ÅRSRAPPORT MILJØSTIFTELSEN BELLONA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT MILJØSTIFTELSEN BELLONA"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2006 MILJØSTIFTELSEN BELLONA Miljøstiftelsen Bellona har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Stiftelsen skal igangsette tiltak som fremmer dette formålet. (Bellonas formålsparagraf) 1/34

2 2/34

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 4 NØKKELINFORMASJON 6 B7 ET SAMARBEID FOR FREMTIDEN 7 BELLONAS B7-PARTNERE B1 MILJØRETTIGHETER OG B2 INTERNASJONALT MILJØVERN 8 RUSSLAND 8 MILJØRETTIGHETER I RUSSLAND 10 ENERGI OG DEMOKRATI I NORDVEST-RUSSLAND 12 B3 MILJØFORVALTNING 15 FISKERI OG HAVBRUK 15 MILJØSKIPET S/Y KALLINIKA 17 B5 MILJØTEKNOLOGI 19 MILJØGIFTER, AVFALL OG INDUSTRI 19 TRANSPORT 23 B6 ENERGI 25 ENERGI OG KLIMA 26 OLJE 30 B7 FAKTA 32 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON 32 3/34

4 INNLEDNING I 2006 var det 20 år siden Bellona ble stiftet. Feiringen av jubileet satte sitt preg på våren og sommeren, med flere arrangementer og markeringer. Et sentralt satsningsområde for Bellona i 2006 har vært CO 2-arbeidet, både i Norge og internasjonalt, og da spesielt i EU. Under følger en kort presentasjon av noen viktige saker og begivenheter som har preget Bellonas virksomhet i 2006: CO 2-verdikjede på Tjeldbergodden I mars lanserte Statoil og Shell en felles plan om å etablere en CO 2-verdikjede i Midt-Norge, i forbindelse med bygging av nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. Oljegigantenes plan var et pionerprosjekt i verdensskala, som innebærer at 2,5 millioner tonn CO 2 hvert år kan rensens fra gasskraftverket for så å bli brukt til meroljeutvininnig (EOR) på oljefeltene Draugen og Heidrun på Haltenbanken. En del av kraften fra Tjeldbergodden skal også brukes til å forsyne Heidrunfeltet med kraft når de går tom for naturgass om noen år. Planen var helt i tråd med Bellonas anbefalinger gjennom mange år. Forvaltningsplanen for Lofoten og Barents-havet Den 15. juni ble forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet vedtatt i Stortinget. Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for bærekraftig bruk av ressurser i Barentshavet og Lofoten som ikke går utover økosystemenes tåleevne. Bellona var svært skuffet over resultatet fordi det ikke ble opprettet noen varige petroleumsfrie områder og fordi det åpnes for oljevirksomhet i svært sårbare og/eller kystnære havområder i Barentshavet. Bellona anser også planen som en uthuling av det tradisjonelle nullutslippsprinsippet for oljevirksomhet. Regjeringen hadde lovet en langsiktig forvaltningsplan for Barentshavet, men Bellona mener resultatet har blitt kortsiktig. Bellona 20 år Den 16. juni 2006 fylte Miljøstiftelsen Bellona 20 år. Feiringen startet med Norwegian Wood den 15. juni, der Bellona hadde egen stand. Den 16. juni var det offisiell feiring på Grünerløkka med politikere, samarbeidspartnere og støttespillere, etterfulgt av åpent hus hos Bellona. Her ble gjestene budt på grilling og intimkonsert med Charlotte Jacobsen i bakgården. Kvelden ble avsluttet med støttekonsert på Rockefeller med blant annet Dum Dum Boys, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Marit Larsen, Morten Abel og Atle Antonsen som alle stilte opp gratis for Bellona. Arrangementsansvarlig Halfrid Hagemoen sørget for at feiringen ble vellykket. Anne Karin Sæther ble engasjert til å lage et eget jubileumsmagasin for Bellona, som ble trykket opp i eksemplarer. Bladet presenterer Bellonas historie, viktige arbeidsområder og bursdagshilsener fra 20 kjente samfunnsaktører. I forbindelse med Bellonas 20-års jubileum ble våre nye websider lansert. Den 16. juni gikk nye Bellona Web på lufta, med ny design og bedre struktur. Med det nye systemet skal Bellona Web bli en enda bedre miljøweb med stoff for både liten og stor. I jubileumsåret kom også en tegneseriebok om Bellona ut på Vega Forlag. En rekke av landets beste tegneserieskapere bidro til Utslipp en tegnserieantologi. Du kan lese mer om denne i siste del av årsrapporten. Bellona Web Bellona Web er organisasjonens primære kommunikasjonskanal med et stadig økende antall lesere i innog utland. I 2006 har antall besøkende på våre websider ligget på mellom og per dag i snitt. I 2006 har det totalt blitt publisert til sammen godt over 1000 nyhetsartikler, kommentarer og bakgrunnsartikler på den norske, den engelske og den russiskspråklige utgaven av Bellona Web. Samtlige fagmedarbeidere ved kontorene i Oslo, St. Petersburg, Murmansk, Brussel og Washington D.C. har publisert eget stoff på webben, i tillegg til det våre 6 russiske reportere og de to fulltids webjournalistene i Oslo har produsert. Totalt arbeider rundt ti personer med Bellona Web eller andre informasjonsrelaterte oppgaver. ONS i Stavanger Den 22. august ble Offshore Northern Seas (ONS) arrangert i Stavanger. Årets messe, med temaet Bridging the Energy Gap, var den største noensinne, med utstillere fra 23 land, og et besøkstall på over Bellona arrangerte i forkant av ONS en egen konferanse med fokus på miljøvennlige energiløsninger for fremtiden. Sentrale tema var klima- og energiutfordringene vi står overfor, og hvordan utfordringene kan møtes med energieffektivisering, fornybar energi og CO 2-håndtering. Det var stort oppmøte på konferansen og Bellonas løsninger ble svært godt mottatt. Bellonas konferanse bidro også sterkt til å sette miljøvennlig teknologi på dagsorden under ONS. Årets konferanse viste for øvrig at det nå er i ferd med å bli et sterkere fokus på miljø innen oljeindustrien, mye takket være miljøorganisasjonenes arbeid. Blant annet la samtlige av talerne under åpningsseremonien vekt på at miljøutfordringene i industrien er store og viktige. 4/34

5 Generalforsamling i ZEP i Brussel Den 12. september presenterte The European Technology Platform on Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP) de første resultatene av sitt arbeid under sin generalforsamling i Brussel. ZEP ble opprettet av Europakommisjonen i 2005, og skal i perioden legge grunnlaget for EUs arbeid med CO 2- håndtering. Bellona har så langt spilt en svært aktiv rolle i dette arbeidet. Konklusjonen i Teknologiplattformens arbeid var at CO 2- håndtering må implementeres umiddelbart for å redusere CO 2-utslippene. Til stor glede for Bellona ble Teknologiplattformens anbefalinger støttet av en samlet kraftindustri, i tillegg til Kommisjonen, Europaparlamentet og flere viktige miljøvernorganisasjoner. EU-kommisær Stavros Dimas, Europa-parlamentet og EUs presidentskap roste Teknologiplattformens arbeid og sa at de ville legge til rette for at teknologien skal kunne implementeres raskest mulig. Dette viste at arbeidet i ZEP allerede hadde båret frukter. Bare et år tidligere var holdningen til CO2-håndtering langt mer negativ blant mange av aktørene. Resultatene fra ZEP-arbeidet var også viktig for utarbeidelsen av EUs nye energipolitikk som ble lansert i begynnelsen av Regjeringens Mongstad-planer Den 12. oktober presenterte den rødgrønne regjeringen sine planer for CO 2-håndtering på Mongstad. Etter intense og smertefulle forhandlinger ble det bestemt å først bygge gasskraftverk på Mongstad, og deretter etablere fullskala CO 2-rensing innen utløpet av Denne delen av avtalen var en skuffelse for Bellona, som hadde anbefalt rensing fra 2011, men Bellona mente samtidig at det var gledelig at Statoil endelig hadde forpliktet seg til rensing. Et annet positivt element i Mongstad-avtalen var etableringen av et teknologiselskap som skal bidra til utvikling av billigere og mer effektiv teknologi for CO 2- rensing. På sikt kan dette kan bidra til at teknologi for CO 2-håndtering kan tas i bruk over hele verden. Takk skal dere ha! Bellona opplevde en kraftig økning i engasjementet for miljøsaken blant folk over hele landet i løpet av året som gikk. Flere og flere har sett at vår måte å jobbe på gir konkrete resultater, samtidig som folk flest nå erkjenner at miljø- og klimaproblemene er akutte. Private givere og støttemedlemmer i alle aldere har gitt solide bidrag til at vi kan jobbe langsiktig, målrettet og løsningsorientert. Vi takker alle dere som har hjulpet oss i arbeidet med å bekjempe miljøtruslene og skape en tryggere og renere fremtid. Frederic Hauge, Leder 5/34

6 NØKKELINFORMASJON Organisasjonsform Miljøstiftelsen Bellona er organisert som en selveiende stiftelse. Styret har i 2006 bestått av følgende personer: Olaf Brastad, styreleder Frederic Hauge, styremedlem Ragnhild Astrup Tschudi, styremedlem Odd Harald Hauge, styremedlem Nils Bøhmer, styremedlem Marius Holm, varamedlem Vedtekter Stiftelsens vedtekter er tilgjengelig via Lokaler Bellona har forretningsadresse på Nedre Foss gård i Nordre gate. 2 på Grünerløkka i Oslo. Søsterorganisasjoner Bellonas søsterorganisasjoner i Murmansk, St. Petersburg, Brüssel og Washington rapporterer i egne årsrapporter. Disse kan bestilles fra stiftelsen. Eiendommer S/YKallinika: Stiftelsen disponerer Miljøskipet S/Y Kallinika. Skipet eies av Kallinika AS. Bellona har en eierandel på en tredjedel av aksjene i dette selskapet. Solbakken: Stiftelsen eier eiendommen Solbakken på Tromøya ved Arendal. Eiendommen, som består av tre bygninger og en stor naturtomt med strandlinje, benyttes til interne og eksterne kurs og seminarer, og som feriested for stiftelsens ansatte. Aksjer Stiftelsen eier følgende aksjer i andre selskaper: Selskap Antall Bokført verdi Hadeland Bio-Olje AS Norsk Hydro AS Miljøbil Grenland AS Kallinika AS Cultura Sparebank Grunnfond Eksterne råd og utvalg Representanter for Bellona har i tillegg til sin vanlige virksomhet i Bellona, sittet i en rekke eksterne arbeidsgrupper, råd og utvalg i Blant disse er: Nasjonalt råd for forurensede sedimenter (Marius Dalen). Hydrogenrådet, statens strategiske råd for satsing på hydrogen (Marius Holm). Gassnova-rådet, som legger retningslinjene for myndighetenes organ for utvikling av miljøvennlig gassteknologi, Gassnovas, arbeid (Beate Kristiansen). The European Technology Platform on Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP): Advisory Council (Frederic Hauge). Arbeidsgruppen for infrastruktur og miljø (Bellonas Paal Frisvold leder arbeidsgruppen sammen med Shell). Arbeidsgruppen for CO 2-lagring (Beate Kristiansen). Arbeidsgruppen for marked, regulering og lovgivning (Marius Holm). Lepse Expert Panel - LEP (Nils Bøhmer). Styringsgruppen for pilotprosjektet i Trondheim havn - ett av fire pilotprosjekter for opprydding i forurensede sedimenter som er initiert og delvis finansiert av SFT, (Marius Dalen - observatør). Referansegruppen for et forskningsprosjektet om stabiliserings og solidifisering av sedimenter: Bindemidler og metoder for stabilisering/solidifisering av forurensede masser, - en videreutvikling av pilotprosjektet i Trondheim havn (Marius Dalen). IPGW - Den Interparlamentariske Arbeidsgruppen for Atomsikkerhetsprosjekter i Russland (Bellona er gruppens sekretariat og organiserer møtene). Glitne, FoU-prosjektet for utvidet produsentansvar for bygg i samarbeid med Sintef/Byggforsk og Snøhetta, byggenæringen, finansnæringen og avfallsbransjen (Olaf Brastad). Arbeidsgruppe for et utviklingsprosjekt for økt bruk av regranulat i bæreposer i samarbeid med Emballasjeretur og dagligvarebransjen (Olaf Brastad). FellowShip-prosjektet, for bruk av brenselceller i skip, sammen med DNV, Eidesvik offshore AS, MTU CFC Solutions GmbH, Vik-Sandvik, Wärtsilä Automation Norway, Wärtsilä Corporation og Wallenius Marine (Konrad Pütz). Styringsgruppen i HyNors Stavanger-prosjekt (Isak Oksvold/Konrad Pütz). Referansegruppen for kommentering av det statseide selskapet Gasscos arbeid med en mulig norsk CO2- verdikjede (Beate Kristiansen). Cultura Bank, styret (Kari Schage). Priser og utmerkelser 2006 Bellonas leder, Frederic Hauge, mottok Sigval Bergesen d.y. s Allmennyttige Pris for sitt mangeårige, fremragende arbeid for vern av natur, miljø og helse. I tillegg mottok Miljøstiftelsen Bellona to millioner kroner i støtte fra Sigval Bergesen d.y. og Hustru Nankís Allmennyttige Stiftelse. Miljø Virksomheten påvirker det ytre miljø i form av luftforurensning fra forbrenning av noe fossilt drivstoff til bil og båt. Driften av Bellonas hovedkvarter medfører forbruk av elektrisitet hovedsakelig produsert fra vannkraft. Bygget har ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. Utslipp av kloakk fra Bellonas kontor blir renset før utslipp til sjø. Avfall blir behandlet i tråd med renovasjonsordning for Oslo Kommune. 6/34

7 B7 - et samarbeid for fremtiden BELLONAS B7-PARTNERE 2006 Etter over 10 år med en aktivistisk tilnærming til miljøproblemene hadde Bellona nådd sitt primære mål, nemlig å sette miljøødeleggelser og miljøkriminalitet på dagsordenen. Det var på tide å føre miljødebatten inn på et mer konstruktivt spor. I 1998 introduserte Bellona arbeidsprogrammet «B7» - en rød tråd for stiftelsens arbeid i de neste 10 årene. og en plattform for et konstruktivt, løsningsorientert og målrettet samarbeid med næringslivet. B7-programmet er koblet til sju ulike fagområder som Bellona har valgt å prioritere innsatsen mot: Miljørettigheter, Internasjonalt miljøvern, Miljøforvaltning, Økonomi, Miljøteknologi, Energi og Miljøfakta. Under hvert av innsatsområdene er det definerte program med konkrete målsettinger og faglige referansegrupper som Bellona inviterer sentrale norske bedrifter relevante fag- og forskningsmiljøer og offentlige myndigheter til å delta i. Denne arbeidsformen har vært sentral både for utvikling av nye løsninger og for å få gjennomslag for dem. B7- programmet, og en kompetent fagstab, har satt Bellona i stand til å tilegne seg kunnskap og erfaring og finne løsningsmodeller som plasserer oss helt i front blant internasjonale fagmiljøer. Bellona har i dag en solid posisjon og gjennomslagskraft i forhold til de arenaene der utformingen av den praktiske miljøpolitikken finner sted. B7 har også vært viktig for Bellonas uavhengighet. Det ligger nedfelt i samarbeidsprogrammet at ingen av deltakerne er fredet. Snarere tvert i mot. Uten integritet og faglig uavhengighet ville Bellona raskt miste både innflytelse og folkelig oppslutning. Da ville vi heller ikke være attraktive sparringspartnere for industri og næringsliv. Derfor aksepterer B7-bedriftene å bli utsatt for et skarpere søkelys, at de kan bli gjenstand for aksjoner fra vår side og at de vil bli anmeldt dersom vi avdekker miljøkriminalitet. Anox Kaldnes AS Coca Cola Norge AS Conoco Phillips Norge Pon Power AS Eidesvik AS Eiendomsspar AS Eramet Norway AS Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening Findus Sverige AB Folldal Gjenvinning AS Hafslund ASA Marine Harvest AS Marine Power Ltd. Norge Mesta AS NHO NOAH AS Norsk Industri AS Norske Shell Skretting AS Statkraft AS Statoil ASA Wilhelmsen Lines Shipowners AS Yara International ASA Listen gjelder per 31. desember Bellonas forhold til næringslivet vil også i fremtiden preges av både nærhet og avstand. Nærhet i praktisk, løsningsorientert samarbeid, avstand i styring og kontroll. Bellona skal forbli uavhengig. B7 er en fremtidsrettet strategi hvor næringslivet og Bellona samarbeider om å utvikle langsiktige svar på miljøutfordringene, utforme fremtidens miljøstandarder og legge grunnlag for morgendagens næringspolitiske rammevilkår. Skiftende forutsetninger og utfordringer gjør at fokus ikke kan være like sterkt på alle innsatsområdene hvert år. I 2006 har vi ikke prioritert innsatsområdet Økonomi som et eget program. Tidligere prosjekttemaer under dette innsatsområdet, slik som miljøkapital og rammevilkår, er imidlertid integrert i alle de øvrige programmer og prosjekter der det er naturlig å gjøre dette. 7/34

8 B1 Miljørettigheter og B2 Internasjonalt Miljøvern Nordvest-Russland. Manglende kontroll og koordinering i forbindelse med gjennomføring av ulike løsningsprosjekter utgjør i dag et stort og omfattende problem. I et Russland hvor demokratiet står svakt er det svært viktig at Bellona kan fortsette sitt arbeid også med henblikk på å styrke det russiske sivilsamfunnet. Program: RUSSLAND Programansvarlig: Nils Bøhmer Andre medarbeidere: Kristin Jørgensen Igor Kudrik Vladislav Nikiforov Charles Digges Bellonas Russlandprogram er hovedsaklig orientert mot å finne løsninger på miljøutfordringene i Russland. Særlig viktig er innsatsen for å bedre atomsikkerheten og å redusere faren for radioaktiv forurensing. Bellona arbeider også med å redusere miljøskadelige utslipp fra industri og oljevirksomhet i Nordvest-Russland, og å bidra til demokratisering og utvikling av det russiske sivilsamfunnet. Prosjekt: Atomutfordringer i Russland Prosjektansvarlig: Nils Bøhmer Bellona jobber for økt atomsikkerhet og sikker håndtering av radioaktivt avfall i et åpent og demokratisk Russland. Prosjektet har sitt utgangspunkt i Bellonas mangeårige arbeid med å avdekke og dokumentere mangler ved håndtering og lagring av store mengder radioaktivt avfall og brukt atombrensel i Russland generelt og i Nordvest-Russland spesielt. Gjennom prosjektet Atomutfordringer i Russland arbeider stiftelsen for at internasjonale løsninger på atomutfordringene også skal bidra til å styrke det russiske sivilsamfunnet. Sivilsamfunn og folkelig medvirkning Åpenhet og et velfungerende demokrati er en forutsetning for å sikre en best mulig bruk av de midlene som internasjonale finansieringsordninger har stilt til rådighet for å finne løsninger på atomutfordringene i Gjennom aktiv institusjonsbygging, styrking av de lokale samfunnsstrukturene i Murmansk-regionen og inkludering av russiske uavhengige, ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i arbeidet med gjennomføring av løsninger på atomutfordringene, har vi som mål å styrke det russiske lokaldemokratiet. Arbeidet vårt skal også bidra til større åpenhet og tilgang på informasjon om eksisterende og planlagte atomprosjekter. Bellona er for øvrig medlem av Social Ecological Union, en russisk paraplyorganisasjon for mer enn 150 miljøorganisasjoner. Lepse Bellona har i en årrekke samarbeidet med Murmansk Shipping Company som driver de atomdrevne isbryterne i Barentshavet, blant annet om Lepse-prosjektet. I mai 2006 ble Bellona bedt om å delta i Lepse Expert Panel (LEP) som er nedsatt av The Lepse Steering Committee. Arbeidet med LEP er omfattende, og har i tillegg til flere møter inkludert inspeksjoner av serviceskipet Lepse, isbryterbasen Atomflot, verftet Nerpa og det fremtidige lagringsstedet for Lepse i Saydabukten. Arbeidet i panelet har bidratt til en markant fremgang i utviklingen av de konkrete løsningsforslagene for Lepse. Levetid for russiske atomkraftverk Presentasjonen av Bellonas notat om forlengelsen av levetiden til russiske atomkraftverk, Life Extension of Russian Nuclear Power Plants, under den internasjonale konferansen i Kiev i april og under G-8 møte i St. Petersburg i juli, har vært viktig både for å oppfylle delmålsettinger om å inkludere russiske NGO er i gjennomføringer av løsningene på atomutfordringene og for å få større åpenhet om atomproblemene i Russland. Den 18. september arrangerte Bellona et seminar i Kongressen på Capitol Hill i samarbeid med senator Hillary Clintons kontor om reprosessering av brukt atombrensel internasjonalt, med et spesielt fokus på Russland. I september innledet Bellona også på et seminar arrangert av Council of Foreign Relations om atomutfordringene i Russland. Bellonas notat om forlengelsen av levetiden til russiske atomkraftverk ble presentert under en høring i Europaparlamentet 5. oktober. Høringen var viktig for å få oppmerksomhet i EU om atomutfordringene i Russland. Som et resultat av denne høringen vil Bellona og den Interparlamentariske Arbeidsgruppen for Atomsikkerhetsprosjekter i Russland, IPWG, arrangere et tilsvarende seminar i Moskva i løpet av /34

9 Som en følge av publikasjonen av dette notatet har Bellona i Russland en rekke ganger diskutert problemstillingen knyttet til forlengelsen av levetiden til russiske atomkraftverk med det russiske atomenergibyrået (Rosatom). Blant annet med lederen Sergeij Kirienko i oktober 2006, da Bellona Murmansk var i dialog med ham vedr. våre synspunkter på fortsatt drift av Kola Atomkraftverk. Bellona er også forespurt av Rosatom om å sitte i en arbeidsgruppe som skal vurdere fremtiden til Leningrad Atomkraftverk. IPGW Den Interparlamentariske Arbeidsgruppen for Atomsikkerhetsprosjekter i Russland med særlig vekt på Nordvest-Russland (Inter parliamentary Working Group - IPWG) ble etablert i Brussel i Bakgrunnen var en generell forståelse i det internasjonale politiske miljøet for at arven etter den kalde krigens rustningskappløp, og de atomsikkerhetsproblemene dette i dag stiller oss overfor, ikke er et problem som kun angår enkeltnasjoner. Hovedhensikten med gruppen er å samle parlamentarikerdelegasjoner, offentlige myndighetsorganer og relevante private foretak fra Russland, EU, USA og Norge til diskusjoner omkring problemer og løsningsmodeller, politiske prioriteringer, finansiering, juridiske flaskehalser og internasjonale samarbeidsprosjekter. Bellona er sekretariat for gruppen, og organiserer møtene. De to møtene i IPWG-regi i Brussel og Washington høsten 2006 førte til økt diskusjon og oppmerksomhet om atomutfordringene i Russland generelt, og om spørsmål knyttet til forlengelse av levetiden til russiske atomkraftverk spesielt. Avfall og prosjekter i Andrejeva-bukten Lagring av brukt atombrensel og radioaktivt avfall i Andrejeva-bukten er et av de viktigste fokusområdene for det internasjonale opprydningsarbeidet i Nordvest Russland. Det ble gjennomført informasjonsinnsamling i forbindelse med utarbeidelse av et notat om gjennomføring av opprydningsprosjekter i Andrejeva-bukten, som skal publiseres i I tillegg ble det gjort forberedelser til offentlig høring om Andrejeva-bukten, planlagt gjennomført våren september: Hovedinnlegg på seminar arrangert av Council of Foreign Relations om atomutfordringene i Russland, Washington D.C. 5 oktober: Høring i EU-parlamentet/IPWG-møte i Brussel om Forlengelse av driftstid til russiske atomkraftverk. 20 oktober: Offentlig høring om Andrejeva-bukta: Public hearings on rehabilitation of Andreyeva Bay nuclear dumping site Organisert av Bellona Murmansk i samarbeide med myndighetene i Murmansk og SevRAO avfallshåndteringsgrenen av ROSATOM det statlige russiske atomenergibyrået. 22 februer: Offentlig høring i Nerpa om service-skipet Lepse ( Public hearings on "Lepse" utilization issue ). Publikasjoner og saksdokumenter Notat: Forlengelse av driftstid til russiske atomkraftverk. Notat om erfaringer med dekommisjonering av serviceskip: Утилизация судов атомнотехнологического обслуживания. Notat om radioaktivt avfall og brukt atombrensel og erfaringer med gjennomføring av prosjekter i Andrejeva-bukten [1]. Publisering av informasjon på web Bellona har i løpet av 2006 publisert rundt 60 artikler på norsk, 330 artikler på russisk og 290 artikler på engelsk på sine nettsider om emner som relaterer seg til prosjektet Atomutfordringer i Russland. Det nye publiseringsverktøyet for websidene har gjort det enklere og mer effektivt å bidra til økt informasjonsflyt og større åpenhet ved å publisere nyhets- og bakgrunnsartikler om atomutfordringene i Russland på engelsk og russisk. Konferanser, møter og seminarer april: Internasjonal konferanse Chernobyl+20 A Reminder for the Future, Odessa, Ukraina. 6-7 april: Eget Bellona-seminar i Murmansk om folkelig deltagelse i atomprosjekter for NGOer, regionale myndigheter og petroleumsselskaper som opererer i området: Public participation in decision-making on environmental issues (Общественное участие в принятии экологически значимых решений). 18 september: IPWG-møte i Washington D.C. [1] I forbindelse med vårt bidrag til den offentlige høringen om Andrejevabukten høsten 2006 i Murmansk, utarbeidet Bellona Murmansk et notat om radioaktivt avfall og brukt atombrensel i Andrejeva-bukten, og erfaringer med gjennomføring av prosjekter i Andrejeva-bukten. Dette notatet er basert på informasjon gjort tilgjengelig av lokale myndigheter i Murmansk og andre involverte aktører. Det er knyttet noe usikkerhet til eierskapet til deler av informasjon i dette notatet. Inntil dette spørsmålet er avklart kan ikke notatet offentliggjøres. Vi jobber selvsagt for at dette notatet skal blir frigitt. 9/34

10 Prosjekt: MILJØRETTIGHETER I RUSSLAND Prosjektansvarlig: Kristin Vibeke Jørgensen Bellona jobber for at alle mennesker skal ha de samme rettigheter til helse, miljø og trivsel og en åpen og demokratisk forvaltning. Dette krever at det finnes uavhengige samfunnsinstitusjoner som forsvarer disse rettighetene. ERC Bellona Prosjektet Miljørettigheter i Russland har sitt hovedfokus i Miljørettighetssenteret Bellona (ERC Bellona) i St. Petersburg. Oslokontorets oppgave er å koordinere de ulike avdelingskontorenes arbeide med virksomheten ved senteret. Senterets hovedoppgaver er å: jobbe for å sikre den russiske befolkningens miljø- og menneskerettigheter, sikre allmennheten tilgang til offentlig miljøinformasjon, jobbe for å fremme allmennhetens og NGO-enes rett til å delta i og påvirke beslutningsprosesser i miljøspørsmål, sikre forurensers erstatningsansvar ved miljøkriminalitet. Senterets stab består av en gruppe erfarne miljøeksperter, advokater og journalister fordelt på følgende tre saksområder: miljøkompetanse miljøinformasjon miljølovgivning, -juss og -rettigheter ERC Bellona har i 2006 jobbet med å observere utviklingen av den russiske stats lovgivning på miljøområdet og å betjene enkeltindivider og grupper som kontakter ERC Bellona for informasjon, råd, støtte og juridisk bistand. Senteret har dessuten vært opptatt av å sikre befolkningen objektiv informasjon om miljøproblemene i Russland via massemedia, bl.a. gjennom et eget utdanningsopplegg for journalister, og på å bidra til et sterkere samarbeid mellom ulike miljøvern- og menneskerettighetsgrupperinger i den hensikt å styrke det russiske sivilsamfunnet. I tillegg har man arbeidet for at Russland i større grad skal delta i internasjonalt samarbeid og adoptere internasjonale standarder på miljøsiden. ERC Bellonas juridiske arbeid i 2006 ERC Bellona driver gratis juridisk rådgivning via The Rights Protection Practice, som har vært virksom gjennom hele året. 211 individer og organisasjoner søkte om juridisk bistand fra ERC Bellona i 2006, og ca 100 rettslige dokumenter ble utarbeidet av Bellonas jurister. De fleste henvendelser gjaldt forurensning og forsøpling, motstand mot utbygginger i egne nærområder og manglende tilgang til informasjon. Bellonas jurister skrev også 49 kommentarartikler i Bellona ERCs russiskspråklige magasin EcoPravo (Miljø og rettigheter). Les mer om magasinet på neste side. Environmental School of Journalism ERC driver en egen videreutdanning av journalister i miljøvernspørsmål. Målet med virksomheten er å sikre befolkningen objektiv informasjon om miljøproblemene ved å øke miljøbevisstheten og kunnskap om miljøsaker blant russiske journalister. I september ble 20 journalistikkstudenter tatt opp på kurset. Studentene kommer fra tre universiteter i St. Petersburg. Fire samlinger og seminarer ble arrangert i løpet av høsten, og kurset avsluttes i februar I april ble det også arrangert et to uker langt kurs i miljøjournalistikk for tre journalister fra de sentralasiatiske republikkene Kasakhstan og Kirgisistan. Kurset bestod av enhetene International cooperation on transnational environmental problems, Ecology and politics, Environmental safety and health, Alternative energy og Biodiversity. Som avslutning på kurset gjennomførte studentene en praktisk prøve. Denne bestod av å samarbeide om å lage en film om miljøproblematikk i St. Petersburg-området. Pasko-saken I desember 2001 ble den russiske journalisten Grigorij Pasko frikjent på ni av ti tiltaleposter, men likevel dømt til fire års fengsel for å ha hatt til hensikt å overlevere hemmelig informasjon til Japan etter at han i 1993 i samarbeide med japanske journalister avslørte at den russiske marine hadde dumpet radioaktivt avfall i Japanhavet. Julen 2002 brakte Bellona dommen mot Pasko inn for EMD den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. På grunn av sakens omfang og EMDs store restanser venter Bellona fortsatt på at Pasko-saken skal komme opp for domstolen. Grigorij Pasko er nå redaktør for Bellona ERCs russiskspråklige magasin EcoPravo, og har nylig avlagt juridisk embetseksamen. Konferanser, møter og seminarer I løpet av 2006 deltok ERC Bellona på 58 ulike konferanser, møter og seminarer, deriblant disset: 29 januar: ERC deltok på en russisk-britisk konferanse med tittelen Kyoto Protocols: Economy Aspects i St.Petersburg 10/34

11 3-5 mars: Deltakelse på konferansen Citizens G forum i Moskva mars: Internasjonalt forum The fuel energy complex of Russia i St.Petersburg 23 mars: International environmental forum The Baltic Sea Day i St.Petersburg 5-7 september: Deltakelse på konferanse om EU og Russland i forbindelse med G8-møtet, i Lahti, Finland. 24 oktober: NGO-konferanse Forum NGO of Baltic Sea, St.Petersburg. 14 desember: ERCs leder Alexander Nikitin holdt foredrag om ytringsfrihetens kår i dagens Russland i Oslo i regi av institusjonen Fritt Ord. Foredraget kom i stand i forbindelse med markeringen av 10-årsdagen for Nikitins løslatelse. ERC Bellona arrangerte blant annet selv følgende forum og konferanser i 2006: 1-2 juni: ERC Bellona arrangerte en internasjonal konferanse med tittelen Impact of the Public and Whistleblowers on Energy and Nuclear Policy i St. Petersburg juli: ERC Bellona arrangerte et alternativt G8- forum med tittelen Energy Justice vs. Energy Security i samarbeid med UGGA (Union of citizens for a green alternative) og Eco-Defence International. Forumet ble arrangert i forkant av G8-møtet i St. Petersburg. Publikasjoner ERCs prisbelønte journal EcoPravo (Miljø og Rettigheter), som har kommet ut siden 2002, hadde 3 utgivelser i Magasinet har et opplag på ca 1000 eksemplar pr utgivelse. En digitale versjone av EcoPravo er dessuten å finne på I En egen nyhetstjeneste med detaljerte sammendrag av de publiserte artiklene betjener nyhetsmedier, menneskerettighetsorganisasjoner og miljøorganisasjoner verden over. EcoPravo etterstreber et tettere samarbeid mellom miljøvernorganisasjoner og menneskerettighetsbevegelsen i Russland. Artikkelstoffet omfatter blant annet informasjon om miljøforvaltning og menneskerettigheter, og informasjon som har til hensikt å lære allmennheten hvordan de skal benytte juss som et middel til å forsvare sine rettigheter, slik som retten til å motta informasjon, til deltakelse i beslutningsprosesser og til å organisere seg. Publisering av informasjon på web Bellona i løpet av hele 2006 publisert rundt 15 artikler og nyhetssaker på norsk, 155 på russisk og 20 på engelsk på sine nettsider om emner som relaterer seg til prosjektet Miljørettigheter i Russland. 11/34

12 Prosjekt: ENERGI OG DEMOKRATI I NORDVEST-RUSSLAND Prosjektansvarlig: Kristin Vibeke Jørgensen Målet med prosjektet Energi og demokrati i Nordvest- Russland er både å bidra til å sikre en fremtidig ren og miljøvennlig energiproduksjon i Nordvest-Russland, og å styrke utviklingen av det lokale demokratiet og det sivile samfunn slik at Russland blir et samfunn der organisasjoner og enkeltindividet føler de har reell makt til å påvirke politiske prosesser og beslutninger. Prosjektet går over en treårsperiode, fra 2005 til og med Prosjektet er todelt. Delprosjektet Ren Energi i Arktis har som mål å implementere ren og miljøvennlig energiproduksjon i Murmansk fylke, mens Olje og gass i Nordvest-Russland har som mål å kartlegge miljøbelastninger knyttet til russisk olje- og gassproduksjon i nordområdene. Mangelen på demokratiske styringsprinsipper er blant de faktorene som kjennetegner russisk energipolitikk. Dette gjør at prosjektet møter en del spesielle utfordringer i form av et begrenset handlingsrom for ikke-statlige aktører. Et stadig mer omfattende lov- og regelverk søker å begrense frivillige organisasjoners aktiviteter i Russland. Andre viktige utfordringer er mangelen på konsekvensanalyser for letevirksomhet og den fremtidig olje- og gassproduksjon på russisk side i Barentshavet og den svake grobunnen for fornybar energi i regionen. Bellona arbeider kontinuerlig og iherdig for mer demokratiske beslutningsprosesser i Russland, bl.a. gjennom økt bruk av offentlige høringer og andre mekanismer som kan skape mer åpenhet. Ny lovgivning som begrenser uavhengige, ikke-statlige organisasjoners (NGOer) frihet er et tilbakeslag for det russiske sivilsamfunnet, som fra før er dårlig utviklet og preges av at befolkningen i liten grad kjenner sine rettigheter og påvirkningsmuligheter. Det er derfor en forutsetning fra Bellonas side at dette prosjektet bidrar til å utvikle lokaldemokratiet og styrke det russiske sivilsamfunnet. I 2006 har prosjektet derfor hatt særlig fokus på aktiviteter som kan bedre arbeidsforholdene og samarbeidsforholdene for uavhengige organisasjoner i Nordvest-Russland spesielt og Russland generelt. I 2006 har prosjektets ulike aktiviteter videre hatt som målsetting å skape større offentlig debatt om energipolitiske veivalg i Russland, bidra til en mer helhetlig havmiljø- og ressurspolitikk for Barentshavet, bedre tilgang på informasjon, øke kunnskapsnivået og skape økt deltakelse og større bevissthet i befolkningen rundt miljø og energipolitikken. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Bellona Murmansk og Bellona Oslo. Bellona Oslo står for koordineringen av prosjektet, og driver faglig støtte og oppfølging. Oslo-kontoret jobber mye med overføring av kompetanse på energiteknologi, internasjonale standarder og krav til gjennomføring. De gir også juridisk, teknisk og miljøfaglig rådgivning. I tillegg er Bellona Oslo ansvarlig for energisidene på Bellona.no/com/org på russisk, engelsk og norsk. I året som har gått har begge kontorene hatt økt fokus på å utvikle nettsidenes innhold om energi i Nordvest- Russland. Bellona Murmansk jobber med å initiere og gjennomføre enkeltprosjekter i Murmansk og St. Petersburg-regionen. Arbeidet består av å arrangere seminarer, innhente, analysere, bearbeide og spre informasjon, publisere nyhetsartikler og utarbeide faglige og juridiske notater. Bellona Murmansk har i løpet av året som gikk høynet sin kompetanse på energipolitisk arbeid betraktelig. Det ble blant annet arrangert et seminar i Murmansk om offentlig deltakelse i beslutningsprosesser. Det har vært arbeidet med tilrettelegging for åpne høringer og kontoret har veiledet både arrangører og tilhørere i bruk av slike høringer. Det har også blitt utgitt en egen brosjyre med informasjon om offentlige høringer i beslutningsprosesser. Bellona Murmansk har vært i kontinuerlig aktivitet for å styrke ikke-statlige aktørers handlingsrom og påvirkningsmuligheter i Russland. Kontoret har svart på ulike myndigheters utspill og drevet nettverksbygging med det mål å styrke det russiske sivilsamfunnet. Organisasjonen driver også en kontinuerlig overvåking og innsamling av informasjon om ren energi i regionen. Denne informasjonen blir publisert på Bellonas hjemmesider. Bellona Murmansk driver i tillegg en utstrakt foredragsvirksomhet ved universiteter og skoler på Kolahalvøya, der temaene er energi, demokrati og deltakelse. Konferanser, møter og seminarer Bellonas medarbeidere har holdt en rekke forelesninger i løpet av året som gikk. Det har også vært arrangert flere egne seminarer, blant annet tre halvdagsseminarer i Oslo om Russland for journalister, representanter fra stat og næringsliv og andre interesserte. Tema for seminarene har vært tverrfaglige, for eksempel om demokratiutvikling og vilkår for det utvikling av sivilsamfunnet, om bruk av naturressurser, og om atomproblematikk. Målet er å gi et nyansert bilde av dagens Russland, og øke kunnskapene om dagens Russland i det norske samfunnet. 12/34

13 Ren energi: 17/5: Konferansen Bioenergi i Russland og verden (биоэнергетика в россии и мире) i St.Petersburg. 9-10/11: Presentasjon under konferansen Økologiske forhold i regionen. Problemer og perspektiver i Murmansk. 7/12: Konferansen Ren fornybar energi i Murmansk fylke: Potensialer for utvikling (Возобновляемые источники энергии в Мурманской области: потенциал для развития) i Murmansk. Olje og gass: Bellona har holdt forelesninger for studenter ved Murmansk Statlige Pedagogiske Institutt under høstog vårsemesteret. Forelesningsrekken har hatt tittelen Miljøkonsekvenser som følge av petroleumsutbygging og klimaendringer (развития нефтегазового комплекса и сопутствующих экологических проблемах; климатическим изменениям) 25-27/1: Deltakelse på Intsok-konferanse om olje og gass i nordområdene i Moskva. 27/1: Deltakelse på konferansen Oil and Gas Offshore Developments in arctic and Cold Regions i Murmansk. 14/2: Deltakelse på seminar i Murmansk med tittelen Oljevernberedskap i Kolafjorden og i Barentshavet (Ликвидация аварийных разливов нефти в Кольском заливе и Баренцевом море). 4/3: Deltakelse ved offentlige høringer om seismikk og geologiske undersøkelser i det russiske Barentshavet i Murmansk. 6-7 april: Eget Bellona-seminar i Murmansk om folkelig deltagelse i atomprosjekter for NGOer, regionale myndigheter og petroleumsselskaper som opererer i området: Public participation in decision-making on environmental issues (Общественное участие в принятии экологически значимых решений) /5: Deltakelse på konferansen Power, poverty and sustainability: The role of impact assessment i Stavanger /9: Deltakelse i offentlige høringer i byene Kandalaksha, Apatiti, Olenogorsk, Vidjaevo og Kola. Høringene ble holdt i forbindelse med utbyggingen av Shtokman-feltet og av gassrørledningen Vidjaevo- Vokhta. Bellona deltok i kommisjonsarbeidet og presenterte egne standpunkt /9: Konferanse ved The Madruaga Foundation i Brussel om Barentshavet og energi /10: NUPIs Russlands-konferanse i Oslo. 9-10/11: Presentasjon og deltakelse i seminar på Chatham House i London, om russisk miljøvernlovgivning /11: Presentasjon og deltakelse på konferansen Oil and gas on the Arctic Shelf i Murmansk. 4-6/12: Bellona arrangerte seminar i Svanhovd med tittelen Environmental problems of oil and gas development in the Arctic (Экологические проблемы развития нефтегазового комплекса). Demokrati: Bellona har holdt forelesninger ved Murmansk Statlige Pedagogiske Institutt under høst- og vårsemesteret. Forelesningsrekken har hatt tittelen Muligheter for påvirkning og deltakelse i beslutningsprosesser (обеспечения общественного участия в принятии экологически-значимых решений на примере МРОО «Беллона-Мурманск») 6 oktober: Bellona-seminar i Oslo: Rettighetssituasjonen i Russland. Annet I tillegg har Bellonas medarbeidere I Norge og Russland holdt en rekke forelesninger og foredrag hvor både olje og gassutvinning i de russiske nordområdene og demokratiutviklingen i Russland har vært sentrale temaer, bl.a. for: Høgskolen i Bodø, for mastergradstudenter i energi. Universitetet i Oslo, statsvitenskapsstudiet. Natur og Ungdom og andre NGOs i Norge og Russland. russiske journalister (om ytringsfrihet i Norge etc.) Fritt Ord, om demokratisk stagnasjon og tilbakegang for ytringsfriheten i Russland. Bellonas prosjektgruppe for Energi og demokrati i Nordvest-Russland har bidratt til den allmenne samfunnsdebatten om den norske nordområdestrategien, olje og gassutvinning i de russiske nordområdene og demokratiutviklingen i Russland gjennom en rekke utspill i form av kronikker, kommentarer og intervjuer, og via møter og samarbeide med andre grupper og aktører. Blant annet samarbeidet Bellona og den Norske Helsingforskomiteen et felles utspill og pressemelding til norske og internasjonale medier i forbindelse med at Russland var vertskap for G8 møtet i juni 2006, med krav om at møtet skulle sette menneskerettighetsvilkår i Russland høyt på agendaen. Publikasjoner og saksdokumenter Bellona har i året som har gått arbeidet med to rapporter knyttet opp til dette prosjektet: På oppdrag fra Bellona utarbeidet Dr.scient. Valery Andreevich Minin og forsker Grigory S. Dmitriyev begge fra Institutt for Energiforskning ved det russiske vitenskapsakademiets forskningssenter på Kola en rapport om dagens energisituasjon i Murmansk fylke i Rapporten, som analyserer muligheten for å 13/34

14 bygge ut ren energiproduksjon i fylket, er skrevet på russisk, men vil i løpet av 2007 bli oversatt til engelsk med tittelen Prospects for development of Non- Conventional and Renewable Sources of Energy on the Kola Peninsula. Rapport om miljøutfordringer knyttet til olje- og gassprosjekter i Nordvest-Russland ("Oil & Gas development in the Russian Arctic: Environmental problems and consequences"). Rapporten er skrevet på russisk og publisert på web og blir trykket og distribuert i Bellona i Russland har også utarbeidet, publisert og distribuert informasjonsbrosjyren Det sivile samfunns muligheter for deltakelse i beslutningsprosesser som angår miljø og miljøvern. (Общественное участие в принятии экологически значимых решений). Publisering av informasjon på web Bellona har i løpet av hele 2006 publisert rundt 35 artikler og nyhetssaker på norsk, 170 på russisk og 40 på engelsk på sine nettsider om emner som relaterer seg til prosjektet Energi og Demokrati i Nordvest-Russland. Faktaark Faktaark som relaterer seg til innsatsområdene B1 og B2 - nye eller oppdaterte i Retten til miljøinformasjon Sellafield Reprosessering i Sibir Novovoronets Atomkraftverk Kalinin Atomkraftverk Ignalina Atomkraftverk Smolensk Atomkraftverk Kursk Atomkraftverk Gazprom, en gassgigant Transport av russisk olje fra Barentsregionen Kola Atomkraftverk Leningrad Atomkraftverk Petroleumsvirksomhet i russisk del av Barentsregionen Nikitin-saken Den russiske Nordflåten Pasko-saken Lepse-prosjektet Dumping av radioaktivt avfall Tsjernobyl-ulykken 14/34

15 B3 - Miljøforvaltning Prosjekt: FISKERI OG HAVBRUK Prosjektansvarlig: Marius Dalen Bellona jobber for en livskraftig og miljøriktig fiskeri- og havbruksnæring. Bellona arbeider for at havbruksnæringen skal være en næring uten negative effekter på ressursgrunnlag, havmiljø og biologisk mangfold. Bærekraftig høsting og kampen mot ulovlig fiske er viktige stikkord for å sikre en langsiktig og sunn avkastning i fiskeriene. Bellonas arbeid i 2006 har ført og fremst vært fokusert på miljøeffekter av havbruk. Arbeidet knyttet til fiskeri har vært knyttet til overvåking av aktuelle problemstillinger. Bellona har jobbet med havbruk over lang tid og bygget opp god kompetanse på å vurdere de ulike miljøpåvirkningene fra denne næringen. I en næring med produksjonsvekst på rundt 10 prosent per år er det svært viktig å jobbe kontinuerlig for å redusere miljøbelastningene. Bellonas hovedfokus innen havbruk er knyttet til rømming, lakselus, miljøgifter og fôrressurser. Nasjonale laksefjorder Miljøvernminister Helen Bjørnøy presenterte i desember regjeringens utvidelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Oppdrettsnæringen har vært bekymret for at områder skal bli stengt for oppdrett av laksefisk, og dermed medføre økonomiske konsekvenser for enkelte aktører. Realiteten i forslaget fra regjeringen innebærer imidlertid at berørte anlegg blir liggende og produksjonen av oppdrettsfisk i områdene forblir uendret. Ordningen var allerede blitt betydelig svekket i forhold til Vill-laksutvalgets innstilling fra 1999, og utvidelsen medfører så godt som ingen forbedring for vill-laksen i forhold til dagens situasjon, med unntak av i Tanafjorden. Her går forslaget ut på å flytte all oppdrettsvirksomhet med laksefisk ut av fjorden. Bellona stilte seg positive til utvidelsen av ordningen, men vi ønsket i utgangspunktet et strengere regime i områdene som fikk status som nasjonale laksefjorder. Rømming av laksefisk Rømt oppdrettsfisk er en av oppdrettsnæringens største utfordringer var et rekordår for rømming av ørret og laks, med rømte individer. Bellona har gjennom tidene anmeldt en rekke rømmingstilfeller med bakgrunn i at anleggene ikke har tålt påkjenningene fra vær og vind. Dette temaet fikk vi sterkt belyst under et innlegg fra Frederic Hauge under Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbunds (FHL) årskonferanse i april. Tustna-havariet Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg i Tustna kommune havarerte natt til 31. august 2005 som følge av overbelastning. Rundt oppdrettslaks rømte. Det er brakt på det rene at det var uvær på stedet, men etter Bellonas vurdering var det ikke verre enn hva oppdretter må påberegne. Bellona mente videre at anlegget var underdimensjonert og dermed ikke i god nok teknisk stand. Bellona anmeldte derfor Marine Harvest for brudd på fiskeoppdrettsloven. Nordmøre og Romsdal politidistrikt henla imidlertid rømmingen på bakgrunn av at intet straffbart forhold anses bevist. Bellona påklaget denne henleggelsen i mars Saken var ennå ikke avgjort ved årets utgang. Rensing av fiskeolje Miljøgifter og oppdrettslaks fikk mye oppmerksomhet også i Fiskefôr- og oppdrettsnæringen kvier seg for å ta kostnaden med å rense råstoffet for miljøgifter med bakgrunn i at de holder seg innenfor gjeldende grenseverdier. Bellona ønsker å jobbe med industrien for å få innholdet av miljøgifter i fiskefôr lavest mulig. For å få gjennomslag for dette er det viktig å synliggjøre at en slik renseprosess ikke kun representerer en kostnad, men også en mulig gevinst både i forhold til helse, miljø, større markedsaksept og økonomi. Konferanser, møter og seminarer Bellona har i løpet av 2006 holdt en rekke presentasjoner med fokus på oppdrett og miljø. Blant disse kan nevnes: 19 januar: Foredrag på AqKva, havbrukskonferansen på Stord: Hvordan bør oppdrettsnæringen utvikle seg? Mars: Innlegg på seminar om fôr og bærekraftighet i regi av Havforskningsinstituttet (IMR) i Bergen Mars: Presentasjon med etterfølgende diskusjon for det tyske firmaet Systematic Solutions for Sustainability. Firmaet var i Norge for å undersøke bærekraft på norsk oppdrettslaks, på oppdrag for tyske matvarekjeder. 10. mars: Innlegg på årsmøtet i Trøndelag Fiskeoppdretterlag 5. april: Foredrag på Fiskeri og havbruksnæringens landsforbunds (FHL) årskonferanse. 5. mai: Innlegg på Laksefaktas seminar for ungdomspolitikere 16. juni: Presentasjon for John Richardson, lederen av EUs taskforce for en grønnbok om maritim politikk 15/34

16 Havbruksweb I 2003 publiserte Bellona rapporten Miljøstatus for norsk havbruk. I 2006 har mye tid og ressurser blitt benyttet for å oppdatere denne i en web-basert utgave. Prosjektet har arbeidstittel Bellonas havbruksweb og vil lanseres i første halvdel av Bellona mottar et stort antall henvendelser fra norsk og internasjonal presse, organisasjoner, studenter og publikum for øvrig, som søker informasjon om miljøeffekter av norsk havbruk. Vi prioriterer slike henvendelser høyt, fordi vi mener det er viktig at ulike interessenter blir presentert et helhetlig og faglig fundert bilde av en av Norges viktigste næringer. Bellonas havbruksweb vil bli en informasjonsbase med tre fordypningsnivåer, tilpasset ulike brukeres behov og forkunnskaper. Faktaark Faktaark som relaterer seg til innsatsområde B3, program: Fiskeri og Havbruk - nye eller oppdaterte i Økosystemet i Barentshavet Forurensede sedimenter Laksedreperen Gyrodactylus salaris Fiskeri Havbruk - Oppdrett Publisering av informasjon på web Bellona har i løpet av hele 2006 publisert rundt 35 artikler og nyhetssaker på sine nettsider om emner som relaterer seg til programmet Fiskeri og Havbruk. 16/34

17 Prosjekt: MILJØSKIPET S/Y KALLINIKA Prosjektansvarlige: Sigurd Enge og Jack Herheim Andre medarbeidere: Frederic Hauge Magnus Aashammer Gjennestad Tony Bogen (sivilarbeider) Miljøskipet S/Y Kallinika er Bellonas havgående kontor og miljøpatrulje. Skipet er en 79 fots seilskute bygget i stål og fungerer som et viktig virkemiddel for Bellona i gjennomføringen av ulike aksjoner og i organisasjonens generelle miljøarbeid. Det har vært stor aktivitet på Miljøskipet S/Y Kallinika i Et viktig element har vært den tredje fasen av oppgraderingen av Kallinika som nå er ferdig. Andre viktige saker har vært Kallinikas tilstedeværelse under ONS i Stavanger og Energirikekonferansen i Haugesund, og overvåkingen av mudringen i Oslo Havn og deponeringen på Malmøykalven i forbindelse med Operautbyggingen og senketunnelen i Bjørvika i Oslo. Kallinika har per i dag båtplass på Killingen. Bellona har fått en rekke oppslag i lokale aviser i forbindelse med Kallinikas tilstedeværelse i forbindelse med konferanser. I tillegg har det vært skrevet en rekke artikler og oppslag i tilknytning til vårt arbeid med mudring og deponering i indre Oslofjord. Gummibåter En ny gummibåt av type VALIANT 850 med 350 hk innvendig motor ble overtatt i juni som en følge av en avtale med firmaet Marine Power AS. Ny hovedmotor Det ble inngått avtale med firmaet Pon Power AS den 16. november om en ny motor til Kallinika. Intensjonen er at de skal levere en ny hovedmotor type Caterpillar C18 med såkalt ACERT (Advanced Combustion Reduction Emission Technology) renseteknologi. Oppgradering av Kallinika, fase tre 2006 var året for gjennomføringen av en større oppgradering av Kallinika. Prosjektet ble planlagt i 2005 og målsettingen med fase tre har vært å ferdigstille oppgraderingen av S/Y Kallinika slik at båten blir et velutrustet miljøpatruljefartøy. Kallinika har siden 2001 gjennomgått to investeringsfaser. I fase tre har det vært fokus på strømforsyning, baugpropell, isbeskyttelse, klyver på baugspyd, dykkekompressor, forlengelse av styrhus, innredning av salong og lugargang, rømningsvei og sikkerhet. Gjennomføringen av fase to har sikret Kallinikas fremdrift, rekkevidde, manøvrerbarhet og sikkerhet i krevende farvann. Fartøyet er med dette utrustet for profesjonelle dykkeoppdrag, ROVoperasjoner og tokt i Arktis. Fase tre har også gitt båten nødvendige sikkerhetsinstallasjoner og representerer sluttføringen av oppgraderingen av Kallinika. Oppgraderingsarbeidet ble utført hos Nils Edvard Larsens Eft. AS (Ekstrand verksted) og hos Hansen og Arntsen AS i Stathelle. Arbeidet ble påbegynt i januar og 2. juli var båten klar til å forlate verftet. Båten er nå betydelig bedre utrustet og driftsikker. Følgende arbeid ble gjennomført på Kallinika i fase tre: Ny baugpropell og slepenokk har blitt installert To nye hjelpemotorer fra Universaldiesel har blitt installert Akseltrekk har blitt foretatt, og nødvendige deler skiftet Pumpesystemene for brann, ferskvann og gråvann har blitt reorganisert Det har blitt gjennomført en ominnredning av salong og styrhus, og dusj/bad akter Det har blitt gjennomført omfattende arbeid i riggen, blant annet med montering av nytt baugspyd, nytt rulleforstag, nye toppvant og ny klyver. Det elektriske systemet har blitt oppgradert og batteribanken har blitt utvidet og fornyet. Aktiviteter og kronologisk seilingrute for Kallinika 20/1: Oslo-Stahelle 2/6: Prøvetur opp Frierfjorden for å teste baupropell. Fotosession med A-magasinet for å ta bilder av Frederic Hauge 8-9/6: Stathelle-Horten. Krevende riggarbeider i toppen av masten med kran. 10/6: Færderseilasen ankommer Horten 11/6: Horten-Oslo 21-22/6: Oslo-Stathelle 23/6: Henter den nye gummibåten Valiant 850 RIB på Høvik 26/6: Oslo-Stahelle med Valiant-gummibåten 2/7: Avgang fra Ekstrand verksted 3/7: Ankommer Bellonas eiendom Solbakken etter endt verftsopphold 6/7: Kallinika inspiseres av Kystvakten som en rutinemessig kontroll av utenlandske fartøyer. Ingen merknader. 17/34

18 13-14/7: Solbakken-Stavern for Stavernfestivalen 16-17/7: Retur Solbakken 5-6/8: Solbakken-Haugesund 7-10/8: Energirikekonferansen i Haugesund 11-12/8: Startbåt i Haugesunds regatta 13/8: Haugesund-Skudeneshavn 14/8: Skudneshavn-Stavanger 21-25/8: ONS-konferansen i Stavanger 26-28/8: Stavanger-Stahelle 29/8: Stahelle-Bolærne-Oslo med Valiant-gummibåten. SAAB seminar på Bolærne 2-3/9: Stathelle-Oslo 21/9: Malmøykalven 22/10: Oslo-Stathelle 20/12: Stahelle-Oslo 18/34

19 B5 Miljøteknologi Prosjekt: MILJØGIFTER, AVFALL OG INDUSTRI Prosjektansvarlig: Marius Dalen Andre medarbeidere: Olaf Brastad Gunnar Grini (t.o.m. juni 06) Bellonas mål er at all produksjon av varer og tjenester foregår på en energi- og ressursmessig optimal måte uten utslipp av miljøfarlige stoffer, uten avfallsdannelse og helt uten skader på mennesker og miljø. MILJØGIFTER: Bellonas arbeid med miljøgifter er tredelt og består av arbeid med å (1) redusere/eliminere utslipp av miljøgifter fra industri og produkter, samt hindre at nye miljøgifter lanseres og brukes i produkter.(2) Rydde opp i allerede forurensede områder på land, ferskvann og sjøbunn (forurenset grunn og forurensede sedimenter). (3) Informere om tilstand og miljørisiko. REACH: 14. desember vedtok Europaparlamentet det lenge ventede og mye omtalte REACH-direktivet Eus nye kjemikalielovgivning om registrering, testing, og godkjenning av bruk av farlige og giftige kjemikaler. Bellona har jobbet aktivt med innspill til utformingen av REACH over flere år. EU trenger et samordnet regelverk for både eksisterende og nye kjemikalier. Bellona har jobbet for at REACH skal omfatte alle kjemikalier, og at det innføres en plikt for industrien til å fase ut bruken av farlige kjemikalier når tryggere alternativer eksisterer. I sluttfasen av forhandlingene ble det oppnådd enighet om utformingen av REACH, og etter syv års arbeid vil regelverket tre i kraft april Kompromisset innebar en svekkelse av substitusjonsplikten, og en rekke farlige kjemikalier vil fortsatt tillates brukt til tross for at det finnes tryggere erstatningsstoffer. Bellona vil følge utviklingen av REACH og delta med innspill om den videre utviklingen av EUs nye kjemikalielovgivning. Stortingsmelding om miljøgifter og kjemikalier: Miljøverndepartementet la høsten 2006 frem en stortingsmelding om miljøgifter og kjemikalier. I dokumentet ble det varslet om det vil bli utarbeidet en handlingsplan for forurensede sedimenter. Bellona har kommet med en rekke innspill til dette arbeidet og disse finnes i dokumenter lagt ut på Bellona Web, under temaet Industri og avfall. Avslutning av Sedimentrådet: Bellona har deltatt i Nasjonalt råd for forurensede sedimenter, opprettet av Miljøverndepartementet høsten Arbeidet ble avsluttet våren 2006 og sluttrapporten ligger på hjemmesidene til SFT. Bellona har lenge hatt fokus på gamle miljøsynder representert ved forurensede industritomter, avfallsfyllinger og forurenset sjøbunn. Vi jobber for at tiltak skal gjennomføres og at disse effektivt tar ut skadelige stoffer fra næringskjeder både på land og i marint miljø. Forurensede sedimenter er miljøgifter som allerede har kommet på avveie. Bellona vil jobbe for at det gjennomføres tiltak som setter punktum for miljøgiftenes livsløp. Dette innebærer enten en destruksjon eller isolering som sørger for at miljøgiftene ikke finner veien tilbake inn i naturens kretsløp. Bellona har blant annet identifisert følgende hovedutfordringer og anbefalinger: Det må etableres en finansieringsplan. Hovedprinsippet om at forurenser skal betale må ligge til grunn. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å identifisere forurenser, eller forurenser kan ha gått konkurs. For å ytterlig komplisere dette har deler av forurensingen foregått innenfor grensene av en statlig utslippstillatelse eller før forurensingsloven trådde i kraft. Bellona ønsker at det etableres et fond hvor problemeier kan søke statlig delfinansiering til tiltak i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Dette innebærer en kraftig økning over statsbudsjettet til oppryddingstiltak. I en rekke områder vil det være mest hensiktsmessig å dekke til en forurenset sjøbunn fremfor å grave opp forurensningen. Da slipper man spredning av miljøgifter som følge av å rote i sjøbunnen, i tillegg til et stort og kostbart deponerings- håndteringsbehov i etterkant. Det vil derfor være viktig med stor tilgjengelighet på egnede tildekkingsmasser. Egnede masser kan komme fra planlagte vei- og tunnelutgravinger, i tillegg til avgangsmasser fra industri. Enkelte miljøer arbeider også med å fremstille tildekkingsmasser med spesielle egenskaper for å holde miljøgiftene tilbake. Behovet for egnede tildekkingsmasser vil være stort. En rekke gjennomførte tiltak har resultert i en restforurensning. Teknologi og mudringsmetodikk som kan håndtere denne restforurensingen må utvikles. Volumene vil være små og Bellona ser for seg ettermudring med sugemudringsutstyr og avvanning som en mulig løsning. Myndighetene bør sette skånsom 19/34

20 ettermudring som et krav for å sikre at prosjektene oppnår de fastsatte miljømålene. En rekke nye prosjekter har blitt, og vil bli, startet opp. For den nasjonale oppryddingen er det svært viktig at tilstrekkelig dokumentasjon og kunnskap hentes ut fra disse prosjektene. Det vil alltid være minstekrav om overvåkning for tiltakshaver fastsatt fra myndighetene. Men i mange tilfeller vil det av hensyn til oppbygging av kunnskap være nødvendig med en ytterligere overvåkingsinnsats. Myndighetene bør gå inn med egne overvåkingsmidler for dekke kunnskapshull av nasjonal interesse. Deltakelse i konkrete prosjekter: Bellona har deltatt som observatør i styringsgruppen for pilotprosjektet i Trondheim havn. Prosjektet stabiliserer forurensede sedimenter med sement (+ andre bindemidler) som legges i deponi i Trondheim havn. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet i Norden og bidratt til fremvekst av lignende prosjekter blant annet i Hammerfest og i Helsinki havn i Finland. Bellona deltar i en referansegruppe for et stabiliserings og solidifiseringsprosjekt som er støttet av Forskningsrådet. Prosjektet startet opp i 2006 og har en varighet på tre år. Prosjektet kan ses på som en videreutvikling av pilotprosjektet i Trondheim. Formålet med prosjektet er å finne gode bindemiddelresepter og metoder for stabilisering av forurensede sedimenter. Bellona ser på dette som en interessant metode for opprydding- /uskadeliggjøring av forurensede sedimenter. Dramstadbukta Sammen med Bellona gikk lokalbefolkningen ved Dramstadbukta sør i Drammensfjorden sterkt imot en planlagt dumping av TBT-forurenset sediment fra Fredrikstad Mekaniske Verft (FMV). Planene ble utsatt en rekke ganger og til slutt skrinlagt i februar Selskapet som ønsket å gjennomføre dumpingen ser nå på andre alternativer ved fjerning av disse sedimentene. Dypvannsdeponi i Indre Oslofjord Bellona har siden 1999 jobbet mot planene for å etablere et dypvannsdeponi ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Bellona ønsket at disse forurensede massene skulle håndteres ved NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand, da dette representerer en miljømessig bedre løsning. Planene ble imidlertid godkjent både av Oslo bystyre og Nesodden kommune høsten Bellona har etter den tid, ved flere tilfeller, gjennomført egne overvåkningstokt i forbindelse med deponiet. Dette innebærer blant annet undersøkelser med miniubåt (ROV) og ekkolodd for å kartlegge situasjonen før, under og etter deponeringen. For Bellona er det helt avgjørende at Oslo havn dokumenterer hvor de deponerte massene ender opp. Derfor krevde Bellona i november at det må gjennomføres en beregning basert på eksisterende ekkoloddoppmålinger av dypvannsdeponiet. Ved å sammenligne data før tiltak og underveis, kan man med stor grad av nøyaktighet avdekke om de forurensede massene holder seg i deponiet eller om de kommer på avveie. Dette ble i første omgang avfeid av Oslo havn og SFT, men vi registrerer en viss bevegelse og Bellona vil gjøre det vi kan for at denne avgjørende kunnskapen skal fremskaffes. Finansieringsmodell for opprydding i gamle synder Bellona har et sterkt fokus på opprydding i forurenset grunn og forurensede sedimenter. En av hovedutfordringene er knyttet til hvem som skal ta kostnadene ved en storstilt oppryddingsdugnad. Vårt innspill til myndighetene er at de må ta en større del av oppryddingskostnadene. Dette er fordi ansvarsforholdene knyttet til gamle synder ofte er svært uklare. Vår løsning innebærer et statlig fond hvor problemeiere kan søke om delfinansiering til gode oppryddingsprosjekter. Retten til miljøinformasjon Under revisjon av utslippstillatelsen ved Sandefjord Lufthavn (SL) krevde Bellona og Sandefjord Naturvern innsyn i hvilke tilsettingsstoffer som benyttes i avisningskjemikaliene. Slik informasjonen er nødvendig for å gjøre en faglig vurdering av utslippene fra flyplassen. Forurensningsmyndighetene uttalte at disse tilsettingsstoffene ikke utgjorde noen fare for miljøet. Høsten 2006 fikk vi informasjon om at avisningskjemikaliene likevel inneholder et stoff som produsenten betegner som miljøfarlig. Samtidig ble vår innsynsbegjæring avslått av SFT med bakgrunn i forretningshemmeligheter. Dette reiser en viktig debatt om konflikten mellom allmennhetens interesser, ivaretatt av miljøinformasjonsloven, og produktkontrolloven som gir produsentene muligheten til å tilbakeholde informasjon de selv anser som forretningshemmeligheter. Denne viktige prinsipielle debatten tas videre i Bellonas klage på avslaget om innsynsbegjæring som nå er oversendt til Miljøverndepartementet for vurdering. Kvikksølvubåten - U864 Bellona har jobbet for at vraket av den tyske ubåten U864 utenfor Fedje, lastet med 65 tonn kvikksølv, skal heves. En tildekking av vraket kan kun tillates dersom en heving ikke er gjennomførbar, eller hvis en slik operasjon vil føre til uakseptabel spredning av kvikksølv. Fiskeridirektoratet har anbefalt av ubåten skal tildekkes. Bellona mener utredingen er mangelfull og ønsker en grundigere vurdering av hevingsalternativet. AVFALL Bellonas avfallsarbeid har gjennom 2006 blant annet hatt fokus på deponiforbudet, biogass-/kildesortering, produsentansvarsordninger og matavfallskverner. Deponiforbudet Bellona har kjempet for det varslede deponiforbudet gjennom flere år. Bellona har deltatt i møter og konfer- 20/34

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Informasjon Rapport nr.: 2003-018 Rev.: 03 Dato: 28.02.2004 Revisjonsprotokoll Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse: Informasjon Delrapport 31.01.2003 Rev.nr./dato: Revisjonsomfang: 01/31.01.2003

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015

Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015 Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015 Innledning: Kollektivtrafikkforeningens medlemmer har ansvaret for store deler av kollektivtrafikken i Norge. Vi har store ambisjoner om å bidra til å

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

HANDEL OG NÆRINGSLIV - NÅR JUSSEN BLIR UTENRIKSPOLITISK TEMA

HANDEL OG NÆRINGSLIV - NÅR JUSSEN BLIR UTENRIKSPOLITISK TEMA HANDEL OG NÆRINGSLIV - NÅR JUSSEN BLIR UTENRIKSPOLITISK TEMA 4. februar 2015 LIV MONICA STUBHOLT Partner, Advokatfirmaet Hjort DA Om norsk-russisk handelskammer Offensiv satsning i krevende tider Medlemsbedrifter

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

NME i 2014 Noe for enhver?

NME i 2014 Noe for enhver? NME i 2014 Noe for enhver? Diverse 2014 Vi har flyttet til Rådhusgata 25, 1 etasje hos Rederi Forbundet. Vi jobber med å ansette en erstatter for Syver. Vi har inngått samarbeid med NCE Maritime. Vi ønsker

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B.

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B. Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015 Hilde B. Keilen Innhold Status for arbeidet med forurenset sjøbunn i

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Oversettelse fra amerikansk DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002 Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland,

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus.

Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus. 2014 Det grønnes i Norge Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus. Grønn Byggallianse er Norges største

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER Etablert av og for næringslivet Norsk-Russisk Handelskammer (NRHK) ble etablert som en bransjeuavhengig forening av et tjuetalls bedrifter 20. oktober 2003. Kammerets medlemmer

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer