Faglige rettigheter i internasjonale leverandørkjeder: Nøkkelen til varige forbedringer?

Transkript

1 Faglige rettigheter i internasjonale leverandørkjeder: Nøkkelen til varige forbedringer? Rapport Halvdagsseminar 27. september, 2007 Oslo kongressenter Arrangør: LOs Internasjonale avdeling og IEH

2 Forord Rapporten The Ethical Trading Initiative Code of Labour Practice. Do workers really benefit? hvor den britiske utviklingsforskeren Stephanie Barrientos er hovedforfatter, viser at bedrifter som tar etisk handel på alvor, også klarer å skape bedre arbeidsforhold for arbeiderne i sine leverandørkjeder. I IEH har vi lest rapporten nøye vi har den bokstavelig talt på nattbordet. Vi tar konklusjonene og anbefalingene i rapporten svært alvorlig. Alle som driver med etisk handel er Barrientos og forskerteamet hennes stor takk skyldig: Rapporten innebærer cirka 200 sider konstruktiv kritikk. Høsten 2007 tok Barrientos seg tid til å komme til Oslo for å innlede om sine forskningsfunn på et seminar IEH og LO arrangerte i samarbeid. Rapporten du nå sitter med i hendene, er vår rapport fra dette seminaret. Den kanskje viktigste konklusjonen i Barrientos rapport er at etisk handel må legge større vekt på faglige rettigheter. En annen viktig konklusjon: Krav om forbedringer er ikke nok kompetansebygging for både produsent og arbeider er nødvendig, også på dette området. I Norge er vi heldige. Vi har lange tradisjoner og solid kompetanse på nettopp faglige rettigheter, sosial dialog og kollektive forhandlinger. Både arbeidsgivere og arbeidstakere er enige om at et organisert arbeidsliv er en forutsetning for et velfungerende arbeidsliv. Når IEH ønsker å ta Barrientos anbefalinger til følge, er det selvsagt til LO, som vår stifter, og norsk fagbevegelse vi går for å hente kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres. Kristin Holter Daglig leder, IEH Side 2

3 Innledning Hvordan kan fagbevegelse og fagforeningsfrihet bli nøkkelen til bedre arbeidsforhold i norske bedrifters leverandørkjede? Hvordan styrke faglige rettigheter og kompetansebygging i leverandørkjeden? Og hvordan få til forbedring av forholdet mellom produsent, arbeidere og fagforening? Hvilken innflytelse har importørene? Dette er noen av spørsmålene LO og IEH forsøkte å besvare på halvdagsseminaret 27.september Etisk handel er frivillig arbeid som skal bidra til å sikre at varer er produsert i henhold til etiske krav som sikrer arbeidernes gode arbeidsforhold. Fagforeningsfrihet er avgjørende viktig fordi det gir arbeiderne selv en mulighet til å fremme sine rettigheter. Derfor vil IEH og LO ha fokus på dette fremover. Innledere på seminaret var utviklingsforsker forsker Stephanie Barrientos ved IDPM School of Environment and Development i Manchester, England, Karin Beate Theodorsen, leder av internasjonal avdeling i LO og Magne Svartbekk, CSR-ansvarlig i Bama. Nyttig begrepsavklaring Etisk handel er bedrifters frivillige innsats for å bidra til forbedringer i arbeidsforhold og miljø i sin eksisterende leverandørkjede. Etisk handel dreier seg ikke om at bedrifter skal bytte leverandører, men at de bidrar til forbedringer der de er. Etiske retningslinjer beskriver målsettingene for arbeidet med etisk handel. De etiske retningslinjene er basert på internasjonalt anerkjente ILO- og FN-konvensjoner. Prinsippene IEH og IEHs medlemmer arbeider etter, er internasjonale, og utvikles i en internasjonal erfaringsutveksling. Side 3

4 Etisk handel nytter! Stephanie Barrientos, utviklingsforsker, IDPM School of Environment and Development, Manchester Vi har ikke lov til å jobbe uten personlig verneutstyr. Du ser nesten ikke sykdom lenger. Før i tiden var det veldig annerledes, da var det mange problemer Bananarbeider, Costa Rica Stadig flere jobber for at bedrifter skal operere etter etiske retningslinjer for innkjøp. Rapporten The ETI Code of Labour Practice. Do workers really benefit? hvor Stephanie Barrientos er hovedforfatter, viser at selskaper som tar etiske retningslinjer på alvor, også klarer å skape bedre arbeidsforhold for sine arbeidere. Rapporten gir svært nyttig kunnskap om hvordan vi kan oppnå større forbedringseffekt for dem det gjelder: arbeidere i produsentland. Arbeidet for å gjennomføre de etiske retningslinjene har hatt best virkning på helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Det skjer færre arbeidsulykker, man har oppnådd bedre brannsikkerhet og tryggere bruk av kjemikalier. Antall overtidstimer er redusert, flere arbeidere har fått minimumslønn og tilfeller av barnearbeid er redusert. Etiske retningslinjer har styrket bevisstheten hos fabrikkledelsen om at også nasjonal lovgivning stiller krav til forhold på arbeidsplassen. Frivillige etiske retningslinjer kan aldri erstatte nasjonal lovgivning, men er et skritt på veien til å få produsenter til å overholde arbeidsmiljølover. Fagforeningsarbeid fortsatt en utfordring Barrientos-rapporten slår imidlertid fast at etiske retningslinjer har hatt liten innvirkning på fagforeningsretten og kollektive forhandlinger. Fabrikkledelsen er fortsatt fiendtlig innstilt til arbeideres fagforeningsrett. Ifølge Barrientos er det helt nødvendig med større fokus på organisasjonsfrihet. Dette gir arbeiderne en mulighet til å fremme sine rettigheter Utviklingsforsker Stephanie Barrientos hovedforfatter av The ETI Code of Labour Practice. Do workers really benefit? Etiske retningslinjer har minst virkning på problemer som skyldes gjennomgripende sosiale og kulturelle forhold. Diskriminering på arbeidsplassen er et vedvarende problem. Utnyttelsen og diskrimineringen av migrantarbeidere, sesongarbeidere og ansatte på korttidskontrakter er spesielt hensynsløs. Side 4

5 Forskningsrapporten slår fast at det er de faste ansatte som i størst grad har merket de positive virkningene av etiske retningslinjer. Migrantarbeidere og arbeidstakere på kortidskontrakter berøres lite. Fast ansettelse er fremdeles et problem i alle land, da det stadig er flere som arbeider på korttidskontrakter. Stadig flere produsenter benytter ansatte på korttidskontrakter som en metode for å møte vestlige bedrifters krav om redusert overtid. Det er fremdeles altfor få arbeidere som har en lønn å leve av. Dette er fortsatt en stor utfordring. En utilsiktet virkning av forbud mot barnearbeid er ungdomsledighet. Mange bedrifter er så engstelige for barnearbeidsanklager at de ikke tør ha unge arbeidere ansatt hos sine produsenter. Vi ser nå et stort segment ungdom med yrkesforbud. Hvordan bli bedre? Enn rekke faktorer står sentralt dersom arbeidet med implementering av etiske retningslinjene skal fungere bedre. Uten opplæring og samarbeid har etiske retningslinjer liten betydning: Både selskaper og leverandører bør slutte opp om, eller melde seg inn i flerpartsorganisasjoner som IEH. Videre må bedriftene kommunisere tydelig om etisk handel i sitt virke. Bedriftene må følge opp sine leverandører, drive kapasitetsbygging samt lære opp arbeiderne og arbeidsledere. De vestlige bedriftene må innse at virkningene av inspeksjonene på fabrikkene har sine begrensninger. Kontrollene kan fange opp konkrete forhold som helse og sikkerhet, men forhold som fagforeningsrett og diskriminering er vanskeligere å avdekke ved hjelp av slike metoder. Implementeringen av etiske retningslinjer kan ofte få et tilfeldig preg når selskaper har komplekse verdikjeder. Bedrifter må samarbeide alene er ingen sterk: Den kritiske masse kan sammen skape tilstrekkelig press for at arbeidsforholdene endres i produksjonslandene. Ofte har innkjøpspraksisen med press på priser og ledetid en undergravende funksjon i forhold til implementering av etiske retningslinjer. Dette begrenser leverandørenes mulighet til å arbeide med de etiske retningslinjene. Det er derfor viktig at selskapene vurderer om egen innkjøpspraksis kolliderer med bedriftens arbeid med etisk handel. Flere bedrifter må følge de samme etiske retningslinjene, stille de samme kravene og samtidig samarbeide med produsentene og lokale aktører om forbedringer. Manglende koordinering mellom importører svekker arbeidet med etisk handel. Ensidig fokus på kontroller er ikke veien å gå for å bedre arbeidernes kår. Kontroller er et kartleggingsverktøy for å identifisere forbedringsområder. Side 5

6 Det er nødvendig med større fokus på aktiviteter i produksjonslandene. Importørbedrifter bruker i dag forholdsvis lite ressurser til å øke engasjementet hos leverandørene og de lokale organisasjonene om etiske retningslinjer. Anbefalinger til fagforeninger Barrientos anbefalinger til fagforeningene er: Samarbeid om nasjonale og globale arbeidsstandarder (feks ILO, ITUC, Labour regulation) Bruk deres globale nettverk for å koordinere abeidet for etisk handel. Samarbeid om organisering av kvinnelige ansatte, migrant- og akkordarbeidere Slå dere sammen med NGOer i kampanjer mot dårlige arbeidsforhold. The ETI Code of Labour Practice. Do workers really benefit? er resultat av et treårig uavhengig forskningsprosjekt ( ), hvis formål var å vurdere effektene av etisk handel og virksomheten til Ethical Trading Initiative, IEHs britiske søsterorganisasjon. Rapporten består av fem delstudier. Forskerne har undersøkt effekten av etiske retningslinjer i tre land (fruktindustrien i Sør Afrika, tekstilproduksjon i India, og produksjon av klær og sko i Vietnam) og i to sektorer (hagebruk i Storbritannia og bananproduksjon i Costa Rica). De undersøkte produsentene befinner seg i det øverste laget av leverandørkjeden. De har intervjuet og samlet materiale fra alle interessenter, som forhandlere, agenter, ledelse på fabrikker og plantasjer, fagforeningsaktivister og NGOer på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Over 400 arbeidere fra 23 arbeidssteder ble intervjuet. Du finner rapporten i sin helhet på Side 6

7 LOs rolle for rettferdige arbeidsforhold og etisk handel Karin Beate Theodorsen, leder, Internasjonal avdeling, LO LO var med på å opprette IEH i 2000 sammen med HSH, Coop Norge og Kirkens Nødhjelp. Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største lønnstakerorganisasjon. Nær medlemmer er organisert i 23 fagforbund som er tilsluttet LO. LOs internasjonale avdeling har ansvaret for LOs internasjonale virksomhet, forholdet til LOs internasjonale sammenslutninger og internasjonale institusjoner. Karin Beate Theodorsen, leder Internasjonal avdeling, LO Med globaliseringens flyt av varer og arbeidstjenester over grenser, er det desto større behov for samarbeid mellom lokale arbeiderorganisasjoner og internasjonal fagbevegelse. LO mener at internasjonalt fellesskap og et forpliktende internasjonalt avtaleverk for globalisering av faglige rettigheter, er de mest effektive virkemidlene for å løse problemer som påvirkes av forhold utenfor egne grenser. LOs internasjonale faglige solidaritetsarbeid har som målsetting å skape rettferdige arbeidsforhold, nasjonalt og internasjonalt. LO har 55 faglige solidaritetsprogrammer med fagorganisering i over 20 land i sør. LO støtter fagbevegelsene med faglig utveksling og bistand. LO øver påtrykk for at fagbevegelsen i sør arbeider for at myndighetene ratifiserer og implementerer viktige ILO konvensjoner. Mange myndigheter i sør ratifiserer enhver konvensjon, men følger dem ikke opp. Arbeiderne skal få vite at deres myndigheter har ratifisert konvensjonene og at arbeiderne har rett til å klage til ILO dersom det skjer brudd på konvensjonene. LO skolerer sine samarbeidspartnere om fundamentale faglige rettigheter. Fagbevegelsen i utviklingsland er ofte ikke klar over gjeldende nasjonal lovgivning. De bør opplyses om hvordan de kan bruke loven selv. LO skal fremme og drive opplysning om ILOs konvensjoner og ILOs kampanje for anstendig arbeid (Decent Work). LO samarbeider internasjonalt blant annet med International Trade Union Confederation (ITUC), Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (DEFS), Trade Union Advisory Committee (Tuac) og ILO-hovedkontoret i Genève. LO vil prioritere arbeidet med etisk handel fremover og gi sine medlemmer informasjon om Initiativ for Etisk Handel (IEH) og viktigheten av etiske retningslinjer. Videre vil LO styrke samarbeidet med internasjonal fagbevegelse og frivillige organisasjoner i arbeidet for etisk handel. Side 7

8 Sosial dialog må til Magne Svartbekk, CSR ansvarlig i Bama BAMA eier ingen banan- og landbruksplantasjer, men kjøper fra en rekke leverandører i Latin- Amerika. I flere av disse landene er arbeids- og levevilkårene utilfredsstillende. Elendige sosiale forhold, ingen respekt for faglig organisering og klare brudd på menneskerettighetene er daglige problemer. Svartbekk mener at nøkkelen til bedre arbeidsforhold ligger i grasrotinitiativ på arbeidsplassen. Det gjelder å styrke den sosiale dialogen mellom fagbevegelsen og produsentene. Importøren kan bidra til å starte denne dialogen. Svartbekk presenterte to måter BAMA har vært med på å skape dialog mellom fagforeninger og arbeidsgiver. BAMAs rolle er å bidra aktivt til økt samarbeid mellom de lokale fagforeningene og leverandørene, og om mulig også myndighetene. Selskapet ønsker å bidra til at det bygges tillitt mellom våre leverandører og de lokale fagforeninger der de finnes. Svartebekk er overbevist om at det kun er kontrakter på lokalt nivå mellom arbeidere og arbeidsgivere som nytter. Skoleprosjekt i Ecuador Standard Fruit Company (Dole) og fagforeningen Fenacle har lenge vært i konflikt på Doles bananplantasje i Ecuador. BAMA har derfor startet et samarbeid med Dole, Fenacle og de lokale myndighetene. Partene skal bygge en skole i lokalsamfunnet. Byggingen av skolen skal skape en plattform av tillit. Målet er å skape samhold, sosial dialog og tillit mellom de ulike partene, spesielt fagbevegelsen og produsenten. Håpet er at fagforeningen og ledelsen kan snakke åpent om forhold på arbeidsplassen når et samarbeidsklima er etablert via samarbeidet om skoleprosjektet. Magne Svartbekk, CSR-ansvarlig Bama Skolen er også ment som et prosjekt for å forebygge barnearbeid. I dag går kun 11 prosent av landsbyens barn på skole. Skolegang er viktigste våpen i kampen mot barnearbeid. Dette er et samfunn uten tradisjon for deltakerdemokrati, derfor lærer et slikt skoleprosjekt bedriftsledelsen viktigheten av dialog mellom ledelse og arbeidere. Historisk rammeavtale i Costa Rica BAMA har importert bananer fra Dole i Costa Rica siden Samarbeidet mellom Dole og bananarbeidernes fagforeningssammenslutning, COSIBA, har vært belastet. På oppfordring fra begge parter har BAMA vært rådgiver og relasjonsbygger i forhandlinger om en rammeavtale. Side 8

9 I Costa Rica har Dole lenge vært fiendtlig innstilt til fagforeningen. De ble anklaget for å støtte Solidarismo-bevegelsen i dens bestrebelser på å ødelegge fagbevegelsen. 1 I tilfeller hvor fagforeningen COSIBA har klart å organisere arbeidere, har disse blitt sparket av Dole. I mars 2006 inngikk bananarbeiderne og Dole en rammeavtale. Avtalen betegnes som historisk og som et viktig skritt framover i forhold til de krav BAMA stiller til sine leverandører. Avtalen innebærer at Dole som produsent skal respektere arbeidernes organisasjonsfrihet. COSIBA forplikter seg til å informere og drive opplæring av sine medlemmer. Innholdet i avtalen er stort sett bygget over nasjonale lover samt de internasjonale ILO-konvensjonene. I september i år møttes representanter fra Dole og COSIBA i Oslo. HSH og LO inviterte på initiativ fra BAMA partene til en konferanse med temaet sosial dialog i bananproduksjonen. Utfordringer fremover Svartebekk avsluttet med noen punkter til debatt: Må fagbevegelsen tenke global reorganisering for å møte utfordringen med uverdige arbeidsforhold? Er ILO er i stand til å yte service til bedrifter som ber om bistand for å involvere partene i arbeidslivet? Bør europeiske bedrifter samarbeide/koordinere bedre (krav til leverandører, oppfølging osv) og hvordan? 1 Solidarismo er et sær-costa Ricansk fenomen. Bevegelsen anser seg selv som et fagforeningsalternativ som truer overlevelsen av fagforeningene. Side 9

10 IEHs etiske retningslinjer 1.Ingen skal tvinges til å arbeide. Tvangsarbeid skal ikke forekomme, og arbeiderne skal være fri til å avslutte et arbeidsforhold med rimelig oppsigelsestid. 2. Rett til fagorganisering og kollektive forhandlinger. Arbeiderne skal ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget valg, og til å inngå kollektive tariffavtaler. Dersom disse rettighetene er begrenset ved lov, skal arbeidsgiveren legge til rette for alternative kanaler for kontakt mellom arbeidere og arbeidsgiver. 3. Ikke barnearbeid. Barn skal ikke gjøre arbeid som er helsefarlig eller hindrer deres utvikling og utdanning. Hvis barn allerede er ansatt under slike forhold, skal det arbeides for snarlig utfasing hvor barna gis mulighet til livsopphold og utdanning til de ikke lenger er i skolepliktig alder. 4. Ingen diskriminering. Alle arbeidstakere skal behandles likt, uavhengig av etnisk tilhørighet, religion, alder, funksjonshemning, kjønn, sivil status, seksuell orientering, HIV-status, fagforeningsmedlemskap eller politisk tilhørighet. 5. Ingen brutal behandling. Fysisk mishandling, trusler om vold, seksuelt misbruk og andre ydmykelser skal ikke forekomme. 6. Sikre og hygieniske arbeidsforhold Arbeiderne skal tilbys et sunt og sikkert arbeidsmiljø. 7. Lønn å leve av. Lønn til arbeiderne skal minst være i tråd med nasjonale lønnsbestemmelser. Alle arbeidere skal ha en lønn som dekker deres grunnleggende behov. 8. Rimelig arbeidstid. Arbeidstiden skal være i tråd med nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.ved overtidsbruk skal det betales overtidstillegg. 9. Regulære ansettelser. Arbeidsgiveransvaret skal ikke omgås ved bruk av korttidsengasjementer Eller annet. Alle arbeidere skal ha en skriftlig arbeidskontrakt. 10. Eiendomsrett, miljø og ressursbruk. Lokalmiljøet på produksjonsstedet skal ikke skades av rovdrift eller forurensning. Landarealer eller andre naturressurser skal ikke tas i bruk uten forhandlinger med berørte grupper i lokalsamfunnet. Produksjonen skal være i overensstemmelse med nasjonal og internasjonal lovgivning og regulering med hensyn til miljø. Relevante forurensningstillatelser skal foreligge Side 10

11 Medlemmer i Initiativ for Etisk Handel pr. oktober 2007 Tekstil/sport Dagligvare Møbler Anouska Alpaca Society Gresvig ASA Helly Hansen KappAhl Kristin B.M.Design La Mote LilleBa Baby Nepal Productions Norrøna Sport Redress/Russedress Russeservice Scan Trade (Umbro) Sophie Stormberg Swix Sport University Varner Gruppen Vips Offentlig sektor Hjelmeland kommune Sauda kommune Suldal kommune Stavanger kommune Coop Norge Coop NKL ICA Norge Norgesgruppen Rema 1000 Smart Club Dagligvareleverandør Bama Chiquita Kaffehuset Friele Kjeldsberg Kaffe Joh. Johansson Lilleborg Noramix Dilmah Te Nidar Sjokolade Tine Blomster Mester Grønn Sko Eurosko Gruppen Viking Fottøy IKEA Stokke Møbler Vestre AS Kosmetikk Body Shop Smykker/gaver/leker Arts & Crafts Fair Trade Norge Friends Fair Trade Hokus Pokus Leker Norsk Dekor Sandvik Forlag Andre Beer Sten AS Cultura Sparebank Expresspakk Etica.no Manta Reiser Oikos Telenor Viking Cimex Organisasjoner HSH, KS, LO, Handel og Kontor, Fellesforbundet, KFO, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, GRIP, Norges Fotballforbund, Norges Idrettsforbund, Private Barnehagers Landsforbund, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Initiativ for etisk handel (IEH) er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. IEHs formål er å samarbeide for handel som sikrer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Dette skal gjøres ved å: 1. Styrke oppslutningen om etisk handel 2. Styrke medlemmenes arbeid med etisk handel IEH er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser. IEH identifiserer og utvikler relevante verktøy for medlemmenes arbeid med etisk handel og bistår medlemmene med opplæring og rådgivning. IEH utgjør en læringsplattform for hvordan bedrifter og organisasjoner kan bidra til varige forbedringer i arbeids- og miljøforhold i sine leverandørkjeder. IEHs arbeid hviler på forutsetningen om at handel fremmer utvikling hvis arbeidsforholdene i produksjonen av handelsvarer er forsvarlige. Utbyttende arbeidsforhold, barnearbeid, arbeidsulykker og miljøødeleggelser holder utviklingen tilbake i land som ellers tjener på internasjonale handel. Medlemskap i IEH betyr en forpliktelse og vilje til å bidra til forbedringer i disse forholdene. IEH er ikke en garantiordning. Derfor er ikke nødvendigvis alt i skjønneste orden i leverandørkjeden til en medlemsbedrift. Medlemskapet betyr snarere at medlemmene søker kompetansen som befinner seg i IEH-fellesskapet, forplikter seg til å ta tak i problemene og rapporterer åpent om hva de gjør. IEH ble stiftet av Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), LO, Coop Norge og Kirkens Nødhjelp i Side 11

12 Skrevet av Ingunn Haraldsen, desember 2007 INITIATIV FOR ETISK HANDEL Post- og besøksadresse: Karl Johans gate 8, 0154 Oslo Side 12