REKORDÅR! ÅRSMELDING 2001:

Transkript

1 ÅRSMELDING 2001: REKORDÅR!

2 DEN SOM VENTER... Film har alltid vært et kommersielt foretagende. Det vil det nok i enda større grad bli i fremtiden. Men nå som før bør det være mulig å kombinere kommersielle interesser med formidling av kultur på bred front. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, sier et gammelt ordtak. For organisasjonen KKL kan vi se tilbake på et år med venting på medlemmenes innspill til ny organisering. Fjorårets landsmøte i Oslo trakk opp linjene og sa ja til nødvendigheten av å endre organisasjonsstrukturen i takt med de endringer som finner sted i bransjen generelt. Kinopolitikkutvalget, som i sin tid ble nedsatt av den første Bondevikregjeringen, hadde i sin melding pekt på en rekke utfordringer for bransjen inn i fremtiden. Fjorårets landsmøte tok utfordringen og lanserte nye tanker for en ny tid. Gjennom høringssvar fra kommunene på det utsendte forslag har styret fått mange innspill som er bearbeidet og prøvet ut i praktiske og organisatoriske scenarier. Styret avventer spent den endelige behandlingen på landsmøtet i Stavanger i juni. Jevnlig har tidsskriftet Film & Kino stått på dagsorden. Etter omleggingen til hyppigere utgivelser var det forventinger til et bedre økonomisk resultat. Selv om bladet gjennom markedsundersøkelser får god karakter fra leserne er antallet abonnementer fortsatt for lavt. Styret har satt i verk en plan for å bedre dette. På bakgrunn av mange positive signaler i fjorårets landsmøte har styret valgt å gi omleggingen noe bedre tid før en evaluering finner sted og ny sak legges fram for medlemmene. Også KKL har fått merke nedgangen i aksjemarkedet. Vår grunnkapital, kinofondet har delvis vært plassert i dette markedet, noe som ikke har styrket fondet som forventet. Dette må imidlertid sees på som en langsiktig plassering. Administrasjonen og styret har fulgt utviklingen nøye, og er forberedt på å endre strategien dersom utviklingen ikke bedrer seg. Men igjen kan vi bruke ordtaket den som venter For en politiker som daglig møter sviktende inntekter og budsjettunderskudd i kommunene er det derimot gledelig å registrere at inntektene i år overstiger budsjettene. Noe som ikke minst skyldes den sterke økningen i omsetning av VHS og DVD. Men kinoene har også bidratt til økningen. Dette har gitt organisasjonen et visst spillerom, selv om en har vært opptatt av å holde de budsjetter som landsmøtet har fastsatt. Overskridelser på kostnadssiden skyldes i hovedsak større satsning på de utadrettede tiltakene som kommer medlemmene til gode i neste omgang. 2

3 Et viktig arbeidsområde for KKL tidligere har vært Filmleieavtalen. Med en ny markedssituasjon er det ikke så lett å se hvilke betydning denne vil ha i fremtiden. Selv om det på overtid for gjeldene avtale var mulig å komme fram til en ny avtale for kommende år er det fortsatt et stykke vei fram før vi kan si at denne er i havn og til beste for bransjen. Takket være en god forståelse fra byråene for avtalen, og en iherdig innsats fra våre forhandlere var det mulig å nå fram også med de største byene utenom Oslo. At Oslo i utgangspunktet valgte en annen strategi må vi som organisasjon akseptere. Fra å være en interesse- og bransjeorganisasjon for kommunale kinoer til å bli det samme for videohandlere og private kinoeiere er en stor utfordring. Likevel er det flott å se hvordan videobransjen har klart å nytte organisasjonen som lim og bindeledd mellom mange kreative individualister innenfor bransjen. Gjennom festivaler og messer samles bransjen jevnlig for utveksling av kompetanse og idéer. Resultater av fjorårets bevilgning på landsmøte nettopp til denne bransjen begynner å gi synlige resultater i form av rapportering om arbeidet. Det er et håp at endelige evalueringer vil gi denne bransjen et nytt løft til å møte fremtidens nye virkelighet, og at det gir inspirasjon til kommunale og private kinoeiere. Den som venter har jeg brukt som innledning. Når det gjelder fjorårets filmtilbud kan vi kanskje si at det var vel verd å vente på. At film som kulturformidler har vært og er et av de sterkeste våpen til å sette følelser og refleksjoner i sving, vet vi alle som er opptatt av opplevelser og engasjement. Med den enorme interessen som er utvist både når det gjelder kinobesøk og leie/kjøpefilm kan vi bare håpe og tro at bruken av dette mediet forsterker seg ytterligere. Og KKL kan og skal være en viktig medspiller i dette. Myndighetenes aksept for organisasjonens virke er et stort pluss. Medlemmenes engasjement og administrasjonens solide arbeid bør være en spore til fortsatt arbeid for hovedmålsettingen: mest mulig god film ut til flest mulig på kortest mulig tid. Film har alltid vært et kommersielt foretagende. Det vil det nok i enda større grad bli i fremtiden. Men nå som før bør det være mulig å kombinere kommersielle interesser med formidling av kultur på bred front. Alt taler for at privat engasjement og kapital kan være med på å gi enda bedre rammevilkår. Men her som ellers, det må være en mening utover det å ta ut mest mulig fortjeneste på kortest mulig tid. Rolf Erling Andersen styreleder 3

4 FILM&KINO skal gjennom sine forskjellige virksomheter, bidra til å gjøre norske kinoer til konkurransedyktige kulturbedrifter med rot i lokalsamfunnet, og styrke det faglige og kulturelle nivå i videobransjen for å få den gode filmen ut til publikum. ÅRET SOM GIKK Medlemskommuner Ved utgangen av 2001 sto 149 kommuner tilsluttet KKL. Fra 9 av kommunene er det ikke rapportert om egen kinodrift. Besøk og billettinntekt Det totale besøk på norske kinoer kom i 2001 opp i 12,5 millioner, en økning på 8,7 prosent i forhold til året før. Dette er det beste besøket siden 1989! Samlede billettinntekter kom opp i overkant av 690 millioner kroner. Bygdekinoens forestillinger samlet besøkende det beste resultatet på mange år. Filmleieavtalen Den eksisterende filmleieavtalen utløp Avtalen var sagt opp fra Norske Filmbyråers Forening, og forhandlinger om ny avtale startet i november. Det var stor avstand mellom partene og vanskelige forhandlinger. På overtid ble partene enige om avtale for følgende fire kinogrupperinger: Bergen kino og Trondheim kino B+ kinoer (besøk > ) B kinoer (besøk ) C kinoer (besøk < ) Det lyktes ikke å komme frem til en avtale for Oslo Kinematografer. Andre saker Endret styringsmodell for KKL Styret fremmet overfor Landsmøtet en sak om endret styringsmodell for KKL. Landsmøtet gikk i prinsippet inn for å endre KKLs styringsmodell etter de retningslinjer som styret foreslo. Til grunn for nærmere utredning ble lagt en modell med politisk demokratisk flertall og bred bransjerepresentasjon der kommunens representasjon og kontingent baseres på størrelse beregnet etter innbyggertall. Private og kommunale kinoer, samt videobransjen, gis selvstendig representasjon i landsmøtet, basert på innbetalt avgift. Saken sendes på høring og behandles endelig på landsmøtet i Filmforsikring Etter at Storebrand sa opp filmforsikringsavtalen pr etablerte KKL en forsikringspool hvor kinoene har betalt inn en premie differensiert etter størrelse. Egenandelen ved skade ble samtidig forhøyet. Antall skader har i 2001 vært betydelig lavere enn de seneste årene. Landsmøtet Landsmøtet i KKL/NKFF ble holdt i Gamle Logen i Oslo den 11. og 12. juni. Møtet samlet 123 delegater og 6 observatører fra 45 kommuner, Norsk Kinoforbund, Kommunenes Sentralforbund, Norske Kinosjefers Forbund og Videobransjens Felleskontor. Styrets sammensetning Styreleder: Rolf Erling Andersen (A), Skien Vara: Ivar Christiansen (A), Oslo Styremedlem: Anne Kathrine Slungård (H), Ranheim Vara: John Peter Hernes (H), Stavanger Styremedlem: Helge Dyrholm (KrF), Kristiansand Vara: May Dahlø (KrF), Eidsvoll Styremedlem: Harald Schjelderup (A), Bergen Vara: Inger Paulsen (SV), Sandefjord Styremedlem: Margaret Alendal (H), Haugesund Vara: Fred G. Berersen (V), Asker Styremedlem: Roald Dye (VFK), Oppegård Vara: Kjell Fosseng (VFK), Kristiansand Styremedlem: Laila Skarheim (KS), Risør Vara: Kari Anne Osborg (KS), Trollåsen Styremedlem: Espen Jørgensen (NKF), Ski Vara: Ellen H. Berntzen (NKF), Grimstad Styremedlem: Siri Sannæss (NKF), Kristiansand Vara: Christin Berg (NKF), Oslo Personalets representant: Erik Zmuda, Oslo 4

5 Vara: Unnur Sande, Oslo (til ) Ove Watne, Oslo (fra ) Styrets virksomhet I 2001 hadde KKL 9 styremøter, hvorav 6 ble avholdt i Oslo. De øvrige fant sted under filmfestivalen i Tromsø, i København og under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Hva er FILM&KINO? FILM&KINO er fellesbetegnelse for: Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL) Norsk kino- og filmfond (NKFF) Bygdekinoen Tidsskriftet Film & Kino Arbeidsoppgaver kompetanseutvikling rådgivning og opplæring informasjon og samfunnskontakt støttetiltak for film tiltak for video utviklingsarbeid for kinodrift, og veiledning med hensyn til nybygg og teknikk tidsskriftet Film & Kino Bygdekinoen S-Kino (prosjekt) Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL) KKL ble stiftet i 1917 som interesseorganisasjon for kommuner med kinodrift. Medlemskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. Norsk kino- og filmfond (NKFF) NKFF ble opprettet i Lov om film og videogram pålegger fondet å kreve inn en avgift på 2,5 prosent av all omsetning av film på kino og kr 3,50 pr. distribuert videogram fra videodistributørene. Midlene administreres av KKL som en del av virksomheten i FILM&KINO. Tidsskriftet Film & Kino Tidsskriftet har som mål å gi informasjon om aktuell film på kino, om problemstillinger i film- og kinobransjen og profiler på sentrale personligheter i bransjen. Bygdekinoen Bygdekinoen er FILM&KINOs tilbud om kino på steder som ikke har egen, fast kino. Bygdekinoen har eget mobilt utstyr og viser film i alle typer lokaler. 5

6 FILM&KINO har flere konkrete tiltak for å fremme kvalitetsfilmens vilkår i Norge. Det gis hvert år importstøtte, garantier og lanseringsstøtte til et betydelig antall filmer som ellers ikke ville ha kommet til landet. KVALITETSFILM FILM&KINO har flere konkrete tiltak for å fremme kvalitetsfilmens vilkår i Norge. Det gis hvert år importstøtte, garantier og lanseringsstøtte til et betydelig antall filmer som ellers ikke ville ha kommet til landet. Garantiordningen Garantiordningen er drivkraften i kvalitetsfilmstøtteordningene. Garantiordningen virker slik at FILM&KINO sammen med kinoene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand garanterer at inntil 80 % av utgiftene ved import dekkes på de filmene som utvelges. I det ligger også en garantert oppsetting på de involverte kinoene. I 2001 fikk 20 filmer garantistøtte. Garantiutvalget har vært sammensatt av representanter for kinoene i Oslo, Bergen og Trondheim samt FILM&KINOs filmkonsulent. Importstøtte Importstøtten skal ivareta import av kunstnerisk verdifull film som faller utenfor garantiordningen for kvalitetsfilm. I 2001 fikk 4 filmer importstøtte. Tilskuddet pr. film var kr for tre av filmene, og kr for den fjerde (som kun ble distribuert i én kopi). Støtte til lokale filmtiltak Det er gitt støtte til et tyvetalls lokale arrangementer som varierer fra store arrangementer som Oslo Internasjonale Filmfestival, Film fra Sør, Skeive Filmer, Animerte Dager og BIFF til lokale filmklubbseminarer og filmmønstringer og festivaler ved landets mellomstore og små kinoer. Tilskudd kopier og kampanjer (Rikslansering) Rikslanseringen er en kopistøtteordning som tar sikte på å skaffe ekstra kopier av populær film til distrikts-norge. Ordningen gir kinoene et økonomisk grunnlag for å opprettholde bredden i repertoaret, og gjør omløpstiden for de mest populære filmene kortere, slik at selv de minste kinoene kan ha filmen på sitt repertoar mens den fremdeles går i de store byene. I 2001 ble det gjennomført 2 minilanseringer og 9 rikslanseringer, med til sammen 92 kopier. Kampanjer Det er gitt tilskudd til 5 rikslanseringer i forbindelse med Sommerkinokampanjen og Den store kinodagen. Totalt ble det gått inn med 52 kopier. 6

7 STOTTEORDNINGER / FOR FILM BARNEFILM For FILM&KINO er det en prioritert oppgave å gi støtte til kvalitetsfilm for barn. Støtte gis i form av versjoneringsstøtte og garantier. Versjonering Versjoneringsstøtten gis for at flest mulig filmer for de aller minste barna skal få norske stemmer. Støtten gis til både interessant kommersiell film og til barnefilm med en snevrere målgruppe. Seks filmer fikk versjoneringsstøtte i Garantistøtte Denne støtten fungerer på samme måte som garantistøtteordningen for kvalitetsfilm. Utvalget har vært sammensatt av representanter fra kinoene i Oslo, Stavanger og Kristiansand samt FILM&KINOs barnefilmkonsulent. Ni filmer fikk støtte i Lansering norske filmer Lanseringsstøtten gis både til lanseringstiltak og/eller kopier. I 2001 ble det gitt støtte til tre filmer. Støtte til lokale barnefilmtiltak Det ble gitt støtte til ni lokale barnefilmtiltak og festivaler i 2001: Barnefilmfråtsing i Mosjøen Filmfestival for barn i Sandefjord Vinterferiefestival i Ullensaker Barnefilmfestivalen i Kristiansand FaBU i Sandnes, Stavanger og Strand Amandusfestivalen Bergen animasjonsmønstring FILM PÅ VIDEO Innen video er både importleddet og omsetningsleddet privat. Oppgavene for FILM&KINO blir derfor noe annerledes for video enn for kino. Hovedmålsetning er å bidra til kvalitetsutvikling i videobransjen, og følgende tiltak er gjennomført: S -film Kvalitetsfilm og barnefilm 36 kort- og spillefilmer fikk støtte som S - film i Av disse var 10 barne/ungdomspillefilmer. I tillegg ble det gitt støtte til en samlekassett med fem filmer for de aller yngste barna, versjonert til norsk. For første gang fikk video sitt eget program med syv filmer i Den norske filmfestivalen under betegnelsen Videorama. Tidligere har video vært representert i Haugesund med én film pr. festival de siste fire årene. Også Bergen internasjonale filmfestival hadde en markering av rett-på-video filmer, i sideprogrammet Rett på video. Programmet inneholdt tre filmer, som utgis på video i Knut Erik Jensens Når mørket er forbi ble solgt i over kopier inn til leieforretningene, og mye tyder på at den er blitt sett av langt flere på video enn på kino. Det er stor mangel på god barnefilm ute i markedet, derfor er det hyggelig å registrere svært god utleie på barnefilmene. Liste over S-film som har fått støtte ligger bakerst i årsmeldingen. 7

8 FILM&KINO bidrar med betydelige ressurser til store filmfestivaler i Norge. FESTIVALER OG ARRANGEMENT Den norske filmfestivalen i Haugesund er i hovedsak en bransjefestival som henvender seg til kinoene, det sentrale og lokale kulturlivet, pressen, media og den norske film- og videobransjen. I tillegg er festivalen et tilbud til studenter, filmklubber og et generelt filminteressert publikum. Gjennom programmet New Nordic Films er festivalen i tillegg på 2000 tallet blitt en stadig viktigere markeds- og møteplass for den nordiske filmbransjen og internasjonale kjøpere av nordisk film, og dens agenter. Festivalen er organisert som et aksjeselskap med eierne KKL (2/3) og Haugesund kommune (1/3). Den 29. norske filmfestivalen ble arrangert i tidsrommet 25. august 1. september 2001, og startet med markedet New Nordic Films (NNF), hvori inngikk bransjetreffet New Nordic Children s Films (NNCF). Med stort og smått presenterte NNF/NNCF nærmere femti filmer, og arrangerte fire seminarer under fellestittelen Nordisk filmfaglig forum. Avslutningen av NNF falt sammen med den offisielle åpningen av Den norske filmfestivalen, der Nordisk Film- & TV-fond sto for utdeling av en manus- og en regipris, og Canal+ for to nordiske skuespillerpriser. Festivalens åpningsfilm var verdenspremiere på Det største i verden, i regi av Thomas Robsahm og med Herborg Kråkevik i hovedrollen. Statsminister Jens Stoltenberg foresto den offisielle åpningen. Fram til avslutningskvelden 1. september ble det vist 30 filmer i hovedprogrammet, der gjester som Todd Solondz, Robert Luketic, Saul Metzstein, Lieven Debrauwer, Amanda Ooms og Jessica Paré preget festivalen. Det var flere spesialvisninger, der gjestene Jan Harlan og Jon Bang Carlsen var svært sentrale. Sistnevnte med sin dokumentar Portrett av Gud, som trakk fullt hus i en svært spesiell visningssal: Vår Frelsers kirke. Festivalen hadde serier som hyllet Stanley Kubrick og Marilyn Monroe; til sistnevntes hyllest laget Norsk filminstitutt i samarbeid med festivalen en utstilling med bilder, plakater og montasjer fra hennes enestående karriere. Årets festivalutstiller i Haugesund Billedgalleri var Rita Marhaug. Det var tradisjonen tro både Barnefilmfest og Kritikeruke, og i tillegg viet to sidemønstringer europeisk og canadisk film oppmerksomhet. Det kort-korte formatet preget programmet Kortfilm som forfilm, og med nyskapningen Videorama, der syv filmer for norsk distribusjon eksklusivt på video ble vist på det store lerret, har også videobransjen fått sitt eget program under Den norske filmfestivalen. NRK var på plass med sin årlige direkteoverføring av Amandaprisutdelingen 31. august, der Kari Simonsen mottok sin velfortjente ÆresAmanda. Årets avslutningsfilm var nok en verdenspremiere: Syndere i sommersol, i regi av Daniel Alfredson. En ensemblefilm med unge svenske skuespillere, og vår egen lysende Maria Bonnevie. KPMG avholdt, i samarbeid med festivalen, bransje- og politikerseminaret Kinoen som digital storstue. Festivalen samlet totalt 1335 deltakere, der rekordstore 340 personer var påmeldt NNF/NNCF spesielt. Et stort antall øvrige festivaldeltakere fulgte også visningene i dette programmet. Festivalen viste totalt 125 filmer, hvorav 93 langfilmer. Tromsø internasjonale filmfestival ble arrangert januar. FILM&KINO er samarbeidspartner, og bidrar både økonomisk og med konsulenthjelp. Filmfestivalen har som målsetning å vise uimporterte filmer av høy kunstnerisk kvalitet. Den er i første rekke en publikumsfestival, men henvender seg også til film- og kinobransjen. Åpningsfilmen var verdenspremiere på dokumentaren Heftig og begeistret i regi av Knut Erik Jensen. Det internasjonale konkurranseprogrammet besto av 15 filmer, og importstøtteprisen på kr fra Norsk filminstitutt, Aurora prisen, gikk til Bryllupet i 8

9 regi av russiske Pavel Lounguine. Nytt av året var programmet Horisonter, 18 filmer plukket fra internasjonale festivaler det siste året. I tillegg utgjorde fem filmer Kritikerserien, og en rekke filmer fra nordområdene ble presentert under titlene Film fra nord, Barents-regionen og Visuell antropologi (Universitetet i Tromsø). Visninger ute på Snøkino ble dette året skikkelig forankret i festivalen; det samme ble flere gode bransjeseminarer. Filmtreff - kino Filmtreffene er kinoenes viktigste bransjetreff både med hensyn til presentasjon av ny kinoaktuell film og i forbindelse med viktig informasjon som skal ut til en samlet kinobransje. Det ble vist 78 filmer på syv filmtreff i 2001, derav to norske. Januartreffet ble arrangert i Tromsø og treffet mai i Stavanger. Ellers ble de andre treffene arrangert i Filmens Hus i Oslo. Filmtreffene er en svært viktig del av FILM&KINOs filminformasjonsarbeid, og besøket var stigende i I alt var det 731 registrerte besøk av kinosjefer/kinorepresentanter, 154 byråbesøk, 94 besøk fra presse/media og 124 fra tilstøtende organisasjoner/-institusjoner i film- og kinobransjen. Filmtreff video Det har vært arrangert seks filmtreff for videohandlere, ett i Tromsø og fem i Oslo. Samlet deltakelse har vært 650 personer. Den store kinodagen Den store kinodagen (DSK) er en årlig, bransjeomfattende og publikumsrettet kampanje på norske kinoer over hele landet. En stor landsdekkende kampanje gjør DSK kjent for publikum. Dagen markeres med et utvidet filmtilbud bestående av førpremierer, norgespremierer, ønskerepriser, billige billetter og aktiviteter på de deltakende kinoene. Den store kinodagen ble i 2001 arrangert lørdag 3. november. Man oppnådde et samlet besøk på på 113 kinoer. Videodagene Videodagene ble gjennomført i perioden september 2001 og 250 videoforretninger deltok i kampanjen hvor hovedbudskapet var: Lei film til halve prisen. Kampanjen var tungt profilert via TV-spots, butikkmateriell, trailere, avisannonser, samt T-skjorter for betjeningen. Bengal Consulting gjennomførte en spørreundersøkelse i dagene etter kampanjen, og 30 % av befolkningen hadde blitt gjort oppmerksomme på kampanjen via ulike medier. I kjernemålgruppen var prosentandelen det dobbelte. Totalt benyttet ca. 17 % av alle spurte seg av tilbudet. En total kjennskap til kampanjen på 30 % er svært høyt. Videofestival Videofestivalen arrangeres årlig av Norske Videohandleres Forbund (NVHF), Norsk Videogramforening (NVF) og FILM&KINO. Det vises aktuelle filmer som skal ut på video i nær framtid, i tillegg til at det avholdes seminar om videoaktuelle problemstillinger. I 2001 ble Videofestivalen arrangert i mars i Oslo. Ca. 400 deltagere var til stede under festivalen. Det ble arrangert to seminarer; et i forbindelse med Den store Videodagen og et seminar som omhandlet det europeiske videomarkedet. Det ble til sammen vist 11 filmer under festivalen, som ble avsluttet med prisutdeling og kåring av de beste videofilmene, samt bransjepriser. 9

10 En av FILM&KINOs sentrale oppgaver er å bistå kommuner, kinoer og videohandlere med rådgivning og opplæring, lære opp kino- og videopersonalet gjennom seminar- og kursvirksomhet. Likeledes å bidra til faglig utvikling både i kino- og videobransjen. Oppsummerende seminar etter Kinoprosjektet Fra monopol til konkurranse Den mars ble det arrangert et seminar på Klækken for å sammenfatte resultater, erfaringer og se veien videre etter to år med prosjektet. Lederkurs I samarbeid med Mercuri International Norge arrangerte FILM&KINO for første gang kurs for kinosjefer og videohandlere sammen. Kurset var tilpasset kinosjefer og videohandlere med personalansvar, og var lagt opp med tanke på casestudier og personalbehandling. Kurset var todelt ( trinn 1: oktober, trinn 2: november), hver del over to hele dager. 20 videohandlere og kinosjefer diskuterte felles problemstillinger og utfordringer knyttet til drift av store og mellomstore bedrifter. Bransjeblandingen opplevde de aller fleste kursdeltakerne som svært givende og stimulerende. Noen kinosjefer ville i første del gjerne hatt litt mer om egne problemstillinger, noe kursleder Steinar Øverli i større grad etterkom i kursets del to. Kursansvarlige fra FILM&KINO var filmkonsulent Håkon Skogrand og videokonsulent Erik Zmuda. Kurs i bruk av Filmwebs medieserver I samarbeid med FILM&KINO og Norske kinosjefers forbund arrangerte Filmweb på svært kort varsel et endagskurs for kinosjefer/ -ansatte i grafisk bearbeiding av materialet som distributørene legger ut på Filmwebs medieserver, for bl.a. oppsett av annonser og programblader. De tre kursene 26. april, 3. mai og 22. mai ble raskt fylt, og over 60 kinosjefer/ -ansatte gjennomgikk kurset. Kunnskapsnivået blant deltakerne var svært forskjellig, noe man dessverre ikke hadde klart å ta hensyn til ved påmeldingen. Uansett satte kurset fart på utviklingen av et brukerverktøy til dette arbeidet, og i juli sendte Filmweb med FILM&KINO-nytt ut en brukermanual for designprogrammet Adobe InDesign. Barnefilm: seminarer, skolekinotiltak/ filmundervisning FILM&KINO ønsker å støtte lokale tiltak knyttet til aktiviteter relatert til barn og film, for eksempel film- og videoverksteder, støtte til etablering av skolekino, lokale skolekinokurs, lokale filmfestivaler etc. Det ble i 2001 gitt støtte til seminarer og kurs for lærere og elever under FaBU-festivalen i Sandnes, Stavanger og Strand og Barnefilmfestivalen i 10

11 KURS OG SEMINARER Kristiansand. Det ble utarbeidet Skolekinostatistikk for I tillegg ble det laget informasjonsmateriale om filmer i distribusjon med studieveiledninger og tips om lokale tiltak til bruk under Grunnskolens uke november der ett tema var film. Dette var et samarbeid med Norsk filminstitutt og Skolefilmutvalget. Maskinistutdanning FILM&KINO organiserer og betaler for sertifiseringen av kinomaskinister. Elevene må ha gjennomgått FB Fjernundervisnings brevkurs og ha praktisk opplæring på en kino før de avlegger en prøve. FILM&KINO arrangerer også et kurs for kinomaskinistaspiranter en gang pr. år. Grunnkurs for kinomaskinistaspiranter ble utlyst høsten 2001, men ikke avholdt grunnet for få påmeldinger. Påmeldte vil bli invitert på kurs i FILM&KINO bidrar i tillegg med foreleser på kurs arrangert av bl.a. kinotekniske leverandører rettet mot mer erfarne kinomaskinister. Video: rådgivning og bistand til kommunene i konsesjonsspørsmål FILM&KINO har oppdatert anbefalte konsesjonsvilkår for omsetning av videogram i næring, som er publisert på våre nettsider. Majoriteten av norske kommuner har valgt å bruke disse i forbindelse med utdeling av kommunal konsesjon. Stipend Som en del av kompetanseutviklingen og den enkeltes faglige utvikling og stimulans, deler FILM&KINO ut en rekke stipend til deltakelse på festivaler og messer. Reisestipend for sensorer for kinomaskinistsertifikatet Det ble i 2001 gitt stipend til 6 sensorer for deltakelse på Cinema Expo International og ITEA seminar i Amsterdam i juni. Bygdekinoen Årets spillested i 2000/2001 ble Værlandet. De fikk kr som ble benyttet til en tur for to til Den norske filmfestivalen i Haugesund. Kinosjefer I 2001 fikk totalt 18 kinosjefer stipend for å delta på festivaler, fagseminarer eller individuelle studiereiser. Videostipend, festivaler og fagstipend Årets stipendmål var VSDA festivalen i Las Vegas og Den norske filmfestivalen i Haugesund. Det ble delt ut 10 stipender til VSDA, ingen søknader ble mottatt for deltakelse i Haugesund. 11

12 PUBLIKASJON/INFORMASJON FILM&KINO har et informasjonsansvar overfor myndigheter, bransje, media og opinion om film-, kino- og videospørsmål. FILM&KINO har et informasjonsansvar overfor myndigheter, bransje, media og opinion om film-, kino- og videospørsmål. Informasjonen omfatter både generell informasjon overfor medlemmer og myndigheter og direkte markedsføringsrelaterte tiltak som har til hensikt å fremme filmen, kinoen og videoen i Norge. Tidsskriftet Film & Kino Tidsskriftet har som mål å gi informasjon om aktuell film på kino, om problemstillinger i film- og kinobransjen og presentere profiler av sentrale personligheter i bransjene. Tidsskriftet Film & Kino kom i 2001 ut med 10 enkeltnumre, samt ett årboknummer (statistikk). Tidsskriftet har lagt ut vesentlige deler av stoffet sitt på Internet, oppdatert til aktuell tid. Nettsidene er blitt stadig hyppigere besøkt (ca treff pr. måned), og hovedvekten av nye abonnenter har kommet til bladet via disse sidene. Tidsskriftet gikk også gjennom en prosess med ny design og struktur på bladet for å øke leservennligheten. Nettsidene til tidsskriftet blir oppdatert jevnlig knyttet til aktualitet, og er en viktig kilde for å skape identitet for bladet og sikre nye abonnenter. Det ble gjennomført en leserundersøkelse i desember, resultatet foreligger i begynnelsen av Filmfokus Filmfokus er en lyd-cd med kortomtaler av aktuelle filmer. Programmet produseres av FILM&KINO og tilbys vederlagsfritt til nærradioer. I 2001 ble det produsert seks utgaver med omtale av 65 filmer distribuert til 120 nærradioer og kinoer. FILM&KINO-nytt FILM&KINO-nytt er organisasjonens interne informasjonsavis. Den gis ut én gang i måneden og distribueres til alle landets kinoer, byråer og presse. Bladet inneholder aktuelt informasjonsstoff for kinoene i Norge og fungerer som en av de viktigste informasjonskanalene for organisasjonen. I 2001 ble det gitt ut 12 utgaver av FILM&KINO-nytt. Informasjonsteknologi FILM&KINO har et ansvar for at kino- og videobransjen skal kunne utvikle gode systemer for bruk av moderne teknologi. FILM&KINO har også i 2001 medvirket i det pågående arbeidet med å supplere og videreutvikle bransjens eget selskap Filmweb A/S. 12

13 KINOTEKNIKK/KINOUTVIKLING Filmweb Filmweb er et aksjeselskap eid av de største kinoene, FILM&KINO og filmbyråene. Selskapet har vært operativt siden april 1998, og har bl.a. utviklet websider for film- og kinobransjen. FILM&KINOs egne websider ble lansert januar Sidene er utviklet og forbedret, og de fungerer godt som en bred presentasjon av FILM&KINOs virksomhet. Både organisasjonen, tidsskriftet, Bygdekinoen og Den norske filmfestivalen har egne avdelinger på sidene. I 2002 vil både layout og struktur bli ytterligere forbedret. Video informasjonstiltak Bladet Release inneholder informasjon fra FILM&KINO til alle landets videohandlere, og kom i 2001 ut i 11 utgaver. Opplaget var på I 2001 ble det trykket og distribuert i alt S -filmkataloger til alle videoutleieforretninger i Norge. Kinoteknikk 2001 har vært et år med stor aktivitet både mht bygging og planlegging av nye kinoanlegg. Det er gitt bistand til 20 prosjekter. Av disse er 10 prosjekter som kan forventes realisert de nærmeste årene. Tromsø, Sandnes (Vaagen 33) og Kilden (Tønsberg) er de største av disse prosjektene, sammen med planene for nytt kinoanlegg på Vestbanetomta i Oslo. De resterende 10 prosjektene er delvis under bygging/ferdigstilling (Fredrikstad, Ski mfl.). Tre flerkinobygg åpnet i 2001: Moss (Møllebyen), SF Kino (tre nye saler i Tønsberg) og Drammen (KinoCity med seks saler). Både Nes (Årnes) og Surnadal har åpnet nye kulturhus med to kinosaler, hvor den lille salen har THX-sertifisering. Det er kommet ut en ny lærebok i Kinoteknikk, utgitt av FB Fjernundervisning i samarbeid med FILM&KINO. Boken er skrevet av FILM&KINOs kinotekniske konsulent. 13

14 BYGDEKINOEN Bygdekinoen hadde dette året sitt beste besøk siden tidlig på 1990-tallet. Nær besøkende er en økning på 31 % i forhold til året før. Antall spillesteder var som de seneste årene om lag 200. Heftig og begeistret, Elling og Det største i verden har bidratt til rekordbesøk på norske filmer dette året. Alle disse titlene ligger inne på Bygdekinoens ti på topp liste som henholdsvis nummer 2, 3 og 9. Øverst troner Harry Potter med nær besøk før årsskifte er første året med ny modell for deling av utgifter og inntekter mellom Bygdekinoen og spillestedene. Ordningen har gitt Bygdekinoen økte inntekter og et svært lite antall steder har takket nei til besøk grunnet den nye modellen. Av årets filmvisninger var førpremiere på Det største i verden med Herborg Kråkevik til stede i hennes hjembygd Jondalen høydepunktet. I kommunen med innbyggere kom om lag 600 på forestillingene denne dagen. 14

15 S-KINO Sak vedrørende sentralprogrammering av småkinoer ble lagt frem for landsmøtet. Landsmøtet ga positiv tilslutning til oppstart av prosjektet. Prosjektleder er engasjert fra april for å se nærmere på ulike modeller for programmering av de minste kinoene. Pr hadde åtte kinoer gitt tilslutning til å være med i prosjektet. Programmeringstjenesten er operativ fra 1. februar Følgende modell er presentert: FILM&KINO tilbyr filmpakker for 1-3 visningsdager i uken. Filmpakken vil bestå av 2-3 titler. Standardpakken vil bestå av én barnefilm og én ungdoms-/voksenfilm. Filmene vil til enhver tid utgjøre de mest populære på markedet. I tillegg tilbys en tilleggspakke med én ungdoms-/voksenfilm. Denne filmen vil sammen med standardpakken gi et variert og allsidig filmtilbud. Brev med tilbud om programmeringstjeneste er sendt ut til ca. 160 kinoer med besøk under publikummere, både kommunale og private. Brevet ble sendt rådmannen m/kopi til kinoen. Det er opprettet en prosjektgruppe med representanter fra småkinodrift, filmbyrå, Bygdekinoen og fagavdelingen i FILM&KINO. Det arbeides med å få tilpasset et dataprogram for sentralprogrammering med utgangspunkt i dataverktøyet som Bygdekinoen benytter. 15

16 REGNSKAPFILM&KINO STYRETS ÅRSBERETNING FOR FILM&KINO 2001 Virksomhetens art og hvor den drives FILM&KINO er fellesbetegnelse for: * Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL) * Norsk kino- og filmfond (NKFF) * Bygdekinoen * Tidsskriftet Film & Kino FILM&KINO skal gjennom sine forskjellige virksomheter bidra til å gjøre norske kinoer til konkurransedyktige kulturbedrifter med rot i lokalsamfunnet, og styrke det faglige og kulturelle nivå i videobransjen for å få den gode filmen ut til publikum. Arbeidsoppgaver: kompetanseutvikling, rådgivning og opplæring, informasjon og samfunnskontakt, støttetiltak for film, tiltak for video, utviklingsarbeid for kinodrift og veiledning med hensyn til nybygg og teknikk. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2001 for FILM&KINO er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Arbeidsmiljø I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører organisasjonen oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I år er det totale sykefraværet på 3,7%, - hvorav sykefravær på grunn av barns sykdom utgjør 9,1%. Det er ikke inntruffet noen alvorlige arbeidsuhell i Styret anser arbeidsmiljøet i organisasjonen for tilfredsstillende. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Overføringer Årsoverskudd for FILM&KINO for 2001 utgjør kr Styret foreslår kr tilført disposisjonsfond i FILM&KINO og kr overført Kinofondet. Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen styreleder Anne Kathrine Slungård nestleder Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 16

17 RESULTATREGNSKAP FILM&KINO 2000 Budsjett 2001 Regnskap 2001 Regnskap 2000 Noter Driftsinntekter Fondsavg. kino og video/overføring fra NKFF Medlemskont./filmforsikr./overføring fra KKL Abonnements- og løssalgsinntekter Billettinntekter Reklame- og annonseinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Film- og lokalleie mv Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Bil- og maskinhold Informasjon og markedsføring Konferanser og kurs Reise- og oppholdsutgifter Tilskudd rikslansering av film Tilskudd kvalitetsfilm Tilskudd barnefilm Tilskudd lokale film- og kinotiltak Tilskudd video Tilskudd festivaler, forbund mv Avskrivninger Tap på fordringer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Årsresultat Overføringer Overføres Kinofondet Tilføres disposisjonsfond FILM&KINO Sum overføringer

18 REGNSKAP RESULTATREGNSKAP TIDSSKRIFTET FILM & KINO 2001 Budsjett 2001 Regnskap 2001 Regnskap 2000 Noter Driftsinntekter Overføring fra NKFF Medlemskontingent Abonnements- og løssalgsinntekter Reklame- og annonseinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Informasjon og markedsføring Konferanser og kurs Tap på fordringer Reise- og oppholdsutgifter Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Årsresultat RESULTATREGNSKAP BYGDEKINOEN 2001 Budsjett 2001 Regnskap 2001 Regnskap 2000 Noter Driftsinntekter Overføring fra NKFF Billettinntekter Reklame- og annonseinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Film- og lokalleie mv Lønns- og personalkostnader Honorar, stipend mv Kontorhold Bil- og maskinhold Informasjon og markedsføring Konferanser og kurs Reise- og oppholdsutgifter Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Årsresultat

19 BALANSE FILM&KINO PR Noter EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Kinomaskiner, utstyr Aksjer Lån til ansatte Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer, fordringer ansatte Mellomregnskap KKL Mellomregnskap Kinofondet Mellomregnskap NKFF Garantier barnefilm Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Disposisjonsfondet Sum opptjent egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån fra Kinofondet Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk, arbeidsgiveravgift Fylkesskattesjefen Lønn, påløpne feriepenger, inkl. avgift Prosjekter:Kino,Video,S-kino Stipendiefondet Mellomregning NKFF Forskuddbetalt videoavgift Skyldig Kinofondet Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen Anne Kathrine Slungård Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal styreleder nestleder Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 19

20 REGNSKAP NOTER TIL REGNSKAP FILM&KINO Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. 2. Reklameinntekter Bokførte reklameinntekter for Bygdekinoen gjelder annet halvår 2000 og første halvår 2001 og utgjør kr Reklameinntektene for annet halvår 2001 bokføres i Bokførte reklameinntekter for tidsskriftet Film & Kino utgjør kr Ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, m.v. Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Kollektiv pensjon Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Fellesadministrasjonen hadde i 2001 gjennomsnittlig 20 ansatte. Bygdekinoen hadde i 2001 gjennom-snittlig 24 hel- og deltidsansatte, som til sammen utgjør ca. 12 årsverk. Personalet er formelt ansatt i KKL. Lån til ansatte skjer på samme vilkår som for statstjenestemenn. Renten tilsvarer normal rentesatsen fastsatt av myndighetene. For 2001 var rentesatsen 6%. Pensjonsforpliktelsene for samtlige fast ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført. Den årlige pensjonspremien anses som årets pensjonskostnad. Godtgjørelser Direktør Lønn Pensjon, fratrukket 2 % egenandel Annen godtgjørelse Styret Sum kostnadsført styrehonorar Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2001 utgjør kr I tillegg utgjør honorar for bistand kr Varige driftsmidler - avskrivninger. Kinomaskiner Inventar Totalt Ansk.kost pr Årets tilgang Årets avgang til anskaff.kost Ansk.kost pr Akk.avskrivninger pr Avskrivninger årets tilgang Avskrivninger årets avgang Akk. avskrivninger pr Bokført verdi pr Avskrivningsats 10% 10% 5. Mellomregnskap KKL Beløpet består av kontingent/filmforsikring kr og renteinntekter fra KKL kr Mellomregnskap Kinofondet Kinofondet overfører FILM&KINO kr bevilget Videoprosjektet og kr bevilget S-kino i FILM&KINO overfører Kinofondet andel års resultat kr Mellomregnskap NKFF Beløpet består av avgift kr , renteinntekter kr og garanti barnefilm kr Garantier barnefilm Beløpet kr gjelder overskridelse budsjett 2000 som er videreført til dekning i Garantier Kvalitetsfilm Garantifondet tilføres kr som ikke er belastet budsjett i Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt Lån fra Kinofondet, Bygdekinoen. Nedbetales med kr pr. år. 11. Konferanser og kurs Posten omfatter alle avviklingskostnader samt reise- og oppholdskostnader for deltagerne i forbindelse med konferanser, kurs, filmtreff og andre arrangementer for bransjen. 12. Reise- og oppholdsutgifter Posten omfatter alle kostnader forbundet med reiser for stab og styre. 13. Tilskudd festivaler, forbund mv Den Norske Filmfestivalen Filmfestivalen i Tromsø Filmdagene i Oslo Videofestivalen Norsk Filmklubbforbund Videobransjens felleskontor (VFK) Norske Kinosjefers Forbund Norsk Kinoforbund Andre,BIFF Sum Bundne midler Av bankinnskuddet utgjør kr bundne midler i forbindelse med trukket forskuddstrekk for de ansatte. Tilsvarende tall for 2000 var kr Aksjer Aksjer Den norske filmfestivalen A/S (40 à pål.1 000) Aksjer Filmweb A/S (898 à pål ) Sum Kino/Video/S-kino-prosjekter Kinoprosjektet: Bevilget totalt kr 5 millioner. Belastet kr i Videoprosjektet: Bevilget kr 2,7 millioner for Belastet kr i S-kino: Bevilget kr for Belastet kr i

21 17. Fond Stipendfond Inngående saldo utbetalt stipend midler renteavkastning Sum stipendfond Disposisjonsfondet Pr kr Tilført andel av 2001 årsoverskudd med kr Overskudd fra KKL/NKFF Renteinntekter for 2001 fra KKL kr og fra NKFF kr er overført som finansinntekt i FILM&KINO. FILM&KINO`s renteinntekter utgjør kr Andre inntekter Bokført gevinst på salg av aksjer kr i Kommunenes Filmcentral. Spilledagsinntekt Bygdekinoen kr Andre inntekter Bygdekinoen Annonseinntekter Tidsskriftet nr. 4, 5 og 6 kr Innbetaling i forbindelse med deltakelse landsmøte kr Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Bokført tap på fordringer kr Overførsel fra NKFF Vedrørende videoavgift: Ved en feil innberettet Egmont Entertainment for høyt antall enheter, totalt enheter for 3. kvartal Riktig antall utgjør for 3. kvartal enheter. Forskuddsoverført kr ,50 for mye videoavgift i

22 REGNSKAPKKL STYRETS ÅRSBERETNING FOR KKL 2001 Virksomhetens art og hvor den drives Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL) er en medlemsorganisasjon som skal ivareta norske kommuners interesser innen film, kinodrift og videovirksomhet. KKL ble stiftet i Medlemsskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. Pr er 150 kommuner medlem, hvorav 8 uten egen kinodrift, hvorav 6 er med i S-Kino prosjektet og 5 besøkes av Bygdekinoen. KKL har eget styre valgt av et landsmøte bestående av delegater fra medlemskommunene. KKLs styre har også ansvar for FILM&KINOs øvrige virksomhet. KKLs formål og oppgave er: å være medlemmenes talerør og ivareta norske kommuners interesser innen film, kinodrift og videovirksomhet. å være et faglig og kulturpolitisk organ for kommunene og gjennom støttetiltak, kompetanseutvikling og konsulentbistand bidra til en positiv utvikling av kino- og videovirksomheten å arbeide for en kvalitetsbasert og målrettet kinodrift der kinoene kan inngå som en integrert del av kommunenes kulturpolitikk. Fortsatt drift Fra omfatter regnskapet for KKL kun medlemskontingent og filmforsikring. KKLs inntekter overføres i sin helhet til regnskapet for FILM&KINO. Årsregnskapet for 2001 for KKL er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Arbeidsmiljø Aktiviteten finansiert av KKL utføres av FILM&KINO. Personalet er formelt ansatt i KKL. Vi viser til styrets årsberetning for FILM&KINO. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Overføringer Årsoverskuddet kr overføres FILM&KINO. Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen styreleder Anne Kathrine Slungård nestleder Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 22

23 RESULTATREGNSKAP KKL Noter Driftsinntekter Innbetalt medlemskontingent Innbetalt filmforsikring Sum driftsinntekter Driftskostnader Overføring til FILM&KINO Sum driftskostnader Driftsresultat 0 0 Finansposter Finansinntekter Finanskostnader 25 0 Finansresultat Årsresultat Overføringer Overføres FILM&KINO Sum overføringer BALANSE KKL PR Noter EIENDELER Omløpsmidler Fordringer Medlemskontingent Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 0 0 Sum opptjent egenkapital 0 0 Gjeld Kortsiktig gjeld Medlemskontingent Mellomregning NKFF Gjeld til FILM&KINO Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen Anne Kathrine Slungård Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal styreleder nestleder Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 23

24 REGNSKAP NOTER TIL REGNSKAP KKL Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. Fra omfatter KKLs regnskaper kun medlemskontingent og filmforsikring. 2. Medlemskontingent Medlemskontingenten utgjør 0,4% av de kommunale kinoenes billettinntekter i 2000, minimum kr pr. medlem. 3. Filmforsikring Filmforsikringsordningen ble endret for Det er frivillig for den enkelte medlemskommune å være med i ordningen. Premien i 2001 er betalt etter besøksantall etter følgende modell: Kinostørrelse, besøk Premie > Kr Kr Kr Kr < Kr Finansposter Finansinntekter består av renteinntekter bank. Finanskostnader består av gebyr bank. 5. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag til forventet tap. 6. Gjeld Mellomregnskap NKFF-avgift kr Kontingent/filmforsikring innbetalt bank i 2001 kr Årets resultat KKL kr Sum gjeld til FILM&KINOkr

25 REGNSKAPNKFF STYRETS ÅRSBERETNING FOR NKFF 2001 Virksomhetens art og hvor den drives NORSK KINO- OG FILMFOND (NKFF) som ble opprettet i 1970, er gjennom Lov om film og videogram av 15. mai 1987, nr. 21 gitt forvaltningsmyndighet over avgift på film og video. Sist endret i forskrift om film og videogram, fastsatt av kulturdepartementet 20. desember Fondets formål er: å bidra positivt til utviklingen av kino-, film- og videovirksomheten i Norge. å støtte eller bidra med tiltak som kan stimulere interessen for og kunnskapen om verdifull film og sikre tilfredsstillende tilgang på og visning av denne. å støtte eller bidra med tiltak som kan øke omfanget av og høyne kvaliteten på informasjon om kino-, film- og videovirksomhet. å støtte eller bidra med tiltak/konsulenthjelp som kan styrke kinoens ledelse, administrasjon og drift. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2001 for NKFF er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. NKFF forvaltes av KKL. Fondets midler overføres i sin helhet til regnskapet for FILM&KINO, hvor fondets aktiviteter kostnadsføres. Arbeidsmiljø Aktiviteten finansiert av NKFF utføres av FILM&KINO. Det er ingen ansatte i NKFF. Vi viser til styrets årsberetning for FILM&KINO. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Overføringer Årsoverskuddet kr overføres FILM&KINO. Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen styreleder Anne Kathrine Slungård nestleder Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 25

26 REGNSKAP RESULTATREGNSKAP NKFF Noter Driftsinntekter Fondsavgift, kinoer Fondsavgift, video Sum driftsinntekter Driftskostnader Overføring til FILM&KINO Sum driftskostnader Driftsresultat 0 0 Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Årsresultat Overføringer Overført til Kinofondet 0 0 Overføres til FILM&KINO Sum overføringer

27 BALANSE NKFF PR Noter EIENDELER Omløpsmidler Fordringer Forskuddsoverført videoavgift FILM&KINO Mellomregnskap med FILM&KINO Mellomregnskap KKL Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Disposisjonsfondet Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Forskuddsinnbetalt videoavgift Mellomregnskap med FILM&KINO Garantifond kvalitetsfilm Garantifond barnefilm Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen Anne Kathrine Slungård Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal styreleder nestleder Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 27

28 REGNSKAP NOTER TIL REGNSKAP NKFF Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. 2. Fondsavgift kino Inntektene er for ett år, men forskyves med ett kvartal. Fondsavgiften for kinoene utgjør 2,5 % av spilleinntektene for perioden 4. kvartal 2000 til og med 3. kvartal Fondsavgift video Fondsavgiften utgjør kr 3,50 pr. distribuert videogram. Regnskapsført avgift i 2001 omfatter perioden 4. kvartal 2000 til og med 3. kvartal Mellomregnskap FILM&KINO Garantifond for kvalitetsfilm Garantifondet er knyttet til støtteordningen for kvalitetsfilm. Kr er tilført garantifondet fra FILM&KINO i Garantifond for barnefilm Garantifondet gjelder støtteordningen for barnefilm. Av budsjettoverskridelse i 2001 er kr belastet ordningen. Mellomregnskap FILM&KINO Består av innbetalt avgift bank NKFF kr og årets resultat kr Mellomregning KKL Til gode mellomværende fra KKL kr Innbetalt fondsavgift video for 4. kvartal 2001 Ved en feil innberettet og innbetalte Egmont Entertainment for høyt antall enheter, totalt enheter for 3. kvartal Riktig antall motregnes 4. kvartal 2001 som bokføres i Riktig antall utgjør for 3. kvartal enheter. REVISJONSBERETNING FOR 2001 Vi har revidert årsregnskapet for FILM&KINO for regnskapsåret 2001, som viser et årsoverskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger samt årsregnskapene for Kommunale Kinematografers Landsforbund og Norsk kino og filmfond. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av organisasjonens styre og adm. direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av organisasjonens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for organisasjonens økonomiske stilling og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 20. mars 2002 NORAUDIT DA Vidar Øyslebø statsautorisert revisor 28

29 REGNSKAPKINOFONDET STYRETS ÅRSBERETNING FOR KINOFONDET 2001 Virksomhetens art og hvor den drives Kinofondet forvaltes av KKL etter gjeldende retningslinjer. Fondets midler anvendes til lån og modernisering og nybygg av kinoer. Fondets kapital kan med Landsmøtets samtykke også nyttes til bevilgninger eller lån til tiltak som vedtektene for KKL og NKFF hjemler. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2001 for Kinofondet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Arbeidsmiljø Aktiviteten i Kinofondet utføres av FILM&KINO. Fondet har ingen ansatte. Vi viser til styrets årsberetning for FILM&KINO. Ytre miljø Virksomhetens drift forurenser ikke det ytre miljø. Overføringer Årsoverskuddet kr foreslås tilført egenkapitalen. Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen styreleder Anne Kathrine Slungård nestleder Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 29

30 REGNSKAP RESULTATREGNSKAP KINOFONDET Noter Driftsinntekter Renter utlån Renter bank Oppskrevet Industrifinans (ABIF) Overskudd fra FILM&KINO Sum driftsinntekter Driftskostnader Avsatt Videoprosjekt,S-kino Nedskrevet portefølje ABIF Sum driftskostnader Årsresultat Overføringer Overføres egenkapital Sum overføringer EGENKAPITAL KINOFONDET mill. kr 30 år EK kinofondet nominelt (mill.kr) EK kinofondet i 2001 kr (mill.kr) 30

31 BALANSE KINOFONDET PR Noter EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Aksjer i Filmweb AS Lån kinobygg Lån Bygdekinoen ABIF-finans Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Opptjente, ikke utbetalte, renter Nedbetaling lån Bygdekinoen Til gode overskudd FILM&KINO Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Sum opptjent egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til FILM&KINO Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 20. mars 2002 Rolf Erling Andersen Anne Kathrine Slungård Harald Schjelderup Helge Dyrholm Margaret Alendal styreleder nestleder Laila Skarheim Espen Jørgensen Roald Dye Siri Sannæss Erik Zmuda personalets repr. Lene Løken adm. direktør 31

32 REGNSKAP NOTER TIL REGNSKAP KINOFONDET Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. 2. AIfred Berg Industrifinans Fonds Forvaltning AS Plassering i aksjefond, pengemarkeds og obligasjonsfond Fond Verdi Avkastning ABIF Likviditet ABIF Kort obligasjon ABIF Obligasjon ABIF Stat ABIF Pengemarked ABIF Obligasjon utland ABIF Pensjon ABIF Aksje Norge ABIF Aksje Norden ABIF Aktiv ABIF Aksje Euro ABIF Teknologi ABIF Aksje Global AAF Global equity Fond Porteføljen er nedskrevet til markedsverdi med kr I 2001 er det solgt ABIF Obligasjon Utland for kr 1,5 millioner som er tilført ABIF Likviditet med kr og ABIF Pengemarked med kr Aksjer Aksjer i Filmweb AS (570 à pål ) kr Lån kinobygg Fordringene er oppført til pålydende og anses for å være reelle. Rentesatsen har i 2001 vært 7,5 % på gamle lån og 6,5 % på nye lån. 5. Egenkapital Egenkapital pr Årsoverskudd tilført egenkapitalen Sum egenkapital pr Sum REVISJONSBERETNING FOR 2001 Vi har revidert årsregnskapet for Kinofondet for regnskapsåret 2001, som viser et årsoverskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av fondets styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av fondets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for fondets økonomiske stilling og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 20. mars 2002 NORAUDIT DA Vidar Øyslebø statsautorisert revisor 32

33 FAKTASTOTTEORDNINGER / KVALITETSFILM Garantistøtte 2001 Prem. Tittel Kop. Byrå Br. innsp. Utbetalt (på garantikinoene) En dag i september 3 BV-Film Sommerfuglens tunge 3 KF De fem sansene 3 Arthaus En handlevogn til begjær 3 Arthaus Dr. Strangelove 3 Fidalgo Når solen står som høyest 3 Europafilm Suzhou elven 3 Europafilm Things You Can Tell Just by Looking at Her 2 ECT Det største er kjærligheten 3 Europafilm Mongoland 5 Europafilm In the Mood for Love 3 Europafilm De andres smak 3 Arthaus Shower 3 KF Ventelisten 5 SEG Brød og roser 5 SEG Sansenes rike 3 Arthaus Better than Sex 5 BV-Film Requiem for a Dream 5 Arthaus I juli 5 SEG Late Night Shopping 5 Fidalgo Hedwig and the Angry Inch 3 SF Norge Ikke oppgj Pianolærerinnen 3 Europafilm Ikke oppgj Anniversary Party 2 SF Norge Ikke oppgj En reise til Kandahar 5 Arthaus Ikke oppgj Monsoon Wedding 4 SF Norge Ikke oppgj Det nye landet 5 Europafilm Ikke oppgj Sønnens rom 5 Europafilm Ikke oppgj. Importstøtte Prem. Tittel Kop. Byrå Br. innsp. Pr Utbetalt Sirkelen 2 Arthaus Samlerne og jeg 3 Arthaus Slogans 1 Fidalgo Yi Yi 1 Arthaus RIKSLANSERINGER Prem. Tittel Kop. Byrå Br. Innspilt pr Cast Away 45 (10) UIP 15,2 mill.kr Amatørene 35 (10) SF 3,2 mill.kr Elling 45 (10) UIP 43,0 mill.kr What Women Want 50 (10) ECT 10,7 mill.kr The Mummy Returns 50 (10) UIP 10,4 mill.kr Lara Croft: Tomb Rider 70 (10) UIP 11,2 mill.kr Pearl Harbor 79 (12) BVI 18,9 mill.kr Bridget Jones Diary 50 (10) UIP 34,6 mill.kr Det største i verden 55 (10) ECT 12,6 mill.kr Shrek 81 (10) UIP 15,4 mill.kr Don`t say a word 30 (10) FOX 2,8 mill.kr Harry Potter 93 (10) SMN 39,8 mill.kr Ringenes Herre 76 (12) SF 25,2 mill.kr MINILANSERINGER Prem. Tittel Kop. Byrå Br. Innspilt pr Heftig og begeistret 47 (8) EUR 29,5 mill.kr Den fabelaktige Amélie fra Montmartre 17 (5) EUR 6,8 mill.kr 33

34 FAKTA BARNEFILM Garantistøtte 2001 Prem. Tittel Kop. Byrå Br. innsp. Utbetalt (pr ) ANIMAL FARM 4 SF ,- Ikke oppgj BABAR ELEFANTENES KONGE 8 SEG , , IKINGUT 10 SEG , , EN HEKS I FAMILIEN 6 KF , , DET FINNES BARE EN JIMMY GRIMBLE 3 KF , , DEN BESTE SOMMEREN 7 ART ,- 0, MIRAKEL 10 ART , , CIRKELINE OST OG KJÆRLIGHET 6 UIP , , FLYVENDE FARMOR 6 ECT ,- Ikke oppgj. Versjoneringsstøtte PROPP OG BERTA 19 SF , , ET LITE JULEEVENTYR 10 EUR , , BABAR ELEFANTENES KONGE 8 SEG , , IKINGUT 10 SEG , , SEND MER SNOP 15 SF , , GUBBEN OG KATTEN 2 25 SF , ,- Støtte til norskspråklig film LIME 20 SMN , , PROPP OG BERTA (Danmark) 19 SF , , IKINGUT (Island) 10 SEG , ,- S -FILM FILM DE FARLIGE FJELLENE DEN HEMMELIGE TRAPPEN DEN NYE STOLEN GARAGE OLIMPO GODNATT GORILLA GUBBEN OG KATTEN HEFTIG OG BEGEISTRET KONSTABEL BAKKE OG GLORIA KRYSANTEMUM MONSTRET PÅ SKÅGØYA MORMOR OG DE 8 UNGENE I BYEN NEON NÅR MØRKET ER FORBI PALASSETS STILLHET PATRICK POPPYS BABY PRINSER OG PRINSESSER REISEN TIL HAVET SHOWER UNIVERSETS ENGLER VIL DU SE MIN SMUKKE NAVLE ZAPPA BYRÅ Egmont Entertainment Egmont Entertainment Snurr Film AS Sandrew Metronome Star Media Entertainment/NFI SF Norge Sandrew Metronome Star Media Entertainment/NFI Star Media Entertainment/NFI Star Media Entertainment/NFI SF Norge Snurr Film AS Egmont Entertainment Fidalgo AS Star Media Entertainment/NFI Egmont Entertainment Fidalgo AS Egmont Entertainment Egmont Entertainment Scanboks Norge Star Media Entertainment Star Media Entertainment 34

35 FAKTAORGANISASJON Administrerende direktør Lene Løken Administrasjonssjef Roar Svartberg Regnskapssjef Finn Bugge Kontorleder Ellen H. Pettersen BYGDEKINOEN Avdelingsleder Arnfinn Inderhaug Film- og pressekonsulent Nina Bræin/ Alf-Otto Nilsen Førstekonsulent Nina Steenland Førstesekretær Marianne Derlick/Pål Chr. Eggen Lene Løken Regnskapskonsulent Gro Thingelstad/Kari Bru Arkivkonsulent Bjørn Conradsen Kontorsekretær Marianne Westher FAGAVDELINGEN Avdelingsleder Rolv Gjestland Tekniske konsulenttjenester Maskinistutdanning Teknisk litteratur Teknisk leder for filmfestivalen Koordinering av oppgavene i fagavdelingen Førstekonsulent Håkon Skogrand Programsjef for Den norske filmfestivalen Førstekonsulent Unnur Sande Tiltak for kvalitetsfilm Rikslanseringsordningen Norske filmer FilmFokus Førstekonsulent Anne-Marie Otter Kinoutvikling Prosjektleder for programmering av småkinoer Bygdekinoens faste maskinister Oddgeir Wang/Gunnar Fors Morten Gudbrandsen Bengt Gaptjern Thorstein Larsen Eli Aasheim Rune Vaktskjold/Svein Sellevold Roar Bakke Tor Nakken Bjarne Myrslett Bjarne Johannessen Halvar Granberg Per Ole Vars Gøran Manndal Magne Robertsen Harald T. Svingerud Jan-Ove Brøndbo Romeo Leko Jan Haugen Kjell Wehus Ulrik Bull-Tornøe Kjell Olsen Finn Iversen Vidar Eriksen Førstekonsulent Ove Watne Barnefilmarbeid Kampanjer Førstekonsulent Erik Zmuda Alle typer videospørsmål Førstekonsulent Beate Tangre Markedsføring og informasjon Konsulentsekretær Grethe Næss TIDSSKRIFTET FILM & KINO Redaktør Kalle Løchen Redaksjonssekretær Elin B. Olufsen 35