto Kontonavn Saldo 31/12 Endring Saldo 31/ Disposisjonsfond generelt Disp.fond Plan & byggesak Disp.fond arbeidsmiljøtiltak Disp fond opplæringsprosj Disp.fond Bokollektivet EM Disp.fond Samhandlingsref Disp.fond Havnevesenet Disp.fond barnas bystyre Disp.fond Premieavvik Kontrollsum Saksprotokoll i Formannskapet Viktor Hauge, Sp, fremmet følgende forslag: -4-

5 Kr ,- disponeres til innkjøp og utplassering av benker fra Viddefjell og ned til sentrum, samt rundt Krana. Inndekning fra avsetning til premieavviksfond. Stian Lund, V, fremmet følgende forslag: 1. Parkering ved Dalekrysset og badeplass ved Nybrua. Kr inndekning disposisjonsfond. 2. Risør festuke gis et tilskudd på kr ,-. Inndekning disposisjonsfond. Votering: Viktor Hauges forslag ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Stian Lunds forslag 1 og 2 ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med de korreksjoner ovennevnte vedtak innebærer. Som saksordfører ble oppnevnt Per Kristian Lunden, A. Formannskapets innstilling til bystyret: 1 Det fremlagte regnskap, som viser et regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr ,46, fastsettes som Risør kommunes regnskap for Bystyret vedtar følgende disponering av mindreforbruket på kr ,46: a Avsette til disposisjonsfond for «utbytte Agder Energi» kr ,- b Avsette til disposisjonsfond for «asylelever i barneskolen» kr ,- c Avsette til disposisjonsfond for «Barnevern Fosterhjem» kr ,- d Avsette til disposisjonsfond for «komp.tiltak BHG» kr ,- e Avsette til disposisjonsfond for «Premieavvik» kr ,46 3 For lite utbetalt tilskudd til private barnehager i 2014 avregnes på tilskudd for 2015 med kr ,53. 4 Årsberetning og årsregnskap for 2014 gir et rettvisende bilde av Risør kommunes økonomiske og finansielle situasjon, og legges til grunn for regnskapsåret Bystyret vedtar å samle disposisjonsfondsmidler fra tidligere år inn i et eget disposisjonsfond avsatt til å håndtere den fremtidige utgiften til premieavvik ihht nedenforstående tabell. Konto Kontonavn Saldo 31/12 Endring Saldo 31/ Disposisjonsfond generelt Disp.fond Plan & byggesak Disp.fond arbeidsmiljøtiltak Disp fond opplæringsprosj Disp.fond Bokollektivet EM Disp.fond Samhandlingsref Disp.fond Havnevesenet Disp.fond barnas bystyre Disp.fond Premieavvik Kontrollsum Kr ,- disponeres til innkjøp og utplassering av benker fra Viddefjell og ned til sentrum, samt rundt Krana. Inndekning fra avsetning til premieavviksfond. 1. Parkering ved Dalekrysset og badeplass ved Nybrua. Kr inndekning -5-

6 disposisjonsfond. 2. Risør festuke gis et tilskudd på kr ,-. Inndekning disposisjonsfond. -6-

7 Vedlegg: 1 Revisors beretning Regnskapsåret Revisors oppsummering 4 Årsrapport Arbeidsgiverkontrollen Kontrollrapport Skatteetaten Årsrapport Risør Kemnerkontor Vedtak - kontrollutvalget Følgende dokumenter kan lastes ned på nedenforstående link: Regnskap 2014 Årsberetningen 2014 Enhetenes årsmeldinger Kort resymé Saken gjelder godkjenning av Risør kommunes årsregnskap og årsberetning for 2013 Saksopplysninger Kommunelovens 48 om årsregnskap og årsberetning omhandler de bestemmelser som gjelder regnskap og årsberetning. Kommunelovens 48-3 angir at det er kommunestyret selv som vedtar årsregnskapet etter innstilling fra Formannskapet. Etter reglene gitt i kommuneloven med forskrift kan formannskapet ikke foreslå endring i det fremlagte regnskapet, det kan kun gjøres av Kontrollutvalget. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten som ikke fremgår av årsregnskapet, samt forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen, samt også omtale noe om internkontrollarbeidet. Vurderinger Årsregnskapet med tilhørende årsberetning forteller om risør kommunes ressursbruk i Årsregnskapet og årsberetningen er vedlagt i egne dokumenter for gjennomgang. Kontrollutvalget har møte 7. mai 2015 og uttalelse vil bli fremlagt formannskapet. Følgende kommentar knyttes til punkter i rådmannens innstilling til informasjon. Ad 2 a. Ihht til vedtatt handlingsregel skal rådmannen avsette merinntekter på utbytte fra Agder Energi til eget disposisjonsfond for å bygge buffer til dekning av år med svikt i utbytteinntekten. Egen konto opprettes for avsetningen. Ad 2 b. Barneskolen får utbetalt etterskuddsvis tilskudd pr asylelev pr måned til dekning av kostnader disse elevene medfører. Risør barneskole har etablert en egen mottaksklasse og ansatt ressurser til jobben. Antall elever i mottaksklassen varierer veldig gjennom året. I 2014 gikk elevmassen fra å være 16 frem til november, og så falt det til 5 ved årsskiftet. I 2014 har tilskuddet knyttet til disse elevene oversteget kostnaden ved driften av mottaksklassen, og rådmannen ønsker at disse midlene skal avsettes til eget disposisjonsfond til dekning av utgifter som kan påløpe i

8 Ad 2 c. Barnevernet sendte i 2014 et refusjonskrav knyttet til en komplisert sak som ble inntektsført i Deler av kravet ble avvist og refusjonsinntekten er tilbakeført i Rådmannen ønsker å avsette midler, tilsvarende kravet, til eget disposisjonsfond for å dekke denne utgiften i Ad 2 d. Enhet for barnehager mottok kr i øremerkede midler i desember-14 som ikke ble satt av til bundet driftsfond. Disse midlene skal deles ut i 2015 og rådmannen ønsker disse midlene avsatt til eget fond for «kompetansetiltak i barnehage» til bruk i Ad 2 e. Risør kommune har et voksende akkumulert premieavvik, som ved utgangen av 2014 er på ca 65 mill. Rådmannen ønsker å avsette mindreforbruk til eget disposisjonsfond som «skjermes» til bruk senere år for å dekke inn de økende amortiseringsutgiftene knyttet til premieavviket. Ad 3. Avregning av tilskudd til private barnehager for 2014 viser at Risør kommune har utbetalt kr ,53 for lite i tilskudd til de private barnehagene. Tilskuddene beregnes med utgangspunkt i budsjettert forbruk på kommunal barnehagedrift og barnetellingen pr året før tilskuddsåret, og skal ved årsavslutning avregnes mot faktisk forbruk i regnskapet, og faktisk fordeling av barnesammensetningen i kommunale og private barnehager. Avregningen er fordelt som vist i tabellen nedenfor, og vil komme til utbetaling etter at regnskapet er vedtatt i bystyret i ihht forskrift Utbetalt tilskudd Avregnet tilskudd Avvik Amandus bhg , , ,46 Lekeslottet bhg , , ,71 Tjenna bhg , , ,74 Frydenborg bhg , , ,62 Totalt , , ,53 Ad 5. For å skjerme deler av tidligere års overskudd, som i stor grad er bygget på premieavviksinntekter, ønsker rådmannen å overføre disposisjonsmidler til et eget fond som er «merket» for dekning av fremtidige utfordringer kommunen vil få til dekning av det akkumulerte premieavviket. Tabellen viser hvilke overføringer som vil gjøres, og hva som vil stå igjen på egne fond. Investeringsregnskapet for 2014 er ihht ny veileder avsluttet i balanse og krever ingen disponeringer. Rådmannens konklusjon Regnskap og årsberetning for 2014 vedtas som innstilt med de disponeringer som er fremlagt i innstillingen. -8-

9 ArendalRevisjonsdistrikt IKS Arendal - Birkenes- Froland- Gjerstad- Grimstad- Lillesand- Risør- Tvedestrand - Vegårshei -Åmli Bystyret i Risør kommune Dato: _ -803uY IS Vår ref.:2014/24-4 Arkivkode:210 Saksbeh:Bente Tobiassen Saksbeh tlf: E-post adr:bente.tobiassengrisor.kommune.no REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Risør kommune som viser et positivt netto driftsresultat på kr 5,48 mill. og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,78 mill. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Rådmannens ansvar for årsregnskapet Rådmannen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Web: 1-lovedkontorARENDAL Besøksadr:Rådhusgt.10,Arendal Telefon: Postadresse: Postboks 63, 4801 ARENDAL Or.nr Avd. GRIMSTAD E-post: revisjonenciiarendal.kommune.no Besøksadr:Markveien7B,Grimstad Telefon:

10 Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Arendal kommune per 31. desember 2014, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til intemasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. ){e Oppdragsansvarlig revisor Kopi: Kontrollutvalget i Risør kommune Formannskapet i Risør kommune Rådmannen i Risør Side2 av 2-10-

11 ArendalRevisjonsdistrikt IKS Arendal- Birkenes- Froland- Gjerstad- Grimstad- Lillesand- Risør- Tvedestrand-Vegårshei-Åmli Kontrollutvalget i Risør_kommune_ Kory,N1'!r\.r, ib 10 Q '31 - k I 151 Dato: Vår ref.:2014/24-5 Arkivkode:210 Saksbeh:Bente Tobiassen Saksbeh tlf: E-post adr:bente.tobiassen@arendal.kommune.no s_ REGNSKAPSÅRET REVISORS OPPSUMMERING I forbindelse med avslutning av revisjonen av Risør kommunes årsregnskap for 2014, ønsker vi å trekke fram informasjon fra regnskapet som etter vår mening er sentral i forhold til kommunens virksomhet og økonomiske stilling pr 31. desember. Vi vil også omtale utvalgte forhold som er fremkommet gjennom det ordinært revisjonsarbeidet som vi anser som vesentlige i forhold til forståelsen av årsregnskapet. 1. Overordnet om årets resultat og stilling Driftsregnskapet Netto driftsresultat skal i utgangspunktet gjenspeile differansen mellom kommunens løpende inntekter og utgifter gjennom året, i motsetning til regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk (bunnlinjen) som kun måler økonomisk avvik i forhold til et budsjett i balanse. Regnskapsført netto driftsresultat for regnskapsåret 2014 utgjør kr 5,47 mill., mot revidert, negativt budsjett på kr 4,84 mill. Netto driftsresultat utgjør 0,96 % av totale driftsinntekter. KMD har justert ned sitt anbefalte forholdstall for netto driftsresultat fra 3-5 % tidligere år, til 1,7 % for Dette skyldes hovedsaklig endring av bokføring av merverdiavgift knyttet til investeringer, jf omtale under. Vi gjør derimot oppmerksom på at anbefalingen om minst 1,7 % ikke nødvendigvis betyr at kommunens økonomi har en positiv drift. Netto driftsresultat i kommunesektoren inkluderer øremerkede tilskudd og utgifter som skal avsettes til, eller dekkes av, bundet driftsfond. Dette er økonomiske midler som kommunestyret ikke kan disponere. Justert for netto avsetning til bundet driftsfond med kr 0,54 mill., blir korrigert netto driftsresultat kr 4,9 mill. Til og med regnskapsåret 2013 ble kompensert merverdiavgift knyttet til investeringer bokført i driftsregnskapet som driftsinntekt. For regnskapsåret 2014 er denne merverdiavgiften bokført i sin helhet i investeringsregnskapet - som investeringsinntekt. Dette betyr at netto driftsresultat for 2014 ikke er påvirket av denne inntektsføringen, i motsetning til tilsvarende tall for Web: flovedkontor ARENDAL Besøksadr: Rådhusgt. 10, Arendal Telefon: Postadresse: Postboks 63, 4801 ARENDAL E-post: revisjonen@arendal.kommune.no Or.nr Avd. GRIMSTAD Besøksadr: Markveien 7B, Grimstad Telefon:

12 Etter bruk og avsetning til fond, samt overføring til investeringsregnskapet, ble driftsregnskapet avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 9,78 mill. At regnskapet viser et mindreforbruk tilsier ikke nødvendigvis at kommunens drift har gått med "overskudd", kun at utgiftene har blitt lavere eller inntektene høyere, i forhold til budsjett. Selv om driftsregnskapet er avsluttet med et mindreforbruk, må endring i kommunens økonomiske handlefrihet vurderes mot endring i disposisjonsfond under egenkapitalen i balansen, alternativt netto bruk/avsetning til disposisjonsfond i driftsregnskapet (se eget avsnitt om fondsmidler). Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble avsluttet med balanse mellom investeringsutgifter og finansiering. F.o.m. regnskapsåret 2014 er merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer i sin helhet inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Kommunelovens 50 ble 1.januar 2014 endret slik at kommunens låneopptak til investeringer nå skal være netto, uten merverdiavgift. Premieavvik pensjon.sordning Premieavvik utgjør differansen mellom årets innbetalte pensjonspremie og aktuarens beregnede netto pensjonskostnad for regnskapsåret. Positivt premieavvik tilsier at det er innbetalt mer i premie enn hva som er beregnet pensjonskostnad. Differansen inntektsføres i driftsregnskapet og aktiveres i balansen under kortsiktige fordringer det året det oppstår. Utgiftsføring i driftsregnskapet (amortisering) gjøres med 1/15 av akkumulert premicavvik pr år. Dette er i tråd med Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. For premieavvik oppstått i 2011 og senere, er amortiseringsperioden redusert til 10 år. Tilsvarende amortiseringstid for premieavvik oppstått i 2014 og senere, er redusert til 7 år. Akkumulert positivt netto premieavvik i kommunens balanse pr. 31. desember 2014 utgjør kr 65,2 mill., inkludert arbeidsgiveravgift. Dette betyr at tilsvarende beløp er gjenstand for utgiftsføring i kommunens driftsregnskap fordelt over de kommende 7-15 år, uten tilhørende finansiering. Positivt premieavvik utgjør m.a.o. en inntektsføring uten tilhørende kontantstrøm og er et unntak fra hovedregelen om regnskapsføring av inntekter iht. god kommunal regnskapsskikk. I den grad kommunen disponerer regnskapsførte inntekter som er uten kontantstrøm (eks. positivt premicavvik), kan dette medføre en forverring av likviditet og økonomisk stilling. Likviditet Kommunelovens 52 krever at kommunene skal ha midler nok til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Likviditet måles ved å se på forholdet mellom balanseførte verdier for omlopsmidler og kortsiktig gjeld, justert for midler og gjeld uten kontantstrøm (eksempelvis premieavvik). Omløpsmidler består av kortsiktige fordringer samt kasse og bankkonti. Basert på kommunens balanseførte verdier pr. 31. desember 2014 utgjør forholdstallet 2,57 (det anbefales et forholdstall på minst 1). I kommunens bankbeholdning finnes det midler som er tilført gjennom låneopptak til investeringsformål. Slike ubrukte lånemidler bør ikke bidra til driftslikviditeten. For å få et mer Side2 av2-12-

13 riktig bilde, kan det være fornuftig å justere kontantbeholdningen for de ubrukte lånemidlene. Basert på justerte verdier endres forholdstallet til 0,23 (det anbefales et forholdstall på minst > 0,3). Dersom andel av førstkommende års avdrag og tilhørende renter på langsiktig gjeld ikke er tatt hensyn til i beregningen over, er det også fornuftig å inkludere denne forpliktelsen som kortsiktig gjeld. Forholdstallet vil da svekkes ytterligere og endres til 0,15. Fondstnidler/egenkapital For å ivareta en viss økonomisk handlefrihet, bør kommunene ha frie driftsfond av en viss størrelse for å kunne møte endringer i rammebetingelser omkring driften. Egenkapitalen består av frie og bundne (øremerkede) drifts- og investeringsfond, hvor kommunestyret kun har kontroll over de frie fondene. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk fra tidligere år bør også medtas ved vurderingen av frie fond pr Frie fondsmidler knyttet til drift pr I. januar 2014 utgjorde kr 18,2 mill. (disposisjonsfond + mindreforbruk i 2013), mens tilsvarende saldo pr. 31. desember 2014 utgjør kr 23,15 mill (disposisjonsfond + mindreforbruk 2014). Kommunen har m.a.o. økt sine frie driftsfond med kr 4,9 mill, i løpet av året, jf korrigert netto driftsresultat under avsnitt Drifisregnskapet. Lånegjeld Kommunens totale lånegjeld, inkludert formidlingslån, utgjør kr 667,3 mill. pr. 31.desember Renter og avdrag på lån utgiftsføres i kornmunens driftsregnskap over avtalt nedbetalingstid. Kommunelovens 50 pålegger kommunene å utgiftsføre et minimumsavdrag i sitt driftsregnskap. Dette beregnes forholdsmessig basert på at lånegjeld knyttet til bokførte anleggsmidler skal avdras i takt med vektet økonomisk levetid for anleggsmidlene. Beregnet minsteavdrag skal utgiftsføres i driftsregnskapet uavhengig av om det faktisk er betalt eller ikke. Netto lånegjeld er definert som kommunens langsiktige gjeld fratrukket restgjeld på formidlingslån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses derfor å være den størrelsen som gir best uttrykk for den lånegjelden kommunen må betjene med sine ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld utgjør kr 537,4 mill. og driftsinntektene kr 568,6 mill. Det gir en gjeldsgrad på 94,6 %. 2. Revisjonens innhold og angrepsvinkel Vi har innrettet vårt arbeid for å kunne planlegge og gjennomføre revisjonen på en måte som sikrer at årsregnskapet ikke inneholder vesentlige feil. Arbeidet er gjennomført ved å innhente informasjon, gjennomføre analyser, utføre kontroller av utvalgte transaksjoner og rutiner, for deretter å vurdere risikoen for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. En slik risikovurdering tar også hensyn til den inteme kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av årsregnskapet. Vår oppgave omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Side3 av3-13-

14 Vi skal også påse at budsjettbeløpene i årsregnskapet er i tråd med regulert budsjett, basert på gyldige vedtak, og at vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett er kommentert i årsberetningen. Videre skal vi vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet. Skjonnsmessige vurderinger Avleggelse av regnskap innebærer at det må gjøres skjønnsmessige vurderinger. Vi har gjennomgått og vurdert slike forhold i kommunen, for å sikre at behandlingen er i tråd med god kommunal regnskapsskikk. Øvrige forhold Nærmere ont okonomisk stilling pr Ved utgangen av 2014 utgjør netto balanseført premieavvik i balansen kr 65,2 mill., mens kommunens frie driftsfond, disposisjonsfondet + mindreforbruk 2014, utgjør kr 23,15 mill. Som tidligere omtalt er inntektsføringen av premieavviket i strid med de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet, men i tråd med regnskapsforskriften. Resultatet av den årlige inntektsføringen er at kommunens driftsresultat blir tilsvarende høyere, til tross for at pengene allerede er benyttet til pensjonspremiebetaling. Amortiseringstiden for akkumulert premieavvik i balansen har blitt redusert fra opprinnelig 15 år til 7 år (f.o.m. 2015). Dette betyr at utgiftsføringen (amortiseringen/tilbakeføringen) av akkumulert premieavvik i balansen vil skje over kortere tid, og med dertil høyere beløp pr år. Konsekvensen er økt årlig belastning i kommunens driftsregnskap de kommende årene. Akkumulert premieavvik i balansen utgjør ikke en pengefordring, men en utsatt utgiftsføring i regnskapet som trenger framtidig finansiering. Når kommunen ikke har satt av midler til fond for å dekke denne forpliktelsen i sitt regnskap, bør frie driftsfond/midler pr korrigeres for netto premieavvik i balansen for å kunne synliggjøre kommunens faktiske økonomiske handlingsrom. Resultatet blir da at kommunens frie driftsfond i realiteten er negativ med kr 42 mill. Kommunen har en høy lånegjeld i forhold til driftsinntekter og antall innbyggere, og det er kommunens driftsinntekter som skal betjene denne lånegjelden. Ved utgangen av 2014 er kommunens lånegjeld knyttet til investeringer tilnærmet like høy som kommunens driftsinntekter, og tilsier at en forholdsmessig stor andel av driftsinntektene vil måtte gå med til å dekke renter og avdrag i årene framover. Når man også tar hensyn til akkumulert premieavvik i balansen, så tilsier dette at kommunens drift, i 2015 og framover, må kunne vise til høyere inntekter enn utgifter. Side 4 av 4-14-

15 5. Revisjonsberetningen 2014 Vi har revidert kommunens årsberetning og årsregnskap for 2014, og har avgitt revisjonsberetning uten merknader dvs, ren beretning. Med vennlig hilsen i,...,, tbei-v-(e aknes Bente Tobiassen Oppdragsansvarlig revisor Hovedrevisor - i o L9-L'-c-eS---(?.. r Kopi: Rådmann Side5 av 5-15-

16 Årsrapport 2014 Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder -16-

17 INNHOLDSOVERSIKT 1. INNLEDNING 1.1 Nøkkeltall for deltakende kommuner 3 2. ORGANISASJON 2.1 Organisasjonskart 4 3. RESSURSER 3.1 Tilgjengelige ressurser Ressursbruk 4 4. RESULTATER 4.1 Utførte kontroller Resultater Kontroller med avdekking Konkurser Resultater tre siste år Totalt avdekkede beløp tre siste år Kommunevis fordelte kostnader tre siste år Informasjon Kurs ansatte 9 5. BUDSJETT OG REGNSKAP 5.1 Budsjett fordelt kommunevis Regnskap Kommunevis fordeling av kostnader UTVIKLING / FREMDRIFTSPLANER Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

18 1. INNLEDNING Gjennom samarbeidsavtale etablert i medhold av kommunelovens 28b er følgende 21 kommuner i 2013 tilsluttet Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder: Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal og Audnedal. I 2014 har Kviteseid og Nissedal inngått avtale om kjøp av kontroller hos oss. Kontrollgruppen utfører arbeidsgiverkontroller i henhold til skattebetalingsloven av og folketrygdloven kapittel 4, samt skatteoppkreverinstruksen av 12.desember 2007, kapittel 5. Kontrollgruppen skal i hovedsak gjennomføre stedlige arbeidsgiverkontroller i deltakende kommuner. Den kontormessige kontroll som løpende avstemming av skattetrekk og arbeidsgiveravgift samt kontroll og avstemming av årsoppgaver blir fortsatt utført av skatteoppkrever i den enkelte kommune. Kontrollavdelingen driver sin virksomhet i nært samarbeid med skatteoppkrever i den enkelte kommune. Styringsgruppa bestående av representanter for kommunene: Øyvind Johannessen, Tvedestrand Solveig Svendsberget, Kristiansand, May Helen Austad, Søgne og Endre Hannevik (vara), Arendal Arendal kommunes faste representant er enhetsleder Trond Aslaksen. Kristiansand kommune har fast medlem med bakgrunn i størrelsen på kommunen og dermed et stort antall kontroller. Arne Strandberg er valgt inn som ny representant for May Helen Austad som var på valg. Leder for avdelingen er møtesekretær i denne gruppa. Det har vært avholdt ett møte i styringsgruppa i Nøkkeltall fra kommunene Nr Navn Folketall Pr Antall arbeidsgivere Total skatteinngang 1) Total arb.giveravgift 1) 0829 Kviteseid Nissedal Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Til sammen ) skatt og avgift 2014 i hele tusen, Kilde: Sofie -Årsregnskap Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

19 2. ORGANISASJONSPLAN 2.1 Organisasjonskart Avdeling for arbeidsgiverkontroll Jostein Berg leder Anne Magrete Vågsnes regnskapskontrollør Mona Gellein Laurendz regnskapskontrollør Svein Roger Hagensen regnskapskontrollør Marit Hauge regnskapskontrollør Turid Gauslaa regnskapskontrollør Sissel H Sørensen regnskapskontrollør Beate S Kristiansen regnskapskontrollør Øyvind Vågsnes regnskapskontrollør Linda Olsen regnskapskontrollør Organisasjonskartet viser 10 stillinger i avdelingen. 3. RESSURSER 3.1 Tilgjengelige ressurser I 2014 har det vært 10 fast ansatte. 3.2 Ressursbruk Gjennom 2014 er det totalt benyttet følgende ressurser ved avdelingen: Antall dagsverk 2037 Antall årsverk 9,4 Sykefraværet har i 2014 vært 8,2% som utgjorde 167 dagsverk. Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

20 4. RESULTATER 4.1 Utførte kontroller i 2014 Kommune Folketall pr Antall arbeidsgivere Antall kontroller Resultat i % Antall LTO Resultat LTO i % Kviteseid , ,5 Nissedal , ,7 Risør , ,0 Grimstad , ,2 Arendal , ,0 Gjerstad , ,9 Vegårshei , ,1 Tvedestrand , ,3 Froland , ,3 Lillesand , ,6 Birkenes , ,5 Åmli , ,9 Iveland , ,8 Evje og Hornnes , ,4 Bygland , ,7 Valle , ,9 Bykle , ,4 Kristiansand , ,9 Vennesla , ,2 Songdalen , ,7 Søgne , ,9 Marnardal , ,3 Audnedal , ,8 Til sammen , ,7 Antall planlagte kontroller 438, og det er gjennomført 444. Av dette er det utført: 272 avdekkingskontroller (AK) 172 formalkontroller (FK) 2) 2) Formalkontroller består av 151 PLK og 21 kontroller av skattetrekkskonto. Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år Kommune navn Konkurser Egenretting PLK Skattetrekkskonto Saker hos AGK Vedtak i 2014 AGK 0829 Kviteseid Nissedal Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Til sammen

21 4.2 Resultater 2014 Avdekket ved kontrollene i 2014 (i hele tusen): Forslag økning av inntekt kr Forslag økning av grunnlag arbeidsgiveravgift kr I disse tallene ligger også forslag til lønns- og trekkoppgaver i til sammen 85 konkurser. 4.3 Kontroller med avdekking Kommune Folketall pr Antall arbeidsgivere Antall LTO Utførte kontroller Kontroller m/ avdekking Avdekking i % Kviteseid ,0 Nissedal ,0 Risør ,1 Grimstad ,6 Arendal ,9 Gjerstad ,0 Vegårshei ,0 Tvedestrand ,0 Froland ,0 Lillesand ,8 Birkenes ,5 Åmli ,3 Iveland ,0 Evje og Hornnes ,3 Bygland ,0 Valle ,0 Bykle ,0 Kristiansand ,4 Vennesla ,0 Songdalen ,0 Søgne ,0 Marnardal Audnedal ,0 Til sammen ,0 Avdekkingskontrollene velges ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. Målsetningen for denne type kontroller er en treffprosent større enn 50%. Vi gjennomførte til sammen 151 PLK, men disse gir ikke avdekking. Antall avdekkingskontroller er 272 og viser oppsummert 58,8% avdekking. Avdekket beløp vil være der arbeidsgiver har unnlatt å foreta skattetrekk og også unnlatelse av å innberette skattetrekk. Samme vil gjelde når skattetrekket ikke er i samsvar med skattekortet. I tillegg også trekk- og avgiftspliktige beløp som ikke er innberettet. Egenretting defineres også som avdekking. Flere av våre kontroller omfatter godskrivingsnekting og omfattes også av avdekket beløp. Andre avdekkingsområder: Mellomregningskonto omklassifisert til lønn. Ikke beregnet arbeidsgiveravgift av OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) Skattepliktig fordel fri bil, fri telefon, fri kost og diett Gaver til ansatte, velferdsutgifter (kantine, trening med mer) Personalforsikringer Kode 614-kontroller 4.4 Konkurser Det er foretatt kontroll i til sammen 85 virksomheter som er konkurs, mot 117 året før. Av disse kontrollene var 56 i våre kommuner i Vest-Agder og resten i Aust-Agder. Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

22 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det var 129 konkurser i Aust-Agder i 2014 mot 93 i Aust- Agder var ett av fylkene med størst prosentvis økning i konkurser. For Vest-Agder viser tallene 169 i 2014 mot 168 konkurser i Telemark fylke hadde til sammen 159 konkurser i 2014 mot 139 i Årsstatistikken for 2014 fra konkursregisteret viser en økning på 5 % i tallet på konkurser landet under ett sammenlignet med Totalt ble det åpnet 4803 konkurser. Statistikk viser at det avdekkes økonomisk kriminalitet i halvparten av alle konkurser. Kontroll i konkurser viser tilfeller der bedriftsledere tapper kreditorene for store beløp hvert år. Det offentlige går dessuten glipp av store skatteinntekter hvert år. Skatteoppkrever har fokus på virksomheter som er konkurs og nødvendigheten av å gjennomgå regnskapsmateriellet med tanke på utarbeidelse av lønns- og trekkoppgaver for de ansatte. Noen av disse kontrollene kan være svært tidkrevende å gjennomføre, men er nødvendige med hensyn til riktig beskatning av de ansatte. Kontrollen er også viktig for å kartlegge om midler er unndratt beskatning og her ser vi ofte mellomregningskonto med betydelig beløp og om eventuelt alvorlige brudd på lovverket bør medføre anmeldelse til påtalemyndighetene. Flere saker blir av bobestyrer/kemner oversendt til Politiet for videre etterforskning av mulige straffbare forhold. 4.5 Resultater tre siste år ( ) Kommune Utførte kontroller Resultat i % Kontrollerte LTO Kviteseid , Nissedal , Risør ,8 3,6 5, Grimstad ,3 4,7 5, Arendal ,0 4,8 5, Gjerstad ,4 4,6 5, Vegårshei ,0 4,8 5, Tvedestrand ,1 4,2 5, Froland ,2 4,7 4, Lillesand ,5 3,9 4, Birkenes ,7 6,2 5, Åmli ,9 4,1 5, Iveland ,8 8,8 13, Evje og Hornnes ,2 5,1 5, Bygland ,0 5,1 5, Valle ,7 5,5 4, Bykle ,1 6,3 5, Kristiansand ,7 3,5 3, Vennesla ,3 3,9 5, Songdalen ,3 4,7 5, Søgne ,1 4,6 4, Marnardal ,1 5,6 5, Audnedal ,3 5,8 5, Til sammen ,0 4,2 4, Av våre 23 kommuner har 19 oppnådd resultatmålet på 5%. Kristiansand kemnerkontor gjennomførte selv formalkontroller/plk (61) som sammen med våre kontroller bidro til et samlet resultat på 5,5% for Kristiansand. Resultatmål for Aust-Agder fylke for 2014 er 229 utførte kontroller, 202 kontroller for våre kommuner i Vest-Agder og 13 kontroller for kommunene Kviteseid og Nissedal i Telemark. Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

23 Resultater arbeidsgiverkontroll fylker i Skatt sør, regioner og de største byene i landet Fylke Andel kontrollerte Region Andel kontrollerte Store byer Andel kontrollerte arbeidsgivere i % arbeidsgivere i % arbeidsgivere i % Buskerud 5,4 Skatt øst 5,2 Oslo 5,7 Vestfold 4,2 Skatt sør 5,0 Kristiansand 5,5 Telemark 4,9 Skatt vest 4,6 Stavanger 5,1 Aust-Agder 5,1 Skatt Midt-Norge 4,8 Bergen 4,9 Vest-Agder 5,3 Skatt nord 4,6 Trondheim 4,7 Skatt sør 5,0 Landet 4,9 Tromsø 5,0 4.6 Totalt avdekkede beløp tre siste år Forslag: (i hele tusen) Økning av inntekt Økning av grunnlag arbeidsgiveravgift Kommunevis fordelte kostnader tre siste år ( ) Kommune Kviteseid Nissedal Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Til sammen I henhold til vedtak i styringsgruppa fordeles kostnadene slik: Variable kostnader fordeles etter registrert timeforbruk til den enkelte kontroll Faste kostnader fordeles etter folketall i den enkelte kommune. 4.8 Informasjon Det gis informasjon til arbeidsgivere både i løpet av kontrollen og i rapportene. Regnskaps- og revisjonskontor tar også kontakt for faglige spørsmål. Det er avholdt informasjonsmøte for arbeidsgivere, regnskaps- og revisjonskontorer innen lønnsområdet ved Quality Kristiansand Hotel, Sørlandsparken 11.november og ved Clarion Hotel Tyholmen, Arendal 12.november 2014 med til sammen ca 310 deltakere. Forelesere var fra Oslo kemnerkontor og Arbeidsgiverkontrollen i Grenland. Også rådgiver/konsulenter skatt ved Kristiansand kemnerkontor og regnskapskontrollører fra Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder deltok her. Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

24 4.9 Kurs ansatte Ansatte ved kontoret har i 2014 deltatt på følgende kurs: Fagdag Skatt sør, Sandefjord 15. og 16.januar NKK Landskonferanse for arbeidsgiverkontroll, Gardermoen 14.og 15.mai NARF-kurs, Kristiansand, september og oktober Kurs i A-ordningen 25.november Informasjonsdag for arbeidsgivere/regnskapskontor, Arendal, 12.november 5. BUDSJETT OG REGNSKAP MEDLEMSKOMMUNER Budsjett fordelt kommunevis Nr Kommune Beløp 0829 Kviteseid Nissedal Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Til sammen Regnskap Variable kostnader Lønnskostnader Faste kostnader Kontorutgifter Opplæring/kurs Reiseutgifter Husleie/fellesutgifter Inventar, IT-utstyr MVA med rett til komp MVA kompensasjon Sum kostnader Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

25 5.3 Kommunevis fordeling av kostnadene Nr. Kommune Folketall Pr Utførte kontroller Budsjett 2014 Totale kostnader 0829 Kviteseid Nissedal Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Til sammen UTVIKLING / FREMDRIFTSPLANER Skatteetatens strategi for er: Tilrettelegging for etterlevelse. Dette er også en del av arbeidsgiverkontrollens strategi. De fleste virksomheter har holdninger som tilsier et ønske om etterlevelse av regelverket. Gjennom forebygging og veiledning skal arbeidsgiverkontrollen gjøre det enklere å etterleve. Kontrollvirksomheten skal også avdekke beløp som unndras beskatning. Det er ofte sammenheng mellom skatteunndragelser, svart arbeid og annen organisert kriminalitet. Svart avlønning kamufleres ved annen type kriminalitet. Den svarte økonomien i Norge anslås til 5% av Bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette anslås til 150 milliarder pr år. Konsekvensene av skatteunndragelser er reduserte inntekter for stat og kommune og undergraver samfunnsøkonomien. Tverretatlig samarbeid i kampen mot arbeidslivskriminalitet vil ha økt fokus fra 2015 av. Avdekkingskontroller medfører ofte at virksomheten vil huske hvilken konsekvens kontrollen hadde. Det vil fortsatt bli fokusert både på kvalitet og kvantitet i gjennomføring av arbeidsgiverkontroller. Videre legger en til grunn at ressursbruken settes inn der avdekkingspotensialet er størst og brudd på regelverket er omfattende, det være seg bevisst eller ubevisst. Skattedirektoratet har lagt til grunn samme styringsparametre i 2015 som 2014 at minimum 5% av antall arbeidsgivere i hver region skal være gjenstand for stedlig arbeidsgiverkontroll. Dette omfatter både private og offentlige leverandører (arbeidsgivere) av LTO. Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

26 Innføringen av kontrollstøttesystemet KOSS er et verktøy for planlegging og gjennomføring av kontrollvirksomheten. En vil kunne følge kontrollsaken fra oppstart til vedtak foreligger. KOSS åpner for nye måter å samarbeide på mellom kontrollør og saksbehandler. I 2014 tok alle i avdelingen i bruk KOSS. Som i 2014 vil det også i 2015 bli gjennomført Personallistekontroller (PLK) Dette er et opplegg hvor bestemte bransjer som serveringssteder, frisør, bilverksted og bilpleie skal føre liste over alle som arbeider i virksomheten til enhver tid. Det er planlagt til sammen 1000 PLK i hele regionen i Skatt sør og vår avdeling med 180 kontroller. Tiltaket er et ledd i å bekjempe svart arbeid og organisert arbeidsmarkedskriminalitet. Erfaring fra Sverige viser at denne type kontroller i ettertid medfører flere tusen hvite årsverk. Fra 1.januar 2015 er A-ordningen innført over hele landet. Det betyr at arbeidsgivere rapporterer samordnet og digitalt om ansettelses- og inntektsforhold hver måned i en felles ordning for Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Ordningen anslås å føre til en besparelse for næringslivet på 500 millioner kroner hvert år. På oppdrag fra Finansdepartementet har Skattedirektoratet utarbeidet en utredning om overføring av skatteoppkreveroppgaven inklusiv arbeidsgiverkontrollen fra kommune til staten. Utredningen er sendt ut på høring og høringsfristen er 1.mars Landets kommuner kjemper for å beholde den kommunale skatteoppkreveroppgaven og begrunner det blant annet med at dagens ordning viser en effektiv skatteinnfordring med gode resultater og nærhet til innbyggerne. Skattedirektøren er av den oppfatning at et tverrfaglig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet hvor arbeidsgiverkontrollen er en del av Skatteetaten vil åpne opp for mer samarbeid og en helhetlig fokus på kontroll og derav muligheter for å styrke den samlede kontrollaktiviteten. Et robust kontrollmiljø er viktig for å møte de utfordringene som arbeidslivskriminalitet skaper. Fra Skatteetaten side er det økt fokus på kontroll og det planlegges ulike tiltak for å avdekke brudd på gjeldende regelverk. Det er viktig at innsatsen på kontrollområdet opprettholdes slik at man får en høyere opplevd oppdagelsesrisiko. Skatteetatens strategi for etterlevelse: Etterlevelsen utfordres av flere trekk i samfunnsutviklingen. Vi må tenke nytt i hvordan vi jobber og hvem vi samarbeider med for å bidra til økt etterlevelse. Strategi Grimstad, 26.februar 2014 Jostein Berg leder Årsrapport for Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder år

27 Skatteetaten Saksbehandler Anne GreteSimonsen Telefon Deresdato Deresreferanse Vår dato Vår referanse 2015/7920 Kommunestyret i Risør kommune Postboks RISØR Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Risør kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreveme i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjermom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1.januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Om skatteoppkreverkontoret 2.1 Bemanning Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen iht. skatteoppkreverens årsrapport: Antall årsverk 2014 Antall årsverk 2013 Antall årsverk ,00 1,90 1,88 Antall årsverk i 2014 inlduderer 0,40 årsverk disponert av Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks2412 Se Tønsberg Org.nr: Telefaks skatteetaten.no/sendepost

28 (# 2015f7920 Side2av4 2.2 Organisering Skatteoppkreverfunksjonen er organisert som en interkommunal enhet for kommunene Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad og Amli. Vertskommune er Tvedestrand. 3. Måloppnåelse 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Risør kommune viser per 31. desember 2014 en skatte- og avgiftsinngang' til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr , herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatteoppkrever 20. januar Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2014 for Risør kommune. Resultatene viser føl ende: Totalt Innbetalt Resultat- Innbetalt av Innbetalt av innbetalt av krav sum krav (i %) sum krav (i %) i MNOK sum krav (i %) forrige år regionen i % Restskattersonli e skatt tere ,53 86,89 93,50 91,84 93,62 Arbeids iverav ift ,18 99,23 99,80 99,03 99,78 Forskuddsskattersonli e skatt tere ,91 99,53 99,60 99,54 98,95 Forskuddstrekk ,71 99,97 99,90 99,68 99,92 Forskuddsskatt u ersonli e skattere ,26 99,81 99,90 99,87 99,90 Restskatt u ersonli e skatt tere ,83 98,57 99,50 99,53 97,73 Skatteoppkrever har i sin årsrapport opplyst at manglende måloppnåelse for restskatt personlige skattytere skyldes at mange av dem ikke er søkegode. Når det gjelder manglende måloppnåelse for arbeidsgiveravgift, er dette forklart med mange konkurser. 3.3 Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Risør kommune er tilsluttet Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Resultater for kommunen per 31. desember 2014 viser følgende iht. skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall Minstekrav Antall utferte Utfert Utfort Utfort Utfort kontroll arbeidsgivere antall kontroller kontroller i kontroll kontroll kontroll 2014 region (i %) 5 % i % %) 2012 i % ,6 4,8 5,0 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav -28-