Tema: Humanismen i kunsten NR. 2 /2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Humanismen i kunsten NR. 2 /2010"

Transkript

1 M e d l e m s b l a d f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d V E S T F O L D T E L E M A R K B U S K E R U D NR. 2 /2010 Tema: Humanismen i kunsten World Humanist Congress 2011 i Norge Etiske dilemmaer knyttet voluntær eutanasi Intervju med gravferdstaler Bokanmeldelser

2 een INSPIRERENDE LØRDAG MED VeTeBu En regnvåt lørdag i slutten av oktober hadde jeg en av årets store opplevelser. Stedet var Tønsberg, og ansvarlig for det hele var HEF VeTeBu. Navnet vekker assosiasjoner om nybakte hveteboller, mens det som kjent handler om et energirikt samarbeid over fylkesgrensene. Jeg var invitert til høstens store seminar på leting etter humanismen i kunsten. Hotell Klubben fremsto som kontrastenes sentrum. Bak møterommenes glassvegger finpusset medlemmer i Fremskrittspartiet visjoner og strategier foran valgåret Med ett fyltes foajéen av musikk. Ut fra den store salen strømmet toner fra operalitteraturens mest kjente verk, avbrutt av Olav Anton Thommessen - en av landets fremste komponister og musikkformidlere - i fri dressur. Snart fulgt av Gunnar Danbolt, den mann som nok har gjort mest for kunstinteressen i fedrelandet de siste tiår. De talte om å dyrke sine evner, om nødvendigheten av å koble fornuften og moralen for å utvikle samvittigheten. Om det nære samspillet mellom kultur og humanitet som gjør mennesket til menneske det frie mennesket. De formidlet det gjennom musikken og billedkunsten, og med mye humor. Og vi forsto at Cicero, det var vår mann, med sin oppfordring om cultiva animi om å dyrke ånden. For vi human-etikere er ikke de fantasiløse rasjonalister som noen vil ha det til. Bygger man sitt verdensbilde på empiri, det som kan bevises, må man være åpen og nysgjerrig. Å søke kunnskap, fundere og utforske verden er jo fornuftens ledestjerne. Derfor er humanister per definisjon søkende mennesker. Menneskets lengsel etter åndelige opplevelser handler ikke bare om gudstro og overtro. Opplevelser av kunst og kultur, og filosofiske samtaler om eksistensielle og moralske spørsmål, er også åndelig føde. Mange human-etikere ønsker å utvikle sitt livssyn, få et mer bevisst forhold til humanismen. Med seminaret på leting etter humanismen i kunsten har det regionale human-etiske VeTeButrianglet skapt et konsept som med sikkerhet vil bli brukt også i andre deler av landet. Gratulerer! Åse Kleveland Styreleder //LEDER // INNHOLD Humanismen i kunsten World Humanist Congress Etiske dilemmaer Bokanmeldelser: Vi som elsket Jesus Å tenke kritisk Å være gravferdstaler Juletanker Årsmøter Forsiden: - this is the end - neonlyskunst av Espen Gleditsch fra Tønsberg. Utstillingen «Border District» på Haugar Vestfold Kunstmuseum kretset rundt døden som et tabubelagt tema i vår tid og presenterte en rekke norske og utenlandske kunstnere, som med ganske forskjellige innfallsvinkler tok for seg fenomenet. HEFtet informasjon til Human-Etisk Forbunds medlemmer i Vestfold, Telemark og Buskerud. Adresse: Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 3101 Tønsberg Ansvarlig redaktør: Tom Hedalen, Fylkesleder Buskerud I redaksjonen: Main S. Holte organisasjonssekretær Telemark, Reidar Thorsen, organisasjonssekretær Vestfold, Grethe Gunneng. Opplag: eks ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Grafisk design og produksjon: Thure Trykk AS Skien Svanemerket trykksak Lisensnr MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

3 // HUMANISMEN I KUNSTEN Humanismen i kunsten Med middelalderbyen Tønsberg som inspirerende ramme, inviterterte VeTeBu til seminar siste helg i oktober. Temaet var humanismen i kunsten. Foredragsholderne var kapasiteter innenfor hver av kunstgrenene billedkunst, litteratur og musikk. Deltakerne var 77 engasjerte medlemmer fra hele seks fylker. Tekst og foto: Grethe Gunneng -Aldri har et tema fenget så mange medlemmer, og aldri har vi opplevd interesse fra så mange fylker, konkluderer organisasjonssekretær i Telemark, Main Stensholt Holte. Styreleder i HEF Åse Kleveland mener temaet er midt i tiden, og et konsept hun ønsker skal spres over hele landet. Østfold har allerede meldt sin interesse for neste år, og VeTeBu har tanker om å utvikle temaet til neste års seminar. 77 interesserte seminardeltakere. Yngste deltaker Tarjei Funderud i midten oppfordrer flere unge til å melde seg på neste år! MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 3

4 // HUMANISMEN I KUNSTEN VEKKER: Kunsten vekker og holder mennesket levende, framholdt Gunnar Danbolt i en levendegjort reise gjennom kunsthistorien. Foto: Reidar Thorsen HVA ER KUNST? Om Main Stensholt Holte og kunsthistoriker Tommy Sørbø ikke deler samme kunstsyn, kan de enes om at man kan glede seg over kunst. Etter fjorårets etikkseminar oppsto tanken om å utvide innholdet, og å dreie seminaret mot kunst. Musikk, litteratur og bildende kunst utgjør viktige elementer i humanistiske seremonier, og gir også tydelige uttrykk for ulike livssynsyn. For hovedkontoret er målet å utvide bruken av kunstuttrykk både i seremonier og i det daglige arbeidet. I paneldebatten mot slutten av seminaret ble det tatt opp om kunst kan betegnes som humanistisk/human-etisk. Det var tanker også seminarkomitéen hadde gjort seg før de landet på humanismen i kunsten ; et begrep som ikke snevrer inn, men som søker de humanistiske verdier på en åpnere måte. Det skulle vise seg å være et svært vellykket grep. Underveis gjennom foredragene fikk seminardeltakerne erfare hvordan kunsten tar opp, utfordrer og gjenspeiler sin samtid. I BEVEGELSE: Olav Anton Thommessen visualiserte musikkhistorien. DANSE, IKKE GRÅTE NÅ: Styreleder i HEF Åse Kleveland varmet tilhørene med den vakre visen av Lillebjørn Nilsen ORDGLEDER. Erik Gjestvang drysset gleden over ordene ut over berørte lyttere. 4 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

5 // HUMANISMEN I KUNSTEN Noe som innebar interessante tidsreiser innenfor musikk, billedkunst og litteratur, som alle griper inn i og utfyller hverandre. Billy Lätt fra seminarkomitéen poengterte at kritisk tenkning kommer med kunnskap og ved å kommunisere med et åpent sinn. - Seminarenes oppgave er å diskutere og utvikle definisjoner av det humanistiske kulturbegrepet, påpekte han. Underveis ble deltakerne både trollbundet og provosert; brynet mot egne og andres holdninger og fordommer. I pauser og korridorer bølget diskusjonene i en følelse av utvidet mening i menneskelivet, ut over hverdagen, til noe som er dypt fellesmenneskelig og ikke-materielt. Et svært vellykket seminar, konkluderer evalueringen fra deltakerne med. DANNELSESREISE: Yngvild Kvaale og Inger Johanne Slaatta fra hovedkontoret som steller med seremonier, er opptatt av seminarets tema. her flankert av Anja J. Vestvold og Reidar Thorsen fra seminarkomitéen. Kritikk av dømmekraften I velkomsthilsenen viste Main Stensholt Holte til kunstens bruksnytte opp gjennom tidene; fra det guddommelige til det politiske, og i senere tid den frie kunsten, som stadig skaper skandaler gjennom valg av materialer og teknikker. Det skandaløse ved moderne kunst kunne kunsthistoriker Tommy Sørbø raskt underskrive. Han tok opp tråden i form av et lett humoristisk, men også dypt kritisk skråblikk rundt billedkunstens utvikling fra antikken til i dag. - Immanuel Kants Kritikk av dømmekraften fra 1700-tallet er en nøkkel til å forstå kunst og å felle smaksdommer, framholdt Sørbø, som undret seg over hvor det har gått galt. - I dag som i prinsippet alt kan være kunst, og der betrakteren er medskaper, er apparatet rundt blitt den viktigste opplevelsen, hevdet han. I konseptkunsten kan det kunsten viser til være usynlig. Når kunsten ikke finnes, skjer en form for undertrykking, derved binder økonomiske og politiske faktorer kunst like mye til makt som tidligere. Kunstens autonomi blir en illusjon også i dag, ifølge Sørbø. Likevel mente han at man fremdeles kan glede seg over kunst. Den er knyttet til noe dypt menneskelig, slik man kan gråte over et dikt, fryse på ryggen av musikk og bli berørt av et bilde, resonnerte Tommy Sørbø, som salutterte med at et kunstverk må være en gjenstand. Dermed var deltagerene vekket, og Sørbøs indignasjon over moderne kunst lå som et gnistrende bakteppe for diskusjonen gjennom resten av seminaret. Å bli menneske -Er man ikke er åpen og går inn i nye måter å uttrykke verden på, stivner man som menneske. Det påpekte på sin side Gunnar Danbolt, kunsthistoriker og professor i kunsthistorie ved Universitet i Bergen. Kunst kan ikke defineres, fordi oppfatningene endrer seg over tid. Kunstnerne oppfordrer oss til å skifte blikk og hele tiden gå videre. - Kunstens oppgave er å vekke men- MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 5

6 // HUMANISMEN I KUNSTEN nesket slik at man blir klar over at man er menneske, påpekte Danbolt. Med fokus på enkeltmenneskets frihet og rettigheter, trakk han med entusiasme og innlevelse fram viktige epoker i kunsthistorien fra antikken til i dag. For grekerne var det avgjørende å finne balansen mellom sanselighet og fornuft, som man i enhver situasjon skulle følge. Kulturfilosofen Cicero mente at mennesket har samvittighet (conscencia), samt intellektuelle og moralske og evner som er avhengig av å utvikles eller oppdyrkes (cultura) for at mennesket blir menneskelig (humanus). Denne selvbevisstheten gikk tapt i tidlig middelalder, men ble tatt opp igjen i renessansen som grunnlag for den menneskelige tankegang. Det sentrale i den første delen av humanismen var fokuset på det frie mennesket; å velge å utvikle seg eller ikke. Den store humanismebevegelsen i renessansen gikk fra det kollektive til det individuelle samfunn, og man ble interessert i mennesket Jesus. Derved endret billedkunsten seg dramatisk i vestlig kunst, noe som kulminerte i Leonardo da Vincis Nattverden, der kunstneren har skapt et drama med humanisme i bunnen, som uttrykker menneskelige følelser. På 1700-tallet oppsto akademier og billedsamlinger, noe som la grunnlag for den kunstverden vi kjenner til. Bildet fikk status som bilde og ikke som avbildning av virkeligheten. Synet på mennesket som individ vokste fram, noe som fikk stor betydning for billedkunsten. I modernismen ble kunsten frigjort fra sosial funksjon. Betrakteren skulle endres i møte med verket, og det moderne sjelelivet ble tema, slik som i Munchs Skrik. -Ingenting er det det er kunsten er noe annet enn vi tror, avsluttet Gunnar Danbolt, og viste et lysbilde av Robert Rauscenbergs geit i dekk. Omvisningen ved de to samtidskunstutstillingene ved Haugar Kunstmuseum kunne ikke passet bedre inn i seminarets tema. Den ene tematiserte døden, den andre 1980-tallets ekspresjonistiske kunst her til lands. Provoserende for noen og gjenkjennende for andre; uansett egnet til å bryne egne forestillinger mot og å flytte kunnskapshorisonten. Kontroversielt: Peter W. Moe (tv.), Olav Langåsdalen og Reidun Holst i diskusjon om Morten Viskums installasjon i utstillingen "Border District". Musikalsk tidsreise Olav Anton Thommesen undret innledningsvis hvordan man kunne angripe te- 6 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

7 // HUMANISMEN I KUNSTEN maet humanisme i musikk, da mange av komponistene var dypt religiøse. Både Bach og Haydn komponerte til en gud. Professoren ved Norges musikkhøyskole er også en av landets fremste nålevende komponister, i tillegg til å være en svært inspirerende foreleser, noe publikum fikk erfare. I en besnærende musikalsk tidsreise i ord og toner tydeliggjorde Thommesen de tette båndene mellom kunst og historiske hendelser. Med hele kroppen kunne man føle med mennesket Jesus som lider under korsfestelsen i Beethovens Missa Solemnis. Den antirasjonelle bevegelsen Sturm und Drang var basert på intuisjon og en fri og lyrisk form, der Haydn, Schiller og Goethe var sentrale. Med klaveret som arena for indre følelser beskriver Carl Philip Emmanuel Bach et emosjonelt landskap, med virkemidler som var så kontroversielle at Johan Sebastians sønn falt i unåde. Senere beskrev Edvard Grieg på en ekspresjonistisk måte sitt indre landskap, slik det kommer fram i verket Haugtussa, til Arne Garborgs tekst. Til slutt visualiserte Thommessen mellomkrigstidens cabaretkunst, som utøvet ironisk samfunnskritikk. I kropp og ord akkompagnerte han verket The Jews Are All To Blame av Holländer, som framstår som kontroversiell også i dag, noe som tydeliggjør og aktualiserer livssynsdebatten. Ordets kraft Kvart menneskje er ei øy. Det må bruer til, uendelig mange bruer. Å skrive er å slå ei bru til neste øy, skrev Tarjei Vesaas. - Kunst handler om kommunikasjon, communicare, om å dele, innledet lektor og artikkelforfatter Erik Gjestvang, som i et stjernedryss delte sine ordgleder med lydhøre tilhørere. - Men hvor begynner så skjønnlitteraturen? undret han, og trakk spor fire tusen år tilbake, til den første nedskrevne tekst, det sumerisk-babylonske eposet Gilgamesh. Et epos om helter og undertrykkelse, om liv og død. I antikken var Sokrates en av de første grunnleggerne av humanistisk filosofi. Gjennom den sokratiske dialog konfronterte han sine medmennesker med deres fordommer. Med en ydmyk holdning: Det eneste jeg vet er at jeg intet vet, skulle rettferdighet og kunnskap munne ut i riktige handlinger. Dette videreføres i renessansen. I Utopia beskriver Thomas Moore det perfekte, rasjonelle samfunnet, der kunnskap og visdom dyrkes til fellesskapets beste. På tallet utga opplysningsfilosofen Rousseau sitt selvbiografiske verk Bekjennelser som inspirerte til den franske revolusjon, og i Emil uttrykte han tanker om fri barneoppdragelse. Rousseau formet også prinsippet om folkesuvereniteten, noe som ga grunnlaget for det moderne demokratiet. Fornuft og forstand dyrkes under opplysningstiden, men også den andre siden av menneskenaturen, følelsene. Med sin diktning, språkfornyelse og politiske engasje- HUMIMUS: Erik Hofsten (tv), gitar og sang, og Billy Lätt på fiolin skapte stemning før festmiddagen lørdag. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 7

8 // HUMANISMEN I KUNSTEN Gry Bøs omvisning ved Haugar Kunstmuseum satte mange tanker i sving. Her gir hun et innblikk i verket "Stigma" av Svanhild Heggedal. ment fikk Johann Wolfgang von Goethe enorm innflytelse i Europas ånds- og kulturliv. Han inspirerte Bjørnstjerne Bjørnson, som gjorde en imponerende innsats for demokrati og identitet. Opprøreren Henrik Wergeland møtte mye motgang i kampen for menneskets tro- trykke- og ytringsfrihet. Med Amtmandens døtre synes hans søster Camilla Collett meget aktuell i disse dager i debatten om tvangsekteskap. Henrik Ibsen ville vekke folket til å tenke stort og frigjøre seg fra bånd som hindrer oss i å bli sterke karakterer. Som Sokrates mente også han at hans lodd var å spørre, ikke å svare. Hvem har autoritet i kunstspørsmål siterte Gjestvang Knut Hamsun, - en vandrende selvmotsigelse, som er den personen som har provosert mest; selv ikke Goethe har nådd opp mot det. Hamsun førte oss inn i nyromantikken med Sult, en parallell til Skrik. Han har inspirert mange store forfattere, som Franz Kafka. Prosessen er kanskje 1900-tallets fremste roman, og der tråden fra Hamsun er videreført. Slik Hamsun fremdeles provoserer, skal vi heller ikke avfeie Karl Ove Knausgårds provokasjon med Min kamp, mente Erik Gjestvang, - men fortsette å søke og oppdage, oppleve og forstå, og undres. FORNØYD: Seminarkomitéen ved Reidar Thorsen (tv), Billy Lätt, Anja Jergel Vestvold, Main Stensholt Holte og Magne Jan Johansen har hatt en utfordrende og interessant oppgave med utformingen av seminaret. 8 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

9 Inspirasjonshelg Vestfold, Telemark og Buskerud Det er en glede å kunne invitere til inspirasjonshelg for alle tillitsvalgte og andre interesserte i Vestfold, Buskerud og Telemark april Programmet vil bestå av forskjellige minikurs med temaer som: Estetikk / arrangementsledelse, Lokale aktiviteter, Organisasjonskunnskap, Hvordan lage annonser, plakater og lignende, Mediafokusering og Internasjonal solidaritet. Invitasjon vil bli sendt ut i februar/mars Send gjerne en epost til: for mer informasjon og invitasjon. Kurset er gratis for alle våre medlemmer i Vestfold, Telemark og Buskerud. Innspill til hovedstyrets valgkomité På HEF sitt landsmøte mai 2011 skal det velges nytt hovedstyre. Valgkomitéen er opptatt av å sette sammen et best mulig hovedstyre totalt sett. Kjønn og geografi er derfor ikke de høyest prioriterte kriteriene. For oss er det viktigere med personer som har kompetanse og/eller motivasjon til å gå inn i de saker som hovedstyret skal behandle. Meld også tilbake dersom det er personer i dagens hovedstyre dere gjerne vil prioritere i forhold til gjenvalg. Med dette som bakgrunn ønsker valgkomitéen forslag på personer til nytt hovedstyre. Vi kan kontaktes på: MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 9

10 World Humanist Congress 2011 i Norge! // VERDENSKONGRESSEN august 2011 ønsker vi mellom humanister fra hele verden velkommen til verdenskongress i Oslo og Norge. International Humanist and Etichal Unions (IHEUs) verdenskongress skal da arrangeres, og Human-Etisk Forbund (HEF) har fått vertsoppdraget. Vi forventer deltakere fra mer enn 30 land. Tekst: Hege Winje Kongressens overordnende tema er Humanism and Peace. Hovedtemaer vil bli: Den globale kampen for fred Overnasjonale organisasjoners rolle Mennesket et fredelig dyr? Livssynenes rolle i konflikter Metoder for humanisme og fred Humanistiske seremonier Kongressen vil delvis bestå av plenumssesjoner og delvis av parallelle sesjoner. Mange spennende foredragsholdere er allerede på plass. Du finner presentasjon av disse på kongressens nettsider, Aktiviteter i tilknytning til kongressen Det vil være tilbud om workshops i dagene før og etter kongressen, og temaer for disse blir: Markedsføring av humanistorganisasjoner; effekt og reaksjoner Kamp mot overtro og fremme av vitenskap Humanister i tros- og livssynsdialog Organisering av, og tilbud om seremonier Det vil også holdes en rekke andre møter i tilknytning til kongressen. IHEU skal ha sin generalforsamling, det samme skal den internasjonale ungdomsorganisasjonen, IHEYO, ha. IHEU vil tilby ledertrening for ledere i humanistorganisasjoner i utviklingsland, de skal ha styremøter og komitémøter, International Association of Freethinkers (IAFT) vil holde sitt konstituerende møte. Sosiale og kulturelle aktiviteter Vi er opptatt av å lage et helhetlig arrangement, hvor vi også legger vekt på de sosiale og kulturelle aktivitetene. På fredag blir det mottakelse i Oslo rådhus og på lørdag blir det en kongressmiddag for alle deltakerne. Det vil også bli tilbudt ulike sightseeingturer i Oslo. Lyst til å delta? Som medlem i HEF kan du delta på verdenskongressen. Påmeldingen åpner ca 1. desember Påmeldingsskjema og mye mer informasjon finner du på I tilknytning til World Humanist Congress 2011 arrangeres følgende møter og workshops: The IHEU General Assembly The IHEYO General Assembly Leadership programme Møte i International Comittee for Atheists and Freethinkers Humanist advertising, billbords and media: effects and reactions Promotion of science and fighting superstition Humanists in interfaith dialogue Organizing ceremony delivery 10 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

11 // ETISKE DILEMMAER Etiske dilemmaer knyttet voluntær eutanasi Tanken om en selvbestemt frivillig død vekker uten tvil positive assosiasjoner hos mange. I dagens samfunn er selvråderett mulig i større grad enn kanskje noen gang før. I løpet av de siste hundre årene er det gjort store fremskritt for å bedre helsen og forlenge menneskelivet. Aldri har vi hatt bedre tilbud om hjelp til mennesker som trenger medisinsk hjelp. SELVBESTEMT DØD? Tekst : Ole Peder Kjeldstadli Leder Foreningen Retten til en verdig død Samtidig er det slik at veldig mange blir overbehandlet, og overlege Stein Husebø uttalte i radio 6. september 2010 at mange utsettes for nytteløse operasjoner. Dette gjøres fordi mange leger synes det er for tungt å si sannheten, derfor lyver de overfor pasienten og de pårørende. Eutanasi forekommer i Norge idag Skal man noen gang ta liv? Torbjörn Tännsjö som er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Stockholm, stiller dette spørsmålet i boka si "Noen ganger skal man drepe" og beskriver tre tilfeller for å belyse dette spørsmålet. Da han var tenåring, fikk hans far, som var i femtiåra, leverkreft. Han døde med store lidelser. Han ba sin lege om hjelp til å dø, men legen sa nei fordi dødshjelp stred mot legeetikken og var dessuten ulovlig. Samtidig kranglet Tannsjö med de militære myndighetene. Han ville ikke bære våpen, han nektet å drepe. Staten truet ham da meg fengsel. Hvordan hang alt dette sammen? Hans far som ville ha hjelp til å dø, fikk ikke lov, mens han som ikke ville drepe, skulle tvinges til å drepe. Noen år senere opplevde Tannsjö at moren samlet alle rundt seg for å ta avskjed fordi hun ville dø. Den behandlende legen skrev da ut 20 mg morfin etter samtale i enerom med Tannsjö. Han hadde overbevist legen om at morens ønske var å slippe smerte. En sykepleier satte sprøyten etter legens ordinering. Moren døde fredfylt kort tid etter. Dette viser at eutanasi kan skje når du har de rette forbindelsene, men at det ikke skjer når du mangler de rette forbindelsene. Og det skjer i Norge. Dette leder oss til ulike dilemmaer i forbindelse med retten til en verdig død og at temaet selvbestemt død reiser flere fundamentale spørsmål. Etiske problemstillinger knyttet til eutanasi Selvbestemt død reiser bl.a. spørsmål om rettferdighet og likerettsprinsipp. Her ligger det nær å sammenligne med abort. Likesom kvinner før loven om selvbestemt abort trådte i kraft ikke hadde lik mulighet EN UTREDNING OM EUTANASISPØRSMÅLET AV HUMAN-ETISK FORBUNDS EUTANASIUTVALG 2004 til å fjerne et foster på en skånsom måte, men måtte tåle smertefulle og helsetruende inngrep, vet vi at alvorlig syke og lidende mennesker med økonomiske midler og gode forbindelser (leger) gjerne får den hjelpen de ønsker når de ikke lenger holder ut. Andre må enten stå lidelsen ut, eller ty til metoder som er sterkt belastende både for dem selv og omgivelsene. Slik er det også når noen ønsker hjelp til å avslutte livet i terminalfasen når utsikten bare er ulidelige lidelser. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 11

12 // ETISKE DILEMMAER Har du en e-postadresse? Antakelig, men den har ikke vi. Gjør noe med det nå! Du hører lite fra oss, og vi får ikke e-posten fram til deg! Hvis du ønsker elektronisk informasjon fra oss en gang iblant når viktige ting skal skje, så vær så snill og sende oss din e-postadresse. Send e-postadressen til: Tusen takk! Hilsen fylkeskontoret i Buskerud Hjelp oss å bli bedre på medlemsinformasjon! I boken "Den siste hjelper" problematiserer professor Jarle Ofstad omkring forhold som kan tale for og imot barmhjertighetsdrap, både eksemplifisert ved Hitlers "eutanasiprogram" og utviklingen av lovlig rett til aktiv dødshjelp i Nederland. Ofstad fremhever paradokset i at opinionen og alminnelig rettsoppfatning sier ja til eutanasi, mens loven sier nei. Dessuten peker han på at norske leger i lang tid har praktisert eutanasi som en akseptert del av sitt yrke. Ofstad sier at leger allerede nå utfører former for aktiv dødshjelp ved lindrende behandling, ja i realiteten er det etablert nederlandske rettstilstander også i Norge. Ofstad peker videre på at verdisystemet er på gli, og vil åpne for større frihet og større livsutfoldelse. Også når det gjelder muligheten for å avslutte eget liv. Det mest betenkelige er derfor etter hans oppfatning at vi får en utvikling av eutanasi utført av leger og legmenn uten noen form for offentlig regulering og kontroll. Innenfor den filosofiske tradisjonen har vi to hovedteorier, pliktetikken og konsekvensetikken. Det pliktetiske argumentet om å "ikke ta liv" vil ofte være religiøst begrunnet, for eksempel med henvisning til det kristne budet: Du skal ikke drepe. Likevel finnes det i Australia en kristen fundamentert rett til å dø med verdighet forening. Tre viktige argumenter å ta med seg i eutanasidebatten er best- interestargumentet hvor respekten for den personlige autonomi står helt sentralt. Også to andre humanistiske etiske verdier veier tungt i dette spørsmålet. Det er prinsippet om å fremme det gode og ikke det onde og prinsippet om rettferdighet som jeg allerede har vært innom. Best- interrestargumentet har som utgangspunkt at den enkelte selv er best i stand til å treffe avgjørelser som har med eget liv og egen død å gjøre. Legen skal gi pasienten best mulig informasjon om tilstand, prognose og behandlingsmuligheter og deretter respektere pasientens valg, selv om han kan være uenig i valget. Den tyske legen og forfatteren av boken "Was ist so schlimm am sterben" De Ridder sier at selvsagt er helbredelse det primære for legene, men samtidig er det etisk likestilt å sørge for en god måte å dø på. Professor i teologi Hans Küng sier det så sterkt: "Dødshjelp er den ultimate livshjelp. Autonomiargumentet kan imidlertid etter min mening ikke være bestemmende alene når noen ønsker assistanse til å dø - eutanasi, men til sammen utgjør de tre nevnte prinsippene en etisk base for moralske avgjørelse. Selvbestemmelse er det sentrale poeng i humanismens spesifikke argumentasjon for såkalt frivillig aktiv dødshjelp, et filosofisk og etisk grunnsyn som gjennom historien har nedkjempet umyndiggjørende bud, lover og tradisjoner - ikke minst slike som har vært knyttet til livsprosessene: seksualitet, forplantning, prevensjon, abort, selvmord og - dødshjelp. Humanismen og aktiv dødshjelp Mange av HEFs medlemmer mener at det å være for aktiv dødshjelp, følger naturlig av det å være humanist. Det handler om individets selvbestemmelsesrett over egen kropp - og følgelig over eget liv. Mange HEF-medlemmer er uenig i dette, og ser på det å ta menneskeliv med vilje som å være i strid med grunntanken i humanismen. Sommeren 2006 vedtok HEFs landsmøte at 12 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

13 // ETISKE DILEMMAER Hvilken holdning har du til bruk av aktiv dødshjelp (eutanasi) forutsatt at pasienten selv ber om hjelp til å dø og lider av terminal sykdom dvs. uhelbredelig og dødelig sykdom i sluttfasen (Kilde: HEFs medlemsundersøkelse 2008). av den greske legen Hippokrates som også sa at på samme måte skal legen heller ikke gi noen kvinne fosterfordrivende middel. Det er altså ikke slik at eden i seg selv har et universelt legeetisk innhold som er bindene i dag. Dette fremkommer også av andre utsagn i eden som sier at legen ikke skal operere, ikke engang dem som lider av stein, men overlate det til dem som utfører slike handlinger. Mot denne bakgrunnen mener jeg at når retten til selvbestemmelse i prinsippet blir respektert når det gjelder passiv dødshjelp, blir det inkonsekvent å ikke respektere selvbestemmelsesretten når det er snakk om en eller annen variant av aktiv dødshjelp. Hvis vi mener dødshjelp er forkastelig, må vi også ta avstand fra den passive! forbundet skal sette i gang tiltak for å stimulere til debatt om eutanasi. Utvalget som ble satt ned for å utrede HEF sitt standpunkt om eutanasi kom til at forbundet ikke skal ha noen offisiell mening om dette spørsmålet. International Humanist and Ethical Union 1974 vedtok en resolusjon i 1974: "Vi, den 6. IHEU Kongress, erklærer på etisk grunnlag vår støtte til barmhjertig, selvbestemt eutanasi. Vi mener at reflekterende etisk bevissthet er modnet til et stadium som gjør det mulig for samfunn å utvikle en human politikk når det gjelder død og døende personer." FNs menneskerettigheter sikrer alle mennesker visse friheter og rettigheter. Og det er anerkjent at alle skal ha mulighet til et meningsfylt og verdig liv. Disse rettighetene ønsker jeg skal sikres også i livets avsluttende fase. Medisinsk etikk og eutanasi Etiske regler for leger sier at legen ved livets avslutning må vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp. Denne eden er utarbeidet Hvert menneske bestemmer stort sett hvordan det vil leve, men ikke hvordan det vil dø. Må det være sånn? Svaret blir selvsagt ja, i dagens Norge. Men. Jeg har lov til å ta mitt liv, men ikke med legens hjelp, ei heller med andres hjelp. Jeg kan få god smertestillende pleie, i nødsfall kanskje også bli dypt (terminalt) sedert og dø, men kan ikke selv bestemme over min død når jeg så måtte ønske hvis behandling ikke lenger hjelper. Jeg kan reise til Sveits (Dignitas) hvor jeg kan få den nødvendige hjelp til å avslutte mitt liv, men klarer ikke det uten reisefølge fra mine nærmeste. Dette er straffbart for disse, selv utenfor Norge. Hvorfor skal mennesker som jeg måte være avhengig av å utnytte vennskap slik at mitt eventuelle ønske om dødshjelp påfører MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 13

14 // ETISKE DILEMMAER mennesker som er glad i meg skyldfølelse for å ha gjort noe kriminelt? Selv er jeg tilhenger av og en forkjemper for at redelighet skal være rettesnor for våre etiske handlinger. Hvorfor skal jeg kanskje forlate livet som medskyldig i ulovelig og et nedverdigende komplott? Avslutningsvis vil jeg trekke inne nok en svensk medisiner og professor i medisinsk etikk, Cirence Blomquist sier i sin bok "Medicinsk etikk"at å hjelpe et menneske å dø trenger ikke være å ta liv, det kan kalles å gi død, og døden er en gave vi alle tilslutt skal få. Kunne mennesket selv bestemme tidspunktet for denne gaven, skulle livet bli lettere både for den enkelte, hans eller hennes familie og samfunnet. g ng! in kluderin forr eksk ynene fo Ikke lukk øy Hvert år går nesten barn og ungdom ngdom om i kirken oletiden. n. Hvert år sitter noen igjen i klasserommet. asserommet. asserommet. i skoletiden. E du en av de som om splittes fra klassekameratene sekameratene r n ne dine når å det er r Er slutning?? skoleavslutning? Har du en e-postadresse? Send e-postadressen til: Tusen takk! Hilsen fylkeskontoret i Vestfold N Norsk k skole kole kan n og g bør ør inkludere nkludere e alle, a le, - uansett ansett n nsett t tro tro o eller r tvil! vil! Bli m med ed d å aksjonere a jonere o re e for r en n inkluderende nkluderende rende nde de d e skole: k kole: : humanistiskungdom.no/skoleforalle umanistiskungdom.no/skoleforalle manistiskungdom.no/skoleforalle m n nistiskungdom.no/skoleforalle stiskungdom.no/skoleforalle i k kungdom.no/skoleforalle n dom.no/skoleforalle dom.no/skoleforalle o.no/skoleforalle no/skoleforalle koleforalle eforalle foralle foralle alle al lle Hjelp oss å bli bedre på medlemsinformasjon! 14 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

15 //BOKANMELDELSE Vi som elsket Jesus Levi Fragell Utgitt på Humanist Forlag 2010 Mange av dere som leser dette kjenner nok til Levi Fragells liv og virke. For meg som er relativt fersk i organisasjonen, er han først og fremst et navn på en person jeg har forstått at har betydd mye for humanismen. Han har preget humanistbevegelsen nasjonalt og internasjonalt gjennom virke som styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF)og International Humanist and Etichal Union (IHEU), han er en av de som har stått i front for etableringen av Humanistisk Aksjon for Menneskerettigheter i U-land (HAMU), han har vært generalsekretær med mer. Fragell er i dag 71år og pensjonert, men er fortsatt en aktiv samfunnsdebattant. I boken sin Vi som elsket Jesus som er gitt ut på Humanist forlag nå i høst, skildrer han et livslangt engasjement langt ut over det gjennomsnittlige. Det er en reise i kontraster, i brudd og i forandringer. Fra livet som predikantsønn på 40- og 50-tallet til presidentvervet i IHEU. Boken er delt opp i fire deler, hvor den første tar for seg barndoms- og noe ungdomstid. Levi Fragell vokser opp på Østlandet. Familien er stadig på flyttefot de flyttet dit hvor faren var ønsket som predikant. Barneoppdragelsen hadde Jesus hovedansvaret for. Barna i Fragell-familien oppdras til å fremstå som pryd for familien og for menigheten. Fokus er i stor grad på hva som ikke aksepteres fremfor hva som er akseptert. Ikke radio, ikke dans, ikke film. Jeg skulle ønske at den erfarne Fragell ikke hadde vært så aktivt tilstedeværende som han er i denne delen av boken. Som leser føler jeg ikke at jeg blir ordentlig kjent med barnet/predikantsønnen fordi den erfarne stemmen litt for ofte bryter inn. Den andre delen i boken kaller han for Brudd og oppbrudd. Her skildres livet frem til valget om å melde seg ut av pinsemenigheten som 22-åring, og veien videre derfra. Først med litt Gud, og deretter uten Gud. Fragell er ikke akkurat beskjeden når han beskriver de tankeprosesser han var gjennom i denne tiden. Innimellom tenker jeg oops.. det kunne han kanskje skrevet noe mer diplomatisk. Men det er jo nettopp det han ikke trenger. Fordi han har den bakgrunnen han har, kan han tillate seg en slik språkbruk. Og dette gjør hans bidrag viktig. Selv om jeg forstår at mange lar seg provosere, og ikke uventet har utgivelsen skapt debatter rundt i landet i høst. Bokens tredje del er et kraftig oppgjør med noen av vår tids største predikanter og Levi Fragells møter med disse. Rollen som karismatisk predikant får gjennomgå. Kamper som har pågått over år og som sikkert ikke er over ennå, oppsummeres slik Fragell har opplevd dem. Bokens siste del har fått tittelen Ny tid nytt livssyn. Den begynner med en telefon fra valgkomitéen til Human-Etisk Forbunds sentralstyre på nyåret Etter å ha lest Vi som elsket Jesus sitter jeg igjen med en stor ydmykhet og respekt for de som har gått opp veien for oss. Mange har tatt vanskelige familiære og offentlige oppgjør med kristendommen. Jeg har også gjennom å lese boken lært mye nytt om organisasjonen HEF. Det er kanskje ikke så mange predikantsønner og tidligere predikanter som har bidratt med sin stemme og sin livshistorie i det offentlige. Men i litteraturen finner vi flere interessante verk med den samme tematikken. Som Margaret Skjelbreds selvbiografiske Mors bok som kom i 2009 og romanene Korinternes gjerninger av Gudmund Vinland (2006) samt Reidun Nortvedts Søndag og Mandag er månens dag som også kan anbefales. GOD BOK! Mette Grytnes MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 15

16 Å tenke kritisk //BOKANMELDELSE Mange forbinder nok det å forholde seg kritisk til noe, som å tenke negativt, og kritikk har ofte en negativ klang i dagliglivet. Mange forbinder det med å påpeke feil og mangler ved noe, eller hos noen. I filosofien er derimot kritisk tenkning et positivt ladet begrep, der en vil undersøke ulike saksforhold på en selvstendig og systematisk måte. Kritisk i filosofisk sammenheng blir da synonymt med åpen og undersøkende. Morten Fastvold utga i 2009 Kritisk tenkning Sokratisk samtaleledelse i skolen. Fastvold er sterkt inspirert av den franske filosofen Oscar Brenifier, som har holdt seminarer i regi av Høgskolen i Oslo. Mine mange diskusjoner med Brenifier samt observasjoner av hans praksis har preget mitt syn på hva det er mulig å få til av filosofiske samtaler i skolen, forteller Fastvold. I boken setter han seg ambisiøse mål, der han vil fokusere på hvilke elementer en filosofisk samtale bør romme, samt konkrete grep læreren bør benytte for å få samtaler i klasserommet til å bli filosofiske. Har du en e-postadresse? Send e-postadressen til: Tusen takk! Hilsen fylkeskontoret i Telemark Hjelp oss å bli bedre på medlemsinformasjon! Etter mitt syn makter han dette til fulle. Boken på 263 sider gir en god innføring i hva kritisk tenkning går ut på, og hvorfor vi bør ha denne formen for samtalebasert filosofi undervisning i skolen. I den første delen, kapitlene 1 3, redegjør han for hva det vil si å ha en sokratisk tilnærming til filosofisk virksomhet. Også den sentrale betegnelsen Et undersøkende fellesskap har fått et eget kapittel i denne bolken. De som ikke er så bevandret i filosofiens vesen vil ha godt utbytte av å lese denne delen, og det vil nok pirre nysgjerrigheten og lysten til å sette seg ytterligere inn i temaet. Bokens siste del utgjør bokens praktiske del, samtalens hovedelementer og ulike grep for samtaleledelse. Fastvold er særlig opptatt av de elementer en filosofisk undersøkelse rommer og de grepene læreren bør benytte i rollen som samtaleleder for å fremme kritisk tenkning. Å innlemme filosofisk samtale og sokratisk samtaleledelse vil fremme elevenes evne til kritisk tenkning, refleksjon og fordypning, noe som er nyttig i alle fag, mener han. Morten Fastvold. Gyldendal Norsk Forlag AS 2009 Boka trenger ikke leses fra perm til perm. De som føler seg hjemme i tradisjonen kan gå rett på de praktiske øvelsene. En detaljert innholdsfortegnelse gjør at boka egner seg som oppslagsverk, enten i klasserommet eller i konfirmasjonsundervisningen. Boka fokuserer på en god måte på de elementene en filosofisk undersøkelse rommer, og de grep læreren bør benytte i rollen som samtaleleder for å fremme kritisk tenkning. Truls Eskelund 16 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

17 // GRAVFERDSTALER Å være gravferdstaler en givende utfordring Human-Etisk Forbund har som en av sine viktigste oppgaver å kunne tilby medlemmer og sympatisører høytidelige og verdige seremonier ved livets store overganger, - det være seg navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Erik har opp gjennom årene holdt mange gravferdstaler, og opplevd alle oppdragene som svært meningsfylte. Det er klart han er spent når han ringer på hos en familie som har mistet noen. Kanskje kan dette for nye talere virke mer skremmende enn det å holde selve talen. Men det viser seg, gang på gang, at de pårørende er oppriktig takknemlige for at vi kommer dem i møte. Og så drar vi hjem med tankene fylt av et ukjent menneskes liv, og noen små dager å bearbeide notatene på. Tekst: Main S. Holte Det er lett å takke ja til å bidra ved de glade seremoniene, men mange tenker seg om både lenge og vel før de føler seg modne for å ta ansvar for et gravferdsoppdrag. Vi ønsker oss flere talere,- kanskje kan en slik oppgave være noe for akkurat deg som leser dette? Vi har derfor bedt Erik Hofsten dele noen av sine tanker og erfaringer etter femten år som gravferdstaler. Hva er talerens viktigste oppgaver, og hvordan kan vi støtte og hjelpe mennesker i sorg slik at de går videre med minner om en personlig seremoni ved livets slutt? -Det sies at det alltid er det siste som huskes først, reflekterer Erik. - Nettopp derfor skal en gravferd være en stund de pårørende har lyst til å huske som en verdig avslutning på livet. Vi human-etikere har som motto at livet leves her og nå, og om vi undres og spekulerer aldri så mye, lever de fleste av oss med tanken om at dette er det livet vi har. -Derfor skal gravferden reflektere livet, med musikk og tekster som forteller noe om personen som har levd. Bach eller Beatles, Haydn eller Hendrix; det er minnene som skal kalles frem. En morsom historie? Selvfølgelig er det lov å le i en gravferd. Minner som får tårene frem? Det også. Vi har godt av å vise følelser, ikke minst sammen. De ulike delene i seremoniprogrammet som lages sammen med familien, må settes sammen og veies opp mot hverandre slik at alt støtter opp om den helheten vi ønsker å formidle. -Vi er ikke så mange, vi som vet at når som helst kan telefonen ringe, og så er det å sette av en kveld og en formiddag til samtale og gravferd. Vi skulle gjerne vært flere, ikke minst siden medlemsmassen øker, og det naturlig nok blir flere som faller fra. -Etter et langt liv er det godt for familien å kunne oppsummere, å kunne sette ord på hva en mor, en far eller tante har betydd, og det er vår oppgave å hjelpe med å finne de ordene. Det er vanskelig å trøste, men det ventes heller ikke av oss. Familien skal få møte en som vil lytte, og som under seremonien kan videreformidle både de triste og de glade tankene. -Så skjer det også at en sønn eller datter dør, og da er det viktig at livet ikke bare måles i lengde, men også i innhold. Vi som ikke tror at noen som styrer oss, må legge vår egen mening i livet, og selv har jeg lettere for å akseptere at livet ikke kan gi noen forklaring på slikt som føles så meningsløst. -Selvfølgelig møter vi utfordringer, erkjenner Erik. - Det er sterke krefter i oss mennesker, og ikke alle trekker oss fremover. Vi må forholde oss til egne og andres valg underveis, og iblant går vi oss vill. Som gravferdstaler kan man ikke omskrive et menneskes liv. Vi må tegne et riktig bilde av den det gjelder, men vi kan velge hvor sterke farger vi vil bruke. -Det kan være livsstil som har medvirket til en tidlig død, det kan være ulykker som kanskje kunne vært unngått, enten forårsa- MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 17

18 // GRAVFERDSTALER ket av avdøde eller av noen som er til stede under seremonien. Eller personen har selv valgt å avslutte livet. Dette er sannheter som ikke kan underslås, men som heller ikke skal være hovedtema. En respektfull åpenhet vil, ikke minst, være til støtte for de etterlatte. -Alt dette har gjort hvert eneste oppdrag til en opplevelse, og har gitt meg en god følelse av å ha bidratt med noe. Et takknemlig håndtrykk etter samtalen, nikkende hoder under seremonien, en kommentar om at det var akkurat sånn hun var. Da reiser man hjem, ganske tømt i sinnet, men fylt av overbevisning om hvert enkelt menneskes verdi. -Jeg håper fler av våre medlemmer kan tenke seg å bidra med støtte og veiledning til andre som trenger det, og dermed selv få like mye tilbake, avslutter Erik Hofsten. Gravferdstaler Erik Hofsten 18 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

19 Vigsler eller gravferdstaler? Kan du tenke deg å gjøre en innsats for Human-Etisk Forbund? Vi trenger flere vigslere og gravferdstalere. For å bli vigsler og gravferdstaler må du anbefales av ditt fylkeslag samt bestå sentralt kurs. Kurs holdes: Humanistisk vigsel: Humanistisk gravferd: og Oppdrag som vigsler og gravferdstaler honoreres. Ta kontakt med ditt fylkeskontor dersom du kan tenke deg å ta på deg slike oppdrag JULETANKER SÅ LENGE KORN har vært dyrket her i landet, har folk hengt opp julenek som takk for solens gjenkomst. Og vaska golvet og børi ved, stått i timevis foran ljoren eller ovnen og tilberedt mat og brygget mjød fra markens grøde til den store lysfeiringen. Jeg vet det ikke, men det skulle ikke forbause meg om Harald Hårfagre og hans menn i jula satte våpnene fra seg i snøen utenfor, og ventet til etter nyttår før de fortsatt med å samle Norge til ett rike. I JULA vil vi gjerne at kveldene skal være så stille at vi kan høre stjernene synge der oppe, og vite at de synger for helgener og hedninger, tollere og syndere og for alle oss andre. Vi vil gjerne være fylt av vennlighet, og ville hverandre og all verden fred og fordragelighet og alt vel. Det er ikke alltid vi får det til, men vi vil gjerne mene det fra våre hjerter når vi sier: GOD JUL! Teksten har vi i hovedsak lånt av vår kjente trubadur Odd Børretzen, som også synger at..noen ganger er`e ålræit. Faktisk synes vi det er all right svært så ofte. Ikke minst i jula. TUSEN TAKK TIL ALLE TILLITSVALGTE, ENGASJERTE MEDLEMMER OG ANSATTE FOR HYGGELIG SAMSPILL I ÅRET SOM STRAKS ER UTE! Helena Bisgaard Erik Hofsten Tom Hedalen Fylkesleder Fylkesleder Fylkesleder Vestfold Telemark Buskerud MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 19

20 Returadresse: Human-Etisk Forbund Postboks 482, 3101 Tønsberg Årsmøter 2011 Jf 5a i vedtekter for Human-Etisk Forbund innkalles til årsmøter i fylkes- og lokallagene til HEF Vestfold, Telemark og Buskerud. På årsmøtet behandles årsberetning, regnskap og andre saker nevnt i innkallingen. Det velges styre, valgkomité, delegater og revisor. Vestfold Fylkeslag: 17. mars kl 19 Bakkenteigen Nord-Jarlsberg Lokallag 7. februar kl 19 Sted blir kunngjort senere Larvik og Sandefjord Lokallag 10. februar kl 19 Kafé Fanny, Larvik Tønsberg Lokallag 10. februar kl 19 Fylkeskontoret Telemark Fylkeslag 26. mars kl 12 Lifjellstua Kragerø Lokallag 7. februar kl 19 Kragerø Biograf Midt-Telemark Lokallag 10. februar kl 18 Bø Biblioteket Tinn Lokallag 15. februar kl 18 Tinn Sparebank, 3. etg. Grenland Lokallag 16. februar kl 19 Hotell Høyer Notodden Lokallag 23. februar kl 19 Nopro Vest-Telemark Lokallag (Er for tiden uten styre) Buskerud Fylkeslag 12. mars kl 12 Comfort Hotel Union, Drammen Hallingdal Lokallag 13. januar kl 18 Solstad hotell, Gol Modum og omegn Lokallag 07. februar kl 19 Modumstua, Ekenbygget, Åmot Ringerike og Hole Lokallag 08. februar kl 19 Ringerike gjestegård Eiker Lokallag 09. februar kl 19 Hokksund båt - og camping Hurum og Røyken Lokallag 15. februar kl 19 Kornmagasinet Drammen og Lier Lokallag 16. februar kl 19 Fylkeskontoret, Bragernes torg 1 Kongsberg og Numedal Lokallag 23. februar kl 19 Rådhuset i Kongsberg VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet.

17. s. i treenighetstiden Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. 17. s. i treenighetstiden 2016. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapitlet. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Tema: NR. 2 /2010. Ny leder i Vestfold Humanist på besøk fra Nigeria Livssynsnøytrale seremonilokaler Bokanmeldelser

Tema: NR. 2 /2010. Ny leder i Vestfold Humanist på besøk fra Nigeria Livssynsnøytrale seremonilokaler Bokanmeldelser M e d l e m s b l a d f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d V E S T F O L D T E L E M A R K B U S K E R U D NR. 2 /2010 Tema: Ny leder i Vestfold Humanist på besøk fra Nigeria Livssynsnøytrale seremonilokaler

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Det er avholdt 8 styremøter inkludert en delegatsamling i forkant av fylkeslagets årsmøte. Nord-Jarlsberg lokallags styre har behandla 38saker.

Det er avholdt 8 styremøter inkludert en delegatsamling i forkant av fylkeslagets årsmøte. Nord-Jarlsberg lokallags styre har behandla 38saker. ÅRSBERETNING 2012 Nord-Jarlsberg lokallag har pr. 31. Desember 2012 462 medlemmer. På samme dato 2011 var det 455. Lokallaget vårt har hatt en medlemsøkning på 1,5 %. I Vestfold er det 4369 medlemmer,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

VENNLIG HILSEN MONA HARTMANN OG TONE DIETRICHSON(

VENNLIG HILSEN MONA HARTMANN OG TONE DIETRICHSON( Vildanden(( Tone(Dietrichson( FRA IBSEN TIL GOALMAPPING VELKOMMEN TIL WORKSHOP LØRDAG 6 - SØNDAG 7. APRIL 2013 KL. 10.00-17.00 STED HOVFARET 17 A KURSHOLDERE : MONA HARTMANN OG TONE DIETRICHSON INTRODUKSJONSTILBUD

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

VEDTEKTER for Human-Etisk Forbund. FELLESVEDTEKTER for fylkeslag. FELLESVEDTEKTER for lokallag

VEDTEKTER for Human-Etisk Forbund. FELLESVEDTEKTER for fylkeslag. FELLESVEDTEKTER for lokallag www.human.no VEDTEKTER for Human-Etisk Forbund FELLESVEDTEKTER for fylkeslag FELLESVEDTEKTER for lokallag Revidert mai 2008 V.nr. 0728 a innhold Vedtekter s. 4 Fellesvedtekter for fylkeslag s. 7 Fellesvedtekter

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Jeg tror at Gud er snill. Gud er villig til å ofre seg for hvem som helst. Jeg tror at hun (eller han) er en som er glad i alle mennesker, uansett hvordan

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN «På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Humanistisk Konfirmasjon 2014

Humanistisk Konfirmasjon 2014 Humanistisk Konfirmasjon 2014 Foreldremøte for Human-Etisk konfirmasjon 2014 Haugaland lokallag «bli kjent» Rollespillet Refugee Menneskerettigheter Livssyn «Jeg tar egne valg» Teater Identitet Avslutning

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte Til voksne og ungdom med CP foreldre Januar 2017 CP foreningen i Buskerud inviterer til ny LIKEMANNSAMLING VÅREN 2017 for ungdom og voksne med CP og andre interesserte på Sundvolden hotell helgen 17.-19.

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Livet 3 Prinsipper for

Livet 3 Prinsipper for Livet 3 Prinsipper for Livet balanse og vekst Balanse 3 Prinsipper og vekst for balanse og vekst Live Stensholt Live Stensholt KOLOFON FORLAG Live Stensholt 2012 LIVET - Balanse og vekst Omslagsfoto: Karl

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Tittel: Har du hatt en åndelig opplevelse?

Tittel: Har du hatt en åndelig opplevelse? TEMAKVELD Tittel: Har du hatt en åndelig opplevelse? Denne temakvelden er basert på Have You Had a Spiritual Experience? som er et utkast fra Minnesota Satsang Society fra 2008. ECKANKAR Norge, 2010 1

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer