Ruspolitisk plan. Saksnr./Arkivkode 13/
|
|
- Aksel Knutsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Ruspolitisk plan for Balestrand kommune Utkast til rullering 2016
2 2 Innhold RUSPOLITISK PLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE INNLEIING Bakgrunn for planen Lovgrunnlag RUSBRUK OG MÅL Statistikk Samfunnsmessig/individuell verknader av rusmisbruk Nasjonale mål Nytt fokus Endra rusmønster Kommunale mål Tverretateleg arbeid i kommunen Skulane sitt arbeid med bruken av alkohol/narkotika Konflikt mellom interesser ALKOHOLOMSETNADEN I BALESTRAND KOMMUNE Kommunale salsløyve for alkoholhaldig drikk under 4,7 volumprosent (øl og rusbrus ) Kommunale skjenkeløyve for øl, vin og brennevin Kommunale sals- og skjenkeavgifter Uregistrert forbruk av legal og illegal omsetnad av alkohol ORGANISERING AV KONTROLLVERKSEMDA I KOMMUNEN VURDERING AV "RUSSITUASJONEN" I KOMMUNEN Sett frå lensmannskontoret Sett frå legekontoret Sett frå sosialtenesta Samla vurdering FRAMLEGG TIL RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE Sals- og skjenkeløyve D) Tilverking av øl og vin Kommunale sals- og skjenkegebyr Sals- og skjenketid Løyveperiode... 16
3 Krav til vandel Kontroll Retningslinjer for reaksjonar ved klare brot på alkohollova Alkohol ved kommunale tilskipingar Politikk Haldningsskapande arbeid, opplysning og politiske verkemiddel Politiske verkemiddel Rullering av planen... 19
4 4 RUSPOLITISK PLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE 1.0 INNLEIING. 1.1 Bakgrunn for planen I følgje alkohollova 1-7d skal kommunen utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Balestrand kommune har valt å utarbeide ein ruspolitisk plan som og går inn på bruken av andre rusmiddel enn alkohol. Rullering av planen Den ruspolitiske planen vart fyrste gong utarbeidd i Den har seinare vorte revidert om lag kvart 4. år, sist Lovgrunnlag Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v. (alkohollova) av , sist endra , er den sentrale lova som regulerer dei fleste spørsmål kring sal og skjenking av alkohol. I følgje alkohollova 1-7d skal kommunen utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Planen bør reviderast ein gong i kvar kommunestyreperiode. Med heimel i alkohollova kan kommunestyret gje salsløyve og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk. Sal av alkoholhaldig drikk med høgare alkoholinnhald enn 4,7 volumprosent kan berre utførast av AS Vinmonopolet. Løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk kan gjelde drikk med inntil 4,7 volumprosent (øl, vin, rusbrus ), drikk med mellom 4,7 og 22 volumprosent (øl/vin/sterkvin) og drikk med meir enn 22 volumprosent (brennevin). Løyveperioden er avgrensa til inntil 4 år. Alkohollova tek utgangspunkt i at alkohol er ei vare som er lovleg å omsette og bruke. Føremålet med lova er å regulere alkoholomsetnaden slik at den skjer i forsvarlege former, og slik at dei samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan føre til, vert avgrensa i størst mogleg grad. I tillegg kjem forskrift om orden og stengjetid for overnattings- og serveringsstader, gjeve med heimel i serveringslova. I Norge er det forbode å føre inn, omsetje, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er difor å sjå på som misbruk
5 5 Andre sentrale lover er lov om sosiale tenester og lov om helsetenester i kommunane, som begge har ein føremålsparagraf som slår fast at ein skal arbeide for å fremje folkehelsa og førebygge helsemessige og sosiale problem. 2. RUSBRUK OG MÅL 2.1 Statistikk Det har vore ein klar auke i alkoholkonsumet i Norge dei siste åra. Auken har vore spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppa år. Dei siste åra har det likevel skjedd ei utflating og også teikn til ein viss nedgang i forbruket blant ungdom. Årlig omsetning av alkohol per innbygger 15 år+ (liter ren alkohol) [5]
6 6 Bruken av illegale rusmiddel auka gjennom 1990-tallet, toppa seg rundt årtusenskiftet og har sidan gått noko tilbake. Det vert stipulert at det er mellom og injiserande rusmiddelavhengige i Norge. Tal overdosedødsfall er redusert dei siste åra frå 338 i 2001, til 195 i Faktagrunnlaget i denne planen er henta frå Helse- og omsorgsdepartementet og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Antall positive prøver frå bilførarar som er arrestert for ruspåverka køyring i perioden 2007 til Figuren viser dei fire mest vanlege stoffa utanom alkohol 2.2 Samfunnsmessig/individuell verknader av rusmisbruk Kvart år er alkoholbruk årsak til mange dødsfall, anten gjennom sjukdom eller ulukker. Av sjukdomsrelaterte dødsfall er levercirrhose den mest vanlege dødsårsaka. Alkoholmisbruk kan vere medvirkande til oppløysing av familiar og mange mister arbeidet sitt pga. misbruket. Vald og mishandling av barn, kvinner og nær familie skjer ofte i alkoholpåverka tilstand. "Dagen derpå" kan føre til skoft frå arbeid, omsorgssvikt og bilkøyring i alkoholpåverka tilstand. Ved bruk av narkotika er risikoen for å bli påført alvorlige helse- og sosiale skader betydelig. Avhengighet kan få store konsekvensar for enkeltpersonar og deira familiar, og overdosar kan medføre dødsfall.
7 7 Hovedpunkt I gjennomsnitt drikk nordmenn over 15 år cirka 8 liter rein alkohol per år. Sidan tidleg på 1990-talet har alkoholforbruket auka med cirka 40 prosent, og mest blant kvinner og eldre. Utanom alkohol er cannabis og amfetamin dei mest brukte rusmidla. Nye syntetiske rusmiddel har til dels ukjende verknader og er ei utfordring for helsetenesta. Talet på bilførarar som er tekne for køyring under påverknad av cannabis eller metamfetamin, har auka kraftig de siste fem åra. Inntak av narkotika med sprøyter Antall personer som injiserer narkotika har vært beregnet indirekte i flere år. Anslaget for 2013 er 8100 personer, med et intervall fra personer som gir god sannsynlighet for å dekke det egentlig tallet. Figur 5.7 viser en stabil trend fra 2004 til 2008 og så en nedgang fra 2008 til I Norge øker befolkningen i alderen år, så nedgangen i antall sprøytebrukere tilsvarer en noe større nedgang i antall sprøytebrukere per 1000 innbygger, fra 3.0 i 2008 til 2.4 i Figur 5.7 Anslag for antall personer som injiserer narkotika. Sensitivitetsintervall
8 8 2.3 Nasjonale mål Rusmiddelpolitikk inkluderer følgjande rusmiddel: alkohol, narkotika, vanedannande legemiddel, spelavhengighet og doping som samfunnsproblem. Regjeringa sin politikk på rusfeltet har som overordna mål å redusere dei negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for enkeltpersonar og for samfunnet. Dette overordna målet er delt opp i fem hovudmål: 1. Sikre reell brukarmedverknad gjennom fritt behandlingsval, fleire brukerstyrte løysningar og sterkare medverknad ved utforming av tenestetilbodet. 2. Sikre at personar som står i fare for å utvikle eit rusproblem skal fangast opp og få hjelp tidleg.
9 9 3. Alle skal møte eit tilgjengelig, variert og heilskapeleg tenesteapparat. 4. Alle skal ha ein aktiv og meiningsfylt kvardag. 5. Utvikle og auke bruken av alternative straffereaksjonar og straffegjennomføringsformer Det vert elles vist til Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgsdepartementet ( ) prp dddpdfs.pdf 2.4 Nytt fokus Alkoholproblemet er ikkje avgrensa berre til alkoholisme. Fokuset i rusmiddelpolitikken må ikkje berre vere på den stigmatiserte "alkoholikaren" men og på forbruket til den vanlege alkoholkonsumenten. Det er difor eit overordna mål med denne planen at vanlege alkoholbrukarar skal få eit meir reflektert og medvite forhold til eige konsum og drikkemønster. Dei fleste med eit alkoholproblem er dessutan vanlege, ressurssterke og veletablerte menneske. Det er mange som har eit alkoholproblem knytt til visse situasjonar eller fasar i livet og ikkje til andre. Det avgjerande er uansett at vi signaliserer ei haldning til alkoholbruken vår. Vaksne må vere medvitne om si rolle som forbilde overfor unge, og ta omsyn til det. Ein kommunal ruspolitikk må og vektlegge behovet for rusfrie arenaer for ungdom. Bruk av alkohol er lovleg, og det vil i praksis vere umogeleg regulere bruken på ein slik måte at ein eliminerer risikoen for alkoholproblem heilt. Målet er difor å senke det totale forbruket slik at alkoholskadene vert mindre og syte for at dei som utviklar problem får hjelp. 2.5 Endra rusmønster I vår kultur har det tradisjonelt vore slik at alkohol vart brukt sjeldan, men når det først vart drukke, gjekk det med store mengder. Bortsett frå mange akutte alkoholskader i slike samanhenger, var dette drikkemønsteret mindre eigna til å utvikla alkoholavhengigheit enn det meir "kontinentale" drikkemønsteret som har utvikla seg dei siste tiåra Kjenneteikna her er: - Lettare tilgang på alkohol. - Alkohol har fått innpass i meir kvardagslege samanhengar. - Konsumet av vin har auka. - Det gjennomsnittlege alkoholforbruket er høgare og meir regelmessig. - Rusbrus kjem i tillegg til anna drikk.
10 10 I tillegg til dette har kvinnene og ungdom av begge kjønn auka sitt konsum av alkohol. Debutalderen er gått ned til 13 år. Det er ei omfattande rekruttering til alkoholbruk i tida mellom 14 og 16 år. Andre land arbeider med å redusere alkoholbruken, og Norge er for mange eit forbilde med sin politikk på området. Vi bør også ha eit medvite forhold til kva vi vil ta etter av andre kulturelle impulsar, som t.d. omgang med alkohol. Ikkje minst gjeld dette i ein turistkommune som Balestrand. I dette ligg og bruk av narkotika. Meld. St.30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping. Fem områder som særlig vektlegges: 1) forebygging og tidlig innsats, 2) samhandling tjenester som jobber sammen, 3) økt kompetanse og bedre kvalitet, 4) hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall, 5) innsats for pårørende og mot passiv drikking Kommunale mål På kommunalt nivå bør ein ha ei overordna ruspolitisk ramme i tråd med nasjonale mål på dette feltet. Ramma for alkoholpolitikken er at legal omsetnad av alkohol skal finne stad i kontrollerte former. Dette kan skje gjennom kommunale sals- og skjenkeløyve for omsetnad av alkohol, der kommunen gjennom ei kontrollordning ser til at sal og skjenking skjer i samsvar med lova. Det er eit politisk mål at butikkutsal i kommunen på frivillig basis tek eit samfunnsansvar og unnlet å omsette såkalla rusbrus, då dette er ei vare innretta på ungdom spesielt. Samstundes vil det vere eit viktig mål for kommunen å avgrense dei samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruken kan føre med seg. I tråd med dei nasjonale måla, vil eit overordna mål difor vere å senka det totale forbruket slik at alkoholskadene vert mindre. Dette er ei stor utfordring som ein ikkje vil greie utan medvite arbeid, felles løft og personleg motivasjon. Kampanjar vil såleis vera ei heilt naudsynt arbeidsform. Som eit ledd i dette vil ein søke å avgrense forbruket av alkoholhaldige drikke, og iverksette tiltak som kan redusere etterspurnaden, og påverke drikkemønsteret. Ein vil legge vekt på informasjons- og haldningstiltak, og skulen vil her vera den mest sentrale arena. I tillegg vil ein støtte rusfrie miljø og aktivitetstilbod til alle aldersgrupper. Vidare vil kommunen legge vekt på helsefremjande og førebyggjande arbeid i alle sektorar og samordning av dei ressursane ein har til rådvelde. Ein vil søke å styrke tiltak overfor grupper i
11 11 "risikosona", og utvikle behandlings- og ettervernskjeder for rusmiddelmisbrukaren i lokalsamfunnet. 2.7 Tverretateleg arbeid i kommunen SLT (samarbeid om lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak) starta formelt i I dette samarbeidet, som er forankra i den kommunale leiinga, deltek representantar frå oppvekstområdet, sosial- og barneverntenesta, skulehelsetenesta, ungdomsarbeidaren, ungdomsrådet og politiet. Det er her stort fokus på gode førebyggjande tiltak som m.a. kan vere eigna til å hindre uønska rusmiddelbruk. Det er i kommunen tilsett ein folkehelsekoordinator og etablert eit folkehelseråd, som m.a. arbeider med dei same målsettingane, men då med eit breiare fokus. Folkehelsekoordinator er og SLT koordinator 2.8 Skulane sitt arbeid med bruken av alkohol/narkotika Ved Sagatun skule er arbeid i høve rusmiddelbruk fastlagt i ulike fag på ulike årstrinn. I tillegg har skulen eit nært samarbeid med helsesøster og lensmannskontoret om opplegg i klassane på ungdomssteget. Hovudsatsinga er i 9. klasse, der skulen i fleire år har delteke i Juvente sitt opplegg FRISTIL, som er eit lokalt tilpassa undervisningsopplegg om alkohol og narkotika. To elevar vert sendt på kurs for så å gjennomføre opplegget i eigen klasse med involvering av foreldregruppa. Sygna vidaregåande skule ynskjer og arbeider aktivt for eit heilt rusfritt miljø ved skulen. Reglementet deira har difor eit totalforbod mot å oppbevare rusmiddel, nytte rusmiddel eller vise seg rusa på skulen. I tillegg vert ulike tema om rus teke opp i fag der det er naturleg og ligg under læreplanane. Enkeltår har skulen temadag og i ulike høve har tidlegare rusmisbrukare fortalt om sine erfaringar på desse arrangementa. Tabell frå SIRUS 2015: Rusmidler i Norge Andel åringer som i løpet av siste 30 dager har drukket 5+ drinker ved samme drikkesituasjon henholdsvis noen og 3+ ganger
12 Konflikt mellom interesser Ved utforminga av ein ruspolitisk plan, må ein erkjenne konfliktar som vil kunne vere mellom m.a. næringslivsinteressene i kommunen og andre interesser, og dei reine edruskapspolitiske måla som det er ynskje om å fremme. Ein realistisk ruspolitisk plan vil difor i stor grad verte eit kompromiss mellom desse ulike interessene. Kanskje vil dette spesielt gjelde i ein turistkommune som Balestrand Utfordringa i planen vil ligge i det å utforme ein politikk som tek omsyn til dei ulike sidene i desse interessekonfliktene. Planen bør likevel primært vere ein ruspolitisk plan for dei som bur i kommunen, både ung og gamal. Dei ynskje næringslivet og reiselivsnæringa har om å kunne drive sal og skjenking av alkohol må difor tilpassast dei måla ein set for alkoholpolitikken generelt i kommunen. 3. ALKOHOLOMSETNADEN I BALESTRAND KOMMUNE 3.1 Kommunale salsløyve for alkoholhaldig drikk under 4,7 volumprosent (øl og rusbrus ) Det er for inneverande periode innvilga 3 salsløyve for slik alkoholhaldig drikk i kommunen. 3.2 Kommunale skjenkeløyve for øl, vin og brennevin
13 13 Det er pr innvilga følgjande kommunale skjenkeløyve: 5 ålmene skjenkeløyve for øl, vin og brennevin. 3 ålmene skjenkeløyve for øl og vin, av dette er det 1 hotell og 2 restauranter. 2 ambulerande skjenkeløyve Mynde til å gjere vedtak om godkjenning av ny styrar og stedfortredar ved skifte jfr. alkohollova 1-7e er delegert til rådmannen. 3.3 Kommunale sals- og skjenkeavgifter Iflg. alkohollova skal bevillingsgebyr fastsetjast for eit år om gangen på grunnlag av forventa omsett mengde alkoholhaldig drikk jfr Mynde til å gjere vedtak om sals- skjenkegebyr er delegert til rådmannen. Det er fastsett følgjande satsar: 6-2. Gebyret skal betalast etter følgjande satsar: Sal: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,44 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjer pr. år minimum kr 1540 for sal og kr 4800 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settast lågare. For ambulerande bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve eit gebyr på inntil kr 340 pr. gang. 3.4 Kor mykje alkohol vert omsett i Balestrand kommune gjennom dei ulike løyva? Ein kan setja opp følgjande oversyn over omsetnaden av alkohol i kommunen i løpet av dei 4 siste åra: Kor mykje alkohol vert omsett i Balestrand kommune gjennom dei ulike løyva. Omsetting Salsløyve Øl ved skjenking Vin ved skjenking Brennevin ved skjenking Uregistrert forbruk av legal og illegal omsetnad av alkohol
14 14 I tillegg til registrerbar omsetnad av alkohol gjennom sals- og skjenkeløyve, kjem uregistrert forbruk av legal og illegal omsetnad av alkohol. Mykje av dette er alkohol som er skaffa på lovleg vis, slik som heimelaga vin og turistkvotar av vin/brennevin. Ein del vil vere illegal alkohol, som heimebrent og smuglarvarer, som vil vere vanskeleg å talfeste. I Norge reknar ein med uregistrert forbruk utgjer omlag 25-30% av totalforbruket. 4. ORGANISERING AV KONTROLLVERKSEMDA I KOMMUNEN I alkohollova 1-9 går det fram at kommunen er pålagd å føre kontroll med sals- og skjenkeløyva. I kap. 9 i forskriftene er det gjeve utfyllande føresegner om dette. Kommunen skal gje råd og rettleiing til løyvehavarane slik at omsetnaden av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på ein slik måte at alkoholpolitiske og sosiale omsyn vert ivaretekne. Oppdraget med å utføre kontrollar vert gjeve til engasjerte kontrollørar som oversender sine rapportar til kommunen. Balestrand kommune samarbeider med dei øvrige kommunane i Sogn regionråd om kjøp av tenester i høve til dette arbeidet. Kommunen må arbeide for at desse kontrollane vert så effektive som råd. Kommunen har klare retningslinjer for brot på alkohollova. Desse er strenge slik at det ikkje vil løne seg for løyvehavarane å omgå regelverket, jfr VURDERING AV "RUSSITUASJONEN" I KOMMUNEN 5.1 Sett frå lensmannskontoret Lensmannskontoret vurderer det slik at misbruk av alkohol og narkotika ikkje er eit stort problem i Balestrand kommune. Det er registrert at begge deler førekjem. Lensmannskontoret har som mål å vere med på å medverke til at det ikkje vert noko problem i åra som kjem. Samarbeid med andre etatar, som mellom anna i regi av SLT/politiråd, vil vere viktig. 5.2 Sett frå legekontoret Kommunelegen har ein del kontakt med personar som har rusrelaterte problem og reine rusproblem og der alkohol er det dominerande agens. Dette er i hovudsak knytt til den noko eldre befolkninga. Ein har ikkje inntrykk av at dette er eit aukande problem, snarare det motsette. Ein har registrert få rusrelaterte ulukker. Det er restriktiv forskrivning av vanedannande medikament (A-B-preparat). Ein har ikkje inntrykk av eit aukande problem knytt til illegale rusmiddel i ungdomsmiljøet og den noko yngre aldersgruppa. Ein del av dette har kome fram i samband med pasientretta arbeid ved psykososiale problemstillingar. Ein har ikkje kjennskap til at det er etablert eit miljø for injiserande illegale stoff. Ein har ikke pasientar på LAR-regime i kommunen.
15 Sett frå sosialtenesta Sosialtenesta er involvert i få saker der misbruk av alkohol/narkotika er eit stort problem. Det har tidlegare år vore nokre tunge saker der kontoret har brukt mykje ressursar på å hjelpe til med å betre livssituasjonen, men det er ikkje situasjonen i dag. Ein opplever elles at det er vanskeleg å koma inn i saker der det foregår misbruk av alkohol. Ein har elles det inntrykket at det mellom ungdom ikkje er eit spesielt stort synleg rusproblem. Ein konstaterer elles at alkohol er lett tilgjengeleg i Balestrand kommune, både når det gjeld sals- og skjenkestader. Sommartid er det mange skjenkestader i høve til folketalet. Dette er i seg sjølv ein risiko for eit høgt alkoholkonsum. Sosialtenesta er kjend med at det forekjem bruk av narkotika i kommunen, men dette gjeld ikkje dei heilt unge og har ikkje stort omfang. 5.4 Samla vurdering Ei samla vurdering av russituasjonen i kommunen er det ikkje er eit stort problem og at det ikkje er store endringar frå tidlegare. Med den kjennskap ein generelt har til bruken av rusmiddel er det viktig å følgje med på utviklinga. 6. FRAMLEGG TIL RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE Sals- og skjenkeløyve A) Salsløyve for drikk med alkoholinnhald inntil 4,7 volumprosent Halde fast ved noverande omsetnadsform, dvs. sal gjennom daglegvarebutikkar, og ved sal i eige verksemd hjå produsentar av drikk med alkoholinnhald inntil 4,7 volumprosent. B) Skjenkeløyve for drikk med alkoholinnhald under 22 volumprosent Ålmene skjenkeløyve for drikk med alkoholinnhald under 22 volumprosent ( øl, vin, «rusbrus»), skal kunne gjevast til hotell, pensjonat og restaurantar. C) Skjenkeløyve for drikk med alkoholinnhald mellom 22 og 60 volumprosent (brennevin) Til hotell, pensjonat og restaurantar, kan det i tillegg innvilgast ålmene skjenkeløyve for drikk med alkoholinnhald over 22 volumprosent (brennevin). D) Tilverking av øl og vin Etter søknad kan ein gje eit utvida løyve til tilverking av øl og vin og til skjenking i eiga verksemd. E) Uteservering
16 16 Kommunen bør berre gje løyve til uteservering av øl, vin og brennevin, der tilhøva ligg særskilt til rette. Ved uteservering av alkohol, skal areal utanfor serveringsområdet skjermast frå innsyn til serveringsområdet. Dette kan gjerast ved at serveringsstaden monterer, set opp skjerm/gjerde, som har høgd minimum 30 cm over bordplate. D) Ambulerande skjenkeløyve Kommunen skal oppretthalde ordninga med 2 ambulerande skjenkeløyve. Rådmannen får delegert mynde til å ta avgjerd om tildeling av ambulerande skjenkeløyve. Det skal årleg leggast fram rapport til kommunestyret der resultat frå kontrolltenesta skal presenterast. Det skal då framgå kven som har fått rullerande skjenkeløyve godkjent av rådmannan og kva tidspunkt desse har vore gjevne Kommunale sals- og skjenkegebyr Sals- og skjenkegebyr for kommunale løyve er etter alkohollova fastsett for eit år om gongen på grunnlag av forventa omsett mengde alkoholhaldig drikk. Gebyret vert rekna etter satser pr. liter øl, vin og brennevin jfr Sals- og skjenketid Sal av alkoholhaldig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol kan skje frå kl til kl Skjenking av alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol kan skje i tidsrommet Skjenking av alkoholhaldig drikk med 22 volumprosent eller meir kan skje frå kl til kl Kvar einskild søknad må vurderast med omsyn til eventuell innskrenking eller utviding. Ved einskildhøve kan rådmannen etter søknad utvide skjenketida med ein time. Med einskildhøve reknast arrangement som skjenkehaver arrangerer på vegne av andre og gjeld eit bestemt høve. Det kan t.d. vere feiring av bryllaup, spesielt arrangement av firma eller anna tilstelling. Det skal vere ein restriktiv praksis i høve til slike søknader Løyveperiode Bevillingsperioden. «Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30.
17 17 september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre. Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden.» Krav til vandel Etter at kommunen har motteke søknad om sal eller skjenking av alkohol, skal ein straks sette i verk undersøkingar i tråd med krava i alkohollova 1-7b. Søkjaren må ha utvist uklanderleg vandel i forhold til alkohollovgjevinga, føresegner i anna lovgjeving som har samanheng med alkohollova sine føremål samt skatte-, avgifts- og rekneskapslovgjevinga Kontroll Balestrand kommune kjøper tenester frå firma som skal stå for kontrollen. Det skal gjennomførast minst 3 årlege kontrollar. Kontrollør rapporterer til utval for oppvekst og omsorg. Utvalet gjer innstilling til kommunestyret om eventuelle reaksjonar etter brot på regelverket. Kostnader med kontrolltenesta vert dekka av inntekter frå avgifter frå sals- og skjenkeløyve Retningslinjer for reaksjonar ved klare brot på alkohollova Første gongs brot: Skriftleg åtvaring Andre gongs brot: Inndraging av løyvet for ein periode på mellom ei veke og 6 månader, alt etter kor alvorlege brota har vore. Tredje gongs brot: Inndraging av løyvet for resten av løyveperioden.
18 Alkohol ved kommunale tilskipingar A) Balestrand kommune dekker ikkje utgifter til kjøp av alkoholhaldige drikkevarer. B) Ved tilskipingar der Balestrand kommune står som arrangør/vertskap, skal det ikkje skjenkast alkohol. 6.2 Politikk Haldningsskapande arbeid, opplysning og politiske verkemiddel Med denne planen ynskjer vi å halde fram ein prosess som skal - skapa ei meir medviten haldning til vårt eige alkoholbruk. - gjere løyvehavarar og skjenkestader medvitne om deira samfunnsansvar og få desse med i eit samarbeid om førebyggjande tiltak. - vidareutvikle arbeidet med å skapa reelle alternative miljø for ungdom utan alkohol. - utvikle eit tverretatleg samarbeid der helse- og sosialtenestene og einingane innanfor oppvekstområdet set inn ressursar ovanfor risikogrupper og einskildpersonar - gjere hjelpeapparatet betre rusta til å oppdaga alkoholrelaterte problem tidleg og setja i verk relevante tiltak. Dette kan vere ettervernsgrupper, som kan femje både dei som har fått hjelp for problemet sitt og dei som er i faresonen. - gjere innbyggjarane medvitne om dei negative haldningane som vert formidla ved langing av alkohol. - fokusere på aktuelle tiltak for å førebyggje etablering av narkotikamiljø i kommunen Politiske verkemiddel A) 50% av kommunen sine inntekter frå sals- og skjenkegebyr skal gå til førebyggjande tiltak innan rusvernarbeid. Beløpet vert avsett på sosialbudsjettet. Ein del av beløpet vert brukt til kostnader i samband med Juvente Fristil sitt program for 9. klasse. Det resterande av beløpet kan delast ut til frivillige lag og organisasjonar i samband med konkrete tiltak. B) Kurs for helse- og sosialarbeidarar. Det bør setjast av midlar slik at tilsette i helse- og sosialsektoren kan få skulering i rusmiddelarbeid. Målet med slik skulering må i tillegg til generell kompetanseheving, vere å betra samarbeidet og gjere hjelpeapparatet i stand til å komma tidlegare inn med tiltak. Kurs for tilsette som er knytt til barn og unge sitt oppvekstmi1jø. Tiltak innan skulesektoren Rusmiddeldirektoratet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidd skuleringsopplegg for lærarar i grunnskulen. Utval for oppvekst og omsorg har ansvar for den lokale tilrettelegging og gjennomføring. Føremålet med rettleiingstenesta er å motivere og kvalifisera lærarar for ei betre undervisning i emnet. Tilsette i skule, barnehage og kultursektoren må få informasjon om hjelpeapparatet. Dei må og få skulering slik at dei kan fanga opp signal om rusmisbruk i heimen og hos den unge sjølv. C) Kommunestyret set av midlar til opplysnings- og haldningsskapande arbeid kvart år framover.
19 19 D) Balestrand kommune innleiar ein dialog med løyvehavarane lokalt og regionalt gjennom Sogn regionråd om å avstå sal av rusbrus i butikk. E) Administrasjonen og formannskap syter for at dei ulike løyvehavarane får delta på møte der ulike sider av praktiseringa av løyva vert drøfta. 6.3 Rullering av planen Planen vert oppdatert i henhold til ny organisering. Planen skal rullerast av kommunestyret kvart 4.år og handlingsplanen kvart år av formannskapet.
Utkast pr 14.11.2011. Ruspolitisk plan. for Balestrand kommune. Balestrand kommunestyre, XX.XX.XX
Utkast pr 14.11.2011 Ruspolitisk plan for Balestrand kommune Balestrand kommunestyre, XX.XX.XX RUSPOLITISK PLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE 1. INNLEIING. 1.1 Bakgrunn for planen I følgje alkohollova 1-7d skal
DetaljerRuspolitisk plan. for Balestrand kommune Utkast til rullering 2016
Ruspolitisk plan for Balestrand kommune Utkast til rullering 2016 RUSPOLITISK PLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE 1. INNLEIING. 1.1 Bakgrunn for planen I følgje alkohollova 1-7d skal kommunen utarbeide ein alkoholpolitisk
DetaljerRuspolitisk plan. for Balestrand kommune. Saksnr./Arkivkode 13/739-144 02.04.2014
Ruspolitisk plan for Balestrand kommune 2014 RUSPOLITISK PLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE 1. INNLEIING. 1.1 Bakgrunn for planen I følgje alkohollova 1-7d skal kommunen utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan.
DetaljerSAL- OG SKJENKEREGLEMENT
SOGNDAL KOMMUNE SAL- OG SKJENKEREGLEMENT Utdrag frå RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN for Sogndal kommune 2009-2012 7. KOMMUNALE REGLAR FOR SAL OG SKJENKING AV ALKOHOL Dette kapitlet skal omhandle følgjande område:
DetaljerVANG KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Godkjent av Vang kommunestyre sak 022/16
VANG KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 Godkjent av Vang kommunestyre sak 022/16 1 Innhold 2 FORMÅL:... 3 2.1 Definisjonar:... 3 3 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 3.1 Bevillingsperiode:... 4 3.2
DetaljerGranvin Herad RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN
Granvin Herad RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedteken i Granvin heradsstyre 07.09.2011 Innhald 1. Kva er ein ruspolitisk handlingsplan Kvifor ein slik plan? Rusmiddelpolitiske mål 2. Arbeidsmåte 3. Fakta om
DetaljerSAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK
SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking
DetaljerForskrift sals- og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk
Forskrift sals- og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk 1 Forskrifta regulerar 2 Stenge og skjenketider for serveringsstader 3 Salstider for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 (under 4,7 %) 4 Ambulerande skjenkeløyve
DetaljerHORNINDAL KOMMUNE Sakspapir
HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik
DetaljerKommunedelplan for oppvekst 2016-2028
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...
DetaljerALKOHOLPOLITISKE FOR VINJE KOMMUNE
Vedtak i Kommunestyret 01.03.2012, sak 12/32. Oppgradert i Kommunestyret 14.02.2013, sak 13/12 Endra i Formannskapet 03.09.2015, sak 60/2015 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINER FOR VINJE KOMMUNE 2012-2016 Alkoholpolitiske
DetaljerTilleggsinnkalling Kommunestyret
AUSTRHEIM KOMMUNE Tilleggsinnkalling Kommunestyret Møtedato: 22.06.2016 Møtested: Kjelstraumen Vertshus Møtetid: 12:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. 56162000/post@austrheim.kommune.no Varamedlem
DetaljerSØKNAD OM SKJENKING AV ALKOHOLHALDIG DRIKK
Lindås kommune Kvernhusmyrane 20 5914 ISDALSTØ SØKNAD OM SKJENKING AV ALKOHOLHALDIG DRIKK Søkjar (1) Namn: F.dato/org. nr Adresse: Telefonnr. Epost: : SØKNADEN GJELD SKJENKING FOR Gebyr kr. 290,- Det blir
Detaljer1.2.1 Gjere foreldre medvitne og derigjennom ansvarlegjere dei i høve eigne barn og unge.
GULEN KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008 2012 1. MÅLSETJINGAR 1.1. OVERORDNA MÅLSETJING Ei overordna målsetjing for alkoholpolitikken i Gulen kommune er å førebyggje og redusere alkoholbruken blant
DetaljerAlkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune
Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune Perioden 2016-2020 Vedteke i Flora bystyre 15. mars 2016, bystyresak 021/16 1. Innleiing Flora kommune sin alkoholpolitikk skal i løyveperioden 2016-2020
DetaljerAlkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16
Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 27.04.2016 sak 20/16 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2016-2020 Planen skal være retningsgivende
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan
Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 1 1 Innhold 2 FORMÅL:... 3 2.1 Definisjoner:... 3 3 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 3.1 Bevillingsperiode:... 4 3.2 Begrensning med hensyn til antall bevillinger....
DetaljerAlkoholpolitiske retningslinjer
Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 Vedtekne av Hjartdal kommunestyre sak 26/16, møte 16.03.2016 1 Innhald 1 Målsetting... 3 2 Løyver... 3 Salsløyve... 3 Skjenkeløyve... 3 Ambulerande skjenkeløyve...
DetaljerProblemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:
Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere
DetaljerALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.
ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.
DetaljerRutine for endring og omstilling i Samnanger kommune
Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 15/529
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkivsaksnr.: 15/529 Arkiv: U63 Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent Vedlegg:
DetaljerRUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ÅL KOMMUNE. Del 2: 2012-2016. Alkoholpolitiske retningsliner
RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ÅL KOMMUNE Del 2: 2012-2016 Alkoholpolitiske retningsliner Vedtak i Ål kommunestyre 24.05.2012, sak 26/12 14.05.12. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINER Forsking syner at
DetaljerAlkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020
Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...
DetaljerSLT-HANDLINGSPLAN 2015-2017 Vindafjord Kommune Etne kommune
-HANDLINGSPLAN 2015-2017 Vindafjord Kommune Etne kommune Vedteke Oktober 2015 Rus, vald og kriminalitetsførebygging 1 Utsetje alkoholdebuten hjå ungdom Skule koordinator April 2 God kompetanse blant unge
DetaljerRETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerTertialrapport 2 tertial 2015
Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale
DetaljerAlkoholpolitiske retningsliner for kommunane i Setesdal Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2016 2020
Alkoholpolitiske retningsliner for kommunane i Setesdal Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2016 2020 Vedtatt kommunestyre i Evje og Hornnes 10.12.15 k-styresak nr. 103/15 Vedtatt kommunestyre i Bykle
DetaljerNamdalseid formannskap
Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 04.10.2012 Tidspunkt: 18:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon
DetaljerTENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR
Omsorg TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar,
DetaljerForsand kommune Fellestenester
Rådmannen Forsand kommune Fellestenester Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Audun Grødem 2016000097-11 /K2 - U62, K3 - &18 22.04.2016 Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2019 Vedtatt i kommunestyret i møte
DetaljerAlkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner
Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt
DetaljerSØKNADSSKJEMA SKJENKELØYVE FOR EINSKILDHØVE GJELD KOMMUNESTYREPERIODEN
SVEIO KOMMUNE RÅDMANNEN SØKNADSSKJEMA SKJENKELØYVE FOR EINSKILDHØVE GJELD KOMMUNESTYREPERIODEN 2015 2019 Sjå nærare informasjon på siste side. Søknad med vedlegg sendast Sveio kommune v/ rådmannen, Postboks
DetaljerRUSPLAN ALKOHOLPOLTISKE RETNINGSLINER FOR FEDJE KOMMUNE. Forskrift om sals-, skjenke-og opningstider. 2016-2020
RUSPLAN ALKOHOLPOLTISKE RETNINGSLINER FOR FEDJE KOMMUNE Forskrift om sals-, skjenke-og opningstider. 2016-2020 Vedteken i Fedje kommunestyre 22.juni 2016 1 INNHALD 1. Innleiing lovverket side 3 2. Nasjonale
DetaljerAlkoholpolitiske retningsliner
06/2012-06/2016 Alkoholpolitiske retningsliner Hjartdal kommune Vedteken av Kommunestyret 09.05.2012, sak 020/12 Revidert av Kommunestyret (pkt. 3) 17.10.2012, sak 071/12 Innhald 1 Målsetting... 3 2 Løyver...
DetaljerNord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling
Nord-Aurdal kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling 1 Alkoholpolitisk handlingsplan for Nord-Aurdal kommune Formål I henhold
DetaljerRAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE
Arkivref: 2011/1036-18202/2011 Saksh.: Kari Nygard Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Kommunestyret RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE Innstilling:
DetaljerAlkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12
Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende
DetaljerReglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg
Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,
DetaljerReferansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014. Høyring om ny rammeplan for kulturskulen
Meland kommune Norsk kulturskuleråd Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014 Vår: 14/1583-14/9954 randi.hilland@meland.kommune.no Høyring om ny rammeplan for kulturskulen
DetaljerSurnadal kommune. 21-c. Plan. Forslag til endringar i alkoholloven - høyring. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO
Surnadal kommune Plan Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dykkar ref: Vår ref 2009/2601-5 Saksbehandlar Leif Erik Meese Dato 28.12.2009 Forslag til endringar i alkoholloven - høyring
DetaljerRuspolitisk handlingsplan For Vik kommune 2012-2016
Ruspolitisk handlingsplan For Vik kommune 2012-2016 1. Innleiing. Bakgrunn og rammer 1.1 Bakgrunn 1.2 Nasjonale rammer. Lovgrunnlag 1.3 Planprosess. Planrevisjon. 2. Omtale av rusmiddelsituasjonen 2.1
DetaljerAlkoholpolitiske retningsliner for Askvoll kommune. Perioden Vedteke i kommunestyret , sak K 031/16
Alkoholpolitiske retningsliner for Askvoll kommune Perioden 2016 2020 Vedteke i kommunestyret 20.04.16, sak K 031/16 1. Innleiing Askvoll kommune sin alkoholpolitikk skal i løyveperioden 2016-2020 bygge
DetaljerRusmiddelpolitisk plan 2012-2016
Rusmiddelpolitisk plan 2012-2016 Journalpost: 12/2352 1. Innleiing Etter 1-7d i alkohollova er kommunen pålagt å utarbeida ein alkoholpolitisk handlingsplan. Denne planen skal gje ramma for ein heilskapleg
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV
DetaljerHøring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.
Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Bakgrunn. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir de alkoholpolitiske hovedmål og delmål
DetaljerSØKNADSSKJEMA SKJENKELØYVE FOR EINSKILDHØVE GJELD KOMMUNESTYREPERIODEN
SVEIO KOMMUNE RÅDMANNEN SØKNADSSKJEMA SKJENKELØYVE FOR EINSKILDHØVE GJELD KOMMUNESTYREPERIODEN 2016 2020 Sjå nærare informasjon på siste side. Søknad med vedlegg sendast Sveio kommune v/ rådmannen, Postboks
DetaljerKvalitetsundersøking våren 2014
Kvalitetsundersøking våren 2014 Oppvekst og kultur 1 Innhaldsliste: Innleiing s. 3 Administrasjon medarbeidarundersøking s. 4 Medarbeidarundersøking s. 5 Brukarundersøking barnehagar s. 6 Brukarundersøking
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.
Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon
DetaljerAlkoholpolitiske retningslinjer
06/2012-06/2016 Alkoholpolitiske retningslinjer Hjartdal kommune Vedteken av Kommunestyret 09.05.2012, sak 020/12 Innhald 1 Målsetting... 3 2 Løyver... 3 3 Sals og skjenketider... 4 4 Sakshandsaming...
DetaljerKorleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT)
Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT) Kort tilbakeblikk 2004 Dei statlige fagteama vart etablert og presentert som redninga for
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.
KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens
DetaljerRusmiddelpolitisk handlingsplan for Solund kommune 2013 2017
Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Solund kommune 2013 2017 Solund - eit godt miljø med plass for alle Vedteken i kommunestyre sak 037/13 i møte 17.10.2013 0 Forord: Etter alkohollova 1-7d skal alle kommunar
DetaljerALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN
ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan
DetaljerRUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE
RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk
DetaljerI brev med varsel om pålegg av 03.02.2014 fekk de frist til 12.02.2014 for å komme med kommentarar. Vi har motteke kommentarar frå dykk.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 18.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Oddvar Mikalsen, tlf. 95816314 BARNEVERN Postboks 153 6851 SOGNDAL Tilsyn - BARNEVERN Vi viser til tilsynet hos verksemda
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.
Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,
DetaljerALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN
ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016 2020 K-sak 101/16 Gjeld: 01.10.2016 30.09.2020 1 Formål løyvepolitikk Kommunen skal regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige
DetaljerAlkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?
Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor
DetaljerI forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring
DetaljerPlan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule. Jørn
Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule Jørn Kvinnherad kommune 2012/979-1 Våren 2012 INNLEIING Planen er det første steget mot ei systematisk rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule
DetaljerALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN
ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016 2020 Ulstein kommune 1 Formål løyvepolitikk Kommunen skal regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige og individuelle skadar
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014 Høyring - forskrift om barn sin rett
DetaljerRUSPOLITISK HANDLINGSPLAN
HAREID KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016 2020 KAPITTEL 1 LØYVEPOLITIKKEN Innhold 1 Føremål med løyvepolitikken... 3 2 Handsaming av søknader om sals- og skjenkeløyve... 3 2.1 Delegering... 3 2.2 Sakshandsamingsreglar...
DetaljerSAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)
Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013
DetaljerALKOHOLFORSKRIFTEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt av Kommunestyret Sak 16/894. Rådmann med stab
Rådmann med stab RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020 ALKOHOLFORSKRIFTEN Vedtatt av Kommunestyret 21.6.16 Sak 16/894 Gjeldende i Røros og Holtålen kommuner. Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 16/894-12
DetaljerTilleggsinnkalling Tenesteutvalet
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Globen Møtedato: 17.01.2017 Møtetid: 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune
Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan Gjerdrum kommune 2016 2020
Alkoholpolitisk handlingsplan Gjerdrum kommune 2016 2020 1. Lovgivning Kommunen er etter alkohollovens 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Gjerdrum kommune har tidligere hatt denne
DetaljerPolitisk program for Jølster KrF 2015-2019
Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 16/11 11/630 RULLERING AV RUSPOLITISK PLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE
MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.11.2011 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 16/11 11/630
DetaljerALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016
ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer
DetaljerAdministrasjonssjefen utnemnde Tone Roaldsnes som sekretær for gruppa.
Gjeldande til 30.juni 2008 1. Innleiing 1.1 Lovheimel I lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (Alkohollova), heiter det i 1-7 d : Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk
DetaljerHORNINDAL KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan for Hornindal kommune 2008-2012
HORNINDAL KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan for Hornindal kommune 2008-2012 INNHALD 1. Innleiing s. 3 2. Grunnlaget for rusmiddelpolitikken s. 3 2.1 Lovgrunnlaget s. 3 2.2 Styrande dokument s. 4 3.
Detaljer2014-2020 HØRINGSDOKUMENT
Planprogram for utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan for Smøla 2014-2020 HØRINGSDOKUMENT Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Generelt om planprogrammet
DetaljerAlkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid
Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.
DetaljerRuspolitisk handlingsplan 2016-2020
Vedtatt av Lund kommunestyre 16. 6. 2016 Ruspolitisk handlingsplan 2016-2020 1 Omsetning av alkohol i Norge... 3 2 Alkoholomsetning i Lund... 3 3 Rusmidler blant mindreårige, og ulovlige rusmidler, i Lund...
DetaljerFylkesmannen i Hordaland gjennomførte 9. og 10. mars 2016 tilsyn med Voss kommune, barneverntenesta.
Sakshandsamar, innvalstelefon Hilde Ordemann, 55 57 22 12 Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/15796 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Voss kommune, barneverntenesta Adressa til verksemda: Boks
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule 2015 2018
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Ogna skule 2015 2018 Reglar mot mobbing 1) Me skal ikkje mobba andre 2) Me skal hjelpa andre som vert mobba 3) Me skal vera saman med elevar som er aleine 4) Viss me veit at nokon
DetaljerKristina Klæboe
Alkoholloven 1-6 Kunnskapsprøve Kristina Klæboe 16.1. 2016 Krav om to kontrollører Elektronisk kunnskapsprøve Disposisjon Alkoholloven 1-6 Kunnskapsprøve for kontrollører Krav om to kontrollører ved gjennomføring
DetaljerKOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN
KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN Føremålet med intensjonsavtalen: Legge føringar og premissar for ei eventuell kommunesamanslåing. Intensjonsavtalen
DetaljerNy kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?
Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan
Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE
DetaljerRetningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune
Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven Skiptvet kommune 2016 2019 Vedtatt av kommunestyret xxxxx i sak xxx kjell/rådmann/alkoholloven/retningslinjer for bevillinger 1 Vedtatt av kommunestyret
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016
Rauma kommune RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 018/12 av 28.02.12 RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE
DetaljerUtval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunstyresalen, Fitjar rådhus Dato: 12.04.2016 Tid: 13:00 15:45
1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunstyresalen, Fitjar rådhus Dato: 12.04.2016 Tid: 13:00 15:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete
DetaljerRullering av kommunedelplan for trafikksikring 2016-2020. Framlegg til planprogram 18.02.16
Rullering av kommunedelplan for trafikksikring 2016-2020 Framlegg til planprogram 18.02.16 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing av innhald
DetaljerNord-Aurdal kommune Komite 2. Møteinnkalling
Nord-Aurdal kommune Komite 2 Møteinnkalling Møtedato: 31.08.2006 Møtested: Smørlitoppen 4. etasje, Rådhuset Møtetid: Kl. 09:00 Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra
DetaljerMøteinnkalling for Utval for levekår og kultur
Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for levekår og kultur Møtedato: Tysdag 25.08.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 18.00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den
DetaljerAlkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune
Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder
DetaljerRuspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold
Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,
DetaljerLILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16
LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...
Detaljer8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN 8.1 INFORMASJON / INTRODUKSJON AV NYTILSETTE Førsteinntrykket på arbeidsplassen vil prega oss i lang tid framover. Det er difor viktig
DetaljerDykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Høyring - Forslag til
DetaljerDEL 2: MÅL OG HANDLINGSPLAN
1 Innhold DEL 1: BAKGRUNN... 3 1. Hvorfor alkoholpolitisk handlingsplan... 3 2. Lovens formål.... 3 3. Forholdet til andre kommunale planer... 3 3.1 Gjeldende plan... 3 3.2 Kommuneplanens samfunnsdel...
Detaljer