Garantert radonsikkert bygg!

Transkript

1 Garantert radonsikkert bygg!

2 Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig av større totalentreprenører og entreprenører innenfor grunnarbeider. Forebyggende tiltak i nye bygg er i dag et myndighetskrav som i korte trekk omhandler radonsperre og grunnventileringssystemer. Myndighetskravene forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet og er definert i Byggteknisk foreskrift 2010 (TEK10). Radonmannen AS monterer i dag ca kvadratmeter radonsperre i året fordelt på ca 1500 bygg. Dette gir oss betydelig erfaring og kompetanse samt et svært godt grunnlag for å kunne vurdere kvalitet på materialer og tekniske løsninger. Videre gir det oss trygghet til å kunne gi våre kunder gode garantier og vilkår. Gjennom fokus på kvalitet og innovativt arbeid vil vi fortsette å være en pioner i bransjen og har som ambisjon å forbli et naturlig valg for bevisste entreprenører. TEK10: RADON gende tiltak og utføres med radonforebyg (1) Bygning skal prosjekteres konsentrasjon fra grunn begrenses. Radon slik at innstrømming av radon 3. Bq/m 200 ige i inneluft skal ikke overst oppfylt: (2) Følgende skal minst være mot grunnen. opphold skal ha radonsperre Bygning beregnet for varig for egnet tiltak opphold skal tilrettelegges varig Bygning beregnet for i inneluft trasjon onsen es når radonk i byggegrunn som kan aktiver 3 overstiger 100 Bq/m. s at dersom det kan dokumentere (3) Annet ledd gjelder ikke stille kravet i første ledd. dette er unødvendig for å tilfreds

3 RADONSPERRE BRUKSGRUPPE A B C BRUKSGRUPPE B Det er definert tre forskjellige bruksgrupper basert på de forskjellige plasseringene i grunnkonstruksjon, bruksgruppe A, B og C. Denne bruksgruppen består av de mest anvendte membranene og plasseres mellom drenssjiktet og gulv. Plasseringen gir svært god beskyttelse av membranen da den i de fleste tilfeller plasseres i sjiktet bestående av isolerende materialer. I tillegg benyttes det ofte en plastduk for ekstra beskyttelse mot betongrester og lignende. Plastduken fungerer også som et glidesjikt. Brønnsystemet plasseres i drenssjiktet under membranen. VED BRUK AV MEMBRANER I BRUKSGRUPPE B I de tilfeller hvor membranen ikke festes inn mot faste materialer skal den føres utenfor byggets yttervegger. I de tilfeller hvor membranen ikke føres utenfor byggets yttervegger må den festes inn mot faste masser med lav porøsitet. Arbeid med isolering, armering og støping eller lignende som gjøres etter membranen er montert må gjøres på en slik måte at membranen beskyttes og tettheten ivaretas. Radonsperre kan defineres som en luft- og diffusjonstett barriere som begrenser gjennomtrengning av radon. Begrensningen må være i tilstrekkelig grad slik at konsentrasjon av radon i luften i bygget hvor radonsperren benyttes ikke overstiger grenseverdier definert av Statens strålevern. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt, plast eller gummi. ers fysiske egenskaper, som for eksempel tykkelse, bruddstyrke og evne til å begrense inntrengning av radon, er tilpasset til å kunne plasseres forskjellige steder i grunnkonstruksjonen. Beskyttende plast Fugemasse Klemlist Beskyttende plast BRUKSGRUPPE A BRUKSGRUPPE C Bruksgruppe A omhandler radonsperrer som er egnet til å ligge i drenssjiktet under bygget bestående av permeable masser som sand/grus/pukk el. Av de tre bruksgruppene finnes her de tykkeste og mest robuste membranene som i tillegg har størst evne til å begrense inntrengning av radon. For å begrense mekanisk påkjenning fra grus og pukk el. benyttes det ofte en fiberduk over og under membranen. Membranen legges ca 40 cm utenfor byggets grunnareal. med filtduk VED BRUK AV MEMBRANER I BRUKSGRUPPE A Tilstøtende masser, dvs øverste delen av sålen under membranen samt massene som påføres direkte over membranen, bør bestå av drensmasser med maksimum 8-16 mm diameter. Dette gjøres for å sikre at trykket på membranen fordeles mest mulig skånsomt. Sålen av drensmasser under membranen må etableres på en slik måte at vann ledes bort fra grunnkonstruksjonen og at det ikke oppstår magasinering. Påføring av drensmasser etter membranen er lagt må gjøres på en måte som ikke skader membranen. Dette gjelder spesielt fra tyngre anleggsmaskiner. Grunnventileringssystem skal plasseres i drenssjiktet over membranen for å oppnå mest hensiktsmessig trykkendring. I bruksgruppe C plasseres membranen over gulvkonstruksjonen. Plasseringen eksponerer membranen i stor grad så den må derfor beskyttes med flytsparkel/avrettingsmasse, gulvbelegg eller lignende. Membraner i bruksgruppe C består i de fleste tilfeller av en flytende påstrykningsmembran som tørker/herder, men kan også bestå av prefabrikkert duk. Flytende gulv VED BRUK AV MEMBRANER I BRUKSGRUPPE C Beskyttelse av membranen bør gjennomføres raskt etter membranen er etablert slik at tiden hvor den eksponeres begrenses. Plassering av byggetekniske elementer etter membranen er etablert må gjøres på en måte som ivaretar membranens tetthet (hulltaking ved montering av bunnsviller og lignende). I de tilfeller hvor membranen ikke føres utenfor byggets yttervegger må den festes inn mot faste masser med lav porøsitet. For optimal tørking/herding av flytende membraner må det sørges for tilstrekkelig temperatur og luftskifte i tørkeperioden. Tilførte drensmasser skal ikke bestå av sten med høy ekshalasjonspotensiale av radon. De fleste pukkverk har klassifisert sine masser.

4 Radonbrønnsystem/grunnventilering Grunnventileringssystemet er i utgangspunktet ikke aktivt og er kun ment å fungere som en forsikring som kan aktiviseres dersom radonsperren ikke begrenser inntrengning av radon tilstrekkelig. Montering av grunnventileringssystem er et myndi dighetsk h t krav define d fi rtt i Byggt B teknisk k i k for f skrift k ift (TEK10) (TEK10) Radon. Aktiveringen kan gjøres ved å koble en tilpasset vifte til grunnventileringssystemet. Den radonholdige jordluften føres deretter ut av boligen med egnet rørsystem. I de fleste tilfeller blir det aldri nødvendig å aktivisere grunnventileringssystemet. Likevel er det viktig å tilrettelegge for en mest mulig skånsom tilkobling slik at inngripen i bygget blir minimal. Under følger de mest vesentlige punktene vi mener er viktig for å oppnå dette: For å begrense problemer tilknyttet lyd fra viften bør det prosjekteres på en slik måte at viften ikke legges i nærheten av soverom eller lignende. Viften kan plasseres hvor som helst på røret fra tilkoblingspunktet. I tillegg bør plassering av avkast, dvs ventil i yttervegg, ikke plasseres i nærheten av soveromsvindu. RADONBRØNNSYSTEM/ GRUNNVENTILERING. Mer informasjon finner du på For å unngå at radonholdig jordluft føres tilbake inn i bygningen bør ikke avkast plasseres nært friskluftventiler og vinduer (minimum 2 meter avstand). Dersom rør tilknyttet tt t grunnventil tileriingssystem t ett skj kjules l i vegger og sjakter eller lignende bør de skjulte delene isoleres for å unngå fuktproblemer tilknyttet kondens på rør. Isolasjonsmateriale bør være tilpasset formålet, dvs f. eks. neopren og ikke mineralull. Som følge av at grunnventileringssystemet i de fleste tilfeller ikke benyttes blir tilkoblingspunktet ofte plassert ca 2 cm under overkant av betonggulv. Likevel er det en fordel om man unngår å plassere varmekabler eller andre tekniske installasjoner over tilkoblingspunktet slik at en eventuell tilkobling kan gjøres enklest mulig. Fuktig varm jordluft kombinert med lav utetemperatur kan resultere i kondens og isdannelse ved avkast på yttervegg eller tak. Det er derfor viktig at avkastet plasseres et sted hvor eventuell kondens og isdannelse ikke medfører problemer. RADONSPERRE Godkjenningsmerke SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning (TG) dokumenterer at et byggprodukt er funnet egnet i bruk, når produktet anvendes som angitt i godkjenningen. SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning bekrefter samtidig at produktet tilfredsstiller de krav til dokumentasjon av produktegenskaper som Plan- og bygningsloven stiller for markedsføring av produktet. Dokumentasjonsordningen er rettet mot det norske byggmarkedet, og omfatter byggevarer, komponenter og konstruksjonssystemer generelt. StartBANK er et felles leverandørregister og bransjenettverk for deg som vil levere til bygg og anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom i Norge. StartBANK-nettverket gir leverandørene mulighet til å konkurrere på like vilkår og bidrar til bruk av seriøse aktører. Dette skaper nye forretningsmuligheter for leverandører og reduserer risiko for innkjøpsorganisasjoner.

5 RADONMANNEN AS T: E: A: Postboks 6731 Etterstad, 0609 Oslo I: