STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 6. MAI AUGUST. Englebarn. Side 26

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 6. MAI AUGUST Englebarn Side 26

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet REDAKSJON Uansvarlig tøs Maktens Dodraug, tlf: Gangbanger Mareritt Med Strie i Klea, tlf: Intet Nytt Fra Østfronten Andre Sparker Mot Framtiden, tlf: Vivanke-anker Permanent Forum I Seng, tlf: Spenn Hanen På Din Browning Mort Er Også Fisk, tlf: Tekst-TV 2 Hiver Frø og Setter Rosiner, tlf: Fotofascist Vereinung Unter Bibel, VERSTEHEN?, tlf: Villedelses-Virtuos Siemens er Sørgelig, tlf: Klipp og lim Blir I Fjør-Laug, tlf: Krig og fred og sånn Stutt, Klein Helt, tlf: Onkel Skrue Mangler Vilje, Sann! Marsvin Hedrer Lilla Sau Alfabetets ryttere Ta Den Dvergdansen, Aldri Varig Sinnsro, Ørnen Griner Jo!, Kritiser Ham, Televimsen!, Stadig Blakk, Gnien Mann I Ølkro, Klamme Dypet, Hegel Er Blind, Migrenen Er Real, Skal Vi Kline Som Hus, Kristen Munk Så Gabriel, Maritime Fristelser, Gi a Karsk og Tebriks Igjen, Kjapp Russ Med Veske, Sild Med Bondeanger, Stilig Brilletroll, Vrien og Brisen, og Tormod Gjestland Knipsekadrer En Liten Kar Kjent Som Flad-Z, Han Er Oslolosen, Karri Snør Ned, Karius Nye Kristendom, Kreperte I Mordbrann, Mål Savnes, Såra Kalif, Slim på Flaske, Kara Slåss Okke Som, og Sarte Bonde Blanke Ark Og Fargestifter Tell Bjørn Hamrer Frø, Jante Feller Snes, Ta Med De Greiene, Kjelene Til Tørk, og Vegg Av Stolper Ble En Seter Teksttvingere Småblind Storsnik (nyhet), Inderlig Nesevise Pirkes (reportasje), Blir I Fjør-Laug (kultur), Mølja: Treffer Den?, De Villige Krigsbiene Samles, Kristner USA, Farin I Byen, Marked-Manipulatorer Andre Hallomann Er Sen, Vin Fra Farlig Brenneri, Svimer I Pausen, og Trykker Langemann i Sauen De Musesyke Smårar Håpløs Mossgeit, Man Er Gnien, Bar I Ørsta, Snart Vil Bjørn Ta n, og Nidar blir Gode Og Rause Pirk Og Pes Handler Grå Sand, Bare Romere Strandet, Ka Vil a? Kiles?, Trykker Langemann i Sauen, og Hotte Kjipe Fjes, Ser Du. Forsidepike Vereinung Unter Bibel, VERSTEHEN? Truck Grynting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. NYHET 7 GJENTAKSREGELEN Studentpolitikerne strides 8 FENGSELSTOMTA SiT foreslår idrettsbygg ved Samfundet 10 STUDIEKVALITET Dårlig oppfølging på døvetolking 38 KULTUR 45 UKA UKA 09 staker ut kursen 49 STUDENTFESTIVAL Festivalsommeren startet i april på Steinan studentby 54 LITTERATUR Trondheim får neppe eget litteraturhus med det første 12 HJERNEFLUKT Midt-Norge sliter med å holde på nyutdannede 14 FORSIKRING Blir du skadet, blir du fattig 18 TRANSIT Den colombianske regjeringen strammer grepet 26 Moral for fall Klarer vi ikke oppføre oss? 30 portrettet Else Kåss Furuseth 34 regnskog I Trøndelag 58 REPORTASJE FBI om Fritz Moen-saken 62 ANMELDELSER Storslagne studentmusikere og daff danseforestilling 14 REPORTASJE 38 utepilstesten Sola skinner, du vet hva du har å gjøre. 40 Flyktninghjelp En venn etter nøden 42 tankespinn Navnefjas 49 LEDER Uholdbar risiko I dag har ikke du som student krav på erstatning fra studiestedet hvis du skades i en undervisningssituasjon. Blir du ufør og ikke har uføreforsikring, risikerer du å leve et liv som minstepensjonist og en inntekt på snaue kroner i året. Staten nekter nemlig studieinstitusjonene å forsikre studentene sine. De begrunner det med at staten ikke har avtale med forsikringsselskap, men betaler erstatningsbeløp rett fra statskassen. Studenter omfattes ikke av arbeidsmiljøloven, og dermed er staten fritatt for ansvar for studenter i undervisningssituasjoner. Enkel ansvarsfraskrivelse, med andre ord. Det eneste utdanningsinstitusjonene kan gjøre er å gi erstatning på opp til kroner dersom de selv åpner for det. I en artikkel i denne utgaven av Under Dusken kan du lese at NTNU forsøker å løse problemet med å oppfordre studentene til å tegne privat forsikring. Men studentene vi har snakket med, er ikke nevneverdig bekymret. Realiteten er at svært få studenter er uføreforsikret. Mange vurderer ikke risikoen for å bli ufør som tilstrekkelig stor. Men det bør ikke være den enkelte students ansvar å forsikre seg mot skader i studiesammenheng. Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har i lang tid, i samarbeid med jurister, arbeidet opp mot nasjonale myndigheter for å bedre arbeidsmiljøbestemmelsene for studenter. I universitets- og høyskoleloven er det i dag kun krav til oppfølging der det er «mulig og rimelig». Vi mener studenter bør sikres det samme fysiske og psykiske vernet som arbeidstakere er sikret gjennom arbeidsmiljøloven. Dette er et ufravikelig krav, og en kamp studentenes tillitsvalgte må fortsette å utkjempe. Utdanning skal ikke gå på helsa løs. Studentene bør bli klar over hvilken faresone vi studerer i, og legge press på de som skal og bør ha ansvaret for studentenes arbeidsmiljø. Vi må stille et samlet krav til staten om en sikker studietid. Ærlig talt Det er pinlig at 1000 studenter i russedress legger igjen 6 tonn med søppel ved Kristiansten festning. Dette er sjokkerende ansvarsløst. Det skal ikke være nødvendig at rektor Torbjørn Digernes ved NTNU sender SMS for å få studentene til å rydde opp. Linjeforeningene bør være sitt ansvar bevisst ettersom de var blant initiativtakerne til arrangementet. Vi håper Trondheim kommune får tilbake alle utgiftene knyttet til oppryddingen God sommer! Dette er semesterets siste utgave av Under Dusken. Vi takker alle våre lesere for følget så langt, og kommer tilbake med et rykende ferskt nummer 12. august. Vi ønsker alle lykke til med eksamen og en riktig god sommer! Vi ses! Eksamen: Den forbudte frukt Høyere utdanning er til for å tilføre samfunnet kunnskap og arbeidskraft, men det er også til for å realisere de studerendes drømmer og mål. Som student ønsker man å lære, man ønsker å få dokumentert sin kunnska p og nå sine mål. Problemet med gjentaksregelen er ikke at den er urettferdig, men at den strider mot målet med høyere utdanning: selvrealisering, forbedring og læring. Som eneste universitet i Norge har NTNU en regel som sier at studenter bare kan ta opp ett fag i løpet av et semester. Det kan ta rundt fire år å ta opp 60 studiepoeng, altså åtte 7,5-poengsfag. Dette er et problem. Regelen ble Gjentaksregelen strider mot målet med høyere utdanning: selvrealisering, forbedring og ʻʻlæring innført i 2003 uten at én eneste studentrepresentant åpnet munnen og talte mot. Nå skal den behandles av styret på nytt, men studentrepresentantene er uenige i hvordan regelen skal være. Styrerepresentant Eivind Saga og Studenttinget ønsker en differensiert gjentaksregel, hvor sivilingeniørstudentene må nøye seg med å bare ta opp tre fag i semesteret. Resten kan ta opp så mange fag de ønsker. Styrerepresentant Marte Sendstad ønsker lik ordning for alle med mulighet til å ta opp så mange fag man ønsker. Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Gjentaksregelen ødelegger imaget til det skapende universitet. KOMMENTAR IRENE STENDAL Nyhetsjournalist Argumentasjonen for at sivilingeniørstudenter må ha begrensninger på antall gjentak er at fagene i stor grad bygger på hverandre. Dersom en tredjeårsstudent på marin ønsker å forbedre karakteren sin i matematikk 1, kan dette få negative konsekvenser for førsteklassingene, som også tar faget. Her tar Eivind Saga og Studenttinget feil; det er argumentasjon uten hold. Det bør ikke, og skal ikke, være et problem for ferske studenter at en eldre student, som kanskje kan mer, også tar faget. Karakteren skal settes etter måloppnåelse, ut i fra de rammene som på forhånd er satt for faget. En normalfordeling skal egentlig ikke eksistere. Dersom eldre studenter ødelegger for ferske studenter ligger problemet hos NTNU, ikke hos de studentene som får muligheten til å forbedre seg. Det er også et økonomisk aspekt ved denne saken, fordi det koster penger å arrangere eksamen. Men det er uansett uakseptabelt at studentenes egne representanter ikke ønsker å legge alle forhold til rette for at den enkelte student kan ha muligheten til å gjøre det best mulig. I kraft av å være studentrepresentant skal man representere hele studentmassen, og ønske Utopia for dem. Styret ved NTNU bør gå inn for å fjerne alle begrensninger for opptak av eksamener. Fordi eksamen til syvende og sist skal være et mål på hvor mye en student kan. Det er den eneste muligheten studenter har til å stadfeste sin kunnskap. Dersom systemet krever at det skal være begrensninger for studentenes mulighet til gjentak, fordi det kan få negativt utfall for andre studenter, har hele eksamenssystemet feilet.

3 SIDEN SIST 6. mai august SIDEN SIST DETTE HAR HENDT UD FOR 4 Rekordtall for NTNU For første gang ønsker mer enn unge å studere ved NTNU. Det betyr at mer enn en av ti av alle som søkte høyere utdanning i Norge, har NTNU som førstevalg. Dette er en meget gledelig utvikling. Ekstra gledelig er det at den positive trenden innen teknologi- og realfag øker, skriver rektor Torbjørn Digernes i en pressemelding. Både Gløshaugen og Dragvoll opplever stor pågang. Sivilingeniørstudiet Datateknikk har hele 43 prosent flere søkere enn i fjor, mens Energi og Miljø øker med 33 prosent. Det historisk-filosofiske fakultetet kan i år notere seg for en framgang på nesten seks prosent blant primærsøkerne. På SVT-fakultetet er det registrert en økning på omtrent 4 prosent. Høy oppslutning om NTNU-styrevalg Statsvitenskapstudenten Sara Underland Mjelva (22) og Vegar Lein Ausrød (26) fra NTNUs Entreprenørskole er valgt som nye studentrepresentanter i styret ved NTNU. Mjelva fikk 999 stemmepoeng, mens Ausrød fikk 846, av totalt stemmeberettigete stemte. Dette utgjør 16,42 prosent av studentmassen. (Les mer på side 15.) Grønt lys for fusjon i Tromsø Kunnskapsdepartementet har gitt fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø grønt lys. Jeg er overbevist om at det nye universitetet vil styrke forskning og høyere utdanning i Nord-Norge, NOK EN STUDENTLEDER: Marit Flinder Johannessen skal lede Velferdstinget det kommende året. skriver minister for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland, i et brev til de to institusjonene. BI på Europatoppen Handelshøyskolen BI er best i Skandinavia og blant Europas ledende handelshøyskoler, melder forskning. no. De viser til en fersk rangering av verdens fremste forskningsmiljøer i markedsføring. Handelshøyskolen BI har erobret en posisjon blant verdens 82 fremste forskningsmiljøer innenfor faget markedsføring målt i antall artikler publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Marketing i perioden 2000 til For gode karakterer En for stor andel av masteroppgavene Forskerrekrutter skvises ut Da jula kom fikk jeg en trelinjers e-post med beskjed om å levere inn kontornøklene på rom A, sier Jørgen Lund til Studvest. Han hadde arbeidet ved Universitetet i Bergen i åtte år da han, sammen med kollega Espen Stange, fikk vite at han var uønsket ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Professor emeritus i kunsthistorie, Per Jonas Nordhagen, stiller seg sterkt kritisk til dette. Dette er unge og lovende forskerrekrutter som har innfridd alle forventninger. Det er floskelaktig av instituttet å kaste dem på båten på denne måten. Han hevder han ikke har sett liknende tidligere. i Norge får karakterene A og B, mener Universitets- og høgskolerådet. Universitets- og høgskolerådets analysegruppe har nå lagt fram sin karakterrapport for Rapporten viser at det fortsatt er en for stor andel masteroppgaver som får karakterene A og B, men at vurderingen av de enkelte masteroppgaver stort sett er sammenfallende. Blant tiltakene analysegruppen foreslår er klarere vurderingskriterier og en samordning av karaktersystemet mellom ulike institusjoner. Vitenskaps-gullmedalje Førsteamanuensis Stein Johansen ved Sosialantropologisk institutt er tildelt gullmedalje i Santilli-Galilei Awards Med medaljen i ekte gull følger et beløp på dollar. Gullmedaljen Vant konkurranse får han for sine tverrvitenskapelige publikasjoner og internasjonale innsats innenfor matematikk, fysikk, økonomi og sosialantropologi. HiST vil være selvstendig I høringsuttalelsen til Stjernøutvalgets innstilling «Sett under ett», vil HiST utvikle høgskolens profesjonsprofil som en selvstendig institusjon, og går ikke for verken sammenslåing med NTNU eller andre høgskoler. Samarbeid med fagmiljøer ved andre læresteder skal imidlertid videreutvikles. Sliter i eksamenstiden Antall studenter som søker hjelp for psykiske problemer øker hvert år, med topper rundt eksamenstiden. Samtidig er det knapt med midler, og pengene er ujevnt fordelt, melder Adresseavisen. Ved studentsamskipnadene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er det de siste ti årene registrert en jevn økning i antall henvendelser fra studenter med psykiske problemer. Vi merker en ekstra pågang når det nærmer seg eksamen. Mye lesing, bekymring og lite søvn utløser andre underliggende problemer. Det studenten vanligvis takler blir uoverkommelig når han er utslitt, sier psykologispesialist Udesh K. Anda ved SIS Helse til NTB. Ny velferdstingsleder Marit Flinder Johannessen skal lede Velferdstinget det kommende året. 24-åringen har tidligere vært med i Isfit, hun har vært institutt-tillitsvalgt, og leder for fadderutvalget på Dragvoll. Veronica Gyberg vant avisa Hugins konkurranse, og fikk designe deres nye logo, melder studentavisa Hugin. Da avisa lyste ut en konkurranse for å få seg en ny logo, tenkte Veronica Gyberg: «tja, hvorfor ikke?» Hun sendte inn noen forslag og vant konkurransen. 25-åringen fra Kvinesdal er utdannet grafisk designer fra Norges Kreative Fagskole i Kristiansand og Stavanger. Gyberg ville gjøre logoen til Hugin mer synlig, kraftig og ungdommelig, og er fornøyd med resultatet. Opprinnelig var de eneste kravene at ei kråke skulle være med, og at fargen skulle være blå. Jeg sendte inn fem forslag, og etter at de sa jeg hadde vunnet, gjorde jeg noen forandringer på ett av dem i samarbeid med Hugin-redaktør Øystein Jorem. Facebook mot forsøpling Angrende studenter samler inn penger for å betale for oppryddingen etter russefesten på festningen siste helgen i april. FORSØPLING TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD framstad@underdusken.no Lørdag 26. april festet omlag 1000 studenter utkledd som russ på Kristiansten festning. Festdeltagerne etterlot seg, ifølge Trondheim Kommune, mellom fem og seks tonn avfall, og påførte kommunen en utgift på nærmere kroner. Student og russefestdeltager Halvor Albert Gregusson har opprettet en gruppe på Facebook som skal samle inn penger for å betale for oppryddingen etter rotet på festningen sist helg. Tanken bak Facebook-gruppen var at når linjeforeningene blir holdt ansvarlige av kommunen og politiet, og det faktisk var vi som var der som har ansvaret, burde vi påta oss skylden og ta regningen. Da håper vi at anmeldelsen mot linjeforeningene blir trukket tilbake, forteller Gregusson. Trenger 1000 medlemmer Facebook-gruppen «Jeg var på russefesten og betaler LETT 50 kr for opprydding» hadde fredag 2. mai 259 medlemmer. Hvis hvert enkelt medlem skal betale 50 kroner trenger gruppen SØPPELKAOS: Kommunen ryddet mellom fem og seks tonn søppel på festningen (Foto: Nina Marie Fjose) medlemmer for å framskaffe kroner. Etter hvert skal det legges ut et kontonummer, slik at studentene kan overføre penger. Jeg tror ikke 1000 medlemmer er realistisk, men jeg håper på 5-600, sier Gregusson. Ifølge Facebook-gruppen er målet med aksjonen at det skal bli mulig å gjennomføre den årlige russefesten også neste år. Fantastisk tiltak Høyres gruppeleder Yngve Brox var en av pådriverne for politietterforskning av forsøplingen. Han er veldig fornøyd Falske vitnemål Bruken av falske vitnemål har eksplodert. Konsekvensene kan bli dårligere undervisning og et utrygt arbeidsmiljø, melder Universitas. Det er Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) som har varslet om dette. Vi har opplevd en økt oppmerksomhet rundt falske vitnemål internasjonalt, og har brukt mye mer ressurser på å avsløre dokumentforfalskning. Dette har ført til at vi også har oppdaget flere slike tilfeller enn vi gjorde tidligere, sier Ida Lønne i NOKUT. med at studentene nå ønsker å gjøre opp for seg. Dette er et fantastisk tiltak. Egentlig bekrefter det bare det jeg alltid har trodd; at studenter er ansvarsfulle og ordentlige. Overtramp kan selvfølgelig skje, men da er det bra at man gjør opp for seg. Om hvorvidt det vil være aktuelt å trekke anmeldelsen dersom studentene betaler kommunen, mener Brox er en sak for rådmannen. Rådmannen må avgjøre om studentene har gjort opp for seg. Men et tiltak som dette vil uansett bidra til å gjenopprette det gode ryktet studentene har hatt, sier politikeren.ud Det finnes i dag ikke noe tall på hvor mange som tilbyr slike vitnemål. Én tilbyder er det fiktive «University of Norway», som påstår å holde til i Bergen. Kunnskapsdepartementet foreslår en lovendring som vil la utdanningsinstitusjonene og NOKUT kunne informere hverandre om saker som involverer falske dokumenter. Per Anders Torvik Langerød, leder for Norsk Studentunion, er bekymret over utviklingen. Hvis man kan få jobb uten nødvendig kompetanse, vil man fort kunne oppleve tilfeller der kriminelle kan slippe til i rettsvesenet, sier han. 75 år siden Evig pine og andre problemer Vi har nu lenge gått i den smukke og rummelige tro at vi hadde religionsfrihet her i landet. Der måtte Arnulf Øverland til for å opplyse oss om det som foregår for våre øyne: skolens religionsundervisning. Ennu mishandles unge mennesker med Luthers forklaringer o.s.v. Sikkert fins der nidkjære kristne som anbefaler Øverland et varmere sted, bedre kjent som det såkalte helvede. De kan ta det med ro. Arnulf Øverland har vært der. 25 år siden Dyneløfting Har samskipnaden blitt Studentenes Samlivspoliti? At dere gidder. Dusken tok i vinter opp at homofile par ble diskriminert i og med at de ikke får utdelt dublett på Nye Moholt eller Tett Lav. Samskipnaden ga seg på dette. Den nye situasjonen er nå at to venninner eller to kamerater som søker må skrive under på at de lever i et parforhold. I all verden, hvorfor skal Samskipnaden registrere hvem som elsker sammen? 10 År siden Tidens vårtegn Semikolon er for rigide og pedantiske mennesker, mener antropologistudenten Trond Oldertrøen, som selv er en ivrig tankestrekskriver. Er ikke bruken av tankestreken en vårmote som du synes det er kuult å kaste seg på? Nei, dette er noe som har opptatt meg i alle år. Psykologistudenten Kristin Junge sverger til semikolon. Semikolon er satt sammen av to andre nyttige tegn, komma og punktum, og det er kanskje dét som gir semikolon i all sin enkelhet et nesten mystisk preg. 5

4 NYHETER Muligheter Splittelse i NTNU-styret: Krangel om ny gjentaksregel 22. mai skal gjentaksregelen opp i NTNU-styret. Dagens student representanter er ikke enige om hva slags regel studentene ønsker. GJENTAKSREGELEN TEKST: KNUT STEINFELD steinfel@underdusken.no Dagens studentreprestentanter i NTNUstyret, Eivind Saga og Marte Sendstad er uenige i hvor mange eksamener studentene skal kunne ta opp vært semester ved de tekniske studieretningene. Saga ønsker en differensiert eksamensordning der sivilingeniørstudenter maksimalt skal kunne ta opp tre fag hvert semester. For resten av studentene skal det være mulig å ta opp så mange eksamener som ønskelig hvert semester. Vil unngå en ny diskusjon Dette synet deler han med Studenttingets leder Anne Karine Nymoen, men ikke med Marte Sendstad, som er studentenes andre representant i styret. Hun frykter at et differensiert system vil svekke studiekvaliteten. Det vil være best med det samme regelverket som resten av landet. Man konkurrerer på det samme arbeidsmarkedet, og arbeidsgivere er ikke klar over hvordan regelverket på NTNU er, mener hun. Begge styrerepresentantene mener uenigheten dem imellom er lite heldig. Det blir vanskeligere å få gjennom dette forslaget når vi ikke er enige, mener Saga, som uansett tror det vil bli en oppmykning av dagens ordning. Det som er viktig er at vi får en ordning som er så god at vi ikke har den samme disukusjonen igjen om noen år, mener han. Over 3000 underskrifter Jeg skjønner ikke at de ikke legger mer vekt på argumentet mitt, sier Saga. Hans argument er av hensyn til studenter som er tidlig i studieløpet. Siden det er så mange sivilingeniørfag som bygger på hverandre vil det være lett for en tredjeårsstudent å gjøre det veldig bra i førsteårsfag. Da vil det bli avlagt flere gode eksamener og det blir vanskeligere for de som tar faget for første gang, mener Saga. Sendstad tror dette kan unngås dersom det ikke vektlegges kunnskap utenom pensum. Det er viktig at sensorer er bevisst på problemstillingen knyttet til at eldre studenter tar opp igjen emner. Studentene i et enkelt emne bør ikke tvinges inn i en normalfordeling slik at gjentaksstudenter kan presse andre studenter nedover karakterskalaen, mener hun. Et argument for differensiering er at mulighetene for gjentak er skjerpet på jusstudier i Bergen og Oslo. Et argument for å ikke ha en fri ordning er at jus har strammet inn. Men det argumentet mener jeg blir tynt siden vi ikke har jus ved NTNU, sier hun. I vinter hadde Studenttinget en kampanje for å fjerne gjentaksregelen. Da samlet de inn over 3000 underskrifter for en ikke-differensiert ordning, men de går i dag inn for en differensiert modell. Sendstad og Saga mener denne kampanjen var viktig for at gjentaksregelen nå blir tatt opp i styret. UD Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler. UENIGE: NTNU-styrerepresentantene Marte Sendstad og Eivind Saga har forskjellige oppfattninger av hvordan en ny gjentaksregel skal være (Arkivfoto: Marte Lohne). 7

5 NYHETER 6. mai august NYHETER Foreslår idrettssenter på fen gselstomta Styreleder i SiT vil diskutere muligheten for å bygge idrettssenter på fengselstomta. Samfundetleder Øyvind Aass er avventende til ideen. FENGSELSTOMTA TEKST: STIAN MATHISEN stianmat@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN 8 Jeg ser det som en mulighet å benytte fengselstomta til et nytt idrettssenter, sier styreleder Martin Gustavsen i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Fengselstomta er eiendommen bak Samfundet som i dag benyttes til parkeringsplass. De to idrettssenterene på Dragvoll og Gløshaugen er for tiden overbelastet, og SiT er på utkikk etter tomt til et tredje bygg. Nødvendig kapital har de allerede klar. Jeg ser for meg at SiT kan bygge både de lokalene Samfundet trenger, samt et nytt idrettsbygg på tomta, sier han. Hva som da skjer med intensjonsavtalen mellom NTNU og Samfundet er foreløpig usikkert. Gustavsen understreker at dette kun er en idé fra hans side, men at det vil bli tatt med videre i prosessen med å realisere et tredje idrettssenter. Får leie bygg gratis Det er en sak som har gått over lang tid Martin Gustavsen nå gir seg i kast med. I april 2005 inngikk Samfundet og NTNU en intensjonsavtale som tilsa at NTNU skulle få fengselstomta av Samfundet. Som gjenytelse skulle NTNU sette opp et bygg på tomta. Bygget skulle være 1000 kvadratmeter stort, og ha en kostnadsramme på 22 millioner kroner. Dette bygget skulle Samfundet få låne gratis av NTNU i 100 år. Byggingen skulle starte høsten 2006, men grunnet pengemangel måtte NTNU legge prosjektet på Fra parkeringsplass til idrettssenter: Fengselstomta benyttes i dag kun som parkeringsplass. Styreleder Martin Gustavsen i SiT åpner for at SiT kan bygge et tredje idrettssenter på eiendommen. is. Senere mistet også universitetet eiendomsfullmakten sin, noe som førte til at alle eiendomstransaksjoner nå må godkjennes av Kunnskapsdepartementet (KD) før de kan iverksettes. Martin Gustavsens idé om at SiT skal stå for byggingen vil dermed frigjøre NTNU fra sin intensjonsavtale med Samfundet. Samfundetleder vil avvente Leder Øyvind Aass ved Sudentersamfundet har ikke tatt stilling til Gustavsens idé om idrettssenter på fengselstomta. Jeg vil heller avvente litt lenger i forhold til NTNU, og se om ikke de foretar seg noe snart. Jeg har fremdeles tro på intensjonsavtalen mellom Samfundet og universitetet, sier Aass. Men han utelukker ikke at et idrettssenter på fengselstomta en dag kan bli en realitet. Dersom NTNU ikke snart innfrir det de har lovet i forhold til intensjonsavtalen, og viser evne og lyst til å starte bygging på fengselstomta, må vi se på andre alternativer, sier lederen av Samfundet. Han synes det er på høy tid at noe skjer på tomta, som i dag benyttes til parkeringsplass. Jeg ønsker at flere blir klar over hva universitetet har forpliktet seg til. NTNU har hatt lang tid på seg nå, sier en oppgitt Øyvind Aass. Ingen bygging i sikte Ifølge økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU kan det fremdeles være lenge til noe skjer på fengselstomta i universitetets regi. Realiteten er at vi må få det avklart med KD før vi kan gjøre noe som helst. Vi trenger inntekter fra salg av eiendommer for å kunne bygge, og både salg og bygging må klareres av KD først. Dessuten har NTNU vært aktive på salgsfronten de siste årene, og vi sitter per dags dato ikke på så mye eiendom som kan selges, forklarer han. Grunnen til at all aktivitet rundt kjøp og salg av eiendom må kontrolleres av KD er at Riksrevisjonen mente avtalen mellom NTNU og SiT i forbindelse med idrettssenteret Gløshaugen var uryddig, noe som førte til at NTNU mistet eiendomsfullmakten sin. Denne får de tidligst tilbake i Skyter seg selv i foten Øyvind Aass er ikke alene om å kritisere måten NTNU har behandlet saken om fengselstomta. Avtroppende velferdstingsleder Sebastian Eidem stiller seg bak samfundetlederens kritikk av universitetet. NTNU skyter jo seg selv i foten i denne saken. De nyter godt av rekrutteringen som skjer til universitetet på grunn av Samfundet, og de må huske hva de har forpliktet seg til i denne saken, sier Eidem. UD Slurver med målform på eksamen Er man nynorskstudent har man en lovfestet rett til eksamensoppgaver på nynorsk. Den retten slurves det med på NTNU, mener Studentmållaget i Nidaros. SPRÅK TEKST: Rasmus Sandvoll Weschke rasmusw@underdusken.no Det er mange dårlige holdninger rundt nynorsk. Jeg har hørt om nynorskstudenter som har blitt oppringt av faglærer før eksamen og blitt spurt om de kan akseptere bokmål. I en slik situasjon er det vanskelig å stå på kravene, sier sekretær og tidligere leder i Studentmållaget, Siv Ådnegard Skulestad. Selv har hun opplevd å ikke få valgt målform på eksamen, selv om hun registrerte seg som nynorskbruker i forkant. Jeg gikk i protest da jeg fant ut at oppgaven ikke fantes på nynorsk. Etterpå gikk jeg gjennom en komplisert klageprosess, sier Ådnegard Skulestad. Hun ble møtt med lite forståelse hos instituttet, men fikk god hjelp av Norges Mållag. Vi i Studentmållaget oppfordrer folk til å klage når de opplever urett. Studentmållaget er behjelpelig med (Arkivfoto: Under Dusken) klageprosedyrene, sier leder Kristin Fridtun. Mørketall på klaging Forskriften fra 1987 om målform i eksamensoppgaver er klinkende klar: Er man nynorskstudent har man en lovfestet rett til eksamensoppgaver på nynorsk. Ifølge Mållaget opplever likevel nynorskstudenter hvert semester å ikke få eksamensoppgaver på nynorsk. Når man melder seg opp til eksamen kan man velge den målformen man vil ha. Administrasjonen ved hvert institutt skal gi informasjon om registrerte målformer til faglæreren. Hvis én eller flere ønsker nynorsk, skal eksamensoppgavene foreligge også på nynorsk, sier eksamenskoordinator Olav Damstuen ved NTNU. Han innrømmer at det har forekommet glipper, men at de bare har hatt to eller tre klagesaker på de tre årene han har vært i jobben. Det kan likevel hende at det finnes mørketall på klaging, sier Damstuen. Mållaget er helt sikre på at ikke alle som kan, har benyttet seg av klageretten. Mange studenter vegrer seg for å klage. Når man er ferdig med eksamen vil man som regel ta en velfortjent sommerferie, ikke gå gjennom en komplisert klageprosess, sier Ådnegard Skulestad. Hun påpeker at det er synd at klaging i det hele tatt skal være et tema. Regelen er klar. Det burde egentlig holde.ud 9

6 NYHETER 6. mai august 2008 Overbefolkning på døvetolking En teknisk feil gjorde at fjorårets kull ved linjen for tegnspråk og tolking ved HiST ble altfor stort. Fagutvalget frykter at det samme skal skje igjen. HIST TEKST: BJØRN GRIMSMO bjorngri@underdusken.no FOTO: MERETE SKOGRAND I starten av skoleåret ble det tatt inn 55 studenter i et fag som har pleid å ha 35 plasser. Denne økningen fikk lærerne beskjed om 14 dager i forveien, sier Kirsti Kværnum. Hun er leder i fagutvalget ved linjen for tegnspråk og tolking ved HiST avdeling Rotvoll. Utvalget sender nå et brev til Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT), med kopi til den sentrale HiST-administrasjonen og Rådmannen. I brevet skriver de blant annet at de har mottatt signaler om at HiST vil ta inn like mange på studiet til høsten. Får klager Undervisningsopplegget fungerer ikke så bra når kullet er for stort. Tegnspråk er et fag som ikke kan pugges det må læres i samhandling, der vi er delt opp i mindre grupper, sier Kværnum. Hun forteller at tegnspråk er et veldig visuelt fag, som er avhengig av god visuell kommunikasjon og veiledning. Veiledningstiden per student blir mindre. Vi har ikke noe å utsette på lærerne eller deres opplegg, men med sprengt kapasitet kommer selv en god lærer til kort. Vi i fagutvalget har stadig fått klager fra studentene. Vi mener det er viktig å formidle studentenes synspunkter om hvor dårlig dette fungerer, sier Kværnum. Administrativ feil Guri Amundsen er ansvarlig for bachelorprogrammet i tegnspråk og tolkefag. Hun forteller at det har blitt begått en administrativ feil. Jeg vet ikke om det har skjedd i Samordna opptak eller hos oss. Vi ble ganske fortvilet da vi oppdaget feilen. Vi klarte å få tak i en ekstra tegnspråkkonsulent som kunne ta en gruppe, men det ble stor oppstandelse blant lærerne, sier hun. Hun kjenner ikke til at høyskolen skal ta inn like mange studenter også kommende høst. Vi har fått forsikringer om at det ikke kommer til å skje igjen, så hva fagutvalget baserer dette på, vet jeg ikke.ud SKRIVER BREV: Studentrepresentant Ida-Sofie Skukkestad og leder Kirsti Kværnum i fagutvalget mener altfor stort kull svekker tegnspråkundervisningen. 10

7 NYHETER 6. mai august NYHETER Nyutdannede flykter fra Trondheim - Vi tilbød en nyutdannet student i begynnerlønn, men svaret var nei, sier Mads Bruun Høy hos TRD. Han mener trondheimsstudentene er lite interessert i å bli i Trondheim etter endte studier. ARBEID TEKST: GINA MARIA G. ØSTMOE ginamao@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES Det var kanskje ikke et helt reelt tilbud da vi forsto at hun ønsket seg bort fra Trondheim, men mer for å teste hvor grensene går. Personen takket uansett nei, forteller Bruun Høy. Han er daglig leder og gründer av TRD Innovation Lab, et relativt lite firma som tilbyr konsulenttjenester innenfor innovasjon og nyskapning. Det er ingen grunn til at studenter skal synes at det ikke finnes et interessant næringsliv i trondheimsregionen, og jeg tror det er andre faktorer som er avgjørende for at de flytter, sier han. Trygg jobbsituasjon Brun Høy har intervjuet flere potesielle jobbkandidater. Han forteller at det ofte kommer fram at nyutdannede ikke er 12? HVOR VIL DU BO 1. Hvor vil du bo etter endte studier? 2. Er det aktuelt å bo i Trondheim? 3. Hva er avgjørende for hvor du velger å bosette deg? VANSKELIG: Mads Bruun Høy sliter med å rekruttere nyutdannede enda han mener han kan tilby en spennende jobb. så opptatt av å få jobbe i riktig selskap, og å tjene godt. Han mener unge er trygghetssøkende i arbeidslivet. Selv om idealet tilsier noe annet, virker det som om mange søker seg inn på lavt nivå i de store bedriftene som Statoil-Hydro og Telenor. Det er en trygg, men lite utfordrende jobb. Linn Dalman (25) Studerer utviklingsstudier 1. Hvis jeg skal bo i Norge, så blir det Oslo. Men jeg kunne godt tenke meg å bo i utlandet. 2. Nei, det er ikke aktuelt å bli boende. Det er ikke mye som holder meg her av familie og vennekrets, og heller ikke når det kommer til jobbmarkedet. 3. Jobbmuligheter er avgjørende. Dessuten liker jeg store byer, og vil bo et sted med stort tilbud. Mange sivilingeniører har jo forpliktet seg allerede på tredje året i studieløpet, sier han. Han mener også de sosiale aspektene er avgjørende når det kommer til valg av bosted. Nyutdannede føler de har igjen mye ungdomstid. Da er det kanskje andre ting Joakim Steinsbø (25) Studerer sosiologi 1. Jeg vil bo i Oslo. Jeg skal være i Trondheim ett år etter at jeg er ferdig, men målet er Oslo. 2. Om jeg blir boende i Trondheim kommer an på hva slags jobb jeg kan få. 3. Jobbmuligheter, og at det er kjente som bor i nærheten er avgjørende. som kommer i fokus, slik som å dyrke sosialt liv og fritidsinteresser. NTNU-studenter mest negative Sist vår ble det offentliggjort en undersøkelse i Arena Trøndelag som så på hvor aktuelt trondheimstudentene mener det er å bli i Trøndelag etter endt Jonas Dræge (20) Studerer psykologi 1. Vanskelig å vite. Jeg har lyst til å reise, så jeg ønsker meg en mobil jobb. Så lenge jeg bor i nærheten av et litt større sted, så er egentlig mange steder aktuelle. 2. Kanskje jeg blir boende. Jeg liker veldig godt at det finnes en del rolige og fine strøk rett utenfor sentrum. 3. At det er mange muligheter, men at det likevel er et litt avslappa sted. Jeg liker at det er preg av litt lokal gjenkjenning. utdanning. Med unntak av Finnmark, med over 60 prosent, svarer under 20 prosent av de som har vokst opp i et annet fylke enn Trøndelag at de kunne tenke seg å bli boende i trøndelagsregionen. Undersøkelsen viser også at det er NTNU-studenter som er mest negative til å bli i Trondheim, og at bare ti prosent av innflytterstudentene ved NTNU ser det som aktuelt å bosette seg her. Toppen av isfjellet Kjennskap til trøndersk næringsliv, er en av faktorene som får skylda for den lunkne interessen for Trondheim. Bare 23 prosent av studenter som ikke er fra Midt-Norge mener de har god kjennskap til næringslivet. Av de som er fra regionen oppgir 38 prosent at de kjenner næringslivet godt. Jeg tror kunnskap om muligheter bare er toppen av isfjellet, sier Bruun Høy. Dette er en standardundersøkelse og gir de samme svarene for alle byene i Norge, men det er i alle fall en begynnelse i arbeidet med å stoppe tendensen. Men det er sterke krefter en jobber imot, legger han til. Næringsforeningen i Trondheim sier de har økt fokuset på å spre kunnskap om jobbmuligheter blant studenter. Vi har giret opp et par hakk de siste årene, for å sørge for at næringslivet ikke skal sove i timen, for vi merker Mari Gjengedal (19) Studerer sosiologi og psykologi 1. Hvis jeg skal bo i Norge, så vil jeg bo i Trondheim eller Bergen, men utlandet er også aktuelt. 2. Å bli boende i Trondheim er aktuelt, men ikke for resten av livet. 3. Det viktigste er at byen er verken for stor eller for liten. En by som er passe stor til at jeg kan holde på med det jeg liker å drive på med. at de andre byene har vært mer på hugget etter nyutdannede i det siste, sier næringspolitisk leder Trygve Bragstad i Næringsforeningen. Han mener at jobbmuligheter er det som er avgjørende for om studentene blir i byen. Flagger ut Innovasjon og nyskapning er på toppen av agendaen uansett hva du studerer. Vi ansetter like gjerne en sosialantropolog som en samfunnsøkonom, forteller Bruun Høy. Han forteller at TRD kan tilby mange spennende utfordringer. Derfor har jeg lite tro på argumentet om at det er mangelen på interessante jobbmuligheter som gjør Trondheim lite attraktivt. Jeg tror det handler mer om kulturtilbud, flyruter til Europa og kanskje imaget ved å bo i «trege Trøndelag». På grunn av rekrutteringsproblemene tror ikke Bruun Høy at TRD kommer til å ha hovedkontoret sitt i Trondheim på sikt. Trolig flagger vi ut til København, men beholder kanskje en avdeling i Trondheim. I København er de også flinkere til å ansette folk med ulik fagbakgrunn. Da er det lettere å rekruttere nyutdannede også. Vi vil ikke stå på stripa og dele ut flyers, studenter må være interessert og vise initiativ, avslutter han.ud Lars Erik Nielsen (22) Studerer statsvitenskap 1. Jeg vil bo i en storby. 2. Ja, men Trondheim mangler muligheter for jobb innen det jeg er interessert i. 3. Det er viktig at det er en stor nok by hvor det er mye å finne på. Sintef utvider Forskningskonsernet Sintef leverte nylig et rekordsterkt regnskap for 2007, med årsresultat på hele 254 millioner kroner. Nå utvider det, og etablerer selskapet Sintef Nord AS i Tromsø, med bakgrunn i et ønske om økt forskningsaktivitet i nordområdene. Tilstedeværelse er viktig for å utvikle vår forskning i nordområdene. Det vil gjøre Sintef bedre, og jeg tror vi kan It s learning avslører deg Innlevering av semesteroppgave via internett ivaretar ikke anonymiteten din. SEMESTEROPPGAVE TEKST: SIRI LILLEVOLL sirili@underdusken.no Ved Institutt for historie ved NTNU fikk studentene i faget Stormaktspolitikk beskjed om å levere en semesteroppgave over den elektroniske plattformen It s learning, med studentnummer på forsiden. På It s learning blir imidlertid navnet til studenten som leverer inn oppgaven automatisk lagt ved besvarelsen. Dermed får læringsassistenter som sensurerer semesteroppgaver tilgang til både navnet og studentnummeret til studentene. Dette gir dem muligheten til å knytte studentens navn til studentnummeret. Ivaretar ikke anonymiteten Å levere semesteroppgaver over nett er en grei måte å levere på, det er miljøvennlig og effektivt. Men akkurat nå finnes det ikke en tilfredstillende løsning som ivaretar studenters anonymitet, sier leder i Studenttinget NTNU, Anne Karine Nymoen. bidra positivt i regionen. Vi setter pris på at vi ønskes velkommen til Tromsø, skriver konsernsjef Unni Steinsmo i en pressemelding. Sintef Nord skal i første omgang arbeide med forskning innen fiskeri og havbruksteknologi, IKT og helse. Karl A. Almås, som nå er direktør for Sintef Fiskeri og havbruk, blir styreleder for den nye avdelingen.ud Professor Tore Tingvold Petersen, som er ansvarlig for det aktuelle faget, HIST 2810, sier at det er nødvendig for instituttet å be om studentnummeret. Vi trenger det slik at vi kan sende informasjonen videre over til eksamenskontoret om hvem som har adgang til eksamen, sier han. Reform krever oppfølging Målet i kvalitetsreformen er at studenter skal ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne avlegge eksamen, og det skal legges til rette for tettere oppfølging og mer individuell veiledning av studentene. Vårt hovedfokus er å gi god veiledning, og for vår del er en individuell og åpen samarbeidsprosess mest ønskelige. Vi prøver derfor å få til et tettere samarbeid med studenten, sier instituttleder ved Historisk institutt, Hans Otto Frøland. Leder Hroar Klempe ved Psykologisk institutt forteller at det har blitt vanskeligere å finne tilfredsstillende løsninger på konflikten mellom å ha en tettere oppfølging av studentene og å gjøre objektive vurderinger av studentenes faglige nivå etter at kvalitetsreformen ble innført. Problemet ligger i at den som evaluerer ikke skal få et altfor nært forhold til den man evaluerer og dermed kan sensurere ut fra trynefaktor, sier han.ud 13

8 NYHETER 6. mai august NYHETER MIN STUDIETID SONDRE MIKAL KNUTSEN Sportsredaktør i Adresseavisen Har studert journalistikk og økonomi ved Høgskolen i Bodø og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? Jeg har alltid vært fast bestemt på å bli journalist. De andre fagvalgene var mer tilfeldige. På den tiden jeg studerte, trengte man uansett et grunnfag for å studere journalistikk. Hvordan var du som student? Jeg jobbet mye ved siden av mens jeg studerte journalistikk. Jeg skrev for avisen Nordlands framtid, og ser på det som en like viktig lærings- og utviklingsarena som studiene, så det var helt bevisst. Hva er ditt beste studieminne? I Bodø hadde vi et fantastisk godt studiemiljø. Spesielt godt husker jeg at jeg og en venninne bestemte oss for å ta et fallskjermkurs. Vi holdt på med fallskjermhopping en stund, og det var veldig artig. Uforsikret og uvitende Det kan bli dyrt å ikke være forsikret mens du oppholder deg på studiestedet. Staten nekter nemlig studieinstitusjonene å forsikre studentene sine. STUDENTØKONOMI TEKST: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN krimga@underdusken.no FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Overingeniør og HMS-ansvarlig Asbjørn Solberg ved Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) forteller at de for snart 15 år siden forsøkte å få til en forsikringsavtale som gjelder for studenter som jobber i verkstedene ved NTNU. Det ble gjort henvendelser til daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement, men resultatet var nedslående. Vi fikk klokkeklar beskjed om at dette var uaktuelt, forteller Solberg. Han er engasjert i saken på studentenes vegne. Som student har du krav på så lite. Skulle du bli 100 prosent ufør, så er det relativ lav inntekt du har å leve for i all framtid, sier han. På sikkerhetskurset som IPM avholder før studentene får tilgang på laboratorier og verksted, oppfordres derfor studentene sterkt til å sørge for egen forsikring. En undersøkelse utført av Storebrand viser imidlertid at én av fire studenter tror de har uføreforsikring. I realiteten er tallet langt lavere, kun mellom fem og ti prosent er forsikret. Som student har du per definisjon ingen arbeidsgiver som stiller med uføreforsikring. Skulle du bli varig ufør, kan konsekvensene være at du sitter igjen med minstepensjon. Den er for tiden på rundt kroner i året. Kampsak i NSU Leder Per Anders Langerød i Norsk studentunion (NSU) er helt enig i Solbergs kampsak. Vi har som mål at studentene skal omfattes av deler av arbeidsmiljøloven, slik at instituttene får større ansvar for studentene på studiestedet. Per i dag står de uten rettigheter, sier han. Dette arbeidet har pågått siden 2003, men ifølge Langerød viser ikke politikerne noen vilje til å få forslaget gjennom. Men vi vil fortsette å holde saken varm. Vi synes dette er uhederlig. Uansett så må de sette i gang et utredningsarbeid, slik at de alternativene vi har, kommer fram på bordet, poengterer han. Mens de venter på at politikerne skal ta opp saken, har NSU fått satt sammen et eget forsikringstilbud som blant annet dekker uføreforsikring. Forsikringen er spesielt tilpasset studenter og har lavere premier enn ordinære forsikringer. Ikke ofret det en tanke På verkstedene ved NTNU er det siste finpuss av vårens sykkelprosjekt blant studentene på produksjonsutvikling og produksjon. På prosjektet «Postsykkelen» jobber blant annet Fredrik Stokke og Thomas Eidem. Ingen av dem har egen forsikring. Hva synes dere om at dere ikke blir forsikret gjennom NTNU når dere jobber her i verkstedet? Det har jeg ikke ofret en tanke, sier Stokke. HMS-ansvarlig Solberg understreker at de ikke tror arbeidet studentene gjør i laboratorier og verksted er farlig, og sier at det er større sjanse for at studenter blir uføre på grunn av sykdom enn av ulykker. Derfor anbefaler vi i klartekst at studentene skaffer seg uføreforsikring. Vi føler oss forpliktet til å si det, forteller han. Masterstudenter plasseres i brakker På grunn av muggsopp og asbest må 180 masterstudenter på Dragvoll tilbringe høsten i brakker. MUGGSOPP TEKST: ANDERS BERG-HANSEN andersbe@underdusken.no Flyttingen til brakker vil trolig skje i slutten av juni. Det er helt idiotisk at vi må flytte akkurat da. Hvorfor kan de ikke vente til høsten, spør masterstudent Brit Helene Gythri. Hun studerer spesialpedagogikk og skal etter planen levere masteroppgaven 1. juli. Nyheten om at hun må flytte kontoret midt i innspurten av masteroppgaven gjør henne frustrert. At jeg må flytte hele kontoret bare for en uke eller to, er jo tragisk. Det blir veldig stress, sier Gythri. De fleste studentene reiser imidlertid hjem i sommer. Noen frykter at de må utsette ferien fordi de må være igjen i Trondheim for å flytte inn i brakkene. Mugg og asbest Det er Bygg 1 på Dragvoll som skal rehabiliteres for muggsoppog asbestskader. Her holder SVT-administrasjonen til, og saneringen medfører at de ansatte må flyttes. Ledelsen har valgt seg 4. etasje i Idrettssenteret som midlertidig tilholdssted. Det betyr at de 180 masterstudentene som har fast leseplass i Idrettssenteret kastes ut. I løpet av juni må studentene flytte sakene sine til en brakkerigg. Teknisk avdeling opplyser at tilbakeflytting neppe vil skje før februar eller mars Ingen informasjon Ingen av de berørte masterstudentene kjente til flyttingen før Under Dusken kontaktet dem. De er ikke fornøyde med å få meldingen bare uker før eksamen. Vi burde fått informasjon tidligere. Jeg synes det er ganske ufint av NTNU å vente med å gi oss denne beskjeden til midt i eksamensperioden, sier Ingrid Andreassen. Flere av masterstudentene føler seg som kasteballer på fakultetet. Torsdag denne uka vil romkomiteen ved NTNU møtes for å diskutere flyttingen. Det planlegges også å invitere de 180 berørte studentene til et allmøte. Brakker uten datasal Senioringeniør Geir Lunde i Teknisk avdeling sier at de ennå ikke har bestemt hvor brakkene skal plasseres. Vi har problemer med å finne et sted hvor det er avløp. Muligens vil plenen nedenfor hovedparkeringsplassen være et egnet sted, sier Lunde. Av fasiliteter vil brakkene utstyres med både toalett og trådløst nettverk. Brakkene blir imidlertid uten datasal. Det er problematisk for Brit Helene Gythri. Hvis brakkene ikke har datasal, er det krise for meg. Jeg har ikke egen pc og er helt avhengig av skolens maskiner. Når jeg jobber med oppgaven, går jeg mye mellom kontorplassen og datasalen, forteller Gythri, som regner med å måtte kjøpe seg datamaskin.ud Kan du fortelle en morsom historie fra studietiden? To av mine kamerater studerte farmasi ved Universitetet i Tromsø, og leste knallhardt i flere måneder før eksamen. På eksamensdagen traff jeg dem deppende på en benk utenfor eksamenslokalet, og jeg spurte hvorfor de ikke var inne og tok eksamen. Det viste seg at eksamensdatoen hadde blitt flyttet, og at de egentlig burde ha vært der dagen før. De tok eksamenen igjen etter sommeren, men det var ikke så artig for dem å bruke hele ferien på å lese. Hva er ditt verste studieminne? Det må være en gang det ble gjort om på pensumlistene uten at jeg fikk det med meg. Jeg brukte tre uker på å lese en psykologibok som ikke engang var på pensum. Det var bortkastet. Har du et råd til dagens studenter? Rådet mitt er å finne en balanse mellom det å ha det artig og sosialt, og det å være flittig og seriøs. Det er ikke alltid like lett. På egen risiko: NTNU er ikke ansvarlig dersom noen studenter skulle skade seg i verkstedet. Fraskriver seg ansvaret I et brev til alle universiteter og høyskoler i Norge datert 1. mars 2001, skrev departementet følgende: «Staten er selvassurandør, og det kan i utgangspunktet ikke tegnes forsikring for studenter. Det finnes ingen statlige forsikringsordninger ut over dette». At staten er selvassurandør vil si at de ikke har noen avtale med noe forsikringsselskap, men betaler erstatningsbeløp ut av statskassen. Departementet presiserte videre at studenter ikke omfattes av arbeidsmiljøloven, kun folketrygdloven. Dermed fritas staten fra ansvarsplikt for studenter i undervisningssituasjoner. Utdanningsinstitusjonene har derimot myndighet til selv å fatte avgjørelser i mindre erstatningssaker. Det vil si at NTNU kan utbetale et engangsbeløp på opp til kroner, hvis det blir påvist at det er NTNU som er anvarlige. For studenter ute i praksis gjelder det andre regler. I disse tilfellene vil virksomhetene der studentene er utplassert regnes som arbeidsgiver.ud 15

9 NYHETER 6. mai august NYHETER Til kamp mot Moholt-ghetto 70 prosent oppgang i valgoppslutningen «Like greit å oppløse NTNU» Velferdstingets nye leder, Marit Flinder Johanessen, vil hindre at inter nasjonale studenter havner i en «ghetto» når de kommer til Trondheim. STUDENTVELFERD TEKST: ANDERS BERG-HANSEN andebe@underdusken.no Internasjonale studenter lærer seg ikke grunnleggende norsk for å kunne kommunisere, sier Flinder Johannessen. Den nyvalgte lederen håper på bedre integrering i året som kommer. Hun forteller at mange av studentene fra utlandet sliter med å komme i kontakt med norske studenter, og språklige barrierer får en stor del av skylda. Spørsmålet er jo hvem som har ansvaret for at det dannes en ghetto. Samskipnaden kan gjerne tilby et språkkurs til de internasjonale studentene når de kommer, men dette må ikke bli en sovepute for HiST og NTNU, påpeker Flinder Johannessen, som trer inn i lederstillingen fra 1. juli. Nye styrerepresentanter: Sara Underland Mjelva og Vegar Lein Ausrød skal representere studentene i NTNU-styret det neste året. Trondheims studentpolitikere skrev i et brev til statsråd Tora Aasland at dersom campusutviklingen på NTNU ikke følges opp, kan man like gjerne legge ned universitetet. Satt litt på spissen, sier Anne Karine Nymoen nå. CAMPUSUTVIKLING TEKST: IRENE STENDAL irenest@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE I et brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland etterlyser Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Studenttinget NTNU (STi) tettere oppføling av NTNU etter stortingsvedtaket i 1995, da NTH og Universitetet i Trondheim ble til slått sammen. «Hvis ikke faglig integrasjon og samlokalisering skjer vil det etter vår mening være like greit å oppløse NTNU og gå tilbake til NTH og Universitetet i Trondheim», heter det i brevet. Jeg synes ikke samarbeidet ved NTNU er godt nok til at universitetet fortjener betegnelsen et samlet universitet. Men når det er sagt, så ønsker vel verken studenter eller ansatte å oppløse NTNU, sier leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget. Hun mener derfor at innholdet i brevet må taes med en klype salt. Det er satt på spissen for å sette dagsorden og rette fokus mot de problemene som finnes ved NTNU, sier hun. Tror dere det er mulig å sette dagsorden med noe dere ikke står for? Ja, det tror jeg, sier Nymoen. Viktig sak Studenttinget mener blant annet at stortingsvedtaket aldri har blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler, slik at NTNU kan oppnå sitt potensial og at en campus er løsningen. «Encampus vil for det første realisere potensialet som finnes i integrasjonen mellom ulike fagmiljø flerfaglighet og bredde, som jo er intensjonen bak hele NTNU» står det i brevet. Samskipnaden ser ikke på det faglige når vi uttaler oss i denne saken, men vi vil kunne tilby et bedre tilbud til studentene dersom campusene samlokaliseres, sier styreleder Martin Gustavsen i SiT. Politisk rådgiver Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD) ser på uttalelsen som et forsøk på å få statsråden til å love at studentene i Trondheim får det slik de vil. Det er ikke slik det fungerer. Det er mange som kjemper om penger i utdanningssektoren og det gjør vi også. Vi har ikke de midlene som gjør at vi kan love en slik finansiering, sier Lekve. Det vi ønsker er å minne statsråden på at dette er en sak som er viktig for studentene i Trondheim, sier Nymoen. Kan bli opp til Stortinget Campusutviklingen ved NTNU har vært en stor sak i flere år. Sammen med KD jobber NTNU og HiST med en kvalitetssikringsrapport, kjent som KS1. Ifølge Lekve er dette en dialog som eventuelt kan føre til finansiering i Stortinget. Det blir opp til de enkelte institusjonenes styrer hva de ønsker å gjøre med campusutviklingen. Likevel er det klart at det kan komme politiske føringer. Det vil være en kontinuerlig dialog som kan føre fram til en diskusjon i Stortinget angående finansiering, sier Lekve. Etter planen skal KS1-rapporten være ferdigstilt innen årsskiftet 2008/09. Da kan det være mulig å rekke revidert statsbudsjett. Innen den tid ønsker både STi og SiT å sette fokus på studentenes behov, og brevet er bare første ledd i planen. Dette er en sak vi kommer til å følge opp ytterligere, blant annet ved å være aktive i studentmedia og drive med lobbyvirksomhet. Vi har blant annet tenkt oss en tur til Oslo for å påvirke trøndelagsbenkene. Dette er en stor sak for hele Trondheim, sier Nymoen. Prosessen har pågått for lenge, og dette setter en stopper for utviklingen ved de eksisterende institusjonene, mener de. Det er viktig å få en avklaring, slik at det er mulig for oss å utvikle tilbudene våre ytterligere, sier Gustavsen.UD Angstgrupper med lav terskel Det kommende året vil Johannessen også jobbe for å fjerne stigmaet knyttet til psykiske lidelser. Jeg ønsker et lavterskeltilbud for studenter. For eksempel kan vi opprette «angstgrupper», der studenter med samme type problem kan snakke sammen, forklarer hun. Hun har selv venninner som har søkt psykisk støtte via samskipnaden. De erfarte at oppfølgingen tok for mye tid, og følte også at de ble satt i bås. For øvrig ser 24-åringen fram til fordypende lesing i Trondheim kommunes strategidokument om «helhetlig studentpolitikk». Dokumentet handler blant annet om hvordan Trondheim kan befeste sin posisjon som landets beste studentby. Velferdstinget er trondheimsstudentenes øverste organ for studentvelferd og fungerer blant annet som referanseorgan for studentsamskipnaden.ud Med rekordmange studenter i ryggen vil de nyvalgte styrerepresentantene 44-kronersfagene til livs. STYREVALG TEKST: MARIT KRISTINE VEA maritkv@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE Statsvitenskapstudenten Sara Underland Mjelva og Vegar Lein Ausrød fra NTNUs entreprenørskole ble med uventet stor oppslutning valgt inn i NTNU-styret. 16,42 prosent av studentmassen ga sin stemme ved årets valg. Dette utgjør 3100 personer, og er en oppgang på 70 prosent fra i fjor. Valgstyret ved Studenttinget var ansvarlige for gjennomføringen av årets valg. De er godt fornøyd med årets oppslutning, men ser at det stadig finnes forbedringspotensial. Vi er veldig fornøyd med at oppslutningen er bedre enn i fjor, men ideelt sett skulle mange flere studenter stemt, sier leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget. Hun tror ikke studenter er tilstrekkelig klar over hvor innflytelsesrikt NTNUstyret er. Det er for eksempel styret som avgjør reglene for gjentak og framdriften i campusutviklingen, påpeker Nymoen. For dårlig studiekvalitet De nye styrerepresentantene ser at de har en viktig oppgave i å gjøre seg mer synlige for studentmassen. De ønsker å vise studenter hvilke saker som blir behandlet i styret, både ved hjelp av studentmediene og samfundsmøtene på lørdager. Gjennom tett kontakt med fakultetstillitsvalgte vil de fange opp hva studenter brenner for. Blant sakene som foreløpig står høyt på agendaen for de nyvalgte representantene er bedret studiekvalitet. NTNU kan ikke stå inne for å tilby såkalte 44-kroners fag, mener Underland Mjelva. Hun viser til fag som etter sigende kun krever betaling av bussbillett fram og tilbake til eksamenslokalet for å oppnå studiepoeng. Oppfølgingen på disse fagene er åpenbart for dårlig, fortsetter Underland Mjelva. Hun ønsker samtidig at det skal gis rom for fleksibilitet for studenter som engasjerer seg i det frivillige. Både NTNU og Trondheim by er tjent med at studenter kan kombinere studier og frivillighet. Underland Mjelva og Lein Ausrød vil også jobbe for å bedre vilkårene for innovasjon og nyskapning. Jeg har en visjon om et mer nyskapende NTNU. Vi er en kunnskapsinstitusjon, og jeg kunne ønske flere nye bedrifter hadde dukket opp i randsonen rundt NTNU, forklarer Lein Ausrød. UD Vil samle studentene: Anne Karine Nymoen og Martin Gustavsen ønsker å samle studentene på Gløshaugen

10 TRANSIT Fokus på utdanning utenfor Norge 6. mai august TRANSIT Livsfarlig studente ngasjement Det colombianske nasjonalmottoet er «Frihet og orden». Likevel opplever landets studenter ute-stengelser, trusler og drap. Internasjonal utdanning TEKST: SIRI LILLEVOLL sirili@underdusken.no Den 13. april kom Norsk studentunion (NSU) med en resolusjon som oppfordrer alle deres medlemmer til å støtte colombianske studenter. Bakgrunnen for denne erklæringen er at colombianske studenters hverdag har blitt merkbart verre etter at president Álvaro Uribe Vélez ble valgt som president i NSU har engasjert seg fordi det foregår en svertekampanje mot studenter i Colombia. Regjeringen undergraver colombianske ungdomsorganisasjoner og deres tilknytning til europeiske søsterorganisasjoner. Den fremstiller det som om de er tilknyttet Farc-geriljaen eller! COLOMBIA Colombia vant sin frigjøring fra det spanske overherredømmet i 1819 og etablerte i 1843 Det konservative partiet og i 1848 Det liberale partiet. Dette har senere vært kjernen i en konflikt som har kommet til syne både i «Tusendagerskrigen» ( ) og «La Violencia» ( ). Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (Farc) ble dannet i 1960-årene som den militære vingen av det colombianske kommunistpartiet. Gruppen er stemplet som en terroristgruppe av den colombianske regjeringen. Paramilitære grupper ble dannet som et borgervern i 1960-årene mot de kommunistiske opprørerne eller de dukket opp på 1980-tallet som private hærer for narkobaroner som slo seg fram. andre fiender av staten, sier NSU-leder Per Anders Langerød. Han hevder at det er typisk at det er studenter som er de første som blir slått ned på når det er snakk om kritikk av myndigheter. Studentledere drept Den colombianske regjeringen har blitt beskyldt for å samarbeide med paramilitære grupper i forbindelse med kampene mot Farc-geriljaen, og medlemmer i regjeringen har blitt arrestert etter avsløringer om samarbeid med AUC, en paramilitær paraplyorganisasjon. Regjeringen forbyr studentorganisasjoner og forsøk på studentorganisering. 5. oktober 2006 ble studentlederen Julian Andèrs Hurtado drept av leiemordere og 20. oktober samme år ble Milton Troyano Sanchez funnet drept. Begge var kjente kritikere av den colombianske regjeringen. Drapene skjedde rundt årsmarkeringen for drapet på Johnny Silvia, en annen studentleder som ble drept på campus ved universitetet han tilhørte. Ifølge Flyktningehjelpen står de paramilitære gruppene for bortimot 70 prosent av alle menneskerettighetssbruddene som blir begått i Colombia. Det skjer samtidig 3000 kidnappinger i Colombia hvert år, og disse er for det meste utført av Farc. Ingen av disse drapene er oppklart. Mye henger sammen med rettssystemets stadige utsettelser, sier tidligere leder for studentorganisasjonen Rød Front, Johan Brox. Ytringsfriheten og organisasjonsfriheten er forsvunnet, og studentpolitikere fra studentorganisasjonen ACEU har mottatt dødstrusler, opplevd kidnappinger og minst 45 studentledere og studentpolitikere har blitt drept siden Vélez regjering trådte til i Mange studenter slutter I desember 2006 ble et universitet i Nord- Colombia stengt og overtatt av den colombianske hæren, noe som ikke er uvanlig. Universiteter blir utilgjengelige i måneder av gangen og i enkelte tilfeller over enda lengre perioder. For studenter er det vanskelig å fortsette å studere under slike forhold. Mange velger enten å avslutte studiene sine og drar tilbake til hjembyen sin, eller de slutter å protestere. Studentene i Colombia krever en demokratisk løsning på borgerkrigen, og at man holder den unna universitetene. Regjeringen sier den har foretatt en demobilisering av de paramilitære gruppene i perioden Det er likevel ikke uvanlig at tidligere paramilitære anonymt blir utstasjonert på forskjellige campus, hvor tilgangen til såkalte opposisjonelle blir enklere og presset mot kritikere øker, sier Brox. Den sosiale avstanden øker Samtidig som den blodige borgerkrigen raser, krever studentene at staten ikke skal privatisere, men sørge for å utdanne hele folket. Mer privatisering av utdanning vil ramme det lavere sosiale sjiktet i Colombia som ofte er etterkommere av indianske stammer og som bor utenfor sentrale områder. Selv i dag må colombianske studenter betale mye i skolepenger, noe som uten tvil ville øke hvis Vélez fikk gjennom sin prestisjeplan om å privatisere ti store universiteter. Studentene protesterte ved å okkupere flere universiteter. Mellom de paramilitære og Farcgeriljaen ute i jungelen ligger det en gammel konflikt som gjenspeiler hvordan makten i landet har vært og fremdeles er fordelt. Etter løsrivelsen fra Spania dannet det seg to svært uenige partier i Colombia, de konservative og de liberale, hvor de konservative ønsket en sterkt sentralisert stat, mens de liberale blant annet ville ha en statlig kontroll over utdanning. Økt voldsintensitet Regjeringen har uttalt at den demobiliserer de paramilitære gruppene ved å gi dem STUDENTPROTEST: Colombianske studenter gjennomfører en stille protest mot politivold og kidnappinger i hovedstaden Bogota. (Foto: Scanpix/AFP PHOTO) amnesti. Samtidig prøver den å nedkjempe Farc-geriljaen med økt voldsintensitet. Dette har i de senere årene bare bidratt til å forsterke konflikten, og utvidet den til å omfatte blant annet studentene. Farc ble dannet som den militære fløyen av det kommunistiske partiet i 1960-årene. Etter at den colombianske hæren i 1964 satte inn soldater mot 43 bondefamilier, organiserte bønder og andre opposisjonelle seg i selvstyrte regioner. Sammen med Farc startet de en geriljakrig mot regjeringen og disse er i dag den største geriljagruppen i Colombia. Farc har sine utsendte agenter på campuser rundt om i Colombia, og prøver å verve desillusjonerte studenter. Brox forteller at studenter som aktivt protesterer mot regjeringen blir beskyldt for geriljavirksomhet. Diego Marín, som kom på besøk til Norge i fjor sommer, ble beskyldt for å dra på «geriljakongress». Saken ble slått voldsomt opp i det colombianske nyhetsbildet og han fikk ikke imøtekomme kritikken før lenge etterpå. Kilder: Universitas, wikipedia, worldpress.org UD 18 19

11 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 6. mai august DAGSORDEN På utrygg grunn Trodde du at du bodde på trygg grunn i Trondheim? Ekspertene selv styrer unna de verste områdene og sier byen er veldig rasutsatt. RASFARE TEKST: Anne Marit Haugland Grimsbo grimsbo@underdusken.no ILLUSTRASJON: JANNE HELLENES Kan Trondheims beboere være sikre på at de bor på trygg grunn? Nei, det kan de ikke. Trondheim har en stor utfordring fordi jorda består av mye kvikkleire samtidig som at Nidelva graver seg gjennom byen og skaper forandringer i leira. Noen steder har man sikret boligområdene ved å demme opp langs elva, men dette fører i sin tur til at elva graver nedover i stedet. Ved den gamle bybroa har for eksempel elva gravd et ti-meter dypt hull, som nå er fylt igjen. Ellers har man ti andre hull i elvas løp gjennom sentrum under oppsikt, for å unngå eventuelle farer. Singsaker, Øvre og Nedre Bakklandet, Fossegrenda og Nidarvoll er konkrete steder som befinner seg i faresonen, for å nevne noen. Disse er i faregrad tre. Det vil si at det er høy fare for ras, og i tillegg stor risiko rundt et eventuelt ras på grunn av tett bebyggelse. vi graver i jorda, bygger ut og ellers gjør forandringer. Dette skjedde i Rissa for 30 år siden. Der fikk en liten utgravning og utfylling utført av mennesker store følger. Hva er kvikkleire? Det er leire som i utgangspunktet er avsatt i havet, det vil si marin leire. Denne er bundet sammen med saltpartikler. Med andre ord vil det si at det er elektrostatiske bindinger mellom leirpartiklene som gjør leira fast og fin selv om den har en korthusstruktur. Det som er faren, er at siden istida har vannet sakte, men sikkert, jobbet med å vaske bort saltet i leira. Når saltpartiklene blir borte, kan leira bli forandret til ei suppe. Det kan sammenlignes med å bygge et korthus med lim, hvor alt står oppå hverandre og støtter. Så begynner man å vaske bort limet og venter på en eneste liten forstyrrelse som vil få hele huset til å klappe sammen. overvåking av kvikkleira i områdene. Den type overvåking man for eksempel gjør rundt Åknes/Tafjord-prosjektet er ikke nødvendig her, (Åknes/Tafjord prosjektet er et interkommunalt prosjekt som er satt i gang for å ta seg av geofaglige undersøkinger, overvåking og beredskapstiltak knyttet til store ustabile fjellparti ved Åknes og Hegguraksla i Tafjord, journ.anm.) Det man bør være obs på i Trondheim er eventuelle synlige forandringer, blant annet rundt elveløpet. Hva får folk til å fortsette å bo på steder som er utsatt for ras? I Norge lever vi med veldig mange naturfarer. Man kan ikke alltid gjøre så mye uansett. Et eksempel er Åknes/Tafjord-tilfellene, som nevnt ovenfor. Denne situasjonen overvåkes kontinuerlig. Et eventuelt ras der vil forhåpentligvis kunne forutsis ved hjelp av overvåking. Planen er å ha mulighet til å varsle om rasfare ei uke i forveien, men innbyggerne langs fjorden hvor raset er forventet å ville gå, kan risikere å måtte komme seg i sikkerhet på 5-10 minutter om det plutselig skulle skje noe uforutsett. Dette gjelder blant annet Geiranger. Ingen har makt over naturen. Ved et eventuelt ras i fjorden her vil det være snakk om bølger på meters høyde. På Gløshaugen er det gjort et modellforsøk for å prøve å forutse situasjonen i Geiranger-fjorden den dagen raset kommer. Man har bygd opp hele fjorden fysisk og deretter sluppet masse med tilsvarende volum som fjellhammeren ned i modellfjorden for å se hvor stort skadeomfanget ville bli. Ved forsøket på Gløshaugen ble mange av husene i Geiranger vasket bort. Det er viktig å påpeke at forholdene rundt Åknes og Tafjord blir holdt under observasjon, og det foreligger omfattende krise- og evakueringsplaner. Hvordan finner man ut hvor høy rasfaren er i et område? Da ser man i hovedsak på skredhistorien for området for å se om det har gått ras tidligere, og i så fall i hvilket omfang det var. Men samtidig kan man aldri garantere at det aldri vil gå ras et sted. Alle fjell, enten de ser stabile eller ustabile ut, vil før eller senere falle ned. Fører den globale oppvarmingen med seg større problemer? Hvis man ser på verdensbasis er svaret ja. Men lokalt i Trondheim er som sagt kvikkleira det største problemet. Her kan raset komme allerede i morgen. Man vet aldri når den neste store nedbørsmengden som vil gi økt vannføring i elva kommer. Men global oppvarming kan gi mer nedbør vinterstid som dermed gir høyere vannføring i elva over tid og påvirke kvikkleira negativt. Da blir det høyere erosjon som vil gi større naturlig fare. Hva skal du gjøre hvis du tror du bor på farlig grunn? Da kan det være lurt å sende en bekymringsmelding til kommunen. De vil forhåpentligvis se på saken. Og for øvrig bør du følge med på naturen rundt deg, alt som ser unaturlig ut kan være farlig. En telefon for mye er bedre enn en telefon for lite. Hvem har ansvaret for å sjekke om grunnen er trygg eller utsatt for ras? Kommunen har ansvar for å sjekke eventuell rasfare før det gis tillatelse til bygging. Hvis kommunen gir grønt signal for bygging skal det altså være trygt. Det forutsetter at de har forhørt seg med fagpersonell og tatt deres anbefalinger til etterretning. Det er her mediene mener det ble gjort feil i Ålesund da raset ødela en boligblokk der. Når vi først er inne på Ålesund kan det nevnes at berggrunnen i Trondheim ikke er lik Ålesund. Det er liten sannsynlighet for å se et lignende tilfelle her. Har du noen gang vært redd for rasfare? Da vi flyttet til Trondheim sjekket jeg hvilke områder på kartet som inneholdt mest kvikkleire, og vi styrte unna disse. En kollega av meg flyttet for noen år siden fra Singsaker og opp i lia, hvor grunnen ikke inneholder kvikkleire. Men til slutt vil jeg påpeke at selv om vi to vet mye om rasfare i Trondheim går vi ikke rundt og er redd av den grunn.ud Hva forårsaker et ras i kvikkleire? Et ras i kvikkleire kan komme av to faktorer. Den første er av naturlig årsak. Elva graver seg gjennom landskapet og kan skape farer, som her i Trondheim hvor den graver seg nedover. Den andre faktoren kommer av menneskelig aktivitet. Det kan for eksempel være at Overvåkes eventuelle forandringer i kvikkleira i Trondheim? Det er per dags dato ingen 20 21

12 KNUT STEINFELD Kronikk- og debattansvarlig Meninger En sosialdemokratisk fallit? Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 7. august Høgtid for brot på mållova Nynorsk Kristin Fridtun for Studentmållaget i Nidaros No er det atter eksamenstid, og kvart år nektar lærestader å laga eksamensoppgåver til nynorskstudentar. Etter norsk lov skal alle eksamensoppgåver liggja føre i båe målformer, dersom det ikkje er særskilde grunnar som talar imot det. Om instituttet ikkje kan gjeva deg eksamen på nynorsk, skal dei melda i frå minst tre månader i førevegen, og du har rett til å klaga på ei slik avgjersle. Lærestaden kan til dømes gjera eit unnatak dersom alle kandidatane ynskjer same målforma. Å seia at «eit stort fleirtal er bokmålsbrukarar» er dimed ikkje eit brukande argument. So lenge éin kandidat ynskjer nynorsk som målform lyt oppgåva vera på båe målformer. Dette ser ut til å vera vanskeleg å fylgja. Skal sedvanen for NTNU og HiST, to statlege kunnskapsformidlarar, vera at lovbrot er greit? Dei som lagar eksamensoppgåvene, kan ikkje orsaka seg med at dei sjølve har bokmål som hovudmål eller at det er kostesamt og tidkrevjande å laga to eksamenssett. Dei som er tilsette på universitet og høgskular, er vonleg so gløgge og målkunnige at nynorsk ikkje er eit hinder. Dei kan heller ikkje lura seg unna med å gjeva oppgåva som vedlegg eller liknande. Eksamensteksta skal vera på målforma di jamvel om ho er skriven på tavla eller måla i taket! Me oppmodar nynorskstudentar til å seia i frå til eksamensvakt og faglærer dersom oppgåva ikkje kjem på ynskt målform. Vakta kan ha gløymt at oppgåva òg ligg føre på nynorsk, og ein faglærar som ikkje har laga oppgåvesettet på nynorsk attåt bokmål kan trenga litt dårleg samvit. Ikkje minst bør kandidatane senda inn klage til fakultetet sitt, gjerne med ein kopi til Norsk Språkråd og studentmållaget. Studentmållaget hjelper til dersom nokon er utrygge på kva rettar dei har og kva reglar som gjeld. Det er utruleg at universitet og høgskular får ignorera mållova og overkøyra nynorskbrukarar år etter år. Krev retten din, og meld ifrå! FESTNINGEN: Svært mange studenter iførte seg russebuksen lørdag 26. mai på festningen, Moholt og Samfundet. Marius Nærum synes det er skremmende at linjeforeninger og Samfundet tar del i dette (Foto: Kari Sørnes). russefest Marius Nærum Student Lørdag 26. april satt jeg i en glissen Storsal og overvar Samfundsmøtet «Norsk nok nå?». Tross få oppmøtte var det en god debatt om mangfold, integrering og inkludering. Mot slutten av møtet skulle Storsalen gå til votering over et forslag til endring av Mediastuds vedtekter. Dette forslaget forenkler innsettingen av redaktørene til de respektive studentmediene organisert i Mediastud og gjør at Storsalen mister sin, om enn noe symbolske, utøvende makt i valg av disse redaktører. Med utgangspunkt i dette endringsforslaget så Egil Reksten seg nødt til å erklære Storsalens demokrati for dødt. Og så dødt var det at det ikke engang var nok medlemmer med stemmerett til stede til at forslaget kunne 22 gå gjennom. Selv unnlot jeg nesten å gå på møtet. Hvorfor? Jeg kom frem til at man til stadighet har en tendens til å tro at det velsmurte maskineriet Studentersamfundet går av seg selv. Men det vil det ikke gjøre dersom alle delene forsvinner. Lørdagens forsømmelse vitner om et urovekkende demokratisk forfall. Vi har retten til å mene noe om vedtektene til Mediastud og vi kan gi studentmediene tillit ved å vise at vi støtter deres ønske om en vedtektsendring. Lørdagens oppdagelse er det jeg trodde var storsalsdisco for årets russ, men som viste seg å være en russefest for studenter. Det å stille Storsalen til disposisjon for russen kan til en viss grad forsvares dersom målet er å tjene inn sårt tiltrengte midler. Men å gjøre det samme for de som burde lagt dette tidsrommet bak seg, er en særdeles dårlig beslutning. Og det sjokkerer meg at linjeforeningene oppfordrer studenter til å legge fra seg holdninger og verdier til fordel for å ikle seg uniformen man en gang benyttet for å legitimere hasardiøs og skjødesløs adferd. Da jeg gikk hjemover, mellom alle flaskene som var knust på bakken, kunne jeg ikke unnlate å tenke på hva slags mangfold dette er. Å gå fra et Samfundsmøte der det snakkes om innvandring, om våre inntrykk av de som kommer til Norge, og om deres inntrykk av oss, bærer en russefest for ikke-russ preg av å bevisst forsøke å underbygge de negative, stereotype forestillinger man måtte ha om den rød- eller blåkledte. Jeg mener helt klart at Samfundet kan si i fra at vi ikke ønsker å oppfordre til dette. Når et viktig og helt gratis innslag i samfunnsdebatten, som maner til forståelse og egen refleksjon, med et nødskrik klarer å fylle hundre plasser, mens aktiviteten som knapt forutsetter at man har evnen til å vite hvor man er, klarer å tiltrekke seg det mangedobbelte, er det grunn til bekymring. Spørsmålene man må stille, dersom man fremdeles ønsker å opprettholde denne tradisjonen, er om Bydagen bør gjennomføres umiddelbart etter russefesten, og om Storsalen helst vil bidra til en matnyttig debatt, eller drive bekymringsløst inn i en homogen masse der uniformering og konsum av alkohol er det som får tilstanden til å gå rundt. Kanskje er det best å gjøre som Reksten å erklære demokratiet i Storsalen for dødt og la noen andre ta avgjørelsene for oss. Det gir oss muligheten til konstant å danse til alt som har bass nok til at kroppen svaier i takt av seg selv. Eller man kan snu tanken om uniformering til en handling i Gerhardsens ånd, til kjeledress og et ærlig stykke arbeid. Ikke et uærlig stykke motarbeid. Det virker i alle fall som man ikke lenger er i stand til å ta ansvar for egne holdninger, og da kan det være like greit at man får la være å bekymre seg over det. Studentenes likegyldighet Styrevalget Morten Kongsgaard, Morten Olimb og Magne Brekke Rabben Valgstyret Når valgoppslutningen ved styrevalget treffer 16,42 prosent er det for mange en grunn til å slippe jubelen løs og feire et godt valg. Men det er et demokratisk problem når nesten 84 prosent av studentmassen velger å ikke bruke stemmeretten sin. Spørsmålet er om de fleste rett og slett ikke har fått med seg at det er valg eller om den jevne student er likegyldig til hva som kan påvirke ens egen studiehverdag. Antallet plakater og bannere som ble hengt opp, mail som er sendt og timer som er brukt på stand for å profilere valget bør tilsi at de aller fleste fikk med seg at det var valg. Likevel valgte bare hver sjette student å stemme. Sett fra vår side er flertallet av studentene skuffende lite engasjert. Vi i valgstyret tilbrakte, sammen med mange frivillige, timevis på stand under valguka. Vårt eneste mål var å få studentene til å benytte seg av sin mulighet til å påvirke sin egen studiehverdag. Ofte var responsen skuffende dårlig og til tider direkte avvisende. Vi som driver med studentpolitikk må nok også ta selvkritikk. Vi er antakelig ikke flinke nok til å formidle til resten av studentene hva vi faktisk driver med, hvilken påvirkning vi har og hva vi kan få gjort. Ved NTNUs studentdemokrati legges det hvert år ned titusenvis av arbeidstimer for at studentenes studiehverdag skal være så bra som mulig. Hva vi får til er noe vi må bli bedre på å kommunisere ut til studentene. Dette forandrer imidlertid ikke problemet med at den jevne student er mer eller mindre likegyldig til hele valget. Hvorvidt det sitter kompetente studenter eller ei i NTNU-styret har for mange ingenting å si. Dette er synd med tanke på at NTNU-styret forvalter et budsjett på 3,67 milliarder kroner, og studentenes representanter har nesten 20 prosent av stemmene. Derfor er det viktig at styrerepresentantene har et klart mandat og føler at de har NTNUs studenter i ryggen. Da trengs det en høyere valgoppslutning. Det krever ikke mye innsats fra velgermassen for at et demokrati skal fungere, men et minimum må en forvente. Hvis vi ikke vil at studentdemokratiet skal miste sin legitimitet, må studentenes likegyldighet snus til et engasjement. En kopp kan ikke være vennlig Miljøkoppen Daniel Flathagen Framtiden i våre hender Trondheim Ifølge Under Dusken nr. 7, 2008 er samskipnadens «miljøkopp» likevel ikke miljøvennlig målt opp mot erkefienden pappkoppen. En livssyklusanalyse avslører at utslipp av klimagasser vil være høyere for miljøkoppen enn pappkoppene den erstatter. Dette forutsetter at koppen brukes færre enn 15 ganger, og vasker man den med en liter varmtvann, er løpet uansett kjørt. Livssyklusanalyse er et nyttig verktøy for å anslå utslippene et produkt bidrar til i løpet av sin levetid. Nytten av en slik analyse avhenger imidlertid av antagelsene som ligger til grunn for den, samt tolkningen vi gjør av svarene. Her er det verdt å presisere et par forhold. Under Dusken slår fast at flerbrukskoppen ikke er miljøvennlig i forhold til engangskoppen, men dette snur når koppen er brukt 15 ganger. I dag erstatter den jevne miljøkopp bare 8 pappkopper, blir det sagt. Det er altså ikke miljøkoppene i seg selv som ikke er miljøvennlige, men vår begrensede bruk av dem. Tar vi vare på koppene våre og husker å bruke dem, vil både behov for pappkopper og salg av nye miljøkopper minke. Så var det denne «klimafiendtlige» rengjøringen. Bruker jeg én liter vann for å vaske én kopp som rommer to desiliter, er ikke det lite miljøvennlig av koppen, men lite miljøvennlig av meg. Det holder langt på vei å skylle koppen rett etter bruk, da Nybygget på fengselstomta Nybygget Eivind Rindal medlem av Studentersamfundet i Trondhjem styremedlem i den Sosialdemokratiske Studentforeningen i Trondheim (SSF) «Action this day» Winston Churchill Studentersamfundet er en unik organisasjon. Men det er noen som finner det lite lønnsomt å satse på frivillighet, engasjement og kultur. Samfundet har et begrenset antall kvadratmeter og stunden er moden for utvidelse, for et nybygg. Det er også vedtatt, og hadde alt gått etter planen hadde byggingen på Fengselstomta allerede vært i gang. Men den gang ei. Om dette skyldes økonomisk rot eller manglende vilje fra styret ved NTNU er det uansett beklagelig at det frivillige arbeidet og de tusener av medlemmer på Samfundet må lide. Men i disse dager er det valgt et nytt styre ved NTNU. trenger ikke vannet engang være varmt. Selvsagt vil jeg rengjøre koppen ordentlig inniblant, som jeg vil med de andre skitne gjenstandene på kjøkkenbenken hjemme. Som folk flest fyller jeg imidlertid ikke oppvaskkummen for hver og en av dem. Å regne med en liter varmtvann per koppbruk er ikke realistisk, nettopp av denne grunnen: Tar jeg først oppvasken, går det ikke med mer strøm om jeg vasker miljøkoppen i tillegg. Miljøkoppen har ikke gjort noe galt, men om vi forvalter kopper like slett som livssyklusanalysen går ut fra at vi gjør, burde kanskje koppen båret underteksten «Forutsetter bruk. Vaskes med lignende gjenstander.»? Intet produkt er miljøvennlig før det blir brukt på en miljøvennlig måte. Det er opp til deg. Det er lov å håpe at problemet kan få sin endelige løsning. Mye kan læres i auditorier og på lesesaler, men der finnes kunnskap og erfaringer som er vel så viktige. Det heter seg at «høyskolen gjør deg til studerende, men Samfundet gjør deg til student». Derfor er appellen klar, nok er nok, prioriter utbygging av Fengselstomta. Kanskje vi alle kan si om styret på NTNU «at aldri har så få, gjort så mye, for så mange» (fritt etter W. Churchill). 23

13 KRONIKK 26. februar mars 2008 Psykisk helse på agendaen Alle studenter har en psykisk helse. Det er på tide at vi studenter krever dens oppmerksomhet og at politikerne hører etter. KRONIKK MARIT FLINDER JOHANNESSEN Nyvalgt leder i Velferdstinget r PSYKISK HELSE: Dagens studenter har mere psykiske plager enn resten av befolkningen. Kronikkforfatteren mener politikerne må ta ansvar (illustrasjonsfoto: Hans Erik Haugen Olsen). Vi som studenter er unge, friske og raske. Vi er fremtiden og de ressurssterke i samfunnet. Det er vi som skal fortsette å bære landet vårt fremover. Vi trener og holder oss i form. Vi er sosiale og får mange nye venner. Vi styrer i stor grad vår egen hverdag og lever for første gang et selvstendig liv fra våre foreldre. Men det har vist seg at det ikke er noen selvfølge at vår psykiske helse ivaretas. Det er ikke gitt at man i livsfasen som student takler livet bedre enn mennesker i andre stadier av livet. Faktisk så er studenter mer utsatt enn befolkningen som helhet. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2005 viste at 13 prosent av studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har en dårlig psykisk helse, sammenlignet med fem prosent hos resten av befolkningen. Det var studiesituasjonen som var oppgitt som hovedårsaken til dette. Velferdstingets egen Helse- og trivselsundersøkelse gjennomført av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) i 2007 bekrefter dette med et resultat som viser at én av fem studenter har høy risiko for å utvikle angst. At studiesituasjonen gjør studenters psykiske helse ekstra utsatt kommer klart frem i disse to undersøkelsene, og indikatorene på hvorfor dette er tilfelle er mange; studenters livssituasjon er preget av trang økonomi, eksamensstress, karakterjag og usikkerhet angående fremtidig jobb. Samtidig gir det å flytte hjemmefra for første gang en stor omveltning i miljø- og bosituasjonen. Ikke alle takler dette like bra. Spesielt viste Helse- og trivselsundersøkelsen at problemene er knyttet til studiesituasjonen og en opplevelse av stress, dårlig samvittighet og utilstrekkelighet i forhold til denne. I hovedkonklusjonen til Helse- og trivselsundersøkelsen kommer det frem at man burde vurdere ett lavterskelstilbud med tanke på angst. Et slikt tilbud kan for eksempel være kurs og rådgivning i grupper om hvordan angst kan forhindres eller hvordan en takle det om det først forekommer. Det har vært et sterkt ønske fra studentmassen at et rådgivingstilbud av denne typen blir tilgjengelig. Dette tror jeg er riktig veien å gå. Men den lave terskelen må også skapes av studentene selv. Her må en holdningsendring til. Det er viktig at vi som studenter er klar over situasjonen vår og at stigma rundt det å søke hjelp for tilfeller av angst løses opp. Her kan samskipnaden og de andre institusjonene som er en del av studenthverdagen (HiST, NTNU, DMMH, kommunen osv.) være med på forebyggende arbeid. Samtidig må det være enkelt å søke hjelp og tilgjengeligheten må være tydelig. Studentenes Landsforbund skal til året som kommer kjøre en kampanje om psykisk helse og holdninger innad i studentgruppen. Her er det viktig at institusjonene er med og samarbeider med de sentrale studentorganisasjonene. Norsk Studentunion (NSU) hadde oppe en sak om psykisk helse på Landstinget nå i april, hvor undertittelen var synlighet, tilgjengelighet, tilrettelegging og rettigheter. Til tross for studier og undersøkelser av studentenes hverdag mener NSU at det er et manglende fokus på studentenes psykiske helse fra regjeringskvartalet. For eksempel var studentene ikke inkludert i strategiplanen til Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementet fra 2007, som skulle sikre en helhetlig offentlig innsats på psykisk helse i arbeidslivet. Når ikke politikerne tar undersøkelsene til etterretning, må vi studentene kreve det av dem. Vi har rett til å anerkjennes som en gruppe som trenger en sterk psykososial helsetjeneste. Samtidig trengs det søkelys på veiledningen institusjonene gir generelt, og da spesielt innenfor karriereveiledning. Mye av stressfaktoren for oss studenter ligger i veien videre og hva det faktisk skal bli av oss. Med god veiledning og oppfølging kan mye av dette unngås. Da tenker jeg spesielt på økt behov for en karrieretjeneste som fungerer. Vår psykiske helse er sammensatt, og det er ikke kun lavterskelstilbud og karriere- senter som er løsningen, men det er ett steg i riktig retning, samtidig som økt holdningsarbeid på institusjonene blir gjennomført. At én av fem har høy risiko for å utvikle angst er skremmende tall. Dersom du sitter i en forelesningssal med 300 stykker, vil det si at 60 personer (kanskje inkludert deg selv) er i denne risikogruppen. Det er altfor mange. Studentvelferd skal være et rammeverk for vår hverdag og sørge for et godt læringsmiljø. Psykisk helse er et stort og kompleks tema der vi fremdeles har en lang vei å gå, både når det gjelder oppfølging og holdningsendring, men ved å legge sterkt press på nasjonale organer, samt starte opp tiltak blant studentene, håper jeg at helse- og trivselsundersøkelsen kan gi oss hyggeligere tall neste gang. Og det er derfor jeg ønsker å sette psykisk helse på agendaen året fremover. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no 34 REPORTASJE INNHOLD 26 moralmangel Studentene jukser, stjeler og forpester omgivelsene i fylla. Eller? 30 Else Kåss furuseth Tar stupetimer med åtteåringer og leter etter kjærligheten på tyrkisk tv. 34 regnskog i trøndelag Der ingen skulle tro at slikt kunne gro. 38 utepilstesten Under Dusken Hjelper Deg. 40 Ny i landet Du trodde du hadde det vanskelig da du kom til Trondheim? 24

14 REPORTASJE REPORTASJE kan jo studenter finne ʻʻTidvis på ting som er galt de også, men i det store og hele så kan jeg ikke si annet enn at de oppfører seg forholdsvis bra. Roald Iversen, studentprest i SiT JUSFUSK: I april i år ble 205 jusstudenter i Bergen mistenkt for fusk i forbindelse med obligatoriske hjemmeoppgaver. Juks, løgn og fanteri En lørdag i april ble studenten samfunnsfiende nummer én. Under Dusken tok utfordringen å bevise hvor umoralske studenter egentlig er. TEKST: David Bach FOTO: DAVID BACH, KARI SØRNES OG SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Lørdag formiddag. Du sjangler ned en gresslagt skråning, og sklir. Russebuksa blir om mulig enda litt mer skitten. Men det har ikke stort å si. Det står jo RUSS 2005 langs det venstre beinet. Din russetid er bare et minne, gjenopplivet kun for i dag. Den fjerde halvliteren har det trangt i blæra, og du tusler bort til et tre for å bli kvitt den. Idet buksa faller, oppdager du at du står i noens hage, og eieren, som forskrekket mister kaffekoppen i terassegulvet, står vantro og ser på deg. Deg, og tolv andre studenter i russeklær, som også vil bli kvitt sin fjerde halvliter. Likevel vinker du hånlig til hageeieren, trekker på deg buksa og går for å fiske nok en halvliter opp av remaposen du planlegger å forlate i gresset, der den ligger sammen med et fjell av forlatte poser, ølbokser, flasker og øvrig søppel. Er dette deg? UNGDOMMELIG LIVSGLEDE. Lørdag 26. april samlet rundt tusen studenter i russeklær seg på Kristiansten festning, og festet som om 17 dager med avgangsfest skulle gjennomføres på én kveld. Da kruttrøyken hadde lagt seg, kunne Trondheim bydrift bryne seg på fem til seks tonn søppel, som studentene hadde lagt igjen etter seg. Oppryddingen kostet kroner. Byens inntrykk av studentmassene stupte, beboere i området raste, russen hylte og Trondheim kommune anmeldte. Det hele føyer seg inn i en rekke episoder der studenter settes i et dårlig lys. Juks på eksamen, svindling av Lånekassen, snylting på NRK-lisensen, og ikke minst fyll og vold gjør studentrussefesten til intet mer enn en avgjørende dråpe i et velvoksent beger. I Under Dusken bestemmer vi oss følgelig for å få bekreftet at den alminnelige student virkelig er den verstingen han nå later til å være. Studentprest Roald Iversen er førstemann ut på vår søken, og ser slik på saken: Hvis jeg skulle gjette, så tror jeg at det hører med til ungdommelig livsglede, på et vis, svarer Iversen på spørsmål om hva som får studenter til å ta den såpass langt ut som på festningen. For det første dreier det seg om det å være sammen med andre, og for det andre å ha det artig sammen. Men man kan absolutt stille spørsmål ved det at studenter generelt er opptatt av etikk og samtidig lar være å rydde opp etter en sånn fest, mener han videre. Hvis konsekvensene av dette er at Marinen og festningen blir stengt for andre, bør man kanskje spørre seg om konsekvensen er for stor i forhold til handlingen, sier han. STUDENTER PÅ «RÆTTSIA». Mediestudent Nina Wang var en av de mange som tok en tur innom festningen den beryktede kvelden, men tror ikke studenter generelt er en umoralsk gruppe. Det varierer nok veldig fra person til person, jeg tror det er like mange førti-åringer som kaster fra seg søppel på gata som det er tjueåringer, sier hun. Selv la hun ikke fra seg søppel etter festen på festningen, men sier at mangel på søppelkasser kan være en mulig grunn til den store mengden avfall som lå igjen. Kriminalvaktleder Trygve Storflor ved Trondheim politidistrikt mener studentrussefesten ikke gir et riktig bilde av studentmassen. Mitt inntrykk er at studentene skiller seg positivt ut når det kommer til etisk dømmekraft, mener han. De er på «rættsia» av gjennomsnittet, ja. Tidvis kan jo studenter finne på ting som er galt, de også, men i det store og hele så kan jeg ikke si annet enn at de oppfører seg forholdsvis bra, forteller Storflor. Noen forklaring på hvorfor det gikk så langt som det gjorde på festningen har han derfor ikke. Nei, det vet jeg ikke. Det er jo ikke alt som gjøres som er like lurt, og da hender det også at studentene glipper litt. TI PAR SKO PÅ TRE UKER. Man kan fort bli forutinntatt av episoder som den på festningen. Vår overbevisning om studenter som umoralske er rystet i grunnmuren, men kanskje snakket vi bare med feil folk. Jakten på den moralsk forkastelige student fortsetter. En velkjent sak er at det stjeles, både på idrettsbyggene, på campus og innad i bokollektiver. Resepsjonist Svenn Kvelstad på idrettsbygget på Gløshaugen underbygger dette. Vi vet det stjeles en del, og vi får ikke vite alt. I fjor vår mener jeg å huske at det ble stjålet ti par sko på bare tre uker, forteller han. Folk er jo litt slappe med å låse skapene, forklarer han. I samme øyeblikk kommer en student for å kjøpe hengelås, noe de selger i resepsjonen. Det slår oss at noen studenter likevel låser skapene sine. Vi ringer Arne Brevik, som er idrettssjef i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)

15 REPORTASJE REPORTASJE mars hadde vi varetelling, og avviket var på ʻʻ31. 0,01 prosent. Jeg tror det har med at studentene føler at SiT sine kiosker er litt deres også. Bjørn Hammer, leder for SiTs kiosker ULÅST: Folk er jo litt slappe med å låse skapene sine, forklarer resepsjonist Svenn Kvelstad om hvorfor det stjeles på idrettsbyggene til NTNUI. FORSKÅNET. Det jeg kan si er at vi har vært forskånet for tyveri her. Vi hadde en runde med tyveri for tre år siden. Da tok vi til slutt en gjerningsmann, som viste seg å ikke engang være student, men en kjenning av politiet, sier Brevik. Siden det har det vært lite. Det kommer jo bort en jakke eller et par sko av og til, men da kan det ofte dreie seg om at studentene er flinke til å glemme ting, heller enn at noe ulovlig har skjedd, mener han videre. Vi har jo fjorten tusen studenter som trener hos oss, så når det gjelder tyveri må vi regne med at en og annen ikke er hederlig, men jeg tror vi har en vesentlig bedre statistikk på den slags enn andre treningssentre, sier han, og forteller at det stjeles så lite at SiT ikke har noen tall på tyveri. MINIMALT AVVIK. I 2003 iverksatte SiT en prosedyre for straffbare forhold, slik at alle saker rutinemessig ble anmeldt. Likevel kan de via sine nettsider kunngjøre at LITE JUKS: Ved NTNU må vi tilbake til 2003 for å finne færre juksesaker enn kom og gikk uten ett eneste anmeldt forhold verken i SiT Velferd, SiT Tapir AS, SiT Kafe, eller SiT Forretning AS. Fra samme nettside finner vi ut at ett forhold i SiT Bolig ble meldt til politiet, men da dreide det seg om en gjeng yngre gutter som var ute etter bråk. For SiT sine kiosker på campus kan leder Bjørn Hammer fortelle om like gode forhold. Vi fikk med oss at det var en del tyveri for noen år siden, med én bestemt mistenkt. Da leide vi inn Securitas i en uke. De gikk rundt og fulgte med, og sa at forholdene var veldig, veldig gode. Vi fikk tatt den personen, og utover det var de meget imponerte, sier Hammer. Hvis noen for eksempel er hos oss og leverer tomflasker, så går de inn på bakrommet, setter fra seg flaskene og forteller oss hvor mange det var. 31. mars hadde vi varetelling, og avviket var på 0,01 prosent. Jeg tror det har med at studentene føler at SiT sine kiosker er litt deres også, og de vil jo ikke stjele fra seg selv, antar han. Moralen til studentene er utrolig bra, avslutter Hammer, og setter bildet vårt av «den slemme student» på en prøve. MORALSK MELLOMTING? En varm vårdag i april sitter du over bøkene. Russeklærne er lagt på hylla for godt i ditt tilfelle, du fant ut det var på tide å innse at du var en student nå. Ikke elev, men ikke helt voksen heller, tydeligvis. Du er nemlig ennå ikke klar for å innrømme for Lånekassen at du faktisk bor hjemme. Men nå er det altså bøkene som får mest oppmerksomhet. Eksamen nærmer seg. Du ser ut av vinduet og tenker på hvor flink du er. Hvor bra dine foreldre har oppdratt deg, etisk sett. Rett før du skal titte ned i den snart utleste boka får du øye på en russ som sjangler forbi vinduet. RUSS 2005 står det i hvite bokstaver nedover låret hans. «I alle dager», tenker du med deg selv idet han tar fram utstyret og begynner å urinere. Du hører en kaffekopp knuse, og tenker i ditt etiske sinn at nei, det der er virkelig lavmål. Klokka er ikke engang fem. Så titter du ned i boka igjen. Den er tung og tjukk. Men det har jo ikke noe å si, du jukset i fjor og du skal jukse i år igjen. Er dette deg? SVINDLER LÅNEKASSEN. Fremdeles ingen umoralske studenter i kikkerten. I fyll og uroligheter er studenter tilsynelatende ikke verre enn andre, og når det gjelder stjeling er det så godt som ingenting å hente. Likevel vil vi ikke gi oss. Om Trondheims befolkning mener studentene er noen svin, så skal vi klare å bevise det. Der den nå motbeviste påstanden om at mange studenter stjeler sviktet, er det umulig å nekte for at de svindler. Enten de bor hjemme og forteller Lånekassen at de ikke gjør det, eller at de ser på NRKs fjernsynssendinger uten å betale den forhatte lisensen. Ifølge ETIKK OG MILJØ: Rundt 1000 studenter, utkledd som russ, la igjen mellom fem og seks tonn med søppel etter festen lørdag 26. april. Jeg tror mange studenter er opptatte av hvordan vi kan overlevere denne verden til de neste generasjonene, og at de knytter etikk opp til dette med miljø, sier studentprest Roald Iversen. Lånekassens nettsider er det omkring studenter som får studielån av Lånekassen, og av disse opplyser i overkant av at de bor hjemme. I februar fortalte informasjonssjef i Lånekassen Astrid Mjærum til Under Dusken at så mange som studenter i teorien kunne lyve om hvor de bodde. Men at det er så mange tror hun ikke, selv om det skjer. Vi vet at det forekommer, ja, forteller hun nå. Men vi tror ikke det er så mye som folk vil ha det til, sier hun, og legger til at hun tror studenter er ganske ærlige. Til vår fortvilelse. LISENSNEGLISJERING. Noen tall kan hun for øvrig ikke vise til. Kontrollen er fremdeles under gjennomføring, ved at Lånekassen sender ut brev til angitte bostedsadresser som potensielt kan være falske. Dette gjelder studenter som bor i en slik avstand fra foreldrehjemmet at de har mulighet til å bo hjemme. I brevet ber Lånekassen studentene om å sende inn kopier av leiekontrakter eller bekreftelser for at de eier leilighetene de bor i. Får de ikke svar, sendes en kontrollør. Tallene skal være klare i løpet av mai, forteller Mjærum. Tall har derimot NRK. Ifølge lisenskontoret fantes det i 2005 mellom og personer som ikke betalte lisensen, hvorav 8 av 10 var mellom 20 og 35 år. Noen av disse er jo nødt til være studenter, tenker vi. Altså kan vi med sikkerhet si at ikke samtlige studenter til enhver tid er hundre prosent moralsk fullkomne. Men det var jo ikke dette vi ville vite. Vi skulle jo bevise hvor ille studenter egentlig er. Så hva om vi tar med juksing i likningen? Der burde det endelig være noe møkk å hente. Eller? 205 JUSFUSKERE. Ifølge Adresseavisen må vi helt tilbake til 2003 for å finne færre juksesaker ved NTNU enn i fjor. Ni studenter ble tatt for juks i 2007, i forhold til henholdsvis tretten, elleve og fjorten årene før. I 2003 ble det kun påvist ett tilfelle av juks ved NTNU. Kanskje NTNU har skjønt det Universitetet i Bergen smertelig får erfare i disse dager. Det lønner seg ikke å avsløre juks. I april i år ble 205 jusstudenter mistenkt for fusk i forbindelse med obligatoriske hjemmeoppgaver. Nå viser det seg at UiB selv må dekke studentenes advokatutgifter, skulle de ønske å hyre hjelp for å få beholde studieplassen sin etter fuskavsløringene. I 2005 ble 82 studenter utestengt fra Handelshøyskolen BI etter juks. Da gjaldt det plagiering og ureglementert samarbeid. LIKEVEL IKKE VERSTE SORT. En ørken av stein og sand er endevendt i jakten på bevis. Bevis på at studenter ville solgt sin bestemor for øl eller ranet statskassen dersom det var mulig. At de er verste sort. Men ingenting førte fram, og om vi ikke visste bedre skulle vi konkludert med at vi rett og slett er engler. Men hvordan da, kan det ha seg at det så ut som det gjorde på festningen den siste søndagen i april? Hvorfor ser vi ikke flere studenter leie gamle damer over veien, levere inn savnede tusenlapper og bruke søppelkassene? Kanskje vi har sett feil vei? Studentene er tilsynelatende på den rette siden av moralen likevel. Derfor lar vi studentprest Roald Iversen få siste ord: Jeg tror mange studenter er opptatte av hvordan vi kan overlevere denne verden til de neste generasjonene, og at de knytter etikk opp til dette med miljø, sier han. Hva vi gjør i praksis kan jo noen ganger være noe annet. Der utfordres vi alle. Men jeg tror og håper at de aller fleste studenter takler denne utfordringen godt.ud 28 29

16 PORTRETTET Pratmakeren Else Kåss Furuseth har vært naken på nett, begynte for sent med bh og stuper dårligere enn åtteåringene på Pirbadet. Livet er en eneste lang flause, ler hun. TEKST: TONJE ESPELAND FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen Hun kommer vandrende i gulljoggesko, sølvtights og et strålende smil. Det er 1. mai, og P3-personligheten Else Kåss Furuseth har sagt ja til å bruke fridagen sin på å bli portrettert. Hadde ikke dere han Reitenfyren forrige gang? Og nå tar dere meg? Går det litt nedover med Dusken eller? Hehehe... ELSE ER OPPVOKST PÅ JESSHEIM, og drømte om å bli forfatter og gikk rundt med et håp om å bli kjent med Diaz, som hadde det kuleste huset. Det skjedde ikke. Men hvis jeg møter ham i syden, så kanskje vi kunne nikket til hverandre litt sånn «Jessheim, ja...», men bare kanskje, flirer hun. Hun er kjent som standup-komiker og morodame på P3, blant annet som medarbeider i radioprogrammet «Ken eller Torkil». På en helt vanlig 1. mai er hun pratsom og livlig, og forteller at hun skal til frisøren i dag for første gang på ti år. Nå ser jo håret mitt ut som en såte kjønnshår! Det er ikke tvil om at hun er frittalende, men hva annet er det som gjør Else til Else? Jeg er et «ja, og» menneske. Sier aldri nei til noen ting. Av og til angrer jeg jo litt på det, men det pleier å gå over etter en halvtimes tid. Deretter tenker jeg bare at alle erfaringer er verdt å ha med seg. Det er ikke alltid like lett å holde følge med Else. Men forvirringen varer ikke lenge, «ja, og» er nemlig motstykket til «nei, men», forklarer Else, og understreker hvor viktig «ja, og» har vært i livet hennes. Det å si ja til alt har ført til utrolig masse bra ting! Jeg brenner for «ja, og»! VI SITTER PÅ DROMEDAR kaffebar i Nordre gate, og Else har bestilt svart kaffe. Den blir servert i glass, noe som både distraherer og engasjerer. Hvorfor blir den servert i glass? Det er altfor varmt å holde i, og dessuten føles det litt som å drikke kaffe hos kongen, kommenterer Else. Hun gestikulerer langt mindre enn man skulle tro når man hører henne på radio. Til gjengjeld er hun en mester til å få lytteren til å se for seg allverdens pinlige situasjoner. Korpserfaringer er intet unntak. Jeg hadde en lang periode hvor jeg så ut som en gutt, fra jeg var sånn 12 til 16, som du skjønner, akkurat litt for lenge. Dessuten spilte jeg i korps og begynte altfor sent med bh. Jeg husker jeg satt på korpsøving og så rundt meg, alle jentene hadde sånne trange korps-t-skjorter, og alle hadde bh unntatt meg. Da skjønte jeg det var på tide å begynne. Else forteller videre at hun hadde lyst til å bli forfatter eller skuespiller når hun ble stor. Det, eller lege, akkurat slik som pappa. Lysten til å bli lege varte vel egentlig ikke mer enn et halvt minutt, men pappa var, og er, helten min. Else gikk dramalinjen på videregående, og teaterlinjen på folkehøgskolen på Romerike. Senere fulgte to år med teatervitenskap på Blindern. «LITT DREADS og kordfløyelskåpe, og det var det». Dette er Elses beskrivelse av sitt eget ungdomsopprør. Men jeg var med i AUF en stund. Jeg var for skolebøker! Jeg husker det var veldig vanskelig å melde seg ut igjen. Dessuten pleide jeg å gå i 1. mai tog! Det pleide å være en fyr som alltid gikk med parole mot det finske folk. Noe sånt som «The finnish people has taken my life». Det var litt spesielt. Jeg gikk alltid mellom ham og Blitz-folkene. Hvordan havnet du i radio? Jeg er med på et slags undergrunnstalkshow kalt «Blymandag», som er en gjeng av oss som lager sketsjer og vitser om alt mulig. Vi sendte inn et opptak til Urørt Humor og vant førstepremien. Det var ikke min feil forresten, jeg lagde noen forferdelig klønete greier. Premien var å reise på en humorfestival i Edinburgh, hvor Else møtte Are og Odin. Klaus Sonstad, alias Odin, trengte en kvinnelig assistent, og Else kapret den jobben. Derfra var det bare «ja, og» hele veien, ifølge henne selv. Det er av og til litt kjedelig, når jeg er skikkelig oppmerksomhetssyk, at det ikke er på tv. Men bortsett fra det er alt helt topp, ikke noe forarbeid eller noe. Bare å troppe opp med godt humør og la skravla gå. Men det som faktisk er litt kjipt, er at ingen vil være med å ta lunsj på Egon i toppen av Tyholt-tårnet. Jeg så for meg lunsjbuffet der hver dag, men der tok jeg feil. Ikke noe forarbeid? Else ler litt beskjemmet. Oi, det er kanskje ikke sånt man sier. Hehehe, jeg er dårlig på å bli intervjuet! Etter at Else tapte en musikalsk duell med Torkil Risan, som fant sted på lufta i Ken eller Torkil, var den uunngåelige straffen å bli tatt nakenbilder av som deretter ble lagt ut 30

17 PORTRETTET på nett. Ser du noen framtid for deg selv som glamourmodell? Jeg trodde internett skulle ligge brakk en uke etterpå. Jeg har null framtid som nakenmodell. Men jeg var faktisk med i et program på Voice tv, som undertøysmodell. Sto i en hudfarget body, helt grusom, men body er jo så «in» for tiden. Uansett, jeg var så sjarmert over at de spurte meg, helt til jeg fant ut at det var sånn halvveis for å sende «det er greit å være lubben»- signaler og halvveis «til skrekk og advarsel». Jeg fikk en kasse is i betaling. ELSE HAR HATT KJÆRESTE ÉN GANG. Det varte i en uke og var med Hassan, som hun møtte på venninnetur til Tyrkia. I ettertid dro hun tilbake til Tyrkia med radioen for å finne sin eneste kjærlighet. Jeg kom på tyrkisk tv og alt, min etterlysning av Hassan ble godt kringkastet. Til tross for at alle der nede har en fetter som heter Hassan, var det ingen som meldte seg. Så min ferd for å finne ut om magien fortsatt var der var nytteløs, sukker hun. Else er singel. Oppfølgingsspørsmålet blir naturligvis derfor om hun kan lage mat. Jeg er ræva til å lage mat. Jeg hater å varme opp ting. Det er et eller annet med de kokeplatene, jeg blir litt nevrotisk rundt dem. Må alltid sjekke fem til ti ganger at jeg faktisk har slått dem av. Jeg spurte min far om det var sykelig, men han mente at så lenge jeg kom meg på jobb om morgenen, var det ikke noe å snakke om. Else er glad i å prate. Uanfektet og ʻʻ skøyeraktig forteller hun om tabber og arbeidsuhell, alt med en durabelig dose selvironi. Nylig begynte hun på stupekurs i Pirbadet. Med radioen det også, og selvsagt iført våtdrakt. En gang jeg var der hadde jeg tatt våtdrakten på bak frem og sto der med puppene på ryggen helt til et eller annet geni påpekte feilen Der skal jeg lære meg å stupe sammen med en gjeng åtteåringer, og det er ganske flaut. De er helt sykt gode å stupe altså! Dessuten står de bare og rister på hodet av meg. En gang jeg var der hadde jeg tatt våtdrakten på bakfrem og sto der med puppene på ryggen, helt til et eller annet geni påpekte feilen, sier hun, og ser for første gang litt flau ut. HELTER OG HELTINNER er noe Else har flust av. Spørsmålet utløser en strøm av kjente navn, før hun avbryter seg selv og mener det er altfor ordinære folk å nevne. Jeg sa til lokalavisen en gang at min største drøm var å bli Norges nye Wenche Foss. Det var akkurat i den alderen hvor man har pupper det ikke er mulig å se om er pupper eller bare fett, og der stod jeg å ville bli Wenche Foss. Hvorfor ville du bli som henne? For hun har så godt og tjukt hår! Har du en hemmelighet ingen andre vet om? Else tenker seg om. Lenge. Samtalen dreier inn på andre spor, før hun plutselig avbryter, JEG HAR EN HEMMELIGHET! Jeg har helt sykt stort hode! Ok, det er kanskje ikke så hemmelig, siden alle kan se det. Men seriøst, jeg har størrelse 63 i hatter og sånn. Det vanlige for kvinner på min alder er kanskje Da jeg var liten måtte jeg ta en test på grunn av det. Pappa lovte meg et par nye gummistøvler hvis jeg var snill jente mens de testet meg. Er ikke egentlig gummistøvler en sånn standardgreie alle barn har fra før? Du har fortalt mye om din far, hva med din mor? Min mor er død, kommer det kjapt og kontant. Stemningen blir brått en helt annen. Else snurrer på kaffekoppen. Det viser seg at Elses mor tok sitt eget liv da Else var elleve. Jeg tok det bra. Så bra som man kan ta sånt. Det har ført til at jeg er veldig opptatt av det psykiske helsetjenestetilbudet i Norge, sier hun, og fortsetter: Jeg snakker veldig lite om min mor i humorprogrammer. Det er et tema som absolutt fortjener ny oppmerksomhet, for jeg er ikke så superglad i den dramatiske vinklingen slike temaer ofte får. Når jeg blir en bedre komiker skal jeg tulle med dette temaet også, men akkurat nå er det lettere å få folk til å le av bollemus enn selvmord. Det blir stille noen sekunder, før Else hopper tilbake i underholdningsrollen. Når vi snakker om psykisk helse: I! en oppgave vi fikk da jeg gikk på Westerdals reklameskole foreslo jeg å gjøre Slottet om til en kjempestor psykiatrisk avdeling. Slik at det hadde blitt plass til alle de gale politikerne. Men jeg er egentlig royalist altså! For Else er glad i kongefamilier. Spesielt den svenske. Men den norske og den engelske går også bra. Tilsynelatende er det få ting her i verden Else ikke setter pris på, og den innstillingen har hjulpet henne langt på vei i karrieren. Til sommeren begynner hun som en av to programledere i radioprogrammet Tjukkas. Det skal handle om livets store spørsmål. Livet, døden og kjærligheten, med glimt i øyet. Jeg er veldig glad i å spre det gode humør, og radioen er genial til det bruket, avslutter Else Kåss Furuseth entusiastisk.ud ELSE KÅSS FURUSETH Standupkomiker og radiopersonlighet. Fast medarbeider i Ken eller Torkil på P3. Fra Jessheim, nå bosatt i Trondheim. 27 år gammel, utdannet ved Westerdals reklameskole og har to år med teatervitenskap fra Blindern i Oslo. Aktuell i nytt radioprogram Tjukkas fra sommeren av. 32

18 REPORTASJE FASCINERENDE: Boreal regnskog er et majestetisk skue. REPORTASJE Regnskog SYMBOLART: Pseudocyphellaria crocata, også kaldt Gullprikklav, er en sjelden lavart som vokser på bergvegger, trestammer og kvister. à la Trøndelag Vi står på en tømmervei inne i Nordelva naturreservat. Nærmere bestemt i Rissa kommune på Fosen, den store halvøya langs kysten av Trøndelag. Bilen med piggfrie dekk har vi forlatt på god vei ned i grøfta flere hundre meter unna. Snøen ligger fortsatt dyp stedvis langs veien. De store elgsporene ved siden av noen bittebitte små vitner imidlertid om at våren har kommet hit til Nordelva også; til tross for at knoppene på trærne bare så vidt har begynt å vise seg. Men det er ikke elg vi er her for å se. Vi er på vei for å undersøke noe som er helt unikt for Midt-Norge. Noe som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Nemlig regnskog. Boreal regnskog. FOR SKOG ER IKKE bare skog. Så hva er egentlig boreal regnskog? Termen boreal beskriver et geografisk område mellom tropene og den nordlige sirkelen. Et annet og mer kjent navn på skogtypen er kystgranskog. Førsteamanuensis Håkon Holien ved Høyskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) gir en grundigere forklaring på telefon. Områder med boreal regnskog defineres ut fra en kombinasjon av klima og arter. Det vil si at det er skogsområder som er plassert innenfor det vi kaller sørboreal vegetasjonssone, og som har forekomst av arter som krever høy fuktighet i alle sjikt, sier Holien. Han er leder for prosjektet «Kvalitetssikret forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold Bli med til stedet som har norgesrekord i antall nedbørsdager. TEKST: KRISTIN MØLLER GABRIELSEN FOTO: SIMEN MASKE i kystgranskog» som avsluttes nå til sommeren. I tillegg skal områdene helst ha en årsnedbør på over 1200 millimeter, og en nedbørsfrekvens på minst 200 dager. Det vil si minst 200 dager i året med målbar nedbør. Rissa, der Nordelva ligger, toppet faktisk nedbørsfrekvensen i Norge med 253 dager sist normalperiode, fortsetter Holien. MED ANDRE ORD ER DET ren flaks at vi befinner oss ute i et stykke trøndelag-regnskog på en regnfri dag, med sola varmende bakom et disig skydekke. Inn i regnskogens rike har vi har tatt med oss leder Nils Jørgen Selbekk i studentlaget til Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i Trondheim. Studentlaget jobber aktivt for vern av boreal regnskog. I tillegg har vi en lokal guide, Håvar Sve. Han er opprinnelig skogbruker, men er for tiden leder av Fosen bygdetjenester i Rissa. Han tar oss med oppover den bratte dalsida sør for elva. Det skvisjer og skvusjer mens vi går, til tross for at Trøndelag har hatt varmt og tørt vær de siste ukene. Sve forteller at selv på varme sommerdager er det alltid kaldt og fuktig her inne i skogen. Nedover den intenst grønne skogsiden sildrer det et nettverk av mange bekkeårer, som gjør den tykke skogbunnen fuktig og ettergivende. Denne konstante vanntilførselen er typisk for boreal regnskog, forklarer Sve. Dalsiden i Nordelva domineres av eviggrønne grantrær, og har i tillegg løvtrær som rogn, selje, bjørk og gråor spredt rundt omkring. Det er liv og død ved om hverandre, mange store stokker ligger med rota høyt til værs og vitner om kjempers fall. Det man virkelig legger merke til, er imidlertid at absolutt alle trær, både de levende og døde, er fullstendig dekket av mose og lav. Trønderske menn med bart er ingenting mot helskjeggene til disse trærne. BOREAL REGNSKOG KJENNETEGNES nemlig ved sin spesielle forekomst av moser og lav, såkalt epifyttisk flora. Og epifyttisk flora er bare en mer spennende måte å beskrive arter som vokser oppå trær. Det er arter som det kanskje er litt vanskeligere å sette pris på, til forskjell fra store dyr som for eksempel gaupe, påpeker Selbekk. Han har nok rett i det. Men de er like viktige for biologisk mangfold. Og vi er på leting etter én av de spesielle artene som finnes her. En art som er både sjelden og truet, og som har blitt en slags symbolart for boreal regnskog. Nemlig gullprikklav. Til tross for at guiden hevder at artskjennskapen er mangelfull, finner vi mange spennende ting på ferden. Sve peker ut både den ene og andre arten, hver og én typisk for den fuktige skogen. Lungenever. Korallav. Kystfiltlav. Men ikke den med gullprikker. Jeg pleier å finne den, forsikrer han oss om. NORDELVA BLE OMGJORT til naturreservat i Totalt finnes det per i dag 30 naturreservat i Norge som inneholder forekomst av boreal regnskog. Men skogtypen er svært fragmentert, og utgjør maksimal 8000 dekar av de totalt om lag dekar som disse naturreservatene dekker. Vern av boreal regnskog er mye bedre i dag enn det var tidlig på nittitallet. Men Norsk institutt for naturforsknings (NINA) evaluering av barskogvernet anbefaler mer vern av rik skog generelt, og kystgranskog spesielt, forteller Holien. Selbekk informerer at det for tiden er høring angående vern av flere områder med boreal regnskog på Fosen, blant annet Elgsjøen i Osen kommune. Studentlaget til Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i Trondheim har blant annet skrevet høringsuttalelser hvor de uttrykker sin støtte til verneprosessen. Han mener det er viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet som boreal regnskog representerer. Det er så lite av den, men samtidig er den så rik på arter. Nesten en slags superskog. Begynner man å ødelegge hele habitater, slik man står i fare for å gjøre med den boreale regnskogen, må man begynne å snakke om tap av biologisk mangfold i en helt annen skala enn det at enkeltarter dør ut, sier Selbekk. Den største trusselen er hogst, og da spesielt flatehogst. Boreal regnskog lagrer mer organisk materiale enn noen annen skogstype i verden, inkludert tropisk regnskog. Siden den er så høyproduktiv, er den attraktiv for skogdrift. Derfor kommer vern av boreal regnskog og ønsket om bevaring av biologisk mangfold ofte i konflikt med grunneiere som ønsker å drive skogen. Sve bekrefter at det også gjaldt i Rissa. Det var en god del misnøye blant grunneierne, og de følte seg nok litt overkjørt, sier Sve. Han tror forskerne gjorde en feil ved å ikke ha god nok dialog med de som ble berørt av verningen, og tror det var sårt for flere å miste bruksrett over området for all framtid. I dag er de fleste likevel stolte over naturreservatet. Det er jo litt artig at vi har denne boreale regnskogen her på Fosen. Vi har råd til å ta vare på slike spesielle områder, mener han. VI HAR GÅTT NOEN timer i skogen. Vi har sett flere lavarter, men ikke den ene vi så gjerne ville finne, gullprikklaven. Sve tar oss med nedover mot veien igjen, mens han gransker alle trær som kan tenkes å være bebodd av den lille sjeldenheten. Den er her, men det er ikke så trollmange av den, forklarer han. Sve tar seg en siste runde oppe i lia. Vi står nede i dalbunnen og venter. Plutselig vinkes det febrilsk oppe blant trærne. Vi roper på fotografen som har sett sitt snitt ENGASJERT: Guide Håvar Sve (t.h.) og leder Nils Jørgen Selbekk i studentlaget til Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i Trondheim mener begge det er viktig å bevare boreal regnskog. til å forevige fossefallet, og håper han ikke har havnet i elva før vi får vårt bilde av gullprikklaven. Og endelig får vi se den. Et lite eksemplar av en svart bladlav med gule prikker. Tropene har svarte og gule tigre. Fosen har svart og gul lav. Jakten var vellykket. Nå er det bare om å gjøre å få bilen ut av grøfta, før vi kan suse tilbake til byen.ud 34 35

19 Hanne Strypet, kultur Kristin Møller Gabrielsen, nyhet Helene Engness Mørk, illustrasjon Marte Lohne, foto Bjørn Grimsmo, reportasje REDAKSJONEN 2008 Tonje Espeland, kultur Anne Marit Grimsbo, nyhet Pia Farstad Eriksen, kultur Kristine Ugstad, layout Stian Mathiesen, nyhet Sindre Leganger, kultur Ina Nathalie Henneli, annonse Merete Skogrand, foto F.v: Morten Fiskvik, kulturredaktør, Marvin B. Lillehaug, dataansvarlig Per Magnus Riseng, reportasjeredaktør Marit Kristine Vea, gjengsjef Anders Park Framstad, nyhetsredaktør Simen Sørlie, annonseansvarlig Sivert Frøseth Rossing, nettredaktør Iris Ørnhaug, layoutansvarlig Foran: Marte Borhaug, ansvarlig redaktør 36 Marius Nyheim Kristoffersen, foto David Bach, kultur Gina Maria Østmoe, nyhet Christian Eriksen, kultur Marit Eline Christensen, kultur Pål Sandnes, foto Harald Sigurdson, foto Eline Karlsdatter Fladseth, foto Simen Maske, foto Knut Steinfeld, nyhet Silje Sandness, layout Sarah Afeef, foto Irene Stendal, nyhet Irene Stendal, nyhet Anders Berg-Hansen, nyhet Janne Hellenes, illustrasjon Vidar Fauske, data Siri Lillevoll, nyhet Sveinung Sivertsen, fotoredaktør Sleeping with the fishes Styret: Magnus Willumsen Layout: Ståle Lind Storvik Ingrid Elise Kirknes Ørjan Steffensen Karin Myren Annonse: Andrea Salomonsen Trygve Langeland Haugen Simen Paulsen Data: Magnar Wium Håvar Fosstveit Mari Jørstad Martin Bjørgan Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø Niclas Damerell Arne Skeie Foto: Hans Erik Haugen Olsen Kari Sørnes Journalist: Karoline Salhus Rasmus Weschke Laget av Sveinung Sundfør Sivertsen og Marius Nyheim Kristoffersen Hege Lind, kultur

20 REPORTASJE Tulla Fischer 38 Blaest Solsiden, en flott lørdags formiddag: Selvfølgelig er det stappfullt på alle serveringsstedene. Etter å ha stirret surt på en vennegjeng i et kvarter, overtar Malt og Humle bordet deres. Humle, som ser fram til å kurere morgenkvistens kuppelhode, tar den første runden. Jeg synes synd på folk som ikke drikker. Når de våkner opp om morgenen, føler de seg så bra som de kommer til å gjøre hele dagen, sier Humle. Jeg drikker for å gjøre mennesker spennende, følger Malt opp. Fuck deg, mumler Humle. Bartenderen på Blæst har definitivt sin første dag på jobb, og det blir ikke bedre når «Bettan» prøver å snike i køen. Humle, i sin kjedsomhet, lager en teori om alder og moralsk forfall. Jack Kerouac Juleborddronningen kommer seg ikke forbi, og Malt må atter en gang sende et brennende stygt blikk. Ved Nedre Elvehavn er det overgangsalderens tur til å skinne i solen. Gamle menn jobber inn kampformen. I kveld skal de kanskje hjelpe en russejente å få kongle i luen sin. Kanskje skal de få på en råstilig blazer og dra på Downtown. De slitne damene har solbriller som dekker halve ansiktet. Humle og Malt finner ut at det kanskje er like greit. Selv om prisen er stiv er pilsen absolutt dugelig. Selvmedisineringen fungerer og tømmermennene flytter ut av hodet. Pilsen er ikke iskald og det er ikke 30 grader, men dette er ikke så verst, konkluderer Horatio Caine og tar på seg solbrillene. Vurdering: 0,4 l Kr 62,- for 0,5 l Choco Boco Neste stopp er Choco Boco. Etter femti meters gange finner Malt og Humle et ledig bord idet en eldre kvinne med dyp utringning drar. Atter en gang er klientellet av den eldre typen. Pilotbrillene på nesetippen, øl og røyk kan endelig kombineres. Malt og Humle tar fatt på neste brygg. Prisen er vennligere og pilsen tammere. Øl er beviset på at Gud elsker oss, og vil at vi skal være lykkelige, påpeker Malt. Bakklandet Skydsstation De beduggede bestemmer seg for å ta turen til Bakklandet. Den Gode Nabo viser seg å være en dårlig venn. Til tross for uker med strålende vær er det ingen lekter ute i Nidelven denne dagen. Dermed bestemmer våre hverdagshelter seg for å ta turen til Den Gode Nabos nabo, Bakklandet Skydsstation. Humle vifter med journalistblokken i håp om at servitøren skal komme løpende ut med ildvann. Stemningen er grei. Irriterende russ har en boomblaster og spiller trance. Slitsomme lokalhelter spør om å bomme røyk, men ellers er alt Når jeg blir stor, skal jeg bli astronaut, ivrer Humle. Malt og Humle bestemmer seg for å ta turen videre. Det negative med Choco Boco og Blæst er den dårlige plassen. Jeg kunne klart meg uten å høre groviser fra nabobordet hele tiden, sier Malt. Men det er hyggelig å se på alle de rare menneskene som går forbi. Ja, SVK var kjempemorsom! greit. Jeg synes egentlig at dette stedet er hyggeligere om vinteren når man er inne, enn det er om sommeren når vi sitter på dette lille fortauet, mener Malt. Hvis jeg strekker ut bena kommer en bil til å foreta amputasjonskirurgi. Malt nikker anerkjennende og bestemmer seg for å ta en matbit. På bordet kommer en god, men dyr skalldyrsalat. Tror du det ville sett stilig ut med en flammelakkert brannbil? Humle er i det filosofiske hjørnet. Malt foreslår å gå videre for å slippe å høre resten av argumentet. Vurdering: 0,5 l Kr 42,- for 0,5 l Vurdering: 0,3 l Kr 58,- for 0,5 l Tulla Fischer ved Merkursenteret har en innbydende uteservering. Den klart mest romslige plassen. Våre venner konkluderer med at det er behagelig å ikke sitte klint opp til Tom Selleck ved nabobordet. Jeg ser på dere at dere er fattige studenter så jeg glemmer igjen disse nøttene her, sier Reodor Felgen. Selv om han trolig er dyktigst som sykkelreperatør så var Reodor dagens desidert hyggeligste servitør. Humle og Malt kjenner sulten kommer stigende igjen og kjøper hvitløksbrød til en ganske vennlig pris. Jeg tror det er det hyggeligste stedet til nå, men vi må bevege oss videre, jeg så Charles Manson på do, hvisker Malt. I frykt for massemordere drar Brukbar Alle utesteder med respekt for seg selv har et ordspill med bar i navnet. Når jeg skal åpne en bar skal den faen meg hete PulBar, og jeg skal spørre David Hasselhoff om han vil være bartender, forteller Humle ivrig. Malt skjønner at forretningskonseptet er genialt og foreslår James Brown som dørvakt. Humle tror ham så gjerne og kjøper en runde. Inne er stemningen god. Det er virkelig lite, om noe, som irritererer meg mer enn sittedansing. Sittedansing er som rullestolbasket, murrer Malt. Det skulle vært en gren i paralympics, følger Humle opp. Ute er det kjølig. Da er varmelamper en fin ting. Stedet er trivelig, men jeg stusser over at det fikk sekser i Dagbladet. Et sted der pilsen koster over 60 kroner, skal ikke få sekser. Det sier seg selv, sier Humle. Lagt merke til at vi er de eneste som drikker Dahls her? Alle andre drikker Carlsberg, lurer på om det er tilbud eller noe sånt, undrer Malt seg over. Utenfor går en Gil Grissomhobbyalkoholikerne videre til kveldens siste sted, Brukbar. Vurdering: 0,5 l Kr 59,- for 0,5 l kloning i russeklær. Det er litt morsomt å se klassiske nerder bli kjempekule straks de får på seg en rød bukse og har pils i hånden, sier Malt. Humle er enig. Solen nærmer seg Byåsen. Etter endt pils finner våre landstrykere ut at nomadetilværselsen er for slitsomt. Det ble kjølig, brisen kryper opp ryggen. Naturkreftene vinner kampen. Solbrillene tas av og de går inn i varmen, for å fortsette festen der. Vurdering: 0,4l Kr 62,- for 0,5 l