Arbeidet med denne jubileumsbrosjyren har involvert mange mennesker, noen som fortsatt arbeider i Sigdal og noen som av forskjellige årsaker ikke

Transkript

1

2 2

3 Arbeidet med denne jubileumsbrosjyren har involvert mange mennesker, noen som fortsatt arbeider i Sigdal og noen som av forskjellige årsaker ikke gjør det. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke dem alle for verdifulle bidrag. Vi velger å ikke nevne navn for som kjent; ingen nevnt, ingen glemt. De av dere som kjenner Sigdals historie får ha oss unnskyldt om noe skulle være uteglemt. Jubileumsbrosjyren er således ikke ment å gi den fullstendige Sigdalhistorien. Derimot er målet å gi leseren en kort, konsis og kronologisk gjennomgang av de viktigste hendelsene fra oppstarten og frem til i dag. 3

4 5 -tallet Gründere, muligheter og et umettelig marked. Harald Biksrud Alf Rust Harald Biksruds hjem, der det hele startet. Over: Den første tredreiebenken, bygget av Harald Biksrud ca Under: De første produktene, fluktstoler og dreide trehåndtak til loddebolter. BEDRIFTEN Sigdal Kjøkkens historie startet med herrene Harald Biksrud og Alf Rust, to driftige gründere som på hvert sitt hold tidlig så mulighetene innen prefabrikkering. Begge tok sin grunnutdannelse innen snekkerfaget. Biksrud fra snekkerkurs på Leikvang i 1934, og Rust fra håndverkskurs på Lien i Biksrud startet etter utdannelsen snekkerverksted sammen med sin far, mens Rust startet yrkeskarrieren på Langeland trevare i Ål før han kom til møbelsnekkeriet Brødrene Wahl på Vikersund. I de tidlige årene var far og sønn Biksruds livsgrunnlag produksjon av fluktstoler, dreide trehåndtak til loddebolter og nav i tre til tøyruller. I etterkrigstidens Norge bygde snekkere fortsatt innredninger på stedet, noe som både var kostbart og tidkrevende. Alf Rust så tidlig at dette var uhensiktsmessig og forstod at fremtiden lå i å prefabrikkere skapmoduler som bestanddeler til kjøkkeninnredninger. I 1950 slo Biksrud og Rust seg sammen og startet Granli Trevare AS, forløperen til det vi i dag kjenner som Sigdal Kjøkken. Rust var visjonæren og kremmeren. Mens Biksrud var teknikeren. Biksrud hadde ideene til flere av bedriftens første produksjonsmaskiner, og bygde sågar flere av dem selv. Granli Trevares første kommersielle produkt besto i underleveranse av prefabrikkerte blindrammer til hylleplater. Denne produksjonen kastet så bra av seg at det dannet grunnlaget for videre vekst og ekspansjon. 4

5 FABRIKKEN Suksessen lot ikke vente på seg. Produktene solgte i store kvanta og investeringer måtte gjøres. Tretørke med fukteanlegg ble innkjøpt. En investering på hele kr ,- finansiert ved lån i Eggedal sparebank. Så tidlig som i 1954 hadde de opprinnelige produksjonslokalene blitt for små. Virksomheten flyttet inn i nybygde produksjonslokaler på Tangen senere kjent som NEFA- bygget. Allerede i 1955 ble det første kjøkkenskapet produsert i kjelleren på nybygget. Og for aller første gang ble det etter hvert så velkjente Sigdal-navnet tatt i bruk. Den gang i versjonen Sigdalskjøkkenet. Transporten ut til kundene ble i starten ivaretatt av fabrikkens egne sjåfører. Man hadde nemlig bestemt at Sigdals produkter skulle leveres på døra der kjøkkeninnredningen skulle monteres. MARKEDET Det fortelles at etterspørselen var så stor at en salgsrundtur på noen timer kunne avstedkomme bestillinger på hele 5-6 nye kjøkken. Kjelleren på NEFA-bygget, ca M 248, norske husmødres drøm på 50-tallet. Til høyre: Granli Trevares kjøkkenkatalog anno Demonstrasjon og salg var noe annerledes i de dager. Selgeren reiste rundt med et større antall miniatyr-skapmoduler i skala 1/5. Slik kunne han bygge en komplett kjøkkenløsning i dukkehusformat, bokstavelig talt på kundens kjøkkenbord. Etter datidens målestokk en flott måte å anskueliggjøre produktet på! Ulempen var at konseptet var mildest talt plasskrevende. Selgerens bil var til en hver tid full av miniatyrskap som skulle bæres ut og inn. Mot slutten av 50-tallet tok man i bruk skapsjablonger i papir som ble lagt utover ruteark. PRODUKTENE Storselgeren gjennom hele 50-tallet og langt inn i 60-tallet var modellen M248. Lett gjenkjennelig med sine utoverskrådde overskapsfronter. Et kjøkken som ble velkjent i mange norske hjem. Markedet virket umettelig. På Granli produserte man Sigdalskjøkkenet alt hva remmer og tøy kunne holde. 5

6 6 -tallet Fortsatt stor optimisme. Blokkbebyggelsen i storbyene skyter fart og volumveksten er formidabel. BEDRIFTEN Suksessen fortsetter. Både produksjonsvolum og stab utvides fortløpende. Faktisk var Biksrud og Rust så forutseende at de i sin iver etter å få fatt i nye medarbeidere både sponset og bygde husvære til de ansatte. Fra å ha vært en liten snekkerbedrift i en kjeller, var Granli Trevare AS i ferd med å bli en betydelig industriell aktør i kjøkken-norge. MARKEDET I 1963 oppnådde Granli Trevare en omsetning på 3 mill kr. - en betydelig sum på den tiden. Utover 60-tallet var både salgsvekst og økning i produksjonskapasitet så markant at man be- Farger og praktiske løsninger like viktig da som nå. FABRIKKEN Den ekstreme veksten førte med seg produksjonsmessige utfordringer. Ved inngangen til 60-årene innså man at produksjonslokalene på Tangen allerede var blitt for små og uhensiktsmessige. I 1963/64 var de første lokalene på Heftamoen klare til å bli tatt i bruk. Etterspørselen etter Granlis produkter så ikke ut til å avta gjennom dette ti-året. Nær sagt hvert eneste år ble nye påbygg og utvidelser av fabrikken gjennomført. Innen man gikk inn i neste ti-år var fabrikken på hele m 2. Annonse fra midten av 60-årene. 6

7 Kjøkkenmiljø anno 60-tallet. Bildet er fra en messestand gynte å sondere mulighetene for å kapre nye markeder, også utenfor Norges grenser. På hjemmebane var utviklingen i Norge gått inn i en ny fase. Urbaniseringen tiltok, men sentrumsnære bystrøk begynte å bli overbefolket og bygging av stadig større boligblokker tiltok. De første drabantbyene skjøt opp i områdene rundt de største byene. Dette var nye bydeler med opptil mennesker. Og alle hadde behov for nye kjøkkeninnredninger. Sigdals posisjon som prosjektkjøkken var i ferd med å befestes. Parallelt til blokk og drabantbyutbygging var det også en tiltagende økning i oppføring av rekkehus og eneboliger. 60-tallet var på mange vis boligmangelens ti-år. Granli Trevare leverte etterhvert Sigdalkjøkken over hele vårt langstrakte land. Samarbeid og allianser ble viktige redskaper for å håndtere det eksplosive markedet. Tidlig på 60-tallet innledet Granli Trevare samarbeid med Intra, som leverte rustfrie produkter. Intra solgte også det, på den tiden, nye produktet berederbenker. Som selvfølgelig ble produsert av Granli trevare. Block Watne kom inn som første store ferdighuskunde i Med et volum på ca 3000 hus i året ble hurtig Block Watne en betydelig avtager av Sigdalskjøkken. Begge ble i løpet av dette tiåret nære og viktige samarbeidspartnere. PRODUKTENE I 60-tallets siste år var enda en epoke ugjenkallelig over modell M248 med sine skrå overskap var en saga blott. Nye tider fordret ny design, og i 1969 lanserte man M215 med blant annet platehengsler og gripelist. 7

8 7 -tallet Fortsatt befolkningsvekst, eksport, industrialisering og urbanisering. Faksimile fra 1973 BEDRIFTEN Ved inngangen til 70-tallet ville byggeveksten tilsynelatende ingen ende ta. Sigdals omsetningsvekst var formidabel. I 1973 kunne lokalpressen rapportere at 100 mill kr. var innen rekkevidde. Gledelig for kommunen var det også at Granli Trevares ansatte bidro med hele 4 millioner i skatteinntekter. Eksportambisjonene innebar at Granlis medarbeidere og produkter var å se i internasjonale fora som for eksempel deltagelse på en messe i Norway House i London. En messedaltagelse som var foranlediget av nær kontakt med Norges eksportråd. Deltagelsen på messen førte til at Sigdal etablerte seg både med forhandler og med lokalt lager i England. De store perspektiver til tross, en liten enkelthendelse fra denne tiden sier noe om at gammel kremmerånd fremdeles levde i beste velgående hos Granli Trevare. I den tiden var det daværende kontorsjef som sto for innkreving av for sent innbetalte fakturarestanser. Det fortelles at kontorsjefens grundighet en gang materialiserte seg i at en kunde som skyldte 10 øre ble purret. Og at oppgjøret Tidlig 70-tall: Fra en messe i England. Rust (til v.) og Biksrud i front. Herrene Opsahl og Olborg skimtes i bakgrunnen. faktisk dukket opp pr. post med tiøringen forsvarlig fastteipet inne i konvolutten! FABRIKKEN Også på fabrikken var det en rivende utvikling. Stadig nye tilbygg ble oppført, med det for øyet å øke produksjons- og lagerkapasiteten. Men den største utfordringen på denne tiden var å skaffe nok og kvalifisert arbeidskraft. Medarbeidere ble rekruttert fra fjern og nær og dalens innbyggertall økte voldsomt. Et tradisjonelt jord- og skogbruksområde var på få år i ferd med å bli en moderne industribygd. 8

9 Der det er mange mennesker trengs det også mange boliger. Foruten tidligere nevnte sponsing av tomter og hus, ble det derfor oppført brakkerigger for pendlere. Det går mange historier om de ville tilstandene i brakkebyen, og om mang en arbeidsformann som måtte på brakka og hente mer eller mindre arbeidsføre karer til innsats. Mot slutten av tiåret møtte man sin første motbakke i form av synkende etterspørsel. For gründere av Biksruds og Rusts årgang var oppsigelser og permitteringer nærmest å anse som utenkelig. Produksjonen ble således opprettholdt på samme nivå men man produserte dermed for lager. Og selv om lagerkapasiteten etter hvert var blitt god, ryktes det at nær sagt hver eneste ledige låve og uthus i området var stappfullt av kjøkkenskap. Sent 70-tall: Karakteristisk maksimalisme for epoken mye av alt. MARKEDET Troen på egne produkter og verdien av norsk håndverk var stor nok til at eksport ble et siktemål. Våre naboland var naturlige førstevalg, og i løpet av tiåret var Sigdals produkter på vei til Danmark. Som følge av nei-resultatet i folke-avstemmingen om medlemskap i EEC (EU) opprettet man et brohode i Danmark for å betjene EEC-markedet. Biksruds og Rusts ambisjoner om eksport avtok ikke utover i ti-året. Flere land og etter hvert verdensdeler ble vurdert. Mest eksotisk er kanskje en historie fra midt på 70-tallet. Uten forvarsel dukket det opp 3-4 herrer på Nesbru-kontoret. Herremennene viste seg å være fra Iran. En av dem gjorde sågar krav på å være nær venn av selveste Sjahen. Han så det som den naturligste ting av verden at også Irans bemidlede skulle få tilgang til det eksklusive norske Sigdalskjøkkenet. 123 komplette kjøkken ble etterhvert bestilt og forhåndsbetalt. Sigdal sendte en representant ned til Iran for å følge opp leveransen og stå for opplæring. Dessverre bråstoppet eksporten til Iran i forbindelse med student- og presterevolusjonen i Nok et eksempel på tiltak av mer eksotisk karakter fra denne ekspansive tiden, er forsøket på eksport til Egypt. Et eksperiment som overhodet ikke strandet på svakheter ved selve produktet, men på transportproblemer! 70-tallets midtøsten var et kaotisk og ustabilt sted, så risikoen ble ansett for å være for høy. Også Thailand ble besøkt så tidlig som i 1973, men da primært for å vurdere import av råvarer. Dessverre var ikke råvarene av en beskaffenhet som gjorde dem egnet til bruk i Sigdals produksjon. Andre eksportdestinasjoner var England, hvor man var representert med både salgskontor og lager, samt Sverige, Island og Færøyene. PRODUKTENE Også i dette tiåret lanserte man en ny modellserie. M215 ble etterhvert faset ut, og modellen Ny linje kom på markedet i

10 8 -tallet Jappetid, vekst, uro og bråstopp Harald Biksrud og Alf Rust mottar Kongens fortjenstmedalje. Faksimile: Harald Biksrud erindrer starten på eventyret. BEDRIFTEN Årene kan best beskrives som Granli Trevare/Sigdal Kjøkkens storhetstid. Bedriften hadde på den tiden nesten 500 ansatte, omsetningen nærmet seg 400 mill. kr. og man var representert over hele Norge. Egne lagre fantes i Stavanger, Bergen, Trondheim, Ålesund, Hamar, Bodø og Kristiansand, samt 2 i Danmark. Nord-Norge ble håndtert fra Målselv av Målselv Møbler, som for øvrig var forgjengeren til Fokus kjøkken. I en Sigdal-brosjyre fra denne tiden står det å lese: Vår posisjon i prosjektmarkedet er sterk, men vi må ta bedre del i det stadig voksende rehabiliteringsmarkedet. Mao: Intet er nytt under solen var et jubelår for Sigdal. Bedriften fylte 30 år, og både Biksrud og Rust ble tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats. Bedriften tok i løpet av andre halvdel av 80- tallet for første gang i bruk Sigdal som egennavn. Veksten fortsatte, men det var likevel ikke eksterne forhold som i størst grad skulle prege Granli Trevare. I 1985 kom Norske Skog inn på eiersiden, og en æra var over Granli Trevare var ikke 10

11 lenger en gründerbedrift, men en del av et konsern. Etter to år innså Norske Skog at kjøkkenproduksjon ikke var en naturlig del av deres virksomhet. I 1987 ble derfor Sigdal solgt til Swedish Match, som etter ytterligere to år videresolgte de deler av bedriften som drev med byggprodukter til Stora - Stora Byggprodukter så dagens lys. Sigdal kom dermed inn som søsterbedrift til sterke merkevarer som Swedoor, SP-vinduer og Marbodal. Omveltningene i denne perioden førte til stor intern uro, som i sin tur medførte at Sigdal i løpet av 80- tallet hadde en rekke forskjellige toppsjefer. FABRIKKEN Utbygging av fabrikken gikk ufortrødent videre, om enn ikke i samme tempo som foregående tiår. Granli fortsatte å være en foregangsbedrift når det gjaldt å ta i bruk ny tekologi. Så tidlig som i 1985 innførte man databaserte styringssystemer i produksjonen. Bedriften var dermed ledende i bruk av ikt-baserte systemer i Norge års jubileum og stor festmiddag. MARKEDET Eksportambisjonene vedvarte ved inngangen til 80-tallet. USA skulle vise seg å bli et spennende marked for Sigdal. En markedstilgang som ble foranlediget av kontakter med Sons of Norway og en amerikansk guvernørs visitt på fabrikken. Et besøk som ble lagt merke til langt utenfor dalen delvis grunnet guvernørens valg av transportmiddel. I Norge var det ikke hverdagskost at folk ankom i helikopter! 143 kjøkken fant veien til USA, primært til midtvesten. Sons of Norway, en ikke ubetydelig organisasjon i denne delen av USA, var en viktig døråpner og samarbeidspartner for dette markedsframstøtet. Det fortelles at amerikanernes soleklare favoritt var Eik Portal. I Norge hadde den store drabantbyutbyggingen avtatt, og den ble etterhvert erstattet av store byfornyelsesprosjekter. I tillegg ønsket nå mange nordmenn seg enebolig igjen. Dette gjorde at hver husholdning fordret stadig større kjøkken, noe også Granli Trevare nøt godt av. Jappetid. Også på kjøkkenet Dessverre kom nedturen nok engang, og mot slutten av ti-året stoppet alt. Årene ble knalltøffe for Sigdal, som de ble det for nær sagt alle i norsk næringsliv. Jappetidens enorme kredittdrevne overforbruk tok en brå slutt. Norsk og internasjonalt forbruk, og ikke minst boligbyggingen bråstoppet. For første gang i Sigdals drøyt 30-årige historie opplevdes nærmest total tørke både på ute- og hjemmemarkedet. Eksporteventyret var over! PRODUKTENE Også dette tiåret bød på modellfornyelser, og i 1981 lansertes modellen med selvlukkende hengsler. Dette var en stor produktrevisjon i og med at man gikk over fra fiber på ramme til spon i skrogene. Modellen ble videreutviklet i 1987 med skjulte hengsler fra Blum. Fram til da hadde hengslene blitt utviklet av Sigdal og produsert av Grorud Jernvare. 11

12 KJØKKEN BAD GARDEROBE FORHANDLERE SAMARBEIDSPARTNERE EIKE MODELLER SPØRRE- UNDERSØKELSE BJØRKE MODELLER FURU MODELLER EKSEMPLER OG IDEER HVITE MODELLER VERDT Å VITE OM SIGDAL CAFE`SIGDAL MALTE MODELLER KOMBINASJONS MODELLER SE MODELLVARIANTENE: AVENY GRØNN AVENY GUL AVENY BLÅ AVENY ANTIKK AVENY KIRSEBÆR TILBEHØR 9 -tallet Arbeidsledighet, endring og ny optimisme. 1999, det nye malingsanlegget installeres. BEDRIFTEN 90-årene var eneste tiår uten nevneverdig utvidelse av fabrikkens areal. Sigdals historiske fokus på effektiv produksjon resulterte derimot i andre store investeringer. I denne ånd innførte man i 1995 produksjonsstyringssystemet PRMS. Aveny M O D E R N E O G L E K K E R T... Dette er en skissetekst, som viser hvilken skrifttype og skriftgrad vi ønsker å drag, arbeider vi vanligvis etter følgende Når vi i Kritthuset har mottatt et opp- bruke i denne annonsen eller brosjyren. prosedyre: Gjelder det en større kamp- Sigdal på www 1998/1999. Øvrige viktige hendelser knyttet til bedriften var en omorganisering av transportørene. I effektiviseringens ånd ble det stilt krav om at alle enkeltaktører som transporterte for Sigdal skulle organiseres i en økonomisk enhet. Selskapet Sigdal Transportservice ble en realitet. Sigdal var også tidlig ute i cyberspace, allerede i 1998/99 var nettsidene på plass. En ny arena å forholde seg til. De fleste husker nok alle utfordringene som ble diskutert, skulle dette mediet ta over for butikkene? Skulle det bli en ny reklamekanal? Frykten var stor, spørsmålene og utfordringene var mange. Med fasit i hånd kan man nok svare ja på alle spørsmålene. Sigdals nettsatsing har påvirket så vel måten vi selger som markedsfører produktene på. Internett har også blitt en viktig arena for å nå ut til flere kundegrupperinger og ikke minst for kundene å treffe oss. I 1996 kom nok et eierskifte, Sigdal og søsterbedriftene ble solgt av Stora Byggprodukter til Industrikapital. Noe senere omdannet Industrikapital selskapet til NOBIA AB. Sigdals omsetning var i 1996 på ca 160 mill kr. og antall ansatte ca 160. Omsetningsveksten gjennom andre halvdel av tiåret var positiv, og Sigdals posisjon som prosjektkjøkken nr.1 i Norge ble stadig sterkere. 12

13 bedrifter dreide det seg da om å overleve. I 1993 snudde markedet igjen, og Sigdal aktet å ta del i den kommende veksten. Markedsføring, samt et skolert og velsmurt salgsog distribusjonsapparat ble prioritert. Hvem husker ikke fokuset på begrep som tilslagsprosent og Norges Winner-tegning fra forrige århundre. En revolusjon hva kjøkkensalg angår. Nasjonalkjøkken fra denne tiden! Sigdalskolen, merkevarebygging og markedstilgang FABRIKKEN I 1990 innførte man så neste tekniske nyvinning strekkodet produksjonsstyring. Dette Sigdal var allerede etablert som en kjent var de nye motebegrepene. innebar i sin tur overgang til ordrebasert merkevare i kjøkkenmarkedet, et marked som produksjon. Nok engang var Sigdal i forkant. var i stor endring. Alle De norske konkurrent- Hele 15 mill. kr. ble investert i anlegget. Nå kunne all produksjon datastyres. Med bakgrunn i de tøffe økonomiske tidene Sigdal hadde vært gjennom, var øvrige investeringer preget av forsiktighet. Så da behovet for eget malingsanlegg gjorde seg gjeldende ble delvis brukt utstyr innkjøpt. Malingsavdelingen hadde den gangen en kapasitet på 5 komplette kjøkken pr. uke. ene satset tungt på markedsføring, og økende import av billige kjøkken var i ferd med å forandre landskapet. Store markedsføringsinvesteringer var nødvendig for å opprettholde Sigdals posisjon som et av de ledende norske merkene. PRODUKTENE Også i dette tiåret var det behov for oppgradering av produktene, og i 1991 ble standarden K2000 innført. I 1997 kom den siste standardendringen - K20, som var en følge av at man nå var et selskap i NOBIA. Nytt i 90-årene var også innføringen av tegne og tilbudssystemet Winner. Dette var en revolusjon. Endelig kunne kundene få se hva de faktisk kjøpte, og Winner underlettet hverdagen for mang en kjøkkenselger. MARKEDET Om utgangen på 80-tallet var turbulent og tøff, ble inngangen til 90-tallet om mulig enda verre. Markedet var inne i en dyp nedgangskonjunktur, med høy arbeidsledighet og boligbygging på historisk lavt nivå. For de fleste norske Tidstypisk kjøkkenmiljø fra 90-taltet. Oppe til høyre Sigdalkatalogen fra 1998, som ånder av godt norsk. 13

14 som med sin uformelle tone og gode stemning kjøkkenmarkedet preget av masseproduksjon Her i Norge ligger vi helt i toppen når det binder sterke bånd mellom hovedkontoret, og enkle standardløsninger. Idealet var husmorkjøkken, et lite avlukke der man laget mat, vasket gjelder å investere i hus og hjem, og det fabrikken og forhandlernettet. påvirker naturlig nok også kjøkkenmarkedet, Organisasjonen består i dag av ca 200 medarbeidere. Sigdal har hovedkontor på Trollåsen Sigdal var tidlig ute med å redefinere kjøkkenets opp og deretter slukket lyset. som preges av stor aktivitet både når det gjelder nybygg, rehabilitering og oppussing. rett utenfor Oslo, men det er fabrikken i rolle fra å være et rent mat-og-oppvask-hjørne Dagens bolig- og innredningsmarked er i Eggedal som er bedriftens hjerte. Herfra til å bli et kraftsenter i hjemmet. Denne utviklingen har bare aksellerert, slik at det moderne stadig forandring. Folk i Norden bruker stadig kommer alt fra skreddersydde kjøkken-, badmer penger på kjøkken, rett og slett fordi og garderobeløsninger til den enkelte forbrukerkunde, til omfattende leveranser på sentral for hele husstanden; en allaktivitetssone for kjøkken fremstår som en døgnåpen kommando- det ofte blir ansett som boligens viktigste rom. Utviklingen går mot mer påkostede og prosjektmarkedet. På landsbasis har Sigdal lekser, lek, hjemmearbeid, gruppemøter, hobby & eksklusive løsninger. et av bransjens tetteste distribusjonsnett med fritid i tillegg til kjerneområdet matlaging. Markedet preges av tunge, profesjonelle et 70-talls forhandlere. Sigdal er i dag en del av Nobia-gruppen, som er leverandører, kombinert med at det fortsatt Europas største produsent av finnes en rekke mindre og lokale tilbydere. kjøkken og innredninger. Denne Markedet preges m.a.o. av stor konkurranse. Snekkerbedriften Sigdal ble konserntilhørigheten byr på en Sigdal har fulgt denne utviklingen nøye i flere unnfanget i et lite kjellerlokale lang rekke fordeler for Sigdal, tiår. Hele tiden med klar målsetning om å kunne i 1950, midt i gjenoppbyggingsfasen etter andre verdenskrig, alt fra utvikling av datasystemer med store synergieffekter på tilby den bevisste forbruker morgendagens kjøkken-, bad- og garderobeløsninger til konkurransedyktige priser, med anerkjent kvalitet kjøkkeninnredninger. På den måten er man sikret med sterk etterspørsel etter til felles innkjøpssystemer. og med en høy grad av service. På femtitallet, da barnekullene bedre logistikk og større Sigdal mener derfor at de kan tilfredsstille de var store og husmødrene leveringssikkerhet. Gjennom fleste ønsker og kjøkkendrømmer i markedet hjemme, ble gjerne kjøkkenet Nobia er man også tilknyttet et i dag. omtalt som kvinnens laboratorium. Kjøkkenet var stedet markedets mest anerkjente samarbeidsfellesskap med der hun tilbrakte tredjeparten leverandører på utstyrssiden, Gjennom 57 år har Sigdal bygget opp virksomheten fra å være en lokal snekkerbedrift til å denne tiden ble også de fleste benkeplater, kraner og kummer. av sin lange arbeidsdag! På innen kjøkkenelektronikk, bli Norges mest kjente kjøkkenmerke. Bedriftens kjøkken plassbygd, og det kunne Til sammen gir dette Sigdal fremgang og sterke markedsposisjon er et ofte være så som så med funksjonalitet og de beste forutsetninger for å fungere optimalt resultat av fokus på teknologi, design og håndverkstradisjoner. Også en sterk bedriftskultur utvikle mer oppdaterte, funksjonelle løsninger, fleksibilitet. Sigdal så at det lå store muligheter i å som totalleverandør. har bidratt til de gode resultatene. Helt siden standardisere produksjonen og høyne kvaliteten. starten har det utviklet seg en egen positiv Tradisjonelt er kjøkkeninnredning blitt Sigdals kjerneprodukter er kjøkken, bad og atmosfære mellom ansatte, ledelse og markedsført ut fra ren nytteverdi og husholdningsfunksjon. Frem til 1960/70-tallet, var største volumet. Alle produkter bygger garderobe. Kjøkkensortimentet utgjør det forhandlere. Internt kalles dette Sigdal-ånden, på samme grunnsystem av skrog, eller det man vanligvis kaller benker og skap. Kjøkken, bad og garderobe bygges opp av moduler som fåes i standard bredder, dybder og høyder. Kjøkkensortimentet består av et 20-talls grunnmodeller. Det som skiller de enkelte modellene er materialer og utførelse på skapdører, skuffefronter og øvrige flater som er synlige ut mot rommet. Stilmessig spenner modellutvalget fra moderne kontinental design til et mer klassisk formspråk. Frontene fåes i MDF, høytrykkslaminat, bjørk, eik og valnøtt. Malte modeller leveres i 24 farger, laminatmodeller i 8 farger Etter å ha figurert som nasjonalkjøkken i norske forbrukeres bevissthet gjennom en mannsalder, har Sigdals merkevareimage tatt en ny vending. Både produktdesign og markedsføring er blitt mer inspirert av interiør-idéer fra Kontinentet. Det inntraff et slags tidsskifte på 1990-tallet, i forbindelse med kraftig vekst i boligbyggingen og en sterk urbanisering; altså at flere og flere bor bynært. Man kan gjerne kalle det Aker Brygge-effekten; som førte med seg mange nye impulser fra storbylivet ute i Europa. En annen faktor er fremveksten av gode og informative bolig- og interiørmagasiner med stor påvirkningskraft. Gjennom denne utviklingen har Sigdal tilpasset seg boligtrender og ny arkitektur og fremstår i dag som et fremtidsrettet kjøkkenmerke, helt i tetsjiktet når det gjelder nye materialer, fargesetting og livsstilsinnredning. Sigdals mediestrategi har også tilpasset seg nye mediekanaler, med økt satsing på TV og internett. I 2007 er Sigdal på luften med nye reklamefilmer fulle av energi, sjarm og lifestyle! og beisede modeller i opptil fire farger. Sigdals styrke er et modellutvalg som er bredt Sigdal tilbyr kundene skreddersydde innredningsløsninger. Merkets kjerneverdier er bygd inn i - og ikke minst dypt med variasjonsmuligheter og individuell tilpasning av hver enkelt begrepet funksjonell design som rommer kjøkkenmodell. filosofien om at et kjøkken må tilpasses brukeren og ikke omvendt. Ingen familier er like. Alle husstander har sin egenart i kraft av vaner, livsstil Det er lenge siden Sigdal så viktigheten av å og personlige behov. Derfor blir ethvert kjøkken ligge langt fremme i den teknologiske fra Sigdal utformet med brukernes individuelle utviklingen. Hele produksjonslogistikken er i dag behov for øyet. IKT-basert, der hele prosessen fra idé og frem Men det er ikke nok å levere bunnsolide varer til ferdig montert kjøkken kan følges via datasystemer. For eksempel går forhandlernes var emosjonelle produkter. Utviklingen innen bolig- med god holdbarhet. Sigdal så tidlig at kjøkken bestillinger direkte fra tegnesystemet Winner design og hjeminnredning handler i dag vel så mye og inn i fabrikkens ordresystem. Når modulene om image, prestisje og livsstil som rene er satt sammen og emballert, merkes hvert nyttefaktorer. eneste kolli med en strekkode. Koden og transportørens PDA sikrer at ingenting kan komme som er innebygget i alt fra produktutvikling og Høy puls, temperatur og livsstil er derfor verdier på avveie eller skades på veien ut til sluttbruker, design til markedsføring og reklame. Man kan uten at systemet vet det umiddelbart. Dette har godt si at Sigdals kjøkken og bad er rene fornuftsprodukter som appellerer til ført til en svært høy leveringssikkerhet. følelsene. Nok en nyhet fra Sigdal Nok en nyhet fra Sigdal KRITTHUSET FOTO: FRODE LARSEN INTERIØR: TURID WIGGEN -tallet 2IT-krise, historisk oppgangskonjunktur - og finanskrise. Sigdal tideles, som første kjøkkenprodusent, tittelen Superbrand. Faksimilen viser oppslaget om Sigdal i publikasjonen Superbrands Markedet Resultater Historien Produktene Seneste utvikling BEDRIFTEN Sigdal var nå ikke bare etablert som et av de mest solgte kjøkkenmerker i Norge, men også som en betydelig merkevare i Norge. En posisjon som ble bekreftet gjennom gode resultater på stadige flere arenaer. Fortjenesten var god, noe som blant annet resulterte i flere best performance-kåringer innen Nobia. Tung satsing på markedsføringen gjennom 90 og 2000-tallet ga også andre gledelige resultater. Merkekjennskapen økte år for år. Flere og flere anså Sigdal som førstevalget når kjøkken skulle kjøpes. Stadig flere aktører i byggebransjen ønsket å Markedsføring Merkeverdiene KRITTHUSET FOTO: FRODE LARSEN INTERIØR: TURID WIGGEN Index Gloss samarbeide med Sigdal. Intet mindre enn fantastisk var det da Sigdal, mot slutten av ti-året, for første gang ble anerkjent som Norges mest kjente kjøkkenmerke. Av gledelige utmerkelser må også nevnes prisen for Beste Stand på Bygg Reis Deg i 2007 og ikke minst den anerkjente og prestisjetunge utnevnelsen til Superbrand samme år. Omsetningsmessig var også 2007 et fantastisk år. Sigdal omsatte dette året kjøkken, bad og garderobe for hele 440 mill. kr. Et spesielt høydepunkt i løpet av dette tiåret var kroprinsparets besøk på Sigdalfabrikken. Besøket må ha gjort inntrykk på Kronprinsen. På eget initiativ besøkte han nemlig Sigdals stand på Bygg Reis Deg samme år! Siste store løft i markedsføringssammenheng kom i slutten av En stor-satsing på Sigdal-katalogen så dagens lys i form av mange nye modeller og hele 42 splitter nye 14

15 2007. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit informeres inngående om kjøkkenproduksjonens finesser av fabrikksjef Harald Tveiten. miljøbilder. Miljøfotografering er nå historie. For første gang er alle bildene digitaltegnede. FABRIKKEN Sigdal var i vekst, omsetningen steg, fortjenesten steg, merkekjennskapen ble bedre og enda flere nordmenn ville ha Sigdals produkter. Fabrikken ble derfor ytterligere utbygd, og kapasiteten i malingsavdelingen ble økt. Det ble investert tungt i to nye malingsanlegg og ny avdeling for manuell sprøyting. Utvidelse av malingskapasiteten viste også raskt gode resultater. I 1999 var kapasiteten fem kjøkken pr. uke, ti år senere kunne det ta unna hele femti kjøkken pr. uke. Mange anser nettopp denne investeringen, med de følger det har fått for kompetanse og konkurransekraft, for å være blant Sigdals viktigste investeringer i nyere tid Nytt utlastingsanlegg. Siste store investering for å møte denne enorme markedsveksten var byggingen av nytt varemottak i 2006 og nytt utlastningsanlegg i Disse anleggene bidrar til at man bedre har kunnet håndtere den store økningen av handelsvarer som etter hvert går gjennom Sigdals så velsmurte distribusjonssystem. Investeringene og satsingen på strekkodesystemet ble ytterligere intensivert, med den følge at også distribusjonen styres gjennom dette systemet. 15