Kartlegging og sårbarhetsvurdering av naturmangfold På Årnestangen, Nes kommune. Helge Kiland. Rapport. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsiver: Nes kommune Kartlegging og sårbarhetsvurdering av naturmangfold På Årnestangen, Nes kommune Rapport Helge Kiland -vi jobber med natur

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Nes kommune og omfatter feltarbeid og søk på nettsteder som Artskart, Naturbase med videre. Ut fra dette er det gitt en vurdering av verdi og mulige konsekvenser av planer i området, med hensyn til bestemmelsene i naturmangfoldloven. Vår kontakt hos oppdragsgiver har vært kommuneplanlegger Thor Albertsen. Fyresdal den Helge Kiland Figur 1. Utsikt nordover langs strandlinjen Forsidefoto: Utsikt fra fastlandet mot sundet mellom Nordøya og Sørøya. Foto Helge Kiland Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Kartlegging og sårbarhetsvurdering av naturmangfold på Årnestangen i Nes kommune Helge Kiland Tilgjengelighet: Fri tilgang Oppdragsgiver: Nes kommune Prosjektleder: Helge Kiland Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Biologisk mangfold, naturtyper, rødlistearter, sårbare vegetasjonstyper, friluftsliv, naturmangfoldloven Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 10 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internett: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Helge Kiland E-post: hk@fnat.no Telefon: Telefaks: Faun Naturforvaltning AS 2

4 1 Innledning Årnestangen ligger langs Glomma og er et viktig nærfriluftsområde for kommunesenteret Årnes i Nes kommune. Det er opparbeidet tursti langs elva med bro fra småbåthavna/elveparken helt sør på Årnestangen. Nes kommune ønsker å tilrettelegge Årnestangen Høieområdet for økt bruk og tilgjengelighet som friluftsområde. Prioriterte tiltak er bro fra Årnestangen til holmene, badeplass i Glomma, sandvolleybane og utendørs amfi (enkel tilrettelegging) samt benker og bord på utvalgte steder. Det er registrert viktige naturtyper i området, og området er også viktig for fuglelivet. Enkelte rødlistearter er også registrert. Det gir behov for en nærmere kartlegging og verdisetting som grunnlag for vurderinger i forhold til kravene i Naturmangfoldloven og som grunnlag for hensiktsmessig lokalisering og utforming av aktuelle tiltak. Området er ca 100 daa stort og består av en ca 2700 m lang strandlinje langs Glomma, 2 sandholmer (Nordøya og Sørøya) og en lang tange med ei trang vik innenfor. Øvre del av planområdet består av tidligere eng/beite som nå er under gjengroing. Området er for øvrig dominert av gråor og bjørkeskog, strandenger, pil og vierkratt og noe gran. Området var tidligere mer aktivt brukt som utfartsområde, med badeplass og turstier. Fram til slutten av 1960-tallet skal Tangen også ha vært i bruk som folkepark, med dansetilstelninger som trakk mange besøkende. Hele området var tidligere brukt til beite for storfe, noe som opphørte på 1950-tallet. Skogen har tidligere vært skjøttet med tynning og hogst, og Nes kommune har opp gjennom årene gjennomført sporadiske ryddingstiltak. Tidlig på 1990-tallet ble det således gjennomført en omfattende rydding av kvist og underskog. Figur 2. Utsikt sørover mot øyene Faun Naturforvaltning AS 3

5 2 Egne registreringer Området blei befart i felt Det blei brukt kajakk for å komme rundt og i land på holmene i området. Thor Albertsen og Tiril Sælbo fra Nes kommune var med på deler av befaringen. Det var for det meste skyet oppholdsvær og relativt vindstille under registreringsarbeidet. Viktige naturtyper er vurdert, registrert og kartfestet og området blei delt inn i delområder etter verdi og sårbarhet. Naturtypene er vurdert i samsvar med DN-håndbok 13 for kartlegging av naturtyper samt Artsdatabankens rødliste for naturtyper i Norge. Vegetasjonstypene følger Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad 1997). Tabell 1. Vegetasjonstyper Vegetasjonstype Utforming Utbredelse A 4 Blåbærmark Furuskog Langs rygg på Sørøya B 1 Lågurtskog Sørøstlig, grandominert Lite parti langs stien i nord G 12 Våt/fuktig middels næringsrik eng Mjødurtutforming Åpne arealer i nordenden av området C 3 Gråor-heggeskog Høystaude-strutsevingutforming Vesentlig indre del av tangen, mot evja E 3 Gråor-bjørkviersumpskog og kratt Med istervier Mellom åpne strandenger og tørrere områder Q 3 Elveørkratt Mandelpilutforming I kantene av holmene, vesentlig på Nordøya O 3 Elvesnelle - starrsump Nordlandsstarrutforming eventuelt sennegrasutforming Vesentlig på innersida av øyene P 2 Flytebladvegetasjon Flotgrasutforming Mellom øyene og fastlandet og i evja mellom Tangen og Høieveien Det er registrert en rødlista naturtype; mandelpilkratt (nær trua, NT). Mandelpil forekommer nokså flekkvis, men har sin hovedforekomst i sørkanten av Nordøya, på innersida av øya. Blant andre arter som er registrert er pilblad, som har gode forekomster mellom holmene og mellom holmene og fastlandet. Der forekommer også grastjønnaks og vanlig tjønnaks, foruten flotgras som er den dominerende flytbladsplanten. Evja mellom tangen og fastlandet har noen av de samme artene, med pilblad, vassgro og vanlig tjønnaks blant de dominerende artene. På øyene er det foruten mandelpil registrert svartvier, istervier, gråselje, låglandsbjørk, gråor, krossved, trollhegg, blåleddved og furu. Enkelte forvilla arter fra parker og hager finnes også, som en japansk silkefuru. Sørøya har en langsgående tørr rygg med mye nikkevintergrønn i bunnen og bjørk og furu i tresjiktet. Innersida av øya er dominert av flommarkskog med gråor og bjørk. Her er det også en dam på kvm. Nordøya er dominert av til dels lite gjennomtrengelig kratt, som foruten mandelpil består av istervier (ut mot Glomma), gråselje og svartvier. Mange av buskene har tidligere bevergnag. Det fantes ingen ferske bevergnag i området. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Årnestangen er dominert av gråorheggeskog på innersida av tangen, mens de tørrere partiene har mye bjørk. Bjørka er delvis skjøttet og har mange fine stammer. I busksjiktet er krossved, solbær og villrips vanlige. I feltsjiktet vokser bla slyngsøtvier, fredløs, bekkeblom, strutseving og skogsivaks. Strandengene er dominert av strandrør, skogsivaks, kvasstarr, sennegras og nordlandsstarr. I tillegg forekommer også gulldusk, elvesnelle og vassrøyrkvein. Deler av enga i nordenden av området, mot Høie er dominert av bringebær og på fuktigere partier av mjødurt. Diverse ugrasarter som høymol, stornesle og åkertistel dominerer også. Sørvest for enga, langs gangveien finnes holt med m høy gran. Det er registrert 3 svartlista arter; rødhyll, parkslirekne og kanadagullris i området. Den aktuelle delen av Glomma er registrert som et viktig beiteområde for ender og andre andefugler. Det gjelder også det aktuelle planområdet. Dette området har i tillegg verdi som rasteområde for ender, vadefugl og måkefugler og som hekkeområde for andefugler. Figur 3. Viltområder i Glomma ved Årnes. Viltområde BA er i tillegg til skravur også tegnet inn med rødt. Prikken viser beverhi i sandbanken på Nordøya. Fra Naturbase Faun Naturforvaltning AS 5

7 Det er tidligere også registrert et beverhi i elvebredden på Nordøya. Det blei under befaringen ikke registrert tegn til ny beveraktivitet, og det må derfor antas at det ikke lenger er noe bever i området. Det blei under befaringen sett enkelte stokkender. Videre 1 rugde og hørt spettmeis og flaggspett samt sivspurv. Figur 4. Deler av turstien samt gjengrodd beitemark i nord Faun Naturforvaltning AS 6

8 3 Tidligere registreringer Naturtypene i området er registrert av Siste Sjanse i 2003 og omfatter stor elveør, evjer bukter og viker og naturbeitemark. Naturtypene er ikke nærmere registrert i felt men bygger vesentlig på tidligere artsobservasjoner. Tabell 2. Registrerte naturtypeområder, fra Naturbase Områdenavn ID Naturtype Verdi Areal Årnes (evje) BN Evjer, bukter og Viktig 18 daa viker Årnes (holmer) BN Stor elveør Viktig 43 daa Høie (beite) BN Naturbeitemark Viktig 47 daa Figur 5. Naturtypeområder fra Naturbase, pr Det er registrert en rødlisteart, mandelpil, Salix triandra som opptrer i god bestand på Nordøya. Arten er karakterisert som sårbar (VU) på den norske rødlista (2010). Det finnes eldre registreringer av andre rødlistearter, spesielt doggpil (VU) og elvebunke (nær trua, NT). Ingen av disse artene er gjenfunnet av Berg (2011). De blei heller ikke påvist under registreringen Det var da også i seineste laget på året til å kunne oppdage eventuelle eksemplarer. I det som i Naturbasen kalles naturbeitemark på Høie er det eldre funn i soppherbariet på Tøyen av oliventunge (VU) og kransmusserong (NT). Siste Sjanse angir rik forekomst av enghaukeskjegg (VU), som er kjent fra tradisjonelle slåtteenger, beiteeng og beita skog. Arten har gått sterkt tilbake i Akershus, men skal fremdeles ha gode bestander i Hedmark. Enga på Høie er under sterk gjengroing og i dag dominert av sølvbunke, mjødurt, åkertistel, Faun Naturforvaltning AS 7

9 bringebær, rødhyll, einer mv. Det synes som lite sannsynlig at de opprinnelige kvalitetene ved naturtypen er opprettholdt. I evja mellom tangen og Høieveien er det i 1966 registrert funn av trefelt evjeblom (NT). Den er tolerant overfor eutrofiering men sårbar overfor gjengroing med andre sumpplanter. Løken, som også ligger i kanten av Glomma noe lenger nord er registrert som et svært viktig naturtypeområde og en viktig amfibie- og viltlokalitet, bla. på grunn av forekomst av spissnutefrosk (NT). Spissnutefrosken er relativt vanlig i Østfold og Akershus og kan godt forekomme også i det undersøkte området. På Sørøya er det en liten dam som kan egne seg som biotop for arten. Floraen på øyene er undersøkt i 2008 av Tore Berg sammen med Magne Hofstad og Espen Andersen, ut fra planer om broforbindelse og turstier ut til øyene. I tillegg til de arter som tidligere er omtalt fant de også store bestander av en snerpløs type av hundekvein samt en sjelden hybrid mellom rustjerneblom og grasstjerneblom. Figur 6. Fra arealet mellom øyene og fastlandet (øverst) og fra deler av fastmarka i nordenden av området. Faun Naturforvaltning AS 8

10 4 Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 krever at vedtak som berører naturmangfoldet alltid skal grunngis, og 6-10 setter krav til kunnskapsgrunnlag, innhenting av ny kunnskap og vurdering av den samla belastningen i området. Kravet til kunnskapsgrunnlag er nærmere spesifisert i veileder T-1514 MD, kapittel 2. Her går det fram at det ved vedtak som bare gjelder små naturverdier normalt vil være nok ved en sjekk i Artskart og Naturbase. I dette tilfellet er det fra før påvist et betydelig biologisk mangfold og flere viktige naturtyper. Det vil derfor være nødvendig med en nærmere undersøkelse og vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke naturmangfoldet. Ut fra egne og tidligere registreringer er området delt inn i delområder. Hvert delområde har fått verdi fra 1 3, der 1 angir liten verdi, 2 middels og 3 høy verdi. Disse områdene har tilsvarende sårbarhet for ferdsel. Figur 7. Planområdet med verdi for biologisk mangfold. 3 = høy verdi, 2 = middels og 1 = mindre verdi. Faun Naturforvaltning AS 9

11 Område 1 angir områder som har mindre verdi for biologisk mangfold og som samtidig også er mindre sårbare for ferdsel. Det gjelder i hovedsak tidligere engarealer og bjørkeskog og barskog på blåbærmark og lågurtmark. Områdene har stor verdi for friluftslivet, blant annet som arealer for gangstier, leik og andre aktiviteter. Området er utsatt for sterk gjengroing, og som tidligere nevnt anser vi det som lite sannsynlig at de tidligere registrerte naturverdiene er i behold. Flommarksskog med gråor er noe trua, men inngår ikke i rødlista for sårbare og trua naturtyper. Den er samtidig en rik fuglebiotop, blant annet for hekkekolonier av gråtrost og andre spurvefugler. Naturtypen er noe sårbar for ferdsel, men samtidig også mindre attraktiv for friluftsliv. Den danner en viktig buffersone mot åpne strandenger og vann. Grunne evjer, bukter og viker er ofte også viktige for fuglelivet. Bukta inn mot fastlandet kan være en god biotop for sangere samt noen stokkender og riksefugler. I naturlig tilstand kan slike områder derfor by på fine naturopplevelser. Det er også grunn til å trekke fram den rike forekomsten av pilblad, som ellers ikke er så vanlig. De åpne strandengene og elva på innsiden av øyene er også viktige fuglebiotoper, helst som beiteområder under trekk. Foruten diverse andefugler kan området også være viktig for enkelte vadefugler, som for eksempel enkeltbekkasin som har gått sterkt tilbake blant annet i Tyskland. Forekomsten av snerpløs hundekvein har vært nevnt, men også frodige belter av nordlandsstarr, kvasstarr og sennegras er viktige. I åpent vann er det også her rikelig innslag med pilblad, foruten tjønnaksarter og flotgras. Deler av området var tidligere benyttet til bading, og det er planer om å renske opp og få tilbake noe av sandstranda. Det er også ønske om gangbru over til Sørøya og en tursti langs ryggen av øya. Nordøya er så godt som uberørt og samtidig lite tilgjengelig uten omfattende rydding. Øya har samtidig de beste forekomstene av mandelpilkratt, som er en trua naturtype. Vi vil derfor anbefale at denne delen av området blir bevart som det er. Det gjelder også en liten dam på Sørøya, som kan være en viktig yngledam for amfibier, blant annet rødlistearten spissnutefrosk. Med disse forbeholdene mener vi hensynet til naturmangfoldet kan kombineres med en noe sterkere tilrettelegging for friluftsliv i deler av området. Enga i nord kan tåle en ganske stor grad av tilrettelegging, mens vi ellers vil anbefale at tiltakene begrenses til en ny gangsti langs ryggen av Sørøya og en enkel gangbru over til denne. Det bør ikke legges til rette for noen gangvei over til Nordøya eller noen fast forbindelse mellom øyene. Tabell 3. Det viktigste innholdet i Naturmangfoldloven, med vurderinger Tema Innhold Vurdering 6 Generell aktsomhetsplikt Gjøre seg kjent med de Viser til denne rapporten naturverdier som kan bli skadelidende Gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet Må tas hensyn til i reguleringsplanen 7 Vedtak som berører naturmangfold skal alltid grunngis Reguleringsplaner som berører naturmangfold skal behandles grundig Offentlig saksbehandling (Nes kommune) Faun Naturforvaltning AS 10

12 8 Krav til kunnskapsgrunnlag All tilgjengelig kunnskap + erfaringsbasert kunnskap (lokalkunnskap) Innhenting av ny kunnskap vurderes etter om det er kjennskap til eventuelle trua/nær trua naturtyper og arter 9 Føre-var prinsippet legges til grunn for beslutningene 10 Økosystemets samlede belastning Må vurdere om beslutningsgrunnlaget er godt nok og om virkningene av tiltak er godt nok kjent Påvirkning på landskap, økosystem, naturtyper og arter Søk + egne registreringer Eksisterende kunnskap er supplert med egne registreringer. Noen opplysninger er foreldet De planlagte inngrepene er relativt beskjedne Planen må ses i sammenheng med naturmiljøet for øvrig i denne delen av Glomma, samt andre registrerte naturtyper i nærheten Tabell 4. Sjekkliste for krav til kunnskapsgrunnlag, jamfør Naturmangfoldlovens 8 Tema Kilder Vurdering Berørte landskap, økosystemer, naturtyper og arter Skog og landskap, Naturbase, Artskart, egne registreringer Naturlig strandvegetasjon Glomma, Tre viktige naturtyper. Enkelte rødlistearter. Enkelte sjeldne arter Naturmangfoldets tilstand Egne vurderinger Nær naturtilstand i viktige deler av området Planens virkninger Egne vurderinger, Nes kommune Relativt beskjedne og ikke irreversible Eksisterende rapporter Berg mfl. Notat fra befaring på øyene Floraen på øyene synes å være grundig kartlagt Erfaringsbasert kunnskap Norsk ornitologisk forening, Norsk botanisk forening, Artsobservasjoner Naturbase, Artskart Sjekk av Artsobservasjoner er foretatt Registrerte naturtyper, trua arter, Aktuelle databaser er undersøkt prioriterte arter mv Verneområder Naturbase Ingen verneområder Inngrepsfrie naturområder (INON) Naturbase Ingen aktuelle områder Tilstand etter vannforskriften Vannmiljø, Vann-nett Berøres bare i liten grad. Naturlig kantvegetasjon blir opprettholdt Tabell 5. Sjekkliste for føre-var prinsippet, jamfør naturmangfoldlovens 9 Spørsmål Svar Vet vi nok om landskap, økosystem, naturtyper Naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag må anses og arter og hvilke virkninger tiltaket kan ha for å være oppfylt. Reguleringsplanen foreligger ikke ennå. disse? Er det sannsynlig at tiltaket vil medføre vesentlig, dvs. alvorlig eller irreversibels skade? Slik planene er antydet vil dette medføre inngrep som er relativt beskjedne og som kan reverseres. Faun Naturforvaltning AS 11

13 5 Litteratur og digitale kilder Berg, T Botanisk undersøkelse av øyene Søndre og Nordre Sandbanken i Glomma utenfor Årnes, Nes i Akershus. Notat. Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok (revidert 2000). Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006, oppdatert Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring. Veileder T-514. Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Statens vegvesen Håndbok-140 for konsekvensutredninger, del II a. Revidert utgave. Digitale kilder Artskart: Artsobservasjoner: Naturbase: Lokalitetsdatabase for skogområder: Vann-nett: Vannregistreringer: Skog og Landskap: Faun Naturforvaltning AS 12