INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2 Innholdsfortegnelse. Side 3 Viktige hendelser Side 4 Administrerende direktørs beretning

Transkript

1 Årsberetning

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Viktige hendelser 2011 Side 4 Administrerende direktørs beretning Side 5 Elektroniske tjenester 2011 Side 6 Styrets beretning Side 12 Årsregnskap 2011 CargoNet Konsern Side 13 Resultatregnskap Side 14 Balanse Side 16 Kontantstrømoppstilling Side 17 Endringer i egenkapital Side 18 Noter Side 44 Årsregnskap 2011 CargoNet AS 2

3 Viktige hendelser har vært preget av betydelige utfordringer knyttet til infrastrukturen både i Norge og Sverige. Dette har medført redusert punktlighet, økte avvikskostnader og reduserte volumer. Totalt sett har det dessverre vært signalisert svekket tiltro til godstransport på bane både i Norge og Sverige. For CargoNet-konsernet har det viktigste fokuset vært og operasjonelt å sikre best mulige leveranser til kundene under de rådende rammebetingelser, samt forberede og gjennomføre nødvendige effektiviseringer og tilpassninger av virksomheten. Videre har det vært jobbet med å synliggjøre konsekvenser av rammebetingelsene, samt bidra til å sette kortsiktige og langsiktige avhjelpende tiltak på dagsorden. Avviklingen av virksomheten i Sverige slik den har vært de siste årene er en krevende, men nødvendig tilpasning, noe som også preger årets resultat. Initierte tiltak i selskapet sammen med samfunnets mål om å legge til rette for økt godstransport på bane er bakgrunnen for at NSB har besluttet å tilføre selskapet ny egenkapital. Betydelige problemer knyttet til infrastrukturen spesielt første halvår. Lengre perioder med stenging av både Bergens- og Dovrebanen. Etter rettslig behandling godtok CargoNet en bot på 6 MNOK etter Sjursøyaulykken. Dommen er en reduksjon i forhold til aktors påstand på 9 MNOK. Videre er boten også en reduksjon i forhold til den foretaksboten som selskapet ikke vedtok. CargoNet ble frikjent i forhold til de fornærmede og etterlattes krav om oppreisning. Salg av 8 stk. DI8 lokomotiver. Oppgradering av kundeportal og innføring av PC i truck for bedre service. Avvikling av nasjonale pendler i Sverige fra ruteplanendring i desember, men videreføring av to pendler så langt ut første kvartal Etablering av togtrekking på ARE i egen regi fra ruteplanendring i desember I KORTHET: Omsetningen CargoNet Konsern MNOK Resultat før skatt CargoNet Konsern - 244MNOK EBIT-margin CargoNet Konsern - 15,43 % Økning i omsetning på 8 % i Sverige uendret i Norge Resultat før skatt CargoNet AS (morselskap) MNOK - 426,1 EBIT-margin CargoNet AS 9,69 % 3

4 Administrerende direktørs beretning Året har i stor grad vært preget av utfordringer knyttet til en ikke tilfredsstillende punktlighet og innstilte tog. Hovedårsaken til dette har igjen vært infrastrukturen. Fokus i CargoNet har vært å tilpasse virksomheten til de gjeldende rammebetingelsene, herunder effektivisering og restrukturering. CargoNet har i 2011 lansert en ny kundeportal, samt innført et nytt system der kundene får bedre og mer tilpasset avviksinformasjon. Dette er tiltak som bidrar til å styrke CargoNet i et konkurranseutsatt marked. CargoNet er et kommersielt selskap med et samfunnsansvar. Det å ha et slikt ansvar betyr også at vi må ha styrke og mot til å si i fra når samfunnets forventninger ikke står i forhold til de rammebetingelser som blir gitt. Resultatene i 2011 viser vår utfordring. Vi har som mål å kjøre tog, kundene har som mål å bruke tog, men de harde realitetene med stengte banestrekninger og store forsinkelser gjør at mange kunder vegrer seg for å legge mer på tog. Dette vises igjen på våre resultater. Vi har også en rekke positive forutsetninger. Godstransport på bane har høye markedsandeler på de lange strekningen i Norge sammenlignet med tilsvarende strekninger i andre land. Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle selskapet videre. Are Kjensli Administrerende direktør 4

5 CargoNet sine elektroniske tjenester 2011 CargoNet har over flere år bygget ut sitt elektroniske tjenestetilbud. Gjennom gode elektroniske løsninger ønsker vi å gjøre CargoNet til en enda mer attraktiv leverandør for våre kunder. Kundeportalen: Ved å bruke CargoNet sin kundeportal reduserer kundene transaksjonskostnadene samtidig som kundeportalen bidrar til at kunden kan utnytte transportavtalen med oss best mulig. God oversikt med rask og enkel booking: Alle faste plasser ligger allerede i Kundeportalen. Det betyr at kunden enkelt kan se fremtidige bookinger og forpliktelser. For faste plasser trenger kunden kun å oppdatere med endringer/ tilleggsinformasjon. Track & Trace: Følg med på enheten hele veien fra gate inn til gate out Online trafikkinformasjon og avvik på web og mobil: Sanntidsinformasjon om avvik i framføringen 24/7, og 48 timer tilbake i tid. Informasjonen er per enhet/container slik at kunden ved eventuelle avvik kan vurdere videre oppfølgning om nødvendig. Informasjonen kan filtreres eksempelvis i forhold til ruteplan eller terminaler. Oversikt over ledige plasser: Kontinuerlig oversikt over ledige plasser i våre tog og enkel booking ved ekstra behov. Depotoversikt: Oversikt over alle enheter som står i depot. Gir mulighet til å styre depot og følge med på depotdøgn som vil bli fakturert. Oversikt avbookinger: Fortløpende oversikt over avbookinger, når de ble avbooket og hvilke som vil bli/ikke vil bli fakturert. Se totalutnyttelsen: Oversikt over alle kundens kundenummer i ett bilde. Kunder som har flere avtaler med CargoNet, eller har flere lokasjoner som booker på samme kundenummer, kan enkelt få oversikt over totalutnyttelsen og på den måten optimere bruken av plassene. Mobilløsning: CargoNet tilbyr trafikkinformasjon på mobil. Kunden kan søke på spesielle avganger og/eller spesielle enheter. Dette er spesielt nyttig for kundens sjåfører som enkelt kan sjekke om enheten de skal hente er i rute. Maskin til maskin: CargoNet kan tilby kundene samme informasjon som i kundeportalen maskin til maskin, dvs informasjon kan gå elektronisk direkte fra vårt IT-system til kundens ITsystem. E-faktura: CargoNet tilbyr e-faktura for å lette kundens fakturamottak. I tillegg til selve fakturainformasjonen inneholder e-faktura detaljert informasjon om hver enkelt forsendelse/enhet. Denne informasjonen er meget nyttig som grunnlag for kundens videre transportanalyser. 5

6 Styrets beretning CargoNet AS er et heleid datterselskap av NSB AS. Selskapets formål er godstransport på jernbane, som i hovedsak utføres i form av pendeltog for transport av containere og semitrailere (hengere). I tillegg driver selskapet spesialiserte togopplegg for enkeltkunder, herunder transport av tømmer og flydrivstoff. Terminalene drives for å betjene egen virksomhet, samt andre aktører på jernbane. Dette gjøres både i regi av CargoNet AS, samt at terminalen på Ganddal drives gjennom datterselskapet Terminaldrift AS. Terminaldrift AS ble tildelt konsesjon på driften etter en anbudsrunde i regi av Jernbaneverket. CargoNet har en konsernorganisering med CargoNet AS som morselskap. Det heleide datterselskapet CargoNet AB er ansvarlig for aktivitetene i Sverige, mens morselskapet drifter virksomheten i Norge. Omsetning og lønnsomhet Året 2011 har vært preget av betydelig omstilling og restrukturering herunder avvikling av den innenlandske virksomheten i Sverige, samt betydelige kvalitetsutfordringer med økte kostnader og stagnasjon i inntektene første halvår. Samlet for konsernet ble omsetningen MNOK (1 439 MNOK). Driftsresultatet ble -224 MNOK (-49 MNOK). Resultat før skatt for morselskapet ble -426 MNOK (-50 MNOK), med et resultat etter skatt på -392 MNOK (-36 MNOK). Bokførte pensjonsforpliktelser i morselskapet utgjør 84 MNOK (68 MNOK). CargoNet er tilknyttet eiers konsernbankordning, med henholdsvis et lån på 250 MNOK med løpetid i ytterligere 3 år, samt en trekkrettighet på 140 MNOK som per årsskifte var trukket med 27 MNOK. Markedet har generelt sett vært preget av usikkerhet, men spesielt stykkgodssegmentet har vist økende volumer. Imidlertid har det i markedet vært en tiltagende tillitssvikt til jernbanetransport generelt, noe som er blitt forsterket av flere lange avvikssituasjoner i Norge, og generelt meget svak punktlighet som følge av infrastrukturen både i Norge og Sverige. I Sverige har også endret terminalregime i form av nye drivere forverret situasjonen ytterligere, da terminalene ikke har fungert som buffere ved avvik. Spesielt i Norge viste siste kvartal god utvikling, men dette har ikke vært nok for å kompensere for utfordringene første del av året. Som følge av den økonomiske utviklingen i 2011 har NSB tilført selskapet 100 MNOK i form av en kapitalutvidelse. Videre er det gitt tilsagn på 200 MNOK i form av konsernbidrag fra NSB AS. Styret mener at konsernets drift og utvikling gir grunnlag for videre virksomhet, og regnskapet er gjort opp med dette som forutsetning for Norge. For det heleide datterselskapet CargoNet AB er det foretatt avsetninger knyttet til avvikling av den innenlandske virksomheten, mens virksomheten knyttet til terminalene i Luleå og Malmö videreføres. Balanse og disponering av resultat Årets underskudd på -392 MNOK foreslås av styret ført mot egenkapital. Bokført egenkapital i morselskapet etter disponering av årsresultat utgjør 69,1 MNOK (460,8 MNOK). Selskapets egenkapitalandel er 9 % (47 %). Samlet for konsernet er egenkapitalen 78 (290 MNOK) som representerer en egenkapitalandel på 10 % (34 %). Selskapet har ingen fri egenkapital per Etter regnskapets avslutning er det ikke fremkommet forhold av vesentlig betydning for å kunne bedømme konsernet. Fremlagte regnskap med balanse og noter gir etter styrets syn fyllestgjørende informasjon om CargoNet-konsernets drift og stilling per 31. 6

7 desember Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Corporate governance Selskapet følger norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Virksomhetens art Hovedkontoret til CargoNet er i Oslo, mens den operative virksomheten drives på det norske og svenske jernbanenettet, herunder på terminaler. Vedlikeholdstjenester for lokomotiver og vogner ble drevet i egen regi frem til årsskiftet 2011/2012, men vil fremover kjøpes fra underleverandører eller som en del av avtalen på innleid materiell. Virksomheten i Norge drives gjennom CargoNet AS, som også er morselskapet i CargoNet-konsernet. Svenske aktiviteter drives gjennom det heleide datterselskapet CargoNet AB, og terminalen på Ganddal ved Sandnes drives gjennom datterselskapet Terminaldrift AS. Verdigrunnlag og eierstyring Det foreligger vedtatte instrukser for styret og administrerende direktør, og disse tas opp til regelmessig revisjon. I tillegg har CargoNet etiske retningslinjer som en del av vedtatt styringsmodell. Styrets arbeid skjer i henhold til en rullerende arbeidsplan, og det er i 2011 avholdt 6 styremøter. av regnskapets noter. Revisor Det utarbeides årlig management letter fra revisor, og revisor deltar på styrets behandling av årsregnskapet. Oppdrag til revisor begrenses i størst mulig grad til revisjon. Risiko Det vektlegges å redusere konsekvensene av svingningene i kapitalmarkedet på selskapets finansielle resultater. Fokus er videre på å sikre tilstrekkelig likviditet, og ha tilgjengelige kredittmuligheter. Selskapets eksponering for kredittrisiko påvirkes hovedsakelig av individuelle forhold, knyttet til hver enkelt kunde og kundeforhold. Konsernets eksponering mot renterisiko vurderes som liten. Øvrig risiko for selskapet reflekterer i stor grad det generelle aktivitetsnivået innen industri og handel, som igjen er bestemmende for transportvolumer. Driftsmessig risiko er knyttet til CargoNets avhengighet til den offentlige infrastrukturen for jernbane. Det er fra myndighetenes side iverksatt en rekke prosjekter for utbedring og utbygging av infrastrukturen, noe som i seg selv kan føre til avvik. CargoNet-konsernet jobber aktivt med å forebygge uregelmessigheter knyttet til eget materiell. Transaksjoner med aksjeeier og nærstående CargoNet AS har fra NSB AS et lån på 250 MNOK frem til 1. juni Videre har selskapet gjennom NSB AS en konsernkontoordning og en kassakreditt på 140 MNOK. CargoNet AS fester terminalgrunn av NSBkonsernet, samt kjøper vedlikeholdstjenester gjennom datterselskapet Mantena AS. Det kjøpes også tjenester fra NSB AS innen IT og personalrelaterte tjenester. Det foreligger retningslinjer for transaksjoner mellom selskapet og ansatte/styremedlemmer. Godtgjørelse til styret og leder Godtgjørelser til styret og daglig leder fremgår Året som har gått Generelt har året vært preget av en noe bedret trend generelt innen transport, men sviktende infrastruktur og tilgjengelig alternativ transport på vei har ikke gitt tilsvarende økning for selskapet. Flere år med større avvik har svekket tilliten til jernbanetransport generelt, noe som igjen medfører dårligere fyllingsgrad i togene, samt økte kostnader knyttet til avvik. Akkumulert for året ble det oppnådd 7

8 leveringspunktlighet på 81 % (83 %) innenfor 15 minutter for CargoNet AS og 75 % (67 %) i Sverige, mot en målsetting på 90 %. Trafikksikkerhet Nullvisjonen knyttet til at selskapets virksomhet ikke skal medføre tap av liv eller alvorlig personskade ble nådd. Trafikksikkerhet og kvalitet er et prioritert område for styret, og CargoNet-konsernet har et styringssystem for systematisk sikkerhetsog kvalitetsarbeid, som tilfredsstiller myndighetenes krav. Systemet bygger på internkontrollteorien med målstyring og kontinuerlig forbedring som hovedprinsipp. Ytre miljø CargoNet sitt vesentligste bidrag til redusert miljøbelastning er den virksomheten som bedrives gjennom at transportører og næringsliv tilbys transporter med jernbane. Alternativet for disse transportene er ofte veitransport. På denne måten er CargoNet med sitt kommersielle utgangspunkt med på å realisere nasjonale mål om redusert klimautslipp fra transportsektoren. For de interne prosessene jobbes det med å utføre produksjonen med minst mulig belastning for miljøet. Blant annet er det satt i drift flere nye lokomotiver med mindre energiforbruk og tilbakemating av strøm. Personal- og arbeidsforhold CargoNet hadde ved utgangen av året 680 aktive ansatte. I tillegg har 19 ansatte permisjon uten lønn, 2 pga sykdom. 26 nye medarbeidere begynte i fast stilling i personer sluttet i samme periode. I løpet av 2011 har CargoNet AS gjennomført betydelige endringer i antall og organisering av lokomotivførere. Ved utgangen av 2011 er tre stasjoneringssteder nedlagt. Disse er Narvik, Sarpsborg og Sundland (Drammen). En større del av arbeidsstyrken er overført til stasjoneringssted Nyland (Oslo). Samtidig reduseres antall lokførere suksessivt gjennom 2011 og Begge tiltak vil gi en mer kostnadseffektiv drift og bedre utnyttelse av lokførerkapasiteten. Norsk lokomotivmannsforbund har spilt en konstruktiv rolle i arbeidet med å effektivisere togframføringen gjennom de ovenfor nevnte tiltak. CargoNet AB hadde ved årets utgang 62 fast ansatte, herav 3 i permisjon, en reduksjon i antall fast ansatte på 2 fra året før. Reduksjonen omfatter ansatte ved terminalene og ansatte i administrative funksjoner. Etter beslutning om å avvikle virksomheten i Sverige, har alt administrativt personale i Sverige blitt oppsagt med virkning fra 1. november Disse personene er ansatt ved CargoNets hovedkontor i Stockholm, og omfatter i all hovedsak medarbeidere ved kundesenteret. Fra 12. desember 2011 kjører CargoNet AB bare to pendler, foreløpig fram til 31. mars Det personalet som er i oppsigelsestid arbeider fram til 31. mars 2012, for deretter å fratre suksessivt etter som oppsigelsestiden utløper i løpet av Aldersfordeling Gjennomsnittsalderen i CargoNet AS er 49,2 (48,7). I CargoNet AB er den 43 år (45). CargoNet AS har hovedtyngden av ansatte mellom 45 og 55 år. Høy gjennomsnittsalder kombinert med økt belastning generelt og strenge helsekrav for lokførere og terminalarbeidere spesielt, er en utfordring for bedriften fremover. Likestilling CargoNet-konsernet har en skjev fordeling mellom menn og kvinner, hvorav spesielt operative funksjoner knyttet til terminaler og fremføring er mannsdominerte yrker. I CargoNet AS var i ,8 % av de ansatte kvinner, CargoNet AB hadde en kvinneandel på 22 %. Gjennomsnittslønnen (fastlønn + variable tillegg) for menn er TNOK 494 og for kvinner TNOK 439. Deltid er i beskjeden grad brukt i selskapet. Det er et uttalt ønske om flere kvinner i både ledende og operative stillinger. 8

9 Ledelse, organisasjon og kompetanseutvikling Lederopplæring CargoNet har etablert et eget opplæringsprogram for ledere, CargoNetskolen. Hensikten er å øke kompetansen og skape trygghet i lederrollen. De fleste ledere har nå vært gjennom kursene Lov og avtaleverk, Fra vanlig til vanskelig samtale, Oppfølging av sykefravær, HMS for ledere og Rekruttering. I 2012 skal vi utvikle og gjennomføre et komprimert repetisjonskurs med spesiell fokus på de områdene der lederne erfaringsmessig har størst problemer. Alle ledere, med ansvar for, og påvirkningsmulighet på trafikksikkerhetsrelaterte oppgaver, har fått opplæring i sikkerhetsstyring og sikkerhetskultur. Alle nyansatte har gjennomført Introduksjonskurs for nyansatte. Vi har fått tildelt offentlige midler gjennom VOX, og har gjennomført kurs i grunnleggende data for operativt personale i Kristiansand og på Alnabru. Dette arbeidet fortsetter i Sikkerhetsopplæring De fleste av de operative funksjonene i CargoNet krever kompetanse som er regulert av Arbeidsmiljø- og Jernbaneloven. Mye av kompetansen krever jevnlig fornyet godkjenning. Bedriftsintern opplæring har derfor et betydelig omfang, og et stort potensial for effektivisering. Inntil for 4 år siden foregikk all opplæring som praktisk veiledning eller klasseromsundervisning. Siden da har interaktive PC- kurs blitt tatt i bruk i flere fagområder. E-læring har vist seg å forbedre innholdet i opplæringen og forenkle dokumentasjonen, i tillegg til å være svært kostnadsreduserende. I 2011 ble det gjennomført ca. 600 e-læringskurs med avsluttende test. I tillegg ble det gjennomført ca. 100 e-læringskurs som ble avsluttet med klasseromstest. E-læringsformen vil bli stadig mer benyttet. Ytterligere effektivisering oppnås ved at e-læringssystemet fra 2012 får automatisk utveksling av data med personalsystemet. I tillegg er det gjennomført full opplæring (3 ½ måned) for 16 nyansatte terminalarbeidere, 24 kurs med oppfriskning i trafikksikkerhet for terminalansatte og 7 kurs i farlig gods for kundesenteret og ekspedisjonen på Alnabru. For lokførere har det vært gjennomført repetisjonskurs på Di 8., 240 har tatt sikkerhetskurs i Norge, 50 i Sverige. 16 lokførere har fått typekurs (5dg) på det nye loket CD 312. I forbindelse med overtakelse av kjøring med ARE-toget i Sverige har 24 svenske lokførere fått kurs i å kjøre godstog (5 dg) og 9 av dem har i tillegg fått opplæring i å kjøre i Norge (35 dg). 9

10 CargoNet AS hadde et sykefravær (både egenmeldt og legemeldt) i 2011 på 5,9 % (7,3 %). Nedgangen i sykefravær skyldes et godt samarbeid med berørte parter; den sykmeldte, vernetjenesten, nærmeste leder, BHT og HR. CargoNet innførte også skjerpede frister for oppfølging av sykemeldte (oppfølgingsmøte etter fire uker, dialogmøte innen sju uker), før disse endrede reglene ble implementert ved lov 1. juli Det er fortsatt en utfordring for CN at snittalderen i selskapet er høy, og at eldre arbeidstakere med et langt liv i fysisk krevende arbeid, påføres slitasjeskader over tid. CargoNet AB hadde et sykefravær i 2011 på 2 % (2,7 %). Skader i tjenesten I CargoNet AS er det totalt registrert 36 skader i tjenesten i 2011, mot 28 skader i Skadene fordeler seg slik på kategoriene: Kategori B Antall alvorlig skade med mulig men: 0 (0) Kategori C Antall fravær over 14 dager: 4 (4) Kategori D Antall fravær under 14 dager: 13 (3) Kategori E Antall førstehjelpskader uten fravær: 19 (21) medført svekket tillit til godstransport på bane generelt. Dette sett sammen med signaler om fortsatt utfordringer knyttet til punktligheten, samt økte baneavgifter, har vært grunnlaget for styrets beslutning om å avvikle aktivitetene i sin nåværende form, med unntak av terminalene i Malmö og Luleå. Virksomheten videreføres første kvartal på to strekninger med garanterte volumer fra kundene. Styret vil på grunnlag av dette vurdere eventuelle fremtidige løsninger for virksomheten i Sverige. CargoNet AS har gitt CargoNet AB en kapitaldekningsgaranti på 145 MNOK. Garantien gjelder inntil utløpet av januar Terminaldrift AS Driften av Ganddal Kombiterminal ble lagt ut på anbud av Jernbaneverket, som eier terminalen i sin helhet. Terminaldrift AS, som er heleid av CargoNet AS, ble tildelt driftsansvaret fra oppstart januar 2008, og har kontrakt ut Dette inkluderer lasting, lossing, klargjøring av tog og depotjenester. I CargoNet AB er det ikke registrert personskader i 2011, mot 2 i CargoNet AB - Sverige Virksomheten i CargoNet AB har i stor grad vært preget av de betydelige punktlighetsproblemene som var gjennom vinteren, noe som også ble forsterket av det nye regimet, hvor terminalene med unntak av Malmö og Luleå driftes av andre. Utfordringer knyttet til ruteopplegget medførte også økt ressursforbruk til skifting, noe som også ble forsterket av meget lav punktlighet i togfremføringen. Resultat etter skatt for CargoNet AB ble -140 MSEK (-24 MSEK), med en omsetning på 428 MSEK (402 MSEK). Togtrekking har vært kjøpt inn fra Green Cargo AB, og selskapet har hatt kontrakt på togtrekking ut første kvartal Da selskapets intermodale trafikk er under avvikling, er kostnadene til dette for 2012 avsatt i regnskapet for De betydelige problemene gjennom året har Selskapet betaler konsesjonsavgift til Jernbaneverket basert på antall TEU som håndteres på terminalen. TDAS benytter etter avtale CargoNet AS sin lisens for skifting av tog på Ganddal terminalen. Selskapet oppnådde et resultat før skatt på 0,2 MNOK (-1,6 MNOK) og hadde en omsetning på 23 MNOK (21 MNOK). Pensjonskostnadene utgjorde 1,9 MNOK (1,3 MNOK ). Omsetningen ble litt høyere enn budsjettert ved at trafikkvolumet har økt med ca 6 % i løpet av året i forhold til

11 Terminalen er så langt ikke sluttført i henhold til de forutsetninger som lå til grunn ved anbudet. Det er per i dag ikke et operativt signalsystem på terminalen, noe som medfører merkostnader i form av manuelle rutiner. Ekstra innleid bemanning knyttet til dette betales av Jernbaneverket. Utsikter for 2012 Transportvolumene er et speilbilde av situasjonen i økonomien generelt, og den konjunkturmessige risikoen er lik for CargoNet som for næringslivet forøvrig. Tradisjonelt vil veksten innen transport ligge noe over veksten i BNP. Norge har en meget høy andel innenlandsk godstransport på bane, mens andelen til/fra Norge er lav. Den økonomiske situasjonen i Europa generelt indikerer et fortsatt stort innslag av utenlandske lastebiler i Norge. Biltransport er hovedkonkurrenten til de transporter CargoNet utfører, og forutsigbar kvalitet og punktlighet er avgjørende for å sikre konkurransekraften mot bil. Dette betyr at infrastrukturen også for 2012 vil være avgjørende for CargoNet sin utvikling, herunder eventuelle endringer i rammevilkårene. CargoNet vil fortsette arbeidet med effektivisering og prosessforbedringer internt. Fra 2012 er selskapets organisasjon for vedlikehold overført til Mantena AS og CargoNet kjøper denne type tjenester fra dem. Styret takker alle ansatte i CargoNet-konsernet for innsatsen i Geir Petter Isaksen Styrets leder 11

12 Årsregenskap 2011 CargoNet Konsern 12

13 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Resultatregnskap (alle beløp i TNOK) Note Driftsinntekter Driftskostnader Lønn og andre personalkostnader 18, Avskrivninger og nedskrivninger 6, Andre kostnader 20, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansielle poster Finansinntekter Finanskostnader Netto finansielle poster Resultat før skattekostnad Skattekostnad Skattekostnad, for lite avsatt i tidligere år Årsresultat Årsresultatet tilordnes: Ikke-kontrollerende eierinteresser Overført fra opptjent egenkapital Sum Utvidet resultat Årsresultat Omregningsdifferanser Verdiendring renteswap - kontantstrømsikring Verdiendringer tilknyttet selskap Årets totalresultat Årets totalresultat tilordnes: Ikke-kontrollerende eierinteresser Overført fra opptjent egenkapital Sum

14 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Balanse (alle beløp i TNOK, pr ) EIENDELER Note Anleggsmidler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler 6, Investeringer i tilknyttede selskaper Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer og andre fordringer 8, Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital og overkurs Opptjent egenkapital Ikke-kontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Derivater Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Lån Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 16,17, Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

15 CargoNet Konsern Årsregnskap

16 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Kontantstrømoppstilling (alle beløp i TNOK) Note Årsresultat før skatt Av- og nedskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler 6, Gevinst/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) Netto endring i avsetninger for forpliktelser Resultatførte renteposter Kundefordringer og andre fordringer Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalte renter Betalte skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Tilgang/avgang i tilknyttet selskap 0 0 Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Mottatte renter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Opptak av kort- og langsiktig lån Nedbetaling av kort- og langsiktig lån Netto kontantstrøm brukt til finansieringsaktiviteter Endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar Valutagevinst/tap på kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi på solgte driftsmidler og investeringseiendom Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler Vederlag ved salg av varige driftsmidler

17 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Endringer i egenkapital (alle beløp i TNOK) Ikkekontroll Annen Akkumulerte Opptjent erende Note Innskutt kapital egen kapital omregnings differanser egen kapital eier interesser Sum Egenkapital Årets resultat Verdiendring renteswap Kapitalinnskudd Endret egenkapital til tilknyttet selskap Omregningsdifferanser Egenkapital Ikkekontroll Annen Akkumulerte Opptjent erende Note Innskutt kapital egen kapital omregnings differanser egen kapital eier interesser Sum Egenkapital Årets resultat Verdiendring renteswap Kapitalinnskudd Endret egenkapital til tilknyttet selskap Omregningsdifferanser Egenkapital

18 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Noter for årsregnskapet 2011 Alle beløp i årsregnskapet er i TNOK. 1. Prinsippnoter for virksomheten 1.1 Generell informasjon 1.2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene 1.3 Finansiell risikostyring 1.4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 2. Aksjer i datterselskap 3. Konsern- og selskapsstruktur 4. CargoNet Konsernets godstrafikkvirksomhet 5. Segmentinformasjon 6. Varige driftsmidler 7. Investeringer i tilknyttede selskaper 8. Kundefordringer og andre fordringer 9. Derivater 10. Finansielle instrumenter etter kategori 11. Kontanter og kontantekvivalenter 12. Aksjekapital og overkurs 13. Lånegjeld 14. Skatter 15. Pensjoner og lignende forpliktelser 16. Andre avsetninger for forpliktelser 17. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 18. Personalkostnader 19. Av- og nedskrivninger 20. Andre kostnader 21. Finansielle poster 22. Leiekostnader 23. Risikoanalyser 24. Nærstående parter Konsernregnskapet ble vedtatt av styret den 30. januar

19 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Noter årsoppgjøret Note 1 Prinsippnoter for virksomhetene i CargoNet Konsernet 1.1 Generell informasjon CargoNet Konsernet driver virksomhet innen godstransport med tog. Konsernet har hovedkontor i Oslo. Aksjene eies 100 % av NSB AS. 1.2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen Rammeverk for regnskapsavleggelse Regnskapet til CargoNet Konsernet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) som fastsatt av EU. Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med unntak av finansielle derivater, enkelte finansielle eiendeler og forpliktelser som er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet særskilt i notene. Regnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift. Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Det er ingen nye eller endrede standarder eller fortolkninger som er trådt i kraft for 2011 som er vurdert å ha eller forventet få vesentlig betydning for regnskapet. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av noen nye eller endrede standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatorisk for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2012, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse med effekt for regnskapet for IAS 19 Employee Benefits ble endret i juni Endringen medførte endring i periodiseringsprinsipp for estimatavvik ved bortfall av korridoralternativet. Alle estimatavvik skal løpende balanseføres over utvidet resultat. Ikke balanseført estimatavvik per fremkommer av note 15 pensjoner. Rentekostnader og forventet avkastning av pensjonsmidler skal fremover klassifiseres som finansposter. IFRS 9 ble utgitt november 2009 og 2010 og erstatter deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen er at for de tilfeller virkelig verdi anvendes vil den del av endring i virkelig verdi som skyldes egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for resultatregnskap. IFRS 10 er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme hvordan eierandel i regnskap skal behandles i konsernregnskapet til morselskapet 19

20 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er tilstede. IFRS 11 vil erstatte IAS 31. IFRS 11 har to hovedkategorier av felles kontroll: Felles drift og felles virksomhet. Det vil ikke lenger være tillatt å anvende proposjonal konsolidering (bruttometoden). For felles virksomhet skal EK-metoden anvendes. For samarbeid som klassifiseres som felles drift skal partene innregne sine rettigheter, eiendeler og forpliktelser som inngår i samarbeidet. Underliggende substans og ikke formell struktur vil være avgjørende for klassifiseringen. IFRS 12 angir opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskap, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskap med særskilte formål SPE og andre ikke balanseførte selskaper. IFRS 13 Måling til virkelig verdi definerer begrepet virkelig verdi, gir en helhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal fastes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre standarder Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapsledelsen Omregning av fremmed valuta Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernets virksomhet drives i all hovedsak i Norge og Sverige. Driftsinntekter og -kostnader, innkjøp samt finansieringskostnader er i all hovedsak i henholdsvis NOK, SEK og EUR. Regnskapet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Regnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til selskapet. Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta regnes om til enhetens funksjonelle valuta på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og -tap som oppstår ved omregning av pengeposter i fremmed valuta resultatføres. Valutagevinster og tap presenteres på linje for netto finansielle poster. Valutaomregning som følge av endringer i amortisert kost resultatføres og annen endring i balanseført verdi føres direkte i egenkapitalen. Valutavirkninger på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering av virkelig verdi. Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, blir resultatført som en del av gevinst og tap ved virkelig verdi Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres første gang til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler, balanseføres fram til eiendelen er klar 20

21 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 til påtenkt bruk. Tomter og boliger avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet brukstid, som er innenfor: Lokomotiver 25 år Hovedrevisjoner 8 år Vogner 25 år Bygg og anlegg 30 år Biler og trucker 5 år Kraner og verkstedsutstyr 15 år Terminal/grunneiendom 30 år IT-system (spesialdesignet) 8 år IT-system (standard) 5 år Driftsmidlenes brukstid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Selskapet vil nedskrive eventuelle teknisk foreldede eiendeler eller ikkestrategiske eiendeler som er tatt ut av bruk. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) klassifisert som eiendeler utpekt for salg regnskapsføres til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader dersom balanseført verdi hovedsakelig gjenvinnes ved en salgstransaksjon og et salg er vurdert som svært sannsynlig Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med brukstid avskrives ikke og testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill) Finansielle eiendeler Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) Til virkelig verdi over resultatet b) Lån og fordringer c) Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen gjøres på anskaffelsestidspunktet og avhenger av hensikten med eiendelen. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler som er derivater (se note 9) eller som er holdt for handelsformål, klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Kategorien inneholder også finansielle eiendeler som ved første gangs balanseføring blir utpekt til å være til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. 21

22 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen. c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen Innregning og måling Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet", inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under "andre (tap)/gevinster - netto" i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i netto finansielle poster når konsernet har juridisk krav på utbytte Motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser skal motregnes og presenteres netto i balansen når det er en motregningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig Verdifall på finansielle eiendeler På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler klassifisert som lån og fordringer av enkelte eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg. Objektive indikatorer for verdifall for egenkapitalinstrumenter inkluderer vesentlige eller varige verdiforringelser. Nedskrivning gjøres om en verdiforringelse antas å være vesentlig og ha varig karakter Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås og deretter løpende til virkelig verdi over resultatet dersom det ikke er en del av effektiv sikring Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med effektiv rente. Endringer i avsetningen resultatføres som 22

23 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 andre driftskostnader Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer redusert for trekk på kassekreditt i konsernkontosystemet. Dersom kassekreditt benyttes vil den være inkludert i lån under kortsiktig gjeld Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital Lån Lån og banklån med flytende rente, konserninterne lån m.v. regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som en del av effektiv rente. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato Utsatt skatt Skattekostnaden for en periode består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfelle, blir skatten også ført direkte mot egenkapitalen. Poster som føres i andre resultatkomponenter presenteres netto etter skatt. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom virksomheten deltar i en transaksjon, som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto Pensjonsforpliktelser overfor ansatte Pensjonsforpliktelser Konsernet har ulike pensjonsordninger i form av tilskudds- og ytelsesplaner. Ytelsesplaner En ytelsesplan er en ordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til periodiske pensjonsytelser til den ansatte når vedkommende blir pensjonist. Pensjonsutbetalingen vil i hovedsak være avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. 23

24 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med en rentesats fremregnet med utgangspunkt i langsiktig statsobligasjonsrente i den samme valutaen som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Innskuddsplaner En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver betaler et bidrag til den ansattes fremtidige pensjon. Arbeidsgivers plikter opphører når bidraget er betalt. Innskuddene kostnadsføres løpende som lønnskostnad. De fleste av konsernets ansatte i Sverige har pensjonsrettigheter og selskapene er fundet i Collectum AB. Ordningen er en flerforetaksplan og arbeidsgiver er ansvarlig for ytelsene helt til de er dekket ved utbetalinger. Det er så langt ikke vært mulig å fremskaffe tilstrekkelig underlag for beregning og allokering av forpliktelser og midler i denne ordningen, og derfor behandles den ved regnskapsavslutning inntil videre som en tilskuddsordning Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter gebyr ved terminering av leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som rentekostnad Leverandørgjeld Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere. Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. 24

25 CargoNet Konsern Årsregnskap Inntektsføring Salgsinntekter av tjenester regnskapsføres til virkelig verdi etter fradrag for returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Konsernets inntekter kommer i hovedsak fra godstransport på jernbane, distribusjon og salg av terminaltjenester. (a) Salg av transporttjenester Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. (b) Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonær klassifiseres som gjeld når utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. 1.3 Finansiell risikostyring Finansielle risikofaktorer Risikostyring for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, måler, sikrer og rapporterer finansiell risiko i samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret utarbeider skriftlige prinsipper for den overordnede risikostyringen og angir skriftlige retningslinjer for spesifikke risikoområder. Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (valutarisiko, renterisiko og øvrig prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. (a) Markedsrisiko (i) Valutarisiko Konsernet opererer innenfor Norden og foretar innkjøp fra utenlandske leverandører og er derigjennom eksponert for valutarisiko. Valutarisiko oppstår i finansielle poster og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet. (ii) Flytende rente- og fastrenterisiko Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra driften i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Risiko ved renteendring fremkommer i egen note. (iii) Øvrig prisrisiko Konsernet er utsatt for prisrisiko knyttet til strøm. Det foretas fortløpende vurdering av markedet for å sikre strøm til fastpris. Konsernet bruker eksterne aktører til å inngå eventuelle avtaler. Målet er å skape større forutsigbarhet knyttet til fremtidige kostnader. Realisert og urealisert gevinst og tap på strømderivater fremkommer i egen note. (b) Likviditetsrisiko Selskapet er via konsernets sentrale finansavdeling sikret tilgjengelige trekkrettigheter. 25

26 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 (c) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko fremkommer i egne noter Risiko knyttet til kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene Vurdering av virkelig verdi Tabell i note 10 viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger; Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1) Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå 2) Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder, dvs. ikke observerbare forutsetninger (nivå 3) Nominell verdi minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og nominell verdi av leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. 1.4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. (a) Inntektsskatt For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatteog tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. (b) Virkelig verdi på derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter deles i et verdsettelseshierarki med tre nivåer, nivåene er: Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas med hensyn til disse prisene. Nivå 2: Virkelig verdi bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikkeobserverbare input). (c) Anleggsmidler Konsernet må løpende vurdere forventet brukstid og forventet restverdi på anleggsmidler. Dette har betydning for de årlige avskrivningene. Videre må konsernet vurdere hvorvidt det er behov for å gjøre nedskrivninger til gjenvinnbart beløp på anleggsmidler og immaterielle eiendeler inkludert goodwill. Disse vurderingene involverer en stor grad av skjønn. 26

27 CargoNet Konsern Årsregnskap 2011 (d) Pensjonsforpliktelser Konsernet har betydelige forpliktelser knyttet til de ansattes opptjente pensjonsrettigheter. Beregningene som ligger til grunn for dette innebærer at konsernet må fastsette en rekke økonomiske og demografiske forutsetninger. Endringer i disse forutsetningene kan gi betydelig utslag på de beregnede forpliktelser. Det vises til note 15 for nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til endringer i sentrale forutsetninger. Slike endringer vil ikke slå direkte ut i regnskapet, men akkumuleres opp som estimatavvik. Det vises til pkt. 1-2 for endring i IAS 19 med konsekvenser for periodisering av estimatavvik fremover. (e) Eiendeler og gjeld til virkelig verdi Konsernet har enkelte finansielle eiendeler, finansielle derivater og langsiktig gjeld regnskapsført til virkelig verdi. Beregning av virkelig verdi innebærer betydelig grad av skjønn og ledelsen må gjøre estimater. Estimatene er i hovedsak basert på observerbare priser, og dette kan endres over tid. Endringer i forutsetningen vil medføre endringer i balanseførte verdier med effekter over resultatregnskapet. Note 2 Aksjer i datterselskap Anskaffelsestidspunkt Kontoradresse Stemme-/ res.andel Bokført egenkapital Årets resultat Balanseverdi i selskapet Datterselskap CargoNet AB Stockholm 100 % Swe-Kombi AB Stockholm 100 % Luleå Kombiterminal AB Luleå 75 % Terminaldrift AS Oslo 100 % Tømmervogner AS Oslo 55 % Sum Det er oppgitt 100 % av bokført egenkapital i datterselskapene per CargoNet AS er datterselskap av NSB AS og inngår således i konsernregnskapet for NSB. Konsernregnskapet utleveres ved NSB AS forretningskontor i Prinsensgate 7-9 i Oslo. Note 3 Konsern- og selskapsstruktur CargoNet driver godsvirksomhet i Norge og Sverige. 27