Årsberetning og regnskap 2010

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2010 NLB - Årsberetning 2010 Side 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning Vassdragsdrift og prosjekter Manøvrering av Numedalslågen Terskeldam i Pålsbufjorden Drift av settefiskanlegg for Numedalslågen NLB settefisk Lakseundersøkelse i Numedalslågen Sektoravgift kulturminnevern Organisasjon Organisasjon, formål og vedtekter Medlemmer Styret Ansatte/personell Helse, miljø og sikkerhet Likestilling Samfunnskommunikasjon Reguleringer i Numedalsvassdraget Ansvar for drift, vedlikehold og oppfyllelse av myndighetskrav Økonomi Regnskap for Resultat for Numedals-Laugens Brugseierforening Balanse for Numedals-Laugens Brugseierforening Noter Revisors beretning DRIFTSRAPPORT FOR Hydrologi, produksjon Kostnader til drift, vedlikehold, erstatninger og pålagte tiltak Nore-reguleringen Uvdals-reguleringen* Vrenga-/Gjuva-reguleringen* Totale reguleringskostnader Side 2 NLB - Årsberetning 2010

3 Innledning Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) fikk tildelt ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen 18.mai NLB har, på vegne av eierne, ansvar for overordnet vassdragsdrift i Numedalslågen, og skal i tråd med eiernes strategier, samarbeide med andre aktører i Numedals-vassdraget og aktivt informere allmennheten om viktige tiltak og situasjoner. Den daglige vassdragsdriften ivaretas av Statkraft Energi AS og Skagerak Kraft AS. NLB har kontor hos Statkraft Energi AS på Rødberg i Numedal. Visning og dokumentasjon på minstevannføringen i Smådøla kom på plass høsten Vassdragsdrift og prosjekter 1.1 Manøvrering av Numedalslågen Den daglige datainnsamling, prognosering og manøvrering foretas av Statkraft i jevnlig dialog og samarbeid med NLB. Dette gjelder eksempelvis data fra målestasjoner, snømålinger og prognoser for magasinvannstander og vannføringen sett opp mot bestemmelsene i manøvreringsreglementet. NLB arrangerte 3.mars 2010 seminar for personell fra eierselskapene med tema manøvrering av Numedalslågen. Seminaret ble holdt på Dalen, og det deltok personell fra Statkraft, Skagerak og EB. Det har i 2010 ikke vært avvik fra manøvreringsreglementet. NLB - Årsberetning 2010 Side 3

4 Vinteren 2010 var preget av følgende forhold innen hydrologi og snømengder; - Meget lav grunnvannstand - Ved hovedsnømåling var det et totalt snømagasin på rett under 100 % (normalen). Det var en uvanlig gradient med over normalt snødekke i østre og sørlige deler av nedbørsfeltet. Mens det var langt under normalen i nordlige og vestlige deler. - Snøen var preget av en lang kuldeperiode og var derfor løs og uten lagdeling Med bakgrunn i disse fakta konkluderte NLB på NVE sitt flommøte i april med at det var liten flomfaren i Numedalslågen våren Denne prognosen stemte godt, da det ikke ble vannføring på over 300 m 3 /s våren En normal vårflom vil ha et nivå på ca 400 m 3 /s Den største vannføringen kom i begynnelsen av oktober, da det grunnet mye nedbør i øvre deler av Numedal ble en vannføring på mellom 350 og 400 m 3 /s. Vannføring nådde sitt høyeste nivå 7/10 med 410 m 3 /s målt ved Skollenborg (Kongsberg). Sommer 2010 ble som sommeren 2009 krevende manøvreringsmessig da det i en lang periode i juni og juli måtte balanseres mellom vannføring og krav til magasinoppfylling i Tunhovdfjorden. Dette satte ekstra krav til samarbeid mellom kraftprodusentene i vassdraget, og det var etter NLB sin vurdering da også et godt samvirke i denne perioden. Figuren viser minstevannføringen i Kongsberg sett opp mot kravet i manøvreringsreglementet (farget rødt og blått). 1.2 Terskeldam i Pålsbufjorden NLB har i 2010 arbeidet aktivt med prosjektet. Organisatorisk har Statkraft prosjektleder og ansvar for gjennomføring på vegne av NLB. NLB vil ha oppdragsledelse og overordnet ansvar, inkludert myndighetskontakt. Følgende tiltak ble utført i 2010; - Grunneier ble kontaktet og det ble gjennomført felles befaringer med ham på aktuelt område for uttak av stein og riggplass - Det ble gjennomført befaring med geolog for å vurdere steinkvalitet på planlagt sted for uttak til dammen - Det ble gjennomført oppmålinger av landskap med hensyn på utarbeiding av Side 4 NLB - Årsberetning 2010

5 landskapsplan - Tekniske oppdateringer av tidligere planer er utført. Dette arbeidet utføres av Norconsult Før bygging av terskeldam kan starte skal det som kjent utføres arkeologiske utgravninger. NLB kontaktet Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen i august 2010 og gjennomførte befaring i september. Utgravninger skulle etter befaringen planlegges for gjennomføring i Drift av settefiskanlegg for Numedalslågen NLB settefisk For produksjonen og utsetting av fisk i 2010 gjelder følgende; - Det ble hentet 5,2 l rogn fra Halnestammen, og 4,5 l rogn fra Tunhovdstammen i stamfiske. Det ble fanget over 200 stamfisk til sammen. - Det ble satt ut fisk totalt, fordelt på årige, somrige og årige. Dette er relativt sett mye fisk, men NLB har fra oppstarten av anlegget ligget noe i etterkant av utsettingspåleggene. Med utsettingene i 2010 ligger vi i forkant av utsettingspåleggene når man regner gjennomsnittet av de 4 siste årene. Denne praksisen er avtalt med Fylkesmannen i Buskerud fisk var pålagte utsettinger, og 17 grunneiere/fiskeforeninger kjøpte til sammen fisk - Totale kostnader for drift var kr ,- - Det ble solgt fisk for kr ,- - Det har ikke vært skader eller nestenulykker i driften. NLB har som i tidligere år samarbeidet med Rødberg barnehage, Rødberg skole og Tunhovd Oppvekstsenter om et opplegg som inkluderer besøk på strykingen i Tunhovd, tur til settefiskanlegget for å se på rogn og ungfisk, samt utsetting av fisk i Rødbergdammen Produksjon NLB settefisk Antall solgte settefisk Lakseundersøkelse i Numedalslågen Undersøkelsene i forhold til overlevelse, utvandring og oppvandring/voksen laks har pågått fra 2002 og skal gå fram til I 2010 har det vært gjennomført standard overvåkning av vanntemperatur, vannføring og innsamling av skjell fra fanget fisk. Det ble også gjennomført not/garnfiske. Undersøkelsen har framdriftsmessig kommet fram til sluttrapportering. Rammene for undersøkelsen er lagt i konsesjon for regulering av Numedalslågen; Bestemmelsene i denne post kan tas opp til ny vurdering, dersom undersøkelser vedrørende laksens overlevelse, oppvandring til - og utvandring fra - vassdraget viser behov for det etter 10 år eventuelt samtidig med revisjon pr av konsesjonsvilkårene tilknyttet tillatelse til å NLB - Årsberetning 2010 Side 5

6 foreta reguleringer og overføringer i Uvdalsvassdraget. I den forbindelse kan også eventuelle slipp av lokkeflommer vurderes. NLB som oppdragsgiver og NINA som utførende forskningsinstitusjon avholdt møte i mai Hensikten med møtet var å diskutere prosess og tidsplan for sluttrapport i lakseundersøkelsen. I september ble struktur og innhold i en sluttrapport presentert myndighetene. Plan og innhold i sluttrapport ble akseptert. I mai 2011 er det 10 år siden nytt reglement ble vedtatt og iverksatt. Da planlegger NLB en 10 års konferanse med alle interessenter langs lågen. Det gir en meget god anledning til å presentere resultatene fra sluttrapporten. 1.5 Sektoravgift kulturminnevern En viktig prinsipiell sak i 2010 var sektoravgift til kulturminnevern i vassdrag. Forståelsen hos NLB, samt hos andre regulanter og myndigheter som NVE og OED, var at denne avgiften blant annet skulle dekke kostnadene ved utgravningene ved etablering av terskeldam i Pålsbufjorden. Riksantikvaren tolket dette forholdet på en annen måte, og krevde at kostnadene til utgravning skulle dekkes på siden av sektoravgiften. Det var derfor nødvendig for NLB å presisere sitt syn i saken i flere brev til Riksantikvaren. I oktober fikk NLB tilbud fra NVE om å delta i ordningen med sektoravgift til kulturminnevern i vassdrag. NLB sin avgift var beregnet til kr ,-, med grunnlag i en magasinkapasitet på 1013,7 GWh. NLB vurderte saken grundig, blant annet gjennom drøftinger med andre regulanter og med rådgivende firma. NLB sin konklusjon var at det ikke var mulig å gå inn på ordningen med de retningslinjer som gjelder. NLB støttet Energi Norge sine vurderinger om behov for avklaringer. NLB signaliserte overfor NVE at det var en forutsetning for en eventuell tiltredelse til ordningen at kostnader til utgravninger i forbindelse med etablering av terskeldam i Pålsbufjorden inngår i sektoravgiften. I tillegg ble NVE bedt om en revidert beregning av magasinkapasiteten der tapt magasinvolum som følge av vedtatt terskeldam inngår. Utløpet av Langesjøen på Hardangervidda august 2010 Side 6 NLB - Årsberetning 2010

7 2.1 Organisasjon, formål og vedtekter 2 Organisasjon NLB STYRET Leder NLB Nils Runar Sporan Stedfortreder for leder Otto Engen Sekretær Ragnhild Nisja Daglig drift som fellesfunksjoner, regnskap, drift av NLB settefisk og vassdragsdrift Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) er en forening som eies av kraftselskapene i Numedalslågen. NLB's formål er å foreta vassdragsreguleringer og på annen måte ivareta medlemmenes felles interesser og forpliktelser knyttet til regulering og energiutnyttelse i vassdraget. Foreningens øverste myndighet er generalforsamlingen, som utgjøres av de til enhver tid opptatte medlemmer med tilhørende stemmetall. Gjeldende vedtekter, vedtatt på ekstraordinær generalforsamling , er ifølge brev fra Det kongelige Olje- og Energidepartement stadfestet av departementet. I henhold til vedtektene ledes selskapet av et styre med 5 medlemmer. NLB er etablert på Rødberg i Numedal og leier her kontorer av Statkraft Energi AS. NLB er en av tre aktører i Driftssamarbeid Numedal sammen med Statkraft Energi AS (kraftverksgruppe Nore) og Skagerak Kraft AS. 2.2 Medlemmer Enhver eier av utbygget eller ikke utbygget vannfall i vassdraget kan opptas som medlem av NLB etter skriftlig innmeldelse til styret. Hvis et bruk eller vannfall er bortleid, kan leieren med eierens samtykke være medlem av foreningen i stedet for eieren. Pr. i dag har foreningen følgende medlemmer med tilhørende stemmetall i generalforsamlingen: NLB - Årsberetning 2010 Side 7

8 Medlem Fellessaker Reg.saker Nore Reg.saker Uvdal Reg.saker Vrenga Statkraft Energi AS Skagerak Kraft AS EB Kraftproduksjon AS Kongsberg Energi Eiendom AS Skagerak Kraft AS (andel i Skollenborg kraftverk) Ringeriks-Kraft Produksjon AS Sum Styret Styret har i løpet av året av holdt 4 styremøter og behandlet 20 saker. Ved utgangen av 2010 hadde styret følgende sammensetning: Rolf Normann, Statkraft Energi AS (styreleder) Magne Wraa, Skagerak Kraft AS Vidar Nebdal Svendsen, Statkraft Energi AS Arnfinn Brede, EB Kraftproduksjon AS Terje Økland, EB Kraftproduksjon AS Vårflom i Økta Side 8 NLB - Årsberetning 2010

9 2.4 Ansatte/personell Nils Runar Sporan er leder i NLB. Sporan er ansatt i Statkraft. Otto Engen, leder for driftssamarbeid Numedal er stedfortreder for leder i NLB. For å løse de daglige oppgaver innen kontordrift har NLB inngått avtale med Statkraft Energi AS om kjøp av sekretærtjenester. Denne funksjonen ivaretas som i tidligere år av Ragnhild Nisja. 2.5 Helse, miljø og sikkerhet Det er registrert 3 avvik knyttet til HMS ved vassdragsanlegg og reguleringer. Alle 3 er mindre alvorlig, og er lukket. Det har ikke vært personskader eller sykemeldinger i Likestilling I 2010 har ingen kvinner vært medlem av styret i NLB. 3. Samfunnskommunikasjon Følgende samfunnskontakt og informasjonstiltak er utført i 2010: Informasjon om vassdraget og manøvreringsreglementet til Buskerud Senterparti, Kongsberg kommunestyre og styringsgruppen i det interkommunale samarbeidet Den grønne dalen. Informasjon til flere avdelinger i Statkraft Informasjon om vassdraget, organisering og flomspørsmål til NVE og en delegasjon fra Kina Bidrag til Forskningsdagene 2010; foredrag og åpent settefiskanlegg Besøk på settefiskanlegg fra flere skoler og barnehager; Rødberg barnehage og 2 videregående skoleklasser Ny design på NLB sin hjemmeside. Bruk av hjemmeside for å formidle informasjon knyttet til vassdraget og manøvreringsreglementet Annonser i bladet Ferie og fritid som sendes alle husstander og hytter i Nore og Uvdal kommune Informasjon til lag og organisasjoner; blant annet til årsmøtet i Tunhovdfjordens venner og til Nore fiskeforening Samarbeid med Øvre Numedal Fjellstyre om jegercafe med foredrag om fiske, jakt og friluftsliv 4. Reguleringer i Numedalsvassdraget I Numedalslågen er det følgende vassdragsreguleringer: Regulering av Numedalslågen i tilknytning til Noreverkene. Ny reguleringskonsesjon for Numedalslågen ble tildelt Numedals-Laugens Brugseierforening ved kongelig resolusjon 18.mai Uvdals-reguleringen i tilknytning til Uvdalsverkene. Skagerak Kraft AS har stedsevarig konsesjon på Uvdals-reguleringen og konsesjonsvilkårene. I 2011 kan NVE vurdere å få tatt opp vilkårene til revisjon. Vrenga- og Gjuva-reguleringene i tilknytning til Vrenga og Hølseter kraftverk. Skagerak Kraft AS har stedsevarig konsesjon på Vrenga-/Gjuva-reguleringen. NLB - Årsberetning 2010 Side 9

10 5. Ansvar for drift, vedlikehold og oppfyllelse av myndighetskrav Tilsyn, drift og vedlikehold av vassdragsanleggene utføres av Skagerak Kraft AS og Statkraft Energi AS. Kostnadene fordeles gjennom Numedals-Laugens Brugseierforening etter vedtatte fordelingsnøkler. Driftsforhold, hydrologi og spesielle aktiviteter knyttet til vedlikehold og sikkerhet for de enkelte reguleringsanlegg er beskrevet i vedlegg. Det vises for øvrig til pkt. 1.5 (HMS) Ombygging av Tunhovddammen blir et av de største eierstyrte prosjektene i NLB sin historie (Fra Norge i bilder) Side 10 NLB - Årsberetning 2010

11 Kongsberg, Nils Runar Sporan Leder Smådøla NLB - Årsberetning 2010 Side 11

12 6. Økonomi Regnskapet til NLB omfatter inntekter og kostnader for drift av de tre reguleringene samt drift av felles karakter. Regnskapet er satt opp iht. forutsetningen om fortsatt drift i det styret forutsetter at de løpende driftsutgifter vil bli dekket av og fordelt på medlemmene i henhold til vedtektenes stemmetall som gjelder for den enkelte drift. Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp etter regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små selskaper. Når det gjelder periodisering av inntekter og kostnader innebærer dette at foreningens netto underskudd på egen drift balanseres ut med driftskapital innkalt fra eierne. Driftskapitalen innkalles forskuddsvis basert på budsjetterte inntekter når det gjelder fellestjenester (kontordrift) samt NLB-styrte prosjekter og kostnader i foreningen. 6.1 Regnskap for 2010 Inntekter og kostnader er periodisert uavhengig av om de er betalt pr Dette medfører at balansen inneholder inngående og utgående fordringer og gjeld. Kostnader En totaloversikt over kostnader til drift, vedlikehold og pålegg knyttet til vassdragets reguleringer er gitt i eget vedlegg. Inntekter Inntekter er krevd inn fra NLB's deltakere for å dekke årets felleskostnader. De totale inntekter medregnet resultatført, driftskapital beløper seg til kroner som inkluderer netto finansresultat med kroner. Regnskapet går da i balanse med årsresultat lik kr.0,- Fordeling av kostnader og inntekter Iht. god regnskapsskikk skal deltakerne innarbeide sine andeler av de enkelte regnskaps- og balanseposter etter bruttometoden. Note 8 til regnskapet gir i den anledning en tabellarisk oversikt som grunnlag for en forenklet innarbeidelse i hver enkelt deltakers regnskaper hva gjelder fradragsberettiget driftskapitaltilskudd og andel av egenkapital. Side 12 NLB - Årsberetning 2010

13 6.1.1 Resultat for Numedals-Laugens Brugseierforening Note Driftsinntekter Driftskapital fra eierne 4, Sum driftsinntekter Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader -176 Årsresultat 0 0 NLB - Årsberetning 2010 Side 13

14 6.1.2 Balanse for Numedals-Laugens Brugseierforening Balanse pr Eiendeler: Note Varige driftsmidler Andel Næringsselskapet Utestående reg.anlegg Kortsiktig fordring Til gode merverdiavgift Kundefordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Egenkapital 4,6, Leverandørgjeld Forskuddsbet.reg.anlegg 8 - Forskudd til drift 7 - Skyldige offentl.skatter og avg. Annen kortsiktig gjeld Utbetaling til eiere vedr. reg. anlegg Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Kongsberg Nils Runar Sporan Leder Side 14 NLB - Årsberetning 2010

15 6.1.3 Noter Note 1.Regnskapsprinsipper og virkning av prinsnippendringer: Note 2 Salg settefisk kr ,- Samlet salg kr Note 3 Kostnadsført revisjonshonorar 2010 kr ,- Herav utgjør rådgivning kr ,- Note 4 Deltakere Andeler Statkraft Energi AS 40 EB Kraftproduksjon AS 18 Skagerak Kraft AS(Numedal) 17 Ringeriks-Kraft AS 3 Skagerak Kraft AS(Skollenborg) 2 Kongsberg Energi Eiendom AS 1 Samlet 81 Note 5 I posten kasse, bankinnskudd inngår bundne midler med kr. 0,- Note 6 Foreningens frie egenkapital utgjør kr ,- Note 7: Fordeling av inntekter og kostnader Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansinntekter Resultat før innkrevd driftskapital: Innkrevd driftskapital: For lite innkrevd driftskapital Resultat etter innkalt og periodisert driftskapital 0 NLB - Årsberetning 2010 Side 15

16 Iht. god regnskapsskikk skal deltagerne innarbeide sine andeler av de enkelte regnskapsposter etter bruttometoden. Av vesentlighetshensyn kan en forenklet innarbeidelse samles i følgende hovedelementer for 2010 : Note 8 Innkalling av kapital Innkalling av driftskapital 2010: Andeler Innbetalt Kostnader Forskudds- Andel av Administrasjonskostnader. totalt driftskapital 2010 betalt pr. egenkap Statkraft Energi AS EB Kraftproduksjon AS Skagerak Kraft AS (Numedal) Ringeriks-Kraft AS Skagerak Kraft AS Kongsberg Energi Eiendom AS Samlet Kostnader er redusert med renteinntekter kr ,- Innkalling til NLB styrte prosjekter Fordeling Forskudds- Innbetalt Innbetalt Kostnad For lite I Norereguleringen 2010 betalt pr i alt 2010 betalt pr. "Norenøkkel" Statkraft Energi AS 70,15 % EB Kraftproduksjon AS 22,91 % Kongsberg Energi Eiendom AS 0,83 % Skagerak Kraft AS 2,95 % Ringeriks-Kraft AS 3,16 % Samlet 100 % Innkalling til NLB styrte prosjekter Fordeling For lite Innbetalt Innbetalt Kostnad Forskuddsi Norereguleringen 2010 betalt pr i alt 2010 betalt pr. "Fellesnøkkel" Statkraft Energi AS EB Kraftproduksjon AS Skagerak Kraft AS(Numedal) Ringeriks-Kraft AS Skagerak Kraft AS Kongsberg Energi Eiendom AS Samlet Kostnadene er redusert med salg av settefisk kr ,- Side 16 NLB - Årsberetning 2010

17 Note 9 Varige driftsmidler Infotavler Kontor- Kontor- Varebil Sum Maskiner Inventar Mitsubishi Anskaffelseskost Tilgang i året 0 Avgang i året 0 0 Anskaffelseskost Bokført verdi pr Årest avskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Økonomisk levetid 5 år NLB - Årsberetning 2010 Side 17

18 6.2 Side 18 Revisors beretning NLB - Årsberetning 2010

19 NLB - Årsberetning 2010 Side 19

20 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES mm 7. DRIFTSRAPPORT FOR Hydrologi, produksjon 2010 Nedbør Nedbør i mm Kilde års middel ) 2010: (% av middel) Pålsbu Statkraft Orsjøen Statkraft Uvdal I Skagerak Vrenga Skagerak Arealnedbør øvre del EB Arealnedbør nedre del EB Målestasjonene for nedbør fikk fra 80 til 97 % av normal årsnedbør. De tørreste månedene i forhold til normalen var april og desember i nedre del, mens det var januar og november i øvre del. August og september var de våteste månedene i % av normalen. Nedbør for Numedalsvassdraget Øvre del Nedre del Uvdal 1 Vrenga Pålsbu Orsjøen Side 20 NLB - Årsberetning 2010

21 mm Sum nedbør 2010 DES 900 NOV Øvre del Nedre del Uvdal 1 Vrenga Pålsbu Orsjøen OKT SEP AUG JUL JUN MAI APR MAR FEB JAN Tilløp og magasinering Nore-reguleringen (Mm 3 ) Tilløp til Tunhovd 1264,0 1215,08 Avløp fra Tunhovd 1264,0 1223,28 - Herav gjennom Nore I 1260,0 1223,28 - Herav forbi Nore I 0,0 0,0 Magasinbeholdning pr ,0 306,90 Magasinbeholdning pr ,0 299,30 Endring magasinbeholdning (økning fra 1.1 til 31.12) 4,0-7,60 Magasinbeholdning pr ,0 524,10 Minimum magasinbeholdning (uke 15/09, uke 17/10) 44,0 43,95 Uvdals-reguleringen (Mm 3 ) Tilløp til Sønstevann 208,87 224,00 Avløp fra Sønstevann 217,88 237,00 - Herav gjennom Uvdal I 217,42 237,00 - Herav forbi Uvdal I,46 0,00 Magasinbeholdning pr ,30 133,80 Magasinbeholdning pr ,80 120,60 Endring magasinbeholdning (økning fra 1.1 til 31.12) -1,50 13,20 Magasinbeholdning pr ,93 120,82 Minimum magasinbeholdning (uke15/09, uke 16/10) 59,94 11,73 NLB - Årsberetning 2010 Side 21

22 Vrenga-/ Gjuva- reguleringen (Mm 3 ) 2009 *) 2010 *) Tilløp til magasinene 121,18 109,00 Avløp fra magasinene 118,33 120,00 - Herav gjennom Vrenga 106,17 101,00 - Herav forbi Vrenga 12,15 19,00 Magasinbeholdning pr ,61 14,48 Magasinbeholdning pr ,25 5,56 Endring magasinbeholdning (økning fra 1.1 til 31.12) 1,64 8,92 Magasinbeholdning pr ,85 20,35 Minimum magasinbeholdning (uke 09/09, uke 14/10),39 2,58 *) Tall som vedrører Vrenga Vannføring ved Skollenborg kraftverk (m 3 /s) Midlere årsvannføring 95,2 92,5 Midlere vannføring ,9 69,5 Midlere vannføring ,3 101,9 Midlere vannføring ,2 106,7 Ukemaksimum uke 18/09, uke 20/09 189,4 287,9 Maksimum vannføring , ,3 352,2 Utvikling i magasinbeholdning er vist i vedlagte grafer for alle magasiner. Mm Magasinfylling Sønstevann (1966) 1060 moh (100%=221,6Mm³) 100 % 50 % 0 % Side 22 NLB - Årsberetning 2010

23 Mm Magasinfylling Pålsbu (1950) 749 moh (100%=290Mm³) 100 % 50 % 0 % Mm Magasinfylling Tunhovd (1950) 734 moh (100%=352Mm³) 100 % 50 % 0 % Mm Magasinfylling Halne (1991) 1029,6 moh (100%=45 Mm³) % % 15 0 % NLB - Årsberetning 2010 Side 23

24 Mm3 30 Magasinfylling Vrenga (1991) (100%=29,25 Mm³) % % 0 % Produksjon (Tall i GWh) Prod. ref ÅRS MIDDEL ( ) Nore I Gen. 1065,2 1031,6 1159,0 Nore II Gen. 278,4 285,6 301,6 Uvdal I Gen. 288,5 326,5 308,9 Uvdal II Gen. 175,1 193,4 181,5 Mykstufoss 66/22 kv 264,0 265,0 278,8 Djupdal 132 kv 76,9 75,3 79,0 Hølseter Gen. 10,7 9,1 10,0 Vrenga Gen. 85,1 82,9 82,1 Pikerfoss 22 kv 75,2 72,9 77,4 Nybrofoss Gen. 12,4 12,6 12,0 Gamlebrofoss 11 kv 81,9 85,1 82,4 Skollenborg Gen. 390,0 375,9 401,4 Kvernerud Gen. 2,3 2,0 1,4 Vittingfoss Gen. 110,3 106,0 117,9 Pålsbu Gen. 10,9 Rødberg Gen. 18,6 Sum vassdraget 2916,0 2953,5 3093,4 Det vises til grafen nedenfor som viser produksjonen i 2010 i alle verk, sammenlignet med 2009 og gjennomsnittet for 10 års-perioden I 2010 er også produksjon i Pålsbu og Rødberg tatt med i tabellen. Side 24 NLB - Årsberetning 2010

25 Nore I Nore II Uvdal I Uvdal II Mykstufoss Djupdal Hølseter Vrenga Pikerfoss Nybrofoss Gamlebrofoss Skollenborg Kvernerud Vittingfoss GWh Produksjon års middel Kraftstasjon 7.2 Kostnader til drift, vedlikehold, erstatninger og pålagte tiltak Nore-reguleringen Drifts- og vedlikeholdskostnader for reguleringsanleggene utgjorde kr mot kr ,- året før. I tillegg kommer utgifter til Statkraft-styrte prosjekter med kr ,-. Kostnadene er fordelt etter den omforente fordelingsnøkkel (fallhøyde + 6% ekstra på Nore verkene), hvoretter ca. 73% faller på Nore verkene og ca. 27% på nedenforliggende verk Uvdals-reguleringen* Drifts- og vedlikeholdskostnader for reguleringsanleggene utgjorde kr ,- mot kr ,- året før. I tillegg kommer utgifter til Skagerak-styrte prosjekter med kr Kostnadene er fordelt etter den omforente fordelingsnøkkel, hvoretter ca. 81% faller på Uvdals-verkene og ca. 19% på nedenforliggende verk Vrenga-/Gjuva-reguleringen* Drifts- og vedlikeholdskostnader for reguleringsanleggene utgjorde kr ,- mot kr ,- året før. I tillegg kommer utgifter til Skagerak-styrte prosjekter med kr ,- Kostnadene er fordelt etter den omforente fordelingsnøkkel (ulik fordeling ovenfor og nedenfor Hølseter), hvoretter ca. 80% faller på Vrenga og Hølseter og ca. 20% på nedenforliggende verk. NLB - Årsberetning 2010 Side 25

26 7.2.4 Totale reguleringskostnader Inklusive kostnader som fremgår av NLB s regnskap for felleskostnader samt NLB-styrte prosjekter, utgjorde de totale kostnader i 2010 kr ,- * konsesjonær er Skagerak Kraft AS Kongsberg Nils Runar Sporan Leder Side 26 NLB - Årsberetning 2010