LØSNINGSFORSLAG. Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LØSNINGSFORSLAG. Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880"

Transkript

1 Side 1 av 15 Institutt for materialteknologi Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi LØSNINGSFORSLAG Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: Eksamensdato: 7. juni 014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: C Bestemt, enkel kalkulator, med tomt minne. Aylward & Findlay: SI Chemical Data Annen informasjon: Nynorsk utgave side Målform/språk: Bokmål Antall sider: 5 inkludert forside og formelliste Antall sider vedlegg: - Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Side av 15 Oppgave 1 (14%) a) Metallisk titan blir framstilt ved Kroll-prosessen. Dette gjøres da i to trinn: Først blir titantetraklorid (TiCl 4 ) framstilt fra rutil (TiO ) eller ilmenitt (FeTiO 3 ) ved 900 C i følge reaksjonene: eller TiO (s) + Cl (g) + C(s) TiCl 4 (g) + CO(g) (1) FeTiO 3 (s) + 7 Cl (g) + 6 C(s) TiCl 4 (g) + FeCl 3 (g) + 6 CO(g) () og titantetrakloridet blir destillert ut fra de andre flyktige komponentene. Deretter blir metallisk titan fremstilt ved 800 C i følge reaksjonen Mg(l) + TiCl 4 (g) MgCl (l) + Ti(s) (3) Vi antar her at vi starter med rutil som utgangsstoff, og prosessen består da av reaksjon (1) og (3). Er disse reaksjonene eksoterme eller endoterme? Anta standardtilstand. Hvilken av disse reaksjonene krever/frigjør mest varme? Gitt følgende tilleggsdata: Forbindelse ΔH (kj/mol) S (J/Kmol) TiCl 4 (g) Mg (l) 9 43 MgCl (l) Rx 1): ΔH I = ΔH (TiCl 4 ) + ΔH (CO) - ΔH (TiO ) - ΔH (Cl ) - ΔH (C) = -763 kj 111kJ (-944kJ) 0 0 = -41kJ Rx 3): ΔH III = ΔH (MgCl ) + ΔH (Ti) - ΔH (Mg) - ΔH ( TiCl 4 ) = (-601)kJ + 0 9kJ (-763kJ) = -457 kj Begge reaksjonene er eksoterme og frigjør varme. Reaksjon 3 frigjør veldig mye mer varme (pr mengdeenhet TiCl 4 ); mer enn 10x så mye. b) Ta utgangspunkt i siste trinnet av prosessen; reaksjon (3). Beregn likevektskonstanten ved 800 C. Gjør rede for eventuelle tilnærminger og/eller antagelser. Rx 3): ΔS III = S (MgCl ) + S (Ti) - S (Mg) - S ( TiCl 4 ) = 34 J/K + 31 J/K 43 J/K 355 J/K = 58 J/K

3 Side 3 av 15 ΔG = ΔG + RT ln Q v/lv: ΔG = 0 og Q=K => ΔG = ΔG + RT ln K = 0 => ΔG = - RT ln K = ΔH - TΔS => ln K = -( ΔH - TΔS )/RT = -( J 1073K 58J/K)/(8,31451J/K 1073K) = 58, => K = 1, Antar at ΔH og ΔS er uavhengige av temp og konstant i hele temperaturintervallet. c) For å få størst utbytte av metallisk titan; hvilke prosessbetingelser ville du brukt under fremstillingen? Gassfase i reaktantene => høyt trykk vil gi LV Eksoterm rx => evt lavere temp vil gi LV (men LV er sterkt forskjøvet mot høyre allerede) => Høyt trykk og evt lavere temp (men i praksis vil man her også måtte tenke på kinetikk og reaksjonsmekanismer) Evt litt mer: Produksjon må skje i området hvor både Mg og MgCl er flytende så begrenset oppad av første til ca C og nedad av siste til ca. 770 C. I virkeligheten legger en seg så en har litt rom til begge ender. Batch prosess etc. d) Hvorfor er metallisk titan et viktig produkt? (Hvilke egenskaper for metallet er ettertraktet?) - høy styrke - høyt smeltepunkt - lav tetthet => ettertraktet hvor dette er viktig, feks i romfart - biologisk implantat pga ugiftig og utløser ikke frastøtningsrx i kroppen Evt litt mer: Type korrosjonsbestandig (tåler fortynnede syrer og baser).

4 Side 4 av 15 Oppgave (7%) a) Hvor mange gram sølvacetat (CH 3 COOAg) vil maksimalt kunne løses i.00 L rent vann? Se bort fra utfelling av AgOH eller andre bi-reaksjoner. K sp = 10-3 CH 3 COOAg(s) CH 3 COO - + Ag + før - - Δ + x + x LV x x K sp = [Ag + ][ CH 3 COO - ] = 10-3 x x = 10-3 => x = 0,0447 mol/l I L: L 0,0447 mol/l = 0,0894 mol => m = n Mm = 0,0894 mol 166,9 g/mol = 14,9 g b) Beregn ph i en slik mettet løsning av sølvacetat. Anta fortsatt ingen bi-reaksjoner. Rx: CH 3 COO - + H O CH 3 COOH + OH - evt Ac - + H O HAc + OH - pk a (HAc) = 4,76 pk b = 14 4,76 = 9,4 HAcOH 9,4 Ac 10 CH 3 COO - + H O CH 3 COOH + OH - før 0,0447 M - - Δ -x + x + x LV 0,0447-x x x HAc OH x x 10 Ac 0, 0447 x 0,0447-x 0,0447 x x 10 0, ,4 9,4

5 Side 5 av 15 x = 5, (tilnærming ok) [OH - ] = 5, poh = 5,9 ph = 14-5,9 = 8,71 c) Løsningen i b) tilsettes NaCl(s). Vil ph i løsningen øke, være uendret eller minke? Begrunn svaret uten å gjøre noen beregninger. NaCl(s) vil løses i løsningen: NaCl(s) Cl - + Na + Cl ionene vil så felle ut Ag + : Cl - + Ag + AgCl(s) da AgCl(s) er mer tungtløselig enn Ag-acetat. => [Ac - ] vil dermed øke for å opprettholde K sp. [Ag + ][ CH 3 COO - ] = konst = 10-3 => [Ac - ] er en base og dermed vil ph øke d) 300 ml av løsningen i b) tas ut, og det tilsettes 00 ml av 0,100 M eddiksyre (CH 3 COOH) før hele blandingen blir fortynnet til 800 ml. Det oppnås dermed en buffer. i) Hva kjennetegner en buffer? ii) Hva er ph i denne bufferen som her er laget? iii) Hvordan kunne du laget en buffer med større bufferkapasiet? i) svak syre (eller base) og korresponderende base (eller syre) - Kan motstå større ph-endringer ved tilsats av sterk syre eller base ved at LV forskyves og motvirker endring. ii) Kons av Ac - : 0,0447 M n Ac- = c V = 0,0447 M 300 ml = 0,0134 mol Kons av HAc: 0,100 M n Ac- = c V = 0,100 M 00 ml = 0,000 mol [HAc] og [Ac - ] i sluttvolum: [Ac - ] = n/v = 0,0134mol/800mL = 0,01675 M [HAc] = n/v = 0,000mol/800mL = 0,050 M LV: HAc H + + Ac -

6 Side 6 av 15 K a H Ac HAc H K ph = 4, 59 a HAc 10 Ac 4,76 0 0, 050 0,01675, iii) To muligheter: 1) Hatt jevnstore konentrasjonerr av syre og base ) Økt konsentrasjonn til syre og base => da ville mer sterk syre eller sterk base kunne tilsettes uten at ph endres nevneverdig. e) På lab en gjorde dere en titreranalysee av en svak syre for å bestemme mengden av syre utlevert. i) Skisser enkelt oppsette av titreranalysen. Noter hva du har i hhv byrette og erlenmeyerkolbe. ii) Før titrering av syra måtte basen standardiseres. Hvorfor? iii) Basen din har en konsentrasjon på 0,1034 M. Den svake syren er eddiksyre som du har pipetert ut 5 ml av, og du brukerr 8,54 ml av basen før du kommer til ekvivalenspunktet. Bestem konsentrasjonen av den opprinnelige syren. iv) Beregn ph i ekvivalenspunktet og angi en egnet indikator v) Hvorfor er det viktig å bruke CO -fritt vann i en slik analyse? i) ii) Vi må vite nøyaktig konsentrasjon. Lut (lutperler) kan ikke veies inn helt nøyaktig, men må standardiseres mot kjent mengdee av kjent syre. Pga NaOH(s) + CO(g) = Na CO 3 (s) + H O

7 Side 7 av 15 iii) n base = c V = 0,1034 M 8, ml =, mol n syre = n base =, mol c = n/v =, mol/5 ml = 0,1180 M iv) Ekv.pkt: All syre har reagert med tilsatt base HAc + OH - Ac - + H O n Ac- = n HAc = n OH- =, mol Ny kons av Ac - : c = n/v =, mol/(5 ml + 8,54mL) = 0,0551 M = [Ac - ] Ny LV: Ac - + H O HAc + OH - før ny LV 0,0551 M - - Δ -x + x + x ny LV 0,0551-x x x HAc OH x x 10 Ac 0, 0551 x 9,4 x 10-9,4 0,0551 x = 5, = [OH - ] poh = 5,5 ph = 14-5,5 = 8,75 avrunding ok. Egnet indikator: Fenolftalein (pka = 9,6) (pga titr m/sterk base) eller tymolblå (pka = 8,9) v) Dersom CO var tilstede ville dette påvirket syre-base-lv: CO (aq) + H O H CO 3 (aq) => trenger mer base ( ekstra titrervolum ) for å nøytralisere også denne mengden syre (i tillegg til den vi skal bestemme). Også: Omslaget vil bli mindre skarpt. Oppgave 3 (8%) a) Gitt følgende halvreaksjoner: Cr O 7 - Cr 3+ Zn Zn + Angi balansert totalreaksjon i sur løsning. Ta med endring i oksidasjonstall og vis balanseringen trinnvis.

8 Side 8 av 15 VI Cr O7 0 Zn II Zn 3 Cr III CrO 7 +6e 3 Cr Zn Zn +e Cr O + +3Zn + 14 H Cr Zn 7 Balanserer O, balanserer H 3 n = 6 7HO + 3 => Cr O 7 +3Zn + +14H Cr Zn 7H O b) Skisser en galvanisk celle hvor disse to halvreaksjonene i a) foregår i hvert sitt kammer. Angi hvilke reaksjoner som foregår på hhv anode og katode, angi elektrodematerialer og hvilke ioner som er i hvilke løsninger. c) Beregn standard cellepotensial for den galvaniske cella (T = 5 C), og forklar elektron- og ionebevegelse dersom alle konsentrasjoner er i standardtilstand.

9 Side 9 av Cr O +14H 6 e Cr 7H O E = 1,36 V 7 Zn +e Zn E = 0,76 V E celle = 1,36 V + 0,76 V =,1 V Positiv E celle => rx går den veien vil har satt (ved standardtilstand) Kammer 1: Cr O 7 - og H + går mot inert elektrode og Cr 3+ går ut i løsning Kammer : Zn «løses» ved at Zn + går ut i løsning. Saltbro: Anioner går mot Zn-kammer, kationer går mot Cr-kammer. Elektroner: Går fra Zn-elektrode, i ekstern krets og til Pt-elektrode. d) Beregn reelt cellepotensial dersom [Cr O 7 - ] = 0.6 M, [Cr 3+ ] = 0.6 M og [Zn + ] = 0.9 M. ph = i kammeret for første halvreaksjon i a) og T = 5 C. [H + ] = 10 -ph = 10 - M Nernst ligning: 3 3 o RT Cr Zn E E ln 14 nf CrO 7 H 3 8, , 6 0,9 E,1V V ln , 6 10 E,1V 0, 7V E 1, 85V e) Hva definerer likevekt for en galvanisk celle? Hva er likevektskonstanten for denne galvaniske cella som er skissert i oppgave b)? (Oppgi tallet på ln- eller log-form om nødvendig). Kommenter verdien. Hvordan er likevekten forskjøvet? LV: E celle = 0, ingen strøm av elektroner lenger => en «død» celle => fri energi lik i begge kammerne; ΔG = 0 => Q = K

10 Side 10 av 15 o o G nfe RTln K nf o C / mol ln K E,1V 495,33 RT 8,31451 J / Kmol 98K K e 495 K er et ekstremt stor og LV er sterkt forskjøvet mot høyre. => mer riktig å snakke om fullstendig rx enn LV f) Fra et HMS-ståsted: Hvorfor skal man være ekstra på vakt ved prosesser hvor krom er involvert? Kromforbindelser er generelt giftige. Cr 6+ er meget giftig og kraftig kreftfremkallende. Kromallergi/-eksem. Men: Viktig sporelement. g) Forklar kort forskjellen på et tørr-batteri og en brenselscelle. Batteri: Noe som lagrer kjemisk energi for seinere frigjøre dette som elektrisk energi. Tørr-batteri: Alle komponenter (kjemikalier, elektroder) er tilstede og innebygd, og i fast fase. Rx går når batteriet settes i en krets. Går til rx stopper => LV eller oppbrukte reaktanter. Brenselscelle: Reaktanter/produkter tilføres/fjernes kontinuerlig til definert celle (elektroder, elektrolytt), og kjemisk energi konverteres kontinuerlig til elektrisk energi/strøm. Går så lenge tilførsel opprettholdes. Kalles ofte «energikonverterer» i stedet for batteri. Oppgave 4 (31%) a) Tegn Lewis-strukturen og angi molekylstrukturen til anionet ICl 4 -. Begrunn svaret.

11 Side 11 av 15 b) Bruk formell ladning til å angi den mest stabile Lewis-strukturen til XeO 3. Angi alle resonans-formene i den stabile strukturen. Hvordan er bindingslengdene til de tre Xe-Obindingene relativt til hverandre og relativt til rene enkelt- og dobbeltbindinger? Angi molekylstrukturen til molekylet.

12 Side 1 av 15 Viktig: E-par fra O går inn i resonans (ikke ledig e-par på Xe). Flere dblt-bindinger vil ikke skje pga umulig å danne binding. Alle tre Xe-O-bindingene har lik bindingslengde, og disse er relativt en mellomting mellom enkelt- og dobbeltbindinger. Molekylet: => 4-koordinert (tetraedrisk) => ledig elektronparr i ene posisjonen => Trigonal pyramide! (Også gitt i SI) c) Likevekten mellom vann og is

13 Side 13 av 15 H O(l) = HO(s) er innstilt ved 0 0 C. Begrunn hva som skjer dersom vi øker trykket. Hva skyldes denne oppførselen hos vann? Vil du vente at tilsvarende skjer generelt for faste stoffer? Ved 0 0 C er tettheten av flytende vann: ρ[h O( (l)] = 1.00 g/cm 3, og for is: ρ[h O(s)] = 0.9 g/cm 3. ρ(l) > ρ(s)! ρ = m/v Antar en konstant mengde is/vann (m = konstant). Når trykket øker vil dette prøve å motvirkes. => gjøres ved at V reduseres => gjøres da ved at is smelter (mer vann dannes) pga tetthetsforskjellene => LV forskyves Skyldes hydrogenbindinger hos vann og lavere tetthet i fast fase enn i væskefase. Vil ikke forvente slik oppførsel da generelt fast fase normalt har høyere tetthet enn tilsvarende stoff i væskefase. d) Gi strukturformel og navnn for en syre og en ester som begge har formelen C 3 H 6 O. Tegn også en alkohol med samme formel. Flere svar er mulig. e) Gi ett eksempel på en kondensasjonsreaksjon som gir en polymer. Hvorfor må man ha to funksjonelle grupper på hver av monomerene? Hvordan vil du forventee at entropien endres ved en slik polymerisasjonsreaksjon? i) Feks dannelse av nylon, se fig s 1039

14 Side 14 av 15 ii) Må ha to funksjonelle grupper hver (feks diamin + syre med to syregrupper) slik at de har mulighet til å reagere videre etter dannelse av første dimer. Hvis ikke stopper rx her og man får ikke en polymer. iii) Mer orden i det polymeriserte stoffet, entropien avtar f) i) Angi elektronkonfigurasjonen til S og S -. Hvilken av disse vil du anta er mest stabil? ii) Hvordan er den periodiske trenden for ionestørrelser? iii) Hva er elektronegativitet og hvordan varierer denne i det periodiske system? iv) Utfra elekronegativitet; angi én forbindelse som er 100% kovalent, én som er polar kovalent og én som er ionisk. i) [S] = 1s s p 6 3s 3p 4 eller [Ne]3s 3p 4 [S - ] = 1s s p 6 3s 3p 6 eller [Ar] S - har fulle skall (orbitaler) og oppfylt oktettregelen. Derfor er dette mest sannsynlig mest stabilt. ii) Øker nedover, avtar mot høyre, men med skille hhv kationer og anioner iii) Elektronegativitet er et atom (i et molekyl eller struktur) sin evne til å tiltrekke (delte) elektroner. Øker oppover og mot høyre. iv) 100% kovalent: F (må være samme element) Polar kovalent: CO, ΔEN < 1,5 Ionisk: KCl, ΔEN > 1,5

15 Side 15 av 15 FORMEL KOMMENTAR PV = nrt Ideell gass Pi = ni RT/V ( PT = Pi ) Partialtrykk av i i C = q / T Varmekapasitet E = q + w H = E + PV H = q p Endring i indre energi Entalpi Konstant P. Bare volumarb. H = H ( produkter) - H (reaktanter) Husk støkiometriske koeffisienter f f o H T = H 98 + CP T C p konstant K H 1 1 H og S konstant ln = - K1 R T1 T dqrev Entropiendring ds = T T C o p konstant ST = S98 + CP ln 98,15 G = H - TS Gibbs energi. Fri energi. G = H - TS Endring i fri energi ved konstant T o G T = H 98 - TS 98 C p 0 o Reaksjonskvotient, Q G = G + RT ln Q G = G + RT ln a Aktivitet (relativ), a G o = - RT ln K Likevektskonstant, K G = - nfe Cellepotensial, E Q = It = nef Elektrisk ladning RT 0,059 Nernsts ligning E = E o - lnq= E o - log Q, 5o C nf n R = 8,31447 (15) J K -1 mol -1 Gasskonstanten R = 0, (15) L atm K -1 mol -1 R = 8,05746 (15) cm 3 atm K -1 mol -1

Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi

Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi Side 1 av 10 Institutt fr materialteknlgi Eksamensppgave i TMT4110 Kjemi Faglig kntakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880 Eksamensdat: 7. juni 2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi

Eksamensoppgave i TMT4110 Kjemi Side 1 av 1 Institutt for materialteknologi Eksamensoppgave i TMT110 Kjemi LØSNINGSFORSLAG Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880 Eksamensdato: 8. mai 013 Eksamenstid

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2012 Side 1 av 8 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI

EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fag TMT4105 KJEMI Side 1 av 14 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Studienr Studieprogram :.. Faglig kontakt under eksamen : Navn : Håvard Karoliussen Tlf. :

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 10. desember-2010 Side 1 av 10 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 13. desember2011 Side 1 av 11 NTNU NORGES TEKNISK VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI. Fredag 28. mai 2004

Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI. Fredag 28. mai 2004 Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fredag 28. mai 2004 Side 2 av 14 Oppgave 1 a) Beregn ph i 0.01 M HCl. Beregn ph i 0.01 M HOCl. HCl er en sterk syre som er fullstendig dissosiert i

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI - bokmålsutgave

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI - bokmålsutgave Side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kntakt under eksamen: Institutt fr materialteknlgi, Gløshaugen Førsteamanuensis Hilde Lea Lein, tlf. 73

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I TMT4110 KJEMI

EKSAMENSOPPGAVE I TMT4110 KJEMI Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt fr materialteknlgi Faglig kntakt under eksamen: Institutt fr materialteknlgi, Gløshaugen Sigrid Hakvåg, tlf.: 73594079, (mb) 47633624 EKSAMENSOPPGAVE

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Onsdag 26. februar 2014 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Administrasjonsbygget B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154.

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 1001 Dato: Tid: Sted: Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi

Avdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell kjemi Høsten 2002 3 Innhold Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4 Oppgaver til kapittel 4...

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011

UTSATT EKSAMEN 10.01.2011 Sensur faller innen 31.01.2011 Skriftlig individuell eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 0.0.20 Sensur faller innen 3.0.20 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 39. Internasjonale Kjemiolympiaden 2007 i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den. 39. Internasjonale Kjemiolympiaden 2007 i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 39. Internasjonale Kjemiolympiaden 2007 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 36-38. Varighet: 100 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere Dato: Tid: Sted: 19.03.13 09:00 13:00 Adm. bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett, 1 A4 ark med selvskrevende

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan).

1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). 1. uttaksprøve til den 37. Internasjonale Kjemiolympiaden 2005 (Taiwan). Dag: En dag i ukene 36-38. Varighet: 100 minutter. jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi. Oppgave 1 (24 poeng) Oppgave 1

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 %

Kjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SENSURVELEDNNG SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % Kjemi Oppgave 1 Organisk kjemi (20 %) En student hadde regnet seg frem

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Millimeterpapir

Detaljer

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold:

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold: TMT422 Generell og organis jemi Laboratorieurs Del Rapportsjemaer Innhold: Oppg. Eletrometris bestemmelse av obber side Oppg 3. Kvalitativ analyse side -4 Separasjon i grupper. Kationer i gruppe I side

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Jeg har sett at symbolet for molar masse har flere notasjoner. Min notasjon av molar masse for

Jeg har sett at symbolet for molar masse har flere notasjoner. Min notasjon av molar masse for Krasjkurs - KJEM100 Kim-Erling Bolstad-Larssen Forord: Disse notatene er skrevet i krasjkurset holdt den 29. november 2014, over et tidsrom på 6 timer. De har i ettertid blitt digitalisert og gjort leservennlig,

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson under eksamen: Professor Jon Brunvoll Tlf. 94175

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson under eksamen: Professor Jon Brunvoll Tlf. 94175 Side av NORGES EKNISK NAURIENSKAELIGE UNIERSIE INSIU FOR KJEMI Kontaktperson under eksamen: rofessor Jon Brunvoll lf. 9475 SIK5 05 FYSIKALSK KJEMI GRUNNKURS 6.mai 999, kl.9.00-4.00 illatte hjelpemidler:

Detaljer

Løsningsforslag til øving 10

Løsningsforslag til øving 10 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU Våren 2015 Løsningsforslag til øving 10 Oppgave 1 a) Helmholtz fri energi er F = U TS, slik at df = du TdS SdT = pdv SdT +µdn, som viser at Entalpien

Detaljer

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Vannviktig! er et program hvor elevene lærer om ferskvann som ressurs. Elevene utfordres til å tenke på ferskvann som en fornybar

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry

KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi, General Chemistry Student no.: Studieprogram: Eksamen onsdag 7. 12. 2005, 0900-1300 Hjelpemidler/Permitted

Detaljer

Oppgave 13 Beregn S o for reaksjonene i oppgave 13.

Oppgave 13 Beregn S o for reaksjonene i oppgave 13. 1 Noen oppgaver i fysikalsk kjemi Repetisjon til eksamen Oppgave 1 Vi har en reversibel kompresjon av 1 mol av en ideell gass fra 22,4 L til 10,0 L ved 0 o C. Beregn arbeidet som krevst i prosessen. Oppgave

Detaljer

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar 2 Bufferar Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar I naturen, i kroppen vår og i produkt på badet er det bufferar som gjer at ph-verdien

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.: 73 59 16 65 Eksamensdato: 19. mai 014 Eksamenstid (fra-til): 5

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 2015 NTNU Nrges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap g teknlgi Institutt fr materialteknlgi TMT41 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 6, Vår 015 OPPGAVE 1 a) Vi kmbinerer den vanlige

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Oppsummering. Kjemidelen

Oppsummering. Kjemidelen Oppsummering Kjemidelen Atomets oppbygging Niels Bohr Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner. Protoner: 1900. Partikler

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13.

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13. Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom

Detaljer