Morgondagens omsorg. Ulike tiltak som ein ser i samanheng:

Transkript

1

2 Morgondagens omsorg Ulike tiltak som ein ser i samanheng: Velferdsteknologi Kvardagsrehabilitering med ulike hjelpemiddel og tilrettelegging/bustadtilpassing i heimen Frisklivsentral - LMS Fallførebyggande treningsgrupper Utvikling av korttid- og rehabiliteringsavdeling, med fokus også på akutthjelp - døgntilbod i kommunen. Førebyggande heimebesøk Frivillige

3 Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjonar og løysingar som kan bidra til: auka tryggleik, sikkerhet, sosial deltaking, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet styrke den enkelte si evne til å klare seg sjølv i kvardagen til tross for sjukdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsett funksjonsevne teknologisk støtte til pårørande forbedre tilgjengelighet, ressursutnytting og kvalitet på tjenestetilbodet forebygge behov for tenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg)

4 Velferdsteknologi Bakgrunn: Utfordringsbiletet Ta i bruk kjend teknologi på ny måte Formål: Ein sjanse til betre å mestre eige liv og helse Styrke den offentlege oppgåveløysinga gjennom innovasjon og bruk av ny teknologi for betre å kunne møte framtidas utfordringar

5 Velferdsteknologi «Velferdsteknologi handler ikke om teknologi men om mennesker» sitat Nis Peter Nissen (Helsedirektoratet 2012). En vellykket implementering av velferdsteknologi avhenger av 20 % teknologisk løsning og 80% av organiseringen rundt teknologien Forutsetter at løsningen innarbeides som en del av tjenestens oppgaveløsning. (Helsedirektoratet 2012)

6 Velferdsteknologi i Gloppen Fått tildelt midlar frå fylkesmannen kr Delaktivitetar vert: Samarbeidsmøte med lokale bedrifter i kommunen. Konkretisere eit utval av velferdsteknologiske hjelpemiddel og løysingar som ein skal ha eit spesielt fokus på å prøve ut. I kvardagsrehabilitering har ein eit godt utgangspunkt for å vurdere, kartlegge og prøve ut ulike løysingar når ein er intensivt inne hos pasientar. Ein skal i 2015 arrangere eit ope møte for innbyggarane i kommunen med fokus på framtidas utfordringar og moglege løysingar. Ein inviterer spesielt dei mellom år, då dei er ei gruppe som er aktuelle i dag både som pasientar og pårørande. Ein vil få ei betydeleg auke i eldre rundt 80 år i 2030 og det er også ein grunn til å rette seg spesielt mot denne gruppa. Tema for dette møtet vert velferdteknologi, kvardagsrehabilitering, helseutfordringar og ansvar for eiga helse.

7 Velferdsteknologi i Gloppen Informasjon ut i einingane ved hjelp av internundervisning. ABC opplæring? Informasjon ut til befolkninga ved å møte i lag og organisasjonar og informere om velferdsteknologi. Informasjon på dei kommunale skjermane Aktivt bruk av Ipad i heimetenesta for å effektivisere og auke kvaliteten på tenesta. Innkjøp av robotstøvsugarar på bukollektiva. Arbeide for å få kjøpe inn Motiview sykkel på Oreteigen, men tilhøyrande film. Utprøving av elektronisk medisineringsdosett «Pilly»

8 Behovshjulet

9 SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Lyssensor: Ulike sensorar som registrerar bevegelse og slår på lys i aktuelle rom. Kan erstatte vanleg lysbrytar, er enkelt å montere. Monterast av elektrikar. Kan også monterast som lampar med innebygd sensor. Pluggbart nattlys: Led-lys som ein set i stikk-kontakt. Gjev eit svakt lys som lyser når det er mørkt. Ulike priskategoriar som kan kjøpast hos ulike forhandlarar. Straumkontroll:En brytar som slår på eller bryt straumen i alle ynskelege stikk-kontakter i eit rom. Kan monterast av elektrikar. Enkelt å montere.

10 SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Komfyrvakt: Elvakta bryt strømtilførselen etter ønska tid og bør koblast med varmevakt. Varmevakt er ein varmefølar som bryt strømtilførselen når platene blir for varme. Kan søke hjelpemiddelsentralen. Komfyrvakt kan også kjøpast og monterast av elektrikar. Tidsbrytar: Tidsbrytar for kaffitraktar, strykejern og TV. Sett brytaren mellom kontakten og apparatet. En knapp må trykkast ned når for eksempel kaffitraktaren skal settast på. Etter ei førehandsinnstilt tid slår apparatet seg av.

11 SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Røykvarslar: senge-vibrator og lysvarsling for personar med nedsett hørsel. Når røykvarslar vert aktivert, sender denne signal til vibrator i seng og/eller lys-varsling frå lampe. Kan søke hjelpemiddelsentralen ved hørselshemming. Trygghetsalarm: alarm som kan brukast til å varsle dersom personen har behov for hjelp. Ulike sensorar/varslingsutstyr som treng utgreiing og kartlegging: Brytarmatte: registrerer når nokon trakkar på den. Den kan leggast under eit teppe, ei dørmatte og liknande. For at det skal bli ei komplett løysing må registreringa varsle vidare til den som skal hjelpe. Kan søkast hjelpemiddelsentralen til bruk innad i heimen.

12 SIKKERHET/ TRYGGLEIK OG FALLFOREBYGGING Nattlys: Sensor som vert montert for eksempel ved sengefot og som registrerar bevegelse. Den sender så signal til mottakar i stikk-kontakt, som då koplar på straum på ei lyskjelde. Kan kjøpast hjå forhandlarar av elektrisk utstyr. Bevegelsesdetektor som varslar andre som bur i same bustad: Denne registrerar bevegelse og kan plasserast der det er mest hensiktsmessig. Eksempel på plassering kan være under senga for å registrere når ein går ut av den, over døropning eller i taket i ein korridor for å registrere når nokon passerar. Rekkevidda er 50 meter. Mottakar tek i mot signala og må være med i løysinga. Kan søkje gjennom hjelpemiddelsentralen

13 HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING Kalender: som orienterer om dag, dato og tid på døgnet kan søke hjelpemiddelsentralen når personen har problem med tidsorientering. Talande klokke: Enkelt armbandsur med analog tidsvising. Klokka gjev samtidig ei beskriving av kva tid det er på døgnet. Synshemma og personar med kognitiv svikt kan søke hjelpemiddelsentralen. Minneklokke: Digitalt armbandsur som støtter hukommelsen ved å gje påminning om daglige gjeremål. Kan programmerast for å minne om aktivitetar som skal gjennomførast dagleg Påminning skjer ved innlest tale og/eller alarm. Klokka viser klokkeslett og dato. Det er mogeleg å bruke vibrasjon, intervall-alarmer og stoppeklokke. Kan søke hjelpemiddelsentralen

14 HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING Medisindosett: «Pilly» Elektronisk medisineringsdosett Ein fyller dosetten med inntil 28 doser programmerer den for tidspunkt på dagen tablettane skal takast. Den varslar med lyd- og lyssignal. Ein spesiell lås sikrar at ein ikkje kan få dobbel dose. Pilly egnar seg for personar som treng hjelp for å ta rett medisin til rett tid. «Pilly» kjem i to utgåver med eller utan SMS varsling. Pilly med SMS varsling gjev pårørande eller heimesjukepleien beskjed om ei dose ikkje er tatt. Dette kan være ein ekstra tryggleik for både brukar og familien. Pilly SMS kan også programmerast via nettsidene.

15 HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING «Ting-leitar» : Til å finne ting ein har gløymt kvar er. Den inneheld varslar, som festast på dei tinga som lett vert vekke, som for eksempel lommebok, nøklar og veske. Når ein leitar, kan ein trykke på en knapp, og varslaren begynner å pipe. Hjelpemiddel som er meir avanserte og krev omfattande utgreiing/ vurdering og evt. opplæring/oppfølging: Ulike dataverktøy som hjelper pasient til å huske avtalar, tider, strukturere dagen, veka, månad og eller år. Påminningar kan kome som alarmlyd, innspelt beskjed og som SMS. Kan legge inn planlagde aktivitetar gjennom døgnet. Kan minne om ulike gjeremål og varsle ved f.eks opa kjøleskapdør, komfyren står på, osv. Kan tilpassast direkte eller via Internett. kan søke hjelpemiddelsentralen når personen har problem med tidsorientering.

16 HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING Dør-alarm: Finns i mange utgåver frå ulike leverandørar. o Nokre varslar ved å ha en magnet eller radioalarmsendar på døra, o nokre ved en bevegelsesdetektor og o nokre ved at ein trakkar på ei matte ved døra. o Kan tildømes varsle den som passerar døra om at det er natt.

17 HUKOMMELSE OG TIDSORIENTERING GPS i privat eige: Krev at det er pasient og pårørande som planlegg og samtykker til at dette skal nyttast

18 AKTIVITET «Enkle» telefonar og mobil-telefonar: Til dømes Doro telefonar. Kan kjøpast på Enklere liv og Elkjøp Forenkla fjernkontrollar: kan koplast opp mot andre kontrollar og gjev personen som skal nytte fjernkontrollen færre og enkle val ved bruk av fjernkontrollen. Valet vert då; av/på, kanal opp/ned og volum. Lettare å bruke for pasientar med kognitiv svikt

19 SOSIAL KONTAKT/ KOMMUNIKASJON Samtaleforsterkar for å sikre god kommunikasjon/ unngå missforståing- kan søke hjelpemiddelsentralen Ipad / Iphone(smarttelefonar og nettbrett) ved å bruke desse kan pasientar kommunisere og ha kontakt med andre personar via sosiale media.

20 Reinhald Robotstøvsuger. Prøvd ut i Lister samarbeidet. robot-gir-mestring-og-forebygger-fall Bruker ønsker selv å ha det ryddig og rent i sin leilighet Brukeren opplever mestring av renhold uten behov for hjelp. Medarbeiderne har tid til nye oppgaver: «Før brukte vi nok to timer to ganger i uken på veiledning til støvsuging og gulvvask, nå bruker vi ett minutt på å minne om at bruker skal starte roboten».

21 Velferdsteknologi

22 E-læringskurs om velferdsteknologi. Ligg på KS-læring. Logg på, lag deg ein profil, gå gjennom kurset og ta eksamen. Kursbevis.

23 Velferdsteknologi POLITISKE FØRINGAR St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge St.meld. nr. 36 ( ) Det gode innkjøp NoU 2011:11 Innovasjon i omsorg Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Stortingsmelding nr. 29. Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2015 og 2020

24 Velferdsteknologi SINTEF «Trygge spor» - Lokaliseringsteknologi (GPS). «Trygghetspakker» KS «Veikart for velferdsteknologi» Prosjekt Kommunar i velferdsteknologiprogrammet Nasjonalt kompetansesener for aldring og helse