Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 13/36 Møtedato/tid: , kl. 14:00 Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedeltakere: Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar Horg Sidsel Bodsberg Ingrid Gangås Opedal Forfall: Andre møtende: Kopi: Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann RevisjonMidt-Norge IKS Sakliste 012/13 013/13 014/13 015/13 016/13 017/13 018/13 019/13 Godkjenning av protokoll fra møte den Referatsaker Regnskap og revisjonsberetning for 2012 Kontrollutvalgets uttalelse Innkommet sak til kontrollutvalget vedr. delegering av myndighet Orienteringer fra rådmannen vedr. deltagelse på fagreiser Orientering fra rådmannen vedr. internkontroll Orientering til kontrollutvalget vedr. Arbeidstilsynets tilsynsrapport Eventuelt Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kontrollutvalgets vedtak i sak 6/2012, med mindre utvalget vedtar annet for den enkelte sak. Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Ola Huke (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, Konsek

2 Godkjenning av protokoll fra møte den Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 012/13 Eva J. Bekkavik 033, &17 13/36-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll.

3 Referatsaker Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 013/13 Eva J. Bekkavik 033, &17 13/36-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Kontrollutvalgets sak Kontrollutvalgets sak Kontrollutvalgets sak Melhus kontrollrapport 2012 Årsrapport og skatteregnskap 2012 En av seks fikk varsel om korrupsjon Klager på IKS må behandles av kommunen Pressemelding fra Riksrevisjonen Vil undersøke statlig styring og kommunenes handlefrihet Ikke tvang mot kontrollutvalgene Åpne møter i kontrollutvalg og kommunale foretak Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Melding om politisk vedtak, kommunestyremøte 5. mars 2013, kontrollutvalgets sak 3/2013, 4/2013 og 7/ Kontrollrapport 2012 vedr. skatteoppkreverfunksjonen for Melhus kommune. 3. Årsrapport og skatteregnskap for prosent av kontrollutvalgslederne som deltok på NKRFs konferanse på Gardermoen, har fått varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Et høyt tall, mener Transparency International Norge. 5. Styret i et interkommunalt selskap kan ikke være klageinstans for vedtak fattet av selskapet. 6. Mange kommuner har svak styring og kontroll med tjenester som er viktige for brukerne. Pressemelding fra Riksrevisjonen. 7. Hvordan påvirker statlige direktorater den lokale handlefriheten, og hvordan etterlever kommunene statlige føringer? 8. Kommunaldepartementet har ingen planer om å lovfeste regler om at lederen av kontrollutvalget må komme fra mindretallet. 9. Fra 1. juli 2013 skal det være åpne møte i kontrollutvalg og kommunale foretak. Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker.

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 En av seks fikk varsel om korrupsjon 16 prosent av kontrollutvalgslederne som deltar på en konferanse på Gardermoen, har fått varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Et høyt tall, mener Transparency International Norge. Av Vegard Venli (Oppdatert: 8. februar 2013 NKRFs kontrollutvalgskonferanse Av drøyt 130 kontrollutvalgsledere oppgir 16 prosent at kommunen har mottatt varsel om mulige korrupsjonssaker de siste to årene. Det kommer fram på NKRFs (Norges kommunerevisorforbund) kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen i dag. - Vi vet jo ikke noe mer enn at kontrollutvalgslederne har oppgitt dette i en enkel spørreundersøkelse. Tallet høres høyt ut, men om det er representativt er vanskelig å si, mener spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge (TI Norge). Høres mye ut TI Norge mener imidlertid det er av stor viktighet at kontrollutvalgene tar alle slike varsler på alvor, slik at mistanker kan ryddes av veien. Hvis tallet er representativt, står vi overfor et fenomen som har et omfang som ytterligere understreker at vi må ta korrupsjon som problem alvorlig, sier Tor Dølvik. I sitt foredrag på konferansen minnet han om kommunelovens formålsparagraf, der det blant annet framgår at loven skal legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommuner og fylkeskommuner er avhengig av tillit når de forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Tillit må bygges gjennom gode handlinger, mener Dølvik. Oppfordrer til kritiske spørsmål Dølvik påpekte at en rekke korrupsjonssaker ikke er avdekket av kommunens kontrollsystemer, men for eksempel gjennom tips eller som følge av at journalister begynner å grave. Han forklarer det slik:

31 En hypotetisk forklaring kan være at kommunens regnskapsrevisjon ikke er tilstrekkelig egnet til å avdekke korrupsjon. Ved Nedre Romerike vannverk var det for eksempel ikke noe galt med regnskapene, og ingen i revisjonen som stilte kritiske spørsmål. Her måtte man hatt en annen type kontrollvirksomhet for å avdekket saken. Hva kan kontrollutvalgene gjøre for å avdekke flere korrupsjonssaker? De kan engasjere seg i korrupsjonsrisiko, og være aktive i sin oppfølging av dette. Hva har rådmannen iverksatt av tiltak og aktiviteter for å styrke internkontrollen? Dette er ett av flere vesentlige spørsmål kontrollutvalget kan stille for å forsikre seg om at kommunenes systemer etterleves. Mener opposisjonen bør lede Kommunal Rapport har gjennom flere artikler belyst problematikken rundt politisk representasjon i kontrollutvalgene. Tor Dølvik mener kontrollutvalg som ledes av en politiker fra ordførerens eller flertallskoalisjonens parti må være ekstra bevisste. Hvis kontrollutvalget er en del av det samme flertallet som fatter beslutningene, hvilke kontrollmekanismer har vi da for å stille kritiske spørsmål til det som det politiske flertallet står for? Fungerer kontrollutvalgets funksjon i slike situasjoner? Dølvik er klar over at dagens bestemmelser i kommuneloven ikke forbyr at kontrollutvalgets leder kommer fra flertallet. Hans anbefaling er likevel klar: Jeg tror nok det er en fordel om lederen av kontrollutvalget ikke har samme partitilhørighet som flertallet. Det vil bidra til å skape større uavhengighet og tillit til kontrollutvalget.

32 Klager på IKS må behandles av kommunen Styret i et interkommunalt selskap kan ikke være klageinstans for vedtak fattet av selskapet, fastslår Kommunaldepartementet. Av Vegard Venli 11. februar 2013 Det er i forbindelse med en klagesak hos Sivilombudsmannen at Kommunaldepartementet drøfter hvordan interkommunale selskap skal behandle klagesaker. Bakgrunnen for saken er en klage på to vedtak fattet av et interkommunalt brannvesen, om "registrering av brannobjekter", hjemlet i brann og eksplosjonsvernloven. Vedtakene ble fattet av en daglig leder i et interkommunalt selskap i førsteinstans, mens vedtakene ble opprettholdt av selskapets styre som klageinstans. Kommunal- og regionaldepartementet slår nå fast at selskapets framgangsmåte ikke var etter boka. Departementets syn er at det bør opprettes egne klagenemnder for klager over enkeltvedtak fattet av et interkommunalt selskap. Eventuelt kan klagesaker behandles av kommunestyret, formannskapet eller en egen klagenemnd i den kommunen som hadde fattet vedtaket, dersom tjenesten ikke var organisert gjennom et interkommunalt samarbeid. «Slik KRD ser det, er det neppe rettslig grunnlag for at styret i et IKS er klageorgan for enkeltvedtak fattet av daglig leder i selskapet. Styret er, til tross for overordningsforholdet internt i selskapet, nært knyttet til selskapets daglige leder. Styret har også andre oppgaver enn klagebehandling. Etter KRDs syn bør heller ikke selskapets representantskap benyttes som klageorgan», skriver departementet i sitt brev til Sivilombudsmannen.

33 Pressemelding fra Riksrevisjonen Mange kommunar har svak styring og kontroll med tenester som er viktige for brukarane Publisert: :30 Over halvparten av kommunestyra får ikkje rapportering om tenestekvalitet på viktige område. - Det er behov for større bevisstheit om det ansvaret kommunestyra har for styring og kontroll med tenestekvalitet, seier riksrevisor Jørgen Kosmo. Kommunestorleik og statleg sektorstyring påverkar i kva grad kommunestyra får rapportering om tenestekvalitet. Kommunestyra får mindre rapportering om tenestekvalitet i heimetenesta og avløpstenesta enn dei får om grunnskolen, kor staten har satt krav om rapportering til kommunestyret. - Når kommunane har fått ansvaret for viktige tenester, er det vesentleg at kommunestyret får tilstrekkeleg informasjon om kvaliteten på desse tenestene. Kommunane må sjølv, ut frå lokale behov, velje kor detaljert det skal rapporterast frå tenestene, seier riksrevisor Jørgen Kosmo. Manglande styringsinformasjon kan føre til at kommunestyret ikkje har eit godt nok grunnlag til å gjere nødvendige endringar og prioriteringar. Dette aukar risikoen for eit dårleg tenestetilbod for innbyggarane og at tenestene ikkje får den kvaliteten Stortinget har lagt til grunn på viktige område. Kommunal- og regionaldepartementet har i liten grad innhenta informasjon eller rettleidd om bruken av lovpålagde styringsdokument - blant anna årsbudsjett og årsrapport - i kommunane. Desse dokumenta skal sikre relevant informasjon om målsetjingane for og resultata av verksemda til kommunen. Departementet bør setje i verk tiltak som kan medverke til at kommunestyra får nødvendig styringsinformasjon på viktige område. Departementet bør særleg tilpasse tiltaka til behova og utfordringane i små og mellomstore kommunar. Statsråden er einig med Riksrevisjonen at mange administrasjonssjefar har svak internkontroll med kvaliteten i tenestene og at kommunane i liten grad utnyttar moglegheitene til kontroll med tenestekvalitet som ligg i forvaltningsrevisjon. Statsråden hevdar at manglande rapportering til kommunestyret ikkje utan vidare gir grunnlag for ein konklusjon om manglande styring og kontroll eller eit dårleg tenestetilbod. Riksrevisjonen meiner at det er nødvendig at kommunestyret, uavhengig av korleis det vel å styre, får tilstrekkeleg informasjon om tilstanden i tenestene lokalt for å kunne vareta sitt ansvar. Tilstrekkeleg informasjon til kommunestyret er nødvendig av omsyn til lokaldemokratiet, overordna nasjonale interesser og for å utnytte ressursar optimalt.

34 Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet Pressemelding, Vil undersøke statlig styring og kommunenes handlefrihet Hvordan påvirker statlige direktorater den lokale handlefriheten, og hvordan etterlever kommunene statlige føringer? En ny utredning skal gi svar på effektene av den statlige styringen av kommunene. - Statlige etater har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk og legger føringer for kommunenes oppgaveløsning. Vi trenger økt kunnskap om styringskultur og virkemiddelbruk i ulike sektorer og om hvordan kommunene etterlever statlige føringer. Det er viktig å finne en god balanse mellom kommunal handlefrihet og statens styringsbehov, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud. - Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret. Direktoratene har mye aktivitet rettet mot kommunene, men vi vet for lite om hvordan direktoratenes oppgaveløsning påvirker den kommunale handlefriheten. Dette er derfor en nyttig og nødvendig gjennomgang, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete. Kommunalministeren understreker også at det er viktig å få fram et godt grunnlag for å oppnå god gjensidig kunnskap og samhandling mellom direktoratene og kommunene Undersøkelsen vil rette seg spesielt mot direktoratene som har særlig mye kontakt med kommunene, blant annet innenfor utdanning, barnevern, helse og miljø. Også kommunesektorens organisasjon KS og fylkesmannsembetene vil bli trukket inn i arbeidet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har hovedansvar for gjennomføringen. Den første delrapporten fra Difi skal foreligge før sommeren. På bakgrunn av undersøkelsen vil regjeringen vurdere om det er behov for å endre styringsformen. Gjennomgangen skal etter planen være ferdigstilt i løpet av Arbeidet vil bli ledet i fellesskap av FAD og KRD.

35 Ikke tvang mot kontrollutvalgene Kommunaldepartementet har ingen planer om å lovfeste regler om at lederen av kontrollutvalget må komme fra mindretallet, opplyser politisk rådgiver Anja Hjelseth (Sp). Av Vegard Venli 12. februar :41 (Oppdatert: 12. februar :59) Kommunal Rapport har i det siste belyst hvor ulikt kontrollutvalgene er sammensatt. I fire av ti kommuner sitter flertallet med makten i kontrollutvalget, viser vår kartlegging. Blant dem som besvarte kartleggingen, oppga 11 prosent at kontrollutvalgslederen tilhører flertallet. På Norges kommunerevisorforbunds kontrollutvalgskonferanse var anbefalingen fra Trancparency International Norge klar: Jeg tror nok det er en fordel om lederen av kontrollutvalget ikke har samme partitilhørighet som flertallet. Det vil bidra til å skape større uavhengighet og tillit til kontrollutvalget, uttalte spesialrådgiver Tor Dølvik. Også kommunalminister Liv Signe Navarsete har tidligere stilt seg kritisk til at flertallet i kommunestyret også har lederen i kontrollutvalget. Departementet og regjeringen vurderte å lovfeste at opposisjonen skal lede kontrollutvalget da den foreslo endringer i kommuneloven i fjor, men valgte ikke å gjøre det. Denne vurderingen står fast, selv om posisjonen styrer kontrollutvalgene mer enn før, ifølge vår undersøkelse. Ble drøftet i fjor Politisk rådgiver Anja Hjelseth forteller at det er flere faktorer som gjorde det komplisert å innføre slike krav. For det første kan det være vanskelig å definere hvem som utgjør flertallet. Mange kommuner styres gjennom samarbeidsavtaler, og hva som utgjør posisjonen kan variere fra sak til sak. I tillegg inneholder ikke loven noe krav om at kontrollutvalgets medlemmer må tilhøre noe politisk parti, sier hun. I lovforslaget som ble fremmet gikk departementet derfor tilbake på sitt opprinnelige standpunkt.

36 Det var ingen av høringsinstansene som uttalte seg positivt til en slik lovregulering. Vi valgte derfor å la dette området være uregulert, og har tillit til at kommunene organiserer kontrollutvalgene på den måten som egner seg best lokalt, sier Hjelseth. Hun understreker viktigheten av at kommunestyret velger et kontrollutvalg som har legitimitet og tillit både blant politikere og innbyggere. Fra 1. juli vil alle kontrollutvalgsmøter som hovedregel gå for åpne dører. Jeg mener dette vil bidra til å skape legitimitet omkring kontrollutvalgets virksomhet, sier Hjelseth. Støtter departementets syn Norges kommunerevisorforbund (NKRF), som er en interesseorganisasjon blant annet for ansatte i kontrollutvalgenes sekretariater, er enige med departementet at det ikke er behov for særskilt lovregulering. Daglig leder Ole Kristian Rogndokken viser også til at grensene mellom hva som er posisjon og opposisjon ikke alltid er krystallklare. - Det foregår mye valgteknisk samarbeid som kompliserer bildet. Det er imidlertid viktig at kontrollutvalget ikke blir oppfattet som kommunestyreflertallets organ, sier Rogndokken. Han viser til at en rapport fra Nordlandsforskning konkluderte med at de fleste kontrollutvalgsvedtak er flertallige.

37 Kommunal- og regionaldepartementet Pressemelding, Opne møte i kontrollutval og kommunale føretak Frå 1. juli 2013 skal det vere opne møte i kontrollutval og kommunale føretak. - Lovendringa vil gje innbyggjarar og media betre innsyn i kommunal verksemd, seier statsråd Liv Signe Navarsete. Lovendringane er eit resultat av arbeidet i Kommunal- og regionaldepartementet for ein endå betre eigenkontroll i kommunane. Det er òg ei oppfølging av arbeidsgrupperapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. - Kontrollutvalet er kontrollorganet til kommunestyret. Dei handsamar viktige saker som handlar om kommunale tenester, økonomi og måloppnåing. Eg meiner det er viktig og rett at desse møta som hovudregel er opne, seier Navarsete. Også styremøta i kommunale føretak skal som hovudregel vere opne. - Kommunale føretak er ein del av kommunen. Dei bør i stor grad vere opne for innsyn, seier Navarsete. Kommunelova er samstundes endra slik at kontrollutvala og revisorane får rett til innsyn i alle interkommunale samarbeid etter kommunelova 27 og i alle aksjeselskap som direkte eller indirekte er eigde av kommunen. - Styrkt eigenkontroll er viktig for å sikre tilliten innbyggjarane har til kommunen. Det sikrar også effektiv og rett ressursbruk i kommunen, seier Navarsete. Statsråden peiker òg på samanhengen mellom eigenkontrollen og statleg tilsyn. - Eg ser det slik at i kommunar med aktiv forvaltningsrevisjon og eigenkontroll bør statlege tilsynsetatar ta omsyn til det og redusere tilsynet sitt, seier Navarsete.

38 Regnskap og revisjonsberetning for 2012 Kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 014/13 Eva J. Bekkavik /16-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Melhus kommunes årsregnskap for 2012 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Vedlegg Årsberetning 2012 Årsregnskap 2012 Endelig Revisjonsberetning Melhus kommune 2012 Kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet 2012 Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Melhus kommune for 2012 i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk og vedtatte revisjonsstandarder. Revisjonsberetning er avgitt Revisor konkluderer med at regnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk og gir uttrykk for kommunens drift gjennom året og kommunens økonomiske stilling pr Regnskapet for Melhus kommune viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Resultatet før finanstransaksjoner (brutto driftsresultat) viser et mindreforbruk på i overkant av 69 millioner kroner. Resultatet før regnskapsmessig bruk og avsetninger til fond (netto driftsresultat) viser et mindreforbruk på i overkant av 67 millioner kroner. Rådmannen oppsummerer i sin årsberetning for 2012 at det gode regnskapsresultatet kan tilskrives følgende forhold: 1. Bedre skatteinngang både nasjonalt og lokalt i Melhus kommune enn lagt til grunn i budsjettet. 2. Høyere utbytte fra Trønder Energi AS enn lagt til grunn i budsjettet 3. Høyere finansavkastning enn lagt til grunn i budsjettet 4. God samlet budsjettdisiplin i forhold til den løpende driften av kommunen.

39 Rådmannen sier videre at antall brukere som krever stor ressursinnsats er økende. Dette gjenspeiles i skolene og innen barnevernet og legger stort press på driften Melhus kommune har en høy lånegjeld i forhold til andre kommuner både i fylket og på landsbasis. Gjeldsutviklingen er et resultat av nødvendige investeringer innen skole, barnehage og eldreomsorg. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og det foreliggende årsregnskapet for Melhus kommune for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Under henvisning til forholdene som er omtalt ovenfor er kontrollutvalgets sekretariat av den oppfatning at årsregnskapet og årsrapporten for Melhus kommune gir et forsvarlig uttrykk for kommunen sin virksomhet i 2012 og Melhus kommunes økonomiske stilling pr Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å avgi en uttalelse til årsregnskapet for Melhus kommune for 2012 som det fremgår av innstillingen i saken.

40 Årsberetning 2012 Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

41 Innholdsfortegnelse: LIKVIDITETSUTVIKLING... 4 LANGSIKTIG KAPITALFORVALTNING MELHUS KOMMUNES LANGSIKTIGE KAPITALFORVALTNING OPPSUMMERING... AV AVKASTNING I 2012 OG SISTE CA 9,5 - ÅRS PERIODE RISIKO I PORTEFØLJEN MOMENTER IFM ÅRSOPPGJØR LANGSIKTIG STRATEGI FINANSREGLEMENT PORTEFØLJEUTVIKLING 2012 OG SIDEN OPPSTART PORTEFØLJEENDRINGER BENYTTEDE FORVALTERE I 2012 RESULTATER BIDRAGSANALYSE FOR 2012 OG SISTE CA 9,5 ÅRS PERIODE KORT MARKEDSKOMMENTAR FREMDRIFT UTVIKLING I LÅNEGJELD UTVIKLING I NETTO DRIFTSRESULTAT AVVIK MELLOM BUDSJETT OG REGNSKAP LIKESTILLING OG DISKRIMINERING ETISK STANDARD Årsberetning 2012 Side 2

42 INNLEDNING I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Melhus kommune har avlagt et meget godt regnskapsresultat for Dette kombinert med meget positive regnskapsresultater i hele perioden 2004 til 2011, gjør at kommunen gjennom de ni siste årene har klart å opparbeide seg en god handlefrihet. Det er viktig å påpeke at denne handlefriheten er blitt til gjennom god og langsiktig økonomistyring. Det er også viktig å få frem at denne positive handlefriheten er under sterkt press. Dette oppsummeres under. Det gode regnskapsresultatet i 2012 kan tilskrives følgende forhold: 1. Bedre skatteinngang både nasjonalt og lokalt i Melhus kommune enn lagt til grunn i budsjettet. 2. Høyere utbytte fra Trønder Energi AS enn lagt til grunn i budsjettet 3. Høyere finansavkastning enn lagt til grunn i budsjettet 4. God samlet budsjettdisiplin i forhold til den løpende driften av kommunen. Selv om kommunen har god budsjettdisiplin opplever rådmann at antall brukere som krever stor ressursinnsats er økende. Dette gjenspeiles i skolene og innen barnevernet og legger stort press på driften. Underskuddet på driften er på i underkant av 1 million kroner. Rådmannen vil følge denne utvikling inn i 2013 med overvåkenhet. Det er særlig innen rammeområde 2, 3 og 4 vi opplever et sterkt press på tjenestene med økende antall brukere. Rent budsjettmessig er det en utfordring å treffe da man ikke har oversikt over alle de utfordringene som vil komme i løpet av året. Her må vi kanskje innstille oss på at det er ukjente faktorer som vil påvirke regnskapet innen disse områdene. Melhus kommune har en høy lånegjeld i forhold til andre kommuner både i fylket og på landsbasis. Kun fire kommuner i fylket har nå høyere lånegjeld enn Melhus målt i pst. av driftsinntektene. Gjeldsutviklingen er et resultat av nødvendige investeringer innen skole, barnehage og eldreomsorg. Dette kombinert med økte driftsutgifter knyttet til drift av nye sykehjemsplasser i 2013 og 2014 gjør at budsjettbalansen er anstrengt i årene som kommer. Kommunens meget høye befolkningsvekst legger også press på kommunens kapasitet mhp. barnehagelokaler og skolelokaler i årene som kommer. De siste årene har også gitt kommunen en eksplosiv vekst i utgiftene til barnevern. Dette kombinert med marginale ressurser knyttet til vedlikehold av den kommunale eiendomsmassen gjør at utfordringene ansees som store mhp å skape balanse mellom løpende utgifter og inntekter. Roy Jevard Rådmann Årsberetning 2012 Side 3

43 1. LIKVIDITETSUTVIKLING Figuren under illustrerer likviditetsutviklingen i Melhus kommune i perioden 1. januar 2012 til mot Fokus Bank. Figur 1: For å gi et bilde av den totale likviditetssituasjonen må en ta utgangspunkt i følgende tabell som sier noe om den statiske likviditeten pr Tall i mill. kroner Fokus bank pr Melhusbanken Diverse Melhusbanken Brukes mot videreutlån, jf. startlån Plassering Nordea sertifikatlån Sum Korrigert for disposisjonsfond Korrigert for bundne driftsfond Korrigert for ubundne kapitalfond, eks. midler til langs.forv. Korrigert for bunde kapitalfond Korrigert for ubrukte lånemidler Netto statisk likviditet pr ,5 2,9 0,3 1,1 132,8-72,1-35,0-14,3-4,5-76,1-69,2 Av figuren over går det frem at Melhus kommune har god likviditet. Gjennomsnittlig innestående i Fokus bank over året 2012 lå på 287 mill. kroner. Dersom en trekker ut kommunens fondsmidler samt ubrukte lånemidler ser en at den statiske likviditeten pr er negativ og utgjør -69,2 mill. kroner. Noe av bakgrunnen for denne negative statiske likviditeten skyldes at kommunen i perioden har opparbeidet seg et netto premieavvik inkl. Årsberetning 2012 Side 4

44 arbeidsgiveravgift på premieavvik på hele 52,1 mill. kroner. I praksis betyr dette at kommunen i denne perioden har regnskapsført 52,1 mill. kroner mindre i pensjonsutgifter til KLP og SPK enn det som er betalt. Regnskapspraksisen kommunen benytter er i tråd med gjeldende regelverk, men den påvirker likviditeten. Dette er det viktig å være klar over når en betrakter den statiske likviditeten ved årsskifte. 2. LANGSIKTIG KAPITALFORVALTNING 2.1. Melhus kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2012 Utfordringene i verdensøkonomien med bakgrunn i en oppblåst finanssektor fortsetter videre. Høye statlige gjeldsnivå har medført behov for sterk medisin i mange land og regioner. Gjennom finanspolitikk gjennomføres store innstramminger og nedskjæringer, noe som igjen skaper arbeidsledighet og stor sosial uro. Gjennom pengepolitikk tilføres markedene stimulanser gjennom lave renter og statlig kapitaltilførsel. Til tross for et dystert nyhetsbilde, ble 2012 et svært godt år avkastningsmessig både innenfor både aksjer og renter. De globale aksjemarkedene beveget seg i takt igjennom året, og endte opp rundt %. Globale rentenivå falt gjennom året og er nå historisk lave. Dette, kombinert med økt risikovilje og derigjennom positiv utvikling for kredittnivåene, resulterte i at avkastningen i både norske og globale obligasjoner ble svært god. Avkastningen på kommunens langsiktige portefølje ble 9,39 % (NOK 10,32 mill). Avkastningen siste ca 9,5 år er 94 % (ca NOK 57,3 mill). Porteføljens markedsverdi er ved årsskiftet ca NOK 120,2 mill. Forvaltningen av midlene i den langsiktige porteføljen skal etter bestemmelsene i kommunens finansreglement i utgangspunktet følge en langsiktig strategi. Ved slik forvaltning skal kommunen fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig jmf Kommuneloven 52. Kommunens finansreglement ble sist revidert i 2010 i henhold til ny sentral finansforskrift. Investeringsstrategien er utformet med bakgrunn i kommunens målsetninger og risikobærende evne, og har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 2,4 % poeng høyere enn en bankrente over tid. Siden porteføljens oppstart i august 2003 er oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten 6,5 % - poeng pr år (!). Resultatene fra forvaltning av langsiktige finansielle aktiva vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et bufferfond regnskapsført i kommunens balanse vil redusere disse utfordringene. Likeledes vil et helhetlig syn på kommunens samlede finansforvaltning (avkastning og gjeldsrenter sees i sammenheng) være risikoreduserende for kommunens tjenesteproduksjon. Melhus kommune har en målsetning om å opprettholde et tilfredsstillende bufferfond for fremtidig eventuell lav avkastning. Årsberetning 2012 Side 5

45 Melhus kommunes kapitalforvaltning er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og transparente produkter for alle investeringer. Forvaltningen har etiske kriterier tilsvarende den norske stat Avkastning i 2012 og siste ca 9,5 - års periode Aktivaklasse Aksjefond Rentebærende Bankinnskudd Portefølje Total Referanseindeks Differanse Totalportefølje pr Oppnådd avkastning 2012 Netto tilførte midler Totalportefølje pr NOK NOK NOK 0 NOK Tabellen nedenfor viser utvikling i porteføljeverdi siste ca 9,5 års periode. Innskutt kapital pr er NOK 63 mill. Opptjent avkastning utgjør ca NOK 57,2 mill i perioden. Av tabellen fremgår reell avkastning for porteføljen og kommunens investeringsstrategi for hvert kalenderår, sammenholdt med et anslag på bankrenten for året. Grunnkapital UB Innskutt kapital Avkastning ( ) ( ) ( ) Uttak av Porteføljeverdi Faktisk Avkastning ihht Bank avkastning UB avkastning strategi avkastning (22 128) - (22 128) % % % 2.63 % 5.51 % 7.69 % % 5.28 % % % 9.86 % % 9.39 % 4.86 % 3.58 % % 7.08 % 8.89 % 2.25 % 5.72 % % % MRK 1.3 % Oppstart august 1.7 % 2.2 % Ut ultimo mai Inn medio des 2.8 % 4.8 % 5.9 % 2.2 % 2.5 % 2.7 % 2.2 % % NB: Summert avkastning for hele perioden tar ikke hensyn til rentesrenteeffekter, og er kun for enkel illustrasjon Risiko i porteføljen I forvaltningen søkes det etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Risiko knyttet til dagens investeringsstrategi gir et forventet utfallsrom som med 95 % sannsynlighet vil kunne variere mellom -5,6 % og +20,3 %. Avkastningen vil forventningsmessig i 2 av 3 år variere mellom +0,9 % og +13,8 %. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -12 %. I 2012 har risikoen i porteføljen vært noe høyere, men dog innenfor tillatte rammer, enn normalposisjonen i strategien som følge av en overvekt i aksjer gjennom hele året. Porteføljen har en fondssammensetting som avviker noe risikomessig fra Årsberetning 2012 Side 6

46 referanseindeksene i normalposisjonen. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte fondskombinasjoner som har gode egenskaper samlet. Andelen tillatt relativ risiko (avvik fra referanseindeks) er regulert i finansreglementet Momenter ifm årsoppgjør 2012 Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva (forventet 2,5 % pr år) Kunne budsjettere med årlig uttak tilsvarende 3,5 % av langsiktige finansielle aktiva Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for fremtidig eventuell lav avkastning Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,4 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Inflasjonsjustering av grunnkapitalen Ved beregning av konkret beløp for inflasjonsjustering av kommunens grunnkapital, må det tas hensyn til hvor lenge midlene har vært plassert sammenholdt med faktisk prisstigning pr måned oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå. Inflasjonen i 2012 var 1,38 % og er eksempelvis 18,32 % siden oppstart i august Nødvendig beløp for å inflasjonsjustere grunnkapitalen siden oppstart er NOK Kommunens inflasjonsjusteringsfond er NOK pr Bufferfond Kommunens målsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca 13 % av kapitalen. Dette utgjør ca NOK 15,63 mill pr Bufferfondet utgjør NOK ved utgangen av 2012 før regnskapsavslutningen Langsiktig strategi finansreglement Følgende tabell viser investeringsstrategien vedtatt i kommunens finansreglement i 2010, samt reell fordeling av midlene pr : Aktivaklasse Aksjefond Norge Global Markeds-verdi Norge Utland % 60.6 % 39.4 % 70 % 75 % 25 % 100 % 100 % 40 % 50 % 60 % 0% % % 100 % - - Rentebærende Bankinnskudd Total Allokering 44.6 % 49.1 % 50.9 % Strategi 30 % 50 % 50 % Max 50 % 100 % 100 % Min 0% 0% 0% Referanseindekser Oslo Børs Hovedindeks MSCI World NTR OBI Stat 3 år (ST4X) Citigroup World Gov.Bond indx Hedged to NOK Som det fremgår har porteføljen overvekt i aksjer som aktivaklasse. Fordelingen mellom Norge/ globalt for aksjer er nær strategiske vekter. Porteføljen har en overvekt i globale obligasjoner. Dette er primært gjort for å reduserer risikoen i obligasjonsforvaltningen, men har også gitt en positiv avkastningseffekt i Årsberetning 2012 Side 7

47 Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når min/maks grensene. Porteføljen har i 2012 vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet Porteføljeutvikling 2012 og siden oppstart Figuren under til venstre viser totalporteføljens utvikling siden oppstart i 2005, med en akkumulert avkastning på 46 %. Dette er 8,2 % - poeng mer enn kommunes referanseindeks/ finansreglement i samme periode. Høyre figur viser den årlige avkastningen for hhv totalporteføljen og kommunes referanseindeks/ finansreglement. Årlig geometrisk avkastning for kommunens langsiktige portefølje er 7,3 % siden oppstart. Dette er årlig 2,3 % - poeng mer enn kommunes referanseindeks/ finansreglement. Aksjer Figuren til venstre viser aksjeporteføljens utvikling siden oppstart i 2003, samt utviklingen for aksjeporteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for aksjeporteføljen er 140 % i perioden, og dette er 54 % poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Av figuren fremgår det også at porteføljen ennå ikke har tatt igjen nivåene fra før finanskrisen i Oslo Børs Hovedindeks steg 15,4 % i Fondsindeksen (som er den reelle sammenligningen for kommunens aksjefond) steg 20,7 %. Gjennomsnittlig avkastning for børsen målt over siste 25- års periode er ca 14 %. Verdensindeksen for aksjer steg ca 16 % i 2012, men en styrking av NOK gjennom året medførte at avkastning målt i NOK ble 7,6 %. Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 9 % i NOK. Årsberetning 2012 Side 8

48 Kommunens aksjeportefølje steg 11,8 % i Dette er 0,1 % - poeng bedre enn porteføljens referanseindeks. Porteføljen har gjennom året hatt tilnærmet strategivekt rundt forholdet Norge/ globalt, og følgelig er allokeringseffektene minimale for porteføljen. Av figuren til venstre fremgår det at månedlig meravkastning varierer en del, og at dette i sum gir et lite, positivt bidrag. Seleksjon angir om forvalterne i sum har skapt meravkastning ut over referanseindeksene. De viktigste bidragsyterne til den positive seleksjonseffekten kom igjennom plasseringene i Delphi Global og KLP Aksje Global (valutasikret indeksfond). Obligasjoner/ rentebærende papirer Figuren til venstre viser utviklingen for den rentebærende porteføljen siden oppstart i 2003, samt utviklingen for porteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for denne porteføljen er 50,4 % i perioden, og dette er 0,5 % - poeng svakere enn porteføljens referanseindeks. Av figuren fremgår det også at porteføljen har hatt en verdiutvikling preget av relativt lite svingninger. Referanseindeksen ST4X (norske statsobligasjoner med 3 års løpetid) steg 2,2 % i Fallende renter fra de høye nivåene på tallet forklarer i stor grad at den gjennomsnittlige avkastning for denne indeksen målt over de siste 25- årene er 8,6 %. Referanseindeksen for globale statsobligasjoner steg 6 % i Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 7 % målt i NOK. Kommunens rentebærende portefølje steg hele 7,6 % i Dette er 4,5 % - poeng bedre enn porteføljens referanseindeks. Den rentebærende porteføljen har ihht kommunens strategi investeringer både i Norge og globalt. Globale plasseringer er valutasikret. Porteføljen har gjennom året hatt overvekt i globale obligasjoner, og dette har bidratt med er positiv Årsberetning 2012 Side 9

49 allokeringseffekt (ca 0,5 %- poeng). Av figuren fremgår det også at meravkastningen forklares av seleksjonseffekter. Positive seleksjonsbidrag kom blant annet igjennom plasseringene i Danske Invest, DnB og KLP. Oppnådd meravkastning for året forklares i stor grad av at obligasjonsfondene har mandat til å investere i rentepapir med noe høyere kredittrisiko enn referanseindeksene. Disse plasseringene har oppnådd bedre avkastning enn rene statspapirer som referanseindeksene er sammensatt av Porteføljeendringer 2012 Melhus kommune har utført transaksjoner i 2012 i forbindelse med salg av aksjefondet Tradewinds. Nytt fond i porteføljen er Nordea Stabile Aksjer. I tillegg gikk kommunen ut av Handelsbanken Norge og inn i Fondsfinans Spar. Likeledes ble plasseringen i Storebrand Likviditet solgt, samt at det ble foretatt et bytte mellom to obligasjonsfond i DnB. Mot slutten av året gikk kommunen ut av Pareto Verdi og inn i Danske Invest Norske Aksjer Benyttede forvaltere i 2012 resultater Tabellene nedenfor viser hvilke forvaltere og fond som er i porteføljen pr Differanse indikerer om fondet har gjort det bedre/ dårligere enn sin referanseindeks. Aksjer Norge Pareto Verdi Storebrand Aksje Innland Fondsfinans Spar Danske Invest Norske Aksjer Instutisjon I Utland Skagen Kon-Tiki Delphi Global KLP Aksje Global Indeks II Nordea Stabile Aksjer Global Etisk Sum aksjer Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Referanseindeks Oslo Børs Hovedindeks 0 Oslo Børs Fondindeks Oslo Børs Hovedindeks Oslo Børs Fondindeks MSCI World NTR i NOK MSCI Emerging Markets NTR i NOK MSCI World NTR i NOK KLP World Hedged to NOK MSCI World NTR i NOK Oslo Børs Fondindeks Av tabellen over fremgår det at aksjeporteføljen som helhet oppnådde et sterkt resultat for året. Avkastningen for Delphi Global, Danske Invest og Nordea Stabile Akjser er fra investeringstidspunktene. Av tabellen under fremgår det at den rentebærende porteføljen som helhet, herunder også samtlige enkeltfond, har en svært god avkastning for året. Årsberetning 2012 Side 10

50 Portefølje Referanseindeks Differanse Norge Danske Invest Norsk Obligasjon Inst OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) DnB Obligasjon (III) OBI Stat 3 år (ST4X) Utland KLP Obligasjon Global I Citigroup World Gov.Bond indx Hedged to NOK Barclays Global Aggregate Corporate Socially Responsible ex Norway ex Tobacco Storebrand Global Obligasjon A Citigroup World Gov. Bond Index Hedged to NOK Sum rentebærende Renter Markeds verdi Allokering Referanseindeks Bruk av flere, spesialiserte forvaltere gir muligheter for å utnytte spisskompetanse i markedet. Forvaltere og fond i kommunens delporteføljer er valgt på bakgrunn av både kvantitative og kvalitative kriterier. I tillegg foretas det beregninger omkring samvariasjon mellom fondene i kommunens totalportefølje. Et viktig virkemiddel for å oppnå forventet meravkastning i forvaltningen er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig Bidragsanalyse for 2012 og siste ca 9,5 års periode Kommunens vedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer anledning til aktive valg rundt: Seleksjon Allokering valg av forvaltere som leverer positiv meravkastning ifht markedene forholdet mellom aksjer/ renter og/eller Norge/ utland i porteføljen Det er ikke alltid et mål at seleksjonseffekten skal bli størst mulig siden en del av midlene forvaltes indeksnært. Av venstre figur fremgår resultatet i 2012 og de enkelte elementers bidrag til avkastningen. Høyre figur viser tilsvarende siste 9,5 års periode, og det fremgår at seleksjon har gitt et positivt bidrag til avkastningen. Årsberetning 2012 Side 11

51 2.10. Kort markedskommentar går inn i historien som et år preget av store utfordringer for flere regioner i kjølvannet av finanskrisen noen år tidligere: Den europeiske gjeldskrisen er definitivt ikke løst, og det gjennomføres store innstramminger og nedskjæringer i mange land. Arbeidsledigheten i EU-landene stiger videre og er nå rundt 12 %. I Tyskland er ledigheten stabil, mens den er økende i Frankrike, Italia og Spania (27 %!). Sosial uro og svak økonomisk vekst er felles tema. Gjennom tydelige og sterke virkemidler har EU, den europeiske sentralbanken (ECB) og IMF unngått en fullstendig kollaps i de finansielle markedene i Europa I USA var nyhetsbildet på slutten av året preget av budsjettforhandlinger. Kongressen vedtok et forlik om utsettelse av forhandlingene av det såkalte budsjettstupet. Arbeidsmarkedet i USA har vist bedring gjennom store deler av året. Sammen med signaler om en bedring i boligmarkedet og andre økonomiske nøkkeltall, har dette bidratt til et løft i den amerikanske økonomien i 2012 Kina og andre emerging markets har vært igjennom en periode med svakere vekst i økonomien. Vekstavmatningen i Kina har stabilisert seg, og landet har i den senere tid vist gode takter både med tanke på industriproduksjon og innenlandsk forbruk. Kina er for øvrig én av Europas viktigste handelspartnere. Det nye lederskapet har uttalt ønske om å fortsette reformarbeidene. Øvrige fremvoksende økonomier har jevnt over klart å få kontroll med den økende inflasjonen Norge er annerledeslandet på alle områder. Diskusjonene hos oss er boligrelaterte, samt hvor sterkt et internasjonalt tilbakeslag vil kunne ramme Norge. Den lave renten på 1,5 % er «dop» for vår økonomi med høy økonomisk vekst, sterk lønnsvekst og lav arbeidsledighet. Oljeprisen holdt seg stabilt høy gjennom hele 2012 I 2012 søkte investorene andre investeringsklasser enn aksjer, og omsetningsvolumene i aksjemarkedet gikk kraftig ned. Kapitalinnhenting i aksjemarkedet var betydelig lavere i 2012 enn i de tre foregående årene. Obligasjonsmarkedet ble riktignok flittig benyttet for å finansiere norsk næringsliv i føyer seg inn i rekken av år den senere tid hvor andelen fond som oppnår høyere avkastning enn sin referanseindeks er svært lav. For norske aksjefond var det kun 22 % som klarte dette. For globale fond er statistikken enda svakere, og eksempelvis er det kun 12 % av globale fond i våre databaser som har oppnådd høyere avkasting enn markedet over den siste 3 års perioden. Årsakene til dette er flere, men mye forklares av forvalteres overvekt mot små selskaper og verdiselskaper (begge kategorier har svakere resultater enn brede indekser). Selv om de grunnleggende problemene i flere av verdens største økonomiske regioner ikke er løst, får vi stadig tegn til at risikoen for økonomisk sammenbrudd avtar. Sentralbankene har vært handlekraftige gjennom krevende år, men kritikken mot disse er også tiltagende siden stimulansene er enormt store. Vi vil nok snakke om finanskrise og gjeldsutfordringer i mange år enda. Årsberetning 2012 Side 12

52 2.11. Fremdrift 2013 Forvaltningen av kommunens midler er bygget opp rundt noen sentrale målsetninger. Svak avkastning vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et tilstrekkelig stort bufferfond vil dempe de kortsiktige svingningene. Kommunen har før årsoppgjøret 2012 etablert både inflasjonsjusteringsfond og bufferfond i henhold til egne målsetninger. Formålet med forvaltningen av de langsiktige midlene er å gi Melhus kommune gode og stabile tilskudd over tid, samtidige som kommunen evner å håndtere negative verdiendringer som vil komme. Vi har erfart over lang tid at en suksessfaktor er at kommuner evner å håndtere også år med god avkastning gjennom bufferfondsavsetninger og kontroll på drift. Dette innebærer også at en tar aktive grep i økonomiplanen for dagens lave rentenivå. I kommunens finansreglement legges det opp til en helhetlig tankegang rundt kommunens finansforvaltning. Målsetningen er å oppnå ønsket netto finanskostnad til akseptabel risiko, herunder størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til dette. Netto finanskostnad er samlet rentekostnad fratrukket samlet avkastning på finansielle plasseringer. Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Porteføljen vil på bakgrunn av utviklingen i aksje- og rentemarkedene til tider kunne gi lavere avkastning enn en bankplassering. Sannsynligheten for å oppnå høyere avkastning enn bank med en treårs investeringshorisont er rundt 76 %. Langsiktig forvaltning er med andre ord knyttet opp til investeringens tidshorisont og investors risikobærende evne, og i svært liten grad til timing av markedene. Kommunen bør revidere den langsiktige strategien med jevne mellomrom. Det er et krav at finansreglementet skal revideres minst én gang i hver valgperiode. 3. UTVIKLING I LÅNEGJELD Figuren under viser netto lånegjeldsutviklingen i Melhus kommune i perioden 1995 til 2012 i pst. av driftsinntektene. Årsberetning 2012 Side 13

53 Figur 2: Ved utgangen av 2012 utgjorde netto lånegjeld i Melhus kommune mill. kroner. Dette utgjorde 115,1 pst. av kommunens driftsinntekter eller kr pr. innb. Dersom en sammenligner datamateriale for de andre kommunene i fylket og kun ser på den eksterne gjelden ser en at snittet for fylket ligger på en ekstern lånegjeld ved utgangen av 2012 som tilsvarer 104 pst. av driftsinntektene. Melhus kommune har her en andel på 120 pst. Bilde i Sør-Trøndelag varierer mye fra en andel på 43 pst. til en andel på 148 pst. Med denne målingen har Melhus kommune den femte høyeste gjeldsbelastningen i fylke. Den sterke veksten i gjeldsbelastingen skyldes i sin helhet finansieringen av Lundamo barneskole (129 mill. kroner), utvidelse av Buen omsorgssenter (150 mill. kroner) og nye Hovin barnehage (32 mill. kroner). Alle disse prosjektene ( 311 mill. kroner) er finansiert over 40 år hvilket innebærer en årlig utgift knyttet til å betjene renter og avdrag på 19 mill. kroner. Utover dette har også kommunen pådratt seg økte årlige vedlikeholdsutgifter på 3 mill. kroner samt årlige økte driftsutgifter knyttet til drift nye sykehjemsplasser tilsvarende 12 mill. kroner. I alt er de årlige utgiftene økt med 34 mill. kroner som følge av disse tiltakene. Tabellen under gir en grov oversikt over hvordan gjelden i Melhus fordeler seg mhp. på finansiering. Årsberetning 2012 Side 14

54 En ser av tabellen at pr var 63 pst. av netto lånegjelden ikke selvfinansierende. 4. UTVIKLING I NETTO DRIFTSRESULTAT Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene for perioden 1998 til 2012i henhold til avlagt regnskap. Figur 3: Som en ser av oversikten over har kommunens økonomi vært god de ni siste årene. Årsaken til den gode økonomien ligger i et sterkt fokus på økonomistyring i alle ledd i organisasjonen kombinert med følgende forhold: o Lavt rentenivå i 2004, 2005, 2006, 2009, 2010, 2011 og 2012 Årsberetning 2012 Side 15

55 o Nytt statstilskudd til ressurskrevende brukere fra og med 2004 o Meget høy avkastning på likvide midler avsatt til langsiktig forvaltning i 2004, 2005, 2006, 2009, 2010 og 2012 o Høye netto merinntekter knyttet til momskompensasjon på grunn av høyt investeringsnivå i o Høyere utbytte fra TrønderEnergi AS enn lagt til grunn i budsjettene. o Meget god budsjettdisiplin i virksomhetene i Melhus kommune Ser en på resultatene i kommunene i Sør-Trøndelag for 2012, utgjør netto driftsresultatet i pst. av driftsinntektene 4,8 pst. For kommunene ekskl. Trondheim utgjør dette 3,6 pst. Spredningen i Sør-Trøndelag går fra -4,2 pst til 7,7 pst. Melhus kommune har det nest høyeste netto driftsresultatet i Sør-Trøndelag målt i pst. Av driftsinntektene. 5. AVVIK MELLOM BUDSJETT OG REGNSKAP Melhus kommunes omsetning i 2012 er på 1300 mill. kroner fordelt med 1014 mill. kroner på drift og 287 mill. kroner innen investering. Driftsregnskapet ble avlagt med et regnskapsmessig overskudd på kr. 22,044 mill. og et netto driftsresultat på kr. 67,209 mill. Det er overført kr. 46,387 mill. fra driften til finansiering av utgifter i investeringsregnskapet. Resultatet fordelt på rammeområder følger av oppstillingen under: Rammeområde 1 Rammeområde 2 Rammeområde 3 Rammeområde 4 Rammeområde 5 Administrasjon, støtte og utvikling Kultur og opplæring Helse og omsorg Forebygging, aktivitet og læring Landbruk, miljø og tekniske tjenester Regnskap Regulert Budsjett Avvik Under blir det redegjort for avvik mellom budsjett og regnskap knyttet til driften av Melhus kommune i 2012 fordelt på rammeområder. Rammeområde 1 Rammeområde 1 omfatter rådmannsteamet, utviklingsseksjonen, økonomiseksjonen, service- og personalseksjonen og politikk. Totalt sett gikk rammeområde 1 med ett netto mindreforbruk i forhold til justert budsjett på kr i Rammeområde 2 Oversikten under viser avvik mellom regnskap og budsjett 2012 for virksomhetene som inngår i rammeområde 2: Budsjettansvar Brekkåsen skole Gimse skole Høyeggen skole Rosmælen skole og barnehage Flå skole og barnehage Regnskap Årsberetning 2012 Budsjett Avvik Side 16

56 Lundamo skole og barnehage Hovin skole og barnehage Gåsbakken skole og barnehage Eid skole og barnehage Gimse ungdomsskole Lundamo ungdomsskole Nedre Melhus barnehager Kultur- og fritid Rådmannens Ramme 2 Sum (hele tusen) Flere av virksomhetene på rammeområde 2 har benyttet tidligere avsatte midler til disposisjonsfond til å saldere eller redusere regnskapsunderskuddet. Tabellen under viser hvilke virksomheter dette gjelder: Budsjettansvar Brekkåsen skole Gimse skole Rosmælen skole- og barnehage Hovin skole og barnehage Gimse U Sum bruk av disposisjonsfond Beløp (i kr.) Under følger en kort redegjørelse i forhold til de virksomheter på rammeområde 2 som hadde et underskudd i 2012: Brekkåsen skole Regnskapet er saldert ved bruk av disposisjonsfond for å dekke opp nødvendige oppgraderinger av Pc-parken samt til bygningsmessige tiltak. Gimse skole Regnskapet er saldert ved bruk av disposisjonsfond til utgifter knyttet til oppgradering av uteområde. Rosmælen skole og barnehage Regnskapet er saldert ved bruk av disposisjonsfond. Flå skole og barnehage Virksomheten har et merforbruk på kr i Merforbruk i skole/spes kr relateres hovedsakelig til drift. Dette er kostnader ifm. elevhospitering på Gilantunet og alternative løsninger mht. utagerende atferd. Det er foretatt innkjøp av læremidler/lærebøker, og utstyr, samt satsing på kompetanse. Merforbruk i SFO relateres til for høye lønnsutgifter. Merforbruk på kr i barnehage er utelukkende drift: Budsjettgrunnlaget dekker utgifter til kopiering, kontorutgifter og forbruksartikler. Merforbruket er dyrere mat (fylkesavtale), samt utgifter til nødvendig undervisningsmateriell. Lundamo skole og barnehage Årsberetning 2012 Side 17

57 Gjennomgående for høy aktivitet på virksomheten gjennom hele Budsjettet er satt i balanse for Hovin skole og barnehage Planlagt merforbruk i 2012 er saldert med bruk av disposisjonsfond. Gimse Ungdomsskole Planlagt bruk av disposisjonsfondet gjør ar regnskapet går ut i balanse. Nedre Melhus barnehager Virksomheten har et merforbruk på lønns- og driftspostene i Rammeområde 3 Oversikten under viser avvikene mellom regnskap og budsjett 2012 for de virksomheter som inngår i rammeområde 3: Budsjettansvar Nedre Melhus helse- og omsorg Horg/Flå helse- og omsorg Hølonda helse- og omsorg Bo- og avlastning Folkehelse Rådmannens ramme 3 Sum Regnskap Budsjett Avvik Rammeområde 3 har et netto merforbruk i 2012 på kr Årsakene til merforbruket er kommentert under: Nedre Melhus helse- og omsorg Rapport basert på avsluttet regnskap NMHO 2012: Overforbruk: 1.96 millioner. Avviket ved årets slutt - minus 3,6% - har i prinsippet vært stabilt siden juni, tross styrking av budsjettet i høst. Merforbruket er så godt som utelukkende knyttet til variabel lønn, dvs. ekstravakter og vikarer. Med de utfordringer og det aktivitetsnivået/kvalitetsnivået som forventes og kreves av helse og omsorg, blir enkelte av variabel-lønn-postene oppbrukt tidlig på året, gjerne allerede i mars/april. Det manglende samsvaret mellom aktivitetsnivå og økonomisk ramme har sammensatte årsaker, bl.a. vedvarende utfordringer knyttet til uro/adferdsavvik hos demente, terminalpleie og/eller svært store pleiebehov blant brukere. I tillegg kommer ekstra behov knyttet til tidlige utskrivinger fra St.Olav, jfr. Samhandlingsreformen. Disse behovene blir i dag møtt med økt forbruk på variabel lønn, dvs. ekstravakter, overtid og tilsvarende. De akutt oppstående behovene kan sjelden unngås eller ignoreres, og det er ingen grunn til å tro at slike behov vil avta verken på kort eller lang sikt. Inntektene beløper seg til 1,5 mill. mer enn budsjettert. Knapt halvparten av dette er økt brukerbetaling, et ikke ubetydelig signal om aktivitetsøkningen i Nedre Melhus helse og omsorg. Et annet eksempel: Belegget på Buen sykehjem i 2012 har vært 108%. Lønnsoppgjør kompenseres krone for krone når det gjelder deler av fast lønn og visse typer faste tillegg. For variabel lønn gis ingen automatisk kompensasjon. I NMHO utgjorde variabel lønn 9,3 mill. i Årsberetning 2012 Side 18

58 Det gis heller ingen kompensasjon for prisstigning. Matvarer, bensin/diesel, bil-leasing, medisiner er eksempler på budsjettposter som hvert år har merforbruk, eller må økes på bekostning av variabel lønn-postene. Budsjettkorrigeringer foretas riktignok i forbindelse med tertialrapporteringene. Disse er i de fleste tilfellene ikke treffsikre nok og heller ikke tilstrekkelige til å dekke det pågående merforbruket. Horg/Flå helse- og omsorg Ved Horg/Flå er det er merforbruk på kr i Det er merutgifter knyttet til kjøp av eksterne tjenester til en bruker, høyt sykefravær med påfølgende vikarutgifter, utgifter knyttet til samhandlingsreformen og ekstra innleie ved overbelegg og alvorlig sykdom. I tillegg er det et stort kostnadsmessig press på driftspostene matvarer, medisinske forbruksvarer og billeasing. Merutgiftene oppveies i hovedsak av økte inntekter. Hølonda helse- og omsorg Rapport basert på avsluttet regnskap HHO 2012: Overforbruk: Avviket ved årets slutt er på minus 2,7%. Merforbruket er knyttet til variabel lønn (ekstravakter og vikarer), brukerstyrt personlig assistent (BPA) og omsorgslønn. Nivået på merforbruk er redusert ved at stillinger er holdt vakant og ved minimal vikarbruk ved korttidsfravær. Med de utfordringer og det aktivitetsnivået /kvalitetsnivået som forventes og kreves av helse og omsorg, blir enkelte av variabel-lønn-postene oppbrukt tidlig på året. Det manglende samsvaret mellom aktivitetsnivå og økonomisk ramme har sammensatte årsaker, bl.a. vedvarende utfordringer knyttet til uro/adferdsavvik hos psykisk syke og demente, terminalpleie og/eller svært store pleiebehov blant brukere. I tillegg kommer ekstra behov knyttet til tidlige utskrivinger fra St.Olav og BPA som ikke kan avslås eller løses på annen måte.det er ingen grunn til å tro at slike behov vil avta verken på kort eller lang sikt. Inntektene beløper seg til 193`mer enn budsjetter grunnet økt brukerbetaling/aktivitetsøkning. Lønnsoppgjør kompenseres krone for krone når det gjelder deler av fast lønn og visse typer faste tillegg. For variabel lønn gis ingen automatisk kompensasjon. Det gis heller ingen kompensasjon for prisstigning. Matvarer, bensin/diesel, bil-leasing, medisiner er eksempler budsjettposter som hvert år viser et merforbruk, eller må økes på bekostning av variabel lønn-postene. Bo- og avlastning Overforbruk B/A i 2012: som tilsvarer 1,8 %. Merforbruket knyttes i hovedsak til variabel lønn, dvs. ekstravakter og vikarer. Dette kan være knyttet til brukere med endrede behov der det må settes inn bemanning, men også vikar ved fødselspermisjon og ved langtidssykemelding, der det ikke gis refusjon som tilsvarer vikarkostnadene. Med de utfordringer og det aktivitetsnivået/kvalitetsnivået som forventes og kreves av helse og omsorg, blir enkelte av variabel-lønn-postene oppbrukt tidlig på året. Bo og avlastning har i 2012 fått tilført nye brukere og har startet opp omsorgstiltak knyttet til flere av disse der behovet har vist seg større enn det vi hadde ramme til. Vi er i løpet av året kompensert for deler av dette gjennom ordningen med ressurskrevende brukere, men ser at dette ikke har vært tilstrekkelig til å dekke det faktiske behovet. Disse behovene har blitt møtt ved økt forbruk på variabel lønn, dvs. ekstravakter, overtid og tilsvarende. De akutt oppstående behovene kan ikke Årsberetning 2012 Side 19

59 unngås eller ignoreres, og det er ingen grunn til å tro at slike behov vil avta verken på kort eller lang sikt., Lønnsoppgjør kompenseres krone for krone når det gjelder deler av fast lønn og visse typer faste tillegg. For variabel lønn gis ingen automatisk kompensasjon. I B/A utgjorde variabel lønn 6,8 mill. i Det gis heller ingen kompensasjon for prisstigning på matvarer, bensin/diesel, medisinske forbruksartikler mv. Folkehelse Dette ansvaret ble opprettet i 2012 på bakgrunn av at Legetjenesten ble overført fra Familie- og forebygging. Det er merutgifter knyttet til posten Legetjenester etter avtale. Rammeområde 4 Oversikten under viser avvikene mellom regnskap og budsjett 2012 for de virksomheter som inngår i rammeområde 4: Regnskap Familie- og forebygging Aktivitet og bevegelse Læring- og tilrettelagt arbeid Rådmannen ramme 4 Sum Budsjett Avvik Familie og forebygging Regnskapet for 2012 viser et negativt avvik på kr Merforbruk på lovpålagte tjenester som barnevern, støttekontakter og økonomisk sosialhjelp, er i hovedsak dekket inn ved justeringer i aktivitetsnivået i virksomhetens øvrige tjenesteområder. Det må bemerkes at en tvist rundt kommunens egenandel i en omsorgssak i barnevernet fortsatt er uavklart. Dersom kommunen blir pålagt å dekke alle de omstridte kostnadene, vil dette medføre en utgift på ca. kr ,-. Rammeområde 5 Under følger en tabell som viser avvikene mellom regnskap og 2012 for de virksomheter som inngår i rammeområde 5: Budsjettansvar Arealforvaltning Teknisk drift Bygg- og eiendom Sum Regnskap Budsjett Avvik Teknisk drift: Merforbruket på teknisk drift i 2012 er på kr Drifta for veg, trafikksikkerhet og sikringskjøring går i har et lite merforbruk på kr Uforutsette utgifter til naturskade, hvor budsjettet er lik null, går i minus. Årsberetning 2012 Side 20

60 Rammeområde 6 Rammeområde 6 omfatter utgifter til Revisjon Midt-Norge IKS, Sekretariat for kontrollutvalget, Arbeidsgiverkontrollen, Melhus kirkelig fellesråd, tilskudd til andre trossamfunn, driftstilskudd til Prestegårdslåna, driftstilskudd til Gamle Hovin,Gauldal brann- og redning IKS og tilskudd til Gaula Natursenter, økonomisk bidrag til Trondheimsregionen samt tilskudd til kommunalt foreldreutvalg.. Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr Mindreforbruket skyldes i hovedsak en tilbakeføring av midler fra den interkommunale arbeidsgiverkontrollen basert på et positivt regnskapsresultat for Rammeområde 9 Under følger en redegjørelse for avvik mellom regnskap og budsjett innen rammeområde 9. Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2012 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 108 mill. kroner. For 2012 er det budsjettert med en avkastning på 4,32 mill. kroner. For årene er det lagt til grunn en avkastning på 4 pst. pr. år ut ifra den kapitalen en forventer å ha ved inngangen til det enkelte år. Forventet kapital ved inngangen til 2012 antas å være 108 mill. kroner, i mill. kroner, i mill. kroner og i mill. kroner. Dette innebærer at en legger til grunn en avkastning fra langsiktig forvaltning til finansiering av driften i kommunen tilsvarende 4,32 mill. kroner i 2012, 4,48 mill. kroner i 2013, 4,64 mill. kroner i 2014 og 4,80 mill. kroner i b) Utbytte fra TrønderEnergi AS er i perioden basert på et årlig utbytte tilsvarende 112,5 mill. kroner. Melhus kommunes eierandel på 14,77 pst. gir da et årlig utbytte på 16,5 mill. kroner. c) Kompensasjonsrenten i tilknytning til GR 97 er satt til 2,92 pst. for årene Rentekompensasjonen fastsettes ut ifra nivået på 9 måneders statsveksler pr. 1 juli året forut for budsjettåret tillagt et halvt prosentpoeng. d) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til handlingsplanen for eldre er satt til 3,1 pst. for 2012, 3,69 pst for 2013, 4,55 pst. for 2014 og 4,55 pst. for Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. e) Kompensasjonsrenten fra Husbanken i forhold til rentekompensasjon på skoleanlegg er satt til 3,1 pst. for 2012, 3,69 pst for 2013, 4,55 pst. for 2014 og 4,55 pst. for Kompensasjonsrenten følger den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. f) Avkastningen på alle konsernkonti i Fokus Bank er beregnet ut fra et rentenivå på 3 måneders NIBOR tillagt 1 prosentpoeng. For 2012 utgjør dette 4,1 pst., for 2013, 4,7 pst., for 2014 og 2015, 5,5 pst. det er lagt til grunn en snitt likviditet på 130 mill. kroner i 2012 synkende til 80 mill. kroner i Status pr a) Finansavkastning: markedsverdien på porteføljen endte 6 mill. kroner over budsjettert markedsverdi ved årets slutt. b) Aksjeutbytte fra TrønderEnergi AS ble 8,3 mill. kroner over vedtatt budsjett. c) Som budsjettert d) Kompensasjonsrenten knyttet til handlingsplanen for eldre er lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett. Mindreinntekten endte på 0,3 mill. kroner. e) Kompensasjonsrenten knyttet skoleanlegg er knyttet til to gjennomførte anlegg, Lundamo U og Gimse U. Utover dette var det også forutsatt at kommunen fikk rentekompensasjon knyttet til utbyggingen på Lundamo B. Kompensasjonsgrunnlaget var her forutsatt å utgjøre 40 mill. kroner. Kommunen har imidlertid fått tilbakemelding fra Husbanken om at de er Årsberetning 2012 Side 21

61 f) "tom for penger knyttet til denne ordningen i 2012, og at vårt prosjekt er satt på vent mot Samlet innebærer de sviktende forutsetninger å utgjøre en mindreinntekt på 1,5 mill. kroner. Merinntekten i 2012 ble på 4 mill. kroner i forhold til budsjettet. Bakgrunnen for meravkastningen er at kommunen har ubenyttede lånemidler som er tatt opp til finansieringen av utvidelsen av Buen sykehjem liggende i banken til forrentning. Rentenivået ble noe lavere enn forutsatt i budsjettet. 2. Finansutgifter a) Rentenivå knyttet til eksterne lån opptatt pr fremgår av tabellen under. Årsberetning 2012 Side 22