Handlingsplan Forandring fryder
|
|
- Arthur Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Handlingsplan Forandring fryder
2 Handlingsplan for FILM&KINO Innledning 1.1 Innhold og omfang Denne planen omfatter de oppgavene som er samlet i FILM&KINO, både oppgaver som utføres på vegne av medlemskommunene og oppgaver knyttet til Norsk kino- og filmfond, tidsskriftet Film & Kino og Bygdekinoen. Planen er basert på det foreslåtte langtidsbudsjett for perioden og skal realiseres innen rammen av dette. 1.2 Det kulturpolitiske grunnlaget Film-, kino og video er en viktig del av den kommunale kulturpolitikken. Gjennom konsesjonsbestemmelsene er kommunene gitt mulighet til å ivareta et bredt og allsidig filmrepertoar på kino og i videobutikkene. Et flertall av norske kinoer er dessuten eiet av norske kommuner som gjennom sitt eierskap kan tilpasse kinopolitikken til kommunens øvrige kulturpolitikk. Norske kinoer har tradisjonelt hatt gode rammevilkår, dels som en følge av det kommunale eierskapet, dels fordi det har vært et både kulturpolitisk og distriktspolitisk mål å tilrettelegge for et bredt tilbud av kinoer over hele landet. De politiske rammevilkårene er gitt i Lov om film og videogram som i tillegg til å gi kommunene konsesjonsmyndighet, også fastsetter en avgift på 2,5 prosent av billettinntektene på kino og kr. 3,50 pr. omsatt videogram til inntekt for Norsk kino- og filmfond som administreres av FILM&KINO. Avgiften går til støttetiltak for film, kino og video og er nærmere foreskrevet i forskriftene til Lov om film og videogram. Den norske kinopolitikken ble gjennomgått av det såkalte Kinopolitikkutvalget som avga sin innstilling til Kulturdepartementet ved utgangen av 2000 (Kino i en ny tid. Kommers og kultur. NOU 2001:5). Innstillingen er ennå ikke behandlet, men antas å bli drøftet i Kulturmeldingen som etter planen skal komme før sommeren i år. Kinopolitikkutvalget mener vi fortsatt bør ha en kinopolitikk med en nasjonal forankring, mens ansvaret for utøvelsen bør ligge i kommunene. Utvalget begrunner dette med at det er kommunene som er ansvarlig for den lokale kulturpolitikken som kinoene er en del av, enten kinoen er kommunal eller privat. Utvalget peker på at vi stort sett har et godt fungerende film-, kino- og videomarked. Utvalget legger imidlertid til grunn at markedet alene ikke er i stand til å ivareta de målene som er fastsatt i den lokale og nasjonale kinopolitikken, verken når det gjelder utbredelse, tilgjengelighet for ulike kinogrupper eller bredde i repertoaret. 1
3 Det er her de største utfordringene ligger i perioden som kommer, både for kommunene og for FILM&KINO som organisasjon. Den statlige filmpolitikken har nylig vært gjennom en større omorganisering og nysatsing som har som mål å øke både antallet og kvaliteten på norske filmer. Flere av de siste regjeringene har satset bevisst på film og det nyetablerte Norsk filmfond har en målsetning om å få besøket på norske filmer opp i 20 prosent, noe som vil kunne styrke driften av norske kinoer. 1.3 De politiske utfordringene Norge skiller seg lite fra andre land når det gjelder de politiske målene for film og kino. De fleste europeiske land har støtteordninger eller reguleringer som skal ivareta den nasjonale filmen og bidra til å gi til landets innbyggere et bredt og godt filmtilbud. Det som er særskilt for Norge, er at vi som en følge av det kommunale eierskapet har en arbeidsdeling mellom statlig og kommunalt nivå som sier at staten tar ansvar for produksjon av film, mens kommunene tar ansvar for distribusjon og visning av film på kino og video. Til støtte for sitt arbeid har kommunene fått avgiften til Norsk- kino og filmfond, som staten gjennom Lov om film og videogram har latt kommunenes medlemsorganisasjon, FILM&KINO, administrere. Kinopolitikkutvalget går inn for at denne ordningen skal videreføres. Men utvalget understreker at det betinger at kommunene opprettholder sitt engasjement innen kinodrift og kinopolitikk. Den kommunale kinopolitikken, i den grad man kan snakke om en enhetlig kommunal politikk, har de senere år vært preget av at norske kommuner har fått mange nye oppgaver som legger sterkt press på økonomien. I noen grad har dette tatt både oppmerksomhet og budsjettmidler fra kultur- og kinosektoren. Mange kommuner ser seg nødt til å konsentrere aktiviteten om lovpålagte oppgaver og vurderer om ikke-lovpålagte oppgaver kan overlates til andre. Noen ser seg også nødt til å foreta nedskjæringer, selv om dette går ut over tilbudet til publikum. For kinobransjen har dette fått følger i form av nedleggelse, privatisering og manglende investeringer. Det er bare et fåtall av de største kinoene som går med overskudd. De aller fleste må ha tilskudd eller underskuddsdekning fra kommunen. Noen kommuner har funnet en alternativ løsning ved å overlate kinodriften til private. Men dette betinger at driften går noenlunde i balanse, om da ikke kommunen velger å gi de private driverne årlig driftsstøtte. Det er de siste årene lagt ned mer enn ti kinoer årlig. Stramme kommunebudsjett og store kinounderskudd har også ført til manglende investeringer og nysatsinger. Interessen for å overta eller kjøpe seg inn i kommunale kinoer har heller ikke vært så stor som ventet. Samtidig har de private investeringene vært mindre enn forventet. Generelt kan man derfor si at kinobransjen også i årene fremover vil være avhengig av den kommunale evnen og viljen til å ivareta kinotilbudet, enten dette er kommunalt eller overlatt til private. Men kinopolitikken er ikke bare et spørsmål om økonomi. Gjennom konsesjonsreglene og gjennom de støtteordninger som administreres av FILM&KINO har kommunene 2
4 virkemidler som de aktivt kan bruke for å gi innbyggerne et best mulig filmtilbud, enten dette skjer på kino eller gjennom videoforretningene. Dette betinger imidlertid at kommunene tar film- og kinospørsmålene alvorlig, og ikke overlater disse til markedskreftene alene. 1.4 De faglige utfordringene i Kinobransjen De faglige utfordringene i kinobransjen knytter seg både til økonomi og eierskap. Men her ligger det samtidig mulige gevinster i form av samarbeid, kjededrift og strukturell nytenkning. Norge hadde ved utgangen av kinoer, 145 kommunale og 87 private. Besøkstallene har siden midten av nittitallet vært stabile og svakt økende, med en foreløpig topp i 2001 med 12,5 millioner besøkende. Billettinntektene har økt mer enn besøket. Antallet kinoer har vært synkende. Norge har ikke tatt del i den markedsutviklingen man har sett i store deler av Europa, noe som antagelig skyldes manglende investeringer i nybygg, samtidig som produksjonen av nasjonale filmer har vært lav. De største endringene de siste årene har funnet sted innen organisering og eierskap. Langt på vei er nå de største kinoene organisert som aksjeselskap eller kommunale foretak. Men eierskifte og omorganisering har tatt lenger tid og kommet senere enn antatt for få år tilbake. Det er nok likevel her vi vil se de største forandringene i planperioden. Det som hittil har skjedd, er at flere kommuner, som Stavanger/Sandnes, Drammen og Skien har solgt ut deler av aksjene i kinoselskapet til private. Oslo og Trondheim har arbeidet med tilsvarende delsalg uten at de er kommet til enighet med nye eiere. Både i Oslo og Trondheim er derfor salget foreløpig lagt på is. Andre kommuner har sluttet seg til Norsk Kinodrift som eies (i hovedsak) av Bergen kino og Trondheim kino og driver kinoer i kommuner som Halden, Sarpsborg, Askim, Mysen, Rakkestad, Eidsvoll og Alta. Flere kommuner har vedtatt eller vurderer å slutte seg til. Av private selskaper har det norskeide selskapet Kino 1 markert seg i markedet med kinoer i Sandvika og Arendal, foruten medeierskap i Stavanger/Sandnes, der det nå er byggeplaner, og i Skien. Selskapet har også inngått avtale om å bygge kino i Horten. Svenskeide SF Kino som eier Brygga kino i Tønsberg er i ferd med å konkretisere byggeplaner i Skedsmo og det danske selskapet Nordisk Film Biografer har sammen med kommunen åpnet ny kino i Drammen. Selskapet Møllebyen kino har bygget ny kino i Moss og overtatt kinodriften i Ås. Selskapet skal også bygge kino i Asker, mens Olav Thon-gruppen bygger kino på Ski og Kilden kino planlegger nybygg i Tønsberg. Flere kommunale kinoer har også utvidet. Fredrikstad kino tok i bruk nytt kinoanlegg i 2002 og Bergen og Tromsø har påbegynt sine nybygg. I Suldal, Kvinnherad og Surnadal er det bygget nye kulturhus med kino. Det er mange planer på gang og store endringer underveis både i det norske kinomarkedet og i eierstruktur. Men fortsatt er langt den største andelen av store og mellomstore kinoer i kommunalt eie. Av kinoer med besøk over , er det totalt 51, hvorav det er 42 kommunale og 9 private. Bare blant de aller minste kinoene, er det et flertall av private. 3
5 Disse er stort sett dugnadsdrevne og mange av dem har i tillegg kommunal støtte. Det betyr at en betydelig del av utfordringene i kinobransjen også i årene fremover vil være knyttet til kommuneøkonomi og kommunal innsatsvilje. Derfor er det viktig at kommunene har en bevisst kinopolitisk holdning og tar i bruk de virkemidler kommunen har. Dette gjelder ikke bare eierskap og bruk av konsesjonsregler. Også Plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel i kinopolitikken. Norske kommuner har tradisjonelt bygget sine kinoer i sentrum og dermed også gitt dem en viktig rolle som møtested og kulturformidler. Det har de senere år vært en utvikling i Europa, mot å anlegge store bilbaserte kino- og underholdningskomplekser utenfor de store byene. Dette er med på å utarme bysentrene og bidrar til forsøpling og kriminalitet. Også for utviklingen av kommunens kulturpolitikk er kinoens plassering av betydning. Den norske kinomodellen har nettopp hatt sin styrke i at kinoen har samhandlet med andre kommunale tilbud, som bibliotek, skoler og barnehager. I mange kommuner ligger for eksempel kino og bibliotek i samme bygg og kan trekke veksler på hverandre. Det er viktig at det kulturelle samarbeidet fortsetter, enten kommunen velger å ha privat eller kommunal kino. Men da blir det også viktig å sørge for at kinoen inngår i en naturlig sentrumsplan med nærhet til andre kulturinstitusjoner De offentlige rammevilkårene Kinoene i Norge kommer gunstig ut, jamført med kinoene i mange andre europeiske og nordiske land. Kinobilletter er fritatt for moms og den bransjeinterne avgiften er lav (2.5 prosent). Til sammenligning kan nevnes at kinoene i Sverige betaler 10 prosent i avgift til Svensk Filminstitutt og en kulturmoms på 6 prosent. Kinoene i Danmark betaler full moms på 23 prosent. De gunstige norske rammevilkårene har vært begrunnet i det politiske ønsket om å opprettholde et godt kinotilbud over hele landet. Norske kinoer har i tillegg hatt en særskilt filmleieavtale som inngås mellom Norske Filmbyråers Forening og FILM&KINO. Avtalen fastsetter prisen på film ut fra kinoens størrelse. Avtalen som er en fastprisavtale, strider mot Konkurranseloven og er avhengig av dispensasjon. Dispensasjon har etter anke vært gitt av to på hverandre følgende regjeringer. Avtalen ble imidlertid i 2001 av Oslo Kinematografer klaget inn for EFTAs konkurranseorgan ESA, som i desember samme år, varslet at det vil bli reist sak mot FILM&KINO og Norske Filmbyråers Forening. Sannsynligheten er stor for at ESA vil finne at den norske filmleieavtalen strider mot EØS-avtalen og må opphøre. Et bortfall av filmleieavtalen vil være alvorlig for norske kinoer. Det gjennomsnittlige filmleienivået i våre naboland og det øvrige Europa, er høyere enn i Norge. Uten en avtale vil norske kinoer ikke bare måtte regne med å betale høyere avgift, de mindre kinoene kan også komme til å få større vanskeligheter med å skaffe seg film. Arbeidet med å forhandle vilkår for hver enkelt film, vil dessuten bli tidkrevende og omfattende, særlig for kinoer som har små personalressurser. Styret i FILM&KINO har derfor besluttet å søke ESA om å få etablere en standard innkjøpsavtale som forhandles med hvert enkelt byrå til erstatning for filmleieavtalen, dersom ESA kommer til at denne strider mot EØS-avtalen og må opphøre. Det er søkt om å få etablere slike innkjøpsavtaler for kinoer opp til besøk i året, siden ESA har signalisert at det er vanskelig å godta avtaler for de større kinoene. 4
6 Uansett utfall i ESA, vil kinoenes viktigste virkemiddel i tiden fremover, være ulike former for kjedesamarbeid, enten gjennom selskapsdannelse eller gjennom kontraktsfestet samarbeid mellom flere selvstendige kinoer. FILM&KINOs S-kinoprosjekt er spesielt rettet mot å kunne bistå mindre kinoer med programmering og lette deres situasjon Kinoøkonomien De aller fleste kinoer har en presset økonomi. De største kinoene går med overskudd, men også her har vi sett at eierne forventer større inntekter enn kinoene har gitt. Mange av de mellomstore kinoene har til dels hatt store underskudd de siste årene og de minste kinoene sliter med å overleve. Bare de to siste årene er det lagt ned 26 kinoer her i landet. En endring i rammevilkårene, som bortfall av filmleieavtalen eller innføring av moms, vil gjøre situasjonen enda vanskeligere. Kinoene kan møte en slik situasjon med økte billettpriser, reduksjon av utgifter og økte inntekter på annet salg. Når det gjelder billettprisene, er det hentet ut ganske mye de siste årene, så det er i øyeblikket lite å gå på. På salg av reklame har antagelig også de fleste kinoer hentet ut det en avtale kan gi dem. Men mange kinoer kan fortsatt øke sine inntekter ved å selge mer av andre produkter som sjokolade, mineralvann og popkorn. Også når det gjelder organisering er det noe å hente, blant annet gjennom kjedearbeid. Den tradisjonelle norske modellen med hver kino organisert i eget selskap er kostnads- og personellkrevende Filmtilgangen Importen av film til Norge har de senere årene vært relativt stabil og må kunne karakteriseres som tilfredsstillende, selv om det alltid er en og annen film man gjerne skulle sett importert som ikke kommer til landet. Filmtilgangen på den enkelte kino avhenger av kinoenes størrelse. De største kinoene får tilgang på de filmer som importeres, mens de minste kinoene har problemer med å få aktuelle filmer mens de fortsatt er ferske. Et bortfall av filmleieavtalen, vil gjøre situasjonen enda vanskeligere, dersom ikke FILM&KINO lykkes med å få i stand alternative innkjøpsavtaler. Realiteten er at de minste kinoene spiller inn så lite pr. besøk, at det knapt lønner seg for filmbyråene å holde dem med film. Også her kan kjedesamarbeid bedre den enkelte kinos situasjon, og FILM&KINOs støtteordninger som S-film og rikslansering vil være av stor betydning. Import av film til Norge, er i særlig grad avhengig av Oslo-markedet. Det gjenstår å se hvilke endringer som eventuelt skjer med Oslo Kinematografer og hva det vil få av betydning for importen. Oslomarkedet har i øyeblikket for få lerreter. Dersom det legges ned flere kinoer slik det er varslet, uten at det opprettes nye, vil det gjøre det vanskeligere å få satt opp filmer i Oslo, noe som vil få konsekvenser for importen og dermed også for kinoene i resten av landet. 5
7 1.4.4 Den tekniske utvikling Det har lenge vært spørsmål om når overgangen til elektroniske kinovisninger kommer. Svaret er fortsatt ikke gitt. Teknisk sett, finnes det løsninger som er ansett for å ha tilstrekklig kvalitet. I øyeblikket arbeides det for å skape enighet om et felles format. De store studioselskapene i USA har satt ned et eget utvalg for å se på dette. I praksis pågår det et kappløp mellom de store teknologiske selskapene for å komme med den endelige løsningen. De sikkerhetsmessige og økonomiske spørsmålene er fortsatt uløste, selv om det også her arbeides for å finne løsninger. De mest optimistiske spår avklaringer i løpet av For norske kinoer vil den største utfordringen ved overgangen til digitale visninger, ligge i investeringene. Med de krav til utstyrskvalitet som nå synes å bli krevd fra filmselskapenes side, kan investeringene raskt løpe opp i 1-11/2 million kroner pr. sal. Det foregår imidlertid et arbeid innen EU der blant annet det svenske filminstituttet har stått sentralt, for å få aksept for et slags to-kvalitets system, der de mindre kinoene kan nøye seg med et enklere og billigere utstyr. Det er tvilsomt om elektroniske kinovisninger vil komme i noe omfang i løpet av planperioden. 1.5 Utfordringene for FILM&KINO FILM&KINO vil i handlingsplanperioden stå overfor store utfordringer, både politisk og faglig De politiske utfordringene FILM&KINO vil møte sine største utfordringer som medlemsorganisasjon i en situasjon der stadig flere av medlemmene overlater sine kinoer til andre. Tradisjonelt har eierskap til kinoen og medlemskap i FILM&KINO vært to sider av samme sak. Vi ser da også at de kommuner som har meldt seg ut de senere årene, er små kommuner som har lagt ned kinodriften og som ikke lenger føler at FILM&KINOs tilbud er relevant for dem. Tilsvarende vil også andre kommuner finne det relevant å vurdere om det er verdt å betale for å opprettholde medlemskapet i FILM&KINO, når kinodriften overlates til private. Reelt sett er det stor forskjell på situasjonen for en kommune som ikke har kino og en kommune som har kino, enten den er privat eller ikke. Men to forhold gjør det vanskelig for FILM&KINO å vinne frem med slik argumentasjon. Lov om film og videogram som pålegger kinoene (og videobransjen) å svare avgift til Norsk- kino og filmfond, fastsetter de formålene avgiften skal gå til og krever samtidig at avgiftssvarende parter skal representeres i fondets styrende organer. FILM&KINO har derfor i sin administrasjon av fondet, lagt seg på en fortolkning som sier at alle som svarer avgift også har rett til å benytte seg av de støttetiltak som finansieres av avgiften. Det vil si at alle kinoer, enten de er private eller kommunale, kan benytte seg av organisasjonens tjenester. FILM&KINO har også, gjennom den omlegging av 6
8 organisasjonens styringssystem som er skjedd for å tilpasse seg en ny situasjon der flere kommuner privatiserer sine kinoer, åpnet for at disse private kinoene som avgiftssvarende parter, får egen representasjon i landsmøtet. Følgelig vil mange mene, at kinoen får det den har behov for fra FILM&KINO enten kommunen er medlem eller ikke. Men dette er ikke tilstrekkelig. Hele den norske kinopolitikken er avhengig av at kommunene tar politisk ansvar, både for kinodriften i egen kommune, gjennom konsesjonssystemet, og for styringen av kinopolitikken gjennom FILM&KINO og avgiften i Norsk kino- og filmfond. Både avgiften til Norsk kino- og filmfond og konsesjonssystemet har som formål å opprettholde et bredt og godt filmtilbud over hele landet. Når styringen av disse er lagt til kommunene, er det fordi man både i 1913 da den første Kinoloven kom, og i 1987 da Lov om film og videogram kom, mente kommunen var det politiske nivå som hadde størst forutsetning for å styre kinopolitikken og senere også videopolitikken og ivareta egne innbyggernes interesser på området. Filmsensuren ble derimot lagt sentralt, fordi det her var viktig å innføre likhet for loven, uansett i hvilken del av landet filmen skulle vises. Dersom kommunene ikke tar sin del av ansvaret, for eksempel ved at kommunene overlater all styring av kinopolitikken til private selskaper, foreligger det ikke lenger noe grunnlag for den todeling av kinopolitikken mellom stat og kommune som man har hatt. Følgelig er det heller ingen grunn til at kommunene skal sitte med styringen av statlige avgiftsmidler (j.fr. Kinopolitikkutvalget s ). Også konsesjonslovgivningen, som blir enda viktigere for kommunene dersom de velger å privatisere sin kino, er satt under press. Resultatet kan derfor bli at kommunene i løpet av få år risikerer å sitte uten virkemidler til å styre det lokale film- og kinotilbudet og dermed også å sitte uten virkemidler i en av den lokale kulturpolitikkens viktigste saker. I så fall vil markedet ha erstattet kulturpolitikken. FILM&KINOs store utfordring blir derfor å skape politisk forståelse for at det som kan synes som en grei løsning på kort sikt, å overlate styringen av kinotilbudet til nye eiere og melde seg ut av FILM&KINO, kan få omfattende langsiktige konsekvenser. Like viktig er det å skape forståelse for, at de rammevilkår som kinoene i fremtiden får, enten disse er lokale eller private, i noen grad vil avhenge av de organisasjoner bransjen har som sine talsmenn. Det som da er avgjørende, er den politiske styrke FILM&KINO har som medlemsorganisasjon. Styret i FILM&KINO har igangsatt arbeidet med en egen strategi- og kommunikasjonsplan. Planen har som utgangspunkt å bedre samarbeidet mellom medlemskommunene og organisasjonen og finne nye kanaler til de kommunale kulturpolitikere. Planen tar også sikte på å styrke samhandlingen med sentrale myndigheter og sikre at kommunenes, kinoenes og videobransjens interesser blir ivaretatt Rammevilkårene og de faglige utfordringene Kinoenes rammevilkår er selvfølgelig i det alt vesentlige gitt av markedet. Men takket være den kommunale styringen av kinopolitikken og det kommunale eierskapet, har norske kinoer som nevnt hatt rammevilkår som langt overgår det man finner i våre naboland. I all hovedsak har norske kinoer vært begunstiget på fire områder: 7
9 - Økonomisk, gjennom billig husleie, energi og/eller tjenester som er regnskapsført på andre kommunale budsjett - Gjennom en fast, kollektiv filmleieavtale som har gitt gunstige priser og stabile filmleveranser - Gjennom momsfritak - Gjennom støtteordninger finansiert med statlige avgifter, der en større andel kommer fra avgifter på video enn fra avgift på kinobilletter (Norsk kino- og filmfond) Alle disse rammevilkårene er i øyeblikket usikre. De fleste kommuner har fått en økonomisk situasjon, som gjør at de pålegger kinoene å bære større andel av egne utgifter selv. Den kollektive filmleieavtalen er under vurdering i ESA, og kan falle bort i løpet av året. Filmbransjen argumenterer i øyeblikket sterkt for å få moms. Enkelte kinokjeder som ønsker å etablere seg i markedet og redusere investeringene, gjør det samme. Støtteordningene gjennom Norsk kino- og filmfond er, som tidligere omtalt, avhengig av den politiske todelingen mellom stat og kommune og av at kommunene tar sin del av ansvaret. På alle disse områdene har FILM&KINO viktige utfordringer og oppgaver, dels som medlemsorganisasjon og dels gjennom Norsk kino- og filmfond: - For å bedre kinoenes økonomisk situasjon, kan FILM&KINO bidra med kompetansehevning, kurs og seminarer og direkte rådgivning med sikte på å redusere utgiftene og styrke inntektene. Landsomfattende kampanjer og markedsføringstiltak vil også være viktig. - Filmleiesaken må følges opp overfor ESA og hjemlige myndigheter og eventuelle nye innkjøpsavtaler må fremforhandles. Samtidig må alternative strategier for kinoene utarbeides, blant annet gjennom iverksettelse av samarbeidstiltak og kjededrift. - Momsfritak er fortsatt viktig for kinoene og FILM&KINO vil opprettholde sin dokumentasjon og argumentasjon overfor myndighetene - Midlene i Norsk kino- og filmfond gjør det mulig både å opprettholde viktige støtteordninger og å sette inn midler i spesielle prosjekter, der man ser at det er nødvendig. FILM&KINO vil arbeide for at ordningen opprettholdes. For øvrig vises til Handlingsplanens faglige del (Kap. 3). 1.6 Utfordringene i videobransjen I videobransjen opplever man nå at det nye videoformatet DVD er i ferd med å overta en stadig større del av markedet. Av kjøpefilm ble det i 2002 omsatt for 345 millioner kroner av DVD og 202 millioner av VHS-kassetter fra distributør til forretning. Av leiefilm ble det tilsvarende omsatt for 56,5 millioner kroner på DVD og 110 millioner på VHS. Det betyr at bransjen har hatt et nytt år med omsetningsrekord, denne gang med en omsetningsøkning på hele 92 prosent. Økningen skyldes at filmene nå kommer i to format, og at gamle titler som allerede er solgt i VHS kan utgis på ny i DVD-format. På kort sikt betyr dette at bransjen som sådan kan regne med betydelig omsetning i et par - tre år fremover, inntil DVD-formatet har overtatt det meste av omsetningen. På noe lengre sikt betyr det en strukturell endring, fordi forbrukerne i større grad synes å kjøpe DVD, enn VHS. En overgang til DVD betyr følgelig at flere forbrukere går over fra å leie video 8
10 til å kjøpe, og at mer av markedet vil forskyve seg fra den tradisjonelle faghandelen til utsalgssteder som har video som tilleggsvare. En slik utvikling vil samtidig gjøre filmen til ren handelsvare i større grad en i dag. Utfordringen både for bransjen, for kommunene som konsesjonsgiver og for FILM&KINO vil være å opprettholde den faglige kvaliteten og det brede tilbudet til publikum. Det er selvfølgelig ikke mulig å tenke seg at enhver bensinstasjon eller kiosk som selger video, skal ha et bredt utvalg av titler i alle sjangre eller ha personale som kan veilede et filmsøkende publikum. Desto viktigere blir det å styrke faghandelen. FILM&KINO har i inneværende periode iverksatt et utviklingsprosjekt for videobransjen, som blant annet skal ivareta filmen som kjerneprodukt og videoforretningen som kulturformidler. Prosjektet vil bli videreført og styrket. 2. Mål for FILM&KINO Overordnet mål: FILM&KINOs mål er å sikre en kulturpolitikk som muliggjør et bredt repertoar på kinoer over hele landet og tilrettelegge for et godt tilbud i videoforretningene, slik at folk uansett alder og bosted kan finne en film av interesse. Som ledd i en slik kulturpolitikk, er det nødvendig å sikre at så vel kinoen som videoforretningen drives rasjonelt og profesjonelt og har tilgang til film i alle sjangre, samtidig som kompetansenivået i bransjen er høyt og informasjonstilgangen god. Delmål 1: Bredt filmrepertoar FILM&KINO skal sikre kinoer og videoforretninger et bredt filmrepertoar med et mangfold av kunstnerisk verdifull film for alle aldersgrupper. Videre skal FILM&KINO bidra til å øke de populære filmenes utbredelse og omløpshastighet på små og mellomstore kinoer, støtte utbredelsen av film gjennom filmfestivaler og andre arrangementer og støtte kinoenes tiltak ved lansering av norske filmer, spesielt lansering av norske barnefilmer. Delmål 2: Utvikling av kino- og videobransjen FILM&KINO skal dekke bransjens og kommunenes behov for råd og veiledning i faglige spørsmål og bidra til fornyelse og videreutvikling av kino- og videobransjen. FILM&KINO skal heve kompetansenivået i bransjen og styrke og videreutvikle organisasjonens egen kompetanse. Delmål 3: Informasjon og samfunnskontakt FILM&KINO skal heve kunnskapsnivået hos myndigheter og opinion og sikre gjennomslag for viktige saker for film-, kino- og videobransjen. FILM&KINO skal være kommunenes organ for å gjennomføre film-, kino og videopolitiske tiltak, og skal sørge for å holde bransje, myndigheter og opinion gjensidig informert. 9
11 3. Mål og virkemidler for de enkelte fagområder I denne del av planen gjennomgås de virkemidler FILM&KINO har for å realisere målene. Virkemidlene er her sett i forhold til det enkelte delmål og gruppert etter tema. De økonomiske rammene er gitt i budsjettene for Mål og virkemidler for tidsskriftet Film & Kino og Bygdekinoen følger i senere kapitler. 3.1 Bredt filmrepertoar Mål FILM&KINO skal sikre kinoer og videoforretninger et bredt filmrepertoar med et mangfold av kunstnerisk verdifull film for alle aldersgrupper. Videre skal FILM&KINO bidra til å øke de populære filmenes utbredelse og omløpshastighet på små og mellomstore kinoer, støtte utbredelse av film gjennom filmfestivaler og andre arrangementer og støtte kinoenes tiltak ved lansering av norske filmer, spesielt lansering av norske barnefilmer. Virkemidler Kvalitetsfilm Bruke garantiordningen for kvalitetsfilm og importstøtteordningen STERK FILM for å sikre import og markedsføring av og fokus på kunstnerisk verdifull film. Støtte lokale kampanjer, festivaler, filmklubbseminarer og andre arrangementer som har som mål å markedsføre kvalitetsfilmen. Støtte samkjørte ringer av kinoer som ønsker å utvide bruken av kvalitetsfilm i sitt repertoar (kvalitetsfilmringer). Barnefilm Bruke garantiordningen for barnefilm for å sikre import av filmer for barn og unge. Støtte versjonering av utenlandske filmer til norsk for å gjøre barnefilmene mest mulig tilgjengelig for barn under 10 år. Yte støtte til norskspråklig barnefilm. Støtte lokale kampanjer, festivaler, kurs, filmverksteder og andre arrangementer for å markedsføre barnefilm og kinoopplevelse overfor barn og unge. Styrke kinoenes grunnlag for å gi informasjon om film til barn og unge. Arrangere barnefilmfest under Den norske filmfestivalen i Haugesund og støtte andre norske barnefilmfestivaler Videreføre samarbeidet med distributører og Norsk filminstitutt om barnefilmimport og filmtiltak, særlig for den yngste aldersgruppen av barn. Støtte og stimulere nasjonale og lokale skolekinotiltak. Arbeide for å øke bruken av film i undervisningen. Vurdere å etablere internettsider om film og kino for barn (for eksempel som en barnekinoklubb) 10
12 Tilskudd kopier og kampanjer (Rikslansering og Minilansering) Støtte og fordele ekstra filmkopier gjennom rikslanseringsordningen for å øke de populære filmenes utbredelse og omløpshastighet og sikre små kinoer enkelte premierer. Bruke rikslanseringskopier aktivt opp mot landsdekkende kampanjer. Støtte utbredelsen og omløpshastigheten på kunstnerisk verdifulle filmer med ekstra filmkopier gjennom minilanseringsordningen. Video Videreføre utgivelse og markedsføring av S-film (kvalitetsfilm og barnefilm) på video i samarbeid med norske videoimportører og -distributører. Videreføre samarbeidet med Norsk filminstitutt om utgivelsen av norske kortfilmer og nordiske og internasjonale barnefilmer og kvalitetsfilmer. Gi bred filminformasjon til bransjen gjennom bladet Release i samarbeid med NVHF. Lansere rett-på-video filmer under norske filmfestivaler. Filmfestivaler og lokale arrangementer Støtte filmfestivaler, lokale kampanjer og arrangementer med økonomiske tilskudd, kompetanse, arbeidskraft og/eller informasjon og synliggjøring. I særlig grad bistå ved arrangering og avvikling av Den norske filmfestivalen i Haugesund, Videofestivalen og Tromsø internasjonale filmfestival. 3.2 Utvikling av kino- og videobransjen Mål FILM&KINO skal dekke bransjens og kommunenes behov for råd og veiledning i faglige spørsmål, og bidra til fornyelse og videreutvikling av kino- og videobransjen. FILM&KINO skal heve kompetansenivået i bransjen og styrke og videreutvikle organisasjonens egen kompetanse. Virkemidler Rådgiving FILM&KINO skal gi råd og konsulentbistand på individuell og generell basis til kommuner, kino- og videobransjen. Kommunene Tilby rådgivning i spørsmål om konsesjon og kinodrift. Tilby rådgivning og kompetanse i spørsmål som angår sentrale myndigheter. Tilby rådgivning i organisatoriske spørsmål, kinosamarbeid, konkurranseutsetting og spørsmål av politisk karakter. Tilby rådgivning i forbindelse med nybygg og opprusting av kinoanlegg. 11
13 Kinoene Gi råd om utforming, service og vedlikehold av teknisk utstyr og tekniske løsninger i forbindelse med nybygging og ombygging. Være bindeledd mellom leverandører og kinoer der dette er hensiktsmessig. Gi råd innen strategi, utvikling, kinosamarbeid, konkurranseutsetting, alternative inntektsområder og markedsføring. Gi veiledning om kvalitetsfilm, barnefilm og skolekinotiltak. Videobransjen Være bindeledd mellom VFK, videobransjen og offentlige myndigheter. Gi råd og veiledning i forbindelse med spredning av kvalitetsfilm ut til publikum. Bistå videobransjen med informasjon og veiledning om den teknologiske utviklingen. Kompetanseheving og opplæring Tilby seminarer for kommunene om viktige tema og rammevilkår for kino- og videobransjen, og skape en møteplass for kommunepolitikere og kulturmedarbeidere. Tilby grunnkurs for nyansatte kinosjefer og kinoansatte med ansvar for programmering, drift og markedsføring. Tilby temakurs én gang i året for kinosjefer og andre ansatte på kinoene (om for eksempel publikum, markedsføring, utvikling i bransjen). Arrangere filmtreff, kick-off og seminarer for kino- og videobransjen for å informere om filmer som kommer, bransjenyheter m.m. Tilby kurs for kinomaskinistaspiranter og følge opp sensorer for kinomaskinistsertifikat. Arrangere videokurs, konferanser og seminarer. Gi stipend og støtte til studiereiser til kino- og videobransjen for deltakelse på filmfestivaler, konferanser og andre faglige arrangementer. Kampanjer og publikumstilbud Initiere og gjennomføre landsomfattende kampanjer som Den store kinodagen, Sommerkinokampanjen og Videodagene. Utvikle materiellmaler for andre kampanjeperioder og publikumstilbud slik at disse kan brukes av kinoene etter behov. Støtte lokale kvalitetsfilm- og barnefilmkampanjer. Bransjetiltak Initiere/bidra til bransjetiltak, prosjekter og samarbeidsfora som gir ny kunnskap og utvikling i kino- og videobransjen. Støtte prosjekter hos kinoer og videobutikker som forsøker å tenke nytt innen forskjellige samarbeidsformer, alternative inntektsområder, effektivisering, kompetanseutvikling, teknikk, design, markedsføring o.a. Bidra til andre gode bransjeordninger og bistå med forhandlingsråd og/eller forslag til standardavtaler innenfor enkelte områder der kinoene selv inngår lokale avtaler. Bidra til videreutvikling av IT-verktøy for kino- og videobransjen. Støtte bransjeforbund og filmklubber. 12
14 Fremtidig overgang til digital visning Følge med på hva som skjer internasjonalt innen digital visning og videreformidle dette nasjonalt. Videreføre arbeidet i den norske E-kinogruppen, og fremme kinobransjens synspunkter gjennom internasjonale fora. Gi råd til kinoer og andre ved behov. Gi råd og støtte til prosjekter som fremmer samarbeid og tilleggsbruk av digitalt fremvisningsutstyr ved konferanser etc. Etablere låne- og/eller støtteordninger for kinoene med tanke på fremtidig overgang til digital visning. Evt. bortfall av filmleieavtalen Etablere innkjøpsavtaler som alternativ til filmleieavtalen. Støtte og gi råd til kinoer som forhandler alene eller i mindre grupper. Bidra til kinosamarbeid og kjededannelse gjennom informasjon, rådgiving og evt. støttetiltak. Tilby sentralprogrammering/fellesdrift av små kinoer (S-kino prosjektet). Programmering av små kinoer For å imøtekomme en utvikling der små kinoer er nedleggingstruet eller må rasjonalisere driften på grunn av endrede rammevilkår og konkurranseutsatt drift, ble det i 2002 etablert et treårig prosjekt som ser på og tester ut mulighetene for sentralprogrammering og fellesdrift av små kinoer. Prosjektet videreføres innenfor vedtatte rammer. Videoprosjektet For å videreutvikle og markedsføre videobransjens mangfoldige tilbud til publikum, ble det i 2001 vedtatt etablert et toårig videoprosjekt med seks delprosjekter. Prosjektet videreføres som vedtatt i I tillegg er det planer om å videreføre prosjektet i ytterligere to år; til og med Fullstendige planer og søknad om økonomisk støtte er inntatt i landsmøtedokumentet for Informasjon og samfunnskontakt Mål FILM&KINO skal heve kunnskapsnivået hos myndigheter og opinion, og sikre gjennomslag for viktige spørsmål for bransjen. FILM&KINO skal være kommunenes organ for å gjennomføre film-, kino- og videopolitiske tiltak, og skal sørge for å holde bransje, myndigheter og opinion gjensidig informert. 13
15 Virkemidler Holde jevnlig kontakt med Storting og departementer, fylkesmyndigheter, kommuner og organisasjoner om aktuelle spørsmål. Utvikle nye kanaler for å bedre kontakten med kommunenes kulturpolitikere og administrative ledelse. Være aktiv i media for å skape forståelse for bransjens synspunkter og synliggjøre organisasjonen. Informere gjennom rundskriv og tilgjengelige informasjonskanaler. Informere via bransjearrangementer som filmtreff og kick-off. Benytte egne informasjonskanaler som FILM&KINOs internettsider, FILM&KINO-nytt, tidsskriftet Film & Kino og Filmfokus for spredning av informasjon til bransje og publikum. Utgi egne publikasjoner om aktuelle film-, kino- og videospørsmål. Utgi katalog over alle tilgjengelige S -filmer på video. Styrke kontakten med landets biblioteker for å informere om området film på video og videodistribusjon. Bistå kino- og videobransjen, Statistisk Sentralbyrå, myndigheter, media, internasjonale organisasjoner o.a. med statistisk informasjon gjennom årboknummeret av tidsskriftet Film & Kino, FILM&KINOs internettsider, FILM&KINO-nytt og videopublikasjoner. 4. Tidsskriftet Film & Kino Hovedmål Tidsskriftet Film & Kino skal som kulturpolitisk og filmpolitisk tidsskrift være blant de fremste i Norge. Film & Kino skal drive saklig og kritisk filminformasjon, og ta vesentlige kinopolitiske saker opp til debatt. Et årlig årboknummer skal fungere som kinobransjens statistiske årbok. 4.1 Film & Kino skal drive saklig og kritisk film- og bransjeinformasjon. Virkemidler Film & Kino skal være tilstede ved de viktigste filmfestivalene i Skandinavia og internasjonalt der informasjon er tilgjengelig. Film & Kino skal gi utdypende omtaler og artikler om vesentlige filmer og oppsummere den totale filmimporten via faste spalter og årboknummeret Film & Kino skal bringe nyheter og utdypende artikler fra film- og kinobransjen 4.2 Film & Kino skal øke antall abonnenter Mål for perioden er 2500 abonnenter. 14
16 Virkemidler Kampanjer på festivaler Samarbeid med filmklubber, cinematek og andre filmmiljøer Skape synlighet rundt tidsskriftet Generell markedsføring Utvikle web-sidene videre Finne andre kanaler for å nå nye lesere 5. Bygdekinoen Hovedmål Tilby kinodrift med aktuelle filmer av god kvalitet på steder uten fast kino. 5.1 Tilbud om kino Mål Bygdekinoen skal kunne gi tilbud om å vise film på steder uten fast kinodrift. Forestillinger skal ha en kvalitetsmessig standard som er på høyde med de tilbud som gis på andre små kinoer. Virkemidler Alle kommuner skal få et årlig tilbud om visninger fra Bygdekinoen. Bygdekinoen skal ta kontakt med steder og kommuner hvor et fast kinotilbud nedlegges. Bygdekinoen skal være aktiv i forhold til å finne samarbeidspartnere og informere organisasjoner og lokaler hvor det kan ligge til rette for filmvisninger, f. eks i «nye» tettsteder. Utvikle nye konsepter i samarbeid med S-kino. Tilpasse visningsfrekvens til lokalt potensiale. Modernisere maskiner, og utstyr, øke bruken av stasjonært utstyr der dette er tilgjengelig påvirke til bedre vedlikehold, og investeringer på lokalene. 5.2 Filmtilbud Mål Filmene skal være aktuelle og kvalitetsmessig på høyde med det repertoaret som vises på ordinære kinoer. Barn og ungdom skal prioriteres ved valg av film. Virkemidler Premiere på 20 av de best besøkte filmene hvert år. Øke satsningen på egne kopier i samarbeid med S-kino og rikslanseringsordningen. Opprettholde et godt forhold til byråene og skape forståelse for Bygdekinoens driftsform og behov. Vedlikeholde og videreutvikle faglig kompetanse på filmområdet. 15
17 Effektiv utnytting av kopier slik at de kommer gjennom rutene mens de er aktuelle. Utnytte tilgjengelige kopier gjennom samordning med S-kino og andre kinoer. Første forestilling skal vise film for barn, ungdom eller typiske familiefilmer. Andre forestilling skal rettes mot eldre ungdom/et voksent publikum. Alle nye, aktuelle barnefilmer skal vises. Det samarbeides med lokale arrangører som skole og barnehage om spesielle visninger for barn. Bidra til arrangementer på spillestedene som kan øke interessen for film. 5.3 Besøk Mål Besøket skal øke mer enn gjennomsnittet for andre småkinoer. Kinodrift skal være et prioritert kulturtilbud for publikum og lokale samarbeidspartnere. Virkemidler Skaffe oss kunnskap om informasjonsflyten til publikum gjennom markedsundersøkelser ol. Velge tiltak og informasjonskanaler ut fra dette. Øke kompetansen om kinodrift hos lokale kontakter. Overføre kompetanse mellom spillestedene. Utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi til å markedsføre tilbudet. Bruke websider og nyhetsbrev til våre spillesteder for å knytte disse nærmere til oss. Bruke spillestedenes, kinomaskinistenes og kommunenes kunnskaper om stedet til å finne de mest effektive informasjonskanalene. Gi årlige reisestipend til «årets spillested» for å stimulere til egeninnsats. Utvikle IT-verktøy og IT-bruk for å gjøre intern informasjon mellom maskinister, kontoret og spillestedene mer effektiv. 16
Kino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik
Kino & Kinodrift i en ny tid Kinodirektør Arild Kalkvik Innledning Aldri før har vi konsumert mer film og andre audiovisuelle produksjoner enn i dag! Du kan konsumere audiovisuell underholdning hele døgnet!
DetaljerFilm & Kino Brukerundersøkelsen 2011
Film & Kino Brukerundersøkelsen 2011 Film & Kinos landsmøte vedtok i juni 2011 at organisasjonen skulle gjennomføre en brukerundersøkelse som basis for arbeidet med å tilpasse organisasjonen til fremtidig
Detaljer:23 QuestBack eksport - Film & Kinos brukerundersøkelse høsten 2011
Film & Kinos brukerundersøkelse høsten 2011 Publisert fra 19.09.2011 til 01.10.2011 53 respondenter (53 unike) Filter: Svar fra kommune + kino "Marker hvem du svarer på vegne av:" = "Kommune" "Marker hvem
Detaljer:40 QuestBack eksport - Film & Kinos brukerundersøkelse høsten 2011
Film & Kinos brukerundersøkelse høsten 2011 Publisert fra 19.09.2011 til 01.10.2011 62 respondenter (61 unike) Filter: Svar fra kino + kinokjede "Marker hvem du svarer på vegne av:" = "Kino" "Marker hvem
DetaljerKapittel 1. Av Ivar Halstvedt, Oslo Kino AS.
Kapittel 1 Fra kinosystem til kinomarked Av Ivar Halstvedt, Oslo Kino AS. Det vår bransje i flere mannsaldre har kalt det norske kinosystemet ble først et system etter at norske myndigheter i 1913 opprettet
DetaljerMØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget SAKSLISTE 1/15 14/2143 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN 11.11.2014.
MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.01.2015 Tid: 19.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/2143 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring
Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring Film & Kino post@kino.no Dato: 12.02.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201200267-9 201305406-7 Ulla Bjørnsjø, 23 46 19 97 741 FORELØPIG
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1434 C34 Øyvind Christensen Per Aimar Carlsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1434 C34 Øyvind Christensen Per Aimar Carlsen ANSKAFFELSE AV 3D-LØSNING TIL MODUM KINO RÅDMANNENS FORSLAG: Det bevilges 200 000 kr til anskaffelse
DetaljerFILMBYEN BERGEN Suksesskriterier BERGEN 23/03/2010
FILMBYEN BERGEN Suksesskriterier BERGEN 23/03/2010 Bergen kinos suksesskriterier Elisabeth Halvorsen BERGEN 23/02/2009 Hva er suksess og hvordan måler vi det? Bergen kinos formål Bedriftens formål er å
DetaljerMØTEINNKALLING DRIFTSSTYRET
FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tirsdag 23.02.2010 Tid: kl. 19.00 MØTEINNKALLING DRIFTSSTYRET Informasjon fra skolen v/rektor av nasjonale prover/resultater. Informasjon ved Arild
DetaljerFILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST
FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST Pr januar 2016 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn for strategiarbeidet... 3 Om Filmkraft Rogaland... 3 Vår visjon...
DetaljerForskrift om tilskudd til filmformidling (underforskrift)
Forskrift om tilskudd til filmformidling (underforskrift) Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Tilskuddene etter denne forskriften skal bidra til å oppfylle formål/ene i Forskrift om tilskudd til
Detaljer2006, 3y6, to. Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref Dato LL
Det kongelige kultur- og kirkedepartement PB 8030 Dep 0030 OSLO 1.MAR2006 2006, 3y6, to n FILM&KINO Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref Dato 200500193-3 008 LL 14.03.2006 Høring - " Kartlegging og
DetaljerOslo, 15.juni 2015. Det kongelige Nærings- og Fiskeridepartement postmottak@nfd.dep.no
Oslo, 15.juni 2015 Det kongelige Nærings- og Fiskeridepartement postmottak@nfd.dep.no Høring forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som ledd i gjennomføring av tre
DetaljerByrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120
Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne
DetaljerStrategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017
Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder
Detaljer: 200702385 : E: C34 &58 : Hallvard Fagerland 29.01.2008 6/08
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200702385 : E: C34 &58 : Hallvard Fagerland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.01.2008 1/08 Bystyret
DetaljerSAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE. enhetsleder service og kultur
FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 03.03.2009 Tid: kl 19.00 SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/09 08/622 OVERGANG TIL DIGITAL KINO ELLER BYGDEKINO 8/09
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret 06.09.2011 93/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200702385 : E: C34 &58 : Hallvard Fagerland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 63/11 Bystyret
DetaljerKinoåret Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent?
Kinoåret 2018 - Bør vi være fornøyd med en norsk markedsandel på 25 prosent? Kinoåret 2018 ble et toppår for norsk film med over tre millioner besøk på 26 nye norske filmer, og vi nådde målet om 25% markedsandel.
DetaljerSaksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
DetaljerKlage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere
Norske Barne- og Ungdomsforfattere Att: Kari Sverdrup Postboks 261 Sentrum 0103 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 01.11.04 200304847-/ANH Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske
DetaljerØstfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR)
Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) ØBURs Handlingsprogram 2013 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en paraplyorganisasjon for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Østfold. ØBUR
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerDET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014
DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret
DetaljerInnspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen
Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerSaknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/2863-3 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Som oppfølging av avtalen
DetaljerUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN
Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak
DetaljerForside m/ tavle med tittelen Nye oppgaver
Forside m/ tavle med tittelen Nye oppgaver FILM&KINOs 90-årsjubileum Fra Landsmøtet FILM&KINOs hovedoppgaver Støtte til import, distribusjon og lansering av film Utvikling av kino- og videobransjen Rådgivning
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerHøringssvar fra NFI - opphevelse av konsesjonsordningen for framvisning av film (kinokonsesjon)
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref: 17/01054-2 Deres ref: 16/415 Oslo 01.09.2017 Høringssvar fra NFI - opphevelse av konsesjonsordningen for framvisning av film (kinokonsesjon) Norsk
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerStrategier 2014 2015
Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk
DetaljerDEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN
DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur
DetaljerMØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 48/06 06/2360
KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 06.12.06 Tid: Kl. 19.15 NB! Merk tidspunkt. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013. Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino
HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013 Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino INNLEDNING Denne handlingsplanen skal synliggjøre at filmen er et viktig kulturuttrykk og språk
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009
STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk
DetaljerServicetorget 10 år etter og 10 år fram? Historien om offentlig service, døgnåpen forvaltning og Det Digitale Østfold
Servicetorget 10 år etter og 10 år fram? Historien om offentlig service, døgnåpen forvaltning og Det Digitale Østfold En dør inn, ett telefonnummer Servicetorg = Verdens beste idé Forenkle kontakten mellom
DetaljerHØRING NY FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON OG FORMIDLING AV AUDIOVISUELLE VERK (UNDERFORSKRIFT)
HØRING NY FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON OG FORMIDLING AV AUDIOVISUELLE VERK (UNDERFORSKRIFT) Fra Nyheim Kino Eikangervåg Mykingvegen 533 5913 Eikangervåg. Nyheim Kino er ein av landets minste kinoer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE 2
RETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KULTURSTØTTE I SKIPTVET KOMMUNE 2 Alminnelige bestemmelser... 2 Krav til en organisasjon... 2 DE ULIKE KULTURSTØTTEORDNINGENE... 3
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer
DetaljerØstfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)
Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.
DetaljerKulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall
Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011
HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2
DetaljerLov om offentlig forevisning av kinematografbilleder. Bakgrunn: mediepanikk. Norsk Film. Pikante teaterstykker, mordscener, indbrud, slagsmaal.
Norsk Film Mediehistorie og medieinstitusjoner MEVIT1210 Dag Asbjørnsen UiO 4.2.2008 1913 Lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder Bakgrunn: mediepanikk Pikante teaterstykker, mordscener, indbrud,
DetaljerHøring av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Høring av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Film & Kino avgir med dette vårt høringssvar til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Vi vil i hovedsak holde oss til rapportens del III «Kulturpolitikken etter
DetaljerV2000-150 21.12.2000 Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1
V2000-150 21.12.2000 Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 Sammendrag: Reflex AS gis dispensasjon fra konkurranseloven slik at selskapet kan oppgi veiledende videresalgspriser for medlemmene
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg HØRING - RAPPORTEN "KARTLEGGING OG VURDERING AV UTVIKLINGEN I DEN NORSKE FILMBRANSJEN" - VIDEREUTVIKLING AV DEN REGIONALE FILMSATSINGEN MED ETABLERING AV FILMFOND Arkivsaksnr.: 06/2639 Forslag
DetaljerK U L T U R S K O L E FOR A L L E
STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske
DetaljerKriterier for Fairtrade-byer
Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer
Detaljer2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen.
Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS Bergen bystyre behandlet saken i møtet 291110 sak 272-10 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerREVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF)
FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: Oslo fredag, 10. februar 2006 05/2019 FM pcb (e) postmottak@finans.dep.no Vår ref: CZ/Intern/26012006 REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE
DetaljerForslag til Natur og Ungdoms budsjett 2016
Til: Landsmøte Fra: Landsstyret Forslag til Natur og Ungdoms budsjett 2016 Forslag til budsjettet er understreket. Dette notatet forklarer innholdet i budsjettpostene og går gjennom de viktigste prioriteringer
DetaljerHumanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017
Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger
Detaljer04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»
04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
Detaljerplaner og aktiviteter for 2007
planer og aktiviteter for 2007 Forbruket øker Både i tonnasje og i verdi Frukt og grønnsaker (eks. poteter) øker til sammen med 6,7% fra 2004 til 2005 Sammenlignet med andre land i Europa er Norge et av
DetaljerNorwegian Travel Workshop for Hedmark
Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk
DetaljerFull fart forover. Årsmelding 2008 FULL FART FOROVER
Full fart forover Årsmelding 2008 FULL FART FOROVER Jubelår for norsk film på kino 2008 var et godt år for kinoene. Det totale kinobesøket ble nesten 12 millioner besøkende. Det er en økning på 10 prosent
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerEIERSTYRING FOR FRAMTIDA
1 Innledning EIERSTYRING FOR FRAMTIDA UTVIKLING AV TINE Konsernet TINE Gruppa ble dannet i 2002 og besto av TINE Norske Meierier, som igjen eide meieriselskapene og andre datterselskaper. TINE Norske Meierier
DetaljerArk.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1
Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding
DetaljerRANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04.
RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerProduksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden
VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere
DetaljerKunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft & Fuzz (interim) for 2016
Fuzz AS konsolidert med Filmkraft Fond AS c/o Fuzz AS, Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@fuzz.no Web: www.filmkraft.fuzz.no Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft
DetaljerBakgrunn. Innkjøpsordningen for spill
Spillbibliotekarene i Norge gir her et felles innspill til arbeidet med den nye kulturmeldingen Kulturpolitikk i en ny tid. Innspillet er støttet av Spillmakerlauget Vest. Bakgrunn I 2008 ble det i St.melding
DetaljerA2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10
A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde
DetaljerVedtak 7-2015 Smack Tåteflaske
Vedtak 7-2015 Smack Tåteflaske MFU har mottatt en klage som lyder slik: Smack Tåteflaske Hei. Jeg ønsker å klage inn produktet Tåteflaske fra Smack AS. Jeg mener dette produktet bryter retningslinjene
DetaljerStrategiplan NJF 2007-2011 1
Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,
DetaljerGrunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler
Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler Utarbeidet av Per Skoglund for Våler kommune 1-Nov-07 1. Generelt I forbindelse med en planlagt opprettelse av Våler Frivillighetssentral er det viktig å
DetaljerRetningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør
Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Vedtatt 01.06.16 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen til informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen om globale miljø- og utviklingsspørsmål,
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerÅrsrapport SEDLER OG MYNTER 2012
Unntatt fra innsyn etter offl 13 Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012 Norges Bank, Markeder og banktjenester/ Kontante betalingsmidler Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Norges Banks rolle i kontantforsyningen...
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerSTIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform
STIKKORDSNOTAT - Kommunikasjonsplattform 1. Kommunikasjonsstrategi og kampanjer Det er jobbet for å ferdigstille og ta ut kommunikasjonsstrategi og kampanjestrategi for Hamarregionen. Vi bygger på DNA
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerMFUs saker i 2013: Følgende kommentarer kan gjøres om klager/saker:
MFUs saker i 2013: Retningslinjene for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn trådte i kraft i sin nåværende form i juni 2013 og har vært frivillige frem til årsskiftet 2013/2014. Fra 1.januar
DetaljerAdministrasjon. Region Sarpsborg. APS Sarpsborg
Administrasjon Salg & Service Region Sarpsborg AMB/AB/IO/Kurs APS Askim APS Sarpsborg APS Mysen 15.02.2009 RJ Visjon: Best på attføring og opplæring Formål: Flest mulig ut i arbeid Verdiord: Utvikling
DetaljerSamlokalisering i Bergen:
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens
DetaljerSaksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens
DetaljerPLAN FOR LURØY-SEKKEN
PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning
DetaljerSaksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/1822-5 Dato: * ORIENTERING OM BYDELSKONFERANSENE 2011 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Oppsummering
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerFroland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport 30.12.13
Froland kommune Froland bibliotek Bibliotek i Badedrakt Sluttrapport 30.12.13 Innledning Bibliotek i badedrakt var navnet på prosjektet som Froland bibliotek og Frolandia samarbeidet om i 2012 og 2013.
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
DetaljerUnjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret
Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE
DetaljerOppsummering av europeisk mobilitetsuke i Sandnes og Stavanger 16 22.09.2008
Oppsummering av europeisk mobilitetsuke i Sandnes og Stavanger 16 22.09.2008 Ved årets arrangement var det ønske om å spre arrangementene over flere dager isteden for å ha en markering hver by slik som
Detaljer