Sanitet I FOKUS. Fjellsikkerhet. Fagblad. issw nå kommer nødnett. Høst er utetid. frie luftveier. vi tar i bruk nødnett i 2014

Transkript

1 Fagblad Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Nr nå kommer nødnett vi tar i bruk nødnett i 2014 issw 2014 internasjonal skredkonferanse Høst er utetid høstleir for ungdom frie luftveier fagartikkel førstehjelp Fjellsikkerhet I FOKUS Med brevandring som hovedaktivitet ble kurs i fjellsikkerhet for ungdom gjennomført i Korgen.

2 Aksjoner 2013 per Søk etter savnet Assistanse person SEAO Snøskred Annet Per mot har vært et noe roligere år sammenlignet med i fjor. Det er samtidig store forskjeller mellom ulike aksjonstyper og geografiske områder var et ekstremt år for både region Sør-Vest og region Nord. Selv om de på ingen måte har vært arbeidsledige i år heller, har det væt en markant reduksjon i antallet aksjoner. Særlig gjelder dette i aksjonstypen assistanse person. Til sammenligning hadde vi i aksjoner av denne typen. Så langt i år har vi bare vært involvert i 28 slike aksjoner. Når det gjelder søk etter savnet er ikke forskjellen like stor. I fjor var det totalt 167 slike aksjoner, mot 133 så langt i år. Ved utgangen av oktober hadde Norsk Folkehjelp rykket ut til 14 snøskred. Det er tre flere enn i hele fjor. Mange skredulykker i årets sesong, i tillegg til at Norsk Folkehjelp har fått flere skredgrupper er nok årsaken til dette. For region Sør-Vest ser det ut til at antallet aksjoner blir nærmest halvert sammenlignet med i fjor. Imidlertid hadde de et rekordår i 2012 med totalt 100 aksjoner. Med andre ord var det aksjoner nesten hver tredje dag i regionen i fjor. I region Nord har det også vært en markert reduksjon, mens i både region Vest og region Sør-Øst er det allerede en liten økning sammenlignet med totalen i fjor. Region Midt og region Øst ser ut til å lande omtrent som i Gjennomsnittlig er Norsk Folkehjelp involvert i rundt 18 aksjoner hver måned. Det innebærer at vi rykker ut tre til fire ganger i uken, hver uke, hele året. Det er bare å holde beredskapssekken pakket, og være klare til innsats.

3 Fagblad SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 5 ISSN Opplag dette nummer: Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Monica Lunde, Runi Putten, Live Kummen, Ronny Frantzen, Stian Sjöskog Kvalvik, Vegard Standahl Olsen, Espen Brekke, Ann-Tone Håkonsen, og Vegard Lindbæk. Fagblad SANITET Nr. 4/2013 Innhold Bilder: Åsmund Møller Johansen, Runi Putten, Monica Lunde, Vegard Standahl Olsen, Espen Brekke og Norsk Folkehjelp. Forsidebildet: Fra kurs i fjellsikkerhet for ungdom i Korgen. Stian Sjöskog Kvalvik er kursleder og fremst i taulaget. Foto: Vegard Standahl Olsen. Denne siden: Fra sentrale kurs Foto: Åsmund Møller Johansen. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. nå kommer nødnett superbrukerkurs i mars fjellsikkerhet i fokus vi har vært med på prøvekurs ISSW 2013 internasjonal skredkonferanse høsten er utetid høstleir for ungdom frie luftveier fagartikkel om luftveishåndtering en revolusjon for redningstjenesten nye retningslinjer for søk etter savnet Fagblad SANITET Nr. 4/2013 3

4 Demokrati i praksis! TEKST Live Kummen Demokrati er et system som garanterer at vi ikke blir bedre styrt enn vi fortjener Georg Bernard Shaw Hvert fjerde år avholder vi i Norsk Folkehjelp vårt landsmøte. Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet, og der tar vi ut kompasskursen for de neste fire årene. Til landsmøtet velges 2 representanter fra hvert lag og inntil 6 fra hver av regionene. Neste landsmøte avholdes i august Kanskje kan det virke tidlig å begynne å tenke på dette, men både styret og Sentralt sanitetsutvalg har allerede startet sine forberedelser. Lagene må melde inn sine representanter 3 mnd før landsmøtet, og da har vi nesten bare et år på oss. Tiden går fort, og plutselig er tiden for valg av delegater kommet! Vi i Sentralt sanitetsutvalg ønsker selvfølgelig flest mulig engasjerte sanitetsinteresserte representanter på landsmøtet. Du har som delegat fra din region eller ditt lag, mulighet til å påvirke organisasjonens vedtekter, prinsipprogram og valg av sentrale tillitsvalgte. Norsk Folkehjelp er en stor organisasjon med mange viktige satsningsområder. Å reise som delegat gir deg et innblikk i omfanget av arbeidet som gjøres i organisasjonen, samtidig som du blir kjent med potensielle samarbeidspartnere og venner fra andre lag. For oss i saniteten er det viktig at vi er synlige som representanter for medlemsmassen og grasrota når de store avgjørelsene skal tas. Bare slik kan vi oppnå en økt satsning på nettopp vår hjertesak - vern om liv og helse i det ganske land. Demokrati er et system som gir rettigheter, men som også forplikter. Den som ikke deltar aktivt med sin stemme, mister sin mulighet til misnøye i etterkant. Kanskje nettopp du burde melde din interesse for å være delegat på landsmøtet 2015? Dersom du allerede nå har en fullbooket timeplan for 2015,så bruk din stemme lokalt ved valg av en delegat som representerer deg. Nå har du et år til å tenke på det. Live Kummen Leder Sentralt Sanitetsutvalg 4 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

5 Bilde: Mannskaper fra Norsk Folkehjelp Elverum trener på pasientbehandling. God rekruttering i Odal Det regner tett. Vi skimter så vidt en skikkelse som ligger i skråningen ned mot elva. Så sveiper lyset fra en hodelykt over området og stemmer fra letemannskapene blir gradvis tydeligere. De finner den ene skadde som har sterke smerter i låret. Pasienten blir undersøkt og behandling iverksettes før pasienten evakueres med ATV. TEKST og FOTO Runi Putten og Monica Lunde I oktober besøkte sanitetsseksjonen gruppene Elverum, Rena, Hamar og Odal. Fokus var på hvordan lagene kan bruke erfaringer fra sentrale prosjekter, og hvordan bruke temahefter til å gjennomføre øvelser. I tillegg ble det informert om hva det jobbes med sentralt i organisasjonen. Alle besøk ble avsluttet med en øvelse. Responsen fra lagene var at øvelsene var gode og nyttige. De krever lite forberedelser og lagene får testet sitt materiell. Vær synlig Ved å gjennomføre aktivitet utendørs kan vi også bli mer synlige overfor publikum. Når vi har øvelser ute kan vi også kanskje rekruttere noen og skape oppmerksomhet og forståelse for det arbeidet vi gjør. Under besøkene ble det brukt en øvelse fra prosjektet pasientoppdrag utenfor vei. Øvelsene er ferdig beskrevet og enkle å gjennomføre. I tillegg får man trent på viktige ferdigheter og det er gøy. Lykkes med rekruttering Norsk Folkehjelp Odal har jobbet godt med rekruttering. Så langt i 2013 har de rekruttert 57 nye medlemmer. De har også blant annet investert i nye lokaler, der de har leieinntekter fra politiet og taxisentralen. Rekruttering er helt avgjørende for at vi skal være en stabil ressurs i redningstjenesten. Det er selvfølgelig også viktig at mange er medlemmer i Norsk Folkehjelp for å støtte vårt arbeid, men for redningsgrupper må vi også tenke på hvem vi ønsker å rekruttere som mannskap og hvor vi kan møte disse. Veien videre Alle redningsgrupper i Norsk Folkhjelp bør tilby sine medlemmer grunnkurs i førstehjelp samt søk og redning hvert år. I tillegg bør det være minst en faglig aktivitet i måneden. Lagene som fikk besøk har lagt planer for aktivitet og rekruttering fremover. Neste år er det klart for besøk hos grupper i Østfold, Oslo og Akershus. Fagblad SANITET Nr. 4/2013 5

6 Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene for installering og drift av Nødnett for frivillige nød- og beredskapsorganisasjoner. Dette er nå vedtatt av stortinget, og det er avsatt penger i budsjettet. Dette øker samfunnsnytten av Nødnett, sier direktør Tor Helge Lyngstøl. Rask utbygging Nødnett er allerede tatt i bruk av nødetatene i det området som blir omtalt som fase 0 (se kart til høyre). I dette området har flere frivillige organisasjoner, blant annet Norsk Folkehjelp, vært med i et testprosjekt der man har brukt nødnett. I løpet av første halvår 2014 vil alle våre grupper i dette området være brukere av nødnett. I tillegg bygges nettet nå raskt ut i andre deler av landet. Vestoppland politidistrikt tok nødnettet i bruk 20. november, og i løpet av kort tid følger Hedmark og Gudbrandsdal politidistrikt etter. I etterkant av at alle nødetatene i dette området har tatt nettet i bruk vil det bli mulig for de frivillige å komme etter. Dette er i nødnettprosjektet omtalt som fase 1. Deretter bygges fase 2, og det er forventet at også våre grupper kan ta i bruk nettet i disse områdene i løpet av sommeren Planen er at hele landet skal være utbygd med nødnett i løpet av Alle får kurs Alle som skal bruke nødnett får egen opplæring. For å dekke alle grupper vil vi utdanne egne superbrukere som gjennomfører kurs lokalt. Opplæring av superbrukere vil finne sted under fagkonferansen til våren, og alle lag som er i fase 0, 1 og 2 må derfor sende 1-2 personer til dette kurset. Radioterminaler vil ikke bli delt ut til gruppene før de har utdannet egne superbrukere og gjennomført kurs for de som skal bruke det. Det er derfor viktig at lagene i fase 0, 1 og 2 allerede nå finner gode kandidater til å gå superbrukerkurs. Senere vil vi også få utdannet egne instruktører som igjen kan lære opp flere superbrukere i organisasjonen. God Dekning Nødnett får vesentlig bedre dekning enn de gamle sambandssystemene til brann, politi og helse. DNK har bestilt en dekningsgrad som dekker nesten 80 % av landarealet og nær 100 % av der befolkningen bor. Samtidig er det nok slik at den andelen av landarealet som ikke får dekning vil være områder der vi tidvis vil ha aksjoner. Nødnettet åpner imidlertid for gode løsninger også i slike områder. Alle kjøretøymonterte radioterminaler vi får vil kunne brukes som en såkalt «gateway». Dette blir en form for repeater som utvider dekningen for nødnett. Kort forklart etablerer da radioen et lokalt dekningsområde (på samme måte som en repeater), og kan i tillegg sende signalet videre inn i nødnettet. Dette forutsetter at den kjøretøymonterte radioen kan nå nødnett. I tillegg vil det etableres noe portable basestasjoner som kan skaffe nødnettdekning ved større eller langvarige aksjoner i områder uten dekning. Hvilket utstyr I forbindelse med at de frivillige skal inn i nødnett utlyste Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) en anbudskonkurranse om hvilke terminaler som skal kjøpes inn. For Norsk Folkehjelp sin del er det terminalene Motorola MTP3250 og MTM5400 som vant anbudet. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni Vi vil motta radioterminaler fra Direktoratet for nødkommunikasjon i henhold til vårt innmeldte behov. I tillegg vil driftskostnaden dekkes fullt ut. Vi får dermed tilgang til nødnett, uten kostnader for våre lokallag. Go live De første av våre grupper kan ta nødnett fullt i bruk i løpet av våren For hvert område som bygges ut skal nødetatene først fases inn, før vi også tar det i bruk. Tilbakemeldingene fra de som bruker nødnett i dag er gjennomgående gode. De fleste fremholder betydelig bedret talekvalitet, god dekning og gode muligheter for samhandling som de viktigste erfaringene med nytt nødnett. Det er bare å finne gode kandidater til kurs, og begynne å glede seg. 6 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

7 Fase Fase Fase Fase Fase 0 - Ferdig utbygd Fase Kartet viser utbyggingsfasene i nødnett. Fase 0 er ferdig utbygd, og i løpet av kort tid vil fase 1 og 2 stå ferdig. Hele landet er planlagt ferdig utbygd i løpet av Fagblad SANITET Nr. 4/2013 7

8 Hvordan fungerer Nødnett? Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRAstandarden. Det er primært et samband for tale i grupper, men gir også mulighet til å sende meldinger (SDS) samt begrenset overføring av data. Tekst: DNK Illustrasjon: Laura Svenheim/DNK Når uhellet intreffer, ringer innbyggerne til nødnumrene 110 for brannvesenet, 112 for politiet eller 113 for ambulanse. Nødsamtalen kommer frem til en av etatens kommunikasjonssentraler. Nødnett-utstyret setter kommunikasjonssentralen i stand til å kommunisere både over Nødnett og telefonnettet. Slik kan sentralen varsle de nødvendige ressurser, også de andre etatene, og koordinere utrykningen Nødnettprosjektet omfatter aktiviteter for å bygge Nødnett i hele Norge, innføre nytt utstyr hos nødetatene, samt etablering av drift og vedlikehold. Prosjektet leverer blant annet: ca basestasjoner som vil gi dekning til fastlands-norge radioterminaler til politiet, helsetjenesten, brannvesenene og andre beredskapsbrukere 8 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

9 Nødnett-infrastruktur Nødnett-infrastrukturen består av en rekke basestasjoner med radioantenner (radionett), overføringslinjer (transmisjonsnett) og sentrale nettverkskomponenter (kjernenett). Radionett Det er via basestasjonene at radioterminaler kommer i kontakt med hverandre. Basestasjonene er plassert slik at de skal gi god Nødnett-dekning til nytte for befolkningen. Tilsammen utgjør basestasjonene radionettet. Nødnett Transmisjonsnett Basestasjonene er koblet sammen via kjernenettet ved hjelp av transmisjonsnettet. Transmisjonsnettet består av radiolinjer og fiberkabler. Nødnett gir nødetatene mulighet til å kommunisere sømløst på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samtidig som det er mulig for en gruppe å snakke uforstyrret på nettet uten at andre brukere har adgang til informasjonen. Kjernenett Kjernenettet består av nettverkets sentrale komponenter, altså intelligensen i Nødnett. Kjernenettet styrer all trafikk i Nødnett, og bestemmer hvilke terminaler som har tilgang operasjonssentraler og særorgan for politiet 110-sentraler for brannvesenene AMK, 55 akuttmottak, 151 legevaktsentraler og 2 mobile opplæringssentre for helsetjenesten Fagblad SANITET Nr. 4/2013 9

10 Bli superbruker i Nødnett De såkalte superbrukerne er helt avgjørende når Norsk Folkehjelp nå tar nødnett i bruk. Vi skal utdanne en til to superbrukere fra hver gruppe, som skal lære opp alle brukere lokalt og være en ressurs i spørsmål knyttet til nødnett. Under fagkonferansen skal Norsk Folkehjelp utdanne mange nye superbrukere. Alle grupper i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Agder må sende en til to personer på kurs. De som blir utdannet får med seg sambandsutstyr tilbake hjem til gruppa. Hva gjør en superbruker En superbruker skal kunne drive opplæring til sluttbrukere, og i tillegg drive enkel support overfor brukerne. I tillegg vil superbrukerne være viktige i forhold til dialogen med Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK), for eksempel i tilfeller der vi opplever manglende dekning. En superbruker skal kunne følgende: Kjenne til oppbyggingen av nettet og hvordan det virker Kunne bruke de nye radioterminalene Kunne veilede sluttbrukere i bruk av terminaler Kunne fleetmap i egen organisasjon Kjenne til sambandsreglementet Kunne samhandle med andre i Nødnett Kunne utføre enkel feilsøking og enkelt vedlikehold Videre skal superbrukerne gjennomføre brukerkurs for alle i laget. Målet for brukerkurset er å gi brukeren innsikt i følgende: Kjenne til oppbyggingen av nettet og hvordan det virker (mindre omfang enn superbrukerkurset). Kunne bruke de nye radioterminalene Kunne fleetmap i egen organisasjon Kjenne til sambandsreglementet Kunne samhandle med andre i Nødnett Kunne utføre enkel feilsøking og enkelt vedlikehold Påmelding Superbrukerkurset blir gjennomført under Fagkonferansen, mars. Selve superbrukerkurset blir lørdag og søndag. Det er mulig å delta på resten av fagkonferansen, men det betinger egen påmelding. Kurset finner sted på Sørmarka kurs og konferansesenter. Påmelding til superbrukerkurs sendes til Ronny Frantzen på følgende e-post: ronnyf@npaid.org. Lagene må selv dekke reise og eventuelt opphold. For mer informasjon kontakt Ronny Frantzen. For resten av landet vil det bli et nytt superbrukerkurs på et senere tidspunkt. DNK er opptatt av at det ikke skal gå for lang tid fra kurset, til lagene kan ta nettet i bruk. Dette er terminalene Norsk Folkehjelp skal bruke i utbyggingsområdene i fase 0, 1 og 2. Øverst: Motorola MTP 3250 og nederst Motorla MTM Fagblad SANITET Nr. 4/2013

11 Pionerhytta brant ned til grunnen Natt til 10.september 2013 brant Norsk Folkehjelp Rena sin stolthet Pionerhytta ned til grunnen. Pionerhytta som er et begrep i Rena-samfunnet var opprinnelig eid av Norges Kommunistiske Parti, og ble oppkalt etter partiets ungdomsorganisasjon, Unge Pionerer. B180 H 130 mm Sanitet (Norsk Folkehjelp) arild@hrme.no Brannen har preget lagets medlemmer, men de har allerede startet planleggingen av ny hytte. Den skal ha en romkapasitet på 30 sengeplasser. Målet er at regionale kurs 2015 skal arrangeres på Norsk Folkehjelp Rena sin nye hytte. Nordens største utvalg i kikkerter, teleskoper, termokamera, nattkikkerter og lykter. Fra kr ,- FLIR Scout PS Series Nyhet i lommeformat. To modeller med 240x180 eller 320x240 oppløsning. Rekkevidde opptil 450m Se i totalt mørke. Se gjennom skog og kratt, tåke og røyk. Kan brukes i dagslys. Samme bilde dag og natt. Fra kr ,- PULSAR Quantum Det siste innen termokamera med nyeste teknologi. OLED display med høy oppløsning. Sensorer med ekstra lang rekkevidde. Ekstra batteridrift. Tåler temperatur til -20gr.C. Må bare prøves! Nitecore TM26 Led lykt 3500 lumen 3 trinn + strobelys. På størrelse med en brusboks. Med info display. Nå inkl. lader og batteri. kr.3995,- TM15 med 2450 lumen kr.2995,- Spesialpriser til Norsk Folkehjelp og Røde Kors. Be om egen prisliste! prisliste! Industriveien 8b 6517 Kristiansund N Nitecore MH-40 Led 900 lumen oppladbare batteri. 25cm lang kr.995,- Yukon Excelon 3x50 Nattkikkert genr.1+ kr.3495,- Nitecore MH-25 Led 860 lumen oppladbart batteri. 16cm lang kr.895,- Tlf fax teno@tenoastro.no Fagblad SANITET Nr. 4/

12 12 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

13 Fjellsikkerhet i fokus Norsk Folkehjelp Korgen var det første laget som har vært med å prøve ut deler av kurset fjellsikkerhet. Med brevandring som hovedaktivitet, ble temahelgen arrangert i nydelig fjellterreng midt i Nordland. TEKST Stian Sjöskog Kvalvik FOTO Vegard Standahl Olsen 27. og 28. september var deltagere og veiledere samlet på isbreen Okstindbreen ved foten av Nord-Norges høyeste fjell, Oksskolten 1916 m.o.h, for å lære mer om sikkerhetsutstyr, sikker ferdsel på bre, kameratredning og pasienthåndtering i krevende terreng. Norsk Folkehjelp Korgen som nærmeste nabo til Okstindbreen har lenge tenkt på å rette sin beredskap mot ulykker og savnede på isbre og brukte dette kurset som en introduksjon for dette nye konseptet til sine mannskaper. Veilederne Vegard Standahl Olsen og Stian Sjöskog Kvalvik sørget for at deltagerne fikk utfordret seg i nye rammer på isbreen. Temahelgen startet med gjennomgang av sikkerhetsmomenter ved breferdsel, prøving og tilpassing av sikkerhetsutstyr og opplæring i bruk av tau til sikring og redning. Lørdag morgen startet turen fra Kjennsvasshytta med en god times gange opp til Okstindbreen. Været var nydelig og alt tilrettelagt for en nydelig dag med kurs på breen. Vell oppe på breen fikk deltagerne teste ut utstyret, gå sikret i taulag og teste ut bremseteknikker og punktsikringer. Etter en god lunsj på blå is, fikk deltagerne prøve seg på kameratredning i taulag. Dagen ble avsluttet med transport av pasient i krevende terreng med bruk av enkle sikringsmetoder. Nytt fokus Deltagerne var svært fornøyde etter en utfordrende temahelg som ga dem innføring i sikker ferdsel på bre og håndtering av pasient i krevende terreng. Dette ga et godt grunnlag for deltagerne i å kunne gjennomføre aktiviteter på fjellet i trygge rammer og er en god start for å kunne etablere en ny beredskap for ulykker i fjellet og på isbre. Fjellsikkerhetskurset til bruk i lokale lag Vi ser at Fjellsikkerhetskurset som et konsept for innføring av trygg ferdsel i fjellaktiviteter har et stort potensiale som lokale lag og grupper kan arrangere for aktuelle målgrupper (DNT ungdom, Speidere, sanitetsungdomsgrupper, videregående skoler og andre aktuelle friluftsinteresserte ungdom). Det skal arrangeres flere prøvekurs hvor man samtidig ønsker å utdanne veiledere som skal kunne arrangere dette kurset flere steder i landet. Vi håper derfor at flere lokale sanitetsgrupper ønsker å bruke dette konseptet til å drive opplæring av ungdom i sitt nærområde og også se på det som en mulighet å få rekruttert noen av disse til å bli kommende redningsmannskaper i den frivillige redningstjenesten. Modulene i fjellsikkerhetskurset er noe som man fint kan bruke som temakvelder i sanitetsgruppa eller sanitetsungdomsgruppa. Prosjektet fjellsikkerhet for ungdom er et prosjekt som er finansiert av Ekstrastiftelsen. Kurset har som hensikt å gi ungdom en innføring i sikker ferdsel ved fjellaktivitet. Kurset kan arrangeres både sommer og vinter, samt tilpasses en valgt aktivitet. Fagblad SANITET Nr. 4/

14 Sanitetsungdommene var med ut på øvelse på Island. 14 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

15 Sanitetsungdom på Islandstur Endelig var det ungdommenes tur til å dra til våre venner vest i havet for å treffe ungdommer i redningstjenesten på Island. Ungdommene i det norske reisefølge kom fra hele landet etter en åpen invitasjon i mai. Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) var godt representert på turen og tar med seg viktig inspirasjon og motivasjon inn i det nasjonale ungdomsarbeidet. Det er lett å la seg imponere av mye på Island, og ikke minst av redningstjenesten. Redningsstasjonene er som brannstasjoner i Norsk målestokk, og de fleste stasjonene har innendørs klatrevegg i garasjen. Det er vertfall noen av de norske ungdommene som skal påvirke sine lokallag hjemme når nye Folkehjelpshus skal bygges. Redningsstasjonene var godt utstyrt med moderne utstyr. Selv om det var noen tilårskommen beltevogner og pansret kjøretøy med snøplog. Så var det mest brukte utstyret som biler, båter og snøskutere av nyere årganger. Det hjelper når myndighetene gir avgiftsfritak på slikt utstyr for redningstjenesten. Som i Norsk Folkehjelp er det allikevel menneskene som er den viktigste faktoren. Mannskaper som er godt utdannet og trener regelmessig gjør at jobben kan gjøres uansett vær. Ungdommene på Island har det samme fokuset som ungdommene i Sanitetsungdom, og er også noenlunde i samme alder. De fleste ungdommene er med for å ha en spennende og aktiv fritid. Og som her hjemme så ønsker mange å bli redningsmannskap når de fyller 18 år. Aktivitetene er stort sett innen friluftsliv, redningstjeneste og førstehjelp. Og når ungdommene var på besøk ble det aktiviteter med rappellering, klatring og sjøredning. Under oppholdet på Island ble tre ungdomsgrupper besøkt, og en skaffet seg nye venner over alt. Norsk Folkehjelp håper å kunne invitere tilbake noen ungdommer til Norge. Se større artikkel i Appell nr Fagblad SANITET Nr. 4/

16 16 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

17 Augusta Westland AW101 Nytt redningshelikopter Den 8. november meldte regjeringen at man går inn i sluttforhandliger med Augusta Westland om levering av nye redningshelikoptre til Norge. Målet er at innfasing av nye helikoptre starter i 2017 og at alle dagens Sea King er byttet ut i TEKST fra regjeringen.no og AugustaWestland Ltd ILLUSTRASJONER AugustaWestland Ltd Regjeringen har besluttet å innlede sluttforhandlinger med selskapet AgustaWestland Ltd. om levering av nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King. Jeg er svært fornøyd med at vi nå kommer videre i arbeidet med å få på plass nye redningshelikoptre, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Justis- og beredskapsdepartementet informert 8. november tilbyderne Eurocopter, NHI, Sikorsky, og AgustaWestland Ltd. om at sistnevnte er valgt som foretrukket leverandør av nye redningshelikoptre med tilhørende utstyr og vedlikeholdsløsninger til erstatning for dagens Sea King. Målet er at kontrakten etter avsluttende forhandlinger skal inngås innen utgangen av året. Leveransen omfatter 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere 6, og sikrer at Sea King vil være faset ut over hele landet innen utgangen av Regjeringen sier at AgustaWestland AW 101 er den kandidaten som samlet sett, etter krevende forhandlinger, best oppfyller kravene som settes til Norges fremtidige redningshelikopter. De nye helikoptrene vil kunne unnsette betydelig flere nødstedte, være merkbart raskere, og nå vesentlig lengre enn i dag under tilnærmet alle værforhold. Tilsvarende vil søkeegenskaper og mulighet for medisinsk behandling vesentlig forbedres. Innfasingen av nye redningshelikoptre vil starte i I 2020 vil de nye helikoptrene ha overtatt for Sea King over hele landet. AugustaWestland om AW101 AW101 har 50 % større løfteevne enn dagens Sea King helikopter men størrelsen er nesten den samme. Stor kabin - Heise om bord mer enn 30 nødstedte - Masseevakuere mer enn 50 nødstedte - Evakuere 16 nødstedte på bårer Lang rekkevidde nautiske mil (1389 km) uten ekstra drivstofftanker Arbeidsforhold - Lavt støynivå og lav vibrasjon - Cockpit utformet for å redusere pilotens arbeidsbyrde Sikkerhet - Redundans i alle kritiske systemer når det flyr - Kan fly i 30 minutter etter at girboksen er tom for olje - Tre motorer Fagblad SANITET Nr. 4/

18 18 Fagblad SANITET Nr. 4/2013

19 The International Snow Science workshop Hvert år gjennomføres en internasjonal snøskredkonferanse hvor forskere møter utøvere for å dele sine kunnskaper om skred og skredredning. Årets konferanse bestod av over 600 deltakere fra 30 ulike nasjoner som ble samlet i Alpexpo, Grenobles alpekonferansesal. TEKST og FOTO Vegard Standahl Olsen Fagblad SANITET Nr. 4/

20 Et snøskred 20 raser Fagblad ned SANITET fjellsidennr. 4/2013

21 Alpene er et fjellmassiv på kvm2 og er Europas største fjellområde. Det grenser til blant annet Frankrike, Italia, Sveits og Østerrike. Områdets høyeste fjell er Mount Blanc på 4800meter som tilhører Frankrike og er enklest tilgjengelig fra taubanen L aiguille du Midi i Chamonix. Områdets alpine karakter har opp igjennom tidene tiltrukket seg klatrere og skikjørere som har et hav av bratte fjellsider og boltre seg i. Den ustrakte bruken og tilgjengeligheten til disse fjellene har hatt sin pris. Bare siden 2008 har over 300 mennesker omkommet i området, med en konsentrasjon rundt Mount Blanc. Høyden, isbreene, det alpine terrenget og ikke minst det skiftende været har medført i en rednings-tjeneste spisset mot krevende aksjoner. Sammen med et sterkt forskningsmiljø, med bred støtte fra myndighetene, ønsker redningsmannskapene og forskerne å møte denne utfordringen uten å innskrenke den enkeltes frihet til ferdsel i fjellet. ISSW tar sikte på å forene teori og praksis. Konferansen var tettpakket med foredrag fra tidlig morgen til sent ut på ettermiddagen. Noe av det viktigste som ble presentert summeres opp i denne rapporten hvor Norsk Folkehjelp var representert ved Vegard Olsen. For flere av forskerne som hadde innlegg under konferansen var et hovedtema hvordan en kan anslå skredfaren ved å forstå snøens sammensetning. Det er forsøkt brukt en rekke høyteknologiske måleapparater i søket etter metoder for å sikkert kunne forutsi skredfaren. Vi håper at vi i fremtiden kan komme frem til gode verktøy som kan hjelpe oss til å gi en god og nøyaktig skredvarslingstjeneste. Andre forskere har forsøkt å forstå snødekkets stabilitet gjennom å simulere snøoppbygging i dataprogram. Disse forskerne jobber med utvikling av dataprogrammer som med gode data kanskje vil kunne overta jobben til observatørene ute i felt. En interessant diskusjon som ble presentert av forskeren Manuel Genswein omhandlet metoder for redning ved flere skredtatte. Han stilte spørsmål ved hva som er den beste prosedyren for å oppnå det han betegner som «greatest good for greatest number». Gensweins svar er en algoritme som skal legges oppå ICARs ledende retningslinjer for behandling av skredtatte. Algoritmen skal sikre at riktig prioritering blir gjennomført for å kunne berge flest mulig liv i situasjonen hvor behovet for ressurser er høyere enn tilgjengelige ressurser. Algoritmen er ikke tatt opp av IKAR ennå, men vil kunne bli det og i så måte representere en ny arbeidsmetode for skredmannskaper. Organisering og ledelse av skredinnsats var også et gjennomgående tema gjennom konferansen. Et viktig poeng var at ingen situasjoner er like, men at man gjennom omfattende trening og krav til mannskapene likevel kan sikre kvalitet i redningsarbeidet. På grunn av de krevende forholdene som er tilstede i alpene opereres det under en rådende mentalitet om at den skredtatte ikke kan forvente å bli reddet til enhver pris. En må vurdere mannskapenes sikkerhet først. Når ulykken er et faktum tar redningslaget seg tid til å planlegge og vurdere situasjonen nøye før en eventuell innsats iverksettes. Det er fjellet som bestemmer om en redningsaksjon er forsvarlig eller ikke og ingen skal omkomme som følge av andres ulykke. Flere av de mer kjente leverandørene av frilufts og sikkerhetsutstyr innen alpin vinterferdsel var til stede under konferansen for å presentere sine produkter. I alpene er utstrakt bruk av proaktive sikringstiltak svært vanlig. Dette kan være å sprenge ut skred for eksempel ved hjelp av trykk eller eksplosjoner i bakken. Blant leverandørene som var til stede var leverandørene av sender/mottakere og skredballongsekker til stede for å vise sine nyeste produkter. Visste du at Mammut har oppdatert sin Puls Barrywox? Nå har den fått forbedret visningen ved finsøk, forbedret mottak av det svakeste signalet og raskere retningshenvisning. Oppsummert representerer The International Snow Sciense Work shop en av de viktigste arenaer for skredforskning og redning. Her forenes teori og praksis gjennom tallrike innlegg gitt av de fremste forskere og utøvere på området. Absolutt noe å få med seg om en ønsker å få meg seg det siste i skredverden! Vil du få med deg det som foregår i kryssingen mellom skredforskere og redningsmannskaper? Gå til Der vil du finne et omfattende dokument hvor samtlige innlegg med bakgrunnsmateriale er publisert. God lesning! Fagblad SANITET Nr. 4/