FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ. Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ. Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø"

Transkript

1 FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

2 Mosaikk av Inger Sitter, Levanger Rådhus Foto: Tove Nordgaard Forvaltningsplanen er utarbeidet av Riksantikvaren Prosjektleder: Hilde Røstad (Levanger kommune, innleid av Riksantikvaren i prosjektperioden) Tekst: Hilde Røstad i samarbeid med arbeidsgruppa for Levanger kulturmiljø. I tillegg til prosjektleder har arbeidsgruppa bestått av: Francine Lampe (Riksantikvaren) Hanna Kosonen Geiran (Riksantikvaren) Elisabeth Nordling (Riksantikvaren) Eline Ova Sveen (Riksantikvaren) Jens Rytter (Riksantikvaren) Lisen Roll (Riksantikvaren) May Britt Håbjørg (Riksantikvaren) Hilde Arna Tokle Yri (Nord-Trøndelag fylkeskommune) Foto på omslag: Guri Dahl Grafisk design: Tove Nordgaard Trykk: DMT AS 2 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

3 INNHOLD 1 Forord 7 2 Generelt Kulturmiljøfredningen Formålet med forvaltningsplanen Kulturminnemyndighet Lovgrunnlag/ formelt grunnlag Formål med vernet av Levanger kulturmiljø: Verneverdier Omfang av vern 10 3 Levanger kulturmiljø - historisk bakgrunn Jernproduksjonen i eldre jernalder Halstein Bygdeborg Levanger omtalt i Gunnlaug Ormstunges Saga Levangermartnan En by gror fram Levanger som kirkested Levanger blir kjøpstad i Levangeropprøret i Betydningen av kavaleriets ekserserplass Sykehuset til Levanger Skoleetableringene i Levanger Bybrannene Samferdsel Byplan og bygningsmiljø Bebyggelse og bebyggelsesstruktur før bybrannen i Levangers første byplan, Bebyggelsen Uendret byplan i Bebyggelsen Byplanen Bebyggelsen De sosiale skillenes utslag i bebyggelsen Murtvang og villabebyggelse Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 3

4 INNHOLD Økende forstadsbebyggelse og planløs utbygging Tettstedsvekst, plan- og bebyggelse Kjøpesenteretablering og vegomlegging, plan og bebyggelse Næringsliv Den historiske grøntstrukturen Levanger Træplantningsselskab Offentlige parker Allmenningen Paviljonger og lysthus Gatebeplantning 42 4 Status og tilstand Byplan Bebyggelsen Stilarter Hvelvkjellerne Den blågrønne strukturen Parkene Allmenningen Gatebeplantning Bakgårdene Kulturlag 61 5 Tiltak og retningslinjer Forvaltningens mål Arbeid på eksisterende bygninger Prinsippene for antikvarisk ivaretakelse av bygninger Utvendig panel Tak og taktekking Takrenner og nedløpsrør Piper og beslag Vinduer Takvinduer 72 4 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

5 INNHOLD Listverk, detaljer og omramminger Gjerder, porter og dører Rekkverk Skilt Murer og fundamenter Utemøbler og serveringssteder Overflatebehandling Tilbygg og påbygg Takoppløft, arker og kobbhus Balkonger, terrasser og altaner Trappeløp mot bakgård Nybygg Enøk Brann Universell utforming Grøntstruktur Parker Allmenning og gateløp Treplantninger Kulturlag 87 6 Administrative prosedyrer for tiltak Organisering og ansvar Oppgaver for eiere/ brukere Oppgaver for forvaltningsmyndigheten plan- og bygningsloven Oppgaver for forvaltningsmyndigheten kulturminneloven Oppgaver for klageinstansen kulturminneloven Forhåndskonferanse Innhold i dispensasjonssøknad etter kulturminneloven Klagebehandling Finansiering 91 7 Begrepsavklaring 92 8 Litteraturliste 94 9 Vedlegg 97 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 5

6 Levanger tidlig på 1800-tallet. Kilde: Bymuseet i Levanger Levanger kirke med omkringliggende bebyggelse Kilde: Bymuseet i Levanger 6 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

7 1 FORORD Den ble det satt i gang et arbeid med å utarbeide forskrift og forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø. Arbeidet ble igangsatt på bakgrunn av at det den ble varslet oppstart av en varig kulturmiljøfredning av bortimot hele Levanger by. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. En arbeidsgruppe har arbeidet parallelt med forskrift og forvaltningsplan. Arbeidet har pågått sammenhengende siden oppstarten den Arbeidsgruppa har hatt møter hver måned, vekselvis i Oslo og på Levanger. Medvirkning har vært en viktig del av arbeidet med forvaltningsplanen. Den arrangerte arbeidsgruppa et møte med lag og foreninger i Levanger for orientering og innspill. I alt sju personer fra fem ulike lag og foreninger i byen deltok, og det ble gitt viktig informasjon for det videre arbeidet. Den arrangerte Riksantikvaren og Levanger kommune folkemøte på Festiviteten, over 100 personer møtte fram. Riksantikvaren hadde også en orientering til kommunestyret samme dag. Kulturmiljøfredningen omfatter også fredning av etterreformatoriske kulturlag innenfor deler av området. De arkeologiske registreringene som ble utført somrene 2011 og 2012 av NIKU og NTfk frembrakte ny kunnskap om forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum og danner bakgrunn for avgrensningen av området hvor kulturlag fredes. Grøntanleggene i Levanger by er lite beskrevet tidligere. Det ble derfor satt i gang arbeid med en kulturhistorisk analyse av grøntanlegg på Levanger, som grunnlag for arbeidet med forskrifter og forvaltningsplan. Arbeidet som ble utført av Solheim Arkitekter og Jernbaneverket frembrakte ny informasjon og satte fokus på å få frem viktigheten av de historiske grøntanleggene som en del av kulturmiljøet. Men fremdeles gjenstår mye som bør gjøres i form av registreringer, tilstandsvurderinger, utarbeidelse av skjøtsels- og vedlikeholdsplaner, for å nevne noe. Et stort kildemateriale er brukt i arbeidet, og viktige opplysninger er sjekket opp i flere kilder. De lokalhistoriske samlingene ved Levanger bibliotek har vært til god hjelp. En del utfyllende historiske opplysninger, som det ikke har blitt plass til i forvaltningsplanen, er lagt ved som egne vedlegg. Når det gjelder spesielt viktige kilder vil vi trekke frem forskningsprosjektet Noen norske byer og tettsteder, deres utvikling og planlegging, Levanger og veilederen Byggeskikk og estetikk i Levanger. Levanger Museum, med sin unike fotosamling, har vært en viktig bidragsyter til forvaltningsplanen. Levanger Hilde Røstad Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 7

8 2 GENERELT 2.1 KULTURMILJØFREDNINGEN Riksantikvaren vedtok en midlertidig fredning av Levanger sentrum. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av at plan- og utviklingskomiteen hadde gitt rivingstillatelse på to trehus i Levanger sentrum, Håkon den godes gate 32B (Bjøråsgården) og Jernbanegata 27A (Larsengården). Klagesaken var da inne til behandling hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det midlertidige fredningsforslaget ble påklaget av flere. Kommunen påklaget avgrensningene opphevet Miljøverndepartementet Riksantikvarens vedtak om midlertidig fredning. Det var ikke lenger fare for at de to bygningene skulle rives ble det varslet oppstart av en varig kulturmiljøfredning. 2.2 FORMÅLET MED FORVALTNINGSPLANEN Forvaltningsplanen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til Levanger kulturmiljø blir ivaretatt på kort og lang sikt. Forvaltningsplanen skal vise og utdype kulturminneverdiene i området. Den skal vise hvordan en i praksis skal oppnå formålet med kulturmiljøfredningen av Levanger, ved å utdype hvordan fredningen og fredningsbestemmelsene skal følges opp i hverdagen. Forvaltningsplanen skal bidra til felles forståelse av verdiene i området, målet og virkemidlene for fredningen. 2.4 LOVGRUNNLAG/ FORMELT GRUNNLAG Fredningen av Levanger kulturmiljø er hjemlet i kulturminnelovens FORMÅL MED VERNET AV LEVANGER KULTURMILJØ: Formålet med vernet er definert slik i 1 i forskriften: Formålet med å frede deler av Levanger by som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt g jelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av Videre er formålet å bevare etterreformatoriske kulturlag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/ middelalder til den planløse tallsbyen som reguleres i Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom. Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og fremtidige generasjoner. Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før. Forvaltningsplanen skal kunne brukes av offentlig forvaltning på ulike nivåer, eiere, håndverkere, arkitekter, konsulenter m.fl. 2.3 KULTURMINNEMYNDIGHET Forvaltningsmyndigheten er etter delegasjon fra Riksantikvaren lagt til Nord-Trøndelag fylkeskommune. 8 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

9 2.6 VERNEVERDIER Levangers byutviklingshistorie gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid. Byplanen fra 1846, med mindre endringer i 1897, er godt synlig i Levanger også i dag. Dette gjelder særlig gateløpene og den lukkede kvartalsstrukturen, branngate/ parkakse, karrèbebyggelsen, akseelementene, åpningen av gateløpene ned mot sjøkanten, allmenningen mellom Sjøgata og bryggene, brutte hjørner og arkitektoniske markeringer av viktige gatehjørner. Levanger har en av de få helhetlige bebyggelsene i Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904 og har en typisk byarkitektur for perioden rundt dette århundreskiftet. Store deler av bygningsmassen fra perioden har bevart sin struktur, sine proporsjoner og sin målestokk. En del bygninger har blitt modernisert og ombygd, men det er fortsatt bygninger som har stor grad av autentisitet. Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Byggteknisk viser bygningene betydelig variasjonsbredde. Denne variasjonsbredden er karakteristisk for tidsrommet rundt 1900, da industrielt framstilte bygninger er i ferd med å erstatte den håndverksbaserte byggetradisjonen. Levanger har også eksempel på spennende bakgårdsmiljøer. Det er fortsatt igjen noen av de typiske uthusene. Bakgårdene og uthusene sier mye om hvordan folk levde. De sosiale skillene mellom Nerbyen og Øverbyen kan fortsatt leses i bebyggelsen. Trerekker og enkeltstående trær er sentrale vegetasjonselementer i de offentlige uterommene, bl.a. i Parkaksen, på den gamle og nye kirkegården og i gateløpene. Treplantingene tydeliggjør strukturen i byplanene fra Fordi det hovedsakelig var bjørk som ble benyttet som rammeplanting rundt grøntanleggene og i gateløpene, har bjørketrær som fremdeles står, stor kulturhistorisk verdi, sammen med eldre trær av andre arter. Allmenningen har hatt ulike funksjoner opp gjennom tidene, men har alltid ligget som et åpent areal og fungert som branngate mellom bryggene og boligene i Sjøgata. På 1800-tallet og rundt forrige århundreskiftet ble store deler av arealet benyttet til hagebruk og rekreasjon gjennom etablering av hager og parkanlegg. Den største kulturhistoriske verdien i allmenningen er knyttet til det åpne arealet og tverraksene med utsyn til Sundet og nærliggende kulturlandskap. De arkeologiske kulturlagene som er bevart i sentrum av Levanger er en viktig kilde til vår viten om stedets utvikling. Disse viser at urbaniseringstendenser finnes i området i mer enn 1000 år fra gård/kirkested til strandsted, tettsted og til slutt kjøpstad. Spesielt fra 1500-tallet til 1800-tallet finnes en stor dynamikk i utviklingen av strandsteder, handelssteder, tettsteder og byer i Norge, og det er glidende overgang mellom «land» og «by» med mange overgangsformer. Kulturlagene yngre enn 1536 har ikke noe formelt vern i dagens situasjon. Vår forståelse av Levangers historie og utvikling vil ha et stort hull, dersom ikke kulturlagene i sentrum blir bevart, og det er derfor viktig å sikre dem som kilde. Kulturlagene eldre enn 1537 er automatisk fredet. Grøntanleggene og treplantingene i Levanger sentrum viser en aktiv hage- og parkkultur på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Øvre park (Seiersted park) i Parkaksen er et godt eksempel på en tidlig norsk offentlig bypark fra siste del av 1800-tallet. Parkaksens kvartalsstruktur, siktlinjer, struktur, trevegetasjon, musikkpaviljong og andre elementer i Øvre park, Torget, Nedre Park og Nedre Torg er lite endret siden anleggene ble etablert og har derfor stor kulturhistorisk verdi. Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 9

10 2.7 OMFANG AV VERN Kulturmiljøet dekker et areal på omtrent 167 daa. Grensene for fredningsområdet går frem av kartet over. Fredningsforskriften med vedlegg skal oppbevares hos Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune. Fredningen omfatter: alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, etterreformatoriske kulturlag, parker og annen grønnstruktur. Opplistingen er ikke fullstendig. 10 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

11 3 LEVANGER KULTURMILJØ: HISTORISK BAKGRUNN Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 11

12 Maleri fra ca som viser den planløse byen før 1846 med omkringliggende bebyggelse: Bymuseet i Levanger Urbaniseringstendenser i området som ble kjøpstaden Levanger går langt tilbake i tid. Levanger gård, kirkested og det årlige markedet, er viktige elementer sammen med stedskvaliteter som ei isfri havn som ligger i ly for vær- og vind, et fruktbart landskap, forsvarsmuligheter, lettdyrket mark og sentral beliggenhet i forhold til omland og andre steder. 3.1 JERNPRODUKSJONEN I ELDRE JERNALDER Levangerområdet har sannsynligvis vært et utvekslingssted langt tilbake i tid. På en 4-5 km. lang strekning rundt Eidsbotn fra Alstadhaug i sørvest til Levanger i nordøst finner man en imponerende samling av sjeldne arkeologiske funn og særpregete fornminner som til sammen utgjør et jernaldermiljø utenom det vanlige. I eldre jernalder foregikk det storstilt produksjon av jern i Trøndelagsfjellene. En ser for seg at jernet fra fjellet ble fraktet til Levanger og anvendt både i den lokale handelen innenfor Midt-Norge, men også eksportert sjøveien til Nord-Norge og Vestlandet, og kanskje også til Danmark. Det kan være utvekslingen av jern som er kilden til luksusproduktene man finner i gravene fra Romertiden i Trøndelag. 3.2 HALSTEIN BYGDEBORG Halstein Bygdeborg ligger strategisk plassert ved Eidsbotn, ca. 1.5 km. fra Levanger sentrum og midt i et sentralt bosettingsområde i eldre jernalder. Dette er en av Trøndelags største bygdeborger, med rester av murer som har vært mer enn 6 meter høye. Den hadde sine velmaktsdager i yngre romertid og folkevandringstid ( e.kr.), men borgen er anlagt rundt Kristi fødsel. Borgen er spesiell i kraft av sin størrelse, sentrale plassering og ikke minst 40 cm tykt kulturlag inne på borgområdet. Det er belegg for at det har vært bosetting over lengre tid på borgen. Halstein kan ha vært en aristokratisk families befestede gård, der de bodde med husdyr, tjenere, slaver og bevæpnede menn. Halstein var viktig i perioden etter at jernproduksjonen nådde sin høyeste topp. 3.3 LEVANGER OMTALT I GUNNLAUG ORMSTUNGES SAGA Kortversjonen av sagaen: Helga den Fagre og Gunnlaug Ormstunge var kjærester, men Helgas far ville ikke si ja til giftermålet før Gunnlaug hadde vært utenlands og vist at han var noe til kar. Gunnlaug fikk tre års frist til å komme tilbake, men han var bitt av reisebasillen, og kom ikke heim før det var gått fire år. Helga var da bortgiftet med rivalen Ravn, men det var et ulykkelig ekteskap. 12 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

13 Hallstein Bygdeborg. Foto: Roger M. Svendsen, Levanger-Avisa Det var blitt forbudt med Holmgang på Island og de ble derfor enige om å gjøre opp utenfor Island. De dro da til Norge, sannsynligvis til Skallstuvatnet i Verdalsfjellene for å gjøre opp seg i mellom. Ravn ble drept, mens Gunnlaug døde tre dager senere. I følge sagaen blir han stelt av prester og gravlagt ved en kirke i Levanger. Dette skjedde rundt år Er sagaen riktig, eksisterte det en kirke i Levanger allerede før slaget på Stiklestad. Og når det var ei kirke her, var det vel kanskje også noe annet her før kirka? 3.4 LEVANGERMARTNAN Levangermartnan hører til de eldste og viktigste markedene i Norge (se vedlegg 2). Her møttes fjellbønder fra Jemtland, samene, fiskere fra Fosen og bønder og allmue fra Innherred og drev handel i stor stil. Handelen var livsnødvendig. Jemtene var innlandsboere og hadde behov for sjømat og sjøsalt for å unngå mangelsykdommer. Fra slutten av 1600-tallet begynte handelsmenn fra Trondheim å sette opp handelsboder i Levanger. De såkalte Nordfarerne trengte seg inn som mellommenn i handelen med fisk og jern, de byttet til seg jern av jemtene mot fisk. Levangermartnan er utvilsomt en viktig forutsetning for at tettstedet og byen Levanger utviklet seg langs sjøkanten ved utløpet av Eidsbotn. 3.5 EN BY GROR FRAM I Aslak Bolt (erkebiskop i Nidaros) sin jordebok fra første halvdel av 1430-tallet kommer det frem at Levanger sannsynligvis var noe mer enn en gård. Her står det at Aslak hadde kjøpt seg opp til å bli bygselhaver, og i tillegg eide han et par bygårder (Sperdzgården, Skeggia Brekko) og noen åkerteiger. Gjennom 1600-tallet var det et tettbygd strøk på Levanger, som man gjerne kan kalle et strandsted. Topografiske forhold og martnan førte til at noen mennesker slo seg ned her. De kunne tjene litt på å gi husrom til de langveisfarende gjestene og på skjenking eller øltapp. Levanger er anlagt på grunn tilhørende Levanger gård, og innbyggerne, strandsitterne som de ble kalt, var leilendinger under denne gården. De eide sitt eget hus på en leid tomt, og eide heller ikke dyrkbar jord. Levanger gård hørte i middelalderen under erkebispestolen i Nidaros, men ble ved reformasjonen konfiskert til krongods. David Jacobsen Jelstrup overtok gården i 1663, siden gikk gården i arv i generasjoner. Kommunen kjøpte bygrunnen i Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 13

14 Området ved kirka i Levanger. Kart fra ca Kilde: Statsarkivet Middelalderkirka bak sjøbodene til venstre. Foto fra ca : Levanger Museum 14 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

15 Kartoverlegg som viser grunnplanen for nåværende Levanger kirke (gråblått) over grunnplanet for middelalderkirken (brunlig). Den sorte linjen viser kirkegårdsavgrensningen i Kilde: De arkeologiske registreringene i Levanger sentrum Kartproduksjon: Thomas Risan /Jan Brendalsmo I løpet av 1700-tallet dannet det seg en klar lineær struktur i bebyggelsen. Ut mot sjøen sto bryggene og sjøbodene, inn mot hovedgata lå forretningene ( Krambogaten ) og på den andre siden av gata lå boligene med hage og uthus bak. Eiendommene lå på tvers av hovedaksen, som er kronglete og uregelmessig. Kjøpmennene fra Trondheim hadde sine hus, strandsitterne sine, og etter hvert var det en tredje gruppe som hadde selveide hus i Levanger; det var storbøndene i distriktet. 3.6 LEVANGER SOM KIRKESTED Fra 1589 til 1855 var Levanger kirke en annekskirke til Alstadhaug kirke. Siden har den vært hovedkirke. Levanger kirke har alltid vært kirke både for byen og for Levanger landsogn (Frol). Det ble oppført en steinkirke i Levanger rundt år 1150, denne ble revet i 1868, da den var for liten i forhold til størrelsen på menigheten. Kirka lå på samme sted som dagens kirke, men var vendt øst-vest. Mye tyder på at det har det vært ei kirke her også før den tid. I følge Gunlaug Ormstunges saga ble Gunlaug gravlagt ved kirka i Levanger, og det skal ha skjedd rundt år Kartet ovenfor viser at den middelalderske steinkirken ligger trangt til, påfallende nær den middelalderske kirkegårdsavgrensningen både i nordvest og sørøst (se vedlegg). Dette, sammen med det forhold at strandkanten tidligere gikk betydelig lenger inn enn hva den gjør i dag, gjør det rimelig å se for seg at det har stått en mindre trekirke på stedet før steinkirken ble reist. Alterets plassering kunne være avgjørende for plassering av ny kirke (rapport fra de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum 2011, vedlegg 6). Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 15

16 Etter at middelalderkirka ble revet ble det oppført en ny stor trekirke på samme tomt. Arkitekt var Håkon Adelstein Mosling. Innvielsen fant sted i Så brant byen og kirka i 1877 og ny kirke måtte gjenreises. Arkitekt var Carl Bergstrøm. Ny kirke ble innviet i Så brant byen nok en gang i 1897 og man sto igjen uten kirke og byen var lagt i ruiner. For tredje gang på tretti år måtte det bygges ny kirke i Levanger. Arkitekt var Karl Norum fra Levanger. Levanger og Frol kranglet lenge om hvor kirka skulle ligge, og om den skulle bygges i mur eller tre. Først i 1900 ble grunnsteinen nedlagt og kirka sto ferdig bygd i mur i Levanger kirke med omkringliggende bebyggelse. Foto fra : Levanger bibliotek/ Levangsbilder. 16 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

17 Levanger kirke med omkringliggende bebyggelse. Foto fra : Levanger Museum Levanger kirke som sto ferdig i Foto fra 1914: Levanger Museum Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 17

18 3.7 LEVANGER BLIR KJØPSTAD I 1836 At et sted fikk kjøpstadrett var veldig viktig for at det kunne drives handel utenom markedene. Levanger var et sterkt jordbruksdistrikt, hvor mange embetsmenn satt som eiere av de største gårdene. De mente å ha stor fordel av å kunne selge sine produkter til forretningsdrivende i eget distrikt. Allerede i 1813 ble den første søknaden om kjøpstadrett sendt. De handlende i Trondheim hadde mye i mot at Levanger fikk kjøpstadrett, av den grunn at de ikke hadde lyst til å miste sine privilegier. Saken ble henlagt av departementet. I 1833 ble ny søknad sendt. Nå satte imidlertid kongen seg i mot, og saken ble igjen henlagt. I mars 1833 ble det levert et forslag til lov om kjøpstadrett for strandstedet Levanger til Odelstinget. Fortsatt var det motstand, særlig blant Trondheimsrepresentantene. Men endelig, den 18. mai 1836 ble loven vedtatt og Levanger ble den første kjøpstaden i Nordre Trondhjems amt. 3.8 LEVANGEROPPRØRET I 1851 På midten av 1800-tallet var Norge et av Europas fattigste land. Det var da Marcus Thrane begynte sin kamp for likeverd og sosiale rettigheter gjennom å organisere arbeiderforeninger. I Levanger var det stor forskjell på fattig og rik. Mens de velstående hadde egen privatskole med skolestart fra fylte 5 år var det mange som døde av fattigdom og sult. Fattigfolk gikk på legd, de ble plassert hos familier som mot et lite tilskudd gav dem tak over hodet. Rundt 1850 var arbeidsfolkene i Norge misfornøyde med skrale levekår. Uår og befolkningsøkning skjerpet krisen. Levanger hadde en befolkningsvekst på 50 % i løpet av 40 år, og landbruket klarte ikke å øke matproduksjonen tilsvarende. Arbeidsfolkene krevde billigere mat, full handelsfrihet, bedring av husmennene sine kår, slutt på brennevinshandel, bedring av folkeskolevesenet, allmenn stemmerett og alminnelig verneplikt. Levangers første rådhus, som ble bygd i 1843 gikk tapt i bybrannen i Det lå i parkaksen, omtrent der hvor musikkpaviljongen ligger i dag. Foto fra før bybrannen i 1877: Levanger Museum 18 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

19 Kongen avviste alle krav i november I desember 1850 og januar 1851 stiftet Marcus Thrane sin utsendig, Carl Johan Michelsen, seks arbeiderforeninger i Levanger. Den 7. februar ble Michelsen arrestert etter klage fra borgerne i byen. De neste tre dagene samlet hundrevis av mennesker seg for å støtte Michelsen. Det ble opprør. 200 soldater fra Rinnleiret med skarpladde våpen ble leid inn for å stanse opprøret. Totalt 53 personer ble stilt for retten, 36 ble dømt. Straffene i Levangeropprøret var svært harde, opp til sju års straffearbeid. Levangeropprøret ble grundig knust, og arbeiderforeningene gikk i oppløsning. Hendingen ble omtalt i den britiske avisen The Times og den franske avisen Le Figaro. Kravene til thranittene dukket igjen opp senere. Da LO ble stiftet på 1880-tallet, bygde de direkte på de erfaringene arbeidsfolk hadde fått i 1850-åra. En kan derfor si at selv om Levanger-opprører fikk negative konsekvenser på kort sikt, bidro det til noe positivt på lang sikt. 3.9 BETYDNINGEN AV KAVALERIETS EKSERSERPLASS Kavaleriets ekserserplass lå en gang i tiden på Levanger gårds grunn som kartet ovenfor viser. Senere ble ekserserplassen flyttet til Rinnleiret, men er nå nedlagt. Fra 1818 til 1847 var Nossum ved Eidsbotn sjefsgård for det Skognske kompani. En del år senere ble gården Leira ved Levanger først leid, men senere kjøpt til sjefsgård. Det har hatt stor betydning at kavaleriets ekserserplass har ligget så nær byen. Det var ikke bare den økte omsetningen byens kjøpmenn og håndverkere fikk under kavaleriets samlinger som hadde betydning for byen, men kanskje vel så mye det at korpsets offiserer måtte bo innen distriktet. Offiserene, med sin gode utdannelse, fikk stor innflytelse. De ble ofte benyttet i den kommunale administrasjonen, særlig i regulerings-, kartleggings-, veg- og brubyggingsarbeider. Udatert kartkopi fra tidlig på 1700-tall. Plass hvor dragonene kan campere og manøvrere nede til venstre. Kilde: Statsarkivet Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 19

20 Sykehuset etter flyttingen til byen. Foto fra ca. 1902: Levanger Museum 3.10 SYKEHUSET TIL LEVANGER Den første spiren til et sykehus på Innherred ble lagt av tyskeren Ludvig Ferdinand Bremer. Han ble rundt 1820 korpslege nordenfjells. I 1827 kjøpte han eiendommen Kristineborg på Bruborg ved Levanger og innredet for egen regning en klinikk for åtte personer. Den drev han til amtsykehuset på Eidesøra gjorde den overflødig. Det første sykehuset for Nordre Trondhjems Amt ble bygget på Eidesøra ved Eidsbotn i Sykehuset var av høy standard og hadde 60 sengeplasser. I ble bygningen tatt ned og flyttet til nåværende sykehustomt i Kirkegata 2. I 1916 ble tilbygget til sykehuset i mur ferdig, og sykehuset fikk 120 ordinære sengeplasser SKOLEETABLERINGENE I LEVANGER Levanger har en lang historie som skoleby og skoleetableringene har hatt mye å si for utviklingen av byen. Levanger skole ble etablert som fastskole allerede i 1797 fordi de fastboende ikke hadde store nok hus til å ta i mot omgangsskolen. Dette var 60 år før loven som krevde faste skoler ble vedtatt. Huset som ble tatt i bruk som skole var vakthuset Corps de Guarde som lå på hjørnet der Kongevegen svingte østover mot Brusvebrua. Corps de Guarde var stedet der de militære vaktmannskapene holdt til under markedet før byen fikk eget politi. Bygningen ble oppført før Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

21 Levangers første skolebygg, Corps de Guarde. Kilde: Riksarkivet I 1823 startet fremtredende byborgere privatskolen Particulaire skole for i alt 16 barn, det var forløperen til borgerskolen. Borgerskolen på Levanger startet i 1851 som betalingsskole for barn av bedrestilte foreldre. Dette gav Levanger to parallelle skoleløp for grunnskolebarn, noe som skjerpet de sosiale skillene i byen. I 1877/78 ble borgerskolen nedlagt og omgjort til Middelskole. I 1940 ble den aller første sykepleierutdanninga i Levanger startet, nærmere bestemt ved Innherred sykehus. Lærerskolen og Sykepleierskolen ble i 1994 videreført i høgskolen i Nord-Trøndelag. I 1892 ble seminarutdanningen (lærerutdanningen) vedtatt lagt til Levanger etter hektisk lobbyvirksomhet og hard kniving med Lademoen og Strinda. I 1903 ble landets tredje skole for åndssvake åpnet på Røstad. Skolen ble først avviklet tidlig på 1990-tallet. Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 21

22 Slik så det ut etter bybrannen i Foto: Levanger Museum Sørvestre del av Levanger sentrum etter bybrannen i Foto: Levanger Museum 22 Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

23 3.12 BYBRANNENE Levanger har hatt en rekke store bybranner som har betydd mye for hvordan byen har utviklet seg og for hvordan byen fremstår i dag. I 1692 ble det brann etter et lynnedslag i Levanger kirke. Størstedelen av Levanger gikk med i brannen. Det må ha vært store skader på kirka, da nesten hele kirka måtte bygges opp på nytt. I 1846 ble Levanger hjemsøkt av en katastrofal brann, som praktisk talt la hele byen i aske. 110 hus brant opp. Man lyktes i å stanse ilden ved kirken ved at man rev bebyggelsen i den nærmeste tverrgata. På grunn av dette ble også 19 hus sør og vest for kirken reddet. Utrolig nok gikk ingen liv tapt i brannen. I 1865 begynte det å brenne i en gård i Sjøgata, straks nedenfor kirka. Hele kvartalet fra kirken til Sverres gate gikk med i brannen, til sammen åtte gårder og seks brygger. I desember 1877 ble byen igjen herjet av en stor brann som la det aller meste av byen i aske. Bare 23 av 136 hus berget. Det var førjulsmarked i Levanger og masse folk, utrolig nok gikk ingen liv tapt. I 1897 brøt det ut brann ved torget. Det blåste kraftig vind fra sør. Det aller meste av byen brant ned, hele 104 av i alt 133 hus, noen få hus i søndre del av byen berget. Bøndene mobiliserte for å berge meieriet sitt og greide det. Dette gjorde også at de nærmeste nabogårdene berget. Flere av bygningene som berget i bybrannen i 1897 står fortsatt i dag SAMFERDSEL Den gamle kongevegen, som bandt landsdelene sammen utenom kysten, gikk gjennom Levanger. Innfarten nordfra var via Brusve bru. Også forbindelsen mellom Jemtland og Levanger gikk via Brusve bru, som sannsynligvis er veldig gammel. Frem til 1835, da Karl Johans veg ble åpnet, var det ikke noen vei over fjellet. I 1865 ble hovedinnfartsåren inn til Levanger endret, da det ble bygget ny bro over Levangerelva i forlengelsen av Kirkegata. Forbindelsen mellom byen og beboelsen på Nesset, vest for byen, ble formidlet ved ferge frem til Sundbrua ble bygget i Med dampskipene ble det skapt en ny æra for skipsfarten her i landet. Allerede i 1842 ble det gjort forsøk på å stifte et dampskipsselskap i Levanger, og under markedet i 1848 ble det første dampskipsselskap i det nordenfjeldske Norge stiftet. Jernbanen kom til Levanger i Dette var første etappe av jernbanelinjen til Sunnan i Steinkjer. Kart fra 1783 som viser sundet mellom Levanger og Nesset, en kan se fergeleie på begge sider av sundet. Kilde: Levanger kommune Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø 23

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur

Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur Kulturmiljøfredningen av Levanger Grøntstruktur (Skrevet av Hilde Monika Røstad, prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger kommune) Fakta om kulturmiljøfredningen Bortimot hele Levanger by er nå under

Detaljer

rev. 26.02.15 FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø

rev. 26.02.15 FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ Forslag til forvaltningsplan Levanger kulturmiljø FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN LEVANGER KULTURMILJØ Mosaikk av Inger Sitter, Levanger Rådhus Foto: Tove Nordgaard Forvaltningsplanen er utarbeidet av Riksantikvaren 1.9.2013-14.3.2014 Prosjektleder: Hilde

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING K ULTURMINNELOVENS 20 - SENTRAL HØRING

LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING K ULTURMINNELOVENS 20 - SENTRAL HØRING SAKSBEHANDLER Aase H. Eskevik VÅR REF. 14/01125-12 ARK. B - Bygninger DERES REF. 372-374,376 Levanger kom. - NT INNVALG STELEFON DERES DATO VÅR DATO 04.03.2015 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Byggeskikk og estetikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og estetikk i Levanger - en veileder 2 Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger INNHOLD INNHOLD 1 INNLEDNING, MÅLSETTING / MÅLGRUPPER...

Detaljer

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø

Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø Kulturhistoriske verdier i grøntanlegg innenfor Levanger kulturmiljø. 2 Innledning I forbindelse med Forvaltningsplan for Levanger kulturmiljø,

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Tollvesenet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SVINØY TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 1029/Lindesnes Gnr/bnr: 131/1-13, 44/32 131/1-13 AskeladdenID: 175314 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

DERES REF. LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE- FORSLAG OM FREDNING - KUL TURMINNELOVENS 20 - SENTRAL HØRING

DERES REF. LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE- FORSLAG OM FREDNING - KUL TURMINNELOVENS 20 - SENTRAL HØRING SAKSBEHANDLER Aase H. Eskevik VÅR REF. 14/01125-12 DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no Adresseliste ARK. B - Bygninger 372-374,376 Levanger

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NEDRE GAUSEN, HOLMESTRAND Kommune: 702/Holmestrand Gnr/bnr: 129/91 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 622 Omfang

Detaljer

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02.

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FRIBETEN 6 MED OMGIVELSER PlanID: 0403635 Arkivsaknr.: 05/989 Journalnr: 42 Arkivkode: L 12 Saksbehandler: Randi Engan Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Historisk bakteppe for musikkteateret Raud Vinter Presentasjon laget av Arild Pettersen og Sveinung Havik 09.06.2006 Levanger sett fra Nesset før 1864. Fergemannsstua

Detaljer

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL

KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Gårdsbruk/landsted Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

KOMPLEKS 9900027 Gaustad sykehus

KOMPLEKS 9900027 Gaustad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Statsasyl Nåværende funksjon: Psykiatrisk sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg:

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KJEHOLMEN Kommune: 1222/Fitjar Gnr/bnr: 15/1,3 AskeladdenID: 212950 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AKER SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 85/265 85/282 85/280 85/281 AskeladdenID: 148679 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Tilskuddsordninger Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Restaureringsfondet i kommunen Norsk Kulturminnefond Riksantikvaren - i sentrum Riksantikvaren/ Fylkeskommunen utenfor sentrum SMIL (spesielle

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 12 Fredete eiendommer i landsverneplan for Toll - og avgiftsetaten Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer LARKOLLEN TIDLIGERE TOLLSTASJON Kommune: 136/Rygge Gnr/bnr: 34/405 AskeladdenID: 175313 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter

KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 6 Nordland 1820/Alstahaug Barnevernsinstitusjon,

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 413/124 413/122, 124 413/122 AskeladdenID: 148702 Referanse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK) Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/1768 AskeladdenID: 148694 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 UNIVERSITETET I AGDER, DØMMESMOEN Kommune: 904/Grimstad Gnr/bnr: 9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

Søknad Om støtte til restaurering og nybygg

Søknad Om støtte til restaurering og nybygg 2012 Søknad Om støtte til restaurering og nybygg Dokumentet inneholder: gårdens historie, referanser, prosjektering, perspektivtegning, søknad, framdriftsplan. Tine Lian Kirkegata 5, 7600 Levanger 10.10.2012

Detaljer

Søknad om økonomisk støtte til restaurering og utvending maling av Musikkens hus - Kirkegata 16 i Levanger

Søknad om økonomisk støtte til restaurering og utvending maling av Musikkens hus - Kirkegata 16 i Levanger Levanger 07.10.2014 Til Innherred Samkommune Postmottak@innherred-samkommune.no Søknad om økonomisk støtte til restaurering og utvending maling av Musikkens hus - Kirkegata 16 i Levanger Søkeren er: Styret

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring. Planbeskrivelse

FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring. Planbeskrivelse FRIBETEN 6 - Regulering til bevaring Planbeskrivelse Hamar kommune, november 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE PLANBESKRIVELSE Innholdsfortegnelse 2 KAP. 1 Historikk 3 1.1 Beliggenhet 3 1.2 Bruk.. 4 1.3 Bygningskonstruksjon..

Detaljer