Overdragelse av utslippstillatelse for Moss Lufthavn Rygge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overdragelse av utslippstillatelse for Moss Lufthavn Rygge"

Transkript

1 Rygge Sivile Lufthavn AS Att. Pål F. Tandberg Terminalveien RYGGE Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2015/2644 KAV Vår dato: Overdragelse av utslippstillatelse for Moss Lufthavn Rygge Viser til mail fra Forsvarsbygg datert , hvor det orienteres om at Rygge Sivile Lufthavn AS har overtatt ansvaret for utslippstillatelsen til Moss Lufthavn Rygge. Overtakelsen av ansvar gjelder hele tillatelsen med unntak av punkt 8 skytebaner. Vi tar informasjonen til orientering og oversender herved en oppdatert versjon av tillatelsen. Det er ikke gjort endringer i tillatelsen og dens vilkår utover at: administrative opplysninger er endret til Rygge Sivile Lufthavn AS vilkårsdelens punkt 8 Skytebaner er fjernet Rygge Sivile Lufthavn AS er ansvarlig for at virksomheten drives i henhold til vilkårene. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Karoline Sivertsen overingeniør Saksbehandler: Karoline Sivertsen Kopi til: Forsvarsbygg Pb 405 Sentrum 0103 Oslo Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post:

2 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, 11, jf 16, og med endring i medhold av 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av gjeldende tillatelse av og opplysninger gitt i søknad om endringer mottatt Rygge flystasjon må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer de ønsker å foreta i forhold til gjeldende tillatelse. Nye opplysninger eller endringer som kan ha miljømessig betydning for skal oppdateres med endring av tillatelsen i god tid før endringen iverksettes. Tillatelsen gjelder fra med senere endringer. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal flystasjonen sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at vi kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Administrative opplysninger: Bedrift: RYGGE SIVILE LUFTHAVN AS Org.nr Postadr: Terminalveien 100, 1580 Rygge Kommuner og fylke Rygge og Råde i Østfold Risikoklasse 2 NACE-kode Andre tjenester tilknyttet lufttransport Fylkesmannens referanse: Arkivkode Anleggsnummer Risikoklasse / Tillatelse gitt: Endringsnummer: 4 Endret: Karsten Butenschøn (e.f.) miljøverndirektør Karoline Sivertsen overingeniør

3 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 2 1. Utslippsforhold Tillatelsen gjelder for virksomheten ved Moss Lufthavn Rygge. Tillatelsen omfatter: - Bruk glykol for frostbehandling og avising av fly - Utslipp av overvann med rester av avisingsvæsker til kommunalt nett - Diffus spredning til terreng av glykolholdige flyavisingsvæsker - Bruk 200 tonn pr. år formiatholdige kjemikalier for baneavising. - Drift av brannøvingsfelt - Kjemikaliebruk - Tiltak mot akutt forurensning 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 4. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig All forurensning fra virksomhetene er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter virksomheten fortløpende å arbeide for å redusere dem ytterligere så langt dette er mulig. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, eksempelvis tilsetningsstoffer. Markedets minst miljøfarlige produkter skal benyttes, jfr. substitusjonsplikten. Se pkt Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan føre til utslipp av miljømessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert (jf Internkontrollforskriften 5 pkt. 7). 2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter flystasjonen å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

4 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 3 Flystasjonen skal omgående informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 1. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 3. Oppsamling av flyavisingskjemikalier 3.1 Generelt Det tillates bruk av glykolholdig væske til preventiv frostbehandling på oppstillingsplass og på avisingsplattform for fly som av sikkerhetshensyn må avises før avgang. Tanker, ledningssystem og eventuelle bassenger for oppsamling av avisningsvæsker skal holdes tett og sikres mot lekkasjer. Det skal være rutiner for kontroll- og vedlikehold av dette som sikrer varig funksjonalitet og tetthet. Bruk av flyavisningskjemikalier skal ikke medføre at fastsatte akseptgrenser overskrides. Overvannet fra avisingsplattform med tilhørende snølager skal føres til fordrøyningsbasseng før overføring til kommunalt nett. Likeså skal overvann med glykolholdig avisingsvæske fra fly som takser mellom avisingsplattform og startposisjon på rullebane føres til fordrøyningsbassenger og videre til kommunalt nett. Arealer med tilhørende overvannsoppsamling er angitt på kart i vedlegg 1 til denne tillatelse. 3.2 Flyoppstillingsplass ved sivil terminal Overvann med innhold av glykol fra flyoppstillingsplass kan føres direkte til Fredskjærbekken dersom konsentrasjonen av monopropylenglykol er lavere enn 3,5 mg/l. Ved høyere konsentrasjoner av glykol skal overvannet føres via fordrøyningsbasseng til kommunalt nett. 3.3 Flyavisingsplattform Flyavisingsplattformen skal være utformet slik at alt spill av avisingsvæske som renner av flyene under og etter påføring samles opp og føres til særskilte tanker. Oppsamlet glykolholdigvæske skal leveres til godkjent mottak. Øvrig overvann fra plattform og snølager med innhold av glykol skal føres til fordrøyningsbasseng. Under plattformen skal det være drenasjesystem for oppsamling av eventuelle lekkasjer og dreneringen skal føres til fordrøyningsbasseng. 3.4 Spill på takse- og rullebaner Avisingsvæske som drypper ned eller driver av flyene på takse- og rullebaner og nærliggende grasarealer før take-off, skal ledes til fordrøyningsbassenger via eget overvannssystem. 1 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

5 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 4 Øvrig avisingsvæske som drypper av flyene ved take-off og spres til øvrige arealer (grasarealer) omkring flyplassen anses som diffus spredning, og skal gjennomgå naturlig nedbryting uten at fastsatte akseptkriterier for grunnvann og bekker til Vansjø overskrides. 3.5 Fordrøyningsbasseng Overvann fra avisingsplattform og fra tilliggende rullebaner som inneholder fortynnet glykolholdig avisingsvæske skal ledes til fordrøyningsbassenger før overføring til kommunalt nett. Fordrøyningsbassenger og overføringskapasitet til kommunalt nett skal være tilstrekkelig dimensjonert for alle nedbørsbelastninger. Ved tilknytning til kommunalt nett kan kommunen fastsette nærmere krav. Rygge flystasjon plikter derfor å følge de krav kommunen stiller for påslipp av avløpsvann i henhold til påslippstillatelse. Overføringen til kommunalt nett kan avsluttes etter avisingssesongen når: bruken av flyavisingsvæske er avsluttet opplagret snø fra flyoppstillingsplass, avisingsplattform, takse- og rullebaner er tint konsentrasjonen av løst organisk stoff ved påslipp er mindre enn 12 mg BOF5/liter. 4. Oppsamling av baneavisingskjemikalier Formiatholdig overvann fra takse- og rullebane og nærliggende grasarealer i området take-off skal ledes til fordrøyningsbasseng via eget overvannsystem, jfr. pkt 3.4 og vedlegg 1. Formiatholdig overvann fra øvrige baner og grasarealer skal i størst mulig grad infiltreres i grunnen og brytes ned naturlig. Påvirkning av grunnvann og bekker til Vansjø utover fastsatte akseptkriterier skal ikke forekomme. Se pkt Risikoreduserende tiltak m.m. Tanker, ledningssystem, bassenger og drenasjesystem for oppsamling av avisingsvæsker skal holdes tett og sikres mot lekkasjer. Det skal være rutiner for kontroll og vedlikehold av plattformer, tanker, oppsamlingsbassenger, pumper, ledningsnett og lignende som sikrer varig funksjonalitet og tetthet. Flystasjonen skal regelmessig vurdere ulike alternativer for drifts- og rensemetoder, alternative avisingsmetoder. Det skal foretas en fortløpende vurdering av best tilgjengelig teknologi for å minimere utslipp. Flystasjonen plikter gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak å sørge for at virksomheten innenfor flyplassområdet drives slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig 6. Overvåking og akseptgrenser 6.1 Generelt Flystasjonen skal til enhver tid ha et overvåkingsprogram for grunnvann og bekker som drenerer fra flystasjonen til Vansjø. Overvåkingen skal ta utgangspunkt i og være egnet til å etterprøve overholdelse av fastsatte miljømål og akseptgrenser. Som gjeldende overvåkingsplan vises til rapport fra Promitek om konkretisering av miljømål og overvåking.

6 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 5 Se vedlegg 2. Overvåkingsplanen kan ikke endres uten godkjenning fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan kreve nye eller flere målinger etter behov. I tillegg til prøvetaking skal bekkene inspiseres rutinemessig for å observere eventuelle uheldige/unormale forhold som begroing, utgraving/erosjon, jernhydroksidutfelling, oljefilm, lukt m.v. Det forutsettes at overvåkingen av bekkene i størst mulig grad samordnes med overvåking av Vansjø i regi av kommunene og fylkesmannen. Flystasjonen kan pålegges å bidra forholdsmessig til overvåking av Vansjø og andre resipienter. 6.2 Måling og prøvetaking av vann Utvalg av grunnvannsbrønner skal gi et representativt bilde for avrenningssituasjonen på flyplassområdet. Prøvetaking og analyser skal skje etter standardiserte eller anerkjente metoder, og analysene skal utføres ved akkreditert laboratorium. Uttak av prøver fra bekkene kan gjøres ved bruk av automatisk vannmengdestyrte prøvetagere, eller manuelt med en frekvens som med sikkerhet vil kunne dokumentere kortvarige episoder med avrenning av avisningskjemikalier. Prøvetakingen bør være spesielt intensiv ved flomsituasjoner i de perioder da forurensning er mest sannsynlig. Målingene skal gjennomføres både i og utenfor avisingsperiodene. Bekke- og grunnvannsprøver skal analyseres på innhold av oksygenforbrukende organisk stoff, avisningskjemikalier, tilsetningsstoffer, hydrokarboner, flyplassrelaterte miljøgifter og vanlige parametere som benyttes til klassifisering av tilstand. I tillegg skal det gjennomføres målinger av oksygeninnhold i bekkene. Resultatene fra overvåkingen skal samles, bearbeides og vurderes opp i mot miljømål og gjeldende akseptkriterier i en årlig rapport til fylkesmannen. Rapporten skal sendes fylkesmannen innen 1. juli. 6.3 Akseptgrenser i resipient Påvisning av konsentrasjoner som overstiger fastsatte akseptgrenser tillates ikke Bekker med utløp i Vansjø. I målepunkter nedstrøms beredskapsdammer i bekker til Vansjø skal vannmassenes påvirkning av kjemikalier være innen følgende grenser: Komponent 90 % av prøvene 10 % av prøvene BOF5 12 mg/l 30 mg/l Monopropylenglykol 3,5 mg/l 35 mg/l Formiat 30 mg/l 75 mg/l BTEX 0,0017 mg/l 0,017 mg/l Beredskapsmessige tiltak skal iverksettes ved registrering av oksygenkonsentrasjoner lavere enn 7 mg/l i bekkene.

7 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side Grunnvann Grunnvannet skal sikres mot varig påvirkning etter bruk av avisingskjemikalier. Grunnvannet skal overvåkes i målepunkter (grunnvannsbrønner) etter fastsatt grunnvannsovervåkingsprogram. Grunnvannet skal ikke ha målbare konsentrasjoner av monopropylenglykol eller formiat før ny avisingssesong. Konsentrasjonsgrenser i samtlige grunnvannsbrønner: Komponent Desember-oktober November Monopropylenglykol 2 mg/l Ikke påviselig Formiat 6 mg/l Ikke påviselig 7. Brannøvingsfelt 7.1 Rammer Det kan brukes inntil 40 m3 brennstoff pr. år. Av dette kan inntil 30 m3 være brennstoff av type (F-34), mens øvrig brennstoff er propan. Antall øvingsdager er begrenset til 150 pr. år Det skal føres driftsjournal over Antall øvelser og øvelsestyper Forbruk av forskjellige typer brennstoff og slukkemidler Vær og vindforhold 7.2 Utslipp fra brannøvingsfelt Avløpsvannet vil inneholde rester av brennstoff, slukkemidler og olje, og skal renses i oljeutskiller. Restkonsentrasjonen av olje (upolare oljeforbindelser) i avløpsvannet skal ikke overskride 20 mg pr. liter (stikkprøve). Det skal ved dimensjonering av oljeutskiller tas hensyn til ekstreme nedbørsforhold, samt kompensere for virkningen av eventuelle dispergerende egenskaper ved slukkemidlene. Oppsamlingstank for utskilt olje skal være utstyrt med nivåvarsler som gir signal i god tid før tanken er full. Renseanlegget skal vedlikeholdes regelmessig slik at det til enhver tid er effektivt. En eventuell oljeutskiller skal tømmes regelmessig, minst en gang pr. år. Utgående avløpsvannmengde fra renseanlegget skal registreres og ledes til kommunalt nett. Utenom øvelsene kan driftsansvarlig koble rent vann til overvannsnettet med utløp til Vansjø. Det skal foreligge driftsinstruks for renseanlegget. Ettersyn, kontroll av renseanlegg og tømming av en eventuell oljeutskiller skal føres inn i driftsjournalen. Prøvetaking og analyse skal utføres etter akkreditert metode. Dersom det brukes andre metoder skal det dokumenteres at den metoden som brukes gir tilsvarende resultat. 7.3 Sikringstiltak Øvingsaktiviteten skal foregå slik at spredning til grunn og terreng unngås i størst mulig grad. Plattformen skal sikres med en tett såle av betong og en membran eller noe tilsvarende. Det skal installeres alarm som skal varsle lekkasje i platen/dekket. Olje og oljeholdig vann skal samles opp og ledes til oljeutskiller. Anlegget skal dimensjonere slik at alarm går i god tid før overfylling.

8 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 7 Det skal utarbeides prosedyrer for bruk og vedlikehold av øvingsplattformen. Lagertanker for brennstoff og kjemikalier skal være sikret i henhold til forskrifter fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Lagertanker for brennvæske og andre tanker med flytende kjemikalier skal sikres med oppsamlingsbasseng. Bassenget skal minst kunne ta opp det største tankvolum. Det skal til enhver tid være tilstrekkelige mengder oljeadsorberende midler og annet oljesaneringsutstyr på øvingsområdet for å begrense eventuelle uhell med oljesøl Slukkemidler Det skal bare brukes slukkemidler med lav giftighet, og som gir minst mulig skade i omgivelsene, jfr. substitusjonsplikten. Se pkt 9.1. Det skal ikke benyttes mer kjemiske slukkemidler enn det som strengt tatt er nødvendig for effektiv slukking av brann Øvrige vilkår Bedriften gis tillatelse til øving på ukedagene mandag-fredag i tidsrommet fra kl til kl. 1600, unntatt helligdager og offisielle høytidsdager. Brannøvelser etter kl tillates inntil 30 ganger årlig. Øvinger med bruk av brennstoff på øvingsfelt i friluft skal ikke holdes dersom vindretning og vindforholdene er slik at røyk føres inn over de nærmeste boliger. Slukkingen skal ta til så snart det er praktisk mulig etter at væskeflaten er overtent, slik at røykutviklingen blir minst mulig. Spredning av slukkepulver skal begrenses mest mulig under slukkingen (f.eks. ved bruk av vanngardin). Rygge flystasjon plikter, ved instrukser, opplæring og kontroll, å sørge for at driften av brannøvelsesplassen skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. 8. Skytebaner Vilkår utgår 9. Kjemikalier og råstoffer Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig erstattes med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe og Klif skal være underrettet om dette. Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder fly- og baneavisningskjemikalier, vaskemidler, hydraulikkvæsker, drivstoff, slokkemidler/brannskum m.m. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket.

9 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 8 Det skal utføres en risikovurdering av kjemiske stoffer og stoffblandinger som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning av vannresipient. Kjemikaliene skal være testet med hensyn til nedbrytningsevne/persistens, bioakkumuleringsevne, toksisitet, og hormonhermende effekt. Dette forutsetter at operatørene og/eller Rygge flystasjon stiller krav til at alle kjemikalieleverandører kan dokumentere at de nødvendige risikovurderinger av alle komponentene i deres produkter er gjennomført. Rygge flystasjon er ansvarlig for at underleverandørene/operatører dokumenterer at disse krav er fulgt. Rygge flystasjon skal ha prosedyrer som sikrer system for substitusjon av kjemikalier. Dette innebærer at de mest miljøvennlige avisningskjemikaliene benyttes ved lufthavnen. Prosedyrene skal beskrive innkjøpsrutiner, hvilke krav som stilles til de toksikologiske risikoundersøkelsene, i tillegg til en beskrivelse av hvordan produktene oppfører seg i miljøet (grunn og grunnvann) ved flyplassen. Dokumentet skal oppdateres dersom nye produkter tas i bruk og dersom nyere forskning og måleresultater gir nye opplysninger om stoffenes oppførsel i grunn og grunnvann. Det tillates ikke etoksilat, triazol eller fenol som tilsetningsstoff i avisningskjemikalier. 10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helseog/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre Fangdammer som forebyggende tiltak I bekkene som drenerer områder der påfylling, lagring og/eller transport av petroleumsprodukter eller kjemikalier kan forekomme, skal det anlegges fangdammer som er tilstrekkelig store og innrettet slik at søl og lekkasjer effektivt vil kunne fanges opp. Fangdammene skal etableres i samsvar med rapport fra Promitek as om Rense- og beredskapsdammer i bekken, rapportnr , datert Se vedlegg Etablering av beredskap Flystasjonen skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risiko reduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for fylkesmannen på forespørsel. Årlige øvelser også inngå i planen. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd. Slike avtaler skal inngå i virksomhetens beredskapsplan.

10 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 9 Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. I tillegg skal flystasjonen varsle fylkesmannen direkte når det oppstår unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. 11. Avfall Flystasjonen skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Alt avfall må leveres til gjenvinning eller sluttdisponeres på anlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Sedimentert slam fra fordrøyningsbassenger skal analyseres for relevante miljøfarlige stoffer før fjerning. Slammet skal leveres godkjent mottak i henhold til den forurensningsgrad og kategori massene tilhører. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med Kap. 11 i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) av Rapportering Det skal føres journal for bruk, oppsamling/bortkjøring og avrenning av avisingskjemikalier basert på målinger, analyser og beregninger. Utslipp til kommunalt spillvannsnett skal registreres i henhold til påslippstillatelse fra Rygge kommune. Årlig egenrapportering skal følge kalenderåret og skje elektronisk til fylkesmannen via internettportalen Altinn. Følgende data skal rapporteres: Forbruk av glykol (m 3 ) pr. måned og år Forbruk av formiat (tonn) per måned og år Håndterte vannmengder Oppsamlingsgrad av glykolholdige kjemikalier til særskilte oppsamlingstanker ved avisingsplattform, både A-, B- og C-væske Oppsamlingsgrad av glykolholdige kjemikalier i fordrøyningsbasseng Målte konsentrasjoner av monopropylenglykol og i utslippet av overvann fra flyoppstillingsplass ved sivil terminal til Fredskjærbekken. Beregnet mengde diffus spredning av både bane- og flyavisningsvæske Konsentrasjoner og gjennomsnittsverdier for parametere med akseptgrenser i grunnvann og bekkevann Kortfattet sammenstilling av grunnvannskvalitet og bekkevann til Vansjø Flystasjonen totale avfallshåndtering Energiforbruk, fordelt på elektrisitet og fyringsolje 13. Eierskifte Hvis flystasjonen overdras til ny eier og ansvarlig forurenser, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet.

11 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Ved nedleggelse eller stans skal flystasjonen sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 15. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med virksomhetene til enhver tid. Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Kart med oppsamlingsarealer for avisingsvæske Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram (elektronisk vedlegg som pdf-fil) Rense- og beredskapsdammer i bekkene (elektronisk vedlegg som pdf-fil) Liste over prioriterte stoffer

12 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Moss Lufthavn Rygge side 11 VEDLEGG 4 Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Kobber og kobberforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cu og Cu-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Klorerte alkylbenzener Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tetrakloreten Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Trikloreten Muskxylener (nitromuskforbindelser): Muskxylen Muskketon Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Perfluor oktylsulfonat og andre perfluorerte alkylsulfonater Polysykliske aromatiske hydrokarboner Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA DEHP EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP KAB MCCP PCF, PCP PCB PER DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFAS PAH TBT TFT, TPT

13

14 Utvikling Øst Utslippstillatelse for Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram Foto:Promitek as Rapport nr Revisjon: 1 Dato: 20. september 2005 Promitek as Bachetomta næringspark, Lierstranda, 3400 LIER Tlf.: (+47) Telefaks: (+47) NO MVA

15 Rapportnavn: Utslippstillatelse for Rygge fly stasjon. Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram. Promitek prosjekt- og rapportnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hosoppdragsgiver: Forsvarsbygg, Utvikling Øst. Prosjektleder Miljø Odd Erik Martinsen Rapportdato: 20. september 2005 Revisjon: 01 Totalt antall sider: 65 Antall vedlegg: 3 Antall sider i tekst: 29 Antall sider i vedlegg: 36 Oppdragsansvarlig: Vidar Ellefsen Sign.: Saksbehandler: Freddy Engelstad Sign.: Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.: Referansetil rapporten: Promitek as Forsvarsbygg EU - Østlandet. Utslippstillatelse for Rygge flystasjon. Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram. Promitek as Bachetomta næringspark, Lierstranda, 3400 LIER Tlf.: (+47) Telefaks: (+47) NO MVA

16 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram FORORD Promitek as er engasjert av Forsvarsbygg Utvikling Øst, V / Overingeniør Odd Erik Martinsen, for konkretisering av miljømål for Rygge flystasjon. Prosjektet skal også revidere det eksisterende overvåkingsprogrammet. Arbeidet er en oppfølging av kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen gitt i brev av 20 april i Denne rapporten er revidert på bakgrunn av kommentarer fra høringsinstanser som Movar og berørte grunneiere, samt innspill fra Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Rapport rev sept05 Side 3

17 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram INNHOLDSFORTEGNELSE TABELLOVERSIKT 5 1. SAMMENDRAG 6 2. INNLEDNING OG BAKGRUNN 7 3. PROBLEMBESKRIVELSE 7 4. MÅLSETTING 8 5. GENERELLE MILJØMÅL Vansjø - Morsavassdraget Heiabekken- Kurefjorden Konklusjon: Generellemiljømål SPESIFIKE MILJØMÅL Typer og kjemisk innhold 15 Baneavising 15 Flyavising Konklusjon: Spesifikkemiljømål BELASTNING PÅ AREALENE Trafikksituasjonen / Forutsetninger 20 Baneavising 20 Flyavising Konklusjon: Belastningpå arealene KONTROLL OG ETTERPRØVING REVIDERING AV OVERVÅKINGSPROGRAM Valg av overvåkingsparametere Overvåkingspunkter Hyppighet LITTERATURLISTE 29 Vedlegg: 1. Undersøkelse av løsmasseforhold ved Moss lufthavn, Rygge. Vurderingsgrunnlag for nedbrytningskapasitet ved diffus spredning av avisingsmidler langs takse- og rullebaner. Jordforsk rapport 111/ Initiell vurdering av nedbrytningspotensialet for avisingskjemikalier i Heiabekken ved Rygge flyplass. Notat, av Helen French, Jordforsk. 3. Oversiktskart som viser flystasjonen, med inntegnet omtrentlig arealene som drenerer til de enkelte bekkene. Rapport rev sept05 Side 4

18 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram TABELLOVERSIKT Tabell 1: Miljømål for Morsavassdraget (Handlingsplan for Morsa ).. 9 Tabell 2: Naturtilstanden for bekkene med avrenning til Vansjø Storefjorden.. 9 Tabell 3: PNEC-verdier for BTEX-komponentene. 10 Tabell 4: PNEC-verdier for alifatiske hydrokarboner 11 Tabell 5: Konsentrasjoner av nitrogen, fosfor og organisk materiale i Grimstadbekken, Heiabekken og miljømålene for tilførselsbekkene til Storefjorden Vansjø) 12 Tabell 6. Analyser av tungmetaller i bekker og grunnvann i perioden 2004-august Tabell 7: Kjemisk innhold av baneavisingskjemikaliene som benyttes ved Rygge flystasjon 15 Tabell 8: Forbruket av baneavisingskjemikalier ved Rygge flystasjon for årene 2003 og 2004 (fram til 1. november).. 15 Tabell 9: Kjemisk innhold av flyavisingskjemikalier 16 Tabell 10: Økotoksikologiske data for flyavisingskjemikalier.. 16 Tabell 11: PNEC-verdier for glykol og etoksilater. 17 Tabell 12: Forbruket av flyavisingskjemikalier for årene 2003 og Tabell 13: Sammenheng mellom totalt organisk karbon (TOC), kjemisk oksygenforbruk (KOF) og biokjemisk oksygenforbruk (BOF) fra de tre bekkene Grimstadbekken, Mongstadbekken og Freskjærbekken. 18 Rapport rev sept05 Side 5

19 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 1. SAMMENDRAG Det er i denne rapporten redegjort for valg av miljømål for Rygge flystasjon. Hensynet til Vansjø som resipient og råvannskilde til forsyning av Mosseregionen med drikkevann, er det overordnede målet. Det differensieres mellom generelle miljømål som skal ivareta kravet til vannkvaliteten og de mer spesifikke miljømålene som knyttes særskilt til driften av en flyplass. De spesifikke miljømålene knyttes til avisingskjemikaliene som benyttes og virkningen av disse i resipientene. Dette gjelder komponentene glykol, formiat og etoksilat, samt belastningen fra disse på bekkevann og grunnvann (biokjemisk oksygenforbruk, BOF). Generelle miljømål For avrenning av næringssalter er det foreslått å benytte miljømålene for Morsavassdraget hvor konsentrasjonene av totalt fosfor (<50 µg P/l) og nitrogen (<1200 µg N/l) er fastsatt. For metaller i avrenningen foreslås det at flyplassdriften ikke skal forverre nåtilstanden slik den er dokumentert i utslippssøknaden. For hydrokarboner er grensen satt til 1,0 mg THC/l. Denne grensen er summen av PNEC-verdiene for BTEX-komponentene og aktuelle størrelsesfraksjoner av alifatiske hydrokarboner. For BTEXkomponentene settes følgende akseptkriterier: bensen 0,08 mg/l, toluen 0,10 mg/l, etylbensen 0,025 mg/l og xylen 0,38 mg/l. Spesifikke miljømål Som mål for den totale belastningen vurderer en det biokjemiske oksygenforbruket (BOF) å være den parameter som best beskriver tilleggsbelastningen som følge av avisingskjemikalier. Som akseptkriterium for belastningen på resipientene anbefales følgende belastningsmål: vinter og vår BOF 5 <12 mg O 2 /l. Videre settes det en grense for hvor høye konsentrasjoner det kan forekomme i avrenningen fra flyplassområdet (bekkene). Som grense velges PNEC-verdiene som tidligere er utarbeidet for glykol og etoksilater. Disse er for propylenglykol 19 mg glykol/l og for etoksilatene er verdien 0,0016 mg etoksilat/l. Belastning på arealene Det er gjennomført en undersøkelse over grunnforholdenes egenskaper ved den sørøstre delen av rullebanen. Dette er vedlagt i en egen rapport Undersøkelse av løsmasseforhold ved Moss Lufthavn, Rygge. Vurderingsgrunnlag for nedbrytningskapasitet ved diffus spredning av avisingsmidler langs takse- og rullebaner. Beregnet permeabilitet basert på målt infiltrasjonskapasitet varierer mye, men er tilstrekkelig for at aktuell døgnnedbør infiltreres i grunnen. Infiltrasjonskapasiteten ligger innenfor et variasjonsområde som gir lang oppholdstid i umettet sone. Dette gir gode forhold for nedbrytning av avisingskjemikalier. Undersøkelser har vist at nedbrytningskapasiteten ved tilsvarende forhold som ved området på Rygge flystasjon er i størrelsesorden 0,3-0,5 kg BOF/m 2 pr. sesong. Nedbrytningspotensialet for avisingskjemikalier i bekker ved lave temperaturer. Det er gjennomført en vurdering av nedbrytningspotensialet for avisingskjemikalier i bekker ved lave temperaturer (vedlagt: Initiell vurdering av nedbrytningspotensialet for avisingskjemikalier i Heiabekken ved Rygge flyplass ). På grunn av diffus spredning og drenering, vil avisingskjemikalier kunne følge med vann til bekkene. I vinterhalvåret vil temperaturen i bekkene være lav og biologiske prosesser går tilsvarende sakte. Beregninger viser en gjenværende andel av glykol som initielt entrer bekkesystemene fra ca 0,40 0,99 avhengig av vannhastighet og oppholdstid. Fortynning vil være viktigste faktor for å redusere andelen. Rapport rev sept05 Side 6

20 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 2. INNLEDNING OG BAKGRUNN Rygge flystasjon ligger tett ved drikkevannskilden (Vansjø) til mennesker (Mosseregionen). Vannkvaliteten i Morsavassdraget har vært bekymringsfull i flere år og sommeren 2004 var det verste året til nå vedrørende oppblomstring av giftige alger. Det er tilførselen av næringsstoffer, spesielt fosfor og suspendert stoff (jordpartikler) ut over vassdragets tåleevne, som forårsaker problemene. Tilførsel av organisk materiale som forbruker oksygen ved nedbytning forsterker en uheldig utvikling av vannkvaliteten. I regi av Morsaprosjektet er det allerede utført et betydelig arbeid med ulike tiltak i kommunene omkring vassdraget, blant annet ved sanering av avløp og en rekke tiltak innen landbruket. Det nye vanndirektivet fra EU er adoptert i Norge og har allerede fått konsekvenser for Morsavassdraget ved at organisasjonen Morsaprosjektet fra 2005 skal organiseres som et vannområdeutvalg. Arbeidet med forvaltning av vassdrag skal skje gjennom nedbørfeltorienterte forvaltningsområder, noe som vil si at den administrative inndelingen av forvaltningen følger nedbørfeltet og ikke dagens forvaltningsgrenser. Det er skissert at alle vassdrag skal ha god økologisk og kjemisk standard innen utgangen av år En må derfor forvente at miljømålene for vassdragene skjerpes ettersom denne tidsfristen kommer nærmere. Den nye utslippstillatelsen for Rygge flystasjon, som også tar høyde for sivil lufttrafikk, stiller krav til oppfølgingsarbeider på flere områder. Denne rapporten omhandler konkretisering av miljømål for Rygge flystasjon og en revidering av det overvåkingsprogrammet som er i gang ved stasjonen. 3. PROBLEMBESKRIVELSE Rygge flystasjon dekker store arealer og fem bekker drenerer overvann fra områdene. De senere års fokus på vannkvaliteten i Morsavassdraget vil nødvendigvis også få gyldighet overfor avrenningen fra flystasjonen. Flystasjonens aktiviteter må ikke få negative konsekvenser for vannkvaliteten i Vansjø eller i Kurefjorden. For å forsikre seg om at dette ikke finner sted, må flyplassansvarlige ha mål for aktiviteten utover det flyplassoperative. Flyplassen skal tjene de samfunnsmessige interessene, og ikke føre til en for sterk samfunnsmessig belastning. Det er derfor behov for å konkretisere miljømål for aktiviteten. På bakgrunn av de konkrete utarbeidede miljømålene vil en også gjennomgå det eksisterende overvåkingsprogrammet, for å vurdere om det dekker behovene for kontroll og oppfølging av miljømålene. Rapport rev sept05 Side 7

21 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 4. MÅLSETTING Det skal utarbeides miljømål for Rygge flystasjon / Moss Lufthavn Rygge, som er egnet til å styre aktiviteter som kan medføre forurensende utslipp. En skal også ha en gjennomgang av eksisterende overvåkingsprogram for å vurdere om det er behov for ytterligere parametere eller målepunkter som er nødvendig for å kunne drifte flyplassen etter de fastlagte miljømål. Det er også påpekt i utslippstillatelsen at en har et begrenset tilfang av grunnlagsdata for å kunne vurdere belastningen fra spesifikke aktiviteter knyttet til flyplassdrift (avising av fly og banelegeme) på arealene. Det innhentes kunnskap omkring forhold som har betydning for belastningen på arealene og for belastningen i resipientene (bekkene). Rapport rev sept05 Side 8

22 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 5. GENERELLE MILJØMÅL 5.1 Vansjø - Morsavassdraget Det er hensynet til Vansjø som drikkevannskilde som tillegges størst vekt ved miljømålfastsettelse for Morsaprosjektet. Det er imidlertid også tillagt stor betydning at vassdraget skal være egnet til bading, fritidsfiske og jordvanning. Det er først og fremst fosfortilførselen som utgjør trusselen mot vannkvaliteten, men også tilførsel av partikler / suspendert stoff (jordpartikler). Dette har ført til at en har konkretisert miljømål for innsjøene og elvene i hele vassdraget (tabell 1). Dette er det også referert til i notatet Dokumentasjon av nåtilstanden for overflate- og grunnvann ved Rygge flystasjon som er en del av søknaden om utslippstillatelse. Som en bakgrunn er det estimert en form for naturtilstand for et slikt lavereliggende vassdrag som i sin helhet ligger under marin grense (tabell 2). Det er naturlig med en del suspendert stoff i slike eutrofe vassdrag, men selvfølgelig er naturtilstanden ikke så belastende som situasjonen er i dag. Den prekære situasjonen for Vansjø og det sterke samfunnsmessige engasjementet for å forbedre tilstanden tilsier sterkt fokus på avrenningen fra flyplassarealene. Å drive en flyplass, enten den er militær eller sivil, vil være å drive denne i tråd med de krav samfunnet setter til andre aktiviteter. I dette tilfelle vil det si å adoptere de samme mål for avrenningen som de øvrige virksomheter i denne regionen. Dette betyr i praksis å forholde seg til miljømålene utarbeidet av Morsaprosjektet. Tabell 1. Miljømål for Morsavassdraget (Handlingsplan for Morsa ). Virkningstype Parameter Innsjøer Elver Næringssalter Total fosfor, µg P/l <20 <50 (<11 i Storefjorden) Total nitrogen, µg N/l <600 <1200 (<400 i Storefjorden) Andel problemalger, % <30% <30% Siktedyp, m >2 (>4 i Storefjorden) Ikke relevant Organisk stoff Oksygen (bunnvann), % >15% (>30% i Ikke relevant Storefjorden) Tarmbakterier TKB, antall/100 ml <5 <50 Tabell 2. Naturtilstanden for bekkene med avrenning til Vansjø Storefjorden. Verdiene for alle bekker til Vansjø er hentet fra tab. 9 i rapporten Tiltaksanalyse for Morsa. Nedbørfeltnavn Areal km 2 Estimert naturlig fosfor-avrening kg P/år Estimert naturtilstand, µg P/l Alle bekker til Vansjø - Storefjorden Flyplassen (ekskl. Grimstadbekken) 24,6 219,6* 22* * Antatt samme avrenningsforhold som beregnet i tiltaksanalysen for Morsa. I tillegg til de lokale/regionale miljømålene er all vassdragsforvaltning pålagt å arbeide for oppfyllelse av internasjonale forpliktelser. For driften av Rygge flystasjon gjelder dette først og fremst EUs vanndirektiv. EUs Rammedirektiv for Vann (EU 2000) har fastlagt målet for Rapport rev sept05 Side 9

23 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram vannforekomstene slik: Alle vassdrag skal ha god økologisk, kjemisk og hydromorfologisk status innen 2015, noe som innebærer at kun små avvik fra naturtilstanden kan tillates etter dette tidspunktet. Det forventes dermed at miljømålene vil kunne skjerpes etter hvert som fristen i 2015 nærmer seg. Avrenningen fra flystasjonen har høye verdier av næringsstoffene nitrogen og fosfor, samt totalt organisk karbon TOC, jern og mangan dersom en sammenligner med SFT s klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Det er tidligere redegjort for avrenningen fra flystasjonen hvor en påpeker naturgitte forhold som grunnlag for avrenningsnivåene. Kombinasjonen av flystasjonens lokalisering og de utstrakte tekniske inngrepene som vann-, avløp- og drensledninger, samt alle kabelgrøfter, fører til avrenningsnivåer som er relativt høye. Det er flere områder med myr på flyplassområdet hvor det er naturlige anaerobe forhold i grunnen og det er arealer hvor grunnvannstanden er senket i forhold til den opprinnelige tilstanden hvor det foregår en utstrakt oksidering av organisk materiale i grunnen. Dette er forhold som fører til frigivelse av organisk materiale (humus), næringssalter og metaller. Driften av flyplassen innvirker svært lite på disse forholdene og en må forvente en permanent lekkasje av organisk materiale, næringssalter og metaller til resipienten ut av flyplassområdet. I bekkene er det en utfelling av metaller og omsetning av organiske komponenter og næringsstoffer. Hvor stor andel av disse komponentene som renner helt ut i Vansjø, eller om det sedimenterer i bekkene, er foreløpig ikke klart. Det drenerer vann inn på flyplassområdet i nord (Kapteinbekkens innløp) og ved Rørskogen (fra Rørskogen industriområdet vest for E6). Her er det både landbruks og industripåvirkning. For bekkene som renner til Vansjø har Forsvarsbygg valgt å ta del i byggingen av rensedammer (Kapteinbekken og Freskjærbekken) og beredskapsdammer (Svartebekk og bekken fra pistolskytebanen til Freskjærkilen). Dammene ligger nedstrøms prøvetakingspunktene og er i Kapteinbekken og Freskjærbekken sterkt landbrukspåvirket og eventuelle tiltaksbehov er ikke i samsvar med resultatene fra prøvetakingene. Av denne grunn anbefales et miljømål som umiddelbart kan synes vagt, men som vil være funksjonelt når tar i betraktning eventuelle miljøproblemer som følge av flyplassdriften (jfr. spesifikke miljømål). Det anbefales som mål at: flyplassdriften ikke skal forverre vannkvaliteten i bekkene med hensyn på metaller i avrenningen og at det ikke skal skje en forverring i forhold til nåtilstanden (beskrevet i vedlegg til utslippssøknaden). Dette gjelder for alle målte komponentene av metaller. For oljekomponenter, som eksempelvis jetfuel, er det tidligere gjennomført en vurdering av akseptkriterier for oljekomponenter i ferskvann. Risikovurderingen er foretatt i forbindelse med oppryddingen av forurenset grunn på Oslo lufthavn Fornebu. I en vurdering av akseptkriterier benyttes PNEC-verdier (Predicted No Effect Concentrations) for de aktuelle forurensningsstoffene. Tabell 3 viser PNEC-verdier fra to utenlandske myndigheter (Nederlandske (RIVM) og Canadiske (CCME)) og de valgte verdiene for oppryddingen på Fornebu. Det er også innhentet verdier fra EUs Institute for Health and Consumer Protection og Statoil. Tabell 3. PNEC 1 -verdier for BTEX-komponentene. Konsentrasjonene er gitt i µg/l. RIVM, CCME, Risiko Fornebu 2,3 EU 4 Statoil 5 Bensen Toluen Etylbensen Xylen SUM BTEX Predicted No Effect Concentration. 2 Rev. brukerveiledning for stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn på Fornebu. Mars Brv. SFT: Opprydding av forurenset grunn. Forslag til endring av akseptkriterier for arsen og krom samt PNEC-verdier for PAH og hydrokarboner. Rapport rev sept05 Side 10

24 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 4 EU special Publication Statoil, T. Frost, rev C. TEK.FO.GB41. Disse tallene er framkommet ved en vurdering av omfanget og kvaliteten på foreliggende data. Oftest foreligger verdier for laveste L(E)C 50 verdi som gir akutt toksisitet. Det er i noen undersøkelser funnet en konsentrasjon hvor en ikke kan spore noen virkning på testorganismene (NOEC-verdi; No Observed Effect Concentration). Best grunnlag har en der en kan identifisere NOEC-verdi for kronisk toksisitet. På bakgrunn av slike grunnlagsdata, og ved også å anvende sikkerhetsfaktorer for å ta høyde for eventuelle mangler i datagrunnlaget, beregnes PNECverdiene etter internasjonalt aksepterte regler (OECD, 1992; Statsbygg, 2001, Verbruggen et al. 2001). For Rygge flystasjon velger en å benytte følgende grenseverdier: Bensen 0,080 mg/l, Toluen 0,10 mg/l, Etylbensen 0,025 mg/l og Xylen 0,38 mg/l. For alifatiske hydrokarboner er det vanskelig å finne relevante data da produktene er komponentblandinger. Det er søkt i EPAs toksikologidatabase og Chemical Society's "Dictionary of substances and their effects (DOSE)". Disse kildene ga ingen konkrete tall på PNEC (el. NOEC- LOEC-verdier) for blandingsprodukter som bensin, diesel, fyringsolje eller jetfuel. En rekke andre opplistinger, vesentlig fra ulike kommersielle kilder, ble undersøkt uten å finne tallfesting av relevante data. Det er tatt utgangspunkt i verdiene for aromatiske hydrokarboner av samme molekylstørrelse. Dette er et konservativt valg som gir høy sikkerhet. Valgte verdier er ført opp i tabell 4. Tabell 4. PNEC-verdier for alifatiske hydrokarboner. Verdiene er utarbeidet av Statsbygg (Statsbygg 2002) for oppryddingen på Fornebu. Komponentstørrelse hydrokarboner Foreslåtte PNEC-verdier (µg/l) <C C 10 til C >C Summeres enkeltkomponentenes / komponentgruppenes PNEC-verdier for de nevnte hydrokarbonene oppnår vi en konsentrasjon på 935 µg/l (0,935 mg/l). Dette avrundes til 1,0 mg/l. Som miljømål for avrenningen fra Rygge flystasjon settes en grense på 1,0 mg hydrokarboner i resipientvann (1,0 mg THC/l). Det presiseres at konsentrasjonen av enkeltkomponentene ikke skal overstige de foran nevnte PNEC-verdier. De mer flyplass-spesifikke forhold vil bli behandlet i kapitlet om spesifikke miljømål. Rapport rev sept05 Side 11

25 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 5.2 Heiabekken - Kurefjorden Overføring av vann fra Grimstadbekken til Heiabekken synes ikke lenger aktuelt da oppsamlet overvann med avisingskjemikalier planlegges overført til kommunalt nett. Dette punktet tas med for å dokumentere arbeidet som er utført med alternative løsninger. Kurefjorden som resipient er ikke så sårbar som Vansjø, da området er et saltvanns-/ brakkvannsområde som er tidevannspåvirket. Dette fører til en delvis utskifting av vannmassene to ganger i døgnet. Den innerste delen av Kurefjorden er vernet som raste- og trekklokalitet for sjøog vadefugler. Vernebestemmelsene sier at formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde som beite-, hekke- og overvintringsområde for fugl og om et interessant dyre- og planteliv, særlig de karakteristiske vegetasjonsutformingene i strandengene i området. Området er også vernet gjennom Ramsarkonvensjonen og har således internasjonal vernestatus. Sakset fra Kurefjorden. 24/07/85; Østfold; 400 ha; 59º30 N 011º00 E. Nature Reserve. One of the most important wetlands in the region for staging migratory waterbirds. Habitats include a shallow marine bay surrounded by agricultural land, open water, extensive beds of submerged vegetation, mudflats and wet grassland. There is an observation tower located on the Reserve. Human activities have included extensive drainage for agriculture. Strict regulations prevent construction, hunting, and drainage. Ramsar site no Heiabekken renner gjennom et jordbrukslandskap med utpreget grønsaksdyrking med flere høstinger i året. Det gjødsles hardt og det er omfattende bruk av plantevernmidler. Jorda er en siltig leire/leirig silt som eroderer lett. Hvor arealene flater ut mot Kurefjorden er det leirejord. Avrenningen fra landbruket fører til svært høye konsentrasjoner av nitrogen og fosfor i bekken. Tabell 5 viser analyser av vannet i Grimstadbekken og Heiabekken (gjennomsnittet for 4 år). Kurefjorden er et brakkvannsestuarie som, til tross for tidevannspåvirkningen, er utsatt for en eutrofiering. Bekkene som munner i fjorden har høye konsentrasjoner av gjødselstoffer (Tot-N, Tot- P og suspendert stoff) og har i lang tid bidratt til gjødsling av fjorden. Norge har internasjonale forpliktelser til å redusere avrenningen av næringsstoffer til Nordsjøen (OSPAR-avtalen, Nordsjøavtalen etc.) og det har i flere år vært fokus på tiltak for å forhindre stoff- og næringstap fra landbruket. Også i Heiabekken er det gjennomført tiltak (øvre delen), men ikke tilstrekkelig til å redusere tapet vesentlig. Tabell 5. Konsentrasjoner av nitrogen, fosfor og organisk materiale i Grimstadbekken, Heiabekken og miljømålene for tilførselsbekkene til Storefjorden (Vansjø). Tallene for Heiabekken er fra Total-N (mg/l) Total-P (µg/l) TOC (µg/l) Grimstadbekken 1 1, Heiabekken v/sogn Snitt: 29,6 (range: 9-41,9) Heiabekken Snitt: 14,4 v/bru RV 116 (range: 3,4-14,4) Snitt: 135,3 (range: 40,6 790) Snitt: 183,6 (range: ) Snitt: 9,6 (range: 6,8 17) 10,45 (range: 5,1 52) Miljømål: Elver med utløp til Storefjorden/ Vansjø. < 1,2 < 50 - Rapport rev sept05 Side 12

26 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Som miljømål for flyplassens avrenning av næringsstoffer til Heiabekken synes kravene som er satt til elvevann som drenerer til Storefjorden /Vansjø å være noe strenge. For næringsstoffene nitrogen og fosfor er konsentrasjonen i vannet som vil komme fra flystasjonen betydelig lavere enn vannet som renner i Heiabekken i dag. Det er også påvist høye konsentrasjoner av plantevernmidler i Heiabekken ( Avrenningen fra flystasjonen kjennetegnes også med høyt innhold av jern og mangan og TOC sammenlignet med SFT sine tilstandsklasser for ferskvann. Det forventes at jern og mangan faller ut av løsning når vannet renner gjennom rensesystemet, men deler av humusinnholdet (TOC) vil kunne transporteres gjennom anlegget. Humus er tungt nedbrytbare naturstoffer og vil bare i svært liten grad føre til oksygentap i bekkevann. Det er prosjektert et omfattende naturbasert rensesystem hvor vannet som fører til Heiabekken dreneres gjennom. Det er derfor ingen grunn til å anta at miljømålene ikke skal kunne oppfylles. Resipienten (Kurefjorden/Oslofjorden) er betydelig større og har ikke de samme bruksrestriksjonene (ikke drikkevannskilde). Dagens tilstand i Heiabekken underholder en sjøørretbestand og synes således å være god nok for et dyre og planteliv som en forventer i en slik lokalitet. På den annen side er det hensiktsmessig for flystasjonen å ha ett sett miljømål som gjelder for hele flystasjonen. For utslipp til Kurefjorden via Heiabekken synes det å være hensiktsmessig med de samme krav til avrenningen til Oslofjorden som til Vansjø. 5.3 Konklusjon: Generelle miljømål Som en generell målsetting for Rygge flystasjon fremmes den overordnede visjonen at Rygge flystasjon skal ikke påvirke resipientene negativt (lokale bekker, samt Vansjø- Storefjorden og Kurefjorden), slik at de unngår varig påvirkning / endring av økologiske forhold. Som operative enheter av generell karakter forslås følgende miljømål: Flystasjonen følger de anbefalte miljømålene fremsatt av Morsaprosjektet som kommer til uttrykk som grenseverdier for avrenningens innhold av nitrogen og fosfor. Grenseverdier < 50 µg/l totalt fosfor <1200 µg/l totalt nitrogen For metallkomponentene er det et mål at flyplassdriften ikke skal forverre vannkvaliteten i bekkene med hensyn på metaller i avrenningen og at det ikke skal skje en forverring i forhold til nåtilstanden. Nåtilstanden defineres som 90%-verdien 1 ut fra målinger foretatt i , jfr tabellen nedenfor Tabell 6. Analyser av tungmetaller i bekker og grunnvann i perioden 2004-august Alle verdier Arsen Bly Kadmium Krom Kobber Nikkel Sink i µg/l Grunnvann 1,8 6,6 0, maks Grunnvann 1,0 2,4 0,10 1, ,5 90 % verdi Grunnvann 0,50 0,63 0,055 1,04 7,0 7,7 18 middelverdi Bekker 2,6 4,6 0,079 2,0 11 6, %-verdieninnebærerat 90 % av målingeneer lavereenndenneverdien.dettetar høydefor noenaturlige variasjoner,samtidigsomev.bidragfra forurensingvil kunneregistreres. Rapport rev sept05 Side 13

27 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Alle verdier Arsen Bly Kadmium Krom Kobber Nikkel Sink i µg/l maks Bekker 1,0 1,4 0,054 1,2 6,3 3, % verdi Bekker 0,65 0,53 0,027 0,91 3,7 2,6 9,1 middelverdi Som miljømål for avrenningen av hydrokarboner fra Rygge flystasjon settes en grense på 1,0 mg hydrokarboner i resipientvann (1,0 mg THC/l). Det forutsettes at ingen av enkeltkomponentene av BTEX overskrider PNEC-verdiene: bensen 0,08 mg/l, toluen 0,10 mg/l, etylbensen 0,025 mg/l og xylen 0,38 mg/l. (tabell 3). For å kunne evaluere måloppnåelsen, rapporteres det til Fylkesmannen i en årsrapport innen 30.juni hvert år. Rapport rev sept05 Side 14

28 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 6. SPESIFIKE MILJØMÅL 6.1 Typer og kjemisk innhold Baneavising Rydding av takse- og rullebaner for snø vil først og fremst foregå ved hjelp av mekanisk brøyteutstyr som snøplog og feie/blåsemaskiner. I tillegg benyttes brannbilene til spyling dersom det er kommet jord etc. på rullebanen. Ved underkjølt luft eller regn på frossen mark vil banene få en tynn ishinne. For å hindre uhell som følge av glatte banearealer, benyttes avisingskjemikalier både for å tine is og for å forhindre at is dannes på asfalten. Ved Rygge flystasjon benyttes i dag produktet Aviform fra Yara Formates as. Aviform kommer i en væskeform (Aviform L50) og i en fast form (Aviform L50S solid ). Aviform består av kaliumformiat (A L50) og natriumformiat (A L50S). Komponentene er ikke klassifisert som miljøfarlig, er heller ikke giftig eller bioakkumulerende. Ved nedbrytning forbrukes oksygen, men oksygenbehovet er lavt sett i forhold til andre avisingskjemikalier. Tabell 7. Kjemisk innhold av baneavisingskjemikaliene som benyttes ved Rygge flystasjon. Aviform L50: Innhold Kaliumformiat 50 % Vann 49,52 % Aviform L50 S (solid): Natriumformiat 97,5 % Det er satt til små mengder med additiver til formiat-produktene. Disse stoffene fullstendig nedbrytbare og har ingen negativ betydning for miljøet. Tabellen under viser forbruket av baneavisingskjemikalier de to siste årene. Tabell 8. Forbruket av baneavisingskjemikalier ved Rygge flystasjon for årene 2003 og 2004 (fram til 1. november). År Aviform L50 Aviform L50S kg kg kg kg Utslippssøknaden estimerer et konstant behov i årene som kommer på ca 80 tonn (100%) baneavising. Omregnet til organisk karbon tilsvarer dette 11 tonn. Formiat: 1 mg formiat = 0,38 mg DOC/l (TOC/l) = ca.0,39 mg BOF/l = ca.0,49 mg KOF/l. Økotoksikologiske data (Yara Formates as) viser at alle de aktuelle stoffene som inngår i Aviformproduktene har lav akvatisk toksisitet, brytes lett ned og akkumuleres ikke i organismer. Rapport rev sept05 Side 15

29 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Flyavising Flyavisingskjemikalier benyttes i vinterhalvåret for å fjerne og for å forhindre at is dannes på vingene og på flykroppen. Snø og is vil påvirke flyets løfte- og bæreevne, samt at is som faller av flyet vil kunne dras inn i motorene og forårsake motorhavari. Det er spesielt ved temperaturer omkring null grader og ved fuktig luft at det er behov for avising. Hovedbestanddelen i flyavisingsvæsken er monopropylenglykol. Monopropylenglykol er ikke giftig og begge de to delene av molekylet, propylen og glycol, brytes fullstendig ned i naturen. Stoffene akkumuleres derfor ikke i naturen. Stoffene forbruker oksygen ved nedbrytningen og store utslipp vil kunne forårsake oksygensvinn i grunnen eller i nærliggende resipient under nedbrytningsprosessen. Tabell 9. Kjemisk innhold av flyavisingskjemikalier. Ved Rygge flystasjon benyttes Type I i dag. Det vil kunne være aktuelt også å benytte type II i framtiden så produktet er tatt med i denne oversikten. Kjemisk forbindelse Kilfrost DF (Type I) (Avising) Kilfrost ABC 2000 (Type II) (Antifrys) Monopropylenglygkol >80 % >50 % Vann 19,8 % 49,2 % Tilsetningsstoffer Ca 0,2 % Ca 0,8 % Til avisingskjemikaliene er det tilsatt små mengder med additiver. Disse har til hensikt å forbedre egenskapene til avisingskjemikaliet eller å ha en spesiell virkning på flyenes overflater (korrosjonshindrende, overflateaktive, emulgerende etc.) Disse komponentene er en del av de ulike produsentenes konkurransefortrinn og betraktes som produkthemmeligheter. Det er i dette prosjektet innhentet opplysninger om disse komponentene under taushetsløfte og det rapporteres derfor ikke navn på disse stoffene i denne rapporten. Det er i den offentlige debatt gjort kjent at to komponentgrupper finnes som tilsetningsstoffer i flyavisingskjemikalier. Disse er triasoler (korrosjonsinhibitor) og fettalkoholetoksilater (overflateaktivt stoff). Triasolene er utfaset fra avisingskjemikaliene på grunn av sin toksisitet og persistens i naturen og er ikke lenger en bestanddel i disse kjemikaliene. For Rygge flystasjon vil det være aktuelt å følge etoksilatkomponenten i stasjonens måle- / overvåkingsprogram. Det er ulike virkningsmekanismer eller eksponeringer som forårsaker skader på organismer i miljøet om toksiske kjemikalier slippes ut i naturen. Visse stoffer kan akkumuleres i organismene, noen komponenter er akutt giftige, mens andre er kronisk giftige. Nedenfor (tabell 9) er det ført opp økotoksikologiske verdier for ulike virkningsparametere. Tabell 10. Økotoksikologiske data for flyavisingskjemikalier. (ICG 2000) Stoff / stoffblanding Økotoksikologisk parameter Dataverdi Flyavising: Kilfrost DF (Type I) (ferdig blandet produkt) Flyavising: Kilfrost ABC-3 (Type II) (ferdig blandet produkt) LC50 (48 timer, ferskvannsfisk) Bionedbrytbarhet BOF5 KOF LC50 (48 timer, ferskvannsfisk) Bionedbrytbarhet Hemming av bakterievekst BOF >500 mg/l 100% (37 timer) 758 g/l 1450 g/l 420 mg/l 99% (5 døgn) 15,4 g/l 390 g/l Rapport rev sept05 Side 16

30 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Stoff / stoffblanding Økotoksikologisk parameter Dataverdi KOF 790 g/l Monopropylenglykol EC50 alger (ferskvann) ppm LC 50 vannfluer ppm LC50 ørekyt (minnow) ppm LC50 regnbueørret ppm Fettalkoholetoksilater Bionedbrytbarhet OECD 302B OECD 306 >80% 71% Karakteriseres som lett nedbrytbar Bioakkumulering Log POW = 1,86 Log POW = 0 BCF > 100 EC50 bakterier 160 mg/l LC50 fisk 1,6 mg/l Tester viser at komponentblandingen er mer toksisk enn ren glykol, noe som viser at tilsetningsstoffene har giftvirkning ved lavere konsentrasjoner enn hovedkomponenten glykol. Fettsyrealkoholetoksilater (detergent/såpestoff) er akutt giftige for vannlevende organismer, men brytes raskt ned og akkumuleres ikke i organismene. Aquateam as har tidligere, i forbindelse med arbeid for Oslo lufthavn Gardermoen, beregnet PNEC-verdier (Predicted No Effect Concentration) for komponentene i flyavisingskjemikalier. Disse verdiene er gjengitt i tabell 11. Tabell 11. PNEC-verdier for glycol og etoksilater. Kilde: Aquateam as (Ref. RSL-KU). Komponent PNEC Sikkerhetsfaktor Monopropylenglykol 19 mg/l 1000 Fettalkoholetoksilat 0,0016 mg/l 1000 Tabell 12. Forbruket av fly-avisingskjemikalier for årene 2003 og 2004 (fram til 1. november). År Kilfrost DF PLUS (80) 100% glykol Type 1 (50%) liter liter = 6,25m liter liter = 2.9 m 3 Monopropylenglykol (MPG): 1 mg/l MPG = 0,47 mg DOC/l = ca. 0,9 mg BOF/l = 1,68 mg KOF/l. PNEC-verdiene blir benyttet som akseptkriterier ved risikovurderinger. For etoksilat settes denne PNEC-verdien som akseptgrense for resipientene ved flystasjonen. For propylenglykol vil en konsentrasjon på 19 mg/l være mer enn resipienten kan tåle i forhold til oksygenforbruk under nedbrytning. Som akseptkriterie for glykol (og formiat) benyttes belastningsmål for resipienten. Belastningsmålet virker dermed for alle komponenter som forbruker oksygen ved nedbytning i resipienten. Det er flere måter å angi en totalbelastning og her beskrives disse: Rapport rev sept05 Side 17

31 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Kjemisk oksygenforbruk KOF KOF gir et mål på hvor mye oksygen som brukes under en fullstendig nedbrytning av stoffer. Som regel benyttes KOF Cr hvor dikromat benyttes som oksidasjonsmiddel, men også KOF Mn er benyttet. Mangan er et svakere oksidasjonsmiddel enn krom. Det er standard betingelser som skal benyttes ved KOF-målinger for å kunne sammenligne resultatene. KOF-metoden inkluderer det kjemiske oksygenforbruket ved nedbrytning både av organiske og uorganiske forbindelser, samt forbindelser som både er tungt og lett nedbrytbare. Biokjemisk oksygenforbruk - BOF BOF er et uttrykk for mengden organisk materiale som brytes ned ved hjelp av biologisk aktivitet (bakteriell) under aerobe forhold innen et visst tidsrom. Vanligvis måles BOF etter 5 eller 7 døgn (BOF 5 og BOF 7 ). BOF-verdien er mengden oksygen som forbrukes for nedbrytning over det nødvendige antall dager og inkluderer derfor bare de lett nedbrytbare forbindelsene. BOFmålingene er også standardisert, men er allikevel et relativt upresist mål. Det er i mange sammenhenger hensiktsmessig å skille mellom tungt nedbrytbart stoff og de mer lettomsettelige komponentene som finnes og sammenhengen mellom KOF og BOF er derfor benyttet til å karakterisere avløpsvann, sigevann bekkevann etc. i forbindelse med forurensningsovervåking. For Rygge foreslås å benytte BOF 5. Totalt organisk karbon - TOC Et annet mål på resipientbelastning er det totale organiske materialet (TOC) tilstede i en vannprøve. Denne samleparameteren angir mengden organisk karbon i en prøve, men sier ikke noe om komponentene er lett eller tungt nedbrytbare. Tabell 13. Sammenheng mellom totalt organisk karbon (TOC), kjemisk oksygenforbruk (KOF) og biokjemisk oksygenforbruk (BOF) fra de tre bekkene Grimstadbekken, Mongstadbekken og Freskjærbekken. Bekkevann tatt ut november TOC (mg/l) KOF (mg Oksygen/l) BOF 5 (mg Oksygen/l) KOF/BOF Grimstadbekken 17,8 35 <10 >3,5 Mongstadbekken/Svartebekk 14,1 27 <10 >2,7 Freskjærbekken 25,8 54 <10 >5,4 Det organiske materialet (TOC) som foreligger i bekkevannet vil kunne brytes ned hurtig eller langsomt alt etter hvor lett nedbrytbart det er. Dersom KOF-verdien er høy og BOF-verdien samtidig er høy, er det meste av det organiske materialet lett nedbrytbart. Dersom det er en mye høyere KOF-verdi enn BOF er det organiske materialet tungt nedbrytbart. Forholdet mellom KOF/BOF er således et uttrykk for hvor lett omsettelig det organiske materialet er. Analyser av bekkevann fra flyplassområdet viser et betydelig innhold av organisk materiale (TOC) (jfr. Jordforsk-rapport nr. 111/04 som del av dette prosjektet, vedlegg 1). BOF-verdiene er lave, mindre enn 10 mg oksygen/l. Nøyaktig hvor lave verdier det er vites ikke da analysemetoden ikke var tilstrekkelig nøyaktig. Avløpsvann med et TOC-innhold som i disse bekkene (omkring 20 mg karbon/l) har vanligvis en BOF-verdi på ca. 30 mg oksygen/l. Dette viser at avrenningen som er målt i november ikke inneholder vesentlige mengder lettomsettelige komponenter. Det er parameteren BOF som er mest følsom for de stoffene en ikke ønsker i overvannet fra flystasjonen, høyt innhold av lettomsettelige komponenter i avrenningen til bekkene. Det er denne parameteren (BOF) som må følges særskilt for å kunne vurdere belastningen på resipientene. Rapport rev sept05 Side 18

32 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Temporært vil en ved snøsmeltings- og regnepisoder få en transport av glykol og formiat til bekkene. Spissbelastningen vil kunne være betydelig om vinteren, men en integrert prøve (vannproporsjonal) over en tid, vil gi en moderat avrenning. Som det også er pekt på i innledningen i denne rapporten er det et mål at en ikke skal påvirke miljøet varig. Med hensyn på avisingskjemikaliene betyr det at en ikke skal måle slike stoffer i avrenningen fra flyplassen om sommeren/høsten hvor forholdene skal være helt restituert. Siden datagrunnlaget fra flyplassen er begrenset, estimeres belastningen på bakgrunn av sigevannsdata og naturlig bekkevann: Som akseptkriterium for belastning i resipienten anbefales følgende belastningsmål: Belastning som biologisk oksygenforbruk: <12 mg BOF 5 /l. Belastningene tar høyde for den kombinerte virkningen av både fly- og baneavisingskjemikalier. Det gjøres oppmerksom på at ved bestilling av denne analysen må en ha en rapporteringsgrense på 2 mg BOF 5 /l. 6.2 Konklusjon: Spesifikke miljømål Som miljømål for flystasjonen settes krav til innholdet av det biokjemiske oksygenforbruket i bekkene som fører vann fra flyplassområdet. En erkjenner at det i avsmeltingsepisoder og ved regn i avisingssesongen vil kunne forkomme avrenning til bekkene fra diffuse kilder. Denne belastningsgrensen dekker avrenningen av både flyavisingskjemikalier (monopropylenglykol og etoksilater) og kjemikalier for avising av rullebaner (formiat). Grensene for belastningen som følge av lettomsettelige komponenter i bekkevannet, settes til maksimum 12 mg BOF 5 /l. Det settes grense for hvor høy konsentrasjon det kan forekomme i avrenningsvannet fra flystasjonen av etoksilater. Som grense settes PNEC-verdien for komponentene. Denne er som følger: Etoksilater: 0,0016 mg etoksilat/l Rapport rev sept05 Side 19

33 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 7. BELASTNING PÅ AREALENE 7.1 Trafikksituasjonen / Forutsetninger Konsekvensutredningen for Rygge sivile lufthavn og Fylkesmannens utslippstillatelse gir rammene for forbruket av avisingskjemikalier ved flystasjon. Kravet til oppsamling på 85 % er høyere enn forutsatt i konsekvensutredningen hvor det er satt til 70-75%. Lokaliseringen av den nye avisingsplattformen er også fastlagt til arealet som drenerer til Grimstadbekken / Heiabekken. I likhet med at det er fokus på vannkvaliteten i bekkene er det nødvendig med oppmerksomhet omkring belastningen på arealene. Arealene preges av kort avstand til grunnvannsnivå. Nå er det ingen stor grunnvannsressurs ved flystasjonen og heller ingen planer om å benytte grunnvannet som drikkevann eller vanningsvann. Det er derfor ingen miljøkonflikt latent knyttet til grunnvannet som ressurs. Imidlertid vil det, ved en alt for stor belastning av avisingskjemikalier, kunne oppstå uheldige forhold i grunnen som kan føre til høyere utlekking av mineralkomponenter og kunne gi opphav til ubehagelig lukt. I denne sammenheng er det gjennomført en undersøkelse hvor det er sjaktet på tre ulike områder ved den sørligste delen av rullebanen (Undersøkelse av løsmasseforhold ved Moss Lufthavn, Rygge. Jordforsk rapport nr. 111/04. Vedlegg 1). Fokus er lagt til denne delen av rulle- og taksebanene da det er her en får de høyeste belastningene. Det er redegjort for forutsetninger og antakelser nedenfor. Baneavising For baneavising vil ikke forholdene være annerledes enn i dag. Det er krav om svart bane på hele arealet. Formiat vil derfor bli fordelt på alle arealene, noe som gir en fordeling på avrenningsbekkene etter hvor stor andel av banelegemet som finnes i de ulike nedbørfelt. En del av formiatet vil renne direkte til dreneringen, mens en annen del vil bli kastet ut på sidene under vedlikehold og brøyting av rulle- og taksebaner samt oppstillingsplasser for fly. Gjør vi antakelsen om at 50 % av det formiatbaserte avisingsmidlet renner mer eller mindre direkte til drensrør og 50% infiltreres på arealene utenfor banen gjør dette oss i stand til å vurdere belastningen på arealene som følge av baneavisingen. Det arealet komponentene vil bli spredt på, er mindre enn arealet som ble beregnet som nedbørfelt for bekkene på flyplassen. Som et grovt mål kan en anta at sidearealene kan regnes som halvparten av nedbørfeltene noe som tilsvarer 2,84 km 2 / 2 = 1,42 km 2. Belastningen på arealene som følge av baneavising estimeres til å bli 40 tonn formiatløsning (halvparten av utslippstillatelsen) som tilsvarer 23,41 tonn av formiatdelen av molekylet kg / 1,42 km 2 ( m 2 ) = 0,0165 kg formiat/m 2 (16,5 gram/m 2 ). Basert på Aquateam sin uttalelse (Notat til MOVAR ) vil 23,41 tonn formiat tilsvare 8,19 tonn KOF. Belastningen på arealene vil tilsvare 5,76 gram KOF/m 2. Dette er betydelig under den beregnede nedbrytningskapasiteten på gram KOF/m 2 pr sesong for arealene ved Rygge flystasjon (Jordforsk rapport 111/04. Vedlegg til denne rapporten). Rapport rev sept05 Side 20

34 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Flyavising I konsekvensutredningen ble det pekt på forhold som gir tap av avisingsvæske på rullebanearealet. Det følgende er en sammenstilling av disse faktorene. Årsaker til utslipp: Tap som følge av spill ved påfylling og feil/mangler ved utstyret (<<0,5% neglisjerbart) Tap med oppstillingsplass / avisingsplattform. Transport med vind under påføring Blåser av ved rusing av motorer under taksing. Avdamping fra flykropp og bakken. Brøyting av snø ut av oppstillings- og deicerarealer. Tap på oppstillingsplass ved gate (under preventiv deicing) Transport med vind under påføring Blåser av ved rusing av motorer under taksing. Avdamping fra flykropp og bakken. Brøyting av snø ut av oppstillings- og deicerarealer. Tap langs første del av takse- og hovedrullebane Brøyting av snø med deicer. Avrenning fra flyet og ned på dekket / (asfalt, betong) (0 500 meter eller til start rullebane) Avdamping fra flykropp Turbulente vinder etter motorrusing (0 500 meter). Avrenning /avblåsing fra fly til luft ( meter). Nå prosjekteres avisingsplattformen så stor, og med snølager som drenerer glykolholdig vann til rensing, at tapet her vil reduseres i forhold til det som er estimert i KU. Utslippstillatelsen gir føring for en oppsamlingsgrad på 85%. Beliggenheten av avisingsplattformen og flybevegelsene tilsier at det allikevel er i denne delen av rullebane- og takseområdet de største diffuse belastningene vil forekomme. Det er redegjort for håndtering av vann til Grimstadbekken/Heiabekken i andre utredninger. Her skal det pekes på belastningsaspektet med overføring av vann til Heiabekken. Det er i rapporten Overføring av Grimstadbekken til Heiabekken. Forprosjekt. redegjort for et estimert utslipp av Forprosjekt. Her siteres begrunnelsen for de antakelsene som er gjort i forbindelse med glykolutslipp til Heiabekken: Med angitt mengde glykolforbruk kan en foreløpig anta at maksimalt 5 tonn med glykol vil kunne tappes med ikke oppsamlet overvann fra avisingsplattformen. Gitt en fortynning i en midlere avrenning på 10 l/s tilført det naturbaserte rensetrinnet blir midlere konsentrasjon rundt 4 mg PG/l. Etter perioder hvor det er brukt mye avisingsmidler vil konsentrasjonen kunne bli mye høyere, kanskje opp i mg PG/l. Gitt erfaringer med renseløsning for Heathrow vil foreslått renseløsning kunne rense % av tilført glykol for utløpsdammen (litt rikeligere dimensjonert, men kaldere klima). Gitt disse vurderingene vil utløpsvannet fra rensedammen i verste fall kunne inneholde 10 mg PG/l. Etter fortynning i utløpsdam vil konsentrasjonen raskt bli fortynnet ned til mot 2-3 mg PG/l. Basert på dagens kunnskap kan en ikke gi noen garanti om nullutslipp under alle klimatiske forhold ved den foreslåtte renseløsning. Heiabekken bør imidlertid kunne tåle et kortvarig periodisk utslipp av opp til 4-5 mg PG/l, ikke minst pga. sitt høye innhold av nitrat som gir ekstra oksidasjonskapasitet for organisk stoff. Rapport rev sept05 Side 21

35 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Propylenglykol som slippes til Heiabekken vil bli utsatt for en videre omsetning så lenge det finnes glykol igjen. Største belastning forventes ved snøsmeltingsepisoder om våren i særdeleshet om det samtidig faller regn. Det er foretatt en initiell vurdering av nedbrytningspotensialet for avisingskjemikalier i Heiabekken under lave temperaturer om vinteren. Dette arbeidet er utført av Dr. scient Helen French ved Jordforsk. Denne rapporten er lagt ved som vedlegg 2. I beregningene er det valgt nedbrytningskoeffisienter på bakgrunn av erfaringsmateriale fra hennes arbeid i forbindelse med etableringen av Oslo Lufthavn, Gardermoen. viser en begrenset nedbrytning på vei til havet. Ved svært lav hastighet og er relativ kort halveringstid oppnås en brukbar nedbrytning med en gjenværende konsentrasjonsandel på 0,564. Uten fortynningseffekt er andelen høy det vil si liten nedbrytning. Med fortynning reduseres gjenværende konsentrasjonsandeler. Fortynningsestimatet som beregningen bygger på er konservativt slik det påpekes i rapporten. Basert på betraktningene om andelen av arealet på flystasjonen som vil drenere til Heiabekken vil fortynningen være hele 27 ganger ved Heiabekkens utløp altså betydelig mer enn forutsatt i beregningene. Med et utgangspunkt hvor estimert glykolkonsentrasjon allerede lå godt under den økotoksikologiske akseptverdien vil en fortynning marginalisere betydningen av glykolresten ytterligere. Etoksilater utgjør max 0,05 % av den opprinnelige væsken. Om en antar at forholdet mellom etoksilat-komponenten og glykolen opprettholdes vil utkonsentrasjonen være av 0,0025 mg/l ufortynnet væske. Før utløp i Heiabekken vil ytterligere fortynning forekomme ved at overvann fra flyoppstillingsplasser, parkeringsareal og vann fra E6 tilføres. Til sammen utgjør dette ca fem ganger så mye vann som volumet som renner gjennom rensedammene. Konsentrasjonen av etoksilater som teoretisk vil kunne tilføres Heiabekken er høyst 0,5 µg/l, altså godt under en PNEC-verdi på 1,6 µg/l (0,0016 mg/l). Det er imidlertid liten grunn til å anta at etoksilatene vil forekomme i samme proporsjonale forhold til glykolen som i avisingsvæsken. Etoksilatene er overflateaktive komponenter som assosieres med overflater og partikler har en høy affinitet for overflater. Dette vil si at komponenten raskt faller ut av løsning i vannet og fester seg til partikler som faller ut i rensetrinnet eller fester seg til overflater i rør etc. Her vil mikroorganismene bryte ned etoksilatene. Dette vil i størst grad skje når temperaturen øker noe. Det er gjennomført et studentarbeid ved Flystasjonen (Einarsen og xx, 2005 ), etc. Oppgaven har vært todelt med en teoretisk/litteraturmessig tilnærming til stoffet med vekt på overflateaktive stoffers egenskaper, samt en eksperimentell del. Gjennom bindings-, søyle-, totalnedbrytning- og toksisitetsforsøk er egenskapene til de aktuelle surfaktantene beskrevet. Bindingsforsøk (riste og søyleforsøk) viser at alkoholetoksilatene med de kortere kjedene holdes best tilbake i jord. Høyest tilbakeholdelse oppnår en ved bruk av sphagnumtorv eller jord fra øverste jordlag i sjakt 1 fra undersøkelsen på flystasjonen. Dette forutsetter at etoksilatkonsentrasjonen er under kritisk micellekonsentrasjon (CMC). Den kritiske micellekonsentrasjonen tilsvarer tilstanden når etoksilatene danner stabile miceller ( dråper ) i vann. Her vil etoksilater eller andre såpestoffer følge vannfasen lettere og dermed følge vann i grunnen eller i drensrør til bekken. Resultatene indikerer CMC-verdier mellom 0,01 0,06% eller etoksilatmengder fra 0,15 0,8 mm (millimolar). Dette er i overensstemmelse med hva som er rapportert fra andre undersøkelser. Nedbrytningsforsøkene er utført ved romtemperatur og viser bare potensialet ved høy temperatur. Ved lavere temperaturer foregår nedbrytningen langsommere. Tilsetninger av svært bakterierikt materiale øker omsetningen og det synes også å være en stimulering av etoksilatnedbrytning om en setter til annet næringssubstrat for mikroorganismene. Toksisitetsforsøkene viser at etoksilatkomponenten S13 er mer toksisk enn komponenten S3. (S3 og S13 er fiktive betegnelser på stoffene. Disse benyttes for ikke å oppgi produktinformasjon som er hemmelig). På bakgrunn av toksisitetsmålingene kan en regne ut hvilke konsentrasjoner som gir liten effekt i resipienten. Det er beregnet en EC10-verdi som benyttes som en null-effektgrense. Rapport rev sept05 Side 22

36 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Dette er diskutabelt, men et utgangspunkt for en diskusjon og for eventuelle beregninger. I oppgaven er det beregnet en EC10-verdi på 0,2 mg/liter for S13 og 0,5 mg/l for S3. Disse verdiene synes å være i overenstemmelse med toksisitetsverdien som er benyttet her (tatt høyde for avstand til NOEC-verdi og sikkerhetsfaktor). Testene er utført på en marin mikroorganisme (Microtox) og er ikke direkte overførbar. Resultatene sett under ett er imidlertid anvendbare for det videre arbeidet med å utnytte grunnen som rensemedium for diffus avrenning. Baneavising: Spredningen til de enkelte bekkene er estimert som følger (basert på eksisterende drenssystem og etter KU)(ICG 2000): Kapteinbekken = 8 % Freskjærbekken = 64 % Svartebekk (Mongstadbekken) = 13 % Grimstadbekken = 15 % Ved full drift i er det estimert et forbruk av bane avisingskjemikalie på 80 tonn pr år. Av dette utgjør organiske bunnet karbon (formiat-delen) 11 tonn pr år. Et estimat på belastningen fra glykol er at 15 % av det ikke oppsamlede volumet glykol spres på arealet som drenerer til Grimstadbekken/Heiabekken. Dette tilsvarer 1,4625 m 3 glykol. Antas tetthet på 1 vil dette utgjøre 2486,25 kg KOF (1,7 kg KOF / kg glykol). Dette fordeles på arealet (0,31 km 2 ) som gir en belastning på 8 gram KOF/m 2. Dette er også godt innenfor den estimerte kapasiteten på gram KOF pr m 2 (0,5 0,7 kg KOF/m 2 ), som er den kapasiteten Jordforsk har beregnet på bakgrunn av undersøkelsene ved flystasjonen. Dette synes å være rikelig til å kunne håndtere både formiat og glykol som havner på sidearealene under brøyting eller som nedfall fra fly som tar av. Estimater og beregninger over belastningen på arealene gir imidlertid bare en pekepinn på hvordan infiltrasjonen av avisingskjemikalier vil forekomme i grunnen. I virkeligheten vil enkelte arealer få høyere belastning enn andre på grunn av snøbrøyting, flybevegelser og ulik infiltrasjon (som skyldes naturlig variabilitet og drenering / kabelgrøfter og tekniske installasjoner i grunnen etc.). Problemet som man ikke ønsker skal oppstå er anaerobe forhold i grunnen som følge av mye lettomsettelig organisk materiale under nedbrytning. Ved mangel på løst oksygen i grunnvannet, vil mikroorganismene hente oksygen fra forbindelser som nitrat og sulfat. På denne måten vil svovel inkorporeres i nedbrytningstransformasjoner og vil kunne ende som merkaptanforbindelser som gir opphav til løklukt. For grunnen og grunnvannet gjelder derfor de samme forhold som i bekkene, at det ikke må akkumuleres lettomsettelige komponenter i grunnen / grunnvannet gjennom sesongen. Ved begynnelsen av neste avisingssesong skal det ikke forekomme formiat eller glykol i grunnvannsbrønnene. På denne måten vil ikke miljøet endre karakter og en opprettholder de betingelsene som kreves for at organismer (planter og dyr) skal opprettholde sine bestander. På grunn av de variasjonene som finnes i grunnen (naturlig variasjon og tekniske inngrep) synes det ikke riktig å knytte miljømål til et generelt mål som antall KOF/m 2 eller BOF/m 2. Utvalget av overvåkingsbrønner er valgt ut fra strategiske hensyn og er lokalisert til arealer like ved belastningsområder eller i drensretningen for grunnvannsstrømmer. Allikevel er det mulig at det i områder med mer stagnerende forhold, hvor grunnvannsstrømningen ikke er så stor, kan oppstå problemer. Disse stedene er ikke nødvendigvis lokaliteter som en kan peke ut i dag, men representere depresjoner i undergrunnen som ikke er åpenbare på overflaten. Om en på slike Rapport rev sept05 Side 23

37 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram steder får en høy belastning av avisingskjemikalier vil løklukt kunne oppstå. Løklukt er slik sett en operativ parameter og vil kunne benyttes som miljømål: Det skal ikke forkomme løklukt (merkaptaner) på noe areal på flyplassområdet. Et slikt miljømål er passivt i den forstand at det først kommer til anvendelse når en uheldig situasjon har oppstått. Det har da en klar operativ konsekvens i at tiltak må i gangsettes. I en slik situasjon er det flere alternative måter å håndtere situasjonen på. 7.2 Konklusjon: Belastning på arealene. Som miljømål for arealenes belastning settes to mål. Disse er : Det skal ikke forkomme løklukt (merkaptaner) på noe areal på flyplassområdet. Ved begynnelsen av neste avisingssesong skal det ikke forekomme formiat eller glykol i grunnvannsbrønnene. Rapport rev sept05 Side 24

38 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 8. KONTROLL OG ETTERPRØVING REVIDERING AV OVERVÅKINGSPROGRAM. 8.1 Valg av overvåkingsparametere Generelle miljøparametere Siden eutrofiering / forurensning av Vansjø er den viktigste problemstilling knyttet til vannkvalitet og forurensning, er det nødvendig å følge de viktigste vannkvalitetsmålene med regelmessige analyser av total organisk karbon (TOC), total nitrogen (Tot N) og total fosfor (Tot P). Selv om avrenningen fra flyplassområdet i dag hovedsakelig skyldes naturlige prosesser i jord, ønsker en å fortsette målingene av mineraler / metaller for å kunne fange opp endringer som følge av de mer flyplassrelaterte aktivitetene. En fortsetter derfor overvåkingen av metaller både i grunnvann og overflatevann. Viktigst er de komponentene som gir størst bidrag til å redusere vannkvaliteten i Vansjø, det vil si jern, mangan, kopper sink og bly. Spesifikke miljøparametere Av organiske komponenter relatert til avising av fly og bane er det nødvendig å analysere på propylenglykol og formiat. Hyppige prøvetakinger vil gi grunnlag for oppfølging av forhold som krever spesiell oppmerksomhet. Som beskrevet tidligere bør det gjennomføres BOF 5 -analyser av vannprøvene både fra grunnvannsbrønnene og fra bekkene. Selv om avisingskjemikalier med triasol er faset ut, vil det være nødvendig å analysere på denne parameteren en tid ved den eksisterende avisingsplattformen. Analyser fra 2004 viser at triasoler opptrer spesielt i brønn 12, som ligger straks inntil den eksisterende avisingsplattformen, og under snølagringområdet ved snøbrøyting om vinteren. Det er små mengder med en overflateaktiv komponent som tilsetningsmiddel i flyavisingsvæsker. Komponenten er giftig for organismer, men er relativt raskt nedbrytbar. Analyser av denne komponenten (etoksilat) inkluderes i overvåkningen. Som dokumentasjon på at det ikke forekommer søl med drivstoff eller andre oljeprodukter utføres også analyser med hensyn på hydrokarboner (BTEX og THC(4 fraksj)). Rapport rev sept05 Side 25

39 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 8.2 Overvåkingspunkter Grunnvann: De eksisterende grunnvannsbrønnene som tidligere er del av overvåkingsprogrammet vil fortsatt benyttes. Ved eksisterende avisingsplattform benyttes brønn 1 og 12. For overvåking av rullebaneområdet benyttes brønnene 3, 8 og 10. Terrenghellingen fører til at spesielt baneavisingskjemikalier drenerer mot taksebaner i sørøst. Her benyttes brønnene 11 og 13. Overflatevann: I Freskjærbekken er det installert tre overvåkingsanlegg (plasseringen er vist på oversiktskart, vedlegg 3) som følger de tre store utløpene til denne bekken. Stasjonene måler automatisk vannmengde og tar ut en vannføringsproporsjonal vannprøve. Det er også installert elektroder som angir temperatur, ph, ledningsevne og oksygeninnhold (målt som red-okspotensiale), noe som bidrar til å kunne vurdere virkning / belastning på Vansjø. De elektroniske impulsene overføres til det sentrale driftsovervåkingssystemet til flystasjonen. Vannprøvene hentes manuelt. Freskjærkilen (bekk fra pistolskytebane) Bekken drenerer ikke vann fra områder berørt av økt aktivitet på flyplassen (bortsett fra skytebanen), men kan påvirkes via luftnedfall og blåst fra flyene. Bekken prøvetas slik den er overvåket til nå ettersom det er påvist spor av avisingskjemikalier i denne. Bekken renner gjennom rensedam før utløpet til Vansjø. Kapteinbekken Kapteinbekken er den av de målte bekkene hvor vannkvaliteten er dårligst. Bekken er påvirket av landbruksaktivitet i området før den renner inn på flyplassområdet og store deler av drensområdene er sumpmark og myr. På flyplassområdet drenerer vannet fra den eksisterende avisingsplattformen til Kapteinbekken. Det er nødvendig å følge vannkvaliteten, samt å måle på avisingskjemikalier og tilsetningsstoffet etoksilat. Svartebekk / Mongstadbekken Svartebekk drenerer sørøstre del av flyplassområdet. Overvåkes med hensyn på TOC, næringsstoffer, metaller og avisingskjemikalier. Grimstadbekken / Heiabekken. Det er ikke avklart hvor avrenningen fra det sørligste delen av rullebaneområdet skal føres til Vansjø eller til Kurefjorden. Siden plasseringen av den nye avisingsplattformen er i dette området, samt at det er det første taksearealet etter at flyene har vært på avisingsplattformen, må en forvente noe drypp fra flyene som vil kunne drenere mot Grimstadbekken. Ved utløpet av det prosjekterte naturbaserte rensesystemet er det anbefalt å legge en overvåkingsstasjon av samme type som er etablert i Freskjærbekken. Her anbefales overvåking av metaller, næringsstoffer og avisingskjemikalier. 8.3 Hyppighet For metallanalyser og næringsstoffanalyser (nitrogen og fosfor) viser målinger gjennom noen år at forholdene er styrt av naturlige variasjoner og at disse til nå samsvarer lite med aktiviteter på flyplassen. Det anses som tilstrekkelig at en måler disse parameterne fire ganger i året en for hver årstid. Skulle det inntreffe at høye konsentrasjoner av avisingskjemikalier i grunnen gir anaerobe forhold med økt utlekking av jern og mangan som resultat, er det allikevel tilstrekkelig med sesongmålinger. Det er gjennom hyppigere målinger av de flyplass-spesifikke parameterne en får tilbakemelding om forhold som krever justeringer og tiltak. For avisingskjemikaliene (glykol, formiat og etoksilater) anbefales hyppig prøvetaking: hver 14. dag. Dette gjelder også for parameterne TOC og BOF. For overvåkingsstasjonene vil de Rapport rev sept05 Side 26

40 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram fysisk/kjemiske målingene gå kontinuerlig, men vannprøvetakeren justeres så den får den rette hyppigheten: hver 14. dag. Overvåkingsprogram: Vannkvalitet i bekkene: Freskjærbekken Med automatiske målinger vil disse kunne stilles inn med ønsket hyppighet fra flere ganger om dagen til engang i måneden. Det presiseres at ved registrering av negativt redoks-potensiale over et døgn skal det tas BOF 5 -prøve av vannet i stasjonen. Kapteinbekken, Grimstadbekken og Svartebekk/Mongstadbekken Det legges opp til manuell uttaking av fysisk/kjemisk parametere, næringsstoffer og metaller fire ganger i året. Det analyseres med hensyn på glykol, formiat, etoksilater, BOF, TOC hver fjortende dag. I Kapteinbekken analyseres for triasoler i Bekk fra pistolskytebanen (Freskjærkilen) Fysisk/kjemiske parametere, næringsstoff, metaller, TOC, BOF samt glykol fire ganger i året. Bekk fra Rørskogen Overløp fra Rørskogen drenerer fortsatt inn på flyplassen, med avrenning til Freskjærbekken. Den åpne grøften overvåkes som andre bekker. Vannkvalitet i grunnvannet Grunnvannsbrønnene 1, 3, 8, 10, 11, 12 og 13 skal overvåkes. Analyser av fysisk/kjemiske parametere, næringsstoffer og metaller tas fire ganger i året. Glykol, formiat, etoksilater, TOC, BOF analyseres hver fjortende dag i avisingssesongen. Triazolanalyser begrenses imidlertid til brønn 1, 12 (og i Kapteinbekken). Det anbefales at en gjennomfører episodestudie av en regn/snøsmeltingsepisode, hvor en følger opp med hyppige analyser av avisingskjemikalier (glykol, formiat og etoksilater) hver time gjennom en 30 timers periode. Av hensyn til kostnadene fokuseres det på en bekk pr gang/år med start i Freskjærbekken. Denne drenerer det største arealet av flyplassen. Overvåkingsprogrammet er omfattende i de første årene, hvor etableringen av Moss Lufthavn Rygge bygges opp. Dette ligger som en forutsetning for Fylkesmannens utslippstillatelse. Rapport rev sept05 Side 27

41 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram Oversikt: overvåkingsprogrammet: Overvåkings-punkter Generelle parametere Spesifikke parametere Bekker: Freskjærbekken Kapteinbekken Mongstadbekken Bekk fra Pistolbanen (Freskærkilen) Grimstadbekken Komponenter Hyppighet Komponenter Hyppighet Tot-N Tot-P TOC Jern Mangan Kopper Sink Bly Ledningsevne ph BTEX THC (4 fraksj.) 4 ganger i året Propylen-glykol Formiat Etoksilat BOF Hver 14. dag i avisingssesongen Rørskogen (Innløp til Freskjærbekken) Grunnvann: Brønnene 1, 3, 8, 10, 11, 12, 13. Tot-N Tot-P TOC Jern Mangan Kopper Sink Bly Ledningsevne ph 4 ganger i året Propylen-glykol Formiat Etoksilat BOF 5 Hver 14. dag i avisingssesongen Spesiell oppfølging av eksisterende avisingsplattform: Kapteinbekken og grunnvannsbrønn 1 og 12 Spesialoppfølging: Episodestudier. En av bekkene pr. gang pr. år. Triasoler Glykol Etoksilat Formiat BOF/KOF. 4 ganger i året Prøvetaking hver time over en periode på timer. Rapport rev sept05 Side 28

42 Forsvarsbygg Utvikling Øst Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkningsprogram 9. LITTERATURLISTE Aquateam Notat høringsuttalelse. Rygge hovedflystasjon Vurdering av dokumentasjon gitt i Forprosjektrapporten, Miljømålrapporten og SDC-notatet. Notat av Einarsen, J.E. og Låhne, H.J Binding, nedbrytning og giftvirkninger av alkoholetoksilater i jord og vann litteraturgjennomgang og laboratorieforsøk. Mastergradsoppgave, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås. EU Vanndirektivet. Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse for Rygge flystasjon. Brev av Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen Utslippstillatelse for Rygge flystasjon. ICG Rygge sivile lufthavn. Bruk av avisingskjemikalier Detaljrapport, miljøkonsekvenser vann. InterConsult Group. Rapport fra ICG. Konsekvensutredning for Rygge sivile lufthavn. Notat: Med beskrivelse av forhold der ansvarlig myndighet ønsket en supplerende utdyping. Morsaprosjektet Handlingsplan for Morsa En sammenstilling av kommunenes og landbrukets planer. Vedtatt i Hovedstyret for Morsaprosjektet 28. februar Norconsult Utslippstillatelse Rygge sivile lufthavn. Innspill til utslippssøknad Forsvarsbygg. Notat av 17. mars Norconsult Rutiner for avising på gate og avisingsplattform. Notat av 17. mars Promitek Søknad om revidert utslippstillatelse for Rygge flystasjon. April Promitek Rygge flystasjon. Overføring av Grimstadbekken til Heiabekken. Forprosjekt. 30 juni sider + vedlegg. SDC-notat Rygge hovedflystasjon. Ny flyavisingsplattform, beskrivelse av oppsamlingsprinsipp Statsbygg Revidert brukerveiledning for stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn på Fornebu. 20 mars sider. Verbruggen, E.M.J., R. Posthumus and A.P. van Wezel Ecotoxicological Serious Risk Concentrations for soil, sediment and (ground)water: updated proposals for first series of compounds. RIVM, Bilthoven, The Netherlands. 263 pp. Rapport rev sept05 Side 29

43 Undersøkelse av løsmasseforhold ved Moss Lufthavn, Rygge Vurderingsgrunnlag for nedbrytingskapasitet ved diffus spredning av avisingsmidler langs takse- og rullebaner Per I. Kraft Jordforsk rapport nr. 111/04

44 1 Senterfor jordfaglig miljøforsk ning Hovedkontor: FredrikA. Dahlsvei 20,1432Ås Tel Fax Besøksadr.:Saghellinga,NLH Nord-Norge kontoret Vågønesforskingsstasjon 8010Bodø Tel Fax Tittel: Undersøkelseavløsmasseforholdsomgrunnlagfor vurdering avtålegrensefor avisingsmidler vedmoss Lufthavn,Rygge Forfatter(e): PerI. Kraft Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Lukket 3965/ Rapportnr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 111/04 ISBN 12 4 Oppdragsgiver: Promitec as Stikkord: Overvann,avising,nedbrytingskapasitet Kontaktperson(er): FreddyEngelstad Fagområde: Naturbaserterensesystemer Sammendrag: Påoppdragfra Promitec AS harjordforskundersøktløsmasseforholdenevedsøndredel av Moss Lufthavn,Rygge.Undersøkelsenharomfattetsjaktinger,sedimentanalyser,infiltrasjonstesterog vannanalyser.formåletmed undersøkelsenharværtå framskaffeunderlagfor vurdering/beregningav naturlignedbrytingavavisingsmidler i jord. I vurderingeninngårhydrologiske,hydrogeologiskeog hydrokjemiskeforhold.i tillegg er dettatt vannanalyserav bekkevannfra området. Løsmassenei undersøktområdebeståri hovedsakav sandigemassermed topplagav organiskrikt jordsmonn.i delerav områdeter løsmassenetilført og/ellerdosertog dervedrelativt inhomogene. Jordsmonnog undergrunnsmasserhargodinfiltrasjonskapasitetog detaller mesteav nedbør/overvannvil infiltrere lokalt. Løsmassenesammensetninger gunstigfor naturlignedbryting avorganiskestofferi avisingskjemikaliene. Kjemiskeanalyserav bekkevannut fra søndredel av lufthavnområdet( )indikererat det organiskestoffeti bekkenevedprøvetakingstidspunkteti hovedsaker humussomer tungt nedbrytbart.humusstoffervil i hovedsakstamme fra myrenei området. Land/fylke: Østfold Kart 1:50 000: Målestokk Kommune: Rygge Økon.kart 1:5 000: Økonomisk kart Sted/Lokalitet: MossLufthavn,Rygge UTM-koordinater UTM-koordinat Ansvarligleder Prosjektleder TrondMæhlum PerI. Kraft Jordforsk rapport 111/04

45 Innhold 2 1. Metoder Infiltrometerforsøk Sjakting Vannanalyser Resultater Jordprofil Kornfordelingsanalyser Infiltrasjonskapasitetog permeabilitet Vannkvaliteti bekker Vurderingerog konklusjoner Vedlegg Jordforsk rapport 111/04

46 1. Metoder Infiltrometerforsøk Måling av løsmassenesinfiltrasjonskapasiteter utført vedbruk av infiltrometer. Infiltrometertestener utviklet somenstandardtestfor måling av jordaskapasitetil å infiltrere vannog somenmetodefor beregningav løsmassenespermeabilitet.testenutføres påuforstyrretjord. VedMossLufthavnble infiltrasjonskapasitetenmålt i øverstejordlag,dvs.fra 0 0,2m dyp. Målt kapasiteter derforet direktemål for jordasevnetil å infiltrere nedbørog overvann. Resultatenekanbrukestil beregningog vurderingav grunnvannsdannelse og overflateavrenning. Infiltrometermålinger er utført i tre punkteri områdetrundthversjakt,dvs.i 9 punkter. Punktenefor infiltrometermålinger er valgt ut pågrunnlagav forutgåendesjaktingog skovlboringog er vurdertsomrepresentativefor sjaktområdet. Figur 1: Feltmålingmedinfiltrometerav jordasinfiltrasjonskapasitet Jordforsk rapport 111/04

47 1.2. Sjakting 4 Sjaktinger utført i tre punkterlokalisertsomvist påkartutsnittvedlegg1. Det er sjaktetned til 2 3 m dyp avhengingbl.a.av dyp til grunnvann.sjaktinger utført for å få enoversikt overløsmasseneslagdelingog homogeniteti detaktuelleområdet.i allepunkteneer det sjaktettil grunnvannsnivå.det er tatt ut representativemasseprøverfor kornfordelingsanalyser i to nivåeri hversjakt. Der er ogsåutført analyseravglødetap (organiskinnhold)for masseprøvene Vannanalyser Deter etablertovervåkningav vannkvaliteteni noenav bekkenesomdrenererfra lufthavnområdettil Vansjø.Somet tillegg til detteprøvetasandrebekkerog grunnvann nedstrøms lufthavnområdetmot Vansjø.Ved foreliggendeundersøkelseble Grimstadbekken, Mongstadbekkenog Fredskjærbekkenprøvetatt vedutløpetfra lufthavnområdet. Jordforsk rapport 111/04

48 2. Result ater Jordprofil Figur 2. Graveprofilfra sjakt1 Observertlagdelingi sjakteneer vist i tabellnedenfor.lokaliseringav sjakteneer vist på kartutsnittvedlegg1. Sjakt1 er gravdut til grunnvannsnivå.øvrejordsmonnbestårav moldrik, siltig jord. Undergrunnsmassenebestårav delvislagdeltog delvisblandetsand,silt og leir. Massenei detteområdeter tilkjørt og/ellerdosert.det ble observerthengendegrunnvannpåleirlag i profilet. Sjakt2 er gravdut i stedegnemasserav sand.øvrejordsmonnbestårav moldrik sandjord. Undergrunnsmassenebestårav vannavsattgodtsortertlagdeltsand.sandmasseneover1 m dyp er rike påjernutfellinger. Jordforsk rapport 111/04

49 Tabell1: Beskrivelseav sjaktprofiler Dyp i m Sjakt1 Dyp i m Sjakt2 Dyp i m Sjakt3 0 0,2 Organiskrikt jordsmonn 0,2 2,1 Lagdelt,delvis blandetsand,silt og leir 6 0 0,2 Organiskrikt jordsmonn 0,2 1,1 Jernrikfin/middels sand 0 0,4 Moldholdig sandjordsmonn 0,4 1,5 Jernrik fin/middelssand > 2,1 Siltig leir 1,1 2,3 Fin/middelssand 1,5-2,8 Siltholdig sand 0,9 Hengende grunnvann 2,2 Grunnvannsnivå 2,8 3,2 Fin/middels sand 2,1 Grunnvannsnivå 3,1 Grunnvannsnivå Figur 3: Graveprofilfra sjakt2 Jordforsk rapport 111/04

50 7 Figur 4: Graveprofilfra sjakt3 Sjakt3 er gravdut i stedegnemasserav sandog siltig sand.øvrejordsmonnbestårav moldrik sandjord.undergrunnsmassenebestårav vannavsattgodtsortertlagdeltsandog siltholdig sand.sandmasseneoverca1 m er rike påjernutfellinger Kornfordelingsanalyser Deter utført kornfordelingsanalyserpåto masseprøverfra hversjakt.resultateter vist i tabell 3 somvekt - % for hverfraksjonog i vedlegg 3 somkornfordelingskurver.prøvetakingsdyp er vist i tabellennedenfor. Prøvepkt Dyp Prøvepkt Dyp Prøvepkt Dyp P1A 0,1 0,2m P2A 0,3m P3A 1 m P1B 0,2 0,4m P2B 1,5m P3B 2 m Jordforsk rapport 111/04

51 8 Tabell2: Kornfordelingsanalyser.Vektfordelingi % for hverfraksjon Prøvenr Fingrus Grovsand Mellomsand Finsand Grovsilt Mellomsilt Finsilt Leir 6,0-2,0 2,0-0, , , < ,06 0,02 0,002 P 1A 6,8 7,3 29,7 25,0 10,5 6,8 4,1 9,8 P 1B 9,7 9,0 27,3 20,8 11,1 7,4 4,2 10,5 P 2A 1,9 2,6 39,5 52,6 3,1 0,2 0,0 0,0 P 2B 1,0 9,8 43,9 43,2 0,8 0,2 0,0 1,0 P 3A 17,3 8,4 48,7 22,5 1,2 0,5 0,2 1,2 P 3B 12,0 5,0 47,3 33,4 1,1 0,4 0,0 0,7 Analyserav glødetaper utført påallesedimentprøveneog resultaten er vist i vedlegg Infiltrasjonskapasitet og permeabilitet Målt infiltrasjonskapasitet i testpunktenetilsvarerenmettet permeabilitetsomvist i tabell3 og figur 6. Tabell3: Permeabilitetberegnetpå grunnlagav infiltrometertester Prøvepunkt Permeabilitet i m/døgn Permeabilitet i m/s 1A 0,46 5,00E-06 1B 3,3 3,80E-05 1C 1,64 1,90E-05 Snitt sjakt1 1,8 2,07E-05 2A 1,7 2,00E-05 2B 7,75 9,00E-05 2C 2,26 2,60E-05 Snitt sjakt2 3,90 4,53E-05 3A 0,87 1,00E-05 3B 0,91 1,05E-05 3C 0,84 9,70E-06 Snitt sjakt2 0,87 1,01E-05 Snitt alle sjakter 2,19 2,54E-05 Jordforsk rapport 111/04

52 9 8 7 n g ø6 /d m5 i t 4 ilite b a 3 e rm e 2 P A 1 B 1 C S n it s ja k t 1 2 A 2 B 2 C S n it s ja k t 2 3 A 3 B 3 C S n it s ja k t 2 s ja k te r S n it a le Figur 5: Målt permeabiliteti m/døgni 9 punkter 2.4. Vannkvalitet i bekker Tabell4: Vannanalyserfra bekkeneprøvetatt alle verdieri mg/l Grimstadb. Mongstadb. Fredskjærb. Natrium 30,5 9,44 17,4 Kalium 5,04 5,77 6 Magnesium 3,6 2,66 3,48 Kalsium 28,9 20,3 20,5 Jern 1,92 2,83 3,46 Fosfor <0,04 <0,04 0,062 Svovel 6,67 6,78 6,21 Aluminium 0,793 0,436 0,979 Kobber <0,004 <0,004 <0,004 Mangan 0,171 0,143 0,232 Sink 0,0045 0,0047 0,0098 Bly <0,018 <0,018 <0,018 Kadmium <0,0012 <0,0012 <0,0012 Vanadium 0,003 <0,002 0,0035 Nikkel <0,006 <0,006 <0,006 Titan 0,0145 0,0052 0,0167 Krom <0,0025 <0,0025 0,0025 Kobolt <0,003 <0,003 <0,003 Barium 0,0355 0,0204 0,0297 Molybden <0,005 <0,005 <0,005 Arsen <0,025 <0,025 <0,025 BOF-5 <10 <10 <10 Total org.karbon 17,8 14,1 25,8 Total nitrogen 1,17 1,03 1,73 KOFCr Jordforsk rapport 111/04

53 10 Tabell4 viserresultaterfra kjemiskeanalyserav bekkevannfra Grimstadbekken, Mongstadbekkenog Fredskjærbekkenprøvetatt vedutløpetfra lufthavnområdet. Alle bekkeneviserrelativt høyeverdierpåjern og mangan,noesomindikereranaerobe forholdi grunnvann-og kildeområdeog utløsningav dissemetallenefra løsmassenei avrenningsområdet.årsakentil detteer sannsynligvisrelativt høybelastingav organisk materialepåmarkvann,grunnvannog bekkevann.organiskmaterialekankomme fra myrene i områdetog/ellerfra overvannog dervedknyttettil aktiviteterpålufthavnområdet. Forholdetmellom TOC,BOF og KOF kansi noeom sammensetningog opphavfor det organiskematerialeti bekkevannet.veddeaktuelleverdienefor TOC,dvs.omkring 20 mg C/l, vil BOF-verdieneligge rundt30 mg O/l for urensetavløpsvann.tilsvarendekof-verdier vil værerundt70 mg O/l. Detteer forholdeti et vannmed relativt høyandellett nedbrytbart organiskmateriale. Vannanalyseneviserat deter sværtlite lett nedbrytbartorganiskmaterialei bekkvannetidet BOF-verdieneer under10 mg O/l. OgsåKOF-verdieneer relativt lavei forholdtil TOCverdiene,noesomviserat enstordel av detorganiskematerialeti bekkeneer tungt nedbrytbart.analyseneindikererat detorganiskestoffeti bekkenei hovedsaker humussom er tungtnedbrytbartog somstammer fra myrenei området. Jordforsk rapport 111/04

54 11 3. Vurderinger og konklusjoner Hydrologiskeforhold Beregnetpermeabilitetbasertpåmålt infiltrasjonskapasitetvedmettet strømning varierfra 460mm perdøgntil nesten8000mm perdøgn.infiltrasjonskapasitetenfor umettetjord vil værenoestørreog er tilstrekkeligfor aktuellmaksimal døgnnedbør.det vil forekomme kortvarigeepisoderpåfor eksempel 1 2 timer dernedbørsintensiteten lokalt vil overskride infiltrasjonskapasiteten.detteoverskuddsvannet vil i hovedsakfangesoppav ujevnheteri overflatenog avgrasvegetasjonene for deretterå infiltrere. Variasjonenei jordartsfordelingobservertvedsjaktingenog variasjonsbreddeni målt infiltrasjonskapasitetvurderessomrepresentativfor heledensørligstedel av rullebanesystemet.innenfordeundersøkteområdenevil detderfornormalt ikke oppstå overflateavrenning.unntakvil væreperiodermed snøsmelting eller regnpåislagt markoverflate.hyppighetenav dennekombinasjonener ikke undersøkt,men kani noengrad beregnespågrunnlagav historiskemeteorologiskedata. Innenfor de undersøkteområdene,dvs.i heleden sørligstedel av rullebanesystemet,vil det normalt ikke oppståoverflateavrenning. Unntak vil væreperioder med snøsmelting eller regn på islagt markoverflate. Avisingsmidlerog spredning Baneavising Baneavisingsmidler vil spresjevnt langsrullebanenslengde.de flesterullebanerhartakfall med lik avrenning/snøbrøytingtil beggesider.viderespredningsmønstertil arealenelangs banekantvil avhengeavterrengutforming og rutinerfor brøytingsamt klimatiskevariasjoner. Tidligereundersøkelserharvist at hoveddelenav baneavisingsmidlenevil spresmed brøytesnø/snøfresingut til m fra banekant, avhengigav aktuellkastelengdeved snøfresing.delerav baneavisingsvæsken vil renneav banenog eventueltinfiltrere langs baneskulder.dettegjeldersærligfor områderderdelerav vinternedbørenkommer somregn. Sekundærspredningsomfølgeav overflateavrenningpåtett mark/is/teleer utbredtog skyldes begrensetinfiltrasjonskapasitet i snøsmeltingsperioden.det er vanlig med betydelig isdannelselangsrullebanensomfølgeav fortynningog innfrysingav overvannmed avisingsvæskevedtemperaturerlike undernullpunktet. Overvannmed baneavisingsmidler vil normalt spresoveret stortareal.god spredning/fortynnin gir normalt gunstigebetingelserfor naturlignedbrytingi jordsmonnog underliggendeløsmasser. Flyavising Tidligereundersøkelserharvist at ca5-10% av forbrukt glykol følgerflykroppenbort fra flyavisingsområdetog spresdiffust overet stortområde.detmesteav glykol somspres diffust vil drive av flyenelangsrullebanenog spresrelativt jevnt ut til m fra banekant. For mindrefly, sombenyttesvedregionalelufthavner,kandetteforholdetværenoeulikt forholdenesomtidligereer undersøkt. Jordforsk rapport 111/04

55 12 Potensialetfor nedbrytingav avisingsmidler Observertinfiltrasjonskapasitetog beregnetpermeabilitetligger innenfor et variasjonsområde somgir langoppholdstidi umettetsone.innholdetav organiskmateriale(humus)er relativt høyti øvresjikt, men normalt og lavt i undergrunnsjorda(2 0,5%). Observertlagdelingmed topplagavorganiskrik jord og vekslingmellom middelstil fin sand og leirholdigesiltige lag er gunstigfor oppholdstidog nedbrytingav organiskestofferi umettetsone.aktuelle organiskestofferi avisingsmidler er peri dagformiat (bane),acetat (bane)og glykol (flykropp) Naturlig nedbrytingvil foregåi vegetasjonsdekket, i jordsmonnog underliggendeløsmasser. Nedbrytingenvil i hovedsakforegåpåvårenettervårsmelting og teleløsning. Nedbrytingskapasitetenmåvurderesavhengigav vegetasjonsdekket, næringstilstandeni jorda,løsmassenesammensetningog tykkelseoverunderliggendegrunnvann. For beregningav prosentnedbrytningunderfeltforhold harvi forutsattbelastningmed mineralnæring(nitrogenog fosfor) til stede.vi forutsettermed andreord at dettilf øres tilstrekkeligmineralskn til å unngåbegrensningav mikrobiell tilvekst. Undersøkelserhar vist at nedbrytingskapasitet i jord/løsmasser(grasdekkeoversand),somvedundersøkt områdepåmosslufthavn,er i størrelsesorden0,5-0,7kg COD/m 2 pr. sesong(0,2 0,3kg DOC/m 2 ). Dettetilsvarer0,3-0,5kg BOD 5 /m 2 pr. sesong. Mellomprodukteri nedbrytningenav deulike stoffenevil ogsåpåvirkevalg av tålegrenser (= naturlignedbrytingskapasitet). Det er lite somtyderpåat detteer et problemi forhold til propylenglykol,acetatog formiat. For tilsetningsstoffen er dettemer uvisst. Jordforsk rapport 111/04

56 4. Vedlegg 13 Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Kartutsnittmed sjaktpunkter 2 Infiltrometertester 3 Sedimentanalyser kornfordeling 4 Sedimentanalyser- glødetap Jordforsk rapport 111/04

57 Vedlegg1 14 Jordforsk rapport 111/04

58 Vedlegg2: Synkehastighetmålt med infiltrometer 20,0 19,0 r 18,0 e te m17,0 filtro 16,0 in å p 15,0 c m14,0 13,0 12,0 13: 10: 34 13:14: :19: 12 13:23: 31 13: 27 :50 13: 32: 10 ti d i tt :m m :ss Figur 6. Pkt 1A; 52,0 50,0 48,0 r e te 46,0 m44,0 filtro 42,0 in å 40,0 p 38,0 c m 36,0 34,0 32,0 13: 30: 43 13: 33:36 13: 36: 29 13: 39: 22 ti d i tt :m m :ss Figur 7: Pkt 1B Jordforsk rapport 111/04

59 20,0 18,0 r 16,0 te e m14,0 filtro 12,0 in å p 10,0 m c 8,0 6,0 4,0 13:40:48 13:45:07 13:49:26 13:53:46 ti d i tt:mm:ss Figur 8: Pkt 1C 25,0 20,0 r te e m15,0 filtro in å 10,0 p m c 5,0 0,0 14:52:48 14:58:34 15:04:19 15:10:05 15:15:50 15:21:36 ti d i tt :mm:ss Figur 9: Pkt 2A Jordforsk rapport 111/04

60 50,0 45,0 r te 40,0 e m 35,0 filtro in 30,0 å p m25,0 c 20,0 15,0 14:52:48 14:54:14 14:55:41 14:57:07 14:58:34 15:00:00 ti d i tt :mm:ss Figur 10: Pkt 2B 30,0 29,0 28,0 r e te 27,0 m26,0 filtro 25,0 in å 24,0 p m 23,0 c 22,0 21,0 20,0 15:15:50 15:20:10 15:24:29 15:28:48 15:33:07 ti d i tt:m m :ss Figur 11: Pkt 2C Jordforsk rapport 111/04

61 50, 0 45, 0 t re 40, 0 e te 35, 0 m 30, 0 filtro in å 25, 0 p 20, 0 c m 15, 0 Pk t 3A Pk t 3B Pk t 3C 10, 0 09: 50: 24 10:04: 48 10:19: 12 10:33: 36 10:48: 00 11: 02: 24 11: 16: 48 ti d i tt :m m :ss Figur 12: Pkt.3A,3B og 3C Jordforsk rapport 111/04

62 Vedlegg3: Kornfordelingsanalyser Jordforsk rapport 111/04

63 Jordforsk rapport 111/04

64 UUVedlegg4: Glødetapsedimentprøver Jordforsk rapport 111/04

65 NOTAT Til: Promitek AS, v. Freddy Engelstad Fra: Helen.K. French Kopi til: Roger Roseth Dato: 9. desember2004 Initiell vurdering av nedbrytningspotensialetfor avisingskjemikalier i Heiabekken ved Ryggeflyplass Problemstilling Vansjø er drikkevannskildefor Moss regionen,derfor ønskerman å begrensepotensielle tilførsler avforurensetovervanntil Vansjø.Store delerav Ryggeflystasjondrenereri dagmot Vansjø. Avisingskjemikalier utgjør en stor del av kjemikalieforbruket ved lufthavnen (se Utslippstillatelse). I utslippstillatelsenkrever Fylkesmannen i Østfold at den delen av Grimstadbekkensom i dag drenererdeler av Ryggeflystasjonmot Vansjø, ledes over til Heiabekken.Grimstadbekkendrenererhele sør og sørvestsidenav flyplassen,overvannfra avisingsplattform, og 800m av rullebanensog taksebanensørende,samt drensvannfra E6 og overvann fra terminalområdet (Promitek, 2004). Avisingskjemikaliene som benyttes for avisingav fly og rullebanerer henholdsvispropylenglykolog formiat. Sannsynligvisbenyttes ogsåvanlig veisalt (NaCl) på E6 samt terminalområdet.det er lagt opp til at de høyeste konsentrasjoneneav propylenglykolfra avisingsplattformen samlesopp og ledestil tett tank for gjenvinning eller destruksjon (Utslippstillatelse). Vann med lav konsentrasjonav avisingskjemikalier ledestil biologisk rensedamfor såå førestil Heiabekken.I dettenotatet er detgjort enenkelvurderingav potensialetfor nedbrytningav propylenglykol/baneavisingi vannvedlavetemperaturer,deter sålangtmulig relaterttil Heiabekken. Hydro(geo)logiskeog geologiskeforhold ved Ryggeflystasjon Ryggeflystasjonligger på en morenerygg.kvartærgeologiskekart viser at moreneryggener dominert av moreneleire,over ligger stedvisaggradasjonssandog myr. Det serut til å være relativt mye sand/silti toppenved sørligedel av baneneher er undersøkelseri gangfor å kartleggekornstørrelsesf ordelingerog infiltrasjonsevnenærmere(per Kraft pers.med.). Det er ogsålag med vannbehandletmateriale(sand,silt) i morenen.mye av topplagsmassenepå NOTAT Side1 av 14

66 flyplassområdeter flyttet på/tilført. Under ca 2-3 m er det moreneleire- antattover hele området.formiatbasertebaneavisingsmidler og diffuse utslipp av propylenglykolvil kunne infiltrere sidearealenetil rullebanerog andretetteflater.infiltrasjonsevnenvil væreavhengig av jordaspermeabilitetog metningsgrad,men også væreavhengigav dannelsenav islagsom ofte skjerundersnøsmelting (Frenchog Binely, 2004).Dennefordelingenmellom infiltrasjon og overflateavreningvil hastorbetydningfor oppholdstidentil avisingsmidlenefør deev. når overflatevannkilder.oppholdstidenog nedbrytningspotensialeti grunnen vil bl.a. være avhengig av avstand til grunnvann.det er ikke gjort forsøk på å beregnehva denne transportveienvil gi avnedbrytningav avisingskjemikaliene. I Heiabekkensnedbørfelter arealenedominert av landbruksaktivitet(figur 1), dettebetyr at det øverstejordlaget er rikere på organiskmateriale enn underliggendemarine leirer som regnessomsværttette.landbruksarealener ogsådrenertslik at responstidenfra nedbørtil økt vannføring kan observeresi bekken er svært rask. Fordi det finnes få og ingen kontinuerligevannføringsmålinger i bekkener det storusikkerhetmed hensyntil beregninger avfortynningseffektergjennombekkeløpet. Innblandingav oksygeni bekkener viktig for nedbrytningsgradenav avisingskjemikaliene, dettevil ogsåværeavhengigav vannføring,hastigheterog bekkenstopografidafor eksempel små fall med turbulensgir økt innblandingmed oksygen.for å kunneberegnevirkning av oksygeninnblandingpå nedbrytningentrengsbedre grunnlagstallom bekkenstopografi og hastighetsfordelinggjennomden delen av året da det er sannsynligav avisingskjemikalier tilf øresheiabekken. Avisingskjemikalier De aktive stoffene i de kommersielle avisingskjemikaliene som brukes på Rygge er propylenglykol(avisingav fly) og kaliumformiat (rullebaner). Propylenglykol Kjemisk formel for Propylenglykol ogsåkalt 1,2propandioler oppgitti tabell2. Pågrunnav en lav n-oktanol/vannkoeffisient,log K ow = forventespropylenglykol(pg) å ha lav til ingen adsorbsjon, men vil kunne brytes ned (French et al, 2001). Avgjørende for NOTAT Side2 av 14

67 Heiabekken Ryggefly stasjon Vansjø/ Grimstadbukta Målepunktfor vannføring # # # ## # # # # Heiabekken RAMSAR-området i Kurefjorden Kilometers # # # Byggf.shp Jovaprøvepunktene.shp Veier.shp Vannflater.shp Veiflater Heiabekkeløpet.shp Andre innløp.shp Koterl.shp Jordsmonnskart.shp Nedbørfelt heiabekken.shp Annet areal.shp Figur 1. Kart overøvredeleravheiabekkensnedslagsfelt,mørk blå traseviserhovedløpet,lysblåvisertilførselsbekker.dyrka mark: hvit/orange NOTAT Side3 av 14

68 nedbrytningsprosessener vannetsoppholdstid,temperatursamt tilgang på oksygen, bakterierog næringsstoffer(mcgahey & Bouwer, 1992). Propylenglykolansessom relativt ufarlig i småkonsentrasjoner(ruddick,1972;yu & Sawchuk,1987),menkan gi forurensningsproblemerved høye konsentrasjonerog anaerobnedbrytning med dannelseav giftige merkaptaner.dannelseav merkaptanergir enlukt av rottenløk, noe somble observertomkring Fornebuda denneble benyttetsomhovedflyplass.lukt av merkaptanerkunneogsåmerkesomkring en ravine som mottok høyekonsentrasjoner avpropylenglykolfra dentidligeregardermoenlufthavn(1993og tidligere). Kaliumformiat Kjemisk formel for kaliumformiat er oppgitt i tabell 2. Formiat er ioneformen av maursyre,som finnes naturlig i miljøet. Kalium er et positivt ion som er et vanlig elementi naturenog et av næringsstoffenesom plantertrengerfor optimal vekst.fordi ionebyttekapasitet (CEC) er knyttet til negativeoverflater på leir partikler,vil det være lite adsorpsjonav negativeioner som formiat. Forsøkmed acetatsom er et liknende organisknegativtion vistelikevel en svakadsorpsjoni feltforsøki en grov sandjordpå Gardermoen(Frenchet al., 2001).En retardasjonskoeffisient,r, påca.1.2 ble beregnet. Fordi det er betydelig mer leire i sedimentene omkring Rygge flystasjon forventes mindreadsorpsjon.det er sværtusikkerthvor mye av det somslippesdiffust omkring Ryggeflystasjonsominfiltrerer grunnenog hvilke oppholdstiderdissestoffenehar før denåroverfaltevannkilder,sombekkerog lignende. Tabell2 Kjemiskformel for avisingskjemikalierog deresteoretiskeoksygenforbruk. Avisingskjemikalie Kjemiskformel KOF (mg/mg) Propylenglykol CH 3 -CH(OH)-CH 2 (OH) 1.68 Kalium formiat CHOOK 0.35 KOF, kjemiskoksygenforbrukvedfullstendignedbrytningi mg/mg Nedbrytning Bådepropylenglykol og formiat er småorganiske forbindelser(tabell 2) som er lett nedbrytbarei naturen(frenchet al, 2001; Hægstad,2003 m.fl.). Ved all nedbrytning kreveselektronakseptor,som under aerobeforhold er oksygen,de ulike stoffeneer derfor oppgitt med teoretisk oksygenforbruk. Nedbrytningen skjer ved hjelp av NOTAT Side4 av 14

69 bakterier, nedbrytningen vil derfor også være avhengig av mengder bakterier. Temperaturener ogsåavgjørendefor nedbrytningspotensialet.for å beregneeffekt av temperaturkan manbenytteahreniusfunksjonensomen grov tilpassningav virkingen av temperaturpå nedbrytningskoeffisienten. Videre er oppholdstidenavgjørendefor hvilken gradet stoff blir nedbruttinnenet gitt punkt. Viktige faktorerfor nedbrtyninger altså: Temperatur Bakteriemengde Oppholdstid Red-oksforhold Det er i Norge utført en rekke forsøk for å bestemmenedbrytningspotensialet for propylenglykol,acetatog formiat i undergrunns jord, dvs under de øverste20 cm av jordprofilet (French et al., 2002). De fleste er gjort under aerobe forhold. Noen halveringstiderberegnetunderlaboratorieog feltforsøker beskreveti tabell3. Tabell3. Halveringstiderfor ulike avisingskjemikalierberegnetunderlaboratorieog felt forholdog vedulike temperaturer(frenchet al., 2002) Forbindelse Halveringstid, T 1/2 (d) Forhold Referanse 1) 2) Felt/lab Utgangs Temp konsentrasj on (g/l) (º C) PG felt 1) Frenchet al., 2001 (umettet) 2) 15 Acetat 92 Sabir,2001 (mettet) Acetat 34 felt Frenchet al., Lab Stenrød,M., *,4 1.8 Lab, N+P 5 20 Torstveit, G., 2000 *, Alfnes, E., ,18 Lab 0.5,5 20 Mulen,TM., Lab Mørkved,P.T., 1998 Formiat 7 Lab 20 Roseth, R. og Bjørnstad,H., ) og 2) referrertil 1.og2. gangsbelastning For å sammenliknenedbrytingspotensialet i jord med potensialeti bekk kan man, forutsatt en 1. ordensnedbrytningsfunksjon,ta utgangspunkti bakterietallet.i følge NOTAT Side5 av 14

70 Bakkenet al., (2001)er bakterietalleti undergrunnsjordpåca pr. g jord, dvs.ca pr ml vann. I en bekk kan tilsvarendetall være ca pr ml vann (Heiabekkensbakterietaller ikke kjent og kan avvike betrakteligfra disseverdiene).i en eutrofbekk somheiabekkenmå sieså være kan antalletværehøyere.bakterietallet på partikkel overflatenei bekkenvil trolig værehøyereenni selvevannmassene.som utgangspunktfor nedbrytningsberegningener derfor tallene for undergrunnsjord benyttet. Fortynning Målinger av meteorologiske data er utført ved Rygge flystasjon. Gjennomsnittlig temperatur fordeling gjennom året, målt i perioden er vist i figur 2. Gjennomsnittelige nedbørmengder er vist i figur 3. Verdienefor 2003 er vist for å illustrere hvordan avviket mellom gjennomsnittet og et enkelt år kan være.ut fra temperatureneer det sannsynligat den største mengden avisningsmidler blir brukt mellom november og mars. Ettersomgjennomsnittet ligger over -5 C i de kaldeste månedeneer detogsåsannsynligat detkanværeflere smelteepisodergjennomvinteren, slik at tilf ørselenav avisingsmidler til naturbasertrenseanleggsamt Heiabekkenskjer gjennomhelevintersesongen.dersomsnømengderbyggersegoppgjennomvinterenvil man få en pulsbelastningmed avisingsmidler undersnøsmeltingen. Dettevil kunneha konsekvenserfor nedbrytingsgradenavavisingsmidler C Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur.2 Månedligegjennomsnittsverdieravtemperatur( C), målt vedryggeflystasjon. Tilsvarendeverdierfor nedbør(figur 3) viser at de størstenedbørmengdenefaller om høsten,dettevil trolig gi høygrunnvannstandidet avisingssesongenbegynner,dettekan igjen føre til at en stor del av smeltevannetsominneholderavisingskjemikalier renner NOTAT Side6 av 14

71 av på overflaten,noe som redusereroppholdstiden til avisingskjemikaliene før de når overflatevannkildene m 60 m Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur.3 Månedligegjennomsnittsverdierav nedbør(mm), målt vedryggeflystasjon. I tillegg til nedbrytningavavisingskjemikalier vil fortynningsomfølgeav vanntilførsler fra arealer upåvirket av flyplass fortynne konsentrasjonenav avisingskjemikalier. Følgendeverdierfor vannføringog hastigheterer oppgitti Promitek rapporten: Rygge flystasjon,overføringav Grimstadbekkentil Heiabekken,forprosjekt (Promitek, 2004). Grimstadbekken: Lavestemålte hastighet0.5m/s Kort responstid Høyestemålte vannføringi mars: ca0.2m 3 /s (nedbør+ snøsmelting) Heiabekken: Lavestemålte vannhastighet0.74m/s Høyestemålte vannhastighet2,5m/s Lavestemålte vannføring,27.feb./15.april:0.053m 3 /s Høyestemålte vannføring,16mars: ca m 3 /s, tilsvarer 200 m 3 /døgn (nedbør+ snøsmelting) Heiabekkensnedbørfelter beregnetil 8.34km 2 (NVE), arealetsompumping overføres til Heiabekkensnedbørfelter på 0.31 km 2, dvs. totalt 8.65 km 2. Det er noe usikkerhet knyttet til totalt arealsomdrenerermot Heiabekken,dennordredelenav flyplassenog omegnføresi bl.a. i drensrørmot Vansjø,noeav dettearealetligger innenfordet som naturlig er nedslagsfeltet til Heiabekken.Årlig avrenningberegnetfor Heiabekkens NOTAT Side7 av 14

72 nedslagsfelt:468mm/år (NVE), dvs128l/s km 2, summen for heleområdetblir dapåca 11 m 3 /døgn. Målingenerapporterti Promitek (2004) er utført der bekkeløpetkrysserjernbanetrase (se avmerking på kart, figur 1). Ut fra høydekotenepå kartet ligger målepunkteti overgangenmellom skrånendeterreng fra morene rygg og flate jorder ut mot Kurefjorden. Hastighetenesom er målt her er ikke nødvendigvisrepresentativefor hastighetengjennom hele bekkeleiet,to metoder for å beregneoppholdstider(t) i bekkener derforbenyttet. 1) Målt vannhastighet:t = X (avstand,m) : v (m/s) Lavesteog høyestemålte vannhastigheter benyttet. 2) Volumbasert:T = Volum av bekk(m 3 ) : Q (vannføringm 3 /døgn) Bekkenslengdeer om lag 5000m, dersomvi forutsetteren breddepå 1m og et dyp på 0.3m, blir totalvolumet av bekken 1500 m 3. Gjennomsnittlig døgnavrenningbasert på avrenningsverdier fra NVE er m 3 /døgn. Oppholdstiden blir da 0.36 døgn. Velger vi laveste vannføring målt i Heiabekken: m 3 /s (Promitek, 2004), eller 4 579,2 m 3 /døgn, blir oppholdstidenved 5000mer 3.3 døgn,dvs. en hastighetpå ca.0.02m/s denne verdiener brukt someksempel påmulig minimumsverdi, denneer sværtusikker ettersombekkensvolum ikke er kjent. Naturbasertrenseløsningtar svakt forurenset overvannfra avisingsplattformog 800m rulle- og taksebane,sørog vestsidenav flyplassen.den naturbaserterenseløsningener foreslått å bestå av en innløpsdam, meandrerendevåtmark i hellende terreng, et våtmarksfilter med strømning gjennom et mineralfilter og en utløpsdamslik det er illustrert i figur 4. Figur 4. Skisseav foreslåttnaturbasertrenseløsning NOTAT Side8 av 14

73 Beregnetoppholdstid i renseanlegget:40 timer, beregnetrensegrad50-80% (dette tilsvarer en halveringstid på omlag 1.4 døgn). Maksimal vannføring til naturbasert renseanlegg15 l/s. Det er beregnetat ca. 5 tonn PG tilføres rensefilteretpr. år. En midlereavrenningpå10 l/s vil gi enmidlerekonsentrasjonpå4 mg PG/l.Det er antydet enmaks konsentrasjonpå20-30mg PG/l. Ved en50-80%rensegrader det beregnetet utslipp fra renseanlegget til utløpsdampå 10 mg PG/l. Her vil konsentrasjonentrolig reduseresytterligerevedfortynningtil 2-3 mg PG/l (Promitek, 2004). Beregningav nedbryting og fortynning Dersomoppholdstidentil et stoff som tilsettes kontinuerlig til en bekk er kjent og vi forutsetterat detikke skjerfortynningkanvi beregnegjenværendemengderi vannfasen somfunksjonav tid: C t ( t) = C( t0 ) e (1) der C(t) er konsentrasjonenetter tiden t, C(t 0 ) er konsentrasjoneni innløpet og nedbrytningskoeffisienten. er Uten å ha foretatt undersøkelserav den faktiske nedbrytningshastigheteni bekken, hastigheterav vannetosv. kan disseberegningenekun illustrere betydningenav ulike prosesser.to ulike nedbrytningskoeffisienterer benyttet (0.02 d -1 og 0.2 d -1 som tilsvarer halveringstiderpå henholdsvis34 og 3.4 døgn) for å illustrere effekten av denneparameterensomikke er kjent for Heiabekken.Den totaleavstandenfra utslipp fra rensedamtil Kurefjorden er beregnet å være ca meter. Gjenværende konsentrasjoni bekkener beregnetfor ulike avstanderfra rensedam; 1000,2000,3000, 4000og 5000mfor ulike nedbrytningskoeffisiente r og hastigheter(0.5 m/s og 2.5 m/s). Resultateneer vist i Tabell 3. Som vi ser av tabellener det kun små mengder som fjernesmed dissenedbrytningskoeffisientenefordi oppholdstidener så kort, selv med denlavestevannføringener restmengdenrelativt høy. For å illustrere betydning av fortynning har vi benyttet målte maksimale vannføringsverdierfor bekkenesomtenkessammenslått,grimstadbekken(0.2 m 3 /s) og Heiabekken(0.143m 3 /s). Dette vil gi en reduksjonav konsentrasjoni tilsvarende0.7. NOTAT Side9 av 14

74 Beregnedekonsentrasjonersomfølge av både nedbrytningog fortynning, gir følgende gjenværendekonsentrasjonsandeler (Tabell4) Tabell 3 Gjenværendeandel,dvs. C(t)/C(t 0 ) i likn.(1), av kontinuerlig tilsatt mengde avisingskjemikalieetterulike avstanderfra rensedam,forutsattto hastigheterog ingen fortynning. Avstandfra Hastighet:0.02m/s Halveringstider: Hastighet:0.5m/s, Halveringstider: Hastighet:2.5m/s, Halveringstider: rensedam (m) 34 døgn 3.4 døgn 34 døgn 3.4 døgn 34 døgn 3.4 døgn Tabell 4. Gjenværendeandel av kontinuerlig tilsatt mengdeavisingskjemikalieetter ulike avstanderfra rensedam,forutsattto hastigheterog fortynning som skyldesmøte medheiabekken. Avstandfra Hastighet: 0.02 m/s, Hastighet: 0.5 m/s, Hastighet: 2.5 m/s, rensedam Halveringstider Halveringstider Halveringstider (m) 34 døgn 3.4 døgn 34 døgn 3.4 døgn 34 døgn 3.4 døgn For å illustrere hvordantallenei tabell 3 og 4 kan benyttesfor å gjøre groveestimat brukes følgende regneeksempel:3 mg PG/l forlater rensedammeni en periode i vinterhalvåret.ved Kurefjorden (etter ca. 5000m) vil konsentrasjoneni vannetsom følge fortynning og nedbrytningmed moderatvannføring(seskravertcelle i tabell 4) være: 3 mg PG/l x = 2 mg PG/l. Det gjøresoppmerksompå at dette er et koservativtfortynningsestimat.fortynningener kun beregnetpå basisav maksimale NOTAT Side10 av 14

75 vannføringsmålingerutflørt ved jernbaneovergang(fig. 1), flere tilførselsbekker nedstrømsvil gi ytterligerefortynning. Utfra en arealbetraktningder drenertflyplass areal arealet overført til Heiabekkenutgjør 3.7 % av det totale nedbørfeltettil Heiabekken,og det er lik avrenningfra hele nebørfeltetkan det væreopp mot 27 gangerfortynning av vann som forlater flyplassenfør bekkennår Kurefjorden.For å bedredisseestimateneer det viktig at de totaletilførslenekartleggesbedreog at man ogsåfår bedrekunnskapom oppholdstideri ulike delerav vannveiene. Konklusjon og anbefalinger Beregningenesom er gjort her viser at fortynning potensielthar størstbetydningfor reduksjon i avisingskjemikaliekonsentrasjon i Heiabekken. Dersom avisingskjemikalienehar lav lav konsentras jon vil nedbrytningenskje aerobtog være lite problematisk.i virkelighetenvil det værestorevariasjoneri vannføring,illustrert ved vannføringsmålingeri Grimstadbekken(Promitek,2004).Det vil ogsåtrolig være konsentrasjonsforskjeller i vannetsomtilføres Heiabekken,detteer forutsetningersom ikke er tatt med i nevnte beregninger.tallene kan likevel brukes som grove tommelfinger estimat på mulige rense- og fortynningseffekter.for å bedre disse estimatenebør manfå bedreoversiktover tilførsler til Heiabekkenbådei tid og rom. I henholdtil utslippstillatelsenkrevesdet et programfor resipientovervåking,dette er fornuftig. Det gjøresher oppmerksompå at Jordforsk(gjennomJOVA programmet) nylig har etablert målestasjon for kontinuerlig måling av vannføring samt vannproporsjonalvannprøvetaking, for kvalitetsanalyser.det vil væreenfordel om slik overvåkingsamordnes. Nedbrytningskapasiteteni bekken vil væreavhengigav bakteriemengder.de fleste bakterierfinnes på overflater,dvs. på steiner og planteri bekken.i periodermed lav temperaturkan nedbrytningskonstantenværelavere enn denminstesomer brukt her. Detteer noesombørundersøkesnærmereunderrealistisketemperaturforhold. Ofte er næringstilgangen begrensende faktor for nedbrytningen, fordi det er stor landbruksaktiviteti nedslagsfeltetil Heiabekkenvil dette sannsynligvisikke være begrensendeher. Trolig er lav tempreaturundersnøsmeltingviktigste begrensningfor nedbrytningsaktiviteti Heiabekkeni denne perioden. Oksygentilgangenvil kunne begrense nedbytningshastighetendersom nedbrytningsaktiviteten blir høy og innblandingmedoksygener for lav eller for langsom.det er derforviktig å sørgefor at anaerobeforhold ikke oppstårogsåpga luktulemperdettevil kunnegi. Svovel er en NOTAT Side11 av 14

76 bestanddelav merkaptaner.svovelkonsentr asjoner(stikkprøver)på omkring 6,6 mg/l er målt i bekkenegrimstadbekken,mongstadbekken,og Fredskjærbekken(data fra Sft). Svovelvil ogsåfinnesi rikelige mengderi områdenelengrenedstrømsfordi det her er marineavsetninger,det er derfor sannsynligat merkaptanervil kunnedannes dersomforholdeneblir anaerobe.utfellinger med jern og mangankan ogsåoppstå nedstrømssonermedanaerobeforhold der det igjen er størretilgang på oksygeneller andreelektronakseptorersomfor eksempelnitrat. Dersomslike problemeroppstårgir det ofte synlige effekter langsbekkeløpet, et overvåkingsprogrambør ogsåfølge opp med slike observasjoner.det understrekesimidlertid at problemet med anaerobe forhold kun vil væreet problemdersomkonsentrasjonermedpropylenglykoler langt høyereenndet somer beregnether,detmåsamtidigværehøynok temperaturtil at det kanskjenoesærligomsetning. Vannkvalitetsanalysene i Grimstadbekken,Mongstadbekken,og Fredskjærbekkenviser lavt innhold av fosfor, dissebekkenedrenererområderuten mye jordbruksaktivitet. Trolig er nedbrytningskapasitetenderfor mindrei dissebekkeneenni Heiabekken,og risikoen for anaerobeforhold ogsåværemindre. Bekkenesom fortsatt drenerermot vannsjøhar kort oppholdstid,dettevil somillustrert i tabell 3 væresterktbegrensende pånedbrytningspotensialet. Referanseliste Alfnes,E. (1998)Phosphorouslimitation in biodegradationof acetatein subsoil,report for JF330,Agricultural Universityof Norway. Bakken,L.R, Frostegård,Å., Gomes,N.C., Mørkved, P.T. Søvik, A.K., Swensen,B. (2001)Jordprofilet et effektivt biologisk renseverk.i Kitterød,N.O. (red.).spredning av forurensning i grunnen. En populærvitenkapelig oppsummering av Gardermoprosjektet. Inst. For Geol.UiO. Rapportnr 74,s French,H.K., Bakken L. and vand er Zee, S.E.A.T.M.(2002),Natural attenuationof airportpollutantsin theunsaturatedzone- studiesat Gardermoen,Norway, In: Current problemsof hydro-geologyin urbanareas,urban agglomeratesand industrial centres, Eds: Ken W.F. Howard and Rauf I. Israfilov, Nato AdvancedResearchWorkshop/ , 2001/Baku,Azerbaijan,Nato ScienceSeries,IV. Earth and Environ- NOTAT Side12 av 14

77 mentalsciences,iv/vol.8/2002, Kluwer Academic PublishersDordrecht,The Netherlands,ISBN ,p French,H.K., Van der Zee,S.E.A.T.M. and Leijnse,A. (2001)Transportanddegradation of propyleneglycolandpotassiumacetatein theunsaturatedzone.journal of ContaminantHydrology, 49, French,H.K. and Binley, A. (2004) Snowmelt Infiltration: Monitoring Temporaland SpatialVariability usingtime-lapseelectricalresistivity.journalof Hydrology,297,1-4, Hægstad,M. (2003)Nedbrytningskinetikkog farandringeri detmikrobiellesamfunneti undergrunnsjordettertilsatsav ulike karbonsubstrater,inkludertc1 forbindelser.cand. Sc.avhandlingNLH, Institutt for kjemi og bioteknologi. McGahey,C. ande. J. Bouwer(1992). Biodegradationof ethyleneglycol in simulated subsurfac environments. Wat.Sci.Tech.26(1-2): Mørkved,P.T. (1998)Romlig Heterogenitet i Mikrobiell Nedbrytningav Acetati Undergrunnsjord(SpatialHeterogeneityof Microbial Degradationof Acetatein Subsoil), Masterthesis,Agricultural University of Norway, Departmentof Soil and Water Sciences,pp Mulen, TM. (1999) Biologisk nedbrytningav kaliumacetati undergrunnsjord(microbial degradationof potassiumactetatein sub-soil)masterthesisagricultural University of Norway. Promitek,(2004) Forsvarsbygg.Rygge flystasjon. Overføring av Grimstadbekkentil Heiabekken.Forprosjekt.PromitekAS Rapportnr.: ,Revisjonnr.1 Roseth,R. and Bjørnstad,H. (1998) Airport stormwatertreatmentin constructedsoil filters - degradationof a new runwaydeicier;aviform L50TM, in T. NystenandT. Suokko(eds.),Deicing and Dustbinding- Risk to Aquifers, Heslinki, Finland, ,Nordic HydrologicalProgrammeReportNo. 43, pp RuddickJA (1972)Toxicology,metabolism,andbiochemistryof 1,2-propanediol. Toxicol App Pharmacol,21: NOTAT Side13 av 14

78 Stenrød,M. (1997)Mikrobiell NedbrytningAv Kaliumacetati Undergrunnsjord,[Master thesis]the Agricultural University of Norway, Departmentof Soil andwatersciences,pp Torstveit, G. (2000) Growth, Attachmentand Releaseof Microorganismsin Subsoil, Studiedby DensityGradientCentrifugationand EpifluorescenceMicroscopy,Rep.for JF330,Agricultural Universityof Norway Yu, D.K. and Sawchuk,R.J.(1987).Pharmacokineticsof propyleneglycol in therabbit. J PharmacokinetBiopharm.Oct;15(5): NOTAT Side14 av 14

79

80 Rygge flystasjon Oppfølging av utslippstillatelsen Rense- og beredskapsdammer bekkene. i Beverdam i Svartebekken. Foto: Promitek as Rapport nr.: Revisjon nr.:

81 Rapportnavn: Forsvarsbygg. Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Promiteks prosjekt- og rapportnummer: Oppdragsgiver: Referanse og kontaktperson oppdragsgiver: hos Forsvarsbygg MO Rygge Forsvarsbygg Øst Odd Erik Martinsen Rapportdato: Revisjon: 00 Totalt antall sider: 31 Antall vedlegg: 1 Antall sider i tekst: 29 Antall sider i vedlegg: 1 Oppdragsansvarlig: Vidar Ellefsen Sign.: Saksbehandler: Freddy Engelstad Sign.: Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.: Referanse til rapporten: Promitek as Forsvarsbygg. Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Rapport Promitek as Bachetomta næringspark, Lierstranda, 3400 LIER Tlf.: (+47) Telefaks: (+47) NO MVA

82 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. FORORD Promitek as har på oppdrag fra Forsvarsbygg, v/ Odd Erik Martinsen Forsvarsbygg Øst, gjennomført undersøkelse omkring mulighetene for å anlegge rense- og beredskapsdammer i bekkene som drenerer vann fra flyplassområdet. I utslippstillatelsen for Rygge flystasjon datert (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen) gis det pålegg om utredning og å fremme forslag til løsning for behandling av avrenningen fra baneavisingsarealene (vilkår 3.1.2). Pålegget krever at det gjøres undersøkelser og kartlegging i bekkene med en vurdering om det er mulig og hensiktsmessig med etablering av naturbaserte renseløsninger, eventuelt oppgradering av eksisterende løsninger. Likeledes gis det pålegg om å utarbeide plan for etablering av fangdammer / beredskapsdammer i bekkene for å forhindre at eventuell søl og uhell med drivstoff og andre oljeprodukter renner til Vansjø (vilkår 6.2). Oppdragsgiveres representant er Odd Erik Martinsen, Forsvarsbygg Øst, og Dag Arne Johansen, Forsvarsbygg MO Rygge. Prosjektansvarlig hos Promitek as er miljørådgiver Vidar Ellefsen. Dr. scient Freddy Engelstad har vært Promiteks utførende saksbehandler. Referanse til rapporten: Promitek as Miljøoppfølging av utslippstillatelse for Rygge flystasjon. Rense- og beredskapsdammer i bekkene som drenerer flyplassarealene. Rapport Promitek as Rapport

83 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING Generelt om naturbase rte rensel øsninger Grimstad bekken Beskrivelse av bekkens nåværende løp Mulige løsninger for rense- og beredskapsdammer i Grimstadbekken Anbefaling Svartebekk / Mongsta dbekken Beskrivelse av bekkens nåværende løp Mulige løsninger for rense- og beredskapsdammer i Svartebekken / Mongstadbekken Anbefalinger Bekk fra pist olskytebanen Beskrivelse av det nåværende bekkeløpet Muligheter for rense og beredskapsdammer Anbefalinger Freskjærb ekken Beskrivelse av det nåværende bekkeløpet Muligheter for ytterligere rense- og beredskapsdammer Anbefaling Kapteinbe kken Beskrivelse av det nåværende bekkeløpet Muligheter for rense- og beredskapsdammer Anbefaling Lagertanker for drivstoff LISE II Beskrivelse av situasjonen Mulige tiltak Anbefalinger Diskusjon og anbefalinger REFERANSER...29 Promitek as Rapport

84 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart som viser de fem bekkene som drenerer flyplassområdet....8 Figur 2 Skjematisk kart som viser nedbørarealene som drenerer til de enkelte bekkene....9 Figur 3. Prinsippskisse av et naturbasert rensesystem med sedimentasjonsdam ved innløpet og et våtmarksfilter for stimulering av biologisk aktivitet Figur 4. Skråningen hvor Grimstadbekken renner. Bildet er tatt fra toppen hvor vannet strømmer ut av drensledningen Figur 5. Grimstadbekken i det flate partiet (svartorsumpskog) før utløpet til Grimstadbukta Figur 6. Svartebekken ved Vitteberget Ø (til venstre) og bekkens løp gjennom våtmarksområdet ved skytebanen (til høyre)...14 Figur 7. Svartebekken før beredskapsdammen (til venstre) og beredskapsdammen på tilnærmet normalt vannivå Figur 8. Svartebekken etter terskel (til venstre) og ved ei klype i terrenget (høyre). Bildene viser at vannføringen ikke er stor...15 Figur 9. Bilder som viser bekken der den åpnes nedenfor pistolskytebanen og ved beredskapsdammen...18 Figur 10. Freskjærbekken der bekken fra pistolskytebanen renner ut (sementrøret helt til venstre). Vannet som renner ut synes helt rent i forhold til vannet i Freskjærbekken Figur 11. Bildene viser bekken etter kryssing av Flyplassveien (til venstre) og ca 40 meter lenger nedstrøms (til høyre)...20 Figur 12. Rense- og sedimentasjonsdammer i Freskjærbekken. Bildet til venstre viser sedimentasjonsdam med Fredskjær gård i bakgrunn. Bildet til høyre viser den første av de tre dammene før utløpet til Vansjø Figur 13. Den nederste av sedimentasjons- og rensedammene i Freskjærbekken Figur 14. Kapteinbekken etter at den renner åpent i terrenget. Bildet til venstre viser en av de tre første rense-/sedimentasjonsdammene og bildet til høyre viser bekkeløpet etter de øverste rensedammene Figur 15. Rense- og sedimentasjonsdam i Kapteinbekken (til venstre). En ser først en sedimentasjonsenhet (åpent vann), og deretter et våtmarksfilter som er bevokst med dunkjevle. Til høyre viser et parti med terskler og stryk i Kapteinbekken...24 Figur 16. Plasseringen av de foreslåtte rense- og beredskapsdammene ved flystasjonen. Åpne sirkler betyr beredskapsdam. Fylt sirkel (gult innhold) betyr både rense- og beredskapsdam. Trekant angir tankanlegg...28 VEDLEGG: Vedlegg 1. Kart over Grimstadbukta / Grimstadbekken. Plassering av rense- og beredskapsdammer er tegnet inn. Promitek as Rapport

85 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. SAMMENDRAG Utslippstillatelsen for Rygge flystasjon er gitt på visse vilkår. Blant disse er det krav om at overvann fra baneavisingsarealene skal søkes samlet opp for etterfølgende rensing i naturbaserte anlegg (vilkår 3.1.2). Likeledes skal det i bekker som drenerer områder hvor det foregår påfylling, lagring og/eller transport av petroleumsprodukter, anlegges fangdammer slik at søl og lekkasjer effektivt kan fanges opp (vilkår 6.2). Det er høsten 2005 gjennomført en bekkebefaring med bakgrunn i disse vilkårene. Kartleggingen viser at det allerede er anlagt flere rensedammer i Kapteinbekken og Fredskjærbekken. Flere av disse er delfinansiert av Forsvaret (Forsvarsbygg). I Svartebekken er det ikke bygget naturbaserte renseanlegg. Størstedelen av denne bekken er et stort våtmarksområde med lang oppholdstid for vannet, som fungerer som er et naturlig rensanlegg. I Grimstadbekken, hvor det er kort oppholdstid på vannet, er det ingen eller svært begrenset rensetrinn. I bekken fra pistolskytebanen er det ingen rensedam, men her er det heller ingen belastning fra avisingsaktivitet. I Svartebekken og i bekken fra pistolskytebanen er det anlagt fangdam/beredskapsdam. Ingen av de andre bekkene har dette. På bakgrunn av besiktigelsene / oppgåing av bekkene, gis det anbefalinger om etablering av naturbasert renseanlegg i Grimstadbekken. For de andre bekkene er det allerede tilstrekkelig med anlegg (Kapteinbekken og Freskjærbekken) eller det anses som overflødig som følge av lang oppholdstid (Svartebekken). Fangdammer/berededskapsdammer anbefales bygget i Kapteinbekken, Freskjærbekken, Svartebekken og i Grimstadbekken. Fra flyplassarealene er det tre delstrømmer/dreneringsveier som ledes til Freskjærbekken. Det anbefales å etablere beredskapsdammer i alle disse tre løpene. Det anbefales også å utvide og forbedre den eksisterende dammen i bekken fra pistolskytebanen, samt å gjennomføre et beredskapstiltak (avskjærende grøft) i forbindelse med et drivstofflager ved Grimstadbukta. Følgende tabell oppsummerer de anbefalte tiltakene: Bekk Rensedam Vilkår: Beredskapsdam Vilkår: 6.2 Foreslått løsning Grimstadbekken Anbefales Anbefales Anbefales to dammer (1 dam) (1 dam) mellom ADR-felt og bekkeløpet. Adkomstvei må bygges. Svartebekk (Mongstadbekk) (Sagbekken) Bekk fra pistolskytebanen / stormyra Freskjærbekken (Freskj 2) (Freskj 3) (Freskj 4) Unødvendig Unødvendig Unødvendig (eksisterende 4 rensedammer) Anbefales (1 dam) Eksisterende dam. Anbefales (3 dammer) Anbefales beredskapsog luftedam ved Vitteberget Ø (lok 633 rang B) Subsidiært dam ved utløp av drensrør ved LOX. Utbedring av eksisterende dam. Dybde og dykket utløp Beredskaps- og luftedammer (3) bygges før utløp av militært område. Spes. forhold Unngå anlegg og aktivitet i Grimstadstøa / Svartorskogen. Vitteberget Ø Viktig naturområde(b) (frosk, salamander og gråseljekratt/svar torsumpskog) Ikke behov for glykolovervåking. Promitek as Rapport

86 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Bekk Kapteinbekken Tankanlegg ved Grimstadbukta LISE II Rensedam Vilkår: Unødvendig (eksisterende 3 rensedammer og 4 terskler) Beredskapsdam Vilkår: 6.2 Anbefales (1 dam) Foreslått løsning Beredskap og luftedam mellom eksisterende avisingsplattform (myrområde) og eksisterende vei. Opprusting av eksisterende anlegg. Avventer beslutning om utfasing av anlegg. Spes. forhold Promitek as Rapport

87 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 1 INNLEDNING I forbindelse med planene om økt flytrafikk ved Rygge flystasjon - som følge av etableringen av Rygge sivile lufthavn (RSL) var det nødvendig med en ny utslippstillatelse for flystasjonen. En midlertidig utslippstillatelse ble gitt den Utslippstillatelsen skisserer krav til driften av flyplassen og gir føringer for hvordan håndteringen av flyavisingsvæske skal foregå. Den gir også krav om oppfølging av avisingskjemikalier som spres diffust på flyplassområdet. Både fly- og baneavisingsvæske vil spres diffust på arealene ved siden av rulle og taksebaner. Dette skjer pågrunn av flybevegelsene og som følge av brøyting av banearealene ved snøfall. Det foreligger planer for oppsamling og fjerning av det aller meste (73 81% av forbruket av flyavisingskjemikalier, notat SDC ). Noe forlater flyplassområdet som adhesiv film på flyene og en andel vil spres diffust på rullebaneområdet. Dette vil i hovedsak infiltreres i grunnen og brytes ned. Imidlertid vil noe kunne finne vei til drensledninger uten å ha blitt nedbrutt. Denne andelen søker en å ta hånd om ved å legge rensedammer i bekkeløpene for å øke oppholdstiden i vannet før det renner ut i Vansjø. Likeledes søker en å se på mulighetene for beredskapsdammer slik at en i tilfelle med uhell og søl av flydrivstoff eller andre oljeprodukter, vil kunne fange opp dette før det renner ut i Vansjø. Det følgende er en gjennomgang av mulighetene for å anlegge rense- og beredskapsdammer i de fire (fem) bekkene som drenerer vannet fra rullebaneområdet. Vilkårene i utslippstillatelsen (vilkår og 6.2) behandles samlet for de enkelte bekkene. Kapteinbekken Bekk fra pistolskytebanen Freskjærbekken Svartebekk Grimstadbekken Figur 1 Oversiktskart som viser de fem bekkene som drenerer flyplassområdet. Promitek as Rapport

88 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Bekk fra pistolskytebanen Freskjær 4 Freskjær 3 Freskjær 2 Figur 2 Skjematisk kart som viser nedbørarealene som drenerer til de enkelte bekkene. 2 GENERELT OM NATURBASERTE RENSELØSNINGER I forbindelse med prosjektering av naturbaserte renseløsninger opereres det med flere termer som til dels har samme innhold. Fangdam, sedimentasjonsdam, beredskapsdam og rensedam er i mange sammenhenger benyttet om hverandre. Begrepene våtmarker og våtmarksfilter benyttes som oftest når en dam kombineres med planter i et gjennomstrømningsfilter. Ofte kan plasseringen, størrelsen eller hensikten være grunnlaget for betegnelsene på rensesystemet. I utslippstillatelsen for flystasjonen (FMØ 2004) benyttes begrepene naturbaserte anlegg og fangdammer i forbindelse med en mulig etablering av rensesystem i bekkene. I denne rapporten benyttes betegnelsen beredskapsdam om en enhet hvor en først og fremst etablerer en mulighet for tilbakeholding og oppsuging av eventuelle søl eller lekkasjer av drivstoff eller andre petroleumholdige væsker. Hensikten med beredskapsdammene er først og fremst å kunne legge ut lenser for adsorbering av olje på vannet. Dette forutsetter en ubrutt overflate uten etablering av en vegetasjonssone. For å stimulere til økt omsetning av lettomsettelige komponenter som formiat og glykol vil det bli vurdert å anlegge rensesystemer hvor vegetasjonssoner inngår i enhetene (naturbaserte rensedammer). En prinsippskisse av en rensedam er vist på figur 3. Promitek as Rapport

89 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Figur 3. Prinsippskisse av et naturbasert rensesystem med sedimentasjonsdam ved innløpet og et våtmarksfilter for stimulering av biologisk aktivitet. Prosessene som søkes stimulert er de naturlige nedbrytningsprosessene som foregår i alle vannsystemer hele tiden, også i bekkene ved Rygge flystasjon. Ulike organismer, vesentlig bakterier og alger, bidrar til denne omsetningen. Ved å anlegge dammer og våtmarker økes vannets oppholdstid og dermed mulighetene for kontaktpunkter mellom organismer og næringssubstrat. En oppnår ved dette en omsetning av komponentene før de når Vansjø. Disse biologiske prosessene er også avhengig av temperaturen og derfor er det spesielt viktig med en lang oppholdstid om vinteren, når det er lav temperatur på vannet. Prosessene trenger også næringsstoffer som nitrogen og fosfor i sine prosesser, men analysene av bekkevannet viser at det er mer enn nok av dette. Flyplassarealene drenerer store myrarealer og det kommer periodevis tilsig av vann med lavt oksygeninnhold, eller uten løst oksygen. Anaerobe forhold i grunnen løser ut metaller fra jordsmonnet og fører metallionene ut i bekkene. Her oksygeneres vannet etter en gassutveksling med luften med en påfølgende utfelling av tungt løselige metallsalter. Dette er lett synlig i spesielle soner i bekkene, hvor det er et lag av rødt slam (jernoksider). Dersom det tilføres lettomsettelig materiale til bekkene, som glykol og formiat, vil organismene raskt utnytte dette som næring. I denne prosessen forbrukes oksygen. Dette kan medføre at et lavt oksygeninnhold vil bli ennå lavere. I vurderingen av behov for rense og beredskapsdammer ved flystasjonen er det også tatt hensyn til disse forholdene ved planlegging og utforming av tiltak. Promitek as Rapport

90 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 3 GRIMSTADBEKKEN 3.1 Beskrivelse av bekkens nåværende løp Det ble foretatt befaring langs Grimstadbekken den 5. oktober Grimstadbekken er forlengelsen av drensrør som får vann fra den sørligste/sørøstligste delen av rullebanearealet. Alt drensvann fra rullebane og taksebaner i dette området drenerer til og samles i - fordrøyningsmagasin (notat fra SDC, datert ). Bare den siste delen av overrun og grøntarealene mellom rullebanen og drensledningen drenerer til bekken. Dette arealet ligger så langt bak terskelen for drenering av vannet, at det fra dette området vil være minimal påvirkning fra flyavisingskjemikalier (SDC-notat). Baneavisingskjemikalier vil bli benyttet i hele rullebanens lengde og vil til en viss grad drenere mot Grimstadbekken. Fly og baneavisingskjemikalier vil bli kastet utover sidearealene fra rulle- og taksebanene. Her infiltreres det i grunnen og potensialet for nedbrytning i jorda er god. Avrenningen fra grasarealene vil renne av mot Grimstadbekken I den sørligste enden av rullebanen ligger terrengoverflaten på et platå ca. 20 høydemeter over Vansjø. Skråningen er bratt, med et fall på 18 meter på 20 horisontale meter etter utløp fra drensrøret. Deretter er det noe slakere avrenningsprofil i 10 lengdemeter for så å meandrere utover en flate gjennom oreskogen langs Vansjø/Grimstadbukta. Figur 4. Skråningen hvor Grimstadbekken renner. Bildet er tatt fra toppen hvor vannet strømmer ut av drensledningen. Den første skråningen fra rullebaneflaten er hugget / ryddet for trær ned til et platå ved et treningsfelt for reparering av rullebanen (Airfield Damage Repair, ADR-området) nær Grimstadbukta. Deretter følger et belte med skog ned til Grimstadbukta. Denne skogen har Promitek as Rapport

91 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. lokalitetsnummer 631 Grimstadstøa, i rapport om biomangfold fra Rygge flystasjon (Asplan Viak 2005). Lokaliteten er en svartorstrandskog. Svartor er dominerende treslag, men med innslag av gran, bjørk og osp. I sumpskogen flyter Grimstadbekken utover i grunne meandere med to-tre utløp til Grimstadbukta. Ved mye vann i bekken vil denne bre seg ytterligere utover. Det er en underskog av trollhegg. Av urter vokser mjødurt, fredløs og bregner (bla. skogburkne). I kanten mot Vansjø er det dunkjevle og takrør. Figur 5. Grimstadbekken i det flate partiet (svartorsumpskog) før utløpet til Grimstadbukta. 3.2 Mulige løsninger for rense- og beredskapsdammer i Grimstadbekken. Det er kort avstand mellom drensutløpet og Vansjø. Høydeforskjellen mellom utløp og Vansjø medfører at det er gode muligheter for å anlegge rense- og beredskapsdammer i området ved bruk av naturlig fall. Det er lite av spesielle infrastrukturer i skråningen som hindrer tilpassing av rense og beredskapsløsninger. Svartorsrandskogen langs Vansjø betraktes som en sterkt truet naturtype (Asplan Viak 2005) og det legges derfor ikke inn noe forslag som vil medføre tiltak på denne lokaliteten. Arealene nordøst for bekkeløpet (mot ADR-anlegget) er godt egnet for bygging av dammer. Terrengmessig utvides arealene nordøst for bekken og gradientene blir mindre. Det er muligheter både for rensedam og beredskapsdam på arealet. Midtveis i skråningen ledes bekken mot øst, hvor det anlegges en beredskapsdam i skråningen mot ADR-anlegget. Denne bør ha et areal på ca 120 m 2 (4x30 meter). Siden det er betydelig fall i terrenget vil vannet ha mye energi, slik at det vil være nødvendig å støpe kanter for å lede vannet. Det bør også legges inn en energisperre for å bremse vannet ved innløpet til dammen, slik at vannforflyttningen i bassenget blir laminær og rolig. Utløpet må være neddykket. Vanndybden bør være ca 1 1,5 meter. Dette gir vannet noe oppholdstid i dammen og en gravimetrisk utskilling av eventuelle oljekomponenter (danning av film på overflaten). En må forvente at det blir en viss utfelling av metallsalter i dammen som følge av oksygenering av vannet. Det vil være et behov for å tømme / vedlikeholde dammen for sedimenterte masser. Vannet fra beredskapsdammen ledes nedstrøms og inn i en rensedam. Den bør ha et areal på ca. 200 m 2 (5x40 meter). Her søker en å stimulere til ytterligere sedimentering av partikler og omsetning av organisk materiale. Vannet som renner inn i dammen vil være mettet med oksygen på grunn av fallet fra utløpet av drensrøret. De første 5-6 meterne anlegges som en Promitek as Rapport

92 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. sedimentasjonsdam med dybde på 1,5 meter. Den øvrige delen vil være et grunt areal med plantevekst med dybde på cm. Det plantes / settes ut ordinære strandplanter i dammen som takrør, dunkjevle, sverdlilje etc. Dammene graves ut og anlegges uten bunntetting. Det steinsettes i kantene for å hindre erosjon. Inn og utløp støpes for å forhindre episoder hvor ekstrem vannføring graver i kantene. Det må bygges en kort adkomstvei for å kunne anlegge dammene. Det er også behov for vei ved den videre beredskapen og vedlikehold i driftsfasen. Adkomstveien lages slik at den går inn mellom dammene. Dette gjør det mulig å legge ut og ta opp lenser med løftekran etter et eventuelt uhell eller søl med drivstoff. 3.3 Anbefaling Det anbefales bygging både av en beredskaps-/fangdam og en rensedam i Grimstadbekken. Promitek as Rapport

93 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 4 SVARTEBEKK / MONGSTADBEKKEN 4.1 Beskrivelse av bekkens nåværende løp Det ble foretatt befaring av bekken den 12. og den 20 oktober. Bekken drenerer arealene fra den sørøstre delen av rullebaneområdene som inkluderer brannøvingsfeltet og myr-/våtmarksområdene omkring dette (bl.a. Vitteberget Ø). Det er åpen bekk (utgravet) gjennom skogarealet sørøst for brannøvingsfeltet, men med bekkelukking der bekken drenerer under taksebaner og veier. Figur 6. Svartebekken ved Vitteberget Ø (til venstre) og bekkens løp gjennom våtmarksområdet ved skytebanen (til høyre). Figur 7. Svartebekken før beredskapsdammen (til venstre) og beredskapsdammen på tilnærmet normalt vannivå. Promitek as Rapport

94 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Fra starten på bekken til utløpet i Vansjø er det mer enn 2 kilometer. De første 1,5 kilometer er det svært lite fall på vannet. Den resterende strekningen er fallet slakt, men med gjentatte terskler og stryk. Det er anlagt en beredskapsdam i bekken for å kunne samle opp søl fra drivstoff eller andre hydrokarboner. Dammen er bygget et stykke ned i bekken, ca. 400 meter nedstrøms taksebanen. Den ble anlagt i år 2000 og vises på bildet i figur 7. Dammen kan stenge det vanlige gjennomløpsrøret og vil etter dette magasinere vann. Det er anlagt et dykket utløpsrør som regulerer magasinhøyden og leder vannet gjennom en gravimetrisk oljeutskillerdel. Ved oljeutslipp kan det også legges ut oppsamlingslenser. Figur 8. Svartebekken etter terskel (til venstre) og ved ei klype i terrenget (høyre). Bildene viser at vannføringen ikke er stor. Under befaringen var det liten vannføring og god anledning til å besiktige bekkens løp. I bekkens øverste åpne løp, ved Vitteberget Ø (rett nedstrøms brannøvingsfeltet), er det tydelig jernutfelling i bekkeløpet. Dette skylles anaerobt vann fra de omkringliggende myrarealene som oksygeneres når de kommer ut i åpent vannspeil. Etter bekkelukkingen under taksebane og kjørevei, åpnes bekken på ny ut i et areal med sumpskog og myr. Her er det i dag en beverdemning. Denne terskel forårsaker oppstuving av vann i drensrøret, men bidrar til oksygenering av vannet ved å øke overflaten og forårsake lufttilgang der vannet spres utover våtmarksarealet. Etter dette punkt er det praktisk talt ikke fall på bekken før den etablerte beredskapsdammen. Dette er en strekning på 400 meter med stillestående vann og åpent vannspeil gjennom en myr-/våtmark-biotop. Vegetasjonen er oreskog med innslag av bjørk og osp. På noe tørrere grunn vokser gran og furu. På strekningen med liten nivåforskjell har det vært gravet i bekkeløpet for å bedre vannstrømmen ut av området. Dette vises ved opphøyde kanter og hauger langs bekkeløpet. Ca. 150 meter etter beredskapsdammen er det en terskel. Etter dette punktet faller bekken gradvis mot Vansjø med gjentatte små terskler og stryk. Promitek as Rapport

95 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Sett i forhold til den beskjedne vannføringen i avrenningen, er det et stort vannvolum som står i våtmarkssystemet i bekkeløpet. Dette fører til at oppholdstiden blir lang og det vil virke som en buffer ved store nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Vannet er rikt på næringsstoffer (nitrogen og fosfor) og avisingskjemikalier vil bytes ned, gitt at det er tilstrekkelig temperatur i vannet. Det tas prøver av bekkevannet ved beredskapsdammen og det er så langt ikke målt konsentrasjoner på glykol eller formiat over deteksjonsgrensene. Det er ikke tatt prøver av vannet der det renner ut i Vansjø. Det er derfor ikke klart i hvor stor grad, eller hvor raskt, bekkevannet renses underveis i det mer enn to kilometer lange bekkeløpet. 4.2 Mulige løsninger for rense- og beredskapsdammer i Svartebekken / Mongstadbekken. Bekkens løp er ikke påvirket av bygninger, tekniske installasjoner eller andre hindringer for planlegging av rensetiltak (bortsett fra bekkelukkingen under veier og taksbane). Det er således gode forutsetninger for å gjennomføre tiltak i hele bekkens lengde. Det er allerede etablert en beredskapsdam i denne bekken. Beredskapsdammen er vel fungerende og har vært benyttet for å samle oljefilm ved et par anledninger. Den eksisterende dammen dekker utslippstillatelsens vilkår 6.2. Hele strekningen, fra bekkens utspring til den renner gjennom beredskapsdammen, er et sammenhengende våtmarkssystem. Vannvolumet er stort, noe som gjør at oppholdstiden også er lang. Selv ved betydelige nedbørsmengder og eller snøsmelting vil det være mye vann som skal flyttes, før eventuelt glykolholdig vann renner gjennom systemet. Til vanlig er vannet stagnerende og det er åpenbart at det er tilsig av vann med lite eller ikke noe oksygen. Ved tilførsel av glykolog formiatholdig vann vil slike forhold kunne gi opphav til merkaptaner. Nå er det relativt stor overflate på vannforekomsten og derfor gode betingelser for gassutveksling med atmosfæren slik at vannet allikevel oksygeneres i bekkeløpet. For tiden holder det til bever i bekken, noe som bidrar til oppvirvling av sediment som gjør vannet grumsete. Det er høyt innhold av nitrogen og fosfor i bekken, samt at det med mye suspendert materiale vil være en høy mikrobiell aktivitet. Gitt en tilstrekkelig temperatur så vil formiat og glykol raskt omsettes. Lang oppholdstid, med næringsrikt vann og god tilgang på bakterier, tilsier gode muligheter for omsetning av avisingskjemikalier i Svartebekken. Tilsig av vann med lite eller ikke noe oksygen kan, dersom det er mye avisingskjemikalier tilstede, gi opphav til danning av merkaptaner (løklukt). Det er gode grunner for at dette ikke vil oppstå i Svartebekken, men en kan ikke se helt bort fra denne muligheten. Det er derfor anbefalt å gjennomføre tiltak. 4.3 Anbefalinger Det er behov for å stoppe en eventuell lekkasje eller et søl så tidlig som mulig. Den eksisterende beredskapsdammen ligger langt ned i bekken og store vann- og våtmarksforekomster forurenses underveis mot denne dammen ved et uhell på flyplassområdet. Det anbefales å anlegge en dam der den drenerte kanalen i myrområdet (ved Vitteberget Ø) renner inn i røret som fører vannet under taksebane og vei. Hensikten er å bedre mulighetene for utlegging av lenser høyere opp i vassdraget. Det viste seg hensiktsmessig i forbindelse med den lekkasjen som fant sted ved brannøvingsfeltet (årsskiftet ) å stoppe forurensningen her. Dammen anbefales bygget også for å få et større vannareal, som naturlig luftes ved kontakten mot luften. Siden den kritiske faktoren er oksygen i vannet, oppnår en også å ved å anlegge en beredskaps dam her, å sørge for at vannet er oksygenrikt ved starten på forflytningen gjennom våtmarka. Med den lange Promitek as Rapport

96 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. oppholdstiden vannet får gjennom det flere hundre meter lange våtmarksområdet vil eventuelle lettomsettelige komponenter brytes ned. I overvåkingsprogrammet ved flystasjonen kreves det oksygenmålinger i bekkene. Det vil være naturlig å følge oksygeninnholdet i vannet i beredskapsdammen for å undersøke om det er behov for en ekstra oksygenering av vannet. Til dette vil det være aktuelt å benytte en ejektorpumpe eller ved å løfte vannet over vannflaten og la det falle tilbake ved naturlig gravitasjon. Ved å sikre at vannet er mettet med oksygen i starten, vil en ha det beste utgangspunktet for at avisingskjemikaliene vil bli fullstendig brutt ned. Dammens utforming er mindre vesentlig (fortrinnsvis sirkulær/oval), bare den er stor nok til at en eventuell ejektorpumpe ikke virvler opp sedimenter kontinuerlig. Dybde ca. 1.5 meter. Steinsetting av kantene er nødvendig. Et forslag til plassering av dammen er tegnet inn på kartet over bekken. Lokaliteten er karakterisert som viktig (B) på grunn av forekomsten av gråselje/viersumpskog og av liten salamander (V) og spissnutefrosk (R). Det gis i biomangfoldrapporten forvaltningsråd for lokaliteten (kap. 3.5, Asplan Viak 2005). Det anbefales at fysiske inngrep, som nedbygging av areal, ikke skal være tillatt. Grøfting og drenering skal ikke være tillatt og av hensyn til naturmiljø - bør eksisterende grøfter fylles igjen. Samtidig hevdes det at optimalt sett bør det graves ut en stor dam i de områdene som er påvirket mest i nord. Dammen vil på sikt kunne bli en oase for biologisk mangfold i området. Den foreslåtte dammen vil ligge i det området i nord hvor det er størst inngrep og vil kunne fremstå som en stimulering av biologisk aktivitet i området. Det vil ikke være nødvendig å hugge eller fjerne trær/kratt for å få til en dam som dekker behovet for en beredskapsdam og en biomangfolddam. I tillegg anbefales det en mulighet for å heve vannivået med cm under episoder med søl av drivstoff. Dette har til hensikt å holde vann tilbake, slik at oljefilm samles opp og eventuelle løste stoffer i vannet får lenger oppholdstid. Dette er gunstig for å oppnå en biologisk nedbrytning av vannløselige oljekomponenter. Promitek as Rapport

97 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 5 BEKK FRA PISTOLSKYTEBANEN 5.1 Beskrivelse av det nåværende bekkeløpet Det ble foretatt befaring langs bekken den 20 oktober. Bekken har sin opprinnelse fra et flatt myrlendt område på en høyde ca meter øst for rullebaneområdet og renner ca 550 meter i nordvestlig retning før den munner i Freskjærbekken. Vannet faller ca 20 høydemeter på den strekningen. I utspringsområdet er det en del kontorbygninger som huser ulike støttefunksjoner ved flyplassen, slik som sanitet, bakkeradio etc. Myrområdet er grøftet og det er tekniske installasjoner som vann- og avløpsledninger som skjærer gjennom området. Figur 9. Bilder som viser bekken der den åpnes nedenfor pistolskytebanen og ved beredskapsdammen. Naturlig overvann og grøftevann drenerer til pistolskytebanen hvor bekken er lukket forbi banen. Videre renner den først i et grøftet bekkeløp. Deretter renner den fritt i naturlig bekkedrag helt til den når dyrkingsarealet til gården Freskjærødegården. Her er bekken lagt i rør under dyrkingsarealet og munner i Freskjærbekken ovenfor de tre nederste rense- og sedimentasjonsdammene (se kapittel 6). Bekken krysser fire veier hvor den er lagt i rør. Oppstrøms for flystasjonens grensegjerde og ringvei er det anlagt en beredskapsdam. Det er dykket utløp i dammen. Dammen er liten, men muliggjør utlegging av lenser ved eventuelt oljeutslipp som følge av uhell. Nedenfor pistolskytebanen har sedimentene i bekken en rød farge og noe slimete karakter. Dette viser jernutfelling etter at det oksygenfattige myrvannet er tilføret oksygen. Utgangspunktet for bekken er altså anaerobt myrvann. Promitek as Rapport

98 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 5.2 Muligheter for rense og beredskapsdammer Det er tidligere anlagt en beredskapsdam i bekken etter et uhell med en utett fyringsoljetank. Beredskapsdammen fungerer etter hensikten, men vil kunne forbedres ved å gjøre den dypere og ved å kunne regulere vannivået slik at det vil være mulig å magasinere mer vann. Det er gode muligheter for å kunne anlegge rensedammer i hele bekkens lengde. Mest hensiktsmessig ville det være å anlegge rensedammer der fallet gjør det lett å utvide bekkeløpet og kunne lage terskler/dammer av den utgravde massen. Det reises imidlertid spørsmål om hensiktsmessigheten ved et slikt tiltak i denne bekken. Kildeområdet for bekken er en kilometer nordøst for rullebanen og området er derfor ikke påvirket av driften av flyplassen (avisingskjemikalier). Det er heller ikke aktiviteter som gir utslipp til bekken. I utgangspunktet er vannkvaliteten dårlig, med anaerobt myrvann. Dette vannet luftes og renses gjennom den over 500 meter lange avrenningen til Freskjærbekken. En utvidet / forbedret beredskapsdam vil også bidra til økt oppholdstid og øket selvrensing. Etter utløp til Freskjærbekken vil vannet renne gjennom tre rense- og sedimentasjonsdammer. For en så liten og ubetydelig bekk, praktisk talt uten utslipp fra menneskelig aktivitet, synes det overdrevent å bruke ressurser på ytterligere tiltak. Figur 10. Freskjærbekken der bekken fra pistolskytebanen renner ut (sementrøret helt til venstre). Vannet som renner ut synes helt rent i forhold til vannet i Freskjærbekken. 5.3 Anbefalinger Det anbefales at den eksisterende beredskapsdammen utvides noe, og gjøres dypere, for å kunne magasinere mer vann. Dette vil øke vannets oppholdstid, noe som fører til økt utfelling av metaller og organisk materiale. I denne forbindelse bør en også rydde det kjørbare arealet for trær og busker slik at en ikke hindres i arbeidet med utlegging av lenser. For øvrig er det ikke behov for tiltak i denne bekken. Bekken er så lite påvirket av flyplassaktiviteter at en ikke ser behov for en fortsatt overvåking av avisingskjemikalier. Dette bør tas ut av flyplassens overvåkingsprogram, men basisparameterne følges i analyseprogrammet for flyplassen. Promitek as Rapport

99 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 6 FRESKJÆRBEKKEN 6.1 Beskrivelse av det nåværende bekkeløpet. Freskjærbekken ble befart 20. oktober. Freskjærbekken drenerer størstedelen av flyplassområdet (ca 60%). Dette er bekken med den største vannmengden, selv om også denne bekken praktisk talt kan tørke helt inn på sommeren. Ved betydelig nedbør eller kraftig snøsmelting kan vannmengdene bli betydelige (hva viser de automatiske overvåkingsstasjonene). Freskjærbekken får størstedelen av vannet fra den sentrale / midtre delen av rullebaneområdet (figur 2). Det er også et overløp fra industri og boligområdene på den andre siden av E6 som drenerer under veien og inn på flyplassområdet. Vannet herfra overvåkes gjennom målepunktet Rørskogen i stasjonens overvåkingsprogram. Dette vannet ledes inn i drensrørene før taksebanen og renner videre under rullebanearealene og videre til Freskjærbekken. Figur 11. Bildene viser bekken etter kryssing av Flyplassveien (til venstre) og ca 40 meter lenger nedstrøms (til høyre). Det er tre hovedløp fra flyplassarealene som drenerer til Freskjærbekken. Det sørøstligste hovedløpet drenerer hangarområdet for jetfalconflyene og tilstøtende arealer. Vannkvaliteten i dette området overvåkes gjennom målestasjonen Freskjær 2. Det sentrale rullebanearealet drenerer gjennom målestasjonen Freskjær 3 og det nordligste drenerer via målestasjonen Freskjær 4 (se figur 2 på side 9). Promitek as Rapport

100 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Lengden av Freskjærbekken er omkring en kilometer fra begynnelsen i landbruksarealene utenfor flyplassarealene. Umiddelbart utenfor gjerdet som omkranser den militære flystasjonen, er arealene fulldyrket og det er dyrkingsareal på begge sider av bekken praktisk talt helt til den renner ut i Vansjø. Mellom flyplassen og flyplassveien er det i hovedsak grønsaksdyrking, men på nordsiden av flyplassveien dyrkes det korn. Bekkeløpet renner først nordover, for så å dreie mot nordøst. Løpet går uten veldig store svinger eller meandere. Det er gjentatte terskler i bekkeløpet, både naturlige og anlagte. Figur 12. Rense- og sedimentasjonsdammer i Freskjærbekken. Bildet til venstre viser sedimentasjonsdam med Fredskjær gård i bakgrunn. Bildet til høyre viser den første av de tre dammene før utløpet til Vansjø. Figur 13. Den nederste av sedimentasjons- og rensedammene i Freskjærbekken. Promitek as Rapport

101 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Halvveis mellom flyplassveien og Vansjø er den første dammen anlagt som en terskel som stuver opp vann i bakkant (bildet til venstre i figur 11). Lenger ned og noe før utløpet til Vansjø er det anlagt tre terskler som hver stuver opp vannet og danner rense- og sedimentasjonsdammer. Dammene er bygger med et dypt sedimentasjonsbasseng først og deretter et grunnere partier for plantevekst. Planter har ennå ikke etablert seg i dammene. Totalt er det 650 m 2 sedimentasjonskammere og 1500 m 2 våtmarksfiltere (Landbruksforvaltningen i Moss, Rygge og Råde, 2003). Det er betydelige volumer som holdes tilbake og som bidrar til sedimentering av partikler, utfelling av metaller og stimulering til omsetning av organisk materiale (eventuelle rester av avisingskjemikalier). Dammene ble bygget høsten 2004 og er delfinansiert av Forsvarsbygg. Freskjærbekken karakteriseres først og fremst av grumset vann. Dette skyldes i hovedsak at bekken drar med seg jord fra bekkeløpet og som en følge av den utstrakte grøftingen, dreneringen av de tilstøtende landbruksarealene. Fra flyplassarealene kommer vann med periodevis lavt oksygeninnhold. Vannet inneholder også, som følge av drenering og høy oksidasjon av organisk materiale i jorda, høye konsentrasjoner av metaller og humus. Vannet er imidlertid ikke grumset av partikler. Der Freskjærbekken passerer Flyplassveien er det fall i bekken med en noe stilleflytende parti deretter. Her har vannet fått tilførsel av oksygen, samt innblandet næringsstoffer og partikler fra landbruksavrenningen. Her er en sone i bekken hvor en blant annet har utfelling av metaller. Dette vises som en rødlig noe slimete sedimenteringssone (jernutfelling). 6.2 Muligheter for ytterligere rense- og beredskapsdammer Det er begrensede muligheter for ytterligere rense- og beredskapsdammer i Freskjærbekkens løp på utsiden av flyplassarealene. Det er landbruksarealer hele veien, med unntak av et lite parti på nordsiden av bekken før utløpet til Vansjø. Her er det knauser og fjell i dagen som umuliggjør utvidelse av de eksisterende rensedammenen som er plassert her. Ytterligere utvidelser av bekkeløpet for anlegg av dammer må gå på bekostning av dyrka mark. Det er lite sannsynlig at grunneiere vil avstå grunn til dette og behovet for ytterligere rensedammer som ville kreve ekspropriering av grunn synes ikke å være tilstede. Det er i dag ingen beredskapsdam i Freskjærbekkens løp. Det vil være mulig å legge lenser i rensedammene som er anlagt, men det er ingen heldig løsning, da det både er langt unna Forsvarets arealer og krever kjøring på dyrket mark. Beredskapsdammer burde ideelt plasseres langt opp i bekkeløpet - inne på Forsvarets egne arealer. De tre hovedløpene med vann til Freskjærbekken er betegnet Freskjær 2, Freskjær 3 og Freskjær 4 i overvåkingsprogrammet ved flystasjonen. Freskjær 2: Her er det mulighet for å anlegge en beredskapsdam mellom adkomstveien fra vaktbygget til Hangar E / Forsvarsbygg og gjerdet (ved målestasjonen). Her er det et areal med skog/kratt som kan utnyttes til en beredskapsdam, så sant ikke andre hensyn forhindrer dette. Det antas at det vil være behov for noe omlegging av drensør og kabler etc. for å muliggjøre dette. Freskjær 3: Dette er bekkeløpet/drensrøret med størst vannføring. Arealene her er begrenset av brannstasjonen (inventar nr 13 og 14), garasjeanlegg, undervisning/kontorbygg (inventar nr. 241) og veier. Det er et begrenset areal som fremstår som en tresatt fordypning i terrenget. Det er mulig å utnytte dette til en beredskapsdam. Byggingen antas å vil kreve betydelig med omlegging av drensrør, kabler etc. Høydeforskjellen mellom nivået på veien og et eventuelt vannspeil på en beredskapsdam vil være betydelig (antatt ca. 2 2,5 meter). Promitek as Rapport

102 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Freskjær 4: Her er det gode muligheter for en beredskapsdam oppstrøms målestasjonen og veien. I et skogareal vil en her kunne åpne for en dam (mellom tårnveien og målestasjonen). Nå ligger den eksisterende drensledningen ca. 1,5-2 meter under terrengoverflaten og en åpning av drensveien uten pumping vil medføre en betydelig senking av grunnvannsnivået. Dette medfører at deler av dette myrarealet vil bli drenert ut. Ingen av disse lokalitetene er behandlet i biomangfoldrapporten (Asplan Viak 2005) og det antas derfor at det ikke er spesielle verneverdier knyttet til de foreslåtte stedene. 6.3 Anbefaling Det er ikke behov for ytterligere rensedammer i Freskjærbekken. De anbefales bygging av beredskapsdammer i forkant av alle de tre målestasjonene Freskjær 2, Freskjær 3 og Freskjær 4. Promitek as Rapport

103 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 7 KAPTEINBEKKEN 7.1 Beskrivelse av det nåværende bekkeløpet Bekken ble befart den 27. oktober Bekken drenerer den nordligste delen av flyplassområdet (figur 1 og 2). Området omfatter den nordligste delen av rullebanen, taksebaner og hangarer (inventarnummer 44 og 45) ved eksisterende avisingsplate. Det er også vann som drenerer inn til flyplassområdet fra landbruksarealene nord for stasjonsområdet. Figur 14. Kapteinbekken etter at den renner åpent i terrenget. Bildet til venstre viser en av de tre første rense-/sedimentasjonsdammene og bildet til høyre viser bekkeløpet etter de øverste rensedammene. Figur 15. Rense- og sedimentasjonsdam i Kapteinbekken (til venstre). En ser først en sedimentasjonsenhet (åpent vann), og deretter et våtmarksfilter som er bevokst med dunkjevle. Til høyre viser et parti med naturlige terskler og stryk i Kapteinbekken. Promitek as Rapport

104 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Fra utløpet av Forsvarets flystasjon renner bekken i en lengde på ca.1850 meter før den munner i Freskjærkilen (Vansjø). Bekken renner først mot nordøst og er lukket fra flyplassområdet og de første 650 meterne gjennom landbruksarealene. Etter kryssingen med veien til gården Fjell, åpnes bekken og dreier mot sørøst. Det er anlagt tre rensedammer og fire terskler utenom rensedammene i bekkeløpet, fra åpning av bekken og ned til Freskjærkilen (Landbrukskontoret i Moss, Rygge og Råde, 2001). Tersklene fungere også som renseenheter, da vannet stuves opp i forkant og får lenger oppholdstid i bekken. Det vokser opp vannplanter i partiene foran tersklene og arealet stimulerer til økt omsetning av organisk materiale. Fra dette punktet slynger bekken seg gjennom et landskap som preges av lave fjellutspring og knauser på den ene siden og fortsatt dyrkingsareal på den andre. Det er gjentatte terskler og stryk i denne delen av bekkeløpet. Det er ytterligere en sedimentasjonsdam ca 250 meter før utløpet til Freskjærkilen. Det er altså fem sedimentasjons- og rensedammer i alt i Kapteinbekken. 7.2 Muligheter for rense- og beredskapsdammer Ytterligere rense og sedimentasjonsdammer i Kapteinbekken vil måtte bygges på bekostning av dyrket mark. Det er allerede bygget fem rensedammer i bekken og det er ikke behov for ytterligere dammer. Tre av dammene ble bygget høsten 2003 og er (del)-finansiert av Forsvarsbygg. Det er ikke behov for ytterligere rensedammer i Kapteinbekken. Når den nye avisingsplattformen står ferdig, vil eksisterende avisingsplattformen vil bli fjernet, hangarene revet og grunnen i området sanert dersom dette er nødvendig. Kapteinbekken blir dermed mer perifer i forhold til påvirkning av avisingskjemikaliene. Det vil være hensiktsmessig å anlegge en beredskapsdam på Forsvarets grunn for å forhindre at hydrokarboner vil kunne transporteres videre nedover Kapteinbekken. En åpen dam vil også kunne forhindre oksygensvinn i drensvannet. Mellom eksisterende avisingsplattform og det aktuelle drensrøret er det et myrområde. Det er god plass til å anlegge en dam på dette arealet. Drensrøret ligger her ca. 2 meter under bakkenivået og en etablering av dam uten vannpumping vil ligge dypt i terrenget. Dette medfører at hele eller deler av myrarealet vil bli drenert. En beredskapsdam på m 2 synes hensiktsmessig og nødvendig. Også i denne dammen anbefales dykket utløp og steinsetting av kantene. En enkel avkjøringsrampe for kjøretøy bør også bygges. Dette er nødvendig av hensyn til utlegging og opptak av lenser. Det antas at det ikke er spesielle problemer knyttet til infrastruktur i området (kabler etc.). Denne lokaliteten er ikke behandlet i biomangfoldrapporten (Asplan Viak, 2005). Det antas derfor at det ikke er spesielle verneverdier knyttet til denne lokaliteten. 7.3 Anbefaling Det er ikke behov for ytterligere sedimentasjon- og rensedammer i Kapteinbekken. Det anbefales å bygge en beredskapsdam mellom hangar 45 og drensrøret til Kapteinbekken. Promitek as Rapport

105 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 8 LAGERTANKER FOR DRIVSTOFF LISE II 8.1 Beskrivelse av situasjonen Ved ADR-feltet, noe høyere i terrenget, er det et drivstoffanlegg i fjellet bestående av to 800m 3 tanker. Fjellanlegget er lukket med ståldør og fjellrommet (gulvet) heller utover mot inngangsdøra. Utenfor På utsiden av tankanlegget er det en rundkjøring med støpt såle, der tankbiler står når det hentes/fylles drivstoff. Her er det betongdekke med dreneringsrenner som leder et eventuelt søl til en oljeutskiller. Ved en feil eller lekkasje på de store tankene vil drivstoff renne mot døra og ut. Foruten rundkjøringen utenfor, består terrenget av en bratt skråning ned mot den nordligste delen av ADR-feltet. Ved en betydelig lekkasje, vil drivstoff høyst sannsynlig renne ned her. Avstanden ned til Grimstadbukta er 150 meter og MOVAR sitt vanninntak ligger i dette området. Det er følgelig en risiko for store konsekvenser dersom det oppstår en lekkasje knyttet til dette anlegget. Anlegget benyttes praktisk talt ikke i dag, men av beredskapshensyn fases anlegget ikke ut. Tankene er i dag tappet ned, men ikke tømt. Det er i en NOTEBY rapport (NOTEBY 1996) gjort rede for etablering av tre avskjærende grøfter med pumpekummer etter en lekkasje i Grøftene ligger i tette masser. Den øverste grøften er delvis ført til fjell og drenerer med avløpsledning til den midterste grøften. Den midterste grøften er også tilknyttet en drensledning fra ADR-feltet med tilhørende pumpekum. 8.2 Mulige tiltak Grøfte- og pumpekumsystem har ligget i 15 år og det er grunnlag for å se om stikkrenner, drensrør, grøfter og pumpekummer er i funksjonsdyktig stand. I påvente av en beslutning om anleggts videre bruk eller utfasing, foreslås det at en avventer ytterligere opprustning og vedlikehold av beredskapssystemet inntil avklaring har funnet sted. 8.3 Anbefalinger Det er behov for en opprusting og vedlikehold av grøfte-, drens- og pumpesystemene ved LISE II. I påvente av beslutning om full utfasing av anlegget avventes tiltakene inntil videre. Promitek as Rapport

106 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 9 DISKUSJON OG ANBEFALINGER Det vannet som har sin opprinnelse på flystasjonsområdet overvåkes ved prøvetaking høyt opp i vassdraget. Eventuelle rester av avisingskjemikalier som registreres i prøvene vil kunne være fullstendig omsatt og dermed borte innen vannet når Vansjø. Det er planlagt episodestudier ved flystasjonen, hvor det under avrenningsepisoder i avisingssesongen vil bli gjennomført hyppig prøvetaking gjennom et døgn for å følge avrenningen nøye. I denne prøvetakingen er det tatt høyde for en prøvetaking ved utløpet til Vansjø. Resultatene fra episodestudiene gir grunnlag for å kunne beregne nedbrytningen i bekkene. Forholdene ved Rygge flystasjon tilsier en høy beredskap med dammer høyt opp i vassdragene. Gjennom dette oppnår en også en oksygenering av vannet som bidrar til at nedbrytning vil finne sted underveis i bekkene. De eksisterende rensedammene i Kapteinbekken og Freskjærbekken, og det utstrakte våtmarksarealet i Svartebekken, vil bidra til en eventuell nedbrytning av lettomsettelig organisk materiale i bekkene. Dette vil dekke behovet for tiltak i disse bekkene. I Grimstadbekken er det ingen tiltak og det er behov for både rense og beredskapsdam. Vannmengden i Grimstadbekken vil bli redusert etter den omfattende oppsamling og bortpumpingen av drensvann. Eventuell tilførsel av avisingskjemikalier vil derfor også bli minimal. Bekken fra kortholdsskytebanen har et utspring som ligger både langt unna rullebanearealet, og høyere i terrenget, og det er ikke behov for ytterligere tiltak en å forbedre anlegget som er der i dag. De anbefalte tiltakene oppsummeres i tabell 1: Tabell 1. Oversikt over bekkene med mulige og anbefalte / ikke anbefalte tiltak. Bekk Rensedam Beredskapsdam Foreslått løsning Spes. forhold Vilkår: Vilkår: 6.2 Grimstadbekken Anbefales (1 dam) Anbefales (1 dam) Svartebekk (Mongstadbekk) (Sagbekken) Bekk fra pistolskytebanen / stormyra Freskjærbekken (Freskj 2) (Freskj 3) (Freskj 4) Unødvendig Unødvendig Unødvendig (eksisterende 4 rensedammer) Anbefales (1 dam) Eksisterende dam. Anbefales (3 dammer) Anbefales to dammer mellom ADR-felt og bekkeløpet. Adkomstvei må bygges. Anbefales beredskapsog luftedam ved Vitteberget Ø (lok 633 rang B) Subsidiært dam ved utløp av drensrør ved LOX. Utbedring av eksisterende dam. Dybde og dykket utløp Beredskaps- og luftedammer (3) bygges før utløp av militært område. Unngå anlegg og aktivitet i Grimstadstøa / Svartorskogen. Vitteberget Ø Viktig naturområde(b) (frosk, salamander og gråseljekratt/svar torsumpskog) Ikke behov for glykolovervåking. Kapteinbekken Unødvendig (eksisterende 3 rensedammer og 4 terskler) Anbefales (1 dam) Beredskap og luftedam mellom eksisterende avisingsplattform (myrområde) og eksisterende vei. Promitek as Rapport

107 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Bekk Tankanlegg ved Grimstadbukta LISE II Rensedam Vilkår: Beredskapsdam Vilkår: 6.2 Foreslått løsning Opprusting av eksisterende anlegg. Avventer anleggets skjebne. Spes. forhold Figur 16. Plasseringen av de foreslåtte rense- og beredskapsdammene ved flystasjonen. Åpne sirkler betyr beredskapsdam. Fylt sirkel (gult innhold) betyr både rense- og beredskapsdam. Trekant angir tankanlegg. Promitek as Rapport

108 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. 10 REFERANSER Asplan Viak AS Biologisk mangfold på Rygge hovedflystasjon, Råde og Rygge kommuner, Østfold FMØ Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen. Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse for Rygge flystasjon FMØ Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen. Utslippstillatelse for Rygge flystasjon. Landbruksforvaltningen i Moss, Rygge og Råde Plan for tekniske miljøtiltak i Freskjærbekken. Landbrukskontoret i Moss, Rygge og Råde Plan for tekniske miljøtiltak i Kapteinbekken, Rygge. NOTEBY Forsvarets bygningstjeneste avd. Viken. Rygge hovedflystasjon. Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser. Risikovurdering. Rapport nr , 22 april SDC Rygge hovedflystasjon. Ny flyavisingsplattform, mulig overføring av avløp til kommunalt spillvann. Dimensjonering av tankanlegg og fordrøyningsvolumer for overvann med flyavisingskjemikalier. Notat av Promitek as Rapport

109 Rygge flystasjon. Oppfølging av utslippstillatelsen. Rense- og beredskapsdammer i bekkene. Vedlegg 1 Promitek as Rapport

110 Rense-(2) og beredskapsdam(1) plassertnordfor Grimstadbekken 1 2 Grimstadbekken

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rygge flystasjon

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rygge flystasjon Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rygge flystasjon Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, 11, jf 16, og med endring i medhold

Detaljer

Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS

Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16.

Detaljer

Statens Vegvesen Region Midt. Dolmsundet. Fylkeshuset, 6404 Molde. Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Statens Vegvesen Region Midt. Dolmsundet. Fylkeshuset, 6404 Molde. Hitra kommune, Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til Statens Vegvesen Region Midt for igangsetting av tiltak på sjøbunnen

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Trondheim havn IKS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Trondheim havn IKS Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trondheim havn IKS Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven. for. Hans Storm Magnussen

Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven. for. Hans Storm Magnussen Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven for Hans Storm Magnussen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Erik Hanson

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Erik Hanson Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Erik Hanson Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Holmestrand Småbåthavn DA

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Holmestrand Småbåthavn DA Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Holmestrand Småbåthavn DA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Pål Georg Gundersen

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Pål Georg Gundersen Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Pål Georg Gundersen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Larvik kommune

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Larvik kommune Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Larvik kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing av

Detaljer

Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven. for. Biologge AS

Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven. for. Biologge AS Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven for Biologge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om

Detaljer

Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norbetong AS i Holmestrand

Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norbetong AS i Holmestrand Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norbetong AS i Holmestrand Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr.

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Bjergekilen Bryggeforening

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Bjergekilen Bryggeforening Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Bjergekilen Bryggeforening Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Oskar og Tormod Wike AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Oskar og Tormod Wike AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Oskar og Tormod Wike AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Skagerak Varme AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Askim kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Askim kommune Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Askim kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til mudring. for. Asbjørn Abrahamsen

Tillatelse etter forurensningsloven til mudring. for. Asbjørn Abrahamsen Tillatelse etter forurensningsloven til mudring for Asbjørn Abrahamsen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Valter Jensen

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Valter Jensen Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Valter Jensen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Kenneth Normann Eriksen

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Kenneth Normann Eriksen Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Kenneth Normann Eriksen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift

Detaljer

Tillatelse til tiltak etter forurensningsloven til Måsøval Fiskeoppdrett AS, Havnevågen, Frøya

Tillatelse til tiltak etter forurensningsloven til Måsøval Fiskeoppdrett AS, Havnevågen, Frøya Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til tiltak etter forurensningsloven til Måsøval Fiskeoppdrett AS,

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Risavika Gas Centre DA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Fredrikstad kommune til drift av Nordre Borge Avløpsnett

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Fredrikstad kommune til drift av Nordre Borge Avløpsnett Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Fredrikstad kommune til drift av Nordre Borge Avløpsnett Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars

Detaljer

Denne tillatelsen erstatter tillatelse av Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Denne tillatelsen erstatter tillatelse av Tillatelsen gjelder fra dags dato. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Noreko AS. Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og avfallsforskriftens

Detaljer

Tillatelse til midlertidig bruk av slamlagune i Hådalen - Røros kommune

Tillatelse til midlertidig bruk av slamlagune i Hådalen - Røros kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til midlertidig bruk av slamlagune i Hådalen - Røros kommune Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Aqua Gen AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Aqua Gen AS Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Aqua Gen AS Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Thomas Helle-Valle

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Thomas Helle-Valle Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Thomas Helle-Valle Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn

Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Moss kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Våler kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Våler kommune Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Våler kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Avinor AS avd. Ørsta/Volda lufthavn

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Avinor AS avd. Ørsta/Volda lufthavn Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Avinor AS avd. Ørsta/Volda lufthavn Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Spydeberg kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Spydeberg kommune Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Spydeberg kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 18 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS

Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Bossnett AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Bossnett AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Bossnett AS Fylkesmannen gir Bossnett AS tillatelse med hjemmel i kapittel 2 i forurensningsforskriften, jf. 7 og 11 i forurensningsloven. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sandefjord lufthavn AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sandefjord lufthavn AS VEDLEGG 1 Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sandefjord lufthavn AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Frevar KF til mottak og forbehandling av organisk substrat

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Frevar KF til mottak og forbehandling av organisk substrat Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Frevar KF til mottak og forbehandling av organisk substrat Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Statens vegvesen Region Midt

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Statens vegvesen Region Midt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statens vegvesen Region

Detaljer

FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rolf Grohs AS

FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rolf Grohs AS FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rolf Grohs AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars

Detaljer

Dato: Sak/doknr.: Arkiv: Saksbehandler: Halvard R. Pedersen

Dato: Sak/doknr.: Arkiv: Saksbehandler: Halvard R. Pedersen TILLATELSE Til: Bydrift Longyearbyen AS Dato: 26.05.2008 Sak/doknr.: 200800356-4 Arkiv: 551.1 Saksbehandler: Halvard R. Pedersen Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven for brannøvingsfeltet

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Unitor Chemicals AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Unitor Chemicals AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Unitor Chemicals AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Langsundforbindelsen. Statens vegvesen Region Nord

Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Langsundforbindelsen. Statens vegvesen Region Nord Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Langsundforbindelsen Statens vegvesen Region nord Vår dato Vår ref. Arkivkode 22.6.2012 2012/2562-5 461.3 Bedriftsdata Bedrift

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til å drive tankrensing som medfører farlig avfall for Redforce AS

Tillatelse etter forurensningsloven til å drive tankrensing som medfører farlig avfall for Redforce AS Tillatelse etter forurensningsloven til å drive tankrensing som medfører farlig avfall for Redforce AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Mandal Castings AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Mandal Castings AS lse til virksomhet etter forurensningsloven for Mandal Castings AS lsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold av 18. lsen

Detaljer

FYLKESMANNEN I ØSTFOLD. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Norsk GlassGjenvinning AS avd. Onsøy stasjon

FYLKESMANNEN I ØSTFOLD. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Norsk GlassGjenvinning AS avd. Onsøy stasjon FYLKESMANNEN I ØSTFOLD Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk GlassGjenvinning AS avd. Onsøy stasjon Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Henning Skjold-Larsen

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Henning Skjold-Larsen Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Henning Skjold-Larsen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Agnes Utvikling AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Agnes Utvikling AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Agnes Utvikling AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen er

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eidsberg kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eidsberg kommune Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Eidsberg kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Marker kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Marker kommune Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Marker kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold

Detaljer

Denne tillatelsen gjelder fra 15. august 2016 til 1. november 2016.

Denne tillatelsen gjelder fra 15. august 2016 til 1. november 2016. TILLATELSE Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven for LNS Spitsbergen AS - Mellomlagring av rivingsavfall, brakke 100 Nybyen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om miljøvern på Svalbard av

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rakkestad kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rakkestad kommune Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rakkestad kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. VESTFOLD METALL Rousalis

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. VESTFOLD METALL Rousalis Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for VESTFOLD METALL Rousalis Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trøgstad kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trøgstad kommune Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trøgstad kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold

Detaljer

Utslippstillatelse. for. Forsvarsbygg Utvikling Vest

Utslippstillatelse. for. Forsvarsbygg Utvikling Vest Utslippstillatelse for Forsvarsbygg Utvikling Vest gitt i medhold av 11-6 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Findus Norge AS, avd. Grimstad

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Findus Norge AS, avd. Grimstad FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Findus Norge AS, avd. Grimstad Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars

Detaljer

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tidsbegrenset tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Jan

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tidsbegrenset tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Jan FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen Tidsbegrenset tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Jan Stenersen Transport AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for. Rudskogen Motorsenter AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for. Rudskogen Motorsenter AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rudskogen motorsenter Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.03.1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen er

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for MOVAR-Kambo renseanlegg

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for MOVAR-Kambo renseanlegg Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for MOVAR-Kambo renseanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Kristiansand lufthavn Kjevik Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Denne tillatelsen endrer og erstatter tillatelse gitt av Fylkesmannen

Denne tillatelsen endrer og erstatter tillatelse gitt av Fylkesmannen Tillatelse etter forurensingsloven til mottak og behandling av jern / metall og mottak og mellomlagring av EE-avfall for Senja Avfall Miljø AS Bergneset, Balsfjord kommune Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal ata

Fylkesmannen i Møre og Romsdal ata Fylkesmannen i Møre og Romsdal ata Tillatelse etter forurensningsloven til Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) for kompostering av slamrest fra Shell/Nyhamna på Rothaugen i Aukra kommune

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Lillesand kommune Midlertidig tillatelse til mellomlagring av sulfidholdig steinmasse, Stykkene

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Lillesand kommune Midlertidig tillatelse til mellomlagring av sulfidholdig steinmasse, Stykkene Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Lillesand kommune Midlertidig tillatelse til mellomlagring av sulfidholdig steinmasse, Stykkene Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anlegging av Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune. Statens vegvesen Region sør

Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anlegging av Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune. Statens vegvesen Region sør Tillatelse Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anlegging av Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune for Statens vegvesen Region sør Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for AHSA interkommunale renseanlegg

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for AHSA interkommunale renseanlegg Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for AHSA interkommunale renseanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 18

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Bjarkøyforbindelsen Statens vegvesen Region nord

Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Bjarkøyforbindelsen Statens vegvesen Region nord Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Bjarkøyforbindelsen Statens vegvesen Region nord Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Bandak NCT AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Bandak NCT AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Bandak NCT AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen er gitt

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. SMA Mineral AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. SMA Mineral AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for SMA Mineral AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sarpsborg kommune til drift av kommunalt avløpsanlegg

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sarpsborg kommune til drift av kommunalt avløpsanlegg Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sarpsborg kommune til drift av kommunalt avløpsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981

Detaljer

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen Tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven og dumping i sjø etter forurensningsforskriften for AT Terminal AS Tillatelsen er gitt i medhold av

Detaljer

Utslippstillatelse for Stokmarknes lufthavn, Skagen, Hadsel kommune

Utslippstillatelse for Stokmarknes lufthavn, Skagen, Hadsel kommune FYLKESMANNEN I NORDLAND Utslippstillatelse for Stokmarknes lufthavn, Skagen, Hadsel kommune Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet i samsvar med vilkårene gitt her. For enkelte vilkår er det

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND

FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for NOT Pulverlakk AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen er

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trondheim Havn IKS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16 og i medhold av

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND

FYLKESMANNEN I ROGALAND FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Westco Miljø AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.03.81,

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena recycling sitt askesorteringsanlegg på Solgård avfallsplass

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena recycling sitt askesorteringsanlegg på Solgård avfallsplass Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena recycling sitt askesorteringsanlegg på Solgård avfallsplass Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til mellomlagring og behandling av farlig avfall i bygningsmaterialer for. Norsk Gjenvinning AS

Tillatelse etter forurensningsloven til mellomlagring og behandling av farlig avfall i bygningsmaterialer for. Norsk Gjenvinning AS Tillatelse etter forurensningsloven til mellomlagring og behandling av farlig avfall i bygningsmaterialer for Norsk Gjenvinning AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og forurensningsforskriften for ØPD AS.

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og forurensningsforskriften for ØPD AS. FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og forurensningsforskriften for ØPD AS. Tillatelsen til utfylling er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Vestfold Vann IKS Seierstad Vannbehandlingsanlegg

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Vestfold Vann IKS Seierstad Vannbehandlingsanlegg Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Vestfold Vann IKS Seierstad Vannbehandlingsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Endret tillatelse for bruk av avisingskjemikalier for fly og bane for Avinor, Leknes Lufthavn Vestvågøy kommune

Endret tillatelse for bruk av avisingskjemikalier for fly og bane for Avinor, Leknes Lufthavn Vestvågøy kommune FYLKESMANNEN I NORDLAND Endret tillatelse for bruk av avisingskjemikalier for fly og bane for Avinor, Leknes Lufthavn Vestvågøy kommune Tillatelsens vilkår Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS for utfylling med bunnaske ved Grendstøl Avfallsplass Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern

Detaljer

If Sikkerhetssenter, Hobøl - Svar på søknad om utslippstillatelse

If Sikkerhetssenter, Hobøl - Svar på søknad om utslippstillatelse If Sikkerhetssenter Ringvoll 1827 Hobøl Områdene miljøvern og landbruk Deres ref.: Vår ref.: 2005/6734 461.3 35131/2005 KBA Vår dato: 09.12.2005 If Sikkerhetssenter, Hobøl - Svar på søknad om utslippstillatelse

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Forsvarsbygg Pb. 405 Sentrum 0103 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2009/21163 M-FO Simon Haraldsen 03.11.2009 TILLATELSE ETTER

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND

FYLKESMANNEN I ROGALAND FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (mottak og mellomlagring av farlig avfall i faste tanker) SAR AS (Asco-basen, Tananger) Tillatelsen er gitt i medhold av lov om

Detaljer

Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Grønn Vekst Telemark AS

Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Grønn Vekst Telemark AS FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Grønn Vekst Telemark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Utslippstillatelse. for. Onyx Industriservice, Fredrikstad

Utslippstillatelse. for. Onyx Industriservice, Fredrikstad Utslippstillatelse for Onyx Industriservice, Fredrikstad gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, 11, jf og med endring er i medhold av 18. Tillatelsen er gitt

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (mottak og mellomlagring av farlig avfall i faste tanker)

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (mottak og mellomlagring av farlig avfall i faste tanker) FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (mottak og mellomlagring av farlig avfall i faste tanker) SAR AS avd Tananger (ASCO-basen) Tillatelsen er gitt i medhold av lov

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena Recycling AS avd Kristiansund

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena Recycling AS avd Kristiansund Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena Recycling AS avd Kristiansund Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Fredrikstad kommune til drift av kommunalt avløpsanlegg

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Fredrikstad kommune til drift av kommunalt avløpsanlegg Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Fredrikstad kommune til drift av kommunalt avløpsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. 03. 1981

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statens vegvesen Region øst

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statens vegvesen Region øst Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statens vegvesen Region øst Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Utvikling Øst. Utslippstillatelse for Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram

Utvikling Øst. Utslippstillatelse for Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram Utvikling Øst Utslippstillatelse for Rygge flystasjon Konkretisering av miljømål og overvåkingsprogram Foto:Promitek as Rapport nr. 21-2004 Revisjon: 1 Dato: 20. september 2005 Promitek as Bachetomta næringspark,

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Voss Production AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Voss Production AS FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Voss Production AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall for Brdr. Grønnerud AS i Gjøvik kommune

Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall for Brdr. Grønnerud AS i Gjøvik kommune Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall for Brdr. Grønnerud AS i Gjøvik kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf.

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND

FYLKESMANNEN I ROGALAND FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Norscrap Karmøy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 29 jf.

Detaljer

Tillatelse til drift av asfaltverk etter forurensningsloven. Veidekke Industri AS, avd. Kristiansund

Tillatelse til drift av asfaltverk etter forurensningsloven. Veidekke Industri AS, avd. Kristiansund Tillatelse til drift av asfaltverk etter forurensningsloven for Veidekke Industri AS avd. Kristiansund Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune ved Bymiljøetaten til deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall,

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Brannøvingsanlegg på Tverrøya i Brønnøysund kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Brannøvingsanlegg på Tverrøya i Brønnøysund kommune Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Brannøvingsanlegg på Tverrøya i Brønnøysund kommune Gitt med medhold i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Scanpole AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Scanpole AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Scanpole AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og kapittel 11 om farlig

Detaljer

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Notodden Lufthavn AS

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Notodden Lufthavn AS FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Notodden Lufthavn AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for GPV Components AS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for GPV Components AS Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for GPV Components AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen er

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for mellomlagring av forurensede masser

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for mellomlagring av forurensede masser Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for mellomlagring av forurensede

Detaljer