Årsmelding Kjærlighet til filmen

Transkript

1 Årsmelding 2005 Kjærlighet til filmen

2 FILM&KINOs organisasjon Administrerende direktør Lene Løken Hva er FILM&KINO? Store utfordringer i en ny tid Både 2003 og 2004 var veldig gode år for kinoen. Høye besøkstall og mange publikumssuksesser skapte stor optimisme. Film viste seg atter en gang å være best på kino vil dessverre ikke bli husket for de store besøkstallene. Den store populærfilmen sviktet kinoene, særlig i årets første måneder. Mangelen på kassasuksesser til tross, de gode filmene av noe smalere omfang var mange i tallet. Og da høsten kom, snudde den noe negative trenden. Flere store barne- og familiefilmer klarte å pynte på de røde tallene. Det vitner om at kinoen er en kulturell institusjon med stort rom for fellesopplevelser for store og små. Når vi nå skal se tilbake på året 2005 ser vi en mer normal publikumstilstrømning. Det minner oss betimelig om det faktum at ingenting vokser inn i himmelen og at det alltid gjelder å være forberedt på endringer. Likevel er det ingen grunn til pessimisme. Nordmenn ser MYE film, både på video og på kino, og vi velger mer bevisst enn tidligere. Vi er mer bevisste på hvilke filmer vi vil se, og vi er mer bevisste på hvor vi vil se dem, på kino eller hjemme. Kinobesøket i Norge er fremdeles høyt i forhold til resten av Europa, og når det gjelder video ligger vi på topp. For videoen var 2005 et nytt sterkt år. Nye rekorder og økning i både salg og leie av DVD-film var igjen en realitet for videobransjen. DVD har vist seg å være en publikumssuksess og er etter hvert blitt en salgsartikkel som er å få i mange typer forretninger. Men det er bare faghandelen som kan gi bredde i tilbudet og som i tillegg til å lansere store og nye filmer, også satser på nye utgivelser av klassikere og tidligere utgitte filmer. Det er her fagkompetansen blir synlig. Det hersker ingen tvil om at både kinoen og den tradisjonelle videobransjen på sikt står overfor nye utfordringer, i tråd med den tekniske utviklingen som vi nå ser komme. Videobransjen blir utfordret av nye former for omsetting, som lovlig og betalt nedlasting av film på egen PC og nye DVD-formater. For videobransjen er organisasjonens oppgave å bidra til en fornuftig omstilling i markedet gjennom styrking av alle distribusjonsformer, og i særskilt grad å sikre tiltak for å styrke og bevare kompetansen og det brede utvalget i faghandelen. For kinoen står vi nå fremfor overgangen til en ny digital visningsform. Landsmøtet i FILM&KINO bevilget i juni 2005 midler til det første digitale forsøksprosjektet, en forløper til den store omstillingen for kinoene. Landsmøtet signaliserte dermed et klart ønske om å utrede og gjøre forsøk med digital kinodrift i Norge, og var villig til å støtte dette arbeidet under forutsetning av at de norske storbykinoene, som er knyttet til D-kinoalliansen, ville delta i eventuelle forsøk. Det er svært gledelig å kunne oppleve at nettopp dette har skjedd, og at pilotprosjektene, med finansiering fra Kinofondet, nå har startet. Digitaliseringen vil komme til å forandre publikums vaner i forhold til filmkonsum. For FILM&KINO blir det en utfordring å sørge for at publikum fremdeles, og i enda større grad enn før, skal få tilgang til god film der de bor. Det innebærer blant annet at vi må bidra til å finne økonomiske løsninger for omlegging til digital kinodrift for alle kinoene, og særlig for de sårbare distriktskinoene. FILM&KINO har et stadig økende antall av tiltak for å styrke den gode filmens stilling i markedet og for å bidra til en kompetanseøkning i bransjen. Særlig vil jeg nevne det gode samarbeidet mellom kinoen og videobransjen som også dette året har preget arbeidet i FILM&KINO. Videre har FILM&KINO et sterkt fokus på markedsføring av film gjennom de mange filmfestivalene. Skolekinoen bidrar også til å styrke filmens plass hos barn og unge. FILM&KINO ser det som et stort ansvar å fremelske filminteressen hos den oppvoksende slekt. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. Styret har hatt et interessant og travelt år, takket være en svært dyktig og engasjert administrasjon som har utført sitt arbeid på en fremragende måte. Vi takker også for et tillitsfullt og ryddig samarbeid mellom administrasjonen og styret. Det gagner organisasjonen vår. Bjørg Wallevik Styreleder Lene Løken Administrasjonssjef Roar Svartberg Regnskapssjef Finn Bugge Kontorleder Liv Helene Ekløf Regnskapskonsulent Anita Sanden Arkivkonsulent Bjørn Conradsen/Espen Seip Blystad Kontorsekretær Marianne Westher Fagavdelingen Avdelingsdirektør Prosjektleder S-kino Anne-Marie Otter Heidi Aagaard/ S-kino Jørgen Stensland Rikslanseringsordningen Administrasjon av støttetiltak overfor kinoene Barnefilmkonsulent (Lokale tiltak, festivaler). Tonje Hardersen Rådgiving og prosjektarbeid (Undersøkelser, Barnefilm- og skolekinoarbeid prøveprosjekt, digitalkino, informasjon og marked). Videokonsulent Kurskoordinering Erik Zmuda Ledelse og administrasjon av fagavdelingen Videotiltak Teknisk konsulent Markeds- og informasjonskonsulent Rolv Gjestland Beate Tangre/Charlotte Førli Tekniske konsulenttjenester Markedsføring Maskinistutdanning Informasjon og presse Publikasjoner Webredaktør Filmkonsulent Kurs Håkon Skogrand Presseansvarlig for Den norske filmfestivalen Programsjef for Den norske filmfestivalen Kvalitetsfilmarbeid Konsulentsekretær Filmtreff Grethe Næss Tidsskriftet Film & Kino Redaktør Redaksjonssekretær Kalle Løchen Elin B. Olufsen Bygdekinoen Avdelingsleder Svein Sellevold Arnfinn Inderhaug Frank Romuld Roar Bakke Film- og informasjonskonsulent Stein Are Opdal Nina Bræin Bjarne Johannessen Halvar Granberg Administrasjonskonsulent Per Ole Vars Nina Steenland Gøran Manndal, permisjon Magne Robertsen Kinomedhjelper Harald T. Svingerud, permisjon Marianne Derlick / Alf-Otto Nilsen / Jan-Ove Brøndbo Lasse Urhamar MacLean Jan Haugen Kjell Wehus Bygdekinoens faste maskinister Finn Iversen Gunnar Fors Vidar Eriksen Morten Gudbrandsen Gunnar Olsen Bengt Gaptjern Roy Egil Hongset Thorstein Larsen Svein O. Gulbrandsen, engasjement Eli Aasheim Ronald Karlsen, vikariat FILM&KINO er en kommunal medlemsorganisasjon og en bransjeorganisasjon for film, kino og video. FILM&KINO administrerer også Norsk kino- og filmfond (NKFF), Bygdekinoen og tidsskriftet Film & Kino. Arbeidsoppgaver kompetanseutvikling rådgivning og opplæring informasjon og samfunnskontakt støttetiltak for film nasjonale markedskampanjer tiltak for video utviklingsarbeid for kinodrift, og veiledning med hensyn til nybygg og teknikk tidsskriftet Film & Kino Bygdekinoen S-kino FILM&KINO FILM&KINO (daværende KKL Kommunale Kinematografers Landsforbund) ble stiftet i 1917 som interesseorganisasjon for kommuner med kinodrift. Medlemskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. Norsk kino- og filmfond (NKFF) NKFF ble opprettet i Lov om film og videogram pålegger fondet å kreve inn en avgift på 2,5 prosent av all omsetning av film på kino og kr 3,50 pr. distribuert videogram fra videodistributørene. Fondet administreres av FILM&KINO. Tidsskriftet Film & Kino Tidsskriftet har som mål å gi informasjon om aktuell film på kino, om problemstillinger i film- og kinobransjen og presentere profiler av sentrale personer i bransjen. Bygdekinoen Bygdekinoen er FILM&KINOs tilbud om kino på steder som ikke har egen, fast kino. Bygdekinoen har eget mobilt utstyr og viser film i alle typer lokaler. 2 3

3 Året som gikk Medlemskommuner Ved utgangen av 2005 sto 150 kommuner tilsluttet FILM&KINO, hvorav fire uten egen kinodrift. Ni av medlemskommunene er med i S-kinoordningen og 20 har avtale med Bygdekinoen. Besøk og billettinntekt Det totale besøk på norske kinoer landet i 2005 på 11,3 millioner, en nedgang på 5,2 prosent i forhold til året før. Samlede billettinntekter kom opp i overkant av 775 millioner kroner. Bygdekinoens forestillinger samlet besøkende. Landsmøtet Landsmøtet i FILM&KINO 2005 ble avviklet i Oslo den 6. og 7. juni. Møtet samlet 76 delegater og 10 observatører fra 25 kommuner, kinoene og Videobransjens felleskontor. Tiltak for å øke kinobesøket Landsmøtet vedtok å sette av inntil 4 millioner kroner til tiltak for å øke kinobesøket. Midlene har i all hovedsak blitt brukt til igangsetting av nye kampanjer: Høstferiekampanjen, gavebillettkampanjen og vinterferiekampanjen. Midler til forsøk med digitalt basert kinodrift i Norge Landsmøtet satte av inntil 3 millioner kroner fra Kinofondet til utredning og eventuelle forsøk med digital kinodrift i Norge. Forsøket var ikke igangsatt ved utgangen av Videreføring av S-kinoordningen Evaluering av prøveordningen ble avsluttet og ordningen gjort permanent fra 1. januar Analyseverktøy for sammenligning av kinoer. Det ble opprettet en gruppe for å etablere et eget analyseverktøy. Arbeidet pågår. Midler til gjennomføring av undersøkelse av negative konsekvenser ved nedleggelse av kinodrift Det ble avsatt kr til undersøkelsen, som skal være ferdig Styrets sammensetning etter valg på landsmøtet 2005 Styreleder: Bjørg Wallevik (H), Kristiansand Vara: John Peter Hernes (H), Stavanger Nestleder: Trond Tystad (A), Bergen Vara: Jan Terje Kristiansen (A), Askim Styremedlem: Geirmund Lykke (KrF), Trondheim Vara: Einar Berge (A), Strand Styremedlem: Synnøve Brenden Klemetrud (A), Lillehammer Vara: Gerd Bjørhovde (SV), Tromsø Styremedlem: Britt Skinstad Nordlund (H), Harstad Vara: Riitta Helgestad (H), Hamar Styremedlem: Kjell Fosseng (VFK), Kristiansand Vara: Roald Dye (VFK), Oslo Styremedlem: Petter Benestad (NKF), Kristiansand Vara: Ruth Mjøen, Lillehammer Kino Personalets rep.: Erik Zmuda, Oslo Vara: Håkon Skogrand, Bærum Styrets virksomhet I 2005 hadde FILM&KINO åtte styremøter, hvorav sju ble avholdt i Oslo. Ett styremøte fant sted under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Tilbake til normalen Garantiordningen for kvalitetsfilm, der FILM&KINO sammen med kinoene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand garanterer for 80 prosent av utgiftene ved import og markedsføring av utvalgte filmer, tilpasset seg i 2005 nedgangen i kinomarkedet. Etter de to suksessårene 2003/2004 endte ordningen opp med et tilsvarende antall filmer som de første årene på tallet. Vanskelighetene i markedet synliggjorde seg også ved at Kino 1 Stavanger valgte å trekke seg ut av ordningen, med virkning fra 1. juli. Ved utgangen av året var 28 filmer med i ordningen, hvorav 22 fikk sitt økonomiske oppgjør d.å. 17 av filmene hadde behov for en delvis innløsing av garantien, mens fem spilte inn mer enn garantirammen: Se meg, Vår, sommer, høst, vinter og vår, Kjøpmannen i Venedig, Det Lila sa og Adams epler. 21 av filmene hadde premiere i De 22 titlene som fikk sitt økonomiske oppgjør spilte brutto inn i underkant av 11 millioner, hele ni millioner mindre enn året før. Det skal da bemerkes at det var hele ni færre titler i ordningen enn i 2004, og Stavanger bidro naturlig nok med innspillingstall kun for det første halvåret. Garantikinoenes egenandeler til ordningen utgjorde i 2005 totalt kr Halvparten av kvalitetsfilmbudsjettet som ikke er bundet til garanti- og importstøttefilmer, ble for første gang brukt til lokale lanseringstiltak for et utvalg garantifilmer på garantikinoene (kr til sju titler). For øvrig ble garantifilmen Me and You and Everyone We Know støttet med tre ekstra kopier, den norske dokumentaren 100 % menneske med en egen kopi til sør/vestlandet, og Hotel Rwanda, Min date med Drew, Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen, Drapet, Manderlay og Kebab Connection med totalt 16 kopier. Det ble også gitt betydelig støtte til en relansering av tre Jim Jarmusch filmer: Down By Law, Mystery Train og Night on Earth. Importstøtte FILM&KINO doblet sitt budsjett og antallet titler for importstøtte i forhold til året før og har et nært samarbeid med Oslo Kinematografer om importstøttefilmene. Det ble innvilget hele tolv importstøttesøknader, hvorav ni av filmene hadde premiere d.å.: Kontroll, Tarnation, En midtvinternatts drøm, Bombón El Perro, Aaltra, Carmen i Khayelitsha, Farlige forbindelser, Andejakt, Lazarescus død, Gudenes kamp, Den lunefulle skyen og Nobody Knows. De tre sistnevnte får premiere i 2006; et år vi har stor tro på også vil avføde et nytt merkenavn og en lanseringsprofil for importstøttesamarbeidet mellom FILM&KINO, Oslo Kinematografer og distributørene. Rikslanseringer Rikslansering er et av FILM&KINOs mest virkningsfulle tiltak for de mindre kinoene. FILM&KINO finansierer gjennom denne ordningen ekstra kopier av de store filmene, slik at også de minste kinoene kan nyttegjøre seg nasjonale kampanjer og medieoppmerksomhet, samt tilby sitt publikum aktuell film. I løpet av året har 14 filmer blitt rikslansert med 10 kopier hver. Filmen Pitbullterje ble i tillegg støttet med 15 kopier i forbindelse med Den store kinodagen. FILM&KINO arbeider for optimal utnyttelse av rikslanseringskopiene. Fagkonsulenten fordeler rikslanseringskopiene i runde til kinoene, slik at et stort antall enten får glede av nasjonal premiere, eller en tidlig tilgang på filmen. 5

4 Minilanseringer De siste årenes store antall av norske filmer er bakgrunnen for at FILM&KINO fra 2005 innførte en egen garantiordning for norske filmer som distribueres i mer enn 25 kopier. Det første året med ordningen har seks filmer kvalifisert seg til denne garantien: Vinterkyss, Naboer, Factotum, Import Eksport og dokumentarene Alt for Norge og Giganten. Ingen av disse filmene vil få et besøk på , som er innslagspunktet for når garantien skal betales tilbake suksessivt. Naboer oppnådde i 2005 et besøk på vel , mens fire av de andre filmene var besøksmessige skuffelser. Giganten oppnådde ikke et ønsket resultat i forhold til lanseringens omfang, men isolert sett er besøkstallet på i 2005 absolutt hederlig for en dokumentar. Det ble gitt et begrenset tilskudd på tre kopier til den norske dokumentaren Loop, mens tyske Der Untergang ble støttet med fem kopier og svenske Så som i himmelen med fire. Begge filmene oppnådde formidabel suksess. Den amerikanske familiefilmen Fartsstriper ble støttet med fem kopier siden filmen inngikk i kampanjen Kinosommer. I tillegg har de to amerikanske publikumsfilmene Wedding Crashers og Transporter 2 (delvis europeisk) fått seks kopier hver ekstra. Filmene har kvaliteter, men er ikke opplagte minilanseringsfilmer. De ble ene og alene valgt grunnet meget stor etterspørsel fra kinoene. På tampen av året ble det budsjettmessig plass til en premiere på nyåret i 2006: Stolthet og fordom. Filmen har vist seg å bli svært populær. Den skal tidlig krøkes Å styrke barnefilmens kår på norske kinoer er en sentral del av FILM&KINOs arbeid. Dette gjøres gjennom bidrag til import, distribusjon og lansering av barnefilm og støtte til skolekino bød på færre norske barnefilmer enn året før, men kortfilmpakkene Nå skal du høre og Ønskebrønnen og andre historier gjorde dette mindre merkbart. Begge disse ble støttet av FILM&KINO, og det samme gjaldt Venner for livet og Pitbullterje. Sistnevnte gikk også på skolekinoturné i to fylker (se under). Nedgangen i antallet norskspråklig barnefilm fikk sitt motsvar i et økt antall filmer som fikk versjoneringsstøtte. I 2005 bidro FILM&KINO til at seks barnefilmer kom ut i norsk språkdrakt. Seks filmer fikk støtte gjennom garantiordningen for barnefilm, i tillegg ble det gitt en direkte lanseringsstøtte til filmen 4. etasje, samt ekstra kopier til tegnefilmklassikeren Lady og Landstrykeren. Skolekino I 2005 arrangerte FILM&KINO Den store skolekinodagen for andre gang, med svært god pressedekning. I tillegg ble det arrangert en skolekinokonferanse på Lillehammer i forbindelse med filmfestivalen Amandus. FILM&KINO arrangerte også fire skolekinoturneer i samarbeid med fylkeskommunene i Vest- Agder, Sør-Trøndelag og Troms. FILM&KINOs landsmøte vedtok å bevilge én million kroner per år til lokale skolekinotiltak for årene I 2005 fikk totalt 42 prosjekter støtte fra denne posten. Landet rundt FILM&KINO har gitt støtte til 11 lokale barnefilmtiltak, samt støttet Barnefilmfestivalen i Kristiansand, Megafon i Stavanger/Sandnes og Amandus på Lillehammer. Barnefilmkonsulenten har i tillegg veiledet kinoene i spørsmål rundt programmering, skolekino og Den kulturelle skolesekken. Filmfestivaler Den 33. norske filmfestivalen ble arrangert i tidsrommet august. Med den flerkulturelle Import Eksport som åpningsfilm, valgte festivalen å forespørre standupkomikeren og debattanten Shabana Rehman om å forestå den offisielle åpningen. Kulturministeren overvar den offisielle åpningen. Festivalens hovedprogram besto av 24 filmer, hvorav to norske urpremierer (Import Eksport og Giganten, dok., avslutningsfilm). Nytt av året var et offisielt tilleggsprogram til hovedprogrammet: Sidesprang, som for det meste tok opp i seg filmer som det siste året hadde vært vist på en eller flere av de norske publikumsfestivalene. Dette var utvilsomt et riktig valg, og resulterte i at flere av festivaldeltakerne betegnet det offisielle programmet som tidenes beste. Ytterligere to norske dokumentarer (ikke tiltenkt kinodistribusjon) fikk sine urpremierer: Grünfeld: ukjent opphav og den lokalt baserte Små kjempers øy. Både hovedprogrammet og Barnefilmfesten hadde storbesøk av Hollywood-produsenten Jeffrey Katzenberg, og en rekke norske, nordiske og internasjonale filmskapere gjestet festivalen. Festivalens øvrige filmer var samlet under vignettene: New Nordic Films (som fortsatt er den største markedsarenaen for nye nordiske filmer), Kritikeruke, Spesialvisninger, Jim Jarmusch hyllest, Videorama og Canal+Doc. VG delte sammen med festivalen ut Folkets Filmpris til Aksel Hennie, og den foreløpig siste NRK-overførte Amandaprisutdelingen rundet av årets festival. Antall akkrediterte deltakere gikk noe ned i forhold til 2004, samtidig som festivalen i større grad enn tidligere inviterte publikum med. Åpningskonserten med den enormt populære og anerkjente gruppa Vamp og et flott festfyrverkeri, samlet tusener av mennesker ute en flott sommerkveld. Det ble avholdt en rekke seminarer, der I gode og onde dager forholdet mellom produsent og distributør, KPMGseminaret Kultur fra utgift til næring og Amandaseminaret Hva med det voksne publikummet? kanskje var de mest sentrale. I tillegg organiserte og administrerte teknisk konsulent i FILM&KINO Norges første kinovisning av digital film i 2kformat i tråd med spesifikasjonene fra DCI, for festivalen. Filmen som ble vist var Madagaskar. Når man legger til en omfattende presse- og mediedekning av festivalen nasjonalt, blir det en entydig konklusjon at Den norske filmfestivalen i Haugesund står fjellstøtt som film- og kinobransjens viktigste møtested og forum. Tromsø internasjonale filmfestival ble arrangert januar FILM&KINO er festivalens samarbeidspartner og bidro både økonomisk og med konsulenthjelp. Organisasjonen ga bistand til planlegging, gjennomføring av programmet og teknisk rådgivning. Det ble arrangert et tre dagers filmtreff i forbindelse med festivalen, og FILM&KINO sto også for programmet Rett på video. Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival ble arrangert for første gang april FILM&KINO er festivalens samarbeidspartner og bidro både økonomisk og med konsulenthjelp. Organisasjonen ga bistand til planlegging, gjennomføring av programmet og teknisk rådgivning. Det ble arrangert et to dagers filmtreff i forbindelse med festivalen. FILM&KINO sto også her for programmet Rett på video. 6

5 Barnefilmfestivalen i Kristiansand ble arrangert 26. april-1. mai FILM&KINO er festivalens samarbeidspartner og bidro både økonomisk til selve festivalen og til animasjonsverksteder og seminarer. For første gang ble FILM&KINOs barnefilmpris utdelt til beste film i hovedprogrammet, og vinneren ble den nederlandske filmen Lepel. Bergen internasjonale filmfestival ble arrangert oktober FILM&KINO er festivalens samarbeidspartner og bidro både økonomisk til festivalen og seminarer, samt med Rett på video programmet. Tidsskriftet Film & Kinos redaktør og FILM&KINOs filmkonsulent utgjorde 2/3 av juryen for festivalens internasjonale konkurranseprogram. Øvrig festivalstøtte Søknadskriteriene ble utlyst gjennom FILM&KINOnytt. I 2005, som året før, var det 25 festivaler som mottok støtte. Til sammen kroner ble tildelt filmfestivalene. FILM&KINO har også støttet flere av festivalene med faglig bistand. Lokale tiltak Hele 40 lokale tiltak mottok støtte fra FILM&KINO i Det er fem flere enn året før. Til sammen ble det tildelt kroner til lokale tiltak i løpet av dette året. Lansering av norske filmer ble støttet med kroner og ble gitt som tilskudd til prosjekter og kampanjer. Organisasjonen har gitt økonomisk støtte til Norsk filmklubbforbund, Norske Kinosjefers Forbund, Norsk kinoforbund og Videobransjens felleskontor. Til sammen fikk festivaler og forbund tildelt kroner i Økt kompetanse FILM&KINO arrangerer i løpet av året en rekke kurs og kompetansehevende tiltak for kino- og videobransjen. FILM&KINO bidrar også med faglig veiledning til kinoer og kommuner og støtter prosjekter som fremmer utvikling innen bransjen. FILM&KINO bistår også hvert år kommuner og kinoer med råd om blant annet konsesjoner, eierforhold, organisering, samarbeid og økt inntjening. Filmtreff I tillegg til Den norske filmfestivalen i Haugesund er filmtreffene der kinosjefene presenteres for nye filmer, uvurderlige for kinobransjen. Sju filmtreff ble gjennomført i 2005, hvorav fem i Oslo. To filmtreff ble arrangert i henholdsvis Tromsø og Trondheim i tilknytning til disse byenes filmfestivaler. Treffene samlet til sammen: 719 kinorepresentanter, 175 distributører, 107 fra presse/media og 116 fra institusjoner og andre. Totalt har det vært deltakere, dvs. gjennomsnittlig 160 personer per treff. Det er blitt vist 133 (2004: 120) filmer, hvorav 14 (2004: 12) norske, fordelt på 151 (2004: 127) visninger. Det totale antallet filmtreffdager var det samme som året før: 19, men siden det i 2005 var flere treff over tre dager ble det plass til atskillig flere filmer og forestillinger. For 2006 er alle sju filmtreffene planlagt arrangert over tre dager. Kickoff informasjonsforum for kinobransjen ble gjennomført på alle filmtreffene med både byråpresentasjoner og informasjon. Det var også Kickoff med byråinformasjon fire dager under filmfestivalen i Haugesund. Kurs og seminarer Årets temakurs for kinosjefer hadde tittelen Tiltak for økt inntjening og effektivisering, og omhandlet økonomiske, strategiske og mer markedsrettede tiltak for å øke inntjeningen på kinoen. Kurset hadde 37 deltakere. Bransjeseminaret Hvor mye norsk film er for mye? ble avholdt under filmfestivalen i Tromsø. Det ble arrangert regionale politikerseminar i forbindelse med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim og Barnefilmfestivalen i Kristiansand. Seminarene hadde tittelen Den kommersielle kulturkinoen en utopi?, hvor hovedproblemstillingen var: Hvordan skape lønnsom kinodrift samtidig som man bevarer kinoen som en sentral kulturinstitusjon i kommunen? FILM&KINO har samarbeidet med Høgskolen i Vestfold om å utvikle kurset Ledelse og drift av kino. Kurset gir 30 studiepoeng og har hovedvekt på ledelse, organisering, økonomi og markedsføring. Kurset startet i mars 2005, og hele 30 deltakere fra kinobransjen har meldt seg på. I 2005 hadde kurset 10 samlinger. Grunnkurs for kinosjefer ble avholdt i november, med et program bestående av en innføring i FILM&KINOs funksjon og virke, konsesjonsregler, moms og låneordninger, filmanalyse, markedsføring og lansering. Kurset var fulltegnet og fikk god respons fra kursdeltakerne. Stipend Det er blitt tildelt fire kinosjefstipend til Berlin internasjonale filmfestival, sju stipend til Cinema Expo i Amsterdam, ett stipend til ShoWest, Las Vegas, ett stipend til San Sebastian, Spania, ett stipend til Havana, Cuba, ett stipend til Venezia, ett stipend til Toronto, ett stipend til Kosmorama, Trondheim og ett til Den norske filmfestivalen i Haugesund. Bransjetiltak FILM&KINO har deltatt i utviklingen av flere bransjetiltak i denne perioden: Tiltak for å øke kinobesøket Nye markedskampanjer som høstferiekampanjen, gavebillettkampanjen og vinterferiekampanjen (2006) har skapt økt oppmerksomhet rundt kinoopplevelsen. Kinosonen FILM&KINO har bidratt til etableringen av et kunderelasjonsverktøy for norske kinoer (CRM-prosjektet), som har fått navnet kinosonen. Verktøyet ble lansert for testing i februar/mars 2005, på de fem første medlemskinoene. Etter en fase med uttesting vil flere kinoer rekrutteres til ordningen. Spørreundersøkelse om effekten av manglende kinodrift FILM&KINO har ledet og støttet et prosjekt for å gjennomføre en undersøkelse av følgene av manglende kinodrift i Horten/ Tønsberg området. Resultatene vil foreligge våren Opprettelse av analyseverktøy for sammenligning av mellomstore kinoer. En prosjektgruppe har arbeidet med utforming av et egnet analyseverktøy. Resultatene vil forelegges landsmøtet Forbund og filmklubber FILM&KINO har hatt jevnlig kontakt med bransjeforbund og filmklubber for idéutveksling og bistand på diverse områder i hele perioden. Det er blitt arrangert tre møter i Idé- og samarbeidsutvalget i løpet av

6 Medlemmer og myndigheter FILM&KINO jobber aktivt mot statlige myndigheter i film- og kinospørsmål og har i 2005 vært i kontakt både med Kultur- og kirkedepartementet og Stortingskomiteen. Vi har deltatt på informasjonsmøter vedrørende Kartlegging og vurdering av utviklingen i den norske filmbransjen og i 2006 avgitt høringsuttalelse til denne. Vi har likeledes, sammen med Norske film- og tv-produsenters forening, foretatt en egen evaluering av samme spørsmål (Econ-rapporten). FILM&KINO har styrket kontakten med medlemskommunene gjennom informasjonssendinger og invitasjoner til politikerseminar. Egne politikerseminar er holdt under Kosmorama i Trondheim, Barnefilmfestivalen i Kristiansand og på landsmøtet i Oslo. På mer uformell og jevnlig basis har vi hatt telefonkontakt med kommuner og kulturkontor som søker rådgivning og informasjon. Medlemskontakt FILM&KINO har bistått flere kommuner direkte med rådgivning angående nybygg og organisering. Kinoteknisk konsulent har fulgt opp nye kinoanlegg og adm. direktør har bistått kommunale administrasjoner, formannskap og kulturutvalg i medlemskommunene med rådgivning angående kinodrift og organisering. FILM&KINO har i samarbeid med E.J. Konsult produsert eget hefte om praktisk kinodrift, med blant annet råd om økonomi, eierskap, kulturpolitisk styring og organisering av kinoen. Heftet er beregnet på kulturpolitikere og ble lansert under filmfestivalen i Tromsø Kommuner og konsesjoner Etter endringen i Grunnlovens 100 har mange kommuner hatt behov for å korrigere egne konsesjonsbestemmelser og FILM&KINO har bistått kommunene med å utarbeide nye oppdaterte retningslinjer. Oslo kommune viderefører sitt store kontrollprosjekt i kommunen med støtte fra FILM&KINO, som også har bistått andre kommuner med omfattende videokontroll. Publikum, medier og marked FILM&KINO har et informasjonsansvar overfor bransje, publikum, medier og myndigheter. En viktig del av arbeidet er å fremme kvalitetsfilm og norsk film i opinionens bevissthet, samtidig som vi synliggjør organisasjonens virkeområder. FILM&KINOs nettsider har stadig økende besøk og er blitt en av de viktigste kommunikasjonskanalene i bransjen vår. Med daglige bransjenyheter sakset fra alle landets nettmedier, informasjon om organisasjonens tiltak, filmstudieark, pressemeldinger, støtteordninger, publikasjoner utgitt av FILM&KINO og en rekke andre nyttige dokumenter, er FILM&KINOs nettsider blitt en vital bransjeportal. FILM&KINOnytt Internbladet FILM&KINOnytt er også et av våre fremste informasjonsmedier. Det kom i 2005 ut i 12 utgaver med et opplag på ca. 500 eksemplarer. Filmfokus, en CD med kortomtaler av aktuelle filmer til bruk for nærradiostasjoner, kom ut i seks utgaver i løpet av 2005 og ble distribuert til ca. 120 radiostasjoner rundt om i Norge. Publikumsundersøkelse FILM&KINO ledet en prosjektgruppe som gjennomførte en stor nasjonal kinoundersøkelse i februar Resultatene ble presentert på temakurs, filmtreff, samt landsmøtet Det ble i tillegg produsert en sammenfattende publikasjon, Publikums dom, som også ble presentert for pressen. Nasjonale kampanjer Hvert år gjennomføres nasjonale markedskampanjer som settes i gang av FILM&KINO i samarbeid med landets kinoer og filmbyråene. I 2005 ble kampanjeaktiviteten utvidet med to nye kampanjer; Høstferiekampanje og Gavebillettkampanje. I tillegg ble ytterligere en kampanje planlagt for Vinterferien Årets Kinosommerkampanje satte ny rekord i antall filmer på kino. Filmbyråene disket i år opp med totalt 44 filmer i sommermånedene mai, juni og juli, Filmer som Star Wars III Sithenes hevn, Mr. and Mrs. Smith, Klodenes kamp, Sin City og Fantastic Four var profilerte filmer. FILM&KINO rikslanserte for øvrig Star Wars III Sithenes hevn, Batman Begins og Tommys inferno med 10 ekstra kopier hver, så filmene var tilgjengelig på premieredatoen over størstedelen av landet. Etter landsmøtet i 2004 ble det bevilget kroner som skulle gå til lansering av norske filmer i sommermånedene. Det kom kun inn tre søknader, derav ble Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta samt Ønskebrønnen og andre historier støttet med hver. Nytt av året var også en Kinosommerturné i de fem største byene der det ble holdt diverse arrangementer i parker og på strender, til sammen hele 80 unike arrangement. Nye samarbeidspartnere av året var reklamebyrået Pran&Torgersen og sponsorselskapet Puls Communication. Mediepartnere for kampanjen var Dagbladet, P4, Kort Sagt og Filmweb. Sponsorer var Tine, Phonzo, Microsoft med flere. Den store kinodagen ble avholdt 5. november, med stor deltakelse fra kinoene, 126 i antall. Fjorårsrekorden ble grundig slått, med et besøkstall på Det er en forbedring på over besøk. På mange kinoer var beleggsgraden på nærmere hundre prosent! Dagens største film ble den norske premieren Pitbullterje, med besøk på én dag. Mediekampanjen ansees som en suksess blant aktørene, med god synlighet på blant annet TVNorge, VG og MSN Hotmail, samt en sms- og e-postkampanje gjennom Eurobate. Nettsiden ble videreutviklet og hadde mye mer innhold enn tidligere. Dette førte til rekordbesøk også på nettsidene, med hundrevis av svar på konkurransene. Byråene stilte med flotte premier, hvilket bidro til suksessen. I uken i forkant av Den store kinodagen hadde sidene gjennomsnittlig besøk daglig. Med sponsorenes og mediepartnernes bidrag mediemessig og økonomisk, regnes kampanjens verdi på ca. 1,3 millioner kroner. Årets kino i tre kategorier ble kåret i etterkant på basis av kinodagrapportene. Fredrikstad kino har for lengst passert hat-trick i sin kategori og vant i klassen Stor kino. Nykommeren Kino1 Skien var lykkelig vinner i kategorien Mellomstor kino, mens veteranen Hammerfest stakk av med pokalen for Liten kino. Hederlig omtale for stor innsats gikk til Oslo Kinematografer. Kampanje i høstferien. Friske landsmøtekroner la forholdene til rette for en ny kampanje i høstferien (som i Norge gikk over 3 uker), og til tross for korte frister kom kampanjen på bena i tide. En solid holdningskampanje i media for å få ungdom til å gå på kino i høstferien resulterte i en besøksøkning på totalt 2,5 % sammenlignet med fjoråret. 10

7 Kinogaven var årets siste kampanje, også denne en nykommer. Gavebilletter på kino har aldri tidligere blitt satt i system i Norge, først og fremst fordi kinosystemet vårt i slike tilfeller krever et samarbeid mellom alle kinobedriftene, over 200 i tallet. Til tross for disse utfordringene lanserte en samlet kinobransje til jul, en felles tjeneste der publikum kunne kjøpe gavebilletter til kinoer over hele landet. Kampanjen ble kjørt i nasjonale medier; VG (nett og avis), Dagbladet, KK, Vi Menn, Se og Hør, samt regionale aviser: BT, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Adresseavisa, Nordlys, samt en trikkekampanje i Oslo kr ble i tillegg gitt i annonsestøtte til kinoene til regional annonsering. Alle kinoer som ville ha, fikk plakater tilsendt gratis. Særlig de største kinoene melder om stor suksess med kinogavekampanjen, som resulterte i ca solgte gavebilletter i julestria. Nasjonale markedsmøter Det ble arrangert to nasjonale markedsmøter med representanter fra alle byråene og de 15 største kinoene i Møtene er blitt et kjærkomment forum for de to bransjeaktørene kino og filmdistributør, og det ble under siste møte i november 2005 vedtatt å øke frekvensen med to møter i året, altså kvartalsvise treff. Tidsskriftet Film & Kino Tidsskriftet har som mål å gi informasjon om aktuell film på kino, om utviklingen innen video- og DVD-markedet, om problemstillinger i film- og kinobransjen, samt presentere sentrale profiler i bransjene. Tidsskriftet kom i 2005 ut med 10 enkeltutgaver, samt et årboknummer som gir all statistisk informasjon om film og kino i Norge. Tidsskriftet har det siste året hatt en stabil abonnementsmasse, og en god besøksfrekvens på sine nettsider (ca pr. måned). Kinoteknikk FILM&KINO tilbyr kompetanse både i forbindelse med forbedring av teknisk kvalitet på filmvisningene og for å ivareta de kinofaglige aspektene ved ombygging eller nybygging av kinoanlegg. Rådgivingen omfatter både opprustning av eksisterende anlegg og bygg og nye prosjekter. Fremtiden digital kino Den kommende omleggingen til digital kino opptar kinoene. Ennå er det ikke klart når eller hvordan omleggingen skal foregå, men norske bransjeaktører har begynt forberedelsene. FILM&KINO deltar i arbeidet i en gruppe kalt D-kinoalliansen der sentrale norske aktører har gått sammen om å utrede viktige spørsmål i forbindelse med omleggingen. For et lite land som Norge med mange små kinoer, er det viktig å få til en styrt prosess, som sikrer vårt desentraliserte kinosystem og opprettholder kinodriften i distriktene. Kinoteknisk konsulent deltar i arbeidsgruppen i D-kinoalliansen. (Forøvrig er FILM&KINO også representert i gruppen med adm. direktør, administrasjonssjef og avd. direktør for fagavdelingen.) FILM&KINO har publisert et introduksjonshefte om digital kino som er distribuert under landsmøtet og som vedlegg til FILM&KINOnytt. Nye kinoanlegg SF Kino på Lillestrøm med sju saler, og Hønefoss kino med tre saler er de største ferdigstilte anleggene i Kinoteknisk konsulent var faglig bidragsyter på begge. I 2005 ble det gitt råd til ca. 35 kinoprosjekter, av ulik størrelse og omfang. Det er i tillegg gitt råd til opprusting av anleggene for ca. 25 kinoer. S-Kino permanent S-kino er et tilbud om filmprogrammering som retter seg mot mindre C-kinoer. Målet med tilbudet er å forenkle driften av små kinoer og dermed opprettholde en spredt kinostruktur på småsteder hvor kinotilbudet er utsatt. S-kinoprosjektet startet som et prøveprosjekt i Ved siste landsmøte ble det vedtatt at prosjektet skulle etableres permanent. I løpet av 2005 har antall S-kinoer holdt seg stabilt, noe som betyr at ved utgangen av året var 12 kinoer med i ordningen; Eid, Gloppen, Melhus, Måløy, Orkdal, Otta, Stryn, Tingvoll, Vanvikan, Vinstra, Vågå og Ørland. De 12 kinoene er delt i tre ringer. S-kinoene hadde i 2005 et samlet besøk på Det gir et snittbesøk på 43 per film. S-kinoene hadde samlet visningsdager i løpet av året. Harry Potter og ildbegeret lå på besøkstoppen med besøkende, etterfulgt av Madagaskar med og Charlie og sjokoladefabrikken med Bygdekinoen Rundt tilskuere besøkte Bygdekinoens forestillinger på 220 kinoer rundt om i landet i Dette er en nedgang på 7 % fra 2004, men likevel det tredje beste besøket i løpet av de siste ti årene. Bygdekinoen opplevde sammen med resten av kino-norge et stort besøksfall første halvår, men klarte å løfte besøket andre halvår. Det er filmer for barn og ungdom som får desidert størst oppslutning på Bygdekinoen, og det er også denne aldersgruppen Bygdekinoen satser mest på i valg av film. Ni av de ti best besøkte filmene på Bygdekinoen i 2005 er barne- og ungdomsfilmer. Bygdekinoen har lagt ned et stort arbeid med skolekino i I tillegg til å samarbeide med Barnefilmkonsulenten og ulike fylkeskommuner om flere skolekinoturneer, arrangerte Bygdekinoen en turné med dokumentarfilmen Alt for Norge i egen regi. Hele elever så filmen på Bygdekinoens skolekinoforestillinger. I tillegg ble det arrangert flere enkeltforestillinger med ulike filmer i skolen. Bygdekinoen har i 2005 startet et forsøk med digital visning av reklame. I første runde blir dette prøvd ut i tre ringer. Prosjektet har to hovedmål; 1) å finne ut om dette kan gi Bygdekinoen ekstra inntekter og 2) gi oss kompetanse i bruk av digitalt utstyr for visning av film. Dersom vi får positive resultat av reklameprosjektet, vil vi utstyre alle heltidsringer med digitalt utstyr. Et av årets desiderte høydepunkter var førpremieren med Giganten på Ungdomsly på Smøla. Det lille ungdomshuset og ildsjelene rundt det har en helt spesiell rolle i filmen, og regissørene og mange av de medvirkende var til stede. Solund Grendahus på Hardbakke i Sogn og Fjordane ble kåret til årets bygdekino 2004/2005 blant annet fordi at de gjør kinokvelden til en positiv opplevelse for publikum med kiosksalg og pynting av lokalet, samt transport av publikum til og fra kinoen. De 10 best besøkte filmene i 2005: (besøkstall i parentes) 1. Madagaskar, norsk versjon (14 369) 2. Charlie og sjokoladefabrikken, norsk versjon (12 328) 3. Harry Potter og ildbegeret (10 548) 4. Stor ståhai, norsk versjon (7 161) 5. Ole Brumm og heffalompen, norsk versjon (5 959) 6. Herbie - Full tank, norsk versjon (5 910) 7. Venner for livet (4 455) 8. Pitbullterje (4 200) 9. Robotene, norsk versjon (4 161) 10. Elsk meg i morgen (3 972) 13

8 Videobransjen fortsatt i vekst FILM&KINO forvalter flere støtteordninger for videobransjen, samtidig som organisasjonen jobber for kompetanseheving og utvikling av bransjen. Kvalitet gjennom S-film Kvalitetsfilm på video er en prioritert oppgave for FILM&KINO, og S-filmordningen er en av bærebjelkene i dette arbeidet. S-filmer blir valgt ut og støttet økonomisk på bakgrunn av kunstneriske kvaliteter. I 2005 mottok 109 spillefilmer og 33 kortfilmer S-filmstøtte for videoutgivelse. En ny S-filmkatalog er produsert og distribuert i eksemplarer til alle landets videohandlere. Kortfilm på DVD Norsk kort 04, en samle-dvd med til sammen 25 norske kortfilmer, ble lansert under kortfilmfestivalen i Grimstad. Det er også i samarbeid med NFI utgitt tre DVD-er; Fra ni til tretten og Animerte perler fra Canada, med til sammen 20 filmer for barn og ungdom, og Norske barnestreker med 15 norske barnefilmer. Rett på video Hvert år går et høyt antall filmer rett på video uten å ha vært innom kinolerretet. Derfor har FILM&KINO sammen med videobransjen satset på et Rett-på-video -program under flere filmfestivaler for å fokusere på kvalitetsfilmer som ikke kommer på kino. Under årets TIFF (Tromsø internasjonale filmfestival) ble følgende filmer vist under Videorama: King of the Ants, The Life and Death of Peter Sellers, Frøken Sverige og The Last Shot. Filmene hadde godt besøk under festivalen, og to av filmene ble satt opp i reprise grunnet stor pågang. Under barnefilmfestivalen i Kristiansand ble det vist 23 filmer som kun kommer ut på DVD (2005). Festivalen oppnådde et besøk på , og publikumsvinneren, den nederlandske filmen Fotballfeber, har i etterkant fått videodistribusjon gjennom selskapet CCV. Den norske filmfestivalen i Haugesund har sitt eget Videorama-program og følgende filmer ble vist: Brotherhood of War, Imaginary Heroes, Mean Creek, Napoleon Dynamite, Ongbak, Orions belte og The Queen of Sheba s Pearls. Under Bergen internasjonale filmfestival ble følgende filmer vist i et eget videoramaprogram: Unge Andersen, Carambole, Dear Wendy, Gunnar Goes Comfortable, Murderball, Sometimes in April, og No Direction Home. Alle 18 filmene som ble vist under de tre store norske festivalene vil være ute i videobutikkene i løpet av våren Bladet har også egne internettsider ( med daglige nyheter, komplette releaseplaner for DVD-kjøp og leie, bransjekalender og bransjeguide med kontaktpersoner og adresser. Nettstedet har over unike besøkende i gjennomsnitt per måned. I samarbeid med VG produseres og publiseres det hver uke topp 10 kjøpefilmliste og topp 20 utleiefilmliste. Videofestivalen Videofestivalen ble arrangert april med rekordhøyt antall deltagere. Over 400 bransjefolk hadde satt av disse tre dagene spekket med film og seminarer. Det ble vist åtte nye filmer og følgende fire seminarer ble avholdt: Mystery Shopping: En test av kunnskaps- og servicenivået i bransjen. CRM: En SMS-basert medlemsklubb hvor informasjon om film og butikktilbud sendes kunden via SMS. Norske videovaner: Forbrukerundersøkelse av norske videovaner. DVD som lokkemat: En analyse av markedet i Norge om hvordan prisdumping påvirker inntjeningen. Det ble delt ut filmpriser i seks kategorier, samt pris til beste videohandler på leie (Bislett Video), på kjøp (DVD-galleriet Bergen) og til beste distributør (Sandrew Metronome). Kurs, filmtreff og seminarer Det har vært avholdt åtte filmtreff for videobransjen med til sammen over 470 deltagere. Alle treffene har vært i Oslo og det er blitt vist 69 filmer. Det ble avholdt fire seminarer for videobransjen i forbindelse med videofestivalen. (Se forrige punkt) Kurs for butikkansatte i ledelse ble arrangert i samarbeid med Mix Scene 1 for de ansatte i Bærum Videosenter. 25 daglige ledere deltok på kurset som gikk over to dager i november. Videokampanjer Videobransjens storsatsing på kampanjearenaen, MYTIME, hadde sitt Kick Off i desember med en stor samling for bransjens ledende aktører. Her ble de tre forskjellige reklamefilmene, butikkmateriell osv. presentert under vignetten: Hva du vil når du vil hvor du vil: Se film på DVD. Kampanjen ble hyppig vist på alle de kommersielle TV-kanalene i desember. Effekten av kampanjen vil bli evaluert, og en egen rapport vil bli utarbeidet. MYTIME-kampanjen erstatter Videodagene. Styret i FILM&KINO besluttet å bevilge 1,5 million ekstra til utvikling og gjennomføring av kampanjen. Videobransjens informasjonskanaler Innen videobransjen fokuseres det sterkt på å utvikle strategier for økt og bedret informasjon til publikum, bransjeaktører, medier, myndigheter og organisasjoner. FILM&KINO yter økonomisk støtte til bransjebladet Release. Bladet er ledende i sin dekning av DVD/videobransjen og omfatter ulike statistikker, aktuelle nyhetssaker og interne debatter i bransjen. Bladet sendes gratis ut til alle landets videohandlere og distributører og har et opplag på eks. per utgave. I alt ble 11 utgaver av Release produsert og distribuert i

9 FILM&KINO Styrets årsberetning 2005 Virksomhetens art og hvor den drives FILM&KINO er en medlemsorganisasjon for norske kommuner. Medlemsskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. Pr er 150 kommuner medlemmer. FILM&KINO administrerer også: * Norsk kino- og filmfond (NKFF) * Bygdekinoen * Tidsskriftet Film & Kino FILM&KINO skal gjennom sine forskjellige virksomheter bidra til å gjøre norske kinoer til konkurransedyktige kulturbedrifter med rot i lokalsamfunnet, og styrke det faglige og kulturelle nivå i videobransjen for å få den gode filmen ut til publikum. Arbeidsoppgaver: kompetanseutvikling, rådgivning og opplæring, informasjon og samfunnskontakt, støttetiltak for film, tiltak for video, utviklingsarbeid for kinodrift og veiledning med hensyn til nybygg og teknikk. Fortsatt drift Årsregnskapet 2005 for FILM&KINO er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Utviklingen og resultat av virksomheten Det fremlagte regnskap gir et riktig bilde av virksomhetens situasjon pr og styret kjenner ikke til forhold som vil endre utviklingen og resultatet av virksomheten. Arbeidsmiljø I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører organisasjonen oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet var på 10,4%, hvorav ansattes sykefravær utgjorde 9,6% og sykefravær på grunn av barns sykdom utgjorde 0,8% av sum virkedager. En Bygdekinomaskinist var i jobbsammenheng utsatt for en alvorlig bilulykke og ble påført personskade. Styret anser arbeidsmiljøet i organisasjonen for tilfredsstillende. Likestillingssituasjonen FILM&KINO har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Organisasjonen har innarbeidet forhold rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av administrasjonens 22 ansatte er 13 kvinner. Administrerende direktør og en av fire avdelingsledere er kvinner. Kvinnelige ansatte er dermed godt representert i høytlønte stillinger og det eksisterer små lønnsforskjeller. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Overføringer Av årsoverskuddet foreslås kr overført Kinofondet og kr motregnes belastet prosjekter fra disposisjonsfond med kr Netto overført disposisjonsfond utgjør kr Oslo, 3. april 2006 FILM&KINO Resultatregnskap 2005 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Note Driftsinntekter Fondsavg. kino og video/overføring fra NKFF Medlemskontingent/filmforsikring Abonnements- og løssalgsinntekter Billettinntekter Reklame- og annonseinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Film- og lokalleie mv Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Bil- og maskinhold Informasjon og markedsføring Konferanser og kurs Reise- og oppholdskostnader Tilskudd rikslansering av film Tilskudd kvalitetsfilm Tilskudd barnefilm Tilskudd lokale film- og kinotiltak Tilskudd video Tilskudd festivaler, forbund mv Tilskudd prosjekter Tilskudd tekniske bransjetiltak Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Andre tiltak Tilskudd prosjekter fra disposisjonsfond Finansposter Finansinntekter Finansresultat Årsresultat Overføringer Overført fra disposisjonsfond Overført til disposisjonsfond Overføres Kinofondet Sum overføringer Bjørg Wallevik styreleder Trond Tystad nestleder Synnøve Brenden Klemetrud Geirmund Lykke Britt Skinstad Nordlund Kjell Fosseng Petter Benestad Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 16 17

10 Tidsskriftet Film & Kino Resultatregnskap 2005 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Driftsinntekter Overføring fra NKFF Abonnements- og løssalgsinntekter Reklame- og annonseinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Informasjon og markedsføring Konferanser og kurs Reise- og oppholdskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat/Årsresultat Bygdekinoen Resultatregnskap 2005 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Driftsinntekter Overføring fra NKFF Billettinntekter Reklame- og annonseinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Film- og lokalleie mv Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Bil- og maskinhold Informasjon og markedsføring Konferanser og kurs Reise- og oppholdskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Finansresultat Årsresultat FILM&KINO Balanse pr Note EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Kinomaskiner, utstyr Sum varige driftssmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer Lån til ansatte, forskudd Bygdekinoen Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer, fordringer ansatte Mellomregnskap Kinofondet Mellomregnskap NKFF Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Disposisjonsfond Sum opptjent egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån fra Kinofondet Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Lønn, påløpne feriepenger, inkl. avgift Avsetning prosjekter: Kino, Video, S-kino Stipendiefondet Lønn, honorar Mellomregnskap Kinofondet Skyldig Kinofondet årets resultat Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 3. april 2006 Bjørg Wallevik styreleder Synnøve Brenden Klemetrud Britt Skinstad Nordlund Petter Benestad Trond Tystad nestleder Geirmund Lykke Kjell Fosseng Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 18 19

11 Noter til regnskap FILM&KINO Regnskapsprinsipper Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost, og nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger, som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Plassering av midler i anleggsaksjer, er medtatt i regnskapet til kostpris. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Fra omfattes Bygdekinoen og S-kino av merverdiavgiftsloven. Tidsskriftet har vært og omfattes fortsatt av merverdiavgiftsloven. Regnskapsprinsippene er ellers nærmere omtalt i de tilhørende noter til de enkelte regnskapspostene. 2. Reklameinntekter Posten gjelder annonseinntekter for tidsskriftet kr , reklameinntektsprovisjon for Bygdekinoen kr og salg av effekter for tidsskriftet kr Ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, m.v Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Kollektiv pensjon Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Administrasjonen hadde i 2005 gjennomsnittlig 22 ansatte. Bygdekinoen hadde i 2005 gjennomsnittlig 22 faste ansatte kinomaskinister på hel- og deltid, som til sammen utgjør ca. 13 årsverk. I tillegg er ca. 14 kinomaskinistvikarer tilknyttet Bygdekinoen. Lån til ansatte utgjør kr og forskudd utlegg diett og kilometergodtgjørelse for bygdekinomaskinister utgjør kr Pensjonsforpliktelsene for samtlige faste ansatte med mer enn 14 timers arbeidsuke er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført. Den årlige pensjonspremien anses som årets pensjonskostnad. Godtgjørelser Direktør: Lønn Pensjon, fratrukket 2 % egenandel Annen godtgjørelse Sum Styret: Sum kostnadsført styrehonorar Revisor Kostnadsført honorar revisjon utgjør kr og honorar bistand utgjør kr i Varige driftsmidler - avskrivninger. Kinomaskiner Filmproj./ Totalt Hj-pc Ansk.kost pr Årets tilgang Årets avgang til anskaff.kost Ansk.kost pr Akk.avskrivninger pr Avskrivninger årets tilgang Avskrivninger årets avgang Akk. avskrivninger pr Bokført verdi pr Avskrivningssats 10% 33% 5. Konferanser og kurs Posten omfatter alle avviklingskostnader samt reise- og oppholdskostnader for deltagerne i forbindelse med konferanser, kurs, filmtreff og andre arrangementer for bransjen. 6. Reise- og oppholdsutgifter Posten omfatter alle kostnader forbundet med reiser for stab og styre. 7. Tilskudd festivaler, forbund mv Tilskuddene har blitt fordelt som følger: Oslo internasjonale filmfestival Filmport Oslo internasjonale filmforum Øyakino,Oslo Film fra Sør,Oslo Trondheim internasjonale filmfestival-kosmorama Barnefilmfestivalen i Kristiansand Filmquart, Kristiansand Bergen internasjonale filmfestival-biff Megafon Sandnes,Stavanger,Skien, Sandvika og Arendal Amandus barnefilmfestival, Lillehammer Femmina, Verdal Den Norske Dokumentarfilmfestivalen- Høgskolen i Volda Nordkapp Filmfestival Bollywood Film & Dance,Oslo Lanterna Magica, Sortland Den Norske Filmfestivalen,Haugesund Filmfestivalen i Tromsø Videofestivalen Norsk Filmklubbforbund Videobransjens Felles Kontor Norske Kinosjefers Forbund Norske Kinosjefers Forbund,støtte seminar Norsk Kino Forbund Sum Bundne midler Av bankinnskuddet utgjør kr bundne midler i forbindelse med trukket forskuddstrekk for de ansatte. Tilsvarende tall for 2004 var kr Aksjer Aksjer Den norske filmfestivalen A/S (40 à pål.1 000) Aksjer Filmweb A/S (898 à pål ) Sum Fordringer Kundefordringer utgjør kr og reiseforskudd og fordringer på ansatte utgjør kr Mellomregnskap Kinofondet gjelder belastet kinoprosjekter; nasjonal spørreundersøkelse kr , CRM-prosjekt kr , sentral kinobillett overført Filmweb AS kr og kampanjer Mellomregnskap NKKF utgjør renteinntekter kr og avgift kr Andre inntekter Spilledagsgebyr Bygdekinoen Oppdrag utenom ordinær spilleplan Egenandel deltakelse til landsmøte Programmeringstjeneste S-kino Diverse Sum Finansinntekter Beløpet består av renteinntekter for FILM&KINO kr , renteinntekter utlån ansatte kr og renteinntekter fra NKFF kr Renteinntekter stipendkontoen er tillagt stipendfondet. Se note Kortsiktig gjeld Avsetning lønn 2005 utbetalt i januar 2006 kr Fond Stipendfond Inngående saldo utbetalt stipend midler 0 + renteavkastning Sum stipendfond Informasjon og markedsføring - Tidsskriftet Informasjon og markedsføring for tidsskriftet utgjør: Trykking Porto og distribusjon Annonsering Produksjon og konsulent tjenester Observer, litteratur, tidsskrifter Sum NKFF Styrets årsberetning 2005 Virksomhetens art og hvor den drives NORSK KINO- OG FILMFOND (NKFF) som ble opprettet i 1970, er gjennom Lov om film og videogram av 15. mai 1987, nr. 21 gitt forvaltningsmyndighet over avgift på film og video. Sist endret i forskrift om film og videogram, fastsatt av kulturdepartementet 20. desember Fondets formål er: å bidra positivt til utviklingen av kino-, film- og videovirksomheten i Norge. å støtte eller bidra med tiltak som kan stimulere interessen for og kunnskapen om verdifull film og sikre tilfredsstillende tilgang på og visning av denne. å støtte eller bidra med tiltak som kan øke omfanget av og høyne kvaliteten på informasjon om kino-, film- og videovirksomhet. å støtte eller bidra med tiltak/konsulenthjelp som kan styrke kinoens ledelse, administrasjon og drift. Fortsatt drift Årsregnskapet 2005 for NKFF er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. NKFF forvaltes av FILM&KINO. Fondets midler overføres i sin helhet til regnskapet for FILM&KINO, hvor fondets aktiviteter kostnadsføres. Utviklingen og resultat av virksomheten Det fremlagte regnskap gir et riktig bilde av virksomhetens situasjon pr og styret kjenner ikke til forhold som vil endre utviklingen og resultatet av virksomheten. Arbeidsmiljø Aktiviteten finansiert av NKFF utføres av FILM&KINO. Det er ingen ansatte i NKFF. Vi viser til styrets årsberetning for FILM&KINO. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Bjørg Wallevik styreleder Synnøve Brenden Klemetrud Britt Skinstad Nordlund Petter Benestad Oslo, 3. april 2006 Trond Tystad nestleder Geirmund Lykke Kjell Fosseng Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 20 21

12 NKFF Resultatregnskap 2005 Budsjett 2005 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Note Driftsinntekter Fondsavgift, kinoer Fondsavgift, video Sum driftsinntekter Driftskostnader Overføring til FILM&KINO Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Overføring til FILM&KINO Finansresultat Årsresultat NKFF Balanse pr Note EIENDELER Omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Disposisjonsfond Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Mellomregnskap FILM&KINO Garantifond kvalitetsfilm Garantifond barnefilm Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Noter til regnskap NKFF Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. 2. Fondsavgift kino Inntektene er for ett år, men forskyves med ett kvartal. Fondsavgiften for kinoene utgjør 2,5 % av spilleinntektene for perioden 4. kvartal 2004 til og med 3. kvartal Fondsavgift video Fondsavgiften utgjør kr 3,50 pr. distribuert videogram. Regnskapsført avgift i 2005 omfatter perioden 4. kvartal 2004 til og med 3. kvartal Revisjonsberetning for 2005 Vi har revidert årsregnskapet for FILM&KINO for regnskapsåret 2005, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger samt årsregnskapet for Norsk kino- og filmfond. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av organisasjonens styre og adm. direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjons-standarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av organisasjonens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av organisasjonens økonomiske stilling 31. desember 2005 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 4. april 2006 NORAUDIT DA Vidar Øyslebø statsautorisert revisor Oslo, 3. april 2006 Bjørg Wallevik styreleder Synnøve Brenden Klemetrud Britt Skinstad Nordlund Petter Benestad Trond Tystad nestleder Geirmund Lykke Kjell Fosseng Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 22 23

13 Kinofondet Styrets årsberetning 2005 Virksomhetens art og hvor den drives Kinofondet forvaltes av FILM&KINO etter gjeldende retningslinjer. Fondets midler anvendes til lån og modernisering og nybygg av kinoer. Fondets kapital kan med Landsmøtets samtykke også nyttes til bevilgninger eller lån til tiltak som vedtektene for FILM&KINO og NKFF hjemler. Fortsatt drift Årsregnskapet 2005 for Kinofondet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Utviklingen og resultat av virksomheten Det fremlagte regnskap gir et riktig bilde av virksomhetens situasjon pr og styret kjenner ikke til forhold som vil endre utviklingen og resultatet av virksomheten. Arbeidsmiljø Aktiviteten i Kinofondet utføres av FILM&KINO. Fondet har ingen ansatte. Vi viser til styrets årsberetning for FILM&KINO. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Overføringer Årets underskudd kr foreslås belastet egenkapitalen. I tillegg er egenkapitalen tilført årsresultatet i FILM&KINO med kr Bjørg Wallevik styreleder Synnøve Brenden Klemetrud Britt Skinstad Nordlund Petter Benestad Oslo, 3. april 2006 Trond Tystad nestleder Geirmund Lykke Kjell Fosseng Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør Kinofondet, resultatregnskap Note Driftsinntekter Renter utlån Renter bank Oppskrevet portefølje ,3 Sum driftsinntekter Driftskostnader Avsatt Kinoutvikling Sum driftskostnader Årsresultat Overføringer Overført fra / avsatt til egenkapital Sum overføringer Kinofondet, balanse pr Note EIENDELER Anleggsmidler Finansielle driftsmidler Aksjer Lån kinobygg/digitalt visningsutstyr Lån Bygdekinoen Sum finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Opptjente, ikke utbetalte, renter Mellomregnskap FILM&KINO Til gode overskudd FILM&KINO Sum fordringer Investeringer Aksje- og obligasjonsfond ,3 Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Sum opptjent egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til FILM&KINO Avsetning kinoprosjekter Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 3. april 2006 Bjørg Wallevik Trond Tystad styreleder nestleder Synnøve Brenden Klemetrud Geirmund Lykke Britt Skinstad Nordlund Kjell Fosseng Petter Benestad Erik Zmuda, personalets repr. Lene Løken adm. direktør 24 25

14 Noter til regnskap Kinofondet Regnskapsprinsipper Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost, og nedskrives til virkelig verdi når verdifallet for ventes ikke å være forbigående. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Plassering av midler i anleggsaksjer, er medtatt i regnskapet til kostpris. Fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Plassering av midler i omløpsaksjer/aksjefond er medtatt i regnskapet til markedsverdi. Regnskapsprinsippene er ellers nærmere omtalt i de tilhørende noter til de enkelte regnskapspostene. 2. Avsetning/Tilskudd prosjekter Landsmøte vedtok å avsette inntil kr til tiltak for å øke kinobesøket. Landsmøte vedtok også å avsette inntil kr til utredning og eventuelle forsøk med digital kinodrift. Resterende tidligere års avsatte midler til CRM prosjekter er i 2005 belastet med kr og resterende tidligere års avsatte midler til norgesbilletten er i 2005 belastet med kr Tidligere års avsatte midler til nasjonal spørreundersøkelse er i 2005 belastet med kr Årets avsetning for å øke kinobesøket (kampanjer) er belastet med kr ABN-AMRO FORVALTNING ASA/Pareto Forvaltning ASA Plassering i aksjefond, pengemarkeds og obligasjonsfond Fond Verdi Avkastning ABN AMRO Likviditet ABN AMRO Obligasjon ABN AMRO Kort Obligasjon ABN AMRO Stat ABN AMRO Pengemarked ABN AMRO Lang Obligasjon ABN AMRO Norge ABN AMRO Global Emg markets Eq ABN AMRO Global ABN AMRO Obligasjon ABN AMRO Norden Sum Pareto Aktiv Pareto Høyrente Pareto Obligasjon Sum Sum totalt Revisjonsberetning for 2005 Vi har revidert årsregnskapet for Kinofondet for regnskapsåret 2005, som viser et underskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av fondets styre og adm. direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjons-standarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av fondets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av fondets økonomiske stilling 31. desember 2005 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 4. april 2006 NORAUDIT DA Vidar Øyslebø statsautorisert revisor 4. Aksjer Aksjer i Filmweb AS (570 à pål ) kr Lån kinobygg/lån utstyr digital visning Fordringene er oppført til pålydende og anses for å være reelle. Rentesatsen har vært 2,0 % på alle lån i Egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Kinofondet belastet egenkapitalen Årsresultat fra FILM&KINO tilført egenkapitalen Sum egenkapital pr

15 Støtteordninger KVALITETSFILM Garantistøtte / Annen filmstøtte Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt (på garanti- kinoene) Falling Angels 3 ORO Meget intime betroelser 3 ORO The Machinist 5 SCB Se meg 5 ART Monsieur Ibrahim og koranens blomster 3 ART Vår, sommer, høst, vinter og vår 3 ORO Brudekjolen 3 ACT Den gråtende engen 3 ART Dag og natt 2 CTN Kjøpmannen i Venedig 5 SCB ORO Vanity Fair 5 SCB The Edukators 3 FID Mysterious Skin 4 ART My Summer of Love 3 SF Det Lila sa 4 ART Adams epler 4 CTN Nordkraft 3 CTN Fem ganger to 4 ORO The Woodsman 3 ART Oldboy 4 ART Dead Man's Shoes 4 ART Skilpadder kan fly 4 ART Ikke oppgj Kinamann 3 CTN Ikke oppgj Thumbsucker 3 CTN Ikke oppgj Bin jip - Tomme hus 4 ORO Ikke oppgj Me and You and Everyone We Know 4 ART Ikke oppgj. Tillegg: % menneske 1 EXP Hotel Rwanda SCB , lokale lans.tiltak garantikinoene ORO Vanity Fair, lokale lans.tiltak garantikinoene SCB Mysterious Skin, lokale lans.tiltak garantikinoene ART Det Lila sa, lokale lans.tiltak garantikinoene ART Min date med Drew SMN Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen SF Dead Man's Shoes, lokale lans.tiltak garantikinoene ART Drapet CTN Kinamann, lokale lans.tiltak garantikinoene CTN Manderlay FID Kebab Connection COR Me and You, lokale lans.tiltak garantikinoene ART Me and You and Everyone We Know ART Høsten -05 Relansering tre Jarmusch filmer + brosjyre ACT Kvalitetsfilmannonse i Haugesundkatalogen Importstøtte Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt Los muertos (tilleggsstøtte) 1 FIO Kontroll 3 FID Tarnation 1 ART En midtvinternatts drøm 2 FIO Bombón - El Perro 2 ART Aaltra 1 TDF Carmen i Khayelitsha 3 FID Farlige forbindelser 1 ORO Andejakt 1 TDF Lazarescus død 1 TDF Gudenes kamp 1 TDF Den lunefulle skyen 1 TDF Nobody Knows 1 ACT God morgen natt SEG RIKS- OG MINILANSERINGER 2005 Rikslanseringer Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt /2 10 SF Venner for livet 10 CTN Robotene 10 FOX Star Wars III 10 FOX Batman Begins 10 SMN Tommys inferno 10 SMN Madagaskar 10 UIP Charlie og sjokoladefabrikken 10 SMN Elsk meg i morgen 10 UIP Izzat 10 CTN Pitbullterje 11 SCB Harry Potter og ildbegeret 10 SMN King Kong 10 UIP Legenden om Narnia - Løven, heksa og klesskapet 10 BVI Minilanseringer Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt Alt for Norge, Garanti 25 SMN Der Untergang SMN Vinterkyss, Garanti 30 SMN Loop SF Så som i himmelen SF Naboer, Garanti 30 CTN Factotum, Garanti 35 SF Fartsstriper CTN Wedding Crashers SF Import Eksport, Garanti 25 SEG Giganten, Garanti 38 SCB Transporter FOX Stolthet og fordom UIP BARNEFILM 2005 Garantistøtte Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt etasje 5 COR Steamboy 5 ART Katteprinsen, Kopistøtte ART Fakiren fra Bilbao 5 CTN Knøttekino 5 COR Superkatten Zorba, Kopistøtte 9 COR Det levende slottet 11 ORO nov Lady og landstrykeren +5 BVI Versjoneringsstøtte Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt Knøttekino 5 COR Valiant 52 SCB Cirkeline og verdens minste superhelt 15 SF Fartsstriper 31 CTN Det levende slottet 11 ORO Gubben & katten og nissemaskinen 35 SF Støtte til norskspråklig film Premieredato Tittel Ant. Kopier Byrå Br. innsp. pr Utbetalt Nå skal du høre 26 ORO Ønskebrønnen og andre fortellinger 5 ORO Pitbullterje, Lanseringsstøtte 75 SCB nov Pittbullterje, Skolekopier SCB

16 FESTIVALSTØTTE Følgende 25 festivaler mottok støtte fra FILM&KINO i 2005: Den norske filmfestivalen i Haugesund Tromsø internasjonale filmfestival Bergen internasjonale filmfestival Barnefilmfestivalen i Kristiansand Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival Filmport i Oslo Oslo internasjonale filmfestival Film fra Sør FilmQuart Kristiansand Megafon i Sandnes og Stavanger Amandusfestivalen på Lillehammer Dokumentarfestivalen i Volda Femmina, Kvinnefilmfestival i Verdal Nordkapp filmfestival Bollywood filmfestival Samisk filmfestival Kautokeino Ungdomsfilmfestival ved Tromsø Kino Barnefilmfråtsing i Mosjøen Laterna Magica, Sortland Øyakino Nordisk Panorama Evje og Hornnes Kommune, liten ungdomsfilmfestival Ungdomsfilmfestival ved Sandefjord Kino Krimfilmfestival ved Kongsberg Kino Ungdomsfilmfestival Gloppen Kino LOKALE SKOLEKINOTILTAK Asker kino hadde lærerseminar Dokumentarfestival på Bergen kino Regissørbesøk på Bodø Kino Skolekino på Breidablikk kino Egersund/Lund/Sokndal kino hadde eget program om film og litteratur Skolekino på Eid kino Skolekino på Etne Farsund kino fikk regissørbesøk Fiskå kino fikk regissørbesøk Fjaler kino deltok på Den store skolekinodagen Fredrikstad kino deltok på Den store skolekinodagen og hadde også mobil kino Karmøy kino hadde et program de kalte Bok blir film Kristiansand kino hadde skolekinouke Fagernes: Kvithella kino deltok på Den store skolekinodagen Lillehammer/Gjøvik kino fikk regibesøk Nordkapp kino hadde både animasjonsverksted og regissørbesøk Porsgrunn kino hadde skolekino Risør kino deltok på Den store skolekinodagen Røros kino arrangerte kortfilmfestival Salangen kino hadde et prosjekt om Ibsens En folkefiende Sandefjord kino hadde skolekinouke Sandvika kino hadde egen temadag Stord kino arrangerte skolekino Strand kino hadde en ungdomsfilmfestival Tomrefjord kino hadde egne skolevisninger Voss kino arrangerte filmkurs Ørland kino hadde animasjonsverksted Ørsta kino fikk regissørbesøk Troms fylkeskommune arrangerte filmturné og regissørbesøk i samarbeid med FILM&KINO Agder fylkeskommune og Lucid film arrangerte animasjonsverksted og filmturné Oppland fylkeskommune hadde filmturné og regissørbesøk LOKALE TILTAK Barne- og ungdomstiltak: Hamar Kino, tiltak for å øke barnebesøk på kino. Harstad Kino, barnas store filmhelg. Nordkapp Kino, prosjekt Pitbullterje Kvam kino, skolekinoprosjekt Barnefilmseminar ved Norsk filmklubbforbund Kristiansand Kino, utstilling i forbindelse med Harry Potter Kvalitetsfilmtiltak: Bergen filmklubb, åpningsarrangement Urfilmprogram under Riddu-Riddu Strand Kino, Regissørbesøk Fredrikstad kino, Star Wars-arrangement Tysvær kino, Star Wars-arrangement Levanger kino, svenske filmdager Namsos kommunale kino, Toralf Sandø filmdager Kongsberg Kino, Jazzfilmarrangement. Oslo Kinematografer, Først sett fra sør Asker kino, kvalitetsfilmarbeid Asker kino, lansering Giganten Bergen kino, Animasjonsmønstring Molde kino, foredrag og film i kirke Frogner kino, matineer. Lødingen kino, temahelg Andre tiltak som utendørsvisninger, kompetanseheving m.m.: Oslo kinematografer, bakgårdskino Fredrikstad kino, utekino Bergen kino, utekino Hønefoss kino, åpning av ny kino Nordkapp kino, Lakselv kino, Hammerfest kino, utviklingsseminar Nordkapp kino, Lakselv kino, Hammerfest kino, samarbeid under DSK Trondheim kino, lokal undersøkelse Kino1 Stavanger, utvikling Cinetek Kinosjefforbundet, seminar Kino1-gruppen, utredning av samarbeid Norsk Kino, tiltak under DSK Kristiansand Kino, utredning av momsfritak Grimstad Kino, Støtte til leie av digital projektor Norsk Kino, seminar Kino1 Stavanger, undersøkelse Sigurd Moe Hetland utgivelse av Aktuelle filmpriser og Cannesrapport Prosjekter Oppdatering av kinoundersøkelse i Tønsberg ved Arild Kalkvik Norsk Film 100 år. Kåringen av den beste norske filmen Det som engasjerer hjertet ved Fredrikstad Kino S-FILM 2005 Tittel Byrå Sylvia...SF Norge Pike med perleøredobb...sf Norge The Company...SF Norge Jeg er ikke redd...sf Norge Slogans...SF Norge Gjøken...SF Norge Solino...SF Norge Bokhandleren...SF Norge Osama...SF Norge Havet innenfor...sf Norge I dødvinkelen...sf Norge Orions belte...sf Norge Carambole...SF Norge Foreign Correspondent...Star Media Ent. Henry V...Star Media Ent. Burnt by the Sun...Star Media Ent. Hamlet...Star Media Ent. Atlantic City...Star Media Ent. Nøkkelen til Provence 1 Min fars ære...star Media Ent. Marias elskere...star Media Ent. Naken lunsj...star Media Ent. En gang var vi krigere...star Media Ent. Afrikadronningen...Star Media Ent. De elskende på Pont Neuf...Star Media Ent. Salò eller Sodomas 120 dager...star Media Ent. Decameron...Star Media Ent. A Canterbury Tale...Star Media Ent. Arabiske netter...star Media Ent. Aguirre, Der Zorn Gottes...Star Media Ent. Nosferatu...Star Media Ent. Woyzeck...Star Media Ent. Fitzcarraldo...Star Media Ent. Cobra Verde...Star Media Ent. Mein liebster Feind Klaus Kinski...Star Media Ent. Indochine...Star Media Ent. Nøkkelen til Provence 2 Min mors slott...star Media Ent. American Splendor...Scanbox Ent. Operasjon Mjau...Scanbox Ent. Hundedager...Scanbox Ent. Historien om den gråtende kamel...scanbox Ent. Whale Rider...Scanbox Ent. The Iron Ladies...Scanbox Ent. Bryllupet...Scanbox Ent. Lars von Triers fem benspænd...scanbox Ent. Å være og ha - en hyllest til livet...scanbox Ent. Tiden etter Otar...Scanbox Ent. Otto e Mezzo...Scanbox Ent. Ungdommens råskap...scanbox Ent. Maskenes konge...scanbox Ent. Vodka Lemon...Scanbox Ent. Miffo...Scanbox Ent. Happy Together...Scanbox Ent. Tilbake...Scanbox Ent. De fem sansene...scanbox Ent. Balzac og den lille kinesiske syersken...scanbox Ent. Med kamera som trøst...scanbox Ent. Drømmelandet reiser på verdens tak...scanbox Ent. The Life and Death of Peter Sellers...Scanbox Ent. Die Blindgänger...Scanbox Ent. Hop...Scanbox Ent. Katteprinsen...Scanbox Ent. Meget intime betroelser...smn Yong Adam...SMN Super Size Me...SMN Din japanske kollega...smn Om jag vänder mig om...smn Hun, han og henne...smn Frøken Sverige...SMN Tradra - i går ble jeg tater...smn Bind meg! Elsk meg!...smn Begjærets lov...smn Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd...smn Mørkets søstre...smn Coffee and Cigarettes...SMN Der Untergang...SMN Vår, sommer, høst, vinter og vår...smn Froskenes fabelaktige spådom...smn Revykongen Dag Frøland...SMN Gunnar Goes Comfortable...SMN Kamilla og tyven...nordisk Film De blå ulvene...nordisk Film Døden på Oslo S...Nordisk Film Viva Villaveien!...Nordisk Film Fredrikssons Fabrikk...Nordisk Film Unge Andersen...Nordisk Film Dear Wendy...Columbia Tristar/ Nordisk Film Armbryterskan från Ensamheten...Arthaus Aske og jord...arthaus Engelen på høyre skulder...arthaus Reservedeler...CCV Slagmarkens ære...ccv King of the Ants...CCV Store bedrifter...nfi 30 31

17 Tekstredigering Beate Tangre Design Roger Aasegg Trykk Grøset