Overgrep som samfunnet ikke aksepterer K R I M I N A L P O L I T S E N T R A L E N

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overgrep som samfunnet ikke aksepterer K R I M I N A L P O L I T S E N T R A L E N"

Transkript

1 Overgrep som samfunnet ikke aksepterer K R I M I N A L P O L I T S E N T R A L E N

2 Forord Det å beskytte barn mot seksuelle overgrep er høyt prioritert ved Kripos. Vi har hatt særlig fokus på å identifisere og bistå i etterforskningen av seksuelle overgripere som bruker Internett og internettbaserte kommunikasjonskanaler for å utnytte barn seksuelt. Målet med virksomheten er å stanse pågående overgrep, hindre nye samt å straffeforfølge overgriperne. Utbredelsen er stor når det gjelder spredning av barneporno via Internett og seksualisert vold mot barn der kontakten er opprettet ved hjelp av nettbaserte kommunikasjonskanaler. Internett har skapt en voldsom vekst for barnepornomarkedet. Volumet av foto og film tilgjengelig via Internett som dokumenterer seksuelt misbruk, voldtekter og overgrep, er ufattelig stort. Det er også antallet mennesker som befatter seg med slikt materiale. Kripos erfaringer og internasjonale studier, blant annet fra USA, viser at en betydelig andel av de som befatter seg med barnepornografisk materiale, selv kan begå overgrep mot barn. I etterforskningssaker som blir anmeldt som seksuelle overgrepssaker avsløres det ofte befatning med barnepornografisk materiale. Barneporno motiverer overgrep gjennom å senke terskelen mellom fantasi og handling. Avvikende seksuelle tilbøyeligheter og fantasier normaliseres gjennom utveksling av store mengder bilder og videomateriale. Personer som har befatning med barneporno, er ofte også aktive i såkalte diskusjonsgrupper («chatting») og andre nettbaserte møteplasser for å lokke og lure barn inn i situasjoner som gjør overgriperne i stand til å forgripe seg seksuelt på barna. Begrepet «barneporno» brukes i mangel av et mer dekkende uttrykk. Barneporno har nemlig ingenting å gjøre med den pornografi som skildrer seksuell omgang mellom voksne. Barn har ikke sex, og i hvert fall ikke med voksne. Barneporno handler heller ikke om uskyldige strandbilder av nakne barn som er kommet på avveie, selv om slike bilder gjerne inngår i materialet som utveksles. Med barnepornografi mener vi simpelthen dokumentasjon av seksuelle overgrep mot barn. Scenene som daglig avdekkes i dette arbeidet, er sterk kost: brutale voldtekter av barn helt ned i spedbarnsalderen der kjønnsorgan i enkelte tilfeller på størrelse med offerets ben presses inn i vagina og analåpning på barn som knapt har lært seg å gå. Bildene viser barneansikter forvridd av smerte, frykt og panikk, mens overgriperens ansikt ofte er sladdet. Det er heller ikke uvanlig å se barnehender bakbundet med remmer og lenker, og barn som er lenket til vegger og tak mens overgrepene utspiller seg. 2

3 Mange av de scenene våre etterforskere avdekker hver eneste dag, lar seg vanskelig beskrive. Små barn utsettes for psykisk og fysisk tortur som skader dem for livet. I den andre enden sitter et ubegripelig stort antall voksne menn. De representerer alle samfunnslag og er ellers en heterogen gruppe, men de kjøper, selger, utveksler og forlyster seg altså på bilder og videomateriale som viser voldtekt av barn. Denne lønnsomme «handelsvaren» i det raskt voksende markedet på Internett skaper nye overgrep i begge ender. Etterspørselen I den andre enden sitter et ubegripelig stort etter stadig nye bilder skaper overgrep i den antall voksne menn. De representerer alle ene enden, og konsumet påvirker latente samfunnslag og er ellers en heterogen overgripere til å begå overgrep i den andre. I tillegg til de varige mén overgrepet påfører gruppe, men de kjøper, selger, utveksler offeret, legges dokumentasjonen ut på og forlyster seg altså på bilder og videomateriale som viser voldtekt av barn. det verdensomspennende Internett. Mens terapi og behandling til en viss grad kan hjelpe offeret til å leve med traumene fra overgrepet, lar materialet på Internett seg ikke kalle tilbake. Vissheten om at fornedrelsen er dokumentert og sirkulerer der ute til evig tid, føyer spott til skade og er i seg selv et overgrep. Det å beskytte barn mot seksuelle overgrep er av stor betydning for vårt samfunn. Gjennom aktiv etterretning og bistand til etterforskning, samarbeid med andre lands politimyndigheter og aksjoner ønsker vi å forebygge, avdekke og hindre overgrep. I dette arbeidet trenger vi hjelp fra publikum. Kripos har derfor etablert en tipstjeneste via våre nettsider som vi anmoder publikum om å benytte, for å hjelpe politiet med å beskytte våre mest sårbare borgere mot overgrep. Arne Huuse Kriminalpolitisentralen 15. mai

4 Overgrep som samfunnet ikke aksepterer Det er ikke vanlig at Kripos utarbeider åpent tilgjengelige rapporter om sitt arbeid. Så er da også denne formen for kriminalitet helt uvanlig i enhver sammenheng. Alle ofrene hører til blant samfunnets aller svakeste, idet deres alder gjør dem svært sårbare overfor forsøk på overgrep. Sakene er vanskelige å etterforske. Det er mye som tyder på at overgrep foregår i et stort og økende omfang. Samtidig må vi erkjenne at de siste 10 års utvikling av kommunikasjonsmedia, spesielt Internett, har gjort barn til en ettertraktet, voksende og meget lønnsom handelsvare i det internasjonale pornomarkedet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er under kontinuerlig utvikling, og i mange tilfeller skjer endringene så raskt at selv brukerne har problemer med å henge med. Vi vet at pornoindustrien er blant de første og fremste til å implementere teknologiske fremskritt i sin produksjon. Vi vet også at en ikke ubetydelig del av denne industrien omfatter barn, ikke bare barn rett under den seksuelle lavalder, men også i skremmende stor grad barn helt ned i spedbarnsalderen. Denne rapporten gir en oversikt over en del av de forutsetninger Kripos forholder seg til i arbeidet mot seksuelle overgrep mot barn. Vi mener det er riktig at disse forutsetningene blir kjent. Det gjelder ikke minst den teknologiske utviklingen innen kommunikasjon på nett, en utvikling som gjør det stadig enklere å distribuere barnepornografisk materiale. Dette skjer samtidig som det i samfunnet er bred aksept for at slike overgrep mot barn ikke skal tolereres. Enkelte nasjonale og internasjonale politiaksjoner mot overgriperne får, naturlig nok, bred omtale i mediene. Publisitet om dette er viktig, men det har også en ulempe idet mange tolker det som om politiinnsatsen er konsentrert om større aksjoner med stor mediedekning. Dette er ikke korrekt. Vårt arbeid skjer med stor grad av kontinuitet, og det er det daglige arbeidet som er kjernen i vår innsats, og dette er langt viktigere enn de store enkeltaksjonene. Det må understrekes at denne rapporten verken berører eller tar stilling til reaksjonsmåter mot overgripere eller de som misbruker barneporno. 4

5 Landslide Landslide Landslide og og ooerasjon og Operasjon Operasjon Pendulum ppndulum Pendulum Distribusjon av barnepornografisk materiale øker i takt med spredningen av Internett. Etterspørselen etter barnepornografi synes å være nærmest umettelig. En stor mengde billed- og videomateriale kastes ut på markedet hver dag, og en stor andel av bildene og videosnuttene som utveksles dokumenterer til dels grove seksuelle overgrep mot barn. De som kjøper og utveksler barneporno er med på å øke et marked med eventyrlig fortjeneste for produsenter som behersker og bruker mediet for alt det er verdt. Child Rape, Cyber Lolita og Kiddy Porn Det siste året har mye av offentlighetens oppmerksomhet vært rettet mot opprullingen av tilbyderen Landslide Inc i USA, som senere utløste aksjoner i en rekke land, deriblant «Operasjon Pendulum» i Norge. Under etterforskningen mot nettstedet Landslide Inc fremgikk det at et ektepar formidlet barnepornografi fra tusenvis av forskjellige nettsteder verden over. Den som betalte avgiften, fikk tilgang til grove nettlenker som «Child Rape», «Cyber Lolita» og «Kiddy Porn». Landslide Inc krevde hver kunde for varierende beløp per måned per nettsted for å få tilgang til barnepornografisk materiale. De samlede inntektene varierte fra måned til måned, men i løpet av en enkelt måned bokførte Landslide Inc inntekter på 12,6 millioner kroner. 60 prosent av inntektene ble kanalisert til operatørene bak de forskjellige nettstedene, mens ekteparet beholdt 40 prosent selv. Den totale markedsverdien av barneporno i USA anslås til mellom 15 og 20 milliarder norske kroner. Svein Mossige, Aftenpostens kronikk 23. september Misbruk helt ned til spedbarnsalder Som navnene antyder, inneholder nettstedene barnepornografi av groveste og råeste karakter. På sidene vises bilder av misbrukte barn helt ned i 1 2-årsalderen. Barna utsettes for grov, seksualisert vold. Flere av dem voldtas og/eller mishandles på andre måter foran kameraet. Nettstedene som ble distribuert via Landslide, inneholdt bilder og video-opptak av hundrevis av barn. Arbeidet med å identifisere barna representerte imidlertid en nesten umulig oppgave. Da saken ble brakt for retten i 2001, var kun ett søskenpar fra Storbritannia identifisert som ofre. Landslide Inc er nå stengt, og eieren er dømt til års fengsel. Hans kone fikk en dom på 14 år. Ekteparet var ikke villige til å samarbeide med politiet under etterforskningen. US Postal Inspection Service, som sammen med FBI og US Customs er ansvarlig for etterforskning av denne typen saker i USA, fikk imidlertid beslaglagt ekteparets kundeliste. Listen rommet alle de som en eller flere ganger hadde benyttet kredittkort for å få tilgang til det barnepornografiske materialet på de nettstedene som ekteparet 5

6 formidlet betaling for. I Norge fikk Kripos oversendt lister over norske kunder og iverksatte etterforskning. Også i land som Sveits, Tyskland, Østerrike og Sverige pågår det nå etterforskning. Disse landene har valgt sine egne aksjonsnavn, som for eksempel «ORE» og «Genesis». Saken karakteriseres som den største barnepornografisaken som hittil er avslørt. Interpol tok affære som følge av informasjon fra nordamerikanske myndigheter, og aksjonen som fulgte er den største i Interpols historie. Toppen av isfjellet Etterforskningen mot Landslide Inc og den detaljerte tilgangen til selskapets lister over betalende kunder, gir et innblikk i omfanget av barnepornografi på nettet. Landslide Inc er satt ut av spill, men problemstillingen er like aktuell. Fortsatt er det mulig å få adgang til et stort antall nettsteder. I mange tilfeller er det enkelt å få tilgang, andre ganger ligger sidene mer skjult i tilnærmet lukkede systemer der brukerne er en del av større og mindre grupper med samme interesse. Daglig åpnes og lukkes nye nettsteder. Det ulovlige materialet flyttes over landegrensene fra server til server for å vanskeliggjøre eventuell etterforskning. Listen over norske kjøpere omfattet til sammen 650 navn. Kripos har dokumentert at disse personene har kjøpt barnepornografi per kredittkort på Internett. Av kapasitetshensyn valgte Kripos i denne aksjonen å konsentrere etterforskningen mot dem som hadde benyttet kredittkort tre ganger eller mer for å få tilgang til barnepornografisk materiale. Listen omfattet til sammen 155 navn. Blant personene som ble etterforsket, finnes et tverrsnitt av den mannlige befolkningen. Med andre ord: representanter fra alle samfunnslag, alle aldersgrupper og fra alle deler av landet. Lovendringen i 2000 Trolig var hver av tilgangene tidsbegrenset, hvilket innebærer at de kan ha vært inne og hatt tilgang til barneporno en rekke ganger i løpet av for eksempel en måned. Tre registreringer betyr for eksempel ikke at de bare har vært inne og hatt tilgang til slikt materiale tre ganger, men at de har kjøpt tidsbegrenset adgang til barnepornografi fra samme eller forskjellige nettsteder minst tre ganger. Etter at Operasjon Pendulum ble gjort kjent, har det også fremkommet enkelte misforståelser med hensyn til lovendringen i Også før 2000 var det forbudt å laste ned barnepornografi fra nettet og besitte og distribuere dette. Lovendringen i 2000 gjorde at bestemmelsen også skulle ramme de som betalte for å få tilgang til barneporno. Som det står i lovteksten: «...mot vederlag gjøre seg kjent med barnepornografisk materiale». På denne måten vil det også kunne ramme vanlig surfing uten nedlasting av straffbart materiale, forutsatt at det er betalt for tilgang til materialet. Etterforskningen fant sted ved lokale politidistrikter på grunnlag av informasjon som var samlet og systematisert av Kripos. Det er ennå for tidlig å evaluere resultatene av aksjonen. Dette kan først gjøres når de lokale politidistriktene har fulgt opp og avsluttet etterforskningen for hver enkelt sak. Dette er en langsiktig og tidkrevende prosess, ikke minst fordi det i mange tilfeller er tale om prioriteringer i forhold til saker med langt høyere strafferamme. Videre er selve undersøkelsen av beslaget svært tidkrevende, da datamengden i det enkelte beslag kan være omfattende. 6

7 Fra Fra foto, Fra foto, foto, magasiner magasiner magasiner og og film og film til film til video video til video og og Internett Ig Internett internett Vår nettbaserte tidsalder har ført til store tekniske, praktiske og økonomiske utfordringer i etterforskningen av seksuelle overgrep mot barn. I dag spres det bilder og film på Internett av barn som blir utnyttet seksuelt i et omfang som vi for få år siden knapt kunne forestille oss. Den globale kommersialiseringen av overgrep mot barn har også satt markedet under et knallhardt press. Nye bilder av barn i grove overgrepssituasjoner gir stor og rask fortjeneste når de spres over Internett. En enkelt leverandør kan raskt tjene tosifrede millionbeløp i året med det rette materialet. Den nære fortid La oss dvele litt ved fortiden for å illustrere hvilke store endringer som har skjedd. For år siden var trykt materiale og film dominerende medier for spredning av barnepornografi. Den gang utsatte overgriperne seg selv for en stor risiko for å bli avslørt. Fremkalling og kopiering av bilder og film samt trykkeprosessen for magasiner inkluderte mange ledd. De færreste overgripere behersket selv teknologien med å bringe foto og film frem til ferdig produkt. De måtte overlate prosessen til andre, og muligheten var stor for at politiet ville bli varslet. Politiet fikk fra tid til annen melding fra operatører av fotolaboratorier om at overgrepsbilder var identifisert under fremkalling. Det samme gjaldt under trykkeprosessen av barnepornografiske trykksaker. Produksjonen var risikofylt, og trykt barnepornografi ble distribuert i lite omfang. Beslagene indikerte også at det foregikk betydelig gjenbruk av pornografisk materiale. Hvor stor økningen har vært av seksuelle overgrep mot barn, lar seg vanskelig dokumentere. Det eneste en kan si sikkert er at dokumentasjon av seksuelle overgrep eller barnepornografi i stort omfang for år siden var ukjent. Video med nye muligheter Videoteknologien gav produsenter/overgripere helt nye muligheter for effektiv og diskret produksjon. Prosessen fra overgrep til ferdig barnepornografi kunne nå finne sted uten risikable mellomledd. Overgriperen allierte seg ofte med en eller flere medskyldige som filmet overgrepet, eller overgriperen benyttet seg av utstyrets automatikk slik at ingen andre enn overgriper og offer var til stede under overgrepet. Dette gav helt nye muligheter for produksjon og mangfoldiggjøring. Med enkle og allment tilgjengelige tekniske produksjonsmidler ble overgrepet videofilmet, kopiert og distribuert. Fremdeles var eventuell postforsendelse kjedens svake ledd, spesielt når forsendelsen fant sted over landegrensene. Risikoen for at illegale videofilmer skulle bli beslaglagt, var likevel relativt liten. Det er ingen tvil om at videoteknologien førte til økt etterspørsel, og produksjon, av barnepornografi. Internett-revolusjonen Men selv med videoteknologiens fremvekst, var det ingen reell globalisering av produksjon og distribusjon av barnepornografi. Dette skjedde først etter at Internett ble gjort tilgjengelig som en global informasjons- og kommunikasjonskanal. Med Internett fikk overgriperne 7

8 muligheten til å nå markeder i alle verdenshjørner samtidig som det åpnet for en formidabel fortjeneste. Med Internett som kommunikasjonsvei, taler vi om de store talls lov, både når det gjelder antallet dokumenterte overgrep, misbruk, spredning og fortjeneste. Kripos arbeider systematisk med å avdekke hvordan Internett brukes som kanal for distribusjon av barnepornografi. Fra 1994 har 2 3 polititjenestemenn systematisk kartlagt omfanget av trafikken og avslørt produsenter og distributører. De har også avdekket grove overgrep i Norge og identifisert flere overgripere. Med Internett mener vi mye mer enn det som legges ut på World Wide Web. IRC (Internet Relay Chat) er for eksempel en sentral kommunikasjonstjeneste på Internett som lar brukere kommunisere skriftlig med hverandre. Denne kommunikasjonen kan enten foregå i diskusjonsgrupper («chatting») hvor alle som deltar i diskusjonsgruppen kan se hva som blir skrevet eller utvekslet mellom to personer. Tjenesten gir også mulighet for å sende billed- og videofiler til hverandre. En IRC-filserver er et program som gir brukere av IRC mulighet for å utveksle filer. Personen som kjører filserverprogrammet, velger selv hvilke filer han vil la andre få tilgang til, og setter også begrensninger i forhold til hvor mye en annen person skal kunne laste ned (kreditt). Man får vanligvis kreditt hvis man laster opp filer, og dette blir bestemt ut fra en ratio. En ratio på 1 : 2 lar en bruker laste ned dobbelt så mye som han laster opp, 1 : 3 gir mulighet til å laste ned tre ganger så mye som opp osv. Mye av det barnepornografiske materialet som utveksles i dag, foregår på denne måten. Dersom man laster opp, eller gir tilgang til for eksempel 3 megabytes med barnepornografiske bilder, kan man laste ned 9 megabytes. To milliarder hjemmesider Flere uavhengige forskningsinstitusjoner estimerer omfanget av det totale antallet hjemmesider ved inngangen til 2002 til å være om lag to milliarder. Dette Hver av tilbyderne, eller nettstedene, har i sin portefølje et stort tilfang av barnepornografisk materiale. I hvert tilfelle kan det dreie seg om fra noen hundre til tusenvis av bilder og videosnutter. er imidlertid et svært beskjedent anslag. I en melding fra søkemotoren Google 14. november 2002 forteller selskapet at det nå indekserer mer enn tre milliarder Web-sider, og dette er en solid økning fra 2,2 milliarder som var Googles tidligere anslag. De siste årene har økningen vært på om lag 40 prosent per år, men det er indikasjoner på at veksten er i ferd med å flate ut. Likevel dreier det seg om enorme tall. Det er stort sprik i anslagene over sider med pornografisk innhold, alt fra andeler fra to til 30 prosent. Hvis vi holder oss til det laveste anslaget, som er estimert av NEC Research Institute, dreier det seg likevel om totalt 40 millioner sider med pornografisk innhold. Dersom fem prosent av de pornografiske sidene konsentrerer seg om barnepornografi, ender vi likevel opp med to millioner tilbydere av barnepornografi i et marked som er raskt økende. Også her opereres det med et beskjedent anslag. Hver av tilbyderne, eller nettstedene, har i sin portefølje et stort tilfang av barnepornografisk materiale. I hvert tilfelle kan det dreie seg om fra noen hundre til tusenvis av bilder og videofilmer. Det tilbudte materiale er også i rask endring. De kommersielle tilbyderne tar betaling for adgang til sine sider. Konkurransen i markedet er hard, og tilbyderne er under konstant press for å gjøre tilgjengelig nyprodusert og stadig råere materiale. 8

9 Alle typer overgrep Vi skal senere komme tilbake til hvordan overgripere, tilbydere og brukere benytter seg av Internett for å fremme sine økonomiske og/eller seksuelle preferanser. To millioner tilbydere er et forsiktig anslag over antallet hjemmesider med barnepornografisk innhold. Det er bak dette tallet vi kan skimte tragedien til de tusenvis av barn som blir misbrukt for å skape det materiale som markedet etterspør. En politiførstebetjent ved Kripos som arbeider med å kartlegge og avsløre overgrep mot barn, har flere års erfaring med kartlegging av barneporno- grafi som distribueres over Internett, og sier: «Per i dag er det tilgjengelig film og bilder av nær sagt alle typer av seksuelt betingede overgrep mot barn i alle aldere, og materialet er bare et tastetrykk eller to unna mottakeren. Svært mange av barna er i førpubertal alder, enkelte av dem er fremdeles spedbarn, og de utsettes for alle tenkelige og utenkelige former for overgrep, inkludert sex mellom barn og dyr. Enkelte av overgrepene er simpelthen hensynsløs utøvelse av rå vold, der volden i seg selv er den viktigste salgsvaren. Mange av de handlingene som filmes og avbildes, er så rå at de knapt nok lar seg beskrive.» Markedspress Markedspress etter etter etter nytt nytt materiale nytt materiale materiale Det er nærliggende å anta at markedet for barnepornografi mettes etter hvert som en kontinuerlig flom av nye produkter pøses ut på markedet. Slik er det imidlertid ikke. Svært mange tilbydere og brukere av barnepornografi er notoriske samlere, og besitter ofte arkiver med titusenvis av bilder og filmer, og i enkelte tilfeller flere hundre tusen. Samtidig er kundene på kontinuerlig jakt etter nye produkter, bilder og filmer som ikke tidligere er distribuert. Jakten etter nye produkter er ofte av manisk karakter. I pedofile miljøer hvor slikt materiale utveksles, øker prestisjen når noen kan tilby tidligere upublisert materiale. Det gir videre ekstra status dersom materialet er av spesielt grov karakter. Når kundene har forsikret seg om at bildene og filmene er nye, er de også villige til å betale mer. Flere drivkrefter I tillegg til den kommersielle drivkraften kommer den seksuelt motiverte, der overgriperen finner stimulans i å dokumentere overgrep mot barn. Bilder/film brukes i mange tilfeller kun av overgriperen selv. En del av materialet byttes med likesinnede, og egenprodusert materiale er ofte inngangsporten for tilgang til barnepornografi som utveksles på nettet. 9

10 Det er konsumenten av barneporno som kanaliserer pengestrømmen inn til produsentene. Det er konsumenten av barneporno som kanaliserer pengestrømmen til produsentene. Dette gjør brukerne til de egentlige pådriverne til produksjonen av barnepornografi, som forutsetter overgrep mot barn. I mange tilfeller er pedofili en skjult og undertrykt legning. Undersøkelser og forskning har imidlertid vist at personer med en undertrykt pedofil legning som konsumerer barnepornografi, får brutt ned sperrene i forhold til aktiv handling. Barnepornografien bidrar til at det som tidligere var drømmer og fantasier, kommer nærmere en realisering. De barnepornografiske og illustrerte fantasiene, blir dermed et skritt på veien mot det første overgrepet. Dette underbygges av beslag foretatt av politiet. I de tilfellene man får rettslig kjennelse for husundersøkelse, foretar politiet ofte store beslag av barnepornografi. Under Operasjon Pendulum har etterforskningen foreløpig avdekket to tilfeller hvor den siktede selv ble identifisert som overgriper, og ett tilfelle hvor det foreligger mistanke om det. Nedbryting av grenser «grooming» Med konsum av barneporno senkes terskelen, og fantasien stimuleres. I denne prosessen begynner den pedofile å kartlegge barn, spesielt barn som er sårbare, kanskje på grunn av vanskelige forhold i hjemmet. Samtidig vil han lete etter muligheter for å begå overgrep når risikoen for å bli avslørt er minimal. Den pedofile viser interesse og engasjement, er ofte gavmild og bygger etter hvert opp tilliten til barnet. Dette kalles «grooming»-prosessen og betegner handlinger som klargjør offeret psykisk. Det starter gjerne med vennlighet, gavmildhet og oppmerksomhet, og når den direkte kontakten med barnet er opprettet, brukes andre virkemidler. I tillegg til å senke egne terskler gjennom konsum av barneporno, vil nemlig den pedofile ofte også eksponere sitt offer for slikt materiale for å alminneliggjøre overgrepet og for å rive I tillegg til å senke egne terskler gjennom konsum av barneporno, vil nemlig den pedofile ofte også eksponere sitt offer for slikt materiale for å alminneliggjøre overgrepet og for å rive ned barnets motstand mot å bli utnyttet. ned barnets motstand mot å bli utnyttet. Det blir vist bilder og film som skal overbevise barn om at det de inviteres til å bli med på, er noe som ofte skjer, og i grunnen er en naturlig og positiv prosess. Denne prosessen har politiet dokumentert i en rekke overgrepssaker. 10

11 Den Den farlige Den farlige farlige småpraten småpraten småpraten på på nettet nettet på nettet Internett har gitt helt nye muligheter for direkte kontakt overgripere imellom, og mellom overgripere og barn. Den direkte kontakten formidles via nettselskapenes nyhets- og diskusjonsgrupper og via åpne prategrupper i og utenfor Norge. I disse prategruppene opererer også barn og ungdom. Nyhets- og diskusjonsgruppene brukes i stor utstrekning til formidling og utveksling av grov barnepornografi. Brukeren logger seg inn på en nyhets- eller diskusjonsgruppe gjerne formidlet av store nettselskaper og orienterer seg deretter enkelt mot diskusjonsgrupper med preferanser for barnepornografi eller utveksling av navn og adresser på barn som lar seg utnytte. Vi viser i det følgende til dagligdagse situasjoner der polititjenestemenn fra Kripos har involvert seg i kontaktsituasjoner som her er beskrevet. Hensikten er å beskrive hvor enkelt det er for barn å vikle seg inn i tilsynelatende uskyldig kontakt som kan føre til misbruk. samtidig som han informerer om at han foretrekker mindreårige i seksuelle situasjoner. Politikontakten er ikke avvisende, men besvarer henvendelsene med vennlig likegyldighet. Mannen føler seg etter hvert helt trygg og spør om de skal utveksle barnepornografisk materiale. Som en forsmak sender han et pornografisk bilde av et barn i en grov overgrepssituasjon. Dette gjør han i håp om å få lignende materiale som gjentjeneste. Tidligere dømt og like aktiv En annen kontakt gjelder en mann som man vet tidligere har vært dømt for overgrep mot barn. Mannen har overfor polititjenestemannen gitt uttrykk for at han har mye godt materiale, og at han har et sikkert gjemmested for materialet. I dette tilfellet er Kripos svært tilbakeholden med å anmode det lokale politiet om pågripelse. Vi frykter at gjemmestedet er så godt at det straffbare materialet ikke lar seg påvise. Kripos har derfor valgt å avvente situasjonen i håp om at mannen blir mer eksakt i sin informasjon om hvor Utveksling av pornografiske bilder En polititjenestemenn har i noen dager, via en nyhetsgruppe, hatt kontakt med en mann med IP-adresse et sted i Norge. Mannen bruker tid på å bli kjent med politikontakten, som ganske snart får fornemmelsen av at mannen har spesielle interesser. Etter en tid føler mannen seg trygg og avslører sin seksuelle legning 11

12 barnepornografien befinner seg. Kontakt på en, to, tre En annen polititjenestemann ved Kripos illustrerer hvor enkelt det er å opprette tvilsom kontakt mellom barn og voksne. Han går inn på en åpen norsk pratelinje på Internett og utgir seg for å være en jente på 16 år som har fri fra skolen, og som kjeder seg akkurat nå. Bare minuttet senere får «jenta» svar fra fire representanter for det motsatte kjønn i alderen 16 til 54 år. «Jenta» kommuniserer med de fire hver for seg og medgir etter hvert at hun er 14 og ikke 16 år. Tjenestemannen er meget nøye med å ikke innby til noen som helst form for seksuell kontakt. Det er bare likegyldige bemerkninger som formidles fra PC-en på Kripos. Samtlige av de fire besvarer de likegyldige kommentarene med å nærme seg emnet sex, først i harmløse vendinger og siden stadig mer eksplisitt. Når dialogen forlates dialogen etter om lag 10 minutter, har samtlige fire foreslått å møte «14-åringen» med en eneste uttalt hensikt å ha sex med henne, selv om hun er mindreårig. Mange muligheter I det foregående er det skissert flere muligheter for å oppnå kontakt med barn over Internett. I tillegg er det en rekke andre verktøy som kan benyttes til samme formål. Mange av disse verktøyene ligger fritt tilgjengelig på Internett for nedlastning, og de er kostnadsfrie for brukerne. Etter hvert som søkemotorer og øvrig verktøy videreutvikles, vil det være enkelt og kostnadsfritt å hente inn de opplysningene som ønskes, inkludert barnepornografi og oversikter over land, miljøer, adresser og enkeltpersoner der forholdene ligger til rette for misbruk av barn generelt og enkeltvis. Funksjonelle verktøy eksisterer i dag, det er den selektive bruken som blir stadig mer anvendelig. Åpne og farlige pratelinjer I de fleste av døgnets timer befinner det seg et stort antall barn på åpne pratelinjer. Politiets visitter på disse linjene viser med all tydelighet at disse barna er i faresonen. Voksne som ønsker seksuell kontakt med barn, kjenner alle virkemidlene. De er hyggelige, interessante, morsomme, og de er eksperter i å fenge nysgjerrigheten. De passer på å ikke være for pågående til å begynne med fordi de vet hvor viktig det er å opparbeide et tillitsforhold. Ofte utgir de seg for å være andre og yngre enn det de egentlig er, nærmere barnets alder. Hensikten med hele spillet er ofte å oppnå direkte kontakt som kan resultere i seksuelle handlinger. 12

13 Virkemidler Virkemidler Virkemidler og og ressurser ressurser og ressurser Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn er krevende, både rent faglig og i forhold til ressurser. I enkelte tilfeller kan det synes som om det nærmest er nytteløst å sette inn virkemidler som forhindrer overgrepene. De siste årene er det imidlertid opparbeidet betydelig og verdifull kompetanse, både når det gjelder kartlegging og etterforskning av overgrepene. Både nasjonalt og internasjonalt står vi derfor atskillig bedre rustet enn for bare år siden. Kripos rår i dag over en rekke effektive virkemidler som kan begrense overgrepene mot barn. Flere av disse virkemidlene er imidlertid ressurskrevende, og det vil i siste instans være samfunnet som avgjør om de skal komme til anvendelse. Kripos besitter i dag kompetansen som skal til å for infiltrere og avsløre enkeltpersoners produksjon og formidling av barnepornografi eller samarbeid-ende nyhets- og diskusjonsgrupper som bruker mediet til formidling av adresser til aktuelle ofre og/eller produksjon/formidling av barnepornografi. Overvåkning og infiltrasjon av denne typen virksomhet er, som nevnt, svært tidkrevende samtidig som det forutsetter bruk av høyhastighetskommunikasjonsutstyr som ikke kan koples til politiet. Preteen et hyppig benyttet søkeord Selve overvåknings-/infiltreringsprosessen er også svært ressurskrevende. Den overveiende delen av virksomheten som her er beskrevet, finner sted sent på kveldstid eller om natten. Det er først og fremst da overgriperne er aktive og kommuniserer med hverandre. Det er da også påtagelig at søkerordet «preteen» i nattetimene er blant de to-tre mest brukte søkerkriteriene på flere av søkemotorene, mens begrepet «preteen» på dagtid nesten er fraværende på listen. Det er også svært tidkrevende å infiltrere og overvåke kriminelle grupper eller enkeltpersoner. Tillit må bygges opp over tid, gjerne med utveksling av personlige opplysninger over lang tid. Det er klare begrensninger for virkemidlene som Kripos kan benytte for å oppnå kontakt og tillit. Operasjon Pendulum har vakt stor oppmerksomhet i mediene, og enkelte av de siktede er også delvis identifisert i enkelte nyhetsmedier. I alle politisaker vil det alltid være fare for at identiteten til pågrepne og/eller siktede lekker ut til mediene. Dette er i strid med politiets etiske retningslinjer og arbeidsmetoder. Lekkasjer kan imidlertid ingen gardere seg mot i et åpent samfunn. Her må også mediene ha et ansvar. Det er ofte mediene som identifiserer personer som ikke er straffedømt, og følgelig heller ikke siktet. Det må i slike saker, som under etterforskning av annen kriminalitet, være kjent at siktede kan bli frikjent. Det gjelder også i saker som denne rapporten omhandler. Derfor bør mediene behandle disse sakene ekstra varsomt, noe ikke minst Pendulumaksjonen har aktualisert. I flere tilfeller har mediene identifisert pågrepne/siktede personer i forhold til stilling og arbeidsplass, hvilket er beklagelig. 13

14 Overgrep Overgrep Overgrep i andre i andre i andre land land land Mange norske menn begår seksuelle overgrep mot barn utenfor landets grenser, ofte i land der det er enkelt å komme i kontakt med barn. Mediene omtaler ofte sexreiser til andre land, spesielt i Østen. Så langt hører det imidlertid til sjeldenhetene at nordmenn blir tiltalt og dømt for overgrep utenfor landets grenser. Det gjør ikke overgrepet mindre at offeret befinner seg langt fra Norge. Den straffbare handlingen er like reell, og barnet opplever like stor grad av utnyttelse og krenkelse som om overgrepet skulle ha funnet sted på våre breddegrader. Med dette som bakgrunn er det viktig å minne om at norsk politi har virkemidler og kompetanse til å foreta vellykket etterforskning av slike saker. Her vil imidlertid tilgang på ressurser være et begrensende element. I mange saker der det er mistanke om seksuelle overgrep mot barn, beslaglegges PC og tilsvarende materiell. I dette materiellet dukker det ofte opp barnepornografi med opprinnelse fra andre land. Ofte er det materiale som overgriperen har kjøpt eller byttet til seg. I mange tilfeller er det også helt åpenbart at overgriperen selv har produsert materialet, ikke minst i de tilfellene der overgriperen har latt seg avbilde i kompromitterende situasjoner sammen med offeret. Den farlige hjelperen For en tid tilbake ble det etterforsket en sak der en mann ble siktet for overgrep mot en mindreårig gutt. Som vanlig i slike saker viste det seg at mannens PC inneholdt barnepornografisk materiale, blant annet bilder av og sammen med mindreårige gutter. Ofrene var i alderen 9 11 år og overgriperen var avbildet sammen med ofrene. Etterforskningen avdekket at barna hadde tilhørighet i et asylmottak rett ved svenskegrensen. Det viste seg også at kontakten mellom overgriper og barn var blitt innledet på et folkebad rett over grensen. Her kontaktet overgriperen guttene. Han var svært hyggelig og imøtekommende og lykkes etter kort tid å vinne barnas tillit. Disse ble lokket hjem til ham, og overgrepene begynte kort tid etter, først mer uskyldige og etter hvert utviklet de seg til grovt misbruk. Guttene ble truet til taushet. Overgriperen påstod at han representerte norske innvandringsmyndigheter, og at han hadde myndighet til å sende hjem både guttene og deres foreldre dersom de ikke gjorde som de ble fortalt. Da Kripos kom inn i saken, befant ikke guttene seg lenger på asylmottaket i Norge, idet familiene deres hadde flyttet til Tyskland. Det lykkes raskt å lokalisere barna, og saken ble på kort tid rullet opp. Norske etterforskere reiste til Tyskland og innledet straks et godt samarbeid med lokale tyske politimyndigheter. Det ble foretatt avhør av guttene på stedet, og avhørene ble fremlagt under rettsforhandlingene da saken ble brakt opp. Mannen ble dømt, og bevisene fra Tyskland ble i den forbindelse tillagt stor vekt. Avstander koster ressurser Like enkelt hadde det ikke vært om asylbarna hadde flyttet tilbake til sine hjemland, for eksempel Russland, Romania, Filippinene, India eller Sri Lanka. Også i disse 14

15 landene hadde det vært mulig å oppspore og avhøre ofrene, men en slik prosess er langt mer tidkrevende. Erfaringene har vist at resultatene ofte blir dårligere hvis saken oversendes lokale myndigheter i utlandet for å la dem foreta etterforskning og avhør. Det oppnås sjelden gode resultater i slike saker. Vi skal også være klar over at mange andre lands politimyndigheter har helt andre arbeidsrutiner og prioriteringer enn det som er tradisjonen i Norge. Vi står langt bedre rustet dersom vi lykkes med å opprette et samarbeid med lokale myndigheter, og at norske etterforskere bistår og deltar i etterforskningen lokalt. På tross av sterk og berettiget mistanke vil etterforskning av slike saker ofte strande på ressursknapphet. Overgriperen kan fortsette med sin virksomhet. Som det alltid er i slike saker det er barna som betaler prisen. Utveksling av opplysninger over Internett Kripos har merket seg at Internett er et hyppig benyttet verktøy når overgrep planlegges i andre land. De som begår overgrep hjemme eller ute, bruker Internett til å opprette kontakt med likesinnede. Ved siden av utveksling av barnepornografi søker de kontakt med hverandre, og de utveksler opplysninger om barn i andre land. Kontakten dem imellom bidrar også til å bygge hverandre opp og rive ned eventuelle sperrer. «Dette har barn godt av, det er ikke så farlig som folk sier,» er argumenter som ofte fanges opp i kommunikasjonen mellom pedofile. I flere straffesaker kan Kripos dokumentere at det har vært hyppig kontakt mellom overgriperne i forkant av overgrepet. De bruker lang tid på å bli kjent med hverandre og utveksle opplysninger om hvor bra overgrep er for barn, om forholdsregler som må tas for at de ikke skal bli pågrepet av politiet, om egnede land med minimal kontroll, og land der det er mulig å betale seg ut av en situasjon. Hensikten er hele tiden klar: Hvor skal man reise, og hvem skal man oppsøke under minst mulig risiko for å bli tatt? Preventive virkemidler For myndighetene er det et dilemma å kjenne til både planleggingsfasen og historien til notoriske og reiseglade overgripere. Kanskje har de flere dommer bak seg og er på hyppige besøk i land som Thailand og Filippinene. Kripos etterlyser i den anledning virkemidler som kan forhindre at disse menneskene reiser ut når hensikten er helt åpenbar. Dette er imidlertid et problematisk saksområde som krever juridisk og praktisk utredning for å formulere egnede løsninger. Vi ønsker slike forholdsregler fordi politiets oppgave ikke bare er å etterforskere kriminalitet. Vel så viktig er det preventive arbeidet. Spesielt med tanke på barna som blir misbrukt på andre breddegrader, bør vi ha et ansvar for å sette inn virkemidler i situasjoner som her er nevnt. Samarbeid over landegrensene Politiet samarbeider med to svenske etterforskere som er lokalisert i Thailand. Disse er behjelpelige med å knytte lokale kontakter og å innlede samarbeid med myndighetene i landene det gjelder. Deres innsats vil imidlertid aldri kunne kompensere for norsk politiarbeid på stedet. Det er enighet om at seksuelt misbruk av barn er svært kritikkverdig enten det skjer i Norge eller utenfor landets grenser. Det bør også være en tankevekker at representanter for den velstående delen av verden benytter sine økonomiske ressurser til å utnytte barn i svært fattige familier. Det gjør barna til et lett bytte. Derfor burde det være en selvfølge at slike saker ble fulgt opp av politiet når eventuelt misbruk utenfor landets grenser ble avdekket. Et apropos til slik etterforskning er at den i enkelte tilfeller også vil kunne forhindre overgrep i Norge idet overgripere ofte opererer både i hjemlandet og utenfor landets grenser. 15

16 Internett, Internett, Internett, veien veien veien til til misbruk misbruk til misbruk og og avsløring avsløring og avsløring Tidligere i denne rapporten er det vist til Internetts betydning som distribusjons- og kommunikasjonskanal for barnepornografi. Internett har gitt overgriperne helt nye muligheter til å bli en del av et nasjonalt og globalt kommunikasjonssystem. Voldtekter blir dokumentert på millioner av hjemmesider som tilbys fra servere over hele verden. Overgriperne føler seg relativt trygge. Ved å ta enkle forholdsregler tror de at de kan forhindre eller i stor grad redusere myndighetenes muligheter for innsyn i trafikken. Overgriperne tar feil. De etterlater seg spor som svært vanskelig lar seg slette, og de kan følgelig etterspores og stilles til ansvar for sine gjerninger. Men også når det gjelder kartlegging av internettrafikk og relatert etterforskning, er det hele et spørsmål om ressurser. En polititjenestemann ved Kripos opplyser: «Selv med dagens begrensede ressurser, er vi teoretisk i stand til å avdekke grunnlaget for nye straffesaker hver eneste dag året rundt. Dette forteller mer om omfanget av misbruket enn om vår effektivitet og kapasitet.» til å bemanne maskinene også om natten. En tredobling i antall stillinger ville vært en effektiv og nødvendig investering på dette området. Et viktig element er at det er svært tidkrevende å overvåke og ha kontakt med overgriperne på nettet. Det er tidligere i denne rapporten vist til at overgripere systematisk bruker nettet til å velge seg ut mindreårige for å misbruke disse. Kripos har kompetanse til å infiltrere denne trafikken. Kunnskapen brukes til å innlede kontakt og kommunisere med mistenkte over lang tid slik at tilliten blir bygget opp. Først når det har skjedd, skjer utveksling av viktige opplysninger som identiteten til overgriperen samt kompromitterende billedmateriale. Slik kontakt finner ofte sted på tross av tekniske og juridiske begrensninger. Krever mer tidsbruk I dag har Kripos tjenestemenn som er øremerket for å overvåke trafikken på Internett når det gjelder distribusjon av barnepornografi. Den største og farligste delen av denne trafikken finner sted utenom vanlig arbeidstid, gjerne i døgnets mørkeste timer. Det er sent om kvelden og om natten at overgriperne er mest aktive på Internett. Det ville derfor være av stor betydning om politiet hadde hatt ressurser 16

17 Eksempel Eksempel fra aktuell sak fra a Saksområdets alvorlighet kan illustreres med en rekke saker som har vært behandlet i norske rettsinstanser. Denne ankesaken fra lagmannsretten som ble behandlet av Høyesterett 9. oktober 2002, gjengis ikke fordi den er enestående, men fordi besittelsessaken inneholder mange av de klassiske elementene i tilsvarende saker. I kjennelsen heter det blant annet: «Domfelte erkjente i Byretten å ha vært i besittelse av barnepornografisk materiale som han lastet ned fra Internett. Han hadde i sin ungdom følt en dragning mot unge jenter, uten å ha levet dette ut i praksis. Etter en reportasje i media sommeren/ høsten 1996 begynte han søk etter barnepornografi på Internett og fant frem til slikt materiale via ulike nyhetsgrupper. Domfelte betalte aldri for det han lastet ned, selv om han ved enkelte anledninger forespurte etter materiale mot Barn som blir misbrukt gjennom produksjon av pornografi, vil således betaling. Han brukte all sin fritid på virksomheten frem til han ble pågrepet i oppleve å kunne bli gjenkjent november 1999 i forbindelse med at han så lenge de lever. leverte inn sin PC for utvidelse av lagringskapasiteten. Domfellelsen omfattet besittelse av ca digitaliserte bilder og 191 såkalte videosnutter. Bildene som ble dokumentert for retten omfattet barn i seksuelle situasjoner med andre barn, barn i seksuelle situasjoner med voksne, barn i seksuelt betonte poseringssituasjoner og barn i seksuelle situasjoner alene. For retten ble det dokumentert bilder der barnet er penetrert i munnen, i analåpningen eller skjeden, der gjenstander er ført inn i barnets analåpning eller skjede, der barnet utsettes for vold eller tvang med seksuelt tilsnitt, og der den voksne får tydelig sædavgang i barnas ansikt, munn eller kjønnsorgan. Flere bilder synes å ha til hensikt å formidle fysiske overgrep i tillegg til den seksuelle omgang. Barna ga på flere vis uttrykk for at de befant seg i en tvangssituasjon. Enkelte bilder fremstår i en serie, delvis med grotesk billedtekst, mens andre fremstår enkeltvis. Enkelte barn er fotografert over flere år og der barnets navn, autentisk eller ikke, fremstår på bildet for å kunne identifiseres med senere bilder av de samme barna. Forts. på neste side 17

18 Forts. fra forrige side Barnas alder er varierende, og kan anslås fra år og ned til noen måneder. Barna har asiatisk og nordeuropeisk utseende. Flest jenter, men også gutter er avbildet. Videosnuttene viste barn i alderen 4 5 år som ble penetrert av voksne i munnen. En videosnutt viste sædavgang mot et spedbarns skjede. Hver videosnutt varte om lag 5 8 sekunder. Bildenes kvalitet er gjennomgående høy og med klar fokus på kjønnsorganer i utfoldelse av seksuelle aktiviteter, slik det er beskrevet over. Bakgrunnen på bildene er gjort nøytral, for å rette fokus på den seksuelle situasjon og/eller for å vanskeliggjøre identifikasjon av sted. Barnas ansikt Pornografiske bilder av barn vil er derimot tydelige, men de voksne er ikke i praksis være produkt av overgrep gjenkjennelige.» mot barna, ikke sjelden gjentatte «Når man skal plassere besittelse av overgrep over tid... barnepornografi og domfeltes konkrete forhold innenfor gjeldende strafferamme, er det naturlig å ta utgangspunkt i at barnepornografi er et alvorlig samfunnsproblem. Bruk av Internett til formidling av barnepornografi med det enorme spredningspotensial og økte omfang av materiale samlet sett, har reist nye spørsmål for kriminalitetsbekjempelsen.» Videre heter det: «Pornografiske bilder av barn vil i praksis være produkt av overgrep mot barna, ikke sjelden gjentatte overgrep over tid, noe samlingen til domfelte har eksemplarer på. Slik befatning som direkte eller indirekte leder til produksjon av nye bilder mv. er det derfor grunn til å slå strengt ned på i tråd med de allmenne synspunkter om behovet for styrket vern av barn.» Endelig er det grunn til å merke seg et annet argument i premissene: «I tillegg til den enorme spredning som oppnås ved å legge bilder ut på Internett, er det i praksis ikke mulig å få slettet dem. Barn som blir misbrukt gjennom produksjon av pornografi, vil således oppleve å kunne bli gjenkjent så lenge de lever. Det dreier seg i slike tilfeller om livsvarig krenkelse, som aktor ganske treffende uttrykte det. Man må regne med at risikoen for at andre kommer over bildene vil være en betydelig tilleggsbelastning senere i livet for den det gjelder.» 18 Dommen i lagmannsretten lød på sju måneders fengsel, hvorav fem ble gjort betinget. Påtalemyndigheten anket straffeutmålingen. Anken ble forkastet, men stadfestet hvor nivået skal ligge. Distribusjon vil dermed øke strafferammen, og dommen viser at Høyesterett ser alvorligheten i slike saker.

19 Operasjon Operasjon deep Deep Deep water Water water I 1997 dukker det opp en spesiell barnepornografisk billedserie på Internett med nærmere bilder av jenter i alderen 2 11 år. Materialet dokumenterer en lang rekke alvorlige seksuelle overgrep og bærer preg av å ha en felles opprinnelse. På bildene går det frem at flere av barna er blitt mishandlet over lengre perioder ettersom man tydelig kan se at barna blir eldre utover i billedseriene. Billedseriene var på denne tiden kjent i politikretser internasjonalt, og på et Interpol-møte sommeren 2001 i Lyon ble bildene satt på dagsorden. Interpol ønsket å få avdekket hvor i verden bildene kom fra og etterlyste engasjement fra ett av medlemslandene som ville påta seg etterforskingsansvaret. Overflatiske undersøkelser kunne tyde på at bildene stammet fra et sted i Nord- Europa, men det var også alt man hadde å forholde seg til. Representanter fra Kripos som deltok på møtet i Lyon, påtok seg oppgaven, blant annet fordi man mente å se informasjon i bildene som det var mulig å etterforske rundt. I det omfattende billedmaterialet identifiserte Kripos 43 forskjellige jenter, og siden sommeren 2001 har polititjenestemenn fra Kripos samarbeidet med myndigheter over hele verden med henblikk på å avdekke hvor bildene stammet fra. Denne etterforskningen har tatt utgangspunkt både i informasjonen som ligger i selve bildene, og i elektroniske spor knyttet til distribusjonskjeden. I februar 2003 mente man at bildene kunne stamme fra det nordlige Tyskland. Kort tid etter kom det imidlertid informasjon fra en etterforskning i Sveits som hadde avdekket hittil ukjente bilder i serien. De nye bildene representerte gjennombruddet i etterforskningen ettersom de gav Kripos tjenestemenn spor som gjorde det mulig å nøste seg bakover i distribusjonskjeden. Ved å avdekke og følge opplysningene gjennom en rekke ledd og land, mente man at den opprinnelige distributør (og formentlig produsent) måtte befinne seg i Stockholmsområdet. På dette tidspunktet ble svensk politi koblet inn i saken, og som ved nærmere undersøkelser avdekket at den hyppigst avbildede jenta i billedmaterialet bodde på den aktuelle adressen. Alle sakens opplysninger ble nå overført til svenske politimyndigheter som opprettet en svensk straffesak. Et team med tjenestemenn fra Kripos med inngående kjennskap til materialet reiste til Sverige, og i samarbeid med svensk politi ble flere av jentene identifisert. Før svensk politi valgte å aksjonere mot en 41 år gammel mann, mente de å ha identifisert 10 av jentene som hjemmehørende i det aktuelle geografiske området. Etter aksjonen har man identifisert enda flere av de i alt 43 jentene som er avbildet i materialet. Etterforskningen pågår for nå for fullt, og man håper å kunne identifisere så mange som mulig av de unge jentene. 19

20 KRIMINALPOLITISENTRALEN Besøksadresse: Brynsalléen 6, 0667 Oslo. Postadresse: Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo Telefon sentralbord: Internett: E-post:

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Metoderapport. 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby

Metoderapport. 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby Metoderapport 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby 2) Tittel: Bucharestrapporten (Det pedofile nettet) 3) Publisert: Brennpunkt 4. februar 2003 4) Redaksjon: Brennpunkt, OFFD,

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Ofre for seksuelle overgrep på Internett:

Ofre for seksuelle overgrep på Internett: Ofre for seksuelle overgrep på Internett: Hva gjøres for å identifisere barna? Thale Skybak Desember 2004 ISBN nr. 82-7481-114-3 Innhold Redd Barnas arbeid mot overgrep mot barn på Internett er tilknyttet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn 1 Seksuelle overgrep mot barn Av Elin Svendsen og Alexander Gjermundshaug Romerikes Blad 2 Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, telefon 91 73 47 15 Alexander Gjermundshaug: algj@rb.no, 95 15 83 68

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt?

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Utdypende svar til Forbrukerrådets gjennomgang. Kulturdepartementet... 2 EFN... 5 Olav Torvund, Universitetet i Oslo... 7 Hans Marius Graasvold,

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR

REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR REGLEMENT FOR BRUK AV IT-INFRASTRUKTUR Vedtatt av styret for Høgskolen i Finnmark 25. april 2007 i sak S 19/07 1. ANVENDELSE Dette reglement gjelder for all bruk av Høgskolen i Finnmarks (HiF) IT-system.

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest

Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest I oktober 2010 vedtok PBU på årsmøtet at alle lokale PBU grupper må innhente politiattest for sine ledere og øvrige frivillige som jobber

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Barnepornografi på internett

Barnepornografi på internett Barnepornografi på internett Fokus på rettspraksis Astri Aas-Hansen ISBN 82 7481-092-9 Rapportnummer 15-03 Mai 2003 Redd Barnas arbeid mot barnepornografi på internett er tilknyttet Redd Barnas rettighetssenter

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg Barn har rett til å være trygge på nettet Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg 06.12.2010 Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon FNs barnekonvensjon Redd Barnas arbeider å styrke

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Identitetstyveri. NIRF Nettverk IT-revisjon / Nettverk Misligheter Nettverksmøte 11.09.2008 v/ seniorrådgiver Tommy Antero Kinnunen

Identitetstyveri. NIRF Nettverk IT-revisjon / Nettverk Misligheter Nettverksmøte 11.09.2008 v/ seniorrådgiver Tommy Antero Kinnunen Identitetstyveri NIRF Nettverk IT-revisjon / Nettverk Misligheter Nettverksmøte 11.09.2008 v/ seniorrådgiver Tommy Antero Kinnunen AUDIT / TAX / ADVISORY / Forensic - Investigation & integrity services

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Innholdsfortegnelse Side

Innholdsfortegnelse Side Trygg På Nett Forsikringsvilkår av 01.04.2016 Innholdsfortegnelse Side 1. Trygg På Nett 3 1.2 Definisjoner 3 1.3 Hvem forsikringen gjelder for 3 2. Forsikringsdekningen Identitetstyveri 3 2.1 Hvor og når

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Bakgrunn Ny lov om signalspaning ( FRA-loven ) ble vedtatt 18.juni 2008 av den svenske

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement)

Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) Fastsatt av Fylkesdirektøren 18.12.13, gjelder fra 1.1.14. Erstatter «IT-instruks for HFK» fra 2008. Protokoll str 14 1. Virkeområde

Detaljer

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv.

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Bernt Barstad, Spesialist i sexologisk rådgivning NACS Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag ess@exben.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, (advokat Christian B. Hjort) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01367-A, (sak nr. 2013/545), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot A

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole IKT-reglement for Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole (NMH) er forpliktet til å kontrollere risiko og håndtere informasjon og tekniske ressurser på en sikker måte. Når du får tilgang til disse

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET.

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VILKÅR FOR BRUK AV NETTSTED Disse vilkårene for bruk (sammen med dokumentene som er referert til her) forteller deg betingelsene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Bakgrunn Ny lov om signalspaning ( FRA-loven ) ble vedtatt 18.juni 2008 av den svenske

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer