Innkalling for Inkluderingsråd

Transkript

1 Innkalling for Inkluderingsråd Møtedato: Møtested: Formannskapssalen Møtestart: Kl. 16:30 Forfall meldes til politisk sekretariat til eller tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Muctarr Koroma leder

2 Saksliste Sak nr. Sakstittel 014/20 Godkjenning av møteprotokoll 015/20 Spørsmål og informasjon 016/20 Referatsaker 017/20 Uttalelse til politiske saker 018/20 2. tertialrapport /20 Folkehelse oversiktsdokument /20 Justert anmodning om bosetting av flyktninger i 2020

3 JournalpostID: 20/43454 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Line Jeanette Fossnes Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Godkjenning av møteprotokoll Utvalg Møtedato Saksnummer Inkluderingsråd /20 Kommunedirektørens innstilling Tatt til orientering.

4 Vedlegg: Protokoll - Inkluderingsråd

5 Møteprotokoll for Inkluderingsråd Møtedato: Møtested: Nettmøte via Teams Møtestart: Kl. 16:30-18:00 Medlemmer Birgit Hovde Gro Gulliksen Marie Kanu Ove Harald Brakstad Tone Evy Kalheim Renate Sølversen Muctarr Koroma Parti AND AND AND AND FRSV H KrF Medlemmer forfall Parti Erstattet av Parti Renate Sølversen H Merknader til protokollen Underskrift:

6 Sakliste Sak nr. Sakstittel 008/20 Godkjenning av møteprotokoll 009/20 Spørsmål og informasjon 010/20 Tilstandsrapport skole /20 Regnskapsrapportering tertial 012/20 Budsjett Driftsendringer 013/20 Uttalelse til politiske saker Side 2

7 008/20: Godkjenning av møteprotokoll Tatt til orientering. Inkluderingsråd : Behandling: Protokoll er tatt til orientering INKR- 008/20 Vedtak: Tatt til orientering. 009/20: Spørsmål og informasjon Rådmannens innstilling Tatt til orientering Inkluderingsråd : Behandling: Rådet ønsker opplæring i hvordan lese sakspapirer. Hvilke områder, mht integrering, hvordan innvandrertjenesten blir drevet. Hvordan det kan være lettere for rådsmedlemmene å sette seg inn i sakspapirene. Ønsker å ivitere Laila Rognaldsen til neste møte 28/8. Tone informerer om trafikksikringsforslag til fylkeskommunen. Mangler fotgjengerfelt på Kirkeveien, mellom Borgheim og Stangeby, der det bor mange integrerte flyktninger. Rådet er bekymret. Ønsker å melde inn behov i hovedutvalg for kommunalteknikk. Inkluderingsrådet har et spørsmål til virksomhetsleder Hilde Kari Maugesten: Er det slik at man må ha sertifikat for manuelle girbiler for å jobbe i helse og omsorg i Færder Kommune? Dette er utfordrende for mange med innvandrerbakgrunn. INKR- 009/20 Vedtak: Tatt til orientering 010/20: Tilstandsrapport skole Kommunedirektørens innstilling Tilstandsrapport for skolene I Færder kommune tas til orientering. Side 3

8 Inkluderingsråd : Behandling: Enstemmig tatt til orientering INKR- 010/20 Vedtak: Tilstandsrapport for skolene I Færder kommune tas til orientering. 011/20: Regnskapsrapportering tertial Kommunedirektørens innstilling 1. Regnskapsrapport per 1. tertial tas til orientering 2. Budsjettjusteringer vedtas i henhold til vedlegg for budsjettjusteringer drift og investering 3. De fremlagte prosjektavslutningene vedtas Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne : Behandling: Janne Hansen foreslo: Saken tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. RMNF- 026/20 Vedtak: Saken tas til orientering. Eldreråd : Behandling: Ruth Martinsen foreslo: Saken tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. ER- 023/20 Vedtak: Saken tas til orientering. Inkluderingsråd : Behandling: Inkluderingsrådet tar saken enstemmig til orientering INKR- 011/20 Vedtak: Saken tas til orientering. Side 4

9 012/20: Budsjett Driftsendringer Kommunedirektørens innstilling 1. Saken tas til orientering. 2. Omstillingsbehov i økonomiplanperioden oppjusteres fra 90 til 110 mill. kr 3. Forslag til inndekning for budsjett 2021 fremmes av kommunedirektøren ved budsjettfremleggelse i november Utfordringsdokument legges til grunn for utarbeidelsen av budsjettforslaget 2021 og økonomiplan Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne : Behandling: Janne Hansen foreslo: Saken tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. RMNF- 025/20 Vedtak: Saken tas til orientering. Eldreråd : Behandling: Ruth Martinsen foreslo: Eldrerådet kommer tilbake med konkrete forslag på et senere tidspunkt i budsjettprosessen. Det bes om at administrasjonen informerer om hvilke saker i budsjettarbeidet som er av særlig betydning for eldrebefolkningen. Eldrerådet tar saken forøvrig til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. ER- 022/20 Vedtak: Eldrerådet kommer tilbake med konkrete forslag på et senere tidspunkt i budsjettprosessen. Det bes om at administrasjonen informerer om hvilke saker i budsjettarbeidet som er av særlig betydning for eldrebefolkningen. Eldrerådet tar saken forøvrig til orientering. Inkluderingsråd : Behandling: Det bes om at adminstrasjonen informerer om hvilke saker i budsjettarbeidet som er er av særlig betydning for inkludering av innvandrere. Inkluderingsrådet tar saken forøvrig til orientering. Side 5

10 INKR- 012/20 Vedtak: Saken tas til orientering. 013/20: Uttalelse til politiske saker Rådmannens innstilling Rådmannen ber Inkluderingsrådet komme med uttalelse i aktuelle politiske saker. Inkluderingsråd : Behandling: 012/20 Dersom effekten av koronasituasjon påvirker integrerte innvandrere, i forhold til opplæring og/eller arbeidsplasser, så må dette prioriteres i revidert budsjett. Tone informerer om trafikksikringsforslag til fylkeskommunen. Mangler fotgjengerfelt på Kirkeveien, mellom Borgheim og Stangeby, der det bor mange integrerte flyktninger. Rådet er bekymret. Ønsker å melde inn behov i hovedutvalg for kommunalteknikk. INKR- 013/20 Vedtak: Uttalelsen bes oversendtes hovedutvalgene Side 6

11 JournalpostID: 20/43482 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Janne Berg Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Inkluderingsråd /20 Kommunedirektørens innstilling Tatt til orientering

12

13 JournalpostID: 20/43483 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Janne Berg Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Inkluderingsråd /20 Kommunedirektørens innstilling Tatt til orientering Underliggende saker: 001/20, Høring - Forslag til forskrift - Integreringsloven

14

15 Ifølge liste Deres ref Vår ref 20/3479- Dato 26. juni 2020 Høring - forslag til forskrift til integreringsloven Kunnskapsdepartementet sender forslag til forskrift til integreringsloven på høring. Høringsnotatet er tilgjengelig på I høringsnotatet foreslår departementet en ny forskrift med hjemmel i lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven), med forbehold om Stortingets behandling av lovforslaget. Det foreslås bestemmelser om fylkeskommunens ansvar, opplæring i mottak, obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet, fravær og permisjoner, fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, veiledende minimumsnivåer i norsk, prøver, forsøk, kompetansekrav for lærere og behandling av personopplysninger. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Høringsuttalelser er i utgangspunktet offentlige og vil bli publisert. Også andre enn de som står på listen over høringsinstanser er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges for underliggende etater eller andre som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Høringsfristen er 1. oktober Med hilsen Lilly Sofie Ottesen (e.f.) avdelingsdirektør Åste Haukvik Traen rådgiver Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Juridisk avdeling Saksbehandler Åste Haukvik Traen

16 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

17 Adresseliste Adopsjonsforum Advokatforeningen Akademikerne Amnesty International Norge Antirasistisk senter Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Arbeidsgiverforeningen Spekter ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barne- Barneombudet Caritas Norge Civita Den liberale tankesmien Datatilsynet Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Domstolsadministrasjonen Faglig for kommunalt flyktningarbeid Flyktninghjelpen Folkehelseinstituttet Forskningsstiftelsen FAFO Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Forsvarets høgskole Frivillighet Norge Gáldu - kompetansesenter for urfolks rettigheter Human Rights Service (HRS) Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) Side 3

18 InorAdopt Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring Internasjonal helse- og sosialgruppe Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss Kompetanse Norge Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) Kriminalomsorgens yrkesforbund Kriminalomsorgsdirektoratet Kristent interkulturelt arbeid KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) integrering og mangfold LIM Likestilling Minotenk MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) Side 4

19 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nordlandsforskning Norges forskningsråd Norges Juristforbund Norges Røde Kors Norsk fengsels- og friomsorgsforbund Norsk Folkehjelp Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) velferd og aldring (NOVA) Norsk institutt for forskning om oppvekst Norsk legeforening Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Norsk psykiatrisk forening Norsk psykologforening Norsk senter for barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norut Alta NTNU Samfunnsforskning Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Oslosenteret for fred og menneskerettigheter Politidirektoratet Politiets fellesforbund Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Politiets utlendingsenhet (PU) Politihøgskolen PRIO Redd Barna Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Side 5

20 Riksrevisjonen Samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Senter for flerkulturell ungdom Senter for fredsstudier Senter for kunnskap og likestilling (KUN) Sivilombudsmannen Statens helsetilsyn Statistisk sentralbyrå Tankesmien Agenda Telemarksforskning Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Verdens barn Virke Voksenopplæringsforbundet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund ØKOKRIM Side 6

21 Fra: Distribusjonsoppdrag Sendt: 26. juni :10 Til: Distribusjonsoppdrag; Hermansen Kate Emne: Høring fra Kunnskapsdepartementet Vedlegg: Høringsbrev.pdf; Høringsnotat.pdf; Høringsliste.docx Kunnskapsdepartementet sender på høring forslag til forskrift til integreringsloven. I høringsnotatet foreslås det blant annet forskriftsbestemmelser om fylkeskommunens ansvar, obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet, fravær og permisjoner, fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, veiledende minimumsnivåer i norsk, prøver i norsk og samfunnskunnskap, forsøk, kompetansekrav for lærere og behandling av personopplysninger. Forskriften foreslås med forbehold om Stortingets behandling av forslaget til integreringslov. Høringsbrev og høringsnotat er tilgjengelig på Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Høringsfrist: 1. oktober 2020.

22 Høringsnotat Forslag til forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) 26. juni 2020 Side 1 av 82

23 Innhold Innhold Innledning Hovedinnholdet i høringsnotatet Særlige spørsmål til høringsinstansene Bakgrunn Fylkeskommunens ansvar Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Opplæring for asylsøkere i mottak Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Kompetansekartlegging Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Innledning Kurs i livsmestring Kurs i foreldreveiledning Fravær og permisjoner fra introduksjonsprogrammet Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Særlige tilfeller der rett og plikt til opplæring i norsk inntrer når krav framsettes Gjeldende rett Integreringsloven Side 2 av 82

24 8.3 Departementets forslag Fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Fritak på grunn av dokumenterte kunnskaper Fritak på grunn av særlige helsemessige eller tungtveiende årsaker Veiledende minimumsnivåer i norsk Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Innledning Differensierte veiledende minimumsnivåer Fravike de veiledende minimumsnivåene Prøver i norsk og samfunnskunnskap Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Innledning Fritak fra plikt til å gå opp til prøver Frist for å gjennomføre prøver Endringer som følge av innføring av norskprøve på nivå C Forsøk Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Innledning Kriterier for godkjenning av forsøk Side 3 av 82

25 Tidsrammer for forsøk etter integreringsloven Kompetansekrav for lærere Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Innledning Krav om faglig og pedagogisk kompetanse Unntak og overgangsordninger Behandling av personopplysninger Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Behov for endringer i forskriften Bruk av automatiserte avgjørelser Reservasjonsadgang Saksbehandling Gjeldende rett Integreringsloven Departementets forslag Overgangsregler Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til forskrift til integreringsloven Forslag til forskrift om overgangsregler til integreringsloven Side 4 av 82

26 1 Innledning 1.1 Hovedinnholdet i høringsnotatet I dette høringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet en ny forskrift om integrering, med hjemmel i lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Det foreslås forskriftsbestemmelser om fylkeskommunens ansvar, opplæring for asylsøkere i mottak, obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet, fravær og permisjoner fra introduksjonsprogrammet og fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, fritak fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, veiledende minimumsnivåer i norsk, prøver i norsk og samfunnskunnskap, forsøk, kompetansekrav for lærere og behandling av personopplysninger. Forskriften foreslås med forbehold om Stortingets behandling av forslaget til integreringslov. Departementet vil eventuelt sørge for ny høring dersom det blir behov for det som følge av Stortingets vedtak. 1.2 Særlige spørsmål til høringsinstansene Departementet ser behov for å stille noen særlige spørsmål til høringsinstansene. Dette gjelder følgende temaer: Kompetansekartlegging, se punkt 5.3. Bestemmelsen om kompetansekartlegging i forslaget til integreringslov inneholder en hjemmel for departementet til å gi forskrift om hvilke opplysninger som kan kartlegges. Departementet har nevnt noen eksempler på aktuelle opplysninger i punkt 5.3, men ber om høringsinstansenes syn på om det er andre forhold som vil være relevante, og om forholdene bør forskriftsfestes. Permisjon ved fødsel og adopsjon, se punkt 7.3. Det foreslås å videreføre permisjonsregelverket slik det følger av introduksjonsloven med forskrifter. Permisjonsordningen ved fødsel og adopsjon er todelt mellom mor og far, og skiller seg dermed fra den generelle ordningen etter folketrygdloven der permisjonen er tredelt med en mødrekvote, en fedrekvote og en del som kan fordeles mellom foreldrene. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en tilsvarende tredeling ved permisjon fra introduksjonsordningen. Norskmål for deltagere som går i grunnskole, se punkt Det foreslås å forskriftsfeste veiledende minimumsnivåer for ulike grupper deltagere, med utgangspunkt i utdanningsbakgrunn. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål. For deltagere som går i videregående opplæring foreslås det at norskmålet skal være å bestå faget norsk. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om de som går i grunnskole bør ha som norskmål å oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk eller om de bør få fastsatt sitt mål etter det felles europeiske rammeverket for språk. Side 5 av 82

27 Kompetansekrav for lærere, se punkt Departementet foreslår å forskriftsfeste innholdet i kompetansekravet for lærere i norsk som er foreslått i integreringsloven og har vurdert hvilke av kompetansekravene etter forskrift til opplæringsloven som bør gjelde. Det er varierende hvor relevante de alternative kravene er for de som skal undervise i norsk etter integreringsloven, men det er ikke foreslått å differensiere mellom de ulike lærerutdanningene, se drøfting i punkt Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette og på hvilke utdanninger som bør være tilstrekkelig for å gi norskopplæring dersom ikke alle alternativene i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 anses tilstrekkelige. Departementet ber også om høringsinstansenes syn på den valgte reguleringsteknikken, der det henvises til kravene i forskrift til opplæringsloven framfor å gjenta kravene i forskrift til integreringsloven. Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær, se punkt Departementet foreslår at fylkeskommunen skal registrere personopplysninger om gjennomført karriereveiledning og om fravær for deltagere som går i videregående opplæring som sitt introduksjonsprogram. Det er flere alternativer for hvordan disse opplysningene kan registreres slik at de tilflyter kommunene og IMDi, for eksempel registrering manuelt i NIR, registrering direkte i kommunenes fagsystemer eller registrering i egne systemer og deretter overføring eller rapportering til NIR eller kommunenes fagsystemer. Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvordan fylkeskommunen bør registrere disse personopplysningene. Hvorvidt det fortsatt skal registreres opplysninger om antall gjennomførte timer opplæring i norsk, se punkt I integreringsloven er det foreslått å erstatte introduksjonslovens krav om å ha gjennomført et visst antall timer opplæring i norsk med krav om at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Endringen fikk bred støtte i høringen og innebærer at det ikke lenger er et timeantall som skal oppfylles for de som har rett og plikt til opplæring. Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvorvidt det likevel fortsatt bør registreres opplysninger om antall gjennomførte timer opplæring i norsk når opplæringen tar utgangspunkt i at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk og i så fall med hvilket formål. 2 Bakgrunn Prop. 89 L ( ) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) ble fremmet for Stortinget 24. april Integreringsloven skal erstatte introduksjonsloven fra Den nye loven skal bidra til mer målrettet kvalifisering. Introduksjonsprogrammets varighet skal i større grad differensieres, og det legges til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av programmet. Kravet om å ha gjennomført et visst antall Side 6 av 82

28 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap erstattes med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Videre foreslås det blant annet å regulere fylkeskommunens ansvar på integreringsfeltet, å innføre et krav om at kommunens opplæring og tjenester skal være forsvarlige og å innføre et kompetansekrav for lærere som skal undervise i norsk etter loven. Integreringsloven inneholder flere forskriftshjemler for å utfylle og presisere bestemmelsene i loven. Noen av forskriftshjemlene viderefører forskriftshjemler fra introduksjonsloven, mens noen er nye. Det er gitt flere forskrifter i medhold av introduksjonsloven, og det er både behov for å videreføre bestemmelser fra disse og å gjøre endringer i det som reguleres. 3 Fylkeskommunens ansvar 3.1 Gjeldende rett Fylkeskommunen har ingen plikter etter introduksjonsloven eller forskriftene til introduksjonsloven. 3.2 Integreringsloven Som følge av Stortingets vedtak om at fylkeskommunen skal få et økt ansvar på integreringsfeltet, ble flere integreringsoppgaver overført fra regionkontorene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til fylkeskommunene 1. januar 2020, jf. Meld. St. 6 ( ) Oppgaver til nye regioner. Det er foreslått å regulere noen av fylkeskommunens nye oppgaver i integreringsloven 4. I første ledd fremgår det at fylkeskommunen er ansvarlig for det regionale integreringsarbeidet. Videre skal fylkeskommunen utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Det reguleres i andre ledd at fylkeskommunen skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket. I tredje ledd vises det til fylkeskommunens ansvar for å sørge for karriereveiledning, som reguleres i integreringsloven 11 og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltagere som går fulltid i videregående opplæring, som reguleres i 30. Fjerde ledd inneholder forskriftshjemmelen, og det fremgår at departementet kan gi forskrift om fylkeskommunens ansvar for det regionale integreringsarbeidet. Forskriftshjemmelen åpner for at departementet blant annet kan forskriftsfeste ansvaret for å ivareta oppgavene som tidligere ble ivaretatt gjennom ulike tilskuddsordninger, ansvaret for regionalt arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt regional oppfølging av frivillighet og samfunnsdeltagelse. Side 7 av 82

29 3.3 Departementets forslag Departementet foreslår å forskriftsfeste fylkeskommunens ansvar for å legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet, og at fylkeskommunen skal legge til rette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Dette er oppgaver som tidligere var ivaretatt gjennom de tre tilskuddsordningene tilskudd til etablereropplæring for innvandrere, tilskudd til mentor- og traineeordninger og Jobbsjansen del B. Midlene fra disse tilskuddsordningene er overført fylkeskommunenes ramme i forbindelse med overføringen av oppgavene, og tilskuddsordningene er dermed opphørt. Tilskuddsordningen Jobbsjansen del B rettet seg mot innvandrerungdom i alderen 16 til 24 år som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre den videregående opplæringen. Fylkeskommuner som fylte vilkårene, var tilskuddsmottaker etter ordningen. IMDis rundskriv om Jobbsjansen del B fra 2019 beskriver ordningen. Hovedmålet var å bidra til å bedre gjennomføringen av videregående opplæring. Tilskuddsordningen skulle bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag, herunder tilstrekkelige norskferdigheter, kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Det var et vilkår for å få støtte at tilskuddet i sin helhet skulle benyttes til tilbud som omfattes av opplæringsloven 4A-1 andre ledd om mer grunnskoleopplæring for ungdom som har behov for det. Tilskuddsmottakeren kunne selv velge hvordan opplæringen ble organisert og gjennomført innenfor rammen av opplæringsloven, men det fremgikk eksplisitt at det skulle tilstrebes at opplæringen foregikk i et læringsmiljø med jevnaldrende på en videregående skole. Tilskudd til etablereropplæring for innvandrere rettet seg mot innvandrere som ønsker å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, med kvinner med innvandrerbakgrunn som en prioritert målgruppe. Kommuner og fylkeskommuner samt virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor med fagekspertise i etablereropplæring kunne søke. IMDis rundskriv fra 2019 beskriver at tilskuddsordningen skulle styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring slik at det bedre kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og dermed skape økt sysselsetting og vekst. Tilskudd til mentor- og traineeordninger rettet seg mot innvandrere med fagutdanning eller med høyere utdanning fra universiteter eller høgskoler i Norge eller utlandet og som trenger innpass i arbeidslivet der de kan bruke sin kompetanse på rett plass. IMDis rundskriv fra 2019 beskriver at tilskuddsordningen skulle bidra til å øke muligheten for inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke sine kvalifikasjoner. Midlene for de tre tilskuddsordningene er innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Midlene fra Jobbsjansen del B er fordelt særskilt (tabell C). Side 8 av 82

30 Departementet foreslår å forskriftsfeste ansvaret for å følge opp oppgavene som tidligere har blitt ivaretatt gjennom tilskuddsordningene. Det foreslås at fylkeskommunen skal legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet, og at fylkeskommunen skal legge til rette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Dette innebærer at fylkeskommunene forpliktes til å følge opp oppgavene, selv om ordningene ikke videreføres som tilskuddsordninger. Det vil være opp til fylkeskommunene å avgjøre hvordan de utfører oppgavene. Flere oppgaver ble overført fra IMDi til fylkeskommunen som del av regionreformen, blant annet det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, regional oppfølging av frivillighet og samfunnsdeltagelse, samarbeid med regionale sektormyndigheter om kvalifisering av innvandrere og veiledning om kommunenes kvalifiseringsarbeid. Disse oppgavene reguleres ikke spesifikt i loven, men inngår i ansvaret for det regionale integreringsarbeidet, som fylkeskommunen har ansvar for etter integreringsloven 4 første ledd. Departementet foreslår ikke å presisere disse oppgavene ytterligere i forskrift på nåværende tidspunkt. 4 Opplæring for asylsøkere i mottak 4.1 Gjeldende rett Etter gjeldende forskrift skal asylsøkere delta i 175 timer med opplæring i norsk og 50 timer med opplæring i norsk kultur og norske verdier, jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 29 og 30. Opplæringen i norsk skal følge forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette skal bidra til kontinuitet i opplæringen for asylsøkere som senere vil få oppholdstillatelse og dermed rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven kapittel 4. Opplæringen skal bidra til at oppholdet i mottak får et positivt innhold og bidra til rask integrering. Opplæringen i norsk kultur og norske verdier skal gi asylsøkere i mottak en tidlig introduksjon til norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Med norske verdier menes verdier som står sterkt i det norske samfunn, herunder demokrati, ytringsfrihet, likestilling mv. Opplæringen skal gis på et språk deltageren forstår. Gjennom opplæringen skal asylsøkerne få større innsikt i og bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Opplæringen består av ni temaer av ulikt omfang. Temaene er «Hverdagslige temaer og sosial omgang», «Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider», «Likestilling og vern mot diskriminering», «Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk», «Barns rettigheter og foreldrerollen», «Vold i nære relasjoner», «Seksuell trakassering og voldtekt», «Demokrati og verdier» og «Trusler mot Side 9 av 82

31 demokratiet». Læringsressursene og en beskrivelse av innholdet i opplæringen, finnes på nettsidene til Kompetanse Norge. 4.2 Integreringsloven Opplæring i mottak er foreslått regulert i integreringsloven 5. Målgruppen for opplæringen er den samme som etter introduksjonsloven, med unntak av at aldersgruppen er satt til asylsøkere over 18 år istedenfor over 16 år. Opplæring i norsk kultur og norske verdier foreslås innlemmet i læreplanen i samfunnskunnskap, i tråd med den pågående utviklingen av en ny opplæring i samfunnskunnskap som skal deles inn i moduler. En eller flere av modulene vil bli obligatoriske for asylsøkere i mottak. Plikten til å delta i opplæringen følger av 5 første ledd og kommunens plikt til å sørge for opplæringen følger av andre ledd. Departementet kan etter tredje ledd gi forskrift om omfanget av og innholdet i opplæringen. 4.3 Departementets forslag Departementet foreslår å videreføre at asylsøkere skal delta i 175 timer opplæring i norsk. Det er få asylsøkere som rekker å fullføre alle timene, blant annet fordi de får behandlet søknaden om beskyttelse før timene er gjennomført, og dermed faller ut av målgruppen for opplæringen. Dette tilsier etter departementets oppfatning at det ikke er behov for flere timer opplæring i norsk for asylsøkere. Når det gjelder samfunnskunnskap, viser departementet til forslaget om å innlemme opplæringen i norsk kultur og norske verdier i læreplanen i samfunnskunnskap etter integreringsloven. Som det fremgår av Prop. 89 L ( ) punkt vil ikke den nye læreplanen tre i kraft før august Dagens opplæring i norsk kultur og norske verdier vil ikke opphøre som et eget tilbud før den nye læreplanen trer i kraft. Som følge av dette foreslår departementet at asylsøkere med plikt til å delta i opplæring i samfunnskunnskap etter integreringsloven 5 skal delta i opplæring i norsk kultur og norske verdier fram til ny læreplan er på plass. Inntil videre videreføres derfor 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak. Bestemmelsen vil bli endret for å gjenspeile den nye læreplanen når den er klar. Det foreslås å videreføre adgangen til å få fritak fra opplæringen i mottak. Det kan gis fritak ved helsemessige eller andre tungtveiende årsaker eller på grunnlag av at asylsøkeren deltar i opplæring i norsk etter opplæringsloven. 5 Kompetansekartlegging 5.1 Gjeldende rett Introduksjonsloven regulerer ikke kompetansekartlegging direkte, men det følger av 6 at den individuelle planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av den enkeltes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. I utformingen av Side 10 av 82

32 den individuelle planen skal kommunen bygge videre på tiltak som er gjennomført før bosetting i kommunen. Slike tiltak kan for eksempel være kompetansekartlegging som er gjennomført i mottak. Det fremgår av Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger, samt om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre mellom KS, Kunnskapsdepartementet, Justisog beredskapsdepartementet (JD), Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( ) at JD gjennom Utlendingsdirektoratet (UDI) skal sørge for god kartlegging av bosettingsklare flyktninger i mottak, særlig av enslige mindreårige, herunder de som eventuelt har spesielle behov for bosetting i bestemte kommuner. Det følger av UDIs rundskriv Krav til bosettingsforberedende arbeid i asylmottak, at mottakene som hovedregel skal gjennomføre en bosettingssamtale med den enkelte innen 14 dager etter at vedkommende har fått innvilget en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting. I samtalen skal mottaket blant annet kvalitetssikre bosettingsrelevante opplysninger. Tidligere registrerte mottaket også opplysninger om kompetanse, men denne registreringen ble i 2018 erstattet av en selvregistreringsløsning for kompetansekartlegging (Kompass). I bosettingssamtalen skal mottaket sjekke om beboeren har gjennomført kompetansekartlegging og hvis ikke, bistå med pålogging og veiledning for bruk av selvregistreringsløsningen. Hvis beboeren ikke ønsker å gjennomføre kompetansekartleggingen registrerer mottaket dette i bosettingsmerknad. Beboere i integreringsmottak gjennomfører kartlegging av kompetanse som en del av sitt fulltidsprogram. Målgruppen for selvregistreringsløsningen er asylsøkere over 16 år med høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse eller som har fått innvilget oppholdstillatelse. Det er frivillig for målgruppen å registrere kompetansen sin. Selvregistreringsløsningen inneholder blant annet spørsmål om utdanning og realkompetanse, språkferdigheter, digitale ferdigheter, erfaring fra lønnet og ulønnet arbeid, interesser og ønsker om utdanning og arbeid. Kompetanseopplysningene som samles inn er tilgjengelige for IMDi, bosettingskommuner, involverte karrieresenter og NAV-kontor dersom den kommunale flyktningtjenesten er organisatorisk plassert der. Kompetanseopplysningene skal følge med personen videre i kontakt med offentlige instanser. For overføringsflyktninger som tas ut gjennom uttakskommisjoner kartlegges språkkunnskaper, utdanning og arbeidserfaring gjennom intervjuet som IMDi gjennomfører. Kartleggingsopplysningene registres i det digitale verktøy for kartlegging av kompetanse og bosettingsbehov til overføringsflyktninger (KomBo), som igjen blir synlig for kommunene i IMDinett Bosetting. Som for registreringen i mottak, gjennom Kompass, inneholder IMDis kartlegging spørsmål om utdanning, realkompetanse og språkferdigheter. I tillegg inneholder kartleggingen andre forhold som er relevante for bosetting, som helsetilstand og særlige tilretteleggingsbehov. Overføringsflyktninger som kommer til Norge uten å være intervjuet av norske myndigheter i forkant (dossiersaker), vil ikke være kartlagt av IMDi. Side 11 av 82

33 5.2 Integreringsloven Det foreslås å lovfeste kompetansekartlegging både før og etter bosetting i integreringsloven 6 og 10. Det følger av integreringsloven 6 at vertskommuner for mottak skal kartlegge kompetansen til personer som bor i mottak og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i 9. I 9 reguleres hvilke oppholdstillatelser som gir rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet og målgruppen for kompetansekartlegging før bosetting er altså de som skal delta i introduksjonsprogram når de bosettes i en kommune. Videre følger det av bestemmelsen at IMDi kartlegger kompetansen til overføringsflyktninger før innreise til Norge. For overføringsflyktninger som kommer på dossierbasis vil bosettingskommunen måtte kartlegge etter bosetting. Formålet med kompetansekartlegging før bosetting er for det første å bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning og for det andre å bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Den enkelte har rett og plikt til å gjennomføre kartleggingen. Det fremgår av siste ledd i 6 at kravene i 10 og forskrifter etter 10 fjerde ledd gjelder tilsvarende. Kravene som gjelder for kompetansekartlegging etter bosetting gjelder altså også for kompetansekartlegging før bosetting. Integreringsloven 10 regulerer kompetansekartlegging etter bosetting. Personer som omfattes av målgruppen for introduksjonsprogrammet har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting, med mindre vedkommende har gjennomført kompetansekartlegging før bosetting etter 6. Formålet med kompetansekartlegging etter bosetting er å bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. For å oppnå dette skal kartleggingen minst omfatte hvilke språkkunnskaper og hvilken utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse personen har. Det er kommunen som skal sørge for kompetansekartleggingen etter bosetting. Departementet kan etter 10 fjerde ledd gi forskrift om hvilke opplysninger som kan kartlegges. 5.3 Departementets forslag Det følger av integreringsloven 10 at kartleggingen minst skal omfatte hvilke språkkunnskaper og hvilken utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse personen har. Departementet har vurdert om det er behov for å presisere nærmere hva som omfattes av de ulike kategoriene, men har kommet til at det vil være mer hensiktsmessig at slike forhold omfattes av veiledningsmateriell. Departementet legger til grunn at følgende vil være relevant innenfor de enkelte kategoriene: Side 12 av 82

34 Kategorien språkkunnskaper inkluderer hvilke språk den enkelte har ferdigheter i og et omtrentlig ferdighetsnivå i hvert språk. Utdanning inkluderer antall år med skolegang, hvilke type utdanningsinstitusjoner vedkommende har gått på, eventuelle oppnådde grader og lignende. Med arbeidserfaring menes erfaring fra både betalt og utbetalt arbeid og erfaringen bør angis i omtrent antall år. Uformelt arbeid som barnepass, omsorgsoppgaver, matlaging med mer kan inngå i kategorien annen relevant kompetanse. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er andre forhold som vil være relevante, og om forholdene bør forskriftsfestes. Departementet viser til at hvilke opplysninger som kan behandles om kompetansekartlegging foreslås videreført fra forskrift om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven, se punkt Obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet 6.1 Gjeldende rett Det følger av introduksjonsloven 4 tredje ledd at introduksjonsprogrammet minst skal inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettede tiltak. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap følger egen læreplan. Med arbeidsrettede tiltak menes tiltak som gjennomføres i eller i nær tilknytning til arbeidslivet. Eksempler på dette er ulike arbeidsmarkedstiltak, språk- eller arbeidspraksis i kommunal regi, arbeidsrettet norskopplæring, yrkesprøving, lønnstilskudd eller ordinært arbeid. Med utdanningsrettede tiltak menes tiltak som skal styrke den enkeltes formelle kompetanse og dermed forutsetninger for å komme inn i, møte endringer i og oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet. Eksempler på dette er grunnskole eller videregående opplæring, kompletterende utdanning og godkjenning av medbrakt utdanning eller forberedende kurs for å begynne på høyere utdanning. 6.2 Integreringsloven Etter integreringsloven 14 første ledd skal introduksjonsprogrammet minst inneholde opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap, kurs i livsmestring og arbeids- eller utdanningsrettede elementer. Av disse er kurs i livsmestring nytt, mens de øvrige obligatoriske elementene videreføres. I tillegg følger det av 14 andre ledd at deltagere som har barn under 18 år skal delta på kurs i foreldreveiledning. Det samme gjelder deltagere som får barn i løpet av programmet. Etter 14 femte ledd kan departementet gi forskrift om minstekrav for kurs i livsmestring og foreldreveiledning. Innholdet i opplæring i norsk og samfunnskunnskap følger egen læreplan og reguleres dermed ikke i integreringsforskriften. For arbeids- og utdanningsrettede elementer må det vurderes Side 13 av 82

35 konkret for hver enkelt deltager hvilke elementer som skal inngå, og det er derfor ikke gitt hjemmel til å sette minstekrav i forskrift. 6.3 Departementets forslag Innledning Departementet foreslår å regulere minstekrav for kurs i livsmestring og foreldreveiledning. Bakgrunnen er å sikre at deltagere i alle kommuner får et likeverdig tilbud av en viss kvalitet Kurs i livsmestring Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har utviklet elementet Livsmestring i et nytt land i samarbeid med Kompetanse Norge og en ekstern faggruppe. Departementets forslag til minstekrav til kurs i livsmestring tar utgangspunkt i dette elementet. Det foreslås å forskriftsfeste at kurs i livsmestring skal styrke deltagerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltagerne kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser, og gjøre bevisste valg angående utdanning og arbeid. Kurset skal bestå av ulik tematikk som samlet vil gi deltagerne en styrket forutsetning for mestring av eget liv i nytt land. Kurset bør starte så tidlig som mulig i programmet, men det foreslås ikke å angi en tidsfrist. Departementet foreslår at livsmestringskurset skal bestå av to temaområder: migrasjon, helse og mangfold og karrierekompetanse, inkludert kunnskap om utdanning og arbeid. Alle deltagere i introduksjonsprogrammet skal gjennomføre kurset, også de som har kort programtid etter integreringsloven 13 andre ledd. Minimumskravet for antall timer kurs i livsmestring er satt på bakgrunn av dette. Temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal bestå av minimum 10 timer veiledning, mens temaområdet karrierekompetanse, inkludert kunnskap om utdanning og arbeid, skal bestå av minimum 15 timer veiledning. Det foreslås å forskriftsfeste at kurs i livsmestring som hovedregel bør gjennomføres i gruppe og være dialogbasert, men det kan tilbys som individuell veiledning hvis det er hensiktsmessig. Kurset bør legges opp som en dialogbasert prosess som foregår over tid og ha en form som åpner for refleksjon, trygghet og tillit i gruppen. Deltagerens egne ressurser og styrker skal ligge til grunn for prosessen. Departementet understreker imidlertid at det er viktig at deltagerne ikke pålegges å fortelle om sitt privatliv som del av prosessen, og at opplegget ikke inkluderer behandlingsrettede gruppeintervensjoner. Det kan være aktuelt at deler av elementet tilbys i egne grupper for kvinner og menn, for eksempel temaer som vold og voldsforebygging, negativ sosial kontroll og roller i familien. Behovet for dette må vurderes av den enkelte kommune. Departementet presiserer at delte grupper uansett ikke skal være hovedregelen. Departementet foreslår å forskriftsfeste at temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal gi deltagerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv. Side 14 av 82

36 Migrasjonsprosessen bør være den innledende tematikken i kurset. Kunnskap om denne prosessen skal bidra til at deltagerne føler seg tryggere på egne reaksjoner og egen migrasjon. Fysisk og psykisk helse er en viktig faktor for å kunne ta i bruk egne ressurser. Å få kunnskap om helsetjenestene i Norge kan også bidra til å skape trygghet i etableringsfasen. Under temaet ny hverdag i Norge skal det fokuseres på økt bevissthet om egen identitet og hvordan man møter nye normer og regler. Innenfor dette temaet kan det blant annet tas opp hva den enkelte selv kan gjøre for å leve et godt liv i Norge, både med bakgrunn i egen kultur og norsk kultur. Retten til å leve et fritt og selvstendig liv handler om å gi deltagerne kunnskap om retten til å bestemme over eget liv, ta selvstendige valg, også når det gjelder kjønnsuttrykk og samlivsformer. For at deltagerne lettere skal kunne forstå og forholde seg til det norske samfunnet, vil det også være hensiktsmessig at det gis informasjon om ulikheter og likheter mellom kollektivistiske og individualistiske samfunn, og arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og andre former for vold i nære relasjoner. Departementet foreslår videre å forskriftsfeste at temaområdet karrierekompetanse, inkludert kunnskap om utdanning og arbeid, skal gi deltagerne kunnskap om muligheter og begrensninger i det norske utdannings-, arbeids- og samfunnslivet og bidra til innsikt i egen kompetanse, styrker, verdier og interesser. Karrierekompetanse skal bidra til at deltageren får et godt grunnlag for å håndtere overgangen til arbeidslivet i Norge. Den enkelte skal bli i stand til å ta informerte og reflekterte valg og håndtere utfordringer knyttet til utdanning, kvalifisering og arbeid. Et viktig mål er at deltagerne skal kunne ta valg og ha kompetanse til å mestre den overgangen de er i. Det er også et mål å styrke den enkeltes kompetanse til å håndtere egen karriere i et livslangt perspektiv. Karrierekompetanse oppnås gjennom karrierelæring, og aktivitetene under dette hovedtemaet skal bestå av ulike karrierelæringsaktiviteter. Karakteren av temaene som gjennomgås i livsmestringskurset tilsier at den eller de som underviser eller veileder bør ha både undervisnings- eller veiledningskompetanse og relevant kompetanse innenfor tematikken. Kommunen bør også vurdere å bruke tospråklige lærere eller tolk til gjennomføringen av kurset hvis det er nødvendig. Metoder og verktøy fra elementet Livsmestring i et nytt land vil bli gjort tilgjengelig på en egen digital ressurs som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utvikler, sammen med de standardiserte elementene som utvikles. Kommunene kan ha et tilbud ut over minstekravene for livsmestringskurset, som er basert på elementet Livsmestring i et nytt land. Et slikt utvidet tilbud vurderes med utgangspunkt i den enkeltes behov og sluttmål, jf. Prop. 89 L ( ) punkt Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i gjennomført kompetansekartlegging og karriereveiledning for å avgjøre hva innholdet av det utvidede tilbudet bør være. Side 15 av 82

37 6.3.3 Kurs i foreldreveiledning Det er mange foreldre med innvandrerbakgrunn som opplever bekymringer og usikkerhet i møte med en fremmed oppdragerkultur, sammenlignet med den de kommer fra. Forskningsstiftelsen FAFO har publisert en studie som beskriver utfordringene knyttet til foreldrerollen i enkelte innvandrergrupper (Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll FAFO-rapport 2019). Rapporten gir et innblikk i foreldres perspektiver og bekymringer knyttet til sine barn, og viser at kunnskap om oppvekst i Norge virker. Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge. Departementet mener at foreldre med innvandrerbakgrunn bør få kunnskap om foreldrerollen i en norsk kontekst raskt etter at de har kommet til landet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og usikkerhet. Kurset bør derfor gjennomføres så tidlig som mulig i programmet, men det foreslås ikke å angi en tidsfrist. Som en del av oppdraget med å utvikle standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Kompetanse Norge utarbeidet en rapport om foreldreveiledning som standardelement i introduksjonsprogrammet. Rapporten danner utgangspunkt for minstekravene til kurs i foreldreveiledning. Som det fremgår av rapporten, finnes det flere etablerte foreldreveiledningsprogram i markedet. Departementet foreslår at kommunen selv kan velge metode, men foreslår at det stilles krav om at metoden er kunnskapsbasert. Bakgrunnen er å sikre et godt grunntilbud til alle deltagere. Kunnskapsoppsummeringer av ulike foreldreveiledningsmetoder, og informasjon om hvilke som har dokumentert effekt publiseres av tidsskriftet UngSinn (ISSN ). Standardelementet vil også være tilgjengelige for kommunene gjennom IMDis veiledningsverktøy. Videre skal metoden som velges være tilpasset deltagere i introduksjonsprogrammet. Dersom kommunen ikke selv har nødvendig kompetanse for å tilby foreldreveiledningskurs etter en kunnskapsbasert metode, kan den samarbeide med andre kommuner eller kjøpe tjenester fra andre leverandører. Det fremgår av rapporten Foreldreveiledning til deltagere i introduksjonsprogram (Rambøll, februar 2020) at mange kommuner allerede tilbyr foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet. Åtte av ti kommuner som har svart på Rambølls undersøkelse oppgir at de har ansatte som er sertifisert til å gi foreldreveiledning. ICDP er et foreldreveiledningsprogram som mange kommuner allerede benytter. IMDi har fått i oppdrag å samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å arrangere inntil fire ICDP-veiledningskurs for ansatte i rundt 50 kommuner i Deltakerne på dette kurset vil bli sertifiserte ICDP-veiledere. Departementet vil også vurdere om det er behov for ytterligere opplæring og eventuelt videreføre oppdraget i På bakgrunn av at det er ulike metoder for foreldreveiledning som kommunene kan velge mellom, foreslår departementet at veiledningen kan gjennomføres enten i gruppe eller som Side 16 av 82

38 individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum 1 time hver, mens individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver. Departementet vil også fremheve at den obligatoriske foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv, og det foreslås å forskriftsfeste dette. I noen tilfeller vil det avdekkes behov for deltagelse i behandlingsprogrammer utviklet for barn med mer omfattende vansker. Slike programmer kan inngå i programmet etter en individuell vurdering, men kan altså ikke erstatte foreldreveiledningskurset. Departementet foreslår også å regulere hvilke temaer som minst skal være en del av kurset. Temaene er - Barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov - Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet - Et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet - Regulering og grensesetting - Negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer Som nevnt over foreslår departementet at kommunen selv kan velge metode, men foreslår at det stilles krav om at metoden er kunnskapsbasert. En stor andel kommuner har allerede ansatte som er sertifiserte til å gi foreldreveiledning, og det tilbys kurs for å sertifisere kommuneansatte i ICDP i 2020, samt at departementet også vil vurdere videre behov for å tilby sertifiseringskurs. For å sikre et faglig forsvarlig innhold i kurset og et likeverdig tilbud uavhengig av hvor den enkelte blir bosatt, foreslår departementet at den som skal gi foreldreveiledning skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte. Så langt departementet kjenner til, har foreldreveiledningsmetodene som oppfyller kravet om å være kunnskapsbasert, slike godkjennings- eller sertifiseringsløsninger, som forutsetning for bruk av metoden. Se punkt 17 for en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. 7 Fravær og permisjoner fra introduksjonsprogrammet 7.1 Gjeldende rett Fravær Det følger av introduksjonsloven 10 at introduksjonsstønaden reduseres ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til. En nærmere regulering av fraværsreglene følger av forskrift 18. juli 2003 nr. Side 17 av 82

39 973 om fravær og permisjoner ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning. Med fravær som skyldes sykdom siktes det til egen sykdom eller skade, barns sykdom eller barnepassers sykdom som hindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram. Dette reguleres i kapittel 2 og 3 i forskriften og fravær på dette grunnlaget dokumenteres ved egenmelding eller legeerklæring. Forskriften kapittel 4 regulerer rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad under svangerskap og ved fødsel. En deltager som er gravid har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil 10 dager, jf. forskriften 4-1 og ved svangerskapskontroll, når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor programtiden. Etter fødsel skal moren ha fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i 20 virkedager, jf. forskriften 4-2 første ledd. Moren har også rett til ammefri, jf. forskriften 4-3. I forbindelse med fødsel har faren rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil 7 virkedager, dersom han bor sammen med moren og nytter tiden til omsorg for familie og hjem, jf. 4-2 andre ledd. Dersom foreldrene ikke bor sammen, kan farens rett utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet. Etter forskriften 6-1 er lørdager og søndager, 1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag fridager. Videre kan den som ikke hører til Den norske kirke ha rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil to virkedager for hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider. En deltager i introduksjonsprogram har rett til opptil 25 virkedager ferie per år. Det er den enkelte kommune som bestemmer når feriedagene skal avvikles. Det utbetales introduksjonsstønad i ferier. Permisjoner Introduksjonsloven 5 regulerer varighet av introduksjonsprogrammet. Programmet kan vare inntil to år med tillegg av godkjent permisjon. Kommunen kan innvilge permisjon fra programmet. Hvilke tilfeller det kan søkes permisjon for er regulert i forskrift om fravær og permisjoner ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning. Det kan innvilges permisjoner som gir rett til stønad og permisjon uten introduksjonsstønad. Det kan innvilges velferdspermisjoner med rett til stønad i inntil ti virkedager hvert år, jf. forskriften 5-1. Det kan være aktuelt med velferdspermisjoner ved blant annet tilvenning av barn i barnehage, skolestart, inngåelse av ekteskap, dødsfall, legetime og pleie av nær pårørende. For permisjon ved egen eller barns sykdom, jf. forskriften 5-2 eller ved fødsel eller adopsjon, jf. forskriften 5-3 har deltageren ikke rett til introduksjonsstønad. Etter fødsel har foreldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Kommunen skal tilby oppfølging og Side 18 av 82

40 opplæring til deltagere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra og med fjerde permisjonsmåned. Det er opp til kommunen å avtale med deltageren hva som skal være innholdet og kontinuiteten i oppfølgingen. Oppfølgingen kan for eksempel være at programrådgiveren eller læreren på voksenopplæringen jevnlig tar kontakt med deltageren, eller at det avtales at deltageren tar kontakt ved behov. Innholdet i og omfanget av norskopplæringen må tilpasses den enkelte deltager. Etter forskriften 5-4 har en deltager rett til permisjon uten introduksjonsstønad i inntil ett år ved overgang til arbeid. Denne permisjonen kan innvilges for flere avgrensede perioder, og totalt for en periode på inntil ett år. Deltageren har etter søknad rett til å returnere til introduksjonsprogrammet før permisjonens utløp. Fravær og permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram i til sammen over 10 virkedager, kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets fastsatte tid, jf. forskriften Integreringsloven Fravær og permisjoner foreslås regulert i integreringsloven 17. Etter første ledd kan deltageren søke kommunen om tillatelse til fravær fra introduksjonsprogrammet. Det reguleres i andre ledd at deltageren kan innvilges permisjon fra introduksjonsprogrammet etter søknad til kommunen. Departementet kan etter tredje ledd gi forskrift om fravær og permisjoner fra introduksjonsprogram. 7.3 Departementets forslag Departementet foreslår å i hovedsak videreføre gjeldende rett om fravær og permisjoner fra introduksjonsprogram. Etter departementets vurdering har de gjeldende reglene om fravær fungert godt og er dekkende for de situasjonene som oppstår. Det samme gjelder permisjonsreglene, men departementet foreslår ikke å videreføre permisjon ved overgang til arbeid, se nedenfor. Det foreslås språklige justeringer i bestemmelsene. Når det i reglene om fravær og permisjon vises til «dager», menes virkedager. Det foreslås også enkelte mindre endringer så bestemmelsene blir likelydende som bestemmelsene om fravær og permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap der innholdet skal være likt. I dagens forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 2-4 er det fastsatt at deltageren skal gis anledning til å uttale seg før kommunen vedtar bortfall av retten til å bruke egenmelding. Departementet foreslår at dette kravet ikke videreføres i forskrift til integreringsloven, da dette uansett følger av forvaltningsloven 16 første ledd. En virkning av integreringsloven er at flere deltagere vil ha videregående opplæring i sitt introduksjonsprogram, enten som eneste innhold av programmet eller i tillegg til andre elementer. Disse deltagerne mottar fortsatt introduksjonsstønad. Andre deltagere i introduksjonsprogram risikerer å bli trukket i introduksjonsstønad ved fravær av et visst Side 19 av 82

41 omfang. Hensynet til likebehandling tilsier at integreringslovens fraværsregler også må gjelde for de som går i videregående opplæring som del av programmet. Ettersom det er kommunen som utbetaler stønaden og fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring, innebærer dette at fylkeskommunen må rapportere fravær til kommunen. Departementet foreslår å regulere dette i integreringsforskriften, se forslag til 57 tredje ledd. Departementet foreslår at det videreføres at en deltager som ammer sitt barn, har rett til den fritid hun av den grunn trenger. Departementet foreslår ikke å videreføre minimumskravet på én time. Departementet foreslår derimot at det fastsettes i forskriften at deltageren i barnets første leveår beholder rett til introduksjonsstønad i inntil én time ammefri per dag. Dette er tilsvarende det som gjelder etter arbeidsmiljøloven. I dagens forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 5-3 fjerde ledd er det fastsatt at der begge foreldrene deltar i introduksjonsprogram er 50 dager av omsorgspermisjonen forbeholdt faren for barn født etter 1. september 2010 eller adopsjoner etter samme dato. Departementet foreslår å ta ut henvisningen til dato og årstall da dette ikke lenger er relevant. Departementet foreslår ellers å videreføre denne bestemmelsen. Departementet gjør oppmerksom på at denne ordningen, med en todeling av permisjonen, dermed skiller seg fra den generelle ordningen etter folketrygdloven der permisjonen er tredelt med en mødrekvote, en fedrekvote og en del som kan fordeles mellom foreldrene. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en tilsvarende tredeling ved permisjon fra introduksjonsordningen. Etter forskrift om fravær og permisjoner ved nyankomne innvandreres deltagelse i introduksjonsprogram 5-4 har deltagere etter søknad rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om arbeid på heltid. Slik permisjon kan gis for en periode på inntil ett år. Departementet foreslår at denne permisjonsmuligheten ikke videreføres. Bakgrunnen for at det ble åpnet for slik permisjon var å gjøre det enklere for deltagere å forsøke seg i arbeidslivet med trygghet om at man kunne vende tilbake til introduksjonsprogrammet. Dette skulle gi deltagere mulighet til å få arbeidserfaring, bidra til å styrke deltagernes mulighet for rask overgang til arbeidslivet, og gi større fleksibilitet i ordningen. Adgangen til slik permisjon skulle også bidra til å redusere faren for en innlåsningseffekt i programmet. Integreringsloven er utarbeidet på bakgrunn av at en rekke evalueringer og rapporter viser at dagens introduksjonsprogram ikke dekker gapet mellom den kompetansen flyktningene har med seg og hva som kreves i det norske arbeidslivet. Det innføres blant annet differensiert programtid og sluttmål, som sammen skal bidra til å redusere faren for innlåsningseffekter i programmet. Gjennom de standardiserte elementene skal det blant annet utvikles kvalitetsstandarder, faglige anbefalinger og verktøy for hvordan en arbeids- og språkpraksis bør gjennomføres. Dette vil bidra til at kommunene kan få på plass gode målrettede praksisplasser i samarbeid med arbeidslivet. I tillegg til praksisplasser er det blant annet også mulighet for bruk av lønnstilskudd og ordinært arbeid innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Side 20 av 82

42 Disse tiltakene vil bidra til at deltagerne kan få erfaring fra arbeidslivet innenfor rammene av programmet. Departementet mener at disse endringene og tilpasningene ivaretar det som var formålet med å innføre rett til permisjon ved overgang til arbeid. På bakgrunn av dette mener departementet at det ikke lenger er behov for denne permisjonsmuligheten. 8 Særlige tilfeller der rett og plikt til opplæring i norsk inntrer når krav framsettes 8.1 Gjeldende rett Utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller reguleres i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere kapittel 6. Det er store omsorgsforpliktelser og tilbakeholdelse mot sin vilje som kan begrunne utsatt start av opplæringen. Store omsorgsforpliktelser reguleres i forskriften 14. Første ledd regulerer situasjonen der personer på grunn av store omsorgsforpliktelser ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter hovedregelen i introduksjonsloven 17 fjerde ledd første punktum. Mens retten og plikten etter hovedregelen inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, regulerer forskriften 14 at retten og plikten i disse tilfellene inntrer når vedkommende setter fram krav om deltagelse i opplæringen. Andre ledd regulerer situasjonen der personer er innvilget fritak fra plikten til opplæring på grunn av store omsorgsforpliktelser. For personene inntrer retten til opplæring fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om dette. Hva som menes med store omsorgsforpliktelser presiseres i 14 tredje ledd. Det er ett eller flere forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er særlig omfattende. Som eksempler nevnes forhold der barn eller andre familiemedlemmer personen har omsorgsforpliktelser for er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende eller at personen selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk, i tillegg til at vedkommende har omsorgsforpliktelser for flere barn eller andre familiemedlemmer. Det fremgår eksplisitt at det ikke alene er tilstrekkelig at en person er eneforsørger for flere barn. Etter 14 fjerde ledd fremgår det at kommunen fatter vedtak om rett og plikt etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon. Bekreftelse fra fastlege eller ansatt ved helsestasjon, sosialkontor eller lignende kan være dokumentasjon på store omsorgsforpliktelser. Forskriften 15 regulerer tilbakeholdelse mot sin vilje. Rett og plikt inntrer fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse dersom vedkommende mot sin vilje er blitt holdt tilbake fra opplæringen av ektefelle eller annet nærstående familiemedlem, jf. første ledd. Side 21 av 82

43 Det følger av andre ledd at kommunen fatter vedtak om rett og plikt til opplæring etter vurdering av skriftlig søknad med dokumentasjon. Slik dokumentasjon kan være bekreftelse fra fastlege, krisesenter eller ansatt ved helsestasjon, sosialkontor eller lignende. Forskriften kapittel 6 inneholder også en bestemmelse om omfanget av rett og plikt når det gis utsatt start av opplæringen, se 16. Når det fattes vedtak etter 14 eller 15 i forskriften, har personen rett og plikt til opplæring i 600 timer i løpet av tre år fra det tidspunktet kravet settes fram. I 16 andre ledd fremgår det at rett og plikt etter 14 og 15 inntrer dersom kravet settes fram så lenge det særlige forholdet fortsatt er tilstede eller nylig har bortfalt. Rett og plikt til opplæring etter forskriften kapittel 6 bortfaller senest ti år etter hovedregelen i introduksjonsloven 17 fjerde ledd første punktum. Kommunens plikt til å tilby ytterligere gratis opplæring etter introduksjonsloven 18 gjelder i fem år fra det tidspunktet personen setter fram krav om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. 16 siste ledd. 8.2 Integreringsloven I integreringsloven 26 andre ledd er det foreslått å videreføre at retten og plikten i særlige tilfeller kan inntre fra tidspunktet krav om opplæring settes frem. Det fremgår i andre ledd siste punktum at departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som særlige tilfeller. 8.3 Departementets forslag Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett om hva som skal anses som særlige tilfeller som kan gi utsatt start av opplæringen. Etter departementets oppfatning er bestemmelsene om store omsorgsforpliktelser og tilbakeholdelse mot sin vilje dekkende for de situasjoner hvor det er behov for utsatt oppstart. Departementet foreslår også å videreføre at rett og plikt til opplæring senest bortfaller ti år etter hovedregelen. Det er behov for en utløpsdato, særlig av hensyn til kommunen, og departementet er av den oppfatning at ti år er en rimelig frist. I integreringsloven er det foreslått at rett og plikt til opplæring tidligst inntrer ved innvilgelse av den oppholdstillatelsen som gir rett og plikt. Dette i motsetning til ordningen etter introduksjonsloven, hvor rett og plikt inntrer ved innvilgelse av den første oppholdstillatelsen vedkommende får etter utlendingsloven. Se omtale av endringen i Prop. 89 L ( ) punkt Tiårsfristen etter bestemmelsene om utsatt oppstart regnes fra samme tidspunkt, slik at enkelte personer vil få noe lengre tid før retten og plikten bortfaller, sammenlignet med rettstilstanden etter introduksjonsloven. Som følge av at kravet om antall gjennomførte timer opplæring erstattes med et krav om å oppnå et minimumsnivå i norsk, foreslår departementet at omfanget av opplæringen ved utsatt start knyttes til fristene på tre år og 18 måneder etter integreringsloven 32. Altså Side 22 av 82

44 gjelder retten og plikten ved utsatt start i enten tre år eller 18 måneder etter krav framsettes, avhengig av hvilken utdanningsbakgrunn deltageren har fra før. 9 Fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap 9.1 Gjeldende rett Reglene om fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert i forskrift av 20. april 2005 om norskopplæring mv. for innvandrere, med hjemmel i introduksjonsloven 20. Forskriftens bestemmelser om fravær og permisjoner samt bestemmelser om utsatt start av opplæringen i særskilte tilfeller gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet, jf. 2 tredje ledd. Disse omfattes av bestemmelsene om fravær og permisjoner fra introduksjonsprogrammet, se punkt 7 ovenfor Fravær Deltagere med rett og plikt til deltagelse i norsk og samfunnskunnskap kan ha kortvarig fravær og fortsatt beholde sin rett til det totale timetallet på 600 timer gratis opplæring innenfor rammen på tre år. Kortvarig fravær er fravær som ikke overstiger 10 prosent av det totale timetallet på 600 timer i løpet av tre år, altså 60 timer, jf. forskriften 6. Har deltageren fravær utover ti prosent av det totale timetallet på 600 timer opplæring i løpet av tre år, mister vedkommende retten til å ta timene igjen gratis innenfor fristen på tre år, jf. forskriften 8. Dette gjelder ikke hvis deltageren kan dokumentere fraværet med legeerklæring, jf. forskriften 7. Kommunen kan kreve betaling for timene deltageren må ta igjen som følge av langvarig fravær som ikke er dokumentert. Deltagere som kan dokumentere fravær over 600 timer med legeerklæring, har rett til å ta timene igjen gratis innen fem år, jf. forskriften 9 første ledd. Kommunen kan vedta å stanse opplæringen hvis deltageren har omfattende fravær, jf. introduksjonsloven 19 fjerde ledd. Det innebærer at deltageren fratas retten til 600 timer opplæring, jf. forskriften 8 fjerde ledd. Med omfattende fravær menes fravær som er hyppig, som er vesentlig lenger enn ti prosent av det totale timetallet på 600 timer, og som ikke er dokumentert med legeerklæring eller på annen måte varslet til kommunen. Deltager kan fratas rett til opplæring enten midlertidig eller permanent. Dersom rett til opplæring fratas midlertidig, skal deltager få et nytt tilbud om opplæring innen tre måneder, og en mulighet til å fullføre timene som gjenstår for å gjennomføre 600 timer opplæring innenfor fristen på tre år. Deltagere med plikt til 300 timer opplæring, betaler for denne opplæringen selv og må gjennomføre 300 timer opplæring uavhengig av fravær Permisjoner Kommunen plikter å tilrettelegge opplæringen for den enkelte når det oppstår et forhold som gjør at deltager ikke kan følge opplæringstilbudet. Det er bare i tilfeller der Side 23 av 82

45 individuell tilpasning ikke er mulig, at permisjon kan innvilges. Permisjonstiden legges ikke til fristen for å gjennomføre gratis opplæring på tre og fem år, jf. forskriften 10 tredje ledd. Kommunen kan innvilge permisjon i inntil ti virkedager i året når det foreligger viktige velferdsgrunner, jf. forskriften 11. Det kan også innvilges permisjon for egen eller barns sykdom, jf. forskriften 12 og for permisjon ved fødsel eller adopsjon, jf. forskriften 13. Kommunen skal tilby oppfølging og opplæring til deltagere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra og med fjerde permisjonsmåned. Det er opp til kommunen å avtale med deltageren hva som skal være innholdet og kontinuiteten i oppfølgingen. Oppfølgingen kan for eksempel være at læreren på voksenopplæringen jevnlig tar kontakt med deltageren, eller at det avtales at deltageren tar kontakt ved behov. 9.2 Integreringsloven I integreringsloven er det foreslått å regulere fravær og permisjoner i en egen bestemmelse i loven, se 35. Det fremgår av første ledd at deltageren kan søke kommunen om tillatelse til fravær fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Av andre ledd følger det at deltageren kan innvilges permisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter søknad til kommunen. Etter tredje ledd kan departementet gi forskrift om fravær og permisjoner fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Etter integreringsloven 32 skal godkjente permisjoner legges til den ytre rammen for å gjennomføre opplæring. Dette er en endring sammenlignet med introduksjonsloven. Deltagerne i opplæring i norsk etter integreringsloven skal oppnå et minimumsnivå i norsk istedenfor å gjennomføre et visst antall timer opplæring. Dette medfører at det er behov for å endre fraværsberegningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap sammenlignet med introduksjonsloven. Omfanget av opplæringen vil fremgå av deltagerens integreringsplan eller norskplan. Det fremgår av Prop. 89 L ( ) punkt at hva som er omfattende fravær vil måtte vurderes opp mot omfanget av opplæringen i planen. 9.3 Departementets forslag Departementet foreslår å i hovedsak videreføre reglene om fravær og permisjoner fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Det videreføres at disse reglene ikke gjelder for de som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogrammet, da det ikke vil være hensiktsmessig at deltagerne omfattes av to sett med fraværsregler. Det foreslås språklige justeringer i bestemmelsene. Når det i reglene om fravær og permisjon vises til «dager», menes virkedager. Det foreslås enkelte mindre endringer så bestemmelsene blir like som bestemmelsene om fravær og permisjon fra introduksjonsprogrammet der innholdet skal være likt. Side 24 av 82

46 Endringene i opplegget for opplæringen i norsk, se ovenfor, medfører at fraværsreglene som gjelder etter introduksjonsloven med forskrifter ikke kan gjøres gjeldende etter integreringsloven. For det første er det ikke noe totalt timeantall å knytte fraværsvurderingen opp mot og kommunen står friere i vurderingen av omfanget av opplæringen. For det andre vil ikke konsekvensen av fravær være den samme, ettersom det ikke er fastsatte timer opplæring å ta igjen gratis innenfor fristen på tre år. Som følge av dette foreslår departementet ikke å forskriftsfeste detaljerte fraværsregler for opplæring i norsk. Det er likevel fortsatt slik at omfattende fravær fra opplæringen kan danne grunnlag for stans, jf. integreringsloven 36. Som følge av dette vil departementet skissere et alternativ for hvordan kommunene kan vurdere fravær fra opplæringen i norsk. Det er kommunen som avgjør hvordan og hvor ofte det gis opplæring for at den enkelte kan oppnå sitt norskmål. Omfanget av opplæringen vil dermed variere både mellom kommuner og innad i hver enkelt kommune overfor ulike deltagere. Etter gjeldende rett utgjør ti prosent grensen for hvorvidt fraværet skal anses kortvarig eller langvarig. Departementet er av den oppfatning at fravær som overstiger ti prosent ofte bør anses som langvarig eller omfattende. Ettersom det ikke lenger er et totalt timetall å knytte fraværsvurderingen opp mot, bør kommunen vurdere fravær opp mot omfanget som fremgår av den enkeltes norskplan. Omfanget kan for eksempel være planlagt for tre måneder av gangen. Da vil fravær som overstiger ti prosent av det planlagte omfanget i perioden kunne anses som langvarig eller omfattende fravær. Ved kortvarig, dokumentert fravær, bør kommunen sørge for at den planlagte opplæringen kan tas igjen i neste periode. Dersom fraværet blir langvarig eller det er klart at det vil bli langvarig, bør den enkelte søke om permisjon fra opplæringen. Etter integreringsloven 32 legges godkjent permisjon til varigheten av norskopplæringen, slik at vedkommende da vil få lengre tid til å oppnå minimumsnivået. Dersom den enkelte har omfattende fravær, kan dette begrunne stans i opplæringen etter integreringsloven 36. Stans vil særlig være aktuelt dersom fraværet ikke er dokumentert. Departementet foreslår å videreføre gjeldende rett når det gjelder fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap. Forslaget innebærer at det fortsatt tas utgangspunkt i ti prosent av timetallet. Konsekvensen av kortvarig fravær er altså at deltageren har rett til å ta igjen timene gratis innenfor fristen på tre år eller 18 måneder. Langvarig fravær må dokumenteres med legeerklæring for å gi rett til å ta igjen timene gratis. Deltagere som har langvarig fravær som ikke er dokumentert ved legeerklæring har ikke rett til å ta igjen timene gratis, og kommunen kan da kreve betaling. Departementet foreslår å videreføre dagens permisjonsregler. Velferdspermisjoner, permisjon ved egen eller barns sykdom og permisjon ved fødsel og adopsjon anses dekkende for de situasjonene det er behov for permisjoner fra opplæringen. I tråd med forslaget i integreringsloven 32, legges det til grunn at godkjente permisjoner legges til opplæringens varighet. Side 25 av 82

47 10 Fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap 10.1 Gjeldende rett Fritak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk og samfunnskunnskap Det følger av introduksjonsloven 17 tredje ledd at rett og plikt til deltagelse ikke gjelder for utlendinger som kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i samfunnskunnskap og norsk eller samisk. Det forutsettes at den som ønsker fritak fra plikten til å delta i opplæringen søker om dette. Det er derfor opp til den enkelte å søke om fritak Hva som anses som dokumenterte tilstrekkelige kunnskaper følger av forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Med tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk menes: a) bestått norskprøve eller avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve eller b) gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget, eller c) gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller d) oppfyller inntakskrav for norsk eller samisk for universitet eller høgskole Med dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper om det norske samfunnet menes: a) bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap, eller b) gjennomført opplæring i samfunnsfag i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring i Norge, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget, eller c) gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høgskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng Det følger av forskriften 3 første ledd tredje punktum at kommunen i vedtak om fritak fra plikten, kan beslutte at fritaket også innebærer bortfall av retten til opplæring. Videre følger det av fjerde punktum at personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, fritas fra plikten, men beholder sin rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fritak på grunn av særlige helsemessige utfordringer eller andre tungtveiende årsaker Kommunen kan frita personer i målgruppen fra plikten til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, jf. 30. Den enkelte beholder likevel retten til opplæring. Dersom den særlige helsemessige eller tungtveiende årsaken har oppstått underveis eller etter at opplæringen er gjennomført, kan det søkes fritak fra plikt til å fullføre Side 26 av 82

48 opplæringen og plikten til å avlegge prøver. Vilkårene særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er alternative og skal vurderes adskilt. Utgangspunktet er at opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltager, også den som av helsemessige årsaker har begrensede muligheter til å delta i opplæringen. Adgangen til fritak fra plikt til å delta i opplæring gjelder derfor bare for personer som overhodet ikke kan delta i og gjennomføre opplæringen i løpet av tre år. Fritak på grunn av helsemessige utfordringer forutsetter en sykdom eller skade, mens andre tungtveiende årsaker er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller som ikke dekkes av særlige helsemessige årsaker. For å få fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker eller på grunn av tungtveiende årsaker må sykdommen/skaden eller det som hindrer deltagelse være av en viss varighet slik at opplæringen ikke kan gjennomføres i løpet av fristen for gjennomføring på tre år. Utlendinger som har fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, se punkt 12 nedenfor Integreringsloven I integreringsloven er det foreslått å videreføre fritaksmuligheten, men det er foreslått å regulere dette i en egen bestemmelse og det er foreslått noen endringer i ordlyden som følge av endringer i kravene til opplæringen. Fritak fra opplæringen reguleres i integreringsloven 29. I første ledd første punktum fremgår det at personer som kan dokumentere et minimum av kunnskaper i norsk eller samisk etter søknad kan fritas fra plikten til å delta i opplæring i norsk. Tilsvarende kan personer som kan dokumentere et minimum av kunnskaper om det norske samfunnet etter søknad fritas fra plikten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap. Videre følger det av andre ledd at det kan gis fritak dersom det foreligger særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker som hindrer deltagelse i opplæringen. Etter tredje ledd kan departementet gi forskrift om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å få fritak fra plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Departementets forslag Fritak på grunn av dokumenterte kunnskaper Kunnskaper i norsk og om samfunnet kan dokumenteres på flere måter. Når det gjelder opplæring i norsk, foreslår departementet å videreføre at det gis fritak dersom den enkelte har gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng og at det gis fritak dersom den enkelte fyller inntakskravene for norsk eller samisk for universitet eller høgskole. Side 27 av 82

49 Departementet foreslår imidlertid endringer i hva som kreves for å få fritak som følge av oppnådde ferdigheter på norskprøver. Etter introduksjonsloven med forskrifter gis det fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk hvis den enkelte kan dokumentere norskprøve med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve. Etter gjeldende rett kan den enkelte også få fritak hvis hun eller han har bestått tidligere Norskprøve 2 og 3, dette var prøver frem til Departementet foreslår at dette endres til at den enkelte må ha oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk, i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon, se forslag til 22 første ledd bokstav a. Den enkelte kan også få fritak hvis hun eller han har bestått tidligere Norskprøve 3, se forslag til 22 første ledd bokstav b. Bakgrunnen for endringen til B1 er at kravet til opplæringen i norsk endres fra at deltagerne skal gjennomføre et visst antall timer opplæring til at de skal oppnå et minimumsnivå i norsk og at det veiledende minimumsnivået bør være B1 i alle delferdigheter. Videre foreslås det endringer i hva som kreves for å få fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner i faget i grunnskolen eller videregående opplæring. Etter introduksjonsloven med forskrifter kreves det standpunktkarakter i faget. Standpunktkarakterer i faget tilsvarer karakterene 1 til 6. I videregående opplæring er faget kun bestått med karakterene 2 til 6, og det er lagt til grunn at det kreves karakter 2 for å få fritak. I grunnskolen er faget bestått med karakteren 1, og det er dermed tilstrekkelig med karakter 1 for å få fritak. Etter forskrift til opplæringsloven 3-4 uttrykker karakteren 1 at eleven har svært lav kompetanse i faget. Departementet foreslår å heve kravet til hvilket karakternivå som skal gi grunnlag for fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i grunnskolen. Det er departementets vurdering at karakteren 1 fra grunnskolen ikke gir dokumentasjon på at vedkommende kan tilstrekkelig norsk eller samisk til å komme i utdanning eller få en varig tilknytning til arbeidslivet. Da forslaget til integreringslov var på høring, ba departementet om høringsinstansenes syn på forslaget om å heve kravet til karakternivå for å få fritak fra opplæringen i norsk på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i grunnskolen. Flertallet av høringsinstansene støttet forslaget om heving. Departementet foreslår derfor at karakternivået for å kunne få fritak fra plikt til opplæring heves til sluttvurdering 2 i norsk eller samisk i grunnskolen. Sluttvurdering omfatter både standpunktkarakter og eksamenskarakter, og fritaksgrunnen omfatter dermed både dem som har fått karakter 2 eller høyere som sluttvurdering i opplæringen og dem som har fått karakter 2 eller høyere på privatisteksamen. Karakteren 2 indikerer at eleven stort sett kan uttrykke seg hensiktsmessig skriftlig og kommunisere og begrunne egne oppfatninger og meninger muntlig. Det fremgår av Prop. 89 L ( ) punkt at departementet vil vurdere tilsvarende heving av karakterkravet for å få fritak fra opplæringen i samfunnskunnskap. Av de samme årsakene som er nevnt ovenfor, foreslår departementet foreslår å heve kravet til karakternivå for fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i samfunnsfag i grunnskolen til karakteren 2 eller høyere. Deltagere som har bestått prøve i Side 28 av 82

50 samfunnskunnskap etter integreringsloven skal fortsatt gis fritak fra opplæringen i samfunnskunnskap. Departementet foreslår også endringer i kravet for å få fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner i faget i videregående opplæring. Mens det i dag kreves standpunktkarakter, altså en endelig vurdering i faget, mener departementet at det bør være tilstrekkelig med halvårsvurdering med karakter i faget for å få fritak. Fritak fra plikt til opplæring i norsk etter integreringsloven kan dermed gis hvis det er gitt halvårsvurdering med karakter eller satt standpunktkarakter i norsk eller samisk i videregående opplæring med karakterene 2 eller høyere. Tilsvarende gjelder ved gjennomført opplæring i samfunnskunnskap i videregående opplæring. Videre mener departementet at det bør være adgang til fritak for de som har fått karakter 2 eller høyere ved privatisteksamen. Departementet foreslår derfor at vilkåret knyttes til sluttvurdering, ikke standpunktkarakter. I forskriften brukes «samfunnskunnskap», som er navnet på fellesfaget i videregående opplæring etter fagfornyelsen. Fritaksgrunnen gjelder også ved gjennomført samfunnsfag i videregående opplæring etter tidligere læreplaner. Forslagene innebærer at undervisning etter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, hvor det ikke gis en sluttvurdering i form av karakter, fortsatt ikke gir fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven. Departementet viser til at hensikten med plikten til å delta i opplæring i norsk etter integreringsloven er å bidra til bedre norskkunnskaper for de som er i målgruppen. På denne bakgrunnen mener departementet at det må kreves dokumentasjon av kunnskapene i form av en sluttvurdering med karakter for at det skal kunne gis fritak. Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som vil fremgå av forskrift er oppfylt og søke om fritak. Departementet foreslår å videreføre at kommunen i vedtaket kan beslutte at fritaket fra plikten også innebærer bortfall av retten til opplæring. Som etter introduksjonsloven med forskrifter foreslås det at det ikke kan vedtas bortfall av retten til opplæring for personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. På de samme grunnlagene som nevnt i dette punktet, foreslås det at det også kan søkes om fritak fra plikten til å gå opp til prøver, se punkt Fritak på grunn av særlige helsemessige eller tungtveiende årsaker I tråd med forslaget i integreringsloven 29 andre ledd, viderefører departementet at det kan søkes om fritak fra plikten til opplæringen på grunn av helsemessige utfordringer eller andre tungtveiende årsaker. Departementet foreslår også å videreføre at de som får fritak fra plikten til opplæring på dette grunnlaget, likevel beholder retten til opplæring. Departementet gjentar fra Prop. 89 L ( ) om hva som menes med "særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker": "Fritak på grunn av helsemessige utfordringer forutsetter en sykdom eller skade. Relevante momenter i vurderingen av om vilkåret er oppfylt er blant annet sykdommens eller skadens art, varighet og omfang. Personer som er alvorlig eller kronisk syke kan Side 29 av 82

51 være aktuelle for fritak. Sykdommen eller lidelsen kan være av fysisk eller psykisk art. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende er varig arbeidsufør. Som et minimum må det oppstilles vilkår om at sykdommen eller tilstanden er av langvarig og/eller stadig tilbakevendende karakter, og ikke en akutt (plutselig) sykdom eller lidelse av forbigående karakter. Følgelig skal vilkåret om særlige helsemessige årsaker tolkes strengt. Vilkåret andre tungtveiende årsaker er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller som ikke dekkes av særlige helsemessige årsaker. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Vilkåret er ment å fange opp tilfeller som ikke skyldes sykdom eller skade, men som har samme alvorlighetsgrad og gjør deltagelse i opplæring like vanskelig som ved alvorlig eller kronisk sykdom. Fritak skal bare innvilges når det er urimelig å pålegge vedkommende et krav om å gjennomføre opplæring. Tungtveiende årsaker kan for eksempel foreligge hvis personens sikkerhetssituasjon tilsier at vedkommende ikke kan delta i opplæringen. Dette kan for eksempel være i tilfeller der personen frykter represalier etter brudd med familie og bor på fortrolig adresse. For å få fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker eller på grunn av tungtveiende årsaker må sykdommen/skaden eller det som hindrer deltagelse være av en viss varighet slik at opplæringen ikke kan gjennomføres i løpet av fristen for gjennomføring på tre år. Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som vil fremgå av forskrift er oppfylt og søke om fritak. Etter introduksjonsloven med forskrifter følger det ikke et eksplisitt krav om at den enkelte må dokumentere søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker. Et slikt krav fremgår imidlertid av rundskrivet til introduksjonsloven." Departementet foreslår å forskriftsfeste kravet om dokumentasjon og foreslår at medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog anses som tilstrekkelig dokumentasjon. Det foreslås ikke å kreve tilsvarende dokumentasjon for fritak på grunn av andre tungtveiende årsaker, men dokumentasjon gir kommunen et bedre grunnlag for å vurdere søknaden. 11 Veiledende minimumsnivåer i norsk 11.1 Gjeldende rett I dag har kommunen plikt til å tilby et visst antall timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven 17 for personer som er bosatt i kommunen eller midlertidig bor på asylmottak i kommunen. Deltagere med rett og plikt til å delta i opplæring skal ha 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Kommunene har i tillegg plikt til å tilby deltagere som omfattes av rett til opplæring ytterligere inntil timer opplæring ved behov. Side 30 av 82

52 Deltagere med bare plikt til å delta i opplæring skal ha 250 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen er nærmere regulert i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som er en forskrift til introduksjonsloven. Kravene til opplæringen gjelder for alle i målgruppen. Deltagere som går i grunnskole eller videregående opplæring vil imidlertid kunne få fritak fra disse kravene ved gjennomført grunnskole eller videregående opplæring. Målet for opplæringen i norsk er at deltagerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig. Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk og angir nivåer for språkferdigheter (Basisnivåer: A1 og A2, Selvstendig bruker: B1 og B2). Det følger av læreplanen at opplæringen skal organiseres i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Læreplanen stiller ingen krav til hvilket minimumsnivå i norsk som den enkelte deltager bør oppnå etter fullført opplæring, men fastsetter veiledende språknivåer for de tre sporene: Spor 1: A2 til B1 muntlig og A1 til A2 skriftlig. Spor 2: A2 til B1 muntlig og skriftlig. Spor 3: B1 muntlig og skriftlig. Deltagere med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap har plikt til å ta avsluttende prøve både i norsk og samfunnskunnskap, se punkt 12 nedenfor. Norskprøven består av delprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon. Deltageren får resultater per delprøve og ikke en samlet vurdering Integreringsloven I integreringsloven er det foreslått at deltagere i opplæring i norsk skal oppnå et minimumsnivå i norsk, se forslag til 31. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring slik at deltageren oppnår minimumsnivået. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål og fastsettes i integreringsplanen eller norskplanen, jf. integreringsloven 15 eller 34. Det følger av integreringsloven 31 andre ledd at departementet kan gi forskrift om veiledende minimumsnivåer for ulike grupper deltagere Departementets forslag Innledning I integreringsloven 31 erstattes introduksjonslovens krav om deltagelse i et visst antall timer opplæring i norsk med et krav om at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Det fremgår av Prop. 89 L ( ) punkt at det veiledende minimumsnivået bør være B1 i alle delferdigheter. Dette nivået er satt på bakgrunn av at minimumsnivået skal reflektere hvilket nivå deltageren bør oppnå for å komme i utdanning eller få en varig tilknytning til arbeidslivet på sikt. Side 31 av 82

53 Minimumsnivået for den enkelte deltager skal fastsettes av kommunen i samråd med deltageren. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål og fastsettes i integreringsplanen eller norskplanen, se Prop. 89 L ( ) punkt og Differensierte veiledende minimumsnivåer Det fremgår av Prop. 89 L ( ) punkt 10.3 at departementet vil fastsette veiledende minimumsnivåer i forskrift. I tråd med føringene i proposisjonen foreslår departementet følgende veiledende minimumsnivåer for deltagere i opplæring i norsk etter integreringsloven: Deltagere som ikke har fullført grunnskole fra før bør oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som har fullført grunnskole fra før bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som har minimum utdanning på videregående nivå fra før, bør minimum oppnå nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og B2 i delprøve i muntlig kommunikasjon. Hva som skal være minimumsnivået for den enkelte skal fastsettes med utgangspunkt i de veiledende nivåene. Minimumsnivået for den enkelte utgjør deltagerens norskmål. Disse veiledende minimumsnivåene er noe hevet sammenlignet med de veiledende sluttnivåene i læreplanen i norsk og samfunnskunnskap. Bakgrunnen er vurderingen i proposisjonen om at det veiledende minimumsnivået bør være B1 i alle delferdigheter. Differensieringen av nivåene er gjort på bakgrunn av hvilke forutsetninger den enkelte har for å lære seg norsk, med utgangspunkt i tidligere skolegang. Tidligere skolegang gir indikasjoner på hvilke typer språkopplæring vedkommende har forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av i opplæringen. Det vil for eksempel være lettere for personer som har skolegang fra før å tilpasse seg språkopplæring i Norge. Med minimum utdanning på videregående nivå fra før, menes en utdanning som kan gi generell studiekompetanse i Norge i henhold til GSU-listen, jf. omtale i Prop. 89 L ( ) punkt For deltagere fra en del land kreves det ett års høyere utdanning for å tilfredsstille utdanningskravet i GSU-listen. Som det fremgår av proposisjonen behøver deltageren ikke å tilfredsstille språkkravet i norsk og eventuelt engelsk for å være omfattet av definisjonen. Hvilke mål den enkelte har med opplæringen vil også påvirke norskmålet som settes. For eksempel kan det i gruppen uten fullført grunnskole fra før, ifølge Kompetanse Norge, vise seg å være enkelte deltagere med raskere progresjon enn antatt. Deltagere som har fullført minimum grunnskole fra før, og som dermed er vant til å være i en opplæringssituasjon, bør etter departementets syn ha forutsetninger for å oppnå nivå B1 i både skriftlige og muntlige ferdigheter i løpet av opplæringen. Side 32 av 82

54 En del av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal ha sin norskopplæring i videregående opplæring, jf. integreringsloven 30 andre ledd. Departementet foreslår at norskmålet for disse bør være å oppnå standpunktkarakteren 2 eller bedre etter å ha gjennomført opplæring etter læreplaner i norsk etter opplæringsloven. Se Prop. 89 L ( ) punkt for detaljer. Det er videre flere i målgruppen for opplæringen etter integreringsloven som går i grunnskole for voksne. Departementet er kjent med at omfanget av opplæring i grunnskole varierer, slik at noen går fulltid i grunnskolen og får all norskopplæring der, mens andre får norskopplæring utenom grunnskolen. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om de som går i grunnskole bør ha som norskmål å oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk eller om de bør få fastsatt sitt mål etter det felles europeiske rammeverket for språk. Departementet fremhever at minimumsnivået og dermed norskmålet for deltagere i introduksjonsprogram må ses i sammenheng med sluttmålet for introduksjonsprogrammet, jf. integreringsloven 13. Deltagere som skal over til høyere utdanning bør ha B2 som veiledende minimumsnivå for alle delferdigheter. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning 2-2 nr. 5 kreves B2 i alle delferdigheter for å dokumentere norskkunnskaper ved avsluttende prøve i norsk. Det er også noen yrker som krever nivå B2, for eksempel ble det i 2017 innført krav om norskferdigheter på nivå B2 for autorisasjon av helsepersonell fra land utenfor EU/EØS. Også personer som skal inn i slike yrker bør ha B2 som veiledende minimumsnivå for alle delferdigheter Fravike de veiledende minimumsnivåene Som varslet i Prop. 89 L ( ) punkt , foreslås det å forskriftsfeste at det fastsatte norskmålet i enkelte tilfeller endres eller fravikes. De veiledende nivåene skal være det klare utgangspunktet, men terskelen for å sette et mål som er høyere enn det som følger av de veiledende minimumsnivåene, skal være lav. Terskelen for å sette et lavere mål skal derimot være høy. I enkelte tilfeller kan norskmålet som er satt for den enkelte endres eller fravikes. Det ble lagt til grunn i Prop. 89 L ( ) at alle deltagere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal starte opplæringen med et mål om å oppnå språknivået som følger av de veiledende nivåene, eventuelt et høyere mål. Departementet mener det er viktig at alle starter opplæringen med et høyt mål, og foreslår derfor at dette forskriftsfestes. I proposisjonen ble det videre vist til at kommunen ved høyere progresjon enn forventet må påse at opplæringen ikke avsluttes på et for lavt norsknivå. Departementet foreslår å forskriftsfeste at kommunen bør justere opp norskmålet ved høy progresjon. I noen tilfeller må det være mulig å sette norskmålet ned. Departementet foreslår å forskriftsfeste at dette kan gjøres når deltagerens progresjon tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå norskmålet. I vurderingen av om progresjonen tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå målet, må tid brukt ses i sammenheng med andre relevante momenter. Ett moment kan være endret livssituasjon, som gjør at det blir en urimelig byrde for Side 33 av 82

55 deltageren å oppnå målet. Vurderingen må ta utgangspunkt i at opplæringen skal tilpasses den enkelte, og at det først er når det foreligger forhold som det ikke kan tilpasses for, at deltagerens norskmål kan settes ned. Det må vurderes konkret om det å sette ned norskmålet kan få negative konsekvenser for fremtiden til den enkelte, og om dette veier tyngre enn den antatte byrden det vil være for vedkommende å oppnå norskmålet. Det foreslås ikke å forskriftsfeste momentene i denne vurderingen. Som det fremgår av proposisjonen, skal vurderingen være streng, og målet bør ikke settes ned før det har gått noe tid. Hvorvidt deltagerens norskmål skal justeres beror på en konkret helhetsvurdering, hvor sentrale momenter er deltagerens progresjon og motivasjon til å lære over en lengre periode eller det viser seg at deltageren har et særskilt behov for tilrettelegging av opplæringen. Høyt udokumentert fravær, er et annet moment som kan inngå i denne vurderingen. Det er først når deltagerens progresjon tilsier at vedkommendes norskmål er urealistisk at målet bør justeres ned. Departementet foreslår å forskriftsfeste at deltagerens norskmål kun kan settes ned ett nivå om gangen. Dette skal sikre at målet ikke settes for lavt før det er reelt behov for det. Viser progresjonen at deltagerens mål bør settes ned ytterligere, krever dette en ny vurdering. Endringer av deltagerens norskmål skal tas inn i norskplanen og i integreringsplanen for deltagere i introduksjonsprogram. Endring av deltagerens norskmål vil være en vesentlig endring av innholdet i planen og utgjøre et enkeltvedtak som kan påklages, jf. integreringsloven 46 andre ledd bokstav c. 12 Prøver i norsk og samfunnskunnskap 12.1 Gjeldende rett Introduksjonsloven 20 gir departementet myndighet til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av lovens kapittel om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, blant annet om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap og om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser om gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap er regulert i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere kapittel 7. Deltagere som er omfattet av rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Deltagere som har plikt til opplæring, og andre som ønsker det, kan gå opp til avsluttende prøver som privatister. Det fremgår av forskriften 22 fjerde ledd at kommunen plikter å sørge for tilbud om å avlegge prøver til alle som ønsker å melde seg opp til avsluttende prøver og som er folkeregistrert i kommunen, og at dette omfatter både deltagere i opplæringen og privatister utenfor målgruppen for introduksjonsloven. I tillegg kan kommunen velge å tilby prøver til personer som ikke er folkeregistrert i kommunen. Dagens ordning innebærer at samtlige kommuner som ønsker å opprette et prøvested, får Side 34 av 82

56 muligheten til det. Kommunene står fritt til å inngå interkommunalt samarbeid om prøvegjennomføringen. Prøver i norsk skal avholdes minimum to ganger i året, jf. forskriften 23 andre ledd. Det følger av rundskriv 3/2020 om Tilskotsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar at det skal gjennomføres minst to prøveperioder i året, og inntil fire etter en konkret behovsvurdering. Rundskrivet er utarbeidet av IMDi og basert på retningslinjer for tilskuddsordningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det er Kompetanse Norge som har ansvaret for å utvikle og vedlikeholde prøvene, jf. forskriften 19, og for å sørge for relevant informasjon om prøvene og avviklingen av dem, jf. forskriften 21. Den avsluttende prøven skal teste deltagerens ferdigheter i lytte, lese, skrive, snakke og samtale slik de er beskrevet i forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Den avsluttende prøven i samfunnskunnskap tester deltagerens grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet i forhold til målene for samfunnskunnskap slik de er beskrevet i læreplanen. Samfunnskunnskapsprøven kan gjennomføres på norsk eller på et språk vedkommende forstår. Deltagere som består prøven på norsk oppfyller vilkåret om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap i statsborgerloven 8 andre ledd. Fritak fra plikt til å avlegge prøver er regulert i forskriften 20. Den som er fritatt fra plikt til å delta i opplæring, er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Personer som helt eller delvis har gjennomført opplæring kan etter søknad fritas fra plikt til å avlegge prøver dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det. For omtale av fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, se punkt 10 ovenfor. Prøver i norsk og samfunnskunnskap skal avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring og som hovedregel senest innen seks måneder, jf. forskriften 22 annet ledd. Kandidater med behov for tilrettelegging og/eller utvidet tid for gjennomføring av prøve, kan søke kommunen om å få forholdene lagt til rette, jf. forskriften 25. Sensur og vurdering er regulert i forskriften 26. Prøve i samfunnskunnskap er digital og vurderes digitalt. For prøve i norsk gis det en vurdering for hver av delprøvene. Som vurderingsskala benyttes språknivåene som beskrives i læreplanen del 2a, nivåene A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i det Det felles europeiske rammeverket for språk (Rammeverket). Vurderingen på hver av delprøvene framgår av prøvebeviset for den enkelte. Ved prøver på nivå A1 B2 skal Kompetanse Norge sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av delprøven i skriftlig framstilling, jf. forskriften 26. To eksterne sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Ved delprøve i muntlig kommunikasjon på nivå A1 B2 benyttes en ekstern sensor og en eksaminator. Delprøve i leseforståelse og delprøve i lytteforståelse på nivå A1 B2 er digital og vurderes digitalt. Side 35 av 82

57 Det skal etter forskriften gis en vurdering for hver av delprøvene. Som vurderingsskala ved prøver i norsk på nivå A1 B2 benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen. Prøve i samfunnskunnskap vurderes etter forskriften med bestått eller ikke bestått. Alle mottar prøvebevis etter gjennomførte prøver, jf. forskriften 26 fjerde ledd. I prøvebeviset framgår blant annet vurderingen i hver av de fire delprøvene i norsk og om prøve i samfunnskunnskap er bestått eller ikke bestått. Kompetanse Norge utvikler prøvebeviset, og det utstedes av det enkelte lærestedet eller den enkelte kommune. Klage er regulert i forskriften 27. Kandidaten kan klage på resultatet på delprøve i skriftlig framstilling. Det kan også klages på formelle feil ved gjennomføring av avsluttende prøve eller delprøve. For delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap kan det kun klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha noe å si for resultatet. Form på klagen, klagefrist og klagebehandlingen er regulert i forskriften 27 andre til femte ledd Integreringsloven Prøver i norsk og samfunnskunnskap reguleres av integreringsloven 37, som viderefører gjeldende rett om hvem som har plikt til å gå opp til avsluttende prøver. Deltagere som har rett og plikt til å delta i opplæring, har også plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Plikten gjelder ikke de som har fritak fra opplæringen. Det foreslås å innføre en frist for gjennomføring av avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Fristen er ett år etter at retten og plikten til deltagelse i opplæring inntrådte. Denne fristen gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter 30 andre ledd, altså for deltagere som går fulltid i videregående opplæring. Mens fritak fra prøvene etter introduksjonsloven avhenger av fritak fra opplæringen, med mindre det er snakk om særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker, er det tatt inn en egen fritakshjemmel i integreringsloven 37. Deltagere kan etter søknad fritas fra plikten til å gå opp til prøver. Hvilke grunnlag det kan gis fritak på følger av integreringsloven 29. Videre reguleres kommunens ansvar for å sørge for at deltagere som har plikt til å gå opp til avsluttende prøver, får gjennomført prøvene. Forskriftshjemmelen regulerer at departementet kan gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap og om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser om gjennomføringen av prøvene. Side 36 av 82

58 12.3 Departementets forslag Innledning Departementet foreslår i hovedsak å videreføre de gjeldende reglene om prøver i norsk og samfunnskunnskap. Dette innebærer at bestemmelsene om generelle regler, utvikling av prøver, informasjon om prøver og avvikling av disse, gjennomføring av prøver, hjelpemidler og tilrettelegging videreføres. Det foreslås endringer i dagens bestemmelser når det gjelder fritak, frist for gjennomføring av prøver og endringer som følge av innføring av norskprøve på nivå C1, se punkt nedenfor. Det foreslås endringer i bestemmelsen om oppmelding og kontinuasjon som følge av innføring av kravet om at deltakere i opplæring i norsk skal oppnå et minimumsnivå i norsk og at dette minimumsnivået utgjør deltakerens norskmål, jf. integreringsloven 31. Departementet foreslår at det presiseres i forskriften 36 at oppmelding til prøver i norsk skjer når deltakeren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål ved å meldes opp til prøve. Hvilket prøvenivå deltaker skal meldes opp til skal gjenspeile den enkeltes norskmål. Det foreslås også å presisere at de som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap kan melde seg opp til ny prøve, kontinuasjon, men at deltakeren i slike tilfeller må betale en prøveavgift. Reglene for muntlig gjennomføring av prøve i samfunnskunnskap foreslås flyttet til bestemmelsen om tilrettelegging i forskriften 38. Det presiseres også i forskriftsteksten at søknad om muntlig gjennomføring av prøve i samfunnskunnskap ikke krever dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pp-tjeneste eller logoped. Dette er derimot nødvendig ved søknad om tilrettelegging for eksempel ved dokumenterte lese- og skrivevansker, nedsatt syn og andre typer helsemessige utfordringer eller nedsatt funksjonsevne. Muligheten til å avlegge muntlig prøve i samfunnskunnskap gjelder tilfeller der det ikke er tilgjengelig prøve på et språk vedkommende behersker godt, eller der kommunen vurderer at deltakeren ikke vil kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve. Disse endringene er av teknisk karakter. Det foreslås endringer i bestemmelsen om bortvisning og annullering. Endringene er begrunnet i behovet for å klargjøre og gjøre bestemmelsen enklere å forstå og praktisere. Det er også behov for å tydeliggjøre hvilken reaksjon som er aktuell ved hvilken hendelse, og hvem som har vedtaksmyndigheten. Endringene i 10-2 er av teknisk karakter. Det foreslås språklige justeringer i alle reglene. Begrepet "avsluttende prøver" benyttes ikke lenger i forskriften. Denne begrepsbruken tilsier at man har gjennomgått et opplæringsløp og gjennomfører prøver som en avslutning på opplæringen. Dette omfatter ikke de prøvekandidatene som i dag er privatister, og det er ikke riktig begrepsbruk med den foreslåtte endringen om at deltagere skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Side 37 av 82

59 Departementet foreslår å endre begrepene til "prøver i norsk" og "prøve i samfunnskunnskap", alternativt fellesbetegnelsen "prøver i norsk og samfunnskunnskap". I tillegg foreslås det endringer i begrepsbruken som følge av innføring av en ny norskprøve. For å tydeliggjøre at det nå er flere norskprøver, benyttes gjennomgående flertallsformen "prøver" i flere bestemmelser. Dersom ikke delprøver i norsk er spesifikt nevnt, omfattes delprøve av begrepet "prøver i norsk". Disse endringene er av teknisk karakter. Som det fremgår av Prop. 89 L ( ) punkt pågår det et arbeid med å gjennomgå ordningen med gjennomføring av prøver. I gjennomgangen vurderes det blant annet hvilke aktører som bør ha hvilke roller, hvor langt plikten til å sørge for tilbud om prøver strekker seg og spørsmål om prøveavgift. Eventuelle andre endringer i reguleringen om gjennomføring av prøvene vil bli sendt på høring på vanlig måte når gjennomgangen fullføres Fritak fra plikt til å gå opp til prøver Systematikken etter introduksjonsloven med forskrifter er at det må søkes om fritak fra opplæringen for å få fritak fra prøvene, med unntak av situasjoner der særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker gjør seg gjeldende. I integreringsloven er det åpnet for å søke om fritak fra kun prøvene. Det fremgår at 29 gjelder tilsvarende, noe som innebærer at det kan søkes om fritak både på grunn av dokumenterte kunnskaper i norsk eller om samfunnet og på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Se punkt 10 ovenfor for redegjørelse av fritaksgrunnene. Departementet foreslår at det gis en bestemmelse i forskriften 34 om fritak fra prøvene, som uttrykkelig henviser til forskriftsreglene om fritak fra opplæring Frist for å gjennomføre prøver Departementet foreslår ikke å videreføre forskriftsbestemmelsene som regulerer frist for å gjennomføre prøver. For det første er frist for å gjennomføre prøve i samfunnskunnskap foreslått regulert i integreringsloven 37 andre ledd. Departementet ser ikke behov for ytterligere presiseringer av fristen i forskrift, også fordi det ikke foreslås å regulere konsekvenser i situasjoner der fristen ikke overholdes. Prøver i norsk skal etter introduksjonsloven med forskrifter avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring og som hovedregel senest innen seks måneder. Etter integreringsloven har deltagere i opplæring i norsk rett og plikt til opplæring til de har oppnådd et minimumsnivå i norsk. Retten og plikten gjelder likevel ikke lenger enn tre år eller 18 måneder, jf. integreringsloven 32. For de fleste vil det være nødvendig å avlegge prøver for å avgjøre om opplæringen er avsluttet. På denne bakgrunn anser departementet det ikke som naturlig eller nødvendig å videreføre en frist for å gjennomføre prøver i norsk. Departementet presiserer at deltagere som avlegger prøven, men som ikke oppnår minimumsnivået har rett til ytterligere opplæring i tråd med integreringsloven 32 fram til maksimal varighet. Side 38 av 82

60 Departementet foreslår å videreføre at deltagerne har rett til én gratis prøve. Selv om noen flere vil ta prøvene flere ganger, mener departementet at ordningen bør legge til rette for at deltagerne er så godt forberedt som mulig når de avlegger prøven. Oppmelding til prøve skal fortsatt avgjøres i samråd med lærer, som har erfaring med å vurdere hvorvidt den enkelte er klar for å ta prøven, og til å vurdere hvilken norskprøve kandidaten skal melde seg opp til. Ettersom prøveavgiften for privatistene og de som velger å ta prøven flere ganger er basert på selvkostprinsippet, innebærer ordningen også at kommunen kan få dekket sine kostnader til prøvegjennomføringen Endringer som følge av innføring av norskprøve på nivå C1 Forskrift 16. september 2005 nr om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (læreplanen) ble endret i januar 2020 med en utvidelse som omfatter nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket for språk (Rammeverket). Endringen fremgår av Del 2b i læreplanen. Dagens avsluttende prøve i norsk måler ferdigheter på språkferdighetsnivåene A1 B2 i Rammeverket gjennom fire ulike delprøver. I løpet av 2020 vil Kompetanse Norge også tilby en avsluttende prøve i norsk på nivå C1. Denne prøven vil bestå av to delprøver, delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon og delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling. Den nye delen av læreplanen, medfører at det er behov for noen endringer i bestemmelsene om prøver for å tydeliggjøre at reglene gjelder to ulike prøver. I dagens forskrift er avsluttende prøve i norsk definert som «en prøve som prøver deltakerens ferdigheter i lytte, lese, skrive, snakke og samtale», C1-prøven måler ikke «samtale» slik de muntlige prøvene på A1 B2-nivå gjør. For å tydeliggjøre forskjellen og gi oversikt over hvilke delprøver som er aktuelle på de ulike nivåene, foreslår departementet at prøvene på A1 B2-nivå og prøven på nivå C1 omtales separat. Videre foreslår departementet endringer i bestemmelsene om vurdering av prøvene, ettersom prøven på nivå C1 har færre og andre type delprøver enn prøven på nivå A1 B2. Departementet foreslår å videreføre dagens regler om sensur for prøvene på nivå A1-B2. Ved prøver i norsk på nivå C1 foreslås det at kommunen skal stille med eksaminator og at Kompetanse Norge skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av begge delprøvene. Sensuren vil være sentralisert på begge delprøvene. To sentraliserte sensorer skal benyttes til vurdering av besvarelsen, og en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Forslaget om bruk av sentraliserte sensorer er begrunnet i hensynet til god kvalitet og kompetanse i vurderingen av delprøvene på nivå C1. Departementet foreslår å videreføre dagens regler om vurdering og vurderingsskala på delprøvene i norsk på nivå A1-B2-nivå. For prøver i norsk på nivå C1 foreslås det at vurderingen «C1» eller «Ikke bestått» brukes. Det foreslås ingen endringer i vurderingen av prøver i samfunnskunnskap. Denne prøven vil fortsatt være digital og blir vurdert digitalt. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «Bestått» eller «Ikke bestått». Side 39 av 82

61 Det foreslås også endringer vedrørende adgangen til å klage. Forslaget gjelder klageadgangen for kandidater til norskprøven på nivå C1. Det foreslås ingen endringer i klageadgangen for norskprøven eller delprøvene på nivå A1- B2 eller for samfunnskunnskapsprøven. Departementet har i samråd med Kompetanse Norge vurdert to alternativer for hvilke klagemuligheter som skal gjelde ved gjennomføring av C1-prøven, begrenset klageadgang eller full klageadgang. Begrenset klageadgang tilsvarer omtrent det som gjelder prøvene på nivå A1-B2 i dag. For C1-prøven innebærer begrenset klageadgang at det gis klageadgang på resultatet og på formelle feil ved gjennomføringen av delprøven i lytteforståelse og skriftlig framstilling, mens det kun gis klageadgang på formelle feil ved gjennomføringen av delprøven i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. Ved full klageadgang, kan kandidatene klage både på resultatet og på formelle feil ved gjennomføringen på begge delprøvene. Ved full klageadgang for C1-prøven kan det oppfattes som at regelverket gir flere rettigheter til C1-kandidatene enn til A1 B2-kandidatene, ettersom sistnevnte gruppe ikke har full klageadgang på resultatet på alle delprøver. Prøvene på A1 B2-nivå og C1- prøven, som er på høyere akademisk nivå, har imidlertid ulik oppbygning og innhold, og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Hovedforskjellen er at delprøvene på nivå A1-B2 blir rettet automatisk og objektivt, mens det ikke er noen automatisk rettede oppgaver på C1-prøven. Ved prøver på A1 B2-nivå gis det klageadgang på den ene av de to subjektivt vurderte delprøvene, delprøven i skriftlig framstilling, men ikke på delprøve i muntlig kommunikasjon. Dette skyldes flere ting. Dagens muntlige prøve er en pareksamen med både individuelle oppgaver og samtaleoppgaver, som gjennomføres og sensureres lokalt uten at det blir gjort opptak. Ettersom lydopptak vil ha gjort det vanskelig for sensor å skille mellom kandidatene i samtaleoppgaven, er det i så fall videoopptak som kunne vært aktuelt for å åpne for klageadgang på delprøve i muntlig kommunikasjon på A1 B2-nivå. En slik løsning er derimot ikke realistisk å legge til rette for i dagens prøveordning. C1- prøven har ikke de samme begrensningene, ettersom kandidatene tar prøven alene. På grunn av ulikheter i prøvesteders vurderingskompetanse på nivå C1, har prøven blitt utviklet med lydopptak som verktøy og forutsetning for at sensuren kan gjennomføres av et sentralisert sensorkorps. Ettersom det derfor ikke er tilsvarende praktiske hindringer for å kunne gi klageadgang på muntlig prøve på nivå C1, er C1-prøven egnet for full klageadgang på begge delprøver. Begrenset klageadgang for C1-prøven, innebærer at klageordningen ligger tettere opptil hvordan klageadgangen per i dag er på A1 B2-prøvene. Likhetsprinsippet i betydningen at det ikke gjøres forskjell mellom kandidater på de ulike språklige nivåene taler for denne løsningen. Samtidig er det forskjeller i prøvenes format, avvikling og sensur som legger til rette for at besvarelser på C1-prøven kan vurderes på nytt, via lydopptaket. En begrenset klageadgang på C1-prøven vil i praksis innebære behov for at kandidater må gå opp til ny prøve eller delprøve dersom mulighetene som ligger i prøvenes format ikke utnyttes. Dette vil kunne innebære uhensiktsmessig ressursbruk både for kandidaten, prøvestedet og de Side 40 av 82

62 sentraliserte sensorene. På grunn av forskjellene mellom prøven på nivå A1-B2 og prøven på nivå C1, vil heller ikke klageordningene bli nøyaktig de samme. Etter en helhetlig vurdering av disse forholdene, foreslår departementet at det gis full klageadgang på begge delprøver på C1-prøven. Etter gjennomførte prøver skal alle motta et prøvebevis. Det foreslås endringer i omtalen av hva som fremgår av dette prøvebeviset. Av prøvebeviset fremgår vurderingen i hver av de fire ferdighetene norsk leseforståelse, norsk lytteforståelse, norsk skriftlig fremstilling og norsk muntlig. Dette foreslås endret fra dagens formulering om at vurdering av hver av de fire delprøvene skal fremgå. Kandidater til C1-prøven vil få et prøvebevis som viser resultat for de fire ferdighetene, også selv om C1-prøven består av færre delprøver enn norskprøven på nivå A1-B2. Av prøvebeviset vil det også fremgå om prøve i samfunnskunnskap er bestått, og det foreslås presisert at det også fremgår på hvilket språk prøve i samfunnskunnskap er bestått. Prøvebeviset utvikles av Kompetanse Norge og utstedes av det enkelte lærested/den enkelte kommune. 13 Forsøk 13.1 Gjeldende rett Introduksjonsloven 27 fastsetter at departementet etter søknad fra kommunen kan godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede lokale forsøk. Forsøkene kan være utprøving av modeller som innebærer behov for unntak fra bestemmelser som gjelder pedagogiske eller organisatoriske forhold. Rammene for forsøk og hvilke krav som stilles til en søknad om forsøk, er omtalt i rundskriv G-11/2016 Forsøk i kommunene i forbindelse med gjennomføring av introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Integreringsloven I forslag til integreringslov, er det foreslått å videreføre bestemmelsen om tidsavgrensede pedagogiske og organisatoriske forsøk. I tillegg er det foreslått å utvide bestemmelsen slik at det kan gjennomføres økonomiske forsøk. Begrunnelsen for utvidelsen er at økonomiske forsøk kan bidra til bedre resultater i ordningene som reguleres i loven, for eksempel ved å gi insentiver til at flere deltagere kommer på et høyere språklig nivå enn de ellers ville gjort og at flere kommer i utdanning og arbeid. Det følger av forslag til integreringslov 38 første ledd andre punktum at det kan godkjennes forsøk som innskrenker rettigheter eller utvider plikter etter loven. I forarbeidene er det presisert at det ikke er aktuelt å godkjenne forsøk som vil være i strid med Grunnloven 98 om usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling eller internasjonale konvensjoner, herunder blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og det generelle diskrimineringsforbudet i artikkel 26 og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Side 41 av 82

63 I integreringsloven 38 andre ledd er det fastsatt at departementet kan gi forskrift om rammene for forsøk og kriterier for godkjenning Departementets forslag Innledning Det følger av integreringsloven 38 at departementet kan gi forskrift om rammene for forsøk og kriterier for godkjenning. I dette punktet foreslår departementet slike forskriftsregler. Forskriftsreglene er i stor grad basert på gjeldende rundskriv om forsøk, se punkt Forslaget tar dessuten høyde for at integreringsloven åpner for økonomiske forsøk, i tillegg til pedagogiske og organisatoriske forsøk. Forskriftsreglene skal erstatte gjeldende rundskriv Kriterier for godkjenning av forsøk Innledning I det følgende foreslår departementet kriterier som må være oppfylt, for at departementet skal kunne godkjenne forsøk etter integreringsloven 38. Kriteriene er i stor grad basert på gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven. Departementet foreslår enkelte endringer sammenlignet med rundskrivet. Bakgrunnen for dette er at integreringsloven 38, i motsetning til introduksjonsloven 27, åpner for økonomiske forsøk og for innskrenkinger av rettigheter og utvidelse av plikter etter integreringsloven. I rundskrivet om forsøk er det krav til hva søknader om forsøk må inneholde. Departementet foreslår ikke å forskriftsfeste krav til søknaden. Departementet vil likevel vise til at de foreslåtte kriteriene for å kunne få godkjenning, sammenholdt med forvaltningsrettslig regler om opplysning av saken, tilsier at departementet kan kreve at søknaden underbygger at kriteriene er oppfylt Formålet med forsøket Departementet kan med hjemmel i integreringsloven 38 godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Hensikten med slike forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til at flere deltagere gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fra 1. august 2017 har det for eksempel vært forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring. Kommunene som er med på forsøket, har fått fritak fra gjeldende bestemmelser i introduksjonsloven. Gode forsøk kan bidra til nødvendige fornyelser og forbedringer i regelverket på integreringsområdet. Samtidig er departementet opptatt av at forsøksordningen ikke skal oppfattes og benyttes som en ordinær unntakshjemmel, eller få karakter av å være en dispensasjonsadgang. Departementet foreslår derfor at det i forskriften fastsettes som et Side 42 av 82

64 kriterium for godkjenning at formålet med forsøket må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på at flere enn i dag får gjennomført formell utdanning innenfor rammene av programmet og at andelen deltagere som går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal øke. Det er dermed bare aktuelt med forsøk dersom utprøvingen kan gi grunnlag for regelendringer, som i tur kan bidra til at flere deltagere gjennomfører utdanning eller går over i videre utdanning eller arbeid. Det kan ikke innvilges forsøk i tilfeller hvor begrunnelsen bare er at de vanlige reglene ikke passer eller er vanskelig å oppfylle i den situasjonen man står overfor Fordelene med forsøket må veie opp for ulempene I merknaden til integreringsloven 38 i Prop. 89 L ( ) framgår det at de samlede fordelene ved forsøksordningen må veie opp ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører. Departementet foreslår at dette kriteriet fastsettes i forskriften. Kriteriet innebærer at det må sannsynliggjøres at det man kan oppnå med forsøket, jf. formålet som nevnt i punkt , vil ha en større positiv effekt for deltagerne enn ulempene ved at det gjøres unntak fra reglene i integreringsloven med forskrifter. Jo større inngrep det gjøres i individuelle rettigheter og plikter, desto større må også fordelene ved forsøket være. Det vil også ha betydning om rettighetene innskrenkes på en varig måte, eller om det settes vilkår slik at deltageren kan få oppfylt rettigheten dersom vilkåret oppfylles. Det er i så fall klart at det ikke kan fastsettes urimelige vilkår. I forarbeidene til integreringsloven vises det til at det for eksempel kan være aktuelt med forsøk med redusert introduksjonsstønad i en periode mot å motta det resterende beløpet når deltageren oppnår sine mål Forsøkene skal ikke hindre oppfyllelse av plikter, mulighet for fritak eller mulighet for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap I samsvar med det som er lagt til grunn i gjeldende rundskriv, foreslår departementet et krav som skal hindre at forsøkene har urimelige negative konsekvenser for deltagerne i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For det første foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring eller gå opp til avsluttende prøver. Opplæringen er sentral for deltagerens mulighet til å oppnå kompetanse i norsk og samfunnskunnskap, noe som er viktige forutsetninger for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Oppfyllelse av plikten til å delta i opplæringen og muligheten til å ta avsluttende prøver, har dessuten betydning for deltagerens mulighet til å oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Det vil derfor være urimelig om forsøket hindrer deltagerne i å delta i opplæringen og gjennomføre avsluttende prøver. Av samme årsak foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at deltagelse i forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan få fritak fra pliktene etter ordinære regler om det. Til sist foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke må føre til at deltagerne ikke kan oppfylle vilkårene for henholdsvis permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Side 43 av 82

65 At deltageren hindres eller ikke kan gjøre noe, omfatter for det første tilfeller hvor deltagerne fratas mulighetene juridisk eller fysisk. Men det er ikke tilstrekkelig at det er juridisk og fysisk mulig for deltagerne å oppfylle plikten til opplæring mv. Deltagerne må også ha en rimelig mulighet. Kriteriet er ikke til hinder for at det gjennomføres økonomiske forsøk med insentivordninger knyttet til introduksjonsstønaden. Selv om en deltager kan oppleve at for eksempel midlertidige reduksjoner i stønaden kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre opplæringen, vil ikke deltageren anses å være hindret dersom det er satt vilkår som det er mulig for deltageren å oppfylle og som det er rimelig å kreve at oppfylles Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som skal ivareta den enkeltes deltagers rettssikkerhet Departementet foreslår at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke kan innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet, og departementet ikke finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den framgangsmåten det søkes om samtykke til. Dette er tilsvarende kriterium som gjelder for forsøk etter forsøksloven. At det ikke kan gjøres inngrep i den enkeltes rettssikkerhet følger også av gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven. Ettersom det i forsøkene etter integreringsloven 38 kan gjøres unntak fra deltagernes individuelle rettigheter og plikter, er det ekstra viktig at rettssikkerheten til deltagerne ivaretas. Saksbehandlingsregler som skal ivareta deltagernes rettssikkerhet vil typisk være regler om fremgangsmåten med avgjørelser som gjelder den enkelte deltager. Hensikten med slike regler er å beskytte den enkelte mot forskjellsbehandling, urettferdighet og urimelige avgjørelser. Departementet anser det ikke som aktuelt med regelendringer som fratar deltagere slike sentrale rettssikkerhetsgarantier. Det er derfor heller ikke aktuelt å gjennomføre forsøk med slike unntak uten at det samtidig innføres krav om annen framgangsmåte som ivaretar deltagernes rettssikkerhet minst like godt. Selv om det ikke kan gjennomføres forsøk som fratar deltagerne rettssikkerhet, kan det juridiske grunnlaget for avgjørelsen endres ved at forsøkene kan innebære innskrenkinger av rettighetene og utvidelser av pliktene til deltagerne Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre Departementet foreslår at det fastsettes i forskriften at forsøket ikke kan innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) eller andre personregistre med hjemmel i integreringsloven. Dette følger også av gjeldende rundskriv om forsøk etter introduksjonsloven. Registreringen av opplysninger er nødvendig for at offentlige organer kan ivareta sine oppgaver på integreringsfeltet, noe som har stor betydning for den enkelte som har rettigheter og plikter etter integreringsloven. Videre er slik registrering et viktig grunnlag for videreutvikling av ordningene og utarbeidelse av statistikk. Det åpnes derfor ikke for unntak fra krav til registrering i personregistre. Side 44 av 82

66 Departementet vil for øvrig understreke at kommuner ikke kan påregne endringer i NIR eller andre personregistre tilpasset deres konkrete forsøk. I tilfeller hvor eksisterende personregistre ikke åpner for registrering av nødvendige personopplysninger i forsøket, må kommunen selv sørge for registrering og behandling av personopplysninger som er nødvendige for gjennomføring, monitorering og evaluering av forsøket Forsøket må evalueres og evalueringen må rapporteres til departementet Hensikten med forsøk er å etablere et erfaringsgrunnlag for å finne ut om nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger kan bidra til at flere deltagere går over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For at forsøkene skal kunne gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovet for fornyelser og forbedringer i regelverket på integreringsområdet, bør forsøkene evalueres. Departementet foreslår derfor at det fastsettes i forskriften at forsøket må evalueres og at evalueringen rapporteres til departementet. Det foreslås at kravet fastsettes som et kriterium for godkjenning. Dette betyr at det på søknadstidspunktet må være en plan for evalueringen. Departementet foreslår ikke at det stilles krav om at evalueringen må gjennomføres av et uavhengig forskningsmiljø, men understreker at det må være en evaluering som gir et godt grunnlag for departementet til å vurdere effekten av forsøket Andre kriterier Departementet har også vurdert om det bør stilles krav om at kommunen fastsetter forskrift om hvilke regler som fravikes og hvilke regler som eventuelt erstatter disse i forsøksperioden. Det vises til at det i forsøksloven 5 er et slikt krav. En fordel med at kommunen fastsetter en slik forskrift, vil være at forskriften blir kunngjort og at det dermed vil være tilgjengelig hvilke regler som gjelder og ikke i forsøksperioden. På den annen side vil deltagere etter integreringsloven antagelig i liten grad forholde seg direkte til forskriftene og kommunen må uansett sørge for informasjon om forsøket til dem det berører. Departementet mener dessuten at det er lite hensiktsmessig at kommunen skal vedta en slik forskrift da det er departementet gjennom godkjenningen av forsøket som bestemmer hvilke regler som kan fravikes og hva disse eventuelt skal erstattes med. Det er heller ikke krav om dette etter gjeldende rundskriv om forsøk etter integreringsloven. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det ikke stilles krav om at kommunen fastsetter forskrift om hvilke regler som gjelder i forsøksperioden Tidsrammer for forsøk etter integreringsloven I samsvar med det som følger av gjeldende rundskriv om forsøk, foreslår departementet at det fastsettes i forskriften at godkjenning kan gis for en periode på inntil fire år. Videre foreslår departementet at perioden kan forlenges med inntil to år dersom forsøket har de ønskede resultater. Tidsrammen skal bidra til at det ikke gjøres unntak fra kravene i integreringsloven med forskrifter lenger enn nødvendig, samtidig som at forsøkene skal gi grunnlag for å vurdere nye eller alternative pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske løsninger. Det er Side 45 av 82

67 departementet som vurderer om resultatene etter fire år tilsier at forsøket kan forlenges. Vurderingen gjørs med utgangspunkt i evalueringer fra forsøket og eventuell annen informasjon fra kommunen som har gjennomført forsøket. 14 Kompetansekrav for lærere 14.1 Gjeldende rett Det følger av introduksjonsloven 19 tredje ledd at den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap som hovedregel skal ha faglig og pedagogisk kompetanse. Dette forstås som at den som underviser som hovedregel må ha godkjent lærerutdanning og i tillegg bør ha norsk som andrespråk som fag. Flere av lærerne som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven underviser også i grunnopplæring etter opplæringsloven og er omfattet av kompetansekravene som følger av opplæringsloven. Kompetansekravene er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel Integreringsloven I forslag til integreringslov er det krav om at den som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jf. forslaget til 39. Videre følger det av forslaget at departementet kan gi forskrift om innholdet i og overgangsregler til kravet i første ledd Departementets forslag Innledning Det følger av integreringsloven 39 at den som skal undervise i norsk etter integreringsloven, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. I dette punktet foreslår departementet forskriftsregler om det nærmere innholdet i kompetansekravene, unntak fra kompetansekravene og overgangsordninger. Kravet i integreringsloven gjelder dem som skal undervise i kommunen. Kravet gjelder ikke ansatte i fylkeskommuner som har ansvar for norskopplæring for deltagere som tar videregående opplæring gjennom introduksjonsprogrammet. Det vises for øvrig til at det i opplæringsloven med forskrifter er fastsatt kompetansekrav for lærere i videregående opplæring. Departementet understreker at kravet til den som skal undervise «i kommunen» gjelder uavhengig av om den som skal undervise, er ansatt i kommunen eller ikke. Dersom kommunen benytter private tilbydere til å utføre oppgaven med å gi norskopplæring, gjelder kompetansekravet også for den private tilbyderen. På oppdrag fra departementet kan Kompetanse Norge gi godkjenning for å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere. Informasjon om ordningen, herunder hvilke krav som stilles for å Side 46 av 82

68 få slik godkjenning og hvilke opplæringstilbydere som har fått slik godkjenning, finnes på deres nettside. Det er kommunen som velger om og eventuelt hvilke private tilbydere som skal gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap på vegne av kommunen. Det er ikke krav om at kommunen må bruke godkjente private tilbydere. Som omtalt i Prop. 89 L ( ) punkt , vil departementet presisere at kompetansekravet er et minimumskrav, og det er henholdsvis kommunen og fylkeskommunen som vurderer hvilken kompetanse de mener er nødvendig for å kunne gi et tilbud i henhold til kravene i integreringsloven og opplæringsloven til sine deltakere Krav om faglig og pedagogisk kompetanse I forarbeidene til integreringsloven er det lagt til grunn at det i forskrift vil innføres krav om godkjent lærerkompetanse tilsvarende det som gjelder ved tilsetting etter opplæringsloven, og i tillegg krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. I vurderingen av hva som ligger i kompetansekravene etter integreringsloven, må det derfor ses hen til kompetansekravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling etter opplæringsloven 10-1 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14. I forskrift til opplæringsloven kapittel 14 er det ulike kompetansekrav for å kunne undervise på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole. I tillegg er det i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 fastsatt kompetansekrav for å kunne undervise i enkelte fag på enkelte trinn. Departementet har vurdert hvilke av kompetansekravene etter forskrift til opplæringsloven som bør gi mulighet for å undervise i norsk etter integreringsloven. Det er varierende hvor relevante de alternative kravene i forskrift til opplæringsloven er for den som skal undervise i norsk etter integreringsloven. For eksempel vil førskolelærerutdanning eller barnehagelærerutdanning, som er ett av alternativene for å kunne undervise på barnetrinnet, være mindre relevant for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven. På den andre siden er det da i tillegg krav om 60 studiepoeng med for eksempel videreutdanning innrettet mot barnetrinnet. Alle alternativene etter forskrift til opplæringsloven inneholder krav om både faglig og pedagogisk kompetanse som anses tilstrekkelig til å kunne bli tilsatt som lærer i grunnopplæringen. Da flere av lærerne som underviser i norsk etter integreringsloven, også underviser i grunnopplæring etter opplæringsloven, kan det etter departementets vurdering være mest hensiktsmessig med like krav. Den særlige kompetansen som trengs for å undervise i norsk etter integreringsloven, vil også bli ivaretatt av at det også skal stilles krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Departementet foreslår derfor ikke å differensiere mellom de ulike lærerutdanningene. Departementet foreslår dermed at den som oppfyller kravene for tilsetting etter forskrift til opplæringsloven kapittel 14, uavhengig av trinn, oppfyller kravet om relevant faglig og pedagogisk kompetanse etter integreringsloven. Departementet ber likevel om høringsinstansenes syn på dette, og eventuelt på hvilke utdanninger som bør gi grunnlag for å gi norskopplæring dersom ikke alle alternativene i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 anses tilstrekkelige eller relevante. Kravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 foreslås ikke for den som skal undervise i norsk etter integreringsloven. I Side 47 av 82

69 stedet foreslås det et krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i samsvar med det som er lagt til grunn i Prop. 89 L ( ) punkt Departementet understreker at dersom en lærer har hatt 30 studiepoeng i norsk som andrespråk som en del av lærerutdanningen, er det tilstrekkelig. Det er da ikke nødvendig med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i tillegg til lærerutdanningen. I forskrift til opplæringsloven 14-9 er det regler om tilsetting av personer med tidligere godkjent lærerutdanning. Hensikten med bestemmelsen er at de som har vært kvalifisert for tilsetting i en undervisningsstilling etter tidligere kompetansekrav, fortsatt skal regnes for å ha gyldig kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling. Departementet foreslår at tilsvarende regel skal gjelde for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven. For personer som har utdanning og praksis fra andre land, er det i forskrift til opplæringsloven 14-6 og 14-7 krav om godkjenning fra NOKUT for å kunne bli tilsatt som lærer. De som har rettigheter etter yrkeskvalifikasjonsloven, blir godkjent etter yrkeskvalifikasjonsloven og etter forskrift til opplæringsloven Andre kan godkjennes etter 14-6 og 14-7 i forskrift til opplæringsloven. Departementet foreslår at tilsvarende godkjenningsordninger skal gjelde for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven. Departementet foreslår at det i forskrift til integreringsloven vises til kravene for tilsetting i forskrift til opplæringsloven, framfor at kravene gjentas i forskrift til integreringsloven. Med «kravene for tilsetting» siktes det både til kompetansekravene som følger direkte av forskrift til opplæringsloven og reglene om tidligere godkjent utdanning og godkjenning av lærer med utdanning og praksis fra andre land. Kravet i forskrift til opplæringsloven 14-5 er ikke relevant for undervisning i norsk etter integreringsloven da denne gjelder for morsmålslærere. Ved å henvise til kravene i forskrift til opplæringsloven framfor å gjenta dem, vil endringer i kompetansekravene for å bli tilsatt som lærer i grunnopplæringen automatisk bli gjeldende for dem som skal undervise i norsk etter integreringsloven. Det vil dermed være mindre risiko for at det oppstår feil ved endringer i kompetansekravene. Departementet antar at det heller ikke vil være for krevende for kommunene at de konkrete kravene framkommer av forskrift til opplæringsloven ettersom kommunen, som ansvarlig for grunnskoleopplæringen, er godt kjent med kompetansekravene for lærere. Departementet ber likevel om høringsinstansenes synspunkt på denne reguleringsteknikken Unntak og overgangsordninger Departementet foreslår at kompetansekravene som omtalt i punkt i utgangspunktet skal gjelde for alle som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven. Kompetansekravene som foreslås, består av to krav: kravene for tilsetting som følger av forskrift til opplæringsloven kapittel 14 og krav om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Tilsettingskravene i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 omtales i det følgende som krav om godkjent lærerutdanning. Departementet foreslår ulike unntak og overgangsordninger for de to kravene. Side 48 av 82

70 Unntak fra kravet om godkjent lærerutdanning Departementet forslår ikke overgangsordning for kravet om godkjent lærerutdanning. Departementet antar det vil være lite hensiktsmessig å gjennomføre hele lærerutdanningen mens man er tilsatt i undervisningsstilling i kommunen. Departementet har dessuten lagt vekt på at disse kravene er konkretisering av kravet som tidligere fulgte av introduksjonsloven 19 tredje ledd. Departementet ser likevel at det enkelte steder kan være vanskelig å få rekruttert lærere. Departementet foreslår derfor unntak fra kravet om godkjent lærerutdanning i tilfeller hvor kommunen ikke får rekruttert lærere. Forslaget innebærer at kommunen kan tilsette personer som ikke oppfyller kravene om godkjent lærerutdanning dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kompetansekravene. For å unngå at det åpnes for unntak lenger enn nødvendig, foreslås det at kommunen i slike tilfeller bare kan tilsette søkeren som ikke oppfyller kravet om godkjent lærerutdanning midlertidig i inntil ett år. Departementet foreslår også at det åpnes for at kommunen kan tilsette søkere som er i gang med lærerutdanningen på vilkår om at utdanningen fullføres dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravet om godkjent lærerutdanning. Departementet foreslår ikke regler om hvor lenge et slikt arbeidsforhold skal gjelde, men legger opp til at dette kan avtales mellom kommunen som arbeidsgiver og den som skal tilsettes på vilkår. Dersom vilkårene er oppfylt innen utløpet av tilsettingen på vilkår, går læreren automatisk (hvis ikke annet er avtalt) over i en fast tilsetting. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, tar arbeidsforholdet slutt når det avtalte tidsrommet løper ut. Arbeidsgiver må i slike tilfeller følge reglene i arbeidsmiljøloven 14-9 om avslutning av midlertidige stillinger. Hvis læreren har vært ansatt i mer enn ett år, skal han motta skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før den midlertidige stillingen løper ut. Dersom varslet mottas for sent, kan arbeidsgiver ikke kreve at læreren slutter før det har gått en måned etter at varslet ble mottatt. Femte ledd andre punktum i arbeidsmiljøloven 14-9 sier at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig tilsatt enn mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal regnes som fast tilsatt, slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold vil gjelde. Etter ordlyden og forarbeidene til arbeidsmiljøloven, Ot.prp. nr. 54 ( ), gjelder denne bestemmelsen bare for midlertidig tilsetting etter arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd bokstav a og b. Den vil derfor ikke gjelde ved tilsetting på vilkår etter integreringsforskriften. Forslagene om midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår tilsvarer reglene som gjelder for tilsetting av lærere i grunnopplæringen etter opplæringsloven 10-6 og 10-6a, med enkelte tilpasninger da det ikke er behov for å knytte perioden for midlertidige tilsettinger av lærere etter integreringsloven til skoleåret Unntak fra og overgangsordninger for kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk For dem som er allerede er tilsatt for å undervise i norsk før integreringsloven trer i kraft, foreslår departementet en overgangsperiode for kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk fram til Det er kommunens ansvar å oppfylle kompetansekravene. Overgangsordningen vil gi kommunene tid til å sørge for nødvendig videreutdanning uten Side 49 av 82

71 at dette i for stor grad går ut over kommunens mulighet til å gi opplæring i norsk etter integreringsloven. Innføringen av kompetansekravet kan være krevende for de lærerne som da må ta videreutdanning. Overgangsordningen vil gi en tidsramme som gjør at videreutdanningen kan tilpasses lærerens arbeidssituasjon og livssituasjon for øvrig, slik at oppfyllelsen ikke blir urimelig krevende for den enkelte lærer. Departementet understreker at forslaget til overgangsordning ikke er begrenset til den stillingen man er i før integreringsloven trer i kraft. Så lenge man var ansatt for å undervise i norsk før ny lov trer i kraft, vil man være omfattet av overgangsordning. Når kommunen skal tilsette personer til å undervise i norsk etter integreringsloven, foreslår departementet at kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i utgangspunktet skal gjelde. Departementet foreslår likevel at kommunen kan tilsette lærere på vilkår om at de påbegynner videreutdanning med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk innen ett år og er ferdig innen tre år. Dersom vilkårene er oppfylt innen utløpet av tilsettingen på vilkår, går læreren automatisk (hvis ikke annet er avtalt) over i en fast tilsetting. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, tar arbeidsforholdet slutt når det avtalte tidsrommet løper ut. Arbeidsgiver må i slike tilfeller følge reglene i arbeidsmiljøloven 14-9 om avslutning av midlertidige stillinger. Hvis læreren har vært ansatt i mer enn ett år, skal han motta skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før den midlertidige stillingen løper ut. Dersom varslet mottas for sent, kan arbeidsgiver ikke kreve at læreren slutter før det har gått en måned etter at varslet ble mottatt. Forslaget om overgangsordning er i samsvar med det som ble lagt til grunn Prop. 89 L ( ). Dersom kommunen tilsetter en søker som ikke har godkjent lærerutdanning, midlertidig i samsvar med forslaget over, foreslår departementet at kravet om 30 studiepoeng heller ikke gjelder. Dermed trenger ikke kommunen å sørge for videreutdanning i norsk som andrespråk for personer som uansett bare skal undervise midlertidig. Departementet viser for øvrig til at det uansett vil være relevant om en søker oppfyller kravet om 30 studiepoeng i norsk som andrespråk da kommunen etter kvalifikasjonsprinsippet skal tilsette den best kvalifiserte søkeren. 15 Behandling av personopplysninger 15.1 Gjeldende rett Behandling av personopplysninger reguleres i introduksjonsloven 25 til 25 c og forskrift om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven. Introduksjonsloven 25 gir generelt behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven. I første ledd fremgår det at offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med følgende formål: - tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv Side 50 av 82

72 - tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet - gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap - bosetting av innvandrere - utbetaling av tilskudd Introduksjonsloven 25 a regulerer personregister og plikt til å registrere opplysninger. Bestemmelsen hjemler Nasjonalt introduksjonsregister, som forvaltes av IMDi, og Kompetanse Norges prøveadministrative system. Kommunen har plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av introduksjonsloven i personregistre etter bestemmelsen. Introduksjonsloven 25 b regulerer pålegg om å utlevere personopplysninger når det er nødvendig i den enkelte sak. Introduksjonsloven 25 c regulerer Nasjonalt tolkeregister Integreringsloven Behandling av personopplysninger er foreslått regulert i integreringsloven 41 til 45. Bestemmelsene viderefører i all hovedsak det som er regulert i introduksjonsloven 25 til 25 c. Alle bestemmelsene om behandling av personopplysninger inneholder forskriftshjemler. Integreringsloven 41 gir et generelt behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger til utvalgte formål på integreringsfeltet. Behandlingsgrunnlaget gjelder også personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Offentlige organer kan etter første ledd behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med a) tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk og samfunnsliv b) tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnet c) gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap d) bosetting av innvandrere e) utbetaling av tilskudd for tiltak som nevnt i bokstav a, b og d Etter 41 andre ledd kan det behandles personopplysninger om personer som har fått innvilget norsk statsborgerskap etter å ha hatt en oppholdstillatelse etter utlendingsloven, når det er nødvendig for å utføre oppgaver nevnt i første ledd. Det følger av 41 tredje ledd at private som utfører oppgaver nevnt i første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune regnes som offentlige organer etter 41. Side 51 av 82

73 Fjerde ledd i 41 inneholder forskriftshjemmelen. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om krav til behandlingen, bruk av automatiserte avgjørelser, hvilke personopplysninger som kan behandles og reservasjonsadgang for behandling av personopplysninger. Integreringsloven 42 regulerer innhenting og utveksling av personopplysninger. Det følger av første ledd at personopplysninger nevnt i 41 første ledd kan innhentes fra utlendingsmyndighetene og folkeregistermyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Når hensynet til barnets beste gjør det nødvendig kan personopplysninger nevnt i 41 første ledd innhentes fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Det følger av 42 andre ledd at personopplysninger nevnt i 41 første ledd kan utveksles mellom offentlige organer som har behov for opplysningene for å utføre oppgaver nevnt i 41 første ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Unntaket fra taushetsplikten gjelder imidlertid ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. Det reguleres også at opplysninger kun skal utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, dersom det er tilstrekkelig for å oppnå formålet. Det følger av 42 tredje ledd at private som utfører oppgaver nevnt i første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune regnes som offentlige organer etter 42. Dette er tilsvarende bestemmelse som i 41 tredje ledd. Departementet kan etter 42 fjerde ledd gi forskrift om innhenting og utveksling av personopplysninger, herunder innhenting av personopplysninger fra helsepersonell og utlevering av personopplysninger til utlendingsmyndighetene. Integreringsloven 43 regulerer personregister og plikt til å registrere opplysninger. Første ledd gir hjemmel for opprettelse av nasjonale personregistre for formålene nevnt i 41 første ledd. Det fremgår at utlevering av personopplysninger kan skje gjennom direkte søketilgang i slike personregistre. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og Prøveadministrativt system (PAD) er opprettet i medhold av bestemmelsen. Etter 43 andre ledd har kommunen og fylkeskommunen plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen eller fylkeskommunen som omfattes av loven. Registreringen skal gjøres i registre etter første ledd. Forskriftshjemmelen følger av 43 tredje ledd, og gir departementet myndighet til å gi forskrift om nasjonale personregistre og om kommunens og fylkeskommunens plikt til å registrere personopplysninger. Integreringsloven 44 regulerer pålegg om å utlevere personopplysninger. Når det er nødvendig for å utføre et offentlig organs oppgaver etter loven, følger det av første ledd at organet kan pålegge følgende organer å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere uten hinder av lovbestemt taushetsplikt: - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Kompetanse Norge - Arbeids- og velferdsetaten Side 52 av 82

74 - Utlendingsdirektoratet - Utlendingsnemnda - folkeregistermyndigheten - kommunene - fylkeskommunene Det fremgår av 44 andre ledd at unntaket fra taushetsplikten ikke gjelder taushetsplikt etter helsepersonelloven. Departementet kan gi forskrift om adgangen til å pålegge utlevering av personopplysninger etter 44, jf. tredje ledd. Integreringsloven 45 regulerer Nasjonalt tolkeregister. Det følger av første ledd at det skal være et register over kvalifiserte tolker for å øke bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor. Registeret forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Etter 45 andre ledd kan direktoratet innhente personopplysninger om tolker fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Direktoratet kan behandle opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. personopplysninger fra Nasjonalt tolkeregister som ikke er underlagt taushetsplikt, kan gjøres tilgjengelig for offentligheten. Forskriftshjemmelen følger av 45 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres. Departementet kan også gi forskrift om advarsel og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister Departementets forslag Behov for endringer i forskriften Departementet foreslår i all hovedsak å videreføre bestemmelsene i forskrift om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven. For opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring, foreslås det å bruke samme formulering om "tildeling, start og stans av opplæringen" som brukes for opplysninger om deltagere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Bakgrunnen for endringen er at det da kan registreres dersom en person avviser deltagelse i opplæring, slik at kommunen har oppfylt sin plikt, men ikke lenger har ansvar for opplæringen. Departementet foreslår videre at karantenetid som følge av vedtak om fusk eller annullering av prøve ved brudd på bestemmelser for gjennomføring av prøvene fremgår eksplisitt som en opplysning som kan behandles. Side 53 av 82

75 Som følge av endringer i integreringsloven sammenlignet med introduksjonsloven, er det videre behov for noen justeringer i bestemmelsene, blant annet om hvilke opplysninger som skal registreres. Departementet foreslår for det første å inkludere fylkeskommunen i bestemmelsene som gir grunnlag for behandling av personopplysninger. Dette innebærer at fylkeskommunen legges inn i listen over hvem IMDi og Kompetanse Norge kan innhente opplysninger fra til registrene og at det gis en egen bestemmelse om fylkeskommunens ansvar. Departementet foreslår at fylkeskommunen skal være behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven og forskriften som ikke skjer i registre etter 43. Videre foreslår departementet at fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning. Departementet foreslår også at fylkeskommunen skal registrere opplysninger om fravær for deltagere som går fulltid i videregående opplæring som sitt introduksjonsprogram. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes syn på hvordan fylkeskommunen bør registrere opplysningene om karriereveiledning og fravær. Det er flere alternativer, blant annet registrering manuelt i NIR, registrering direkte i kommunenes fagsystemer eller registrering i egne systemer og deretter overføre eller rapportere til NIR eller kommunenes fagsystemer. For det andre foreslår departementet endringer i bestemmelsen i forskrift om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven 3 om krav til personopplysningene og behandlingen av dem. Første ledd i 3 oppstiller krav som også følger direkte av personvernforordningen og foreslås derfor tatt ut. Andre ledd gjelder personopplysningssikkerhet og følger også av personvernforordningen, men departementet mener at dette likevel bør gjentas i integreringsforskriften. Det foreslås derfor å beholde andre ledd, og samtidig presisere at tilgangsstyring er en sentral del av å sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet. Videre foreslår departementet endringer i hvilke opplysninger som skal registreres. Det innføres sluttmål for introduksjonsprogrammet, og departementet vurderer at det bør registreres hvilken type sluttmål som settes. Videre skal det fremgå at kompetansekartlegging, karriereveiledning, kurs i livsmestring og foreldreveiledning er gjennomført og på hvilket tidspunkt. Som følge av at kravet om å delta i et visst antall timer opplæring i norsk erstattes med krav om at deltageren skal oppnå et minimumsnivå i norsk, foreslår departementet at den enkeltes norskmål skal registreres og at det skal registreres hvilket norsknivå vedkommende har oppnådd ved avslutning av opplæringen, ved resultat avsluttende prøve eller oppnådd karakter i grunnskole eller videregående opplæring. Endringen i norskopplæringen om å gå fra et visst antall timer til at deltageren skal nå et norskmål fikk bred støtte i høringen og medfører at det ikke lenger er et timeantall som skal oppfylles for de som har rett og plikt til opplæring. Registrering av antall timer gjennomført opplæring kan likevel være nyttig, blant annet for statistikkformål, men timeregistrering kan også føre til at opplæringen blir standardisert ut fra et visst antall timer selv om dette er foreslått endret i integreringsloven. På denne bakgrunnen ber departementet om høringsinstansenes innspill på hvorvidt det bør Side 54 av 82

76 registreres antall timer gjennomført opplæring i norsk når opplæringen tar utgangspunkt i at deltageren skal oppnå et norskmål og i så fall med hvilket formål. Det foreslås å gi en egen bestemmelse med hjemmel for behandling av opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak etter integreringsloven 7. Dette kan for eksempel være hvorvidt kurs i foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført og hvilke andre integreringsfremmende tiltak som er påbegynt eller gjennomført. Departementet foreslår også å gi en eksplisitt hjemmel for å behandle lydopptak som prøvebesvarelse. Bakgrunnen er at det tas lydopptak av prøven i norsk på nivå C1, blant annet til bruk ved sensurering og i klageomgangen. Departementet mener dette bør hjemles spesifikt, ettersom et slikt lydopptak kan utgjøre biometrisk data. Departementet presiserer at det ved behandling av opplysninger om lydopptak, må vurderes nøye hvor lenge det er nødvendig å lagre opptaket. Det foreslås foreløpig ikke endringer i registreringen av opplysninger om gjennomført opplæring i samfunnskunnskap. Departementet presiserer at vertskommuner for mottak som gir andre tilbud til asylsøkere enn det som reguleres i integreringsloven og denne forskriften, for eksempel kompetansekartlegging og andre integreringsfremmende tiltak, må basere behandling av personopplysninger på et annet grunnlag, for eksempel samtykke. Det foreslås ikke å gi bestemmelser om Nasjonalt tolkeregister i integreringsforskriften. Bestemmelsen i integreringsloven 45 om Nasjonalt tolkeregister har et videre virkeområde enn integreringsforskriften og er kun plassert i introduksjonsloven og integreringsloven i påvente av at forslag om tolkelov fremmes for Stortinget Bruk av automatiserte avgjørelser Departementet foreslår at avgjørelse om resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap kan underlegges automatisert behandling. Dette er aktuelt for både de som omfattes av integreringsloven og de som tar prøver som privatister. Introduksjonsloven gir hjemmel for gjennomføring av prøvene og for behandling av personopplysninger for gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap. Departementet viser til at forskriftshjemmelen i introduksjonsloven 25 er endret med virkning fra 27. april 2020, jf. Prop. 47 L ( ), slik at det kan gis forskrift om forskrift om bruk av automatiserte avgjørelser. Integreringsloven 41 inneholder tilsvarende forskriftshjemmel. Det følger av personvernforordningen artikkel 22 nr. 1 at den registrerte har rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, når avgjørelsen har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende. Etter artikkel 22 nr. 2 gjelder dette ikke hvis avgjørelsen er tillatt etter nasjonal rett eller hvis avgjørelsen er basert på den registrertes uttrykkelige samtykke, jf. bokstav b og c. Departementet mener at samtykke ikke er egnet som behandlingsgrunnlag for helautomatisk behandling av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Side 55 av 82

77 Personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b gjør unntak fra forbudet mot helautomatisk behandling dersom behandlingen er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, og der det også er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. I artikkel 22 nr. 3 bokstav c og c er det oppstilt noen minstekrav for hva som regnes som egnede tiltak, og disse kan anses som relevante også for bokstav b. Kravene består av retten til menneskelig inngripen fra den behandlingsansvarlige, den registrertes rett til å uttrykke sine synspunkter, og den registrertes rett til å bestride avgjørelsen. Prøveresultatene har stor betydning for den enkelte ved at de er bestemmende for retten til permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. For mange personer er prøveresultater i norsk også avgjørende for muligheten til opptak i høyere utdanning. Avgjørelsen av resultatet på prøven anses derfor som en avgjørelse som i betydelig grad påvirker vedkommende. Noen av de avsluttende prøvene i norsk og samfunnskunnskap sensureres av et automatisk system. Dette gjelder flervalgsprøver og andre prøver der det kun er ett riktig svar. Automatisk sensurering av disse prøvene er både effektivt, kostnadsbesparende og reduserer risikoen for feil. Selv om det kun er ett riktig svar på spørsmålene og det ikke utøves skjønn i avgjørelsene, er slike avgjørelser omfattet av personvernforordningen artikkel 22. Det foreslås derfor å gi eksplisitt hjemmel for denne behandlingen. Som omtalt over stiller personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b krav om at det i nasjonal rett må være fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser dersom det skal være adgang til slik helautomatisk behandling. De avsluttende prøvene i norsk og samfunnskunnskap er utformet slik at de kun har ett riktig svar (flervalgsprøve). Det er personen som avlegger prøven som selv legger inn svarene, det er ingen mulighet til å variere svarene, og det er ingen fritekstfelt som kan fylles ut. Det foretas ingen vurdering av svarene ut over å telle opp antall riktige svar. Prøvene er dermed svært godt egnet for automatisert behandling. Departementet foreslår å begrense adgangen til helautomatisert behandling til slike avgjørelser av resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap der spørsmålene på prøven kun har ett riktig svar. Etter forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 27 har kandidaten adgang til å klage på formelle feil ved gjennomføringen av delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap, dersom feilen kan ha noe å si for resultatet. Med formelle feil er ment blant annet feil ved oppgavegiving, avviklingen av prøven eller gjennomføringen av sensuren. Dette omfatter tekniske problemer med gjennomføringen av prøven, og feil i programmet som gjennomfører sensuren av prøven. Denne klageadgangen foreslås videreført i integreringsforskriften. Dette innebærer at det er åpnet for manuell gjennomgåelse av besvarelsen i visse tilfeller. Kandidater som har opplevd problemer med gjennomføringen eller har god grunn til å tro at det skjedde noe feil med prøvegjennomføringen kan få sine prøver gjennomgått og kontrollert. Den manuelle gjennomgangen innebærer å gå gjennom prøven for å se på hvorvidt kandidatens svar skal gi poeng eller ikke, og om resultatet stemmer overens med Side 56 av 82

78 den automatiske behandlingen. Dersom det oppdages feil i det automatiske systemet, for eksempel at feil svaralternativ er angitt som riktig, korrigeres dette for alle berørte kandidater. Det er i realiteten utviklingen og kvalitetssikringen av systemet som behandler prøvene som er avgjørende for at sakene blir behandlet korrekt. Det er derfor viktig at utviklingen av systemet er tilstrekkelig kvalitetssikret, slik at risikoen for feil i avgjørelsen reduseres. Departementet foreslår derfor at det går fram av forskriften at systemet som behandler de aktuelle prøvene må være underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre et korrekt resultat. Dette er spesielt viktig i saker som underlegges helautomatisk behandling. Departementet mener at adgangen til manuell behandling av avgjørelser av resultat på prøver der alle spørsmål har kun ett riktig svar, sammen med kravet om tilstrekkelig kvalitetssikring av systemet, er egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser som tilfredsstiller kravet i personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b Reservasjonsadgang Departementet foreslår en bestemmelse som åpner for at enkeltpersoner skal kunne reservere seg mot bruk av personopplysninger til forskningsformål, se omtale i Prop. 89 L ( ) punkt Det foreslås at reservasjonsadgangen skal gjelde direkte identifiserbare personopplysninger, for eksempel navn, fødselsnummer, DUF-nummer eller andre personentydige kjennetegn. Reservasjonsadgangen skal ikke gjelde indirekte identifiserbare personopplysninger eller pseudonymiserte personopplysninger. Indirekte identifiserbare personopplysninger er opplysninger som kun kan identifisere enkeltpersoner gjennom kombinasjon med tilleggsopplysninger, for eksempel bostedskommune kombinert med alder og kjønn. Pseudonymiserte personopplysninger er opplysninger der navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et nummer eller lignende, som viser til en atskilt liste med de direkte identifiserbare personopplysningene. Bakgrunnen for at det ikke foreslås en mulighet for å reservere seg mot bruk av slike opplysninger til forskningsformål, er den viktige rollen statistikk og forskning spiller i videreutviklingen av ordningene etter loven. Det er for eksempel behov for statistikk som kan detaljeres ned til alder og nasjonalitet til deltagere i introduksjonsprogrammet. Dersom ulike grupper enten jevnt over, eller ved noen utvalgte steder, oppnår dårligere resultater enn andre, er det enklere å utvikle særskilte tiltak for disse. Departementet foreslår at de som ønsker å reservere seg mot bruk av personopplysninger til forskningsformål kontakter kommunen, som deretter registrerer reservasjonen i IMDis systemer. Kommunene må veilede deltagerne om reservasjonsadgangen, slik at deltagere som ønsker det kan reservere seg. Reservasjon mot bruk av personopplysninger til forskningsformål foreslås inntatt som en opplysning som kan behandles for alle formålene. Side 57 av 82

79 16 Saksbehandling 16.1 Gjeldende rett Introduksjonsloven 21 inneholder en ikke-uttømmende liste over hvilke avgjørelser etter loven som regnes som enkeltvedtak. De gjeldende forskriftene har også egne bestemmelser om forholdet til forvaltningsloven, som lister opp hvilke avgjørelser som anses som enkeltvedtak. Flere bestemmelser inneholder imidlertid også egne presiseringer av at en avgjørelse regnes som enkeltvedtak Integreringsloven I integreringsloven 46 foreslås det å videreføre systematikken fra introduksjonsloven, med en liste over hvilke avgjørelser som regnes som enkeltvedtak. Listen i integreringsloven er uttømmende, i motsetning til listen etter i introduksjonsloven Departementets forslag Departementet vurderer at det bør gis et eget kapittel i forskriften med oversikt over saksbehandlingsregler, særlig hvilke avgjørelser som anses som enkeltvedtak. Listen over enkeltvedtak bør være uttømmende, i likhet med listen i integreringsloven 46. Det foreslås at kommunens avgjørelser etter kapitlene 3, 4, 5, 6, 7 og 8 regnes som enkeltvedtak. De nevnte kapitlene regulerer henholdsvis fravær fra introduksjonsprogrammet, fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, veiledende minimumsnivåer i norsk, fravær og permisjoner fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og prøver i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår å presisere i forskriften at kommunens avgjørelser om ferie ikke regnes som enkeltvedtak. Dette innebærer blant annet at deltageren ikke har rett til å klage over tidspunktet for ferie. Kompetanse Norges er vedtaksmyndighet for avgjørelser om annullering og karantene etter kapittel 8. Departementet presiserer at disse avgjørelsene også regnes som enkeltvedtak. Departementet foreslår at det fremgår eksplisitt at enkeltvedtak truffet etter forskriften kan påklages til Fylkesmannen, jf. integreringsloven 47. Klage på gjennomføringen av eller resultatet på prøver i norsk og samfunnskunnskap reguleres i forslag til Overgangsregler Det er behov for noen presiseringer til overgangsreglene i integreringsloven 51. Departementet forslår derfor en egen forskrift om overgangsreglene, se punkt 20. Den første presiseringen gjelder asylsøkere. Mens overgangsregelen regulerer hvilke personer med oppholdstillatelse som omfattes av integreringsloven, er ikke asylsøkere Side 58 av 82

80 omtalt. Departementet foreslår derfor å presisere at bestemmelsene i integreringsloven som gjelder asylsøkere, gjelder for de som søker om beskyttelse etter lovens ikrafttredelse. Den praktiske konsekvensen av overgangsreglene er at personer som søker som beskyttelse før integreringsloven trer i kraft følger opplæring i mottak etter introduksjonsloven. Hvis de får innvilget oppholdstillatelse før integreringsloven trer i kraft, følger de også introduksjonslovens regler for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hvis de får innvilget oppholdstillatelse etter integreringsloven trer i kraft, følger de integreringslovens regler for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår videre at personer som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før integreringsloven trer i kraft, men som ankommer Norge etter integreringsloven trer i kraft, omfattes av integreringsloven. Dette gjelder i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforente. Etter gjeldende rett omfattes ikke disse av målgruppen for introduksjonslovens ordninger før ankomst til Norge, og departementet mener derfor at de bør omfattes av den nye loven. 18 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet viser til omtalen av de økonomiske og administrative konsekvensene av innføringen av integreringsloven i Prop. 89 L ( ) punkt 13. Bestemmelsene som foreslås i integreringsforskriften er i hovedsak utdyping og presisering av forslag som er omtalt i proposisjonen og innebærer derfor ikke ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser. De økonomiske konsekvensene av å innføre foreldreveiledning og livsmestring som obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet er omtalt i lovproposisjonen. Når det gjelder foreldreveiledning, foreslås det å forskriftsfeste at den som skal gi foreldreveiledning skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte. Det fremgår av rapporten Foreldreveiledning til deltagere i introduksjonsprogram (Rambøll, februar 2020) at mange kommuner tilbyr foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet. Åtte av ti kommuner oppgir at de har ansatte som er sertifisert til å gi foreldreveiledning. Rambølls data er blant annet basert på en spørreundersøkelse hvor 276 (63%) kommuner og bydeler svarte. 59 prosent av kommunene som har svart på undersøkelsen sier at de allerede tilbyr foreldreveiledning til deltagere i introduksjonsprogram, og 16 prosent av kommunene svarer at de har nært forestående planer om å opprette tilbud. ICDP er et foreldreveiledningsprogram som mange kommuner allerede benytter i introduksjonsprogrammet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått i oppdrag å samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å arrangere inntil fire ICDP-veiledningskurs for ansatte i rundt 50 kommuner i Departementet vil også vurdere om det er behov for ytterligere opplæring og eventuelt videreføre oppdraget i Side 59 av 82

81 Når det gjelder Livsmestring vil departementet sørge for at det utarbeides informasjonsmateriell og øvrig nødvendig informasjon til kommunene for at de skal kunne tilby dette kurset. Materiellet vil gjøres tilgjengelig på en digital ressurs som IMDi utvikler. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at forslaget kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Det foreslås endringer i klageadgangen på norskprøven på nivå C1. Det er vanskelig å anslå hvor mange kandidater som vil melde seg opp til norskprøve på nivå C1, og hvor stor andel som vil klage, men det ants at antallet per år vil være begrenset. Sensur og innføring av klagerett vil innebære merarbeid og kostnader for Kompetanse Norge som antas å kunne dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer. De økonomiske og administrative konsekvensene av innføringen av kompetansekrav for lærere er omtalt i punkt 13.6 i lovproposisjonen. Departementet mener at et kompetansekrav for lærere vil bidra til at flere deltagere oppnår et høyere nivå i norsk, og at flere deltagere avslutter opplæringen tidligere. Siden kommunene mottar tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap uavhengig av hvor lenge en person deltar i opplæringen, vil dette isolert sett kunne være en innsparing for kommunene. Over 90 prosent av lærerne som underviser i voksenopplæringen har relevant pedagogisk kompetanse, og dette kravet vil dermed ikke være vanskelig å oppfylle. De økonomiske konsekvensene av denne delen av forslaget vil være små. Anslagsvis underviser om lag lærere i norsk etter introduksjonsloven i dag. Omtrent 43 prosent av disse vil ha behov for 30 studiepoeng i norsk som andrespråk når kravet om relevant faglig kompetanse innføres. 10 prosent vil ha behov for færre enn 30 studiepoeng for å oppfylle kravet. Stortinget har bevilget midler til at om lag 200 lærere kan tildeles stipend til videreutdanning i 30 studiepoeng i norsk som andrespråk i Med denne ordningen vil mellom til lærere kunne oppnå 30 studiepoeng innen 5 til 10 år. Det legges opp til dispensasjonsordning for tilsatte lærere, og en overgangsperiode til ansettelse av nye lærere som ikke oppfyller kompetansekravene. Øvrige forslag i dette høringsnotatet antas ikke å innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene. Samlet sett vurderer departementet at forslagene kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer. Side 60 av 82

82 19 Forslag til forskrift til integreringsloven Kapittel 1 Opplæring for asylsøkere i mottak 1 Opplæring i norsk Asylsøkere som omfattes av integreringsloven 5, har plikt til å delta i 175 timer opplæring i norsk. Opplæringen skal følge læreplan i norsk og samfunnskunnskap, jf. forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere del 2a. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen. Forskriften 23 gjelder tilsvarende. Dersom asylsøkeren går i grunnskole eller videregående opplæring etter opplæringsloven, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen etter paragrafen her. 2 Opplæring i [samfunnskunnskap]/[norsk kultur og norske verdier] Asylsøkere som omfattes av integreringsloven 5, har plikt til å delta i 50 timer opplæring i norsk kultur og norske verdier. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen etter søknad frita asylsøkeren fra plikten til deltagelse i opplæringen. Forskriften 23 gjelder tilsvarende. Kapittel 2 Obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet 3 Kurs i foreldreveiledning Kurs i foreldreveiledning skal gi informasjon om og veiledning i foreldrerollen i en norsk kontekst og skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, og dermed fremme integrering i Norge. Kommunen skal benytte kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder som er tilpasset deltagere i introduksjonsprogram. Foreldreveiledningen skal gis ut fra et forebyggende perspektiv. Foreldreveiledningen skal minst inneholde temaene: a) Barnets behov og tilpasning av omsorg til barnets behov b) Positiv utvikling av det følelsesmessige forholdet mellom omsorgsgiver og barnet c) Et godt og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet d) Regulering og grensesetting e) Negativ sosial kontroll og ulike former for vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse samt helserisikoen ved å få barn med nært beslektede personer. Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum én Side 61 av 82

83 time hver. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver. Den som skal gi foreldreveiledning, skal ha godkjenning eller være sertifisert i den foreldreveiledningsmetoden som kommunen velger å benytte. 4 Kurs i livsmestring Kurs i livsmestring skal styrke deltagerens motivasjon og mestring i møte med nye forventninger og et nytt samfunn. Kurset skal bidra til at deltageren kan identifisere og bruke egen kompetanse og ressurser. Kurs i livsmestring skal bestå av temaområdene migrasjon, helse og mangfold og karrierekompetanse. Temaområdet migrasjon, helse og mangfold skal gi deltagerne kunnskap om fysisk og psykisk helse, den nye hverdagen i Norge og retten til å leve et fritt og selvstendig liv. Det skal tilbys minimum 10 timer veiledning innenfor temaområdet migrasjon, helse og mangfold. Temaområdet karrierekompetanse skal gi deltagerne kunnskap om muligheter og begrensninger i det norske utdannings-, arbeids- og samfunnslivet og bidra til innsikt i egen kompetanse, verdier og interesser. Det skal tilbys minimum 15 timer veiledning innenfor temaområdet karrierekompetanse. Kurset skal som hovedregel gjennomføres i gruppe og være dialogbasert. Kurset skal tilbys av personer med undervisnings- eller veiledningskompetanse. Personer som veileder eller underviser i livsmestring, skal som hovedregel ha relevant kompetanse innenfor tematikken nevnt i tredje og fjerde ledd. Kapittel 3 Fravær fra introduksjonsprogrammet 5 Rett til introduksjonsstønad ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade Deltagere i introduksjonsprogrammet beholder retten til introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 ved fravær på grunn av egen sykdom eller skade som forhindrer deltagelse når deltageren bruker egenmelding eller legger fram legeerklæring. 6 Rett til introduksjonsstønad ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom eller skade Deltagere i introduksjonsprogrammet som har omsorg for barn, beholder retten til introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 når deltageren bruker egenmelding eller legger fram legeerklæring som viser at han eller hun er forhindret fra å delta i introduksjonsprogram a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et barn med sykdom eller skade i hjemmet eller i helseinstitusjon, b) fordi den som har det daglige tilsynet med barnet, er syk eller skadet, eller c) fordi den som har det daglige tilsynet med barnet, er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon. Side 62 av 82

84 Retten til å beholde introduksjonsstønaden etter første ledd gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. 7 Antall dager med rett til introduksjonsstønad ved barns eller barnepassers sykdom eller skade Retten til å beholde introduksjonsstønad ved fravær etter 6 gjelder i opptil 10 dager i løpet av de siste 12 månedene. Har deltageren omsorgen for mer enn to barn, gjelder retten i opptil 15 dager i løpet av de siste 12 månedene. Når en deltager er alene om omsorgen, økes antallet dager til henholdsvis 20 og 30. Dersom en deltager har et barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne og dette innebærer en markert høyere risiko for fravær fra introduksjonsprogrammet, gjelder retten etter 6 i opptil 20 dager i løpet av de siste 12 månedene. Når en deltager er alene om omsorgen, økes antallet dager til 40. Den enkelte deltager regnes for å være alene om omsorgen for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun har nedsatt funksjonsevne, er innlagt i helseinstitusjon eller lignende. 8 Bruk av egenmelding og legeerklæring For å ha rett til å bruke egenmelding må deltageren ha deltatt i introduksjonsprogrammet i minst åtte uker. Kommunen kan kreve at egenmeldingen skal være skriftlig. Egenmelding kan brukes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt fravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med. Hvis fraværet varer utover de tre kalenderdagene egenmeldingen kan brukes, skal deltageren levere legeerklæring. Retten til introduksjonsstønad faller bort hvis slik legeerklæring ikke leveres, med mindre deltageren har vært forhindret fra å oppsøke lege og det er godtgjort at vedkommende fra et tidligere tidspunkt har hatt sykdommen eller skaden. 9 Bortfall av retten til å bruke egenmelding Kommunen kan treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort dersom deltakeren i løpet av de siste 12 månedene har hatt minst fire fravær med egenmelding uten å legge fram legeerklæring eller dersom kommunen har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom eller skade som forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram. Egenmelding for fravær som er dokumentert med legeerklæring fra den fjerde fraværsdagen, regnes ikke med etter første ledd. Et vedtak om bortfall av retten til å bruke egenmelding skal vurderes på nytt innen seks måneder. 10 Betydningen av fravær for introduksjonsprogrammets varighet Fravær og permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram etter reglene i denne forskriften som til sammen er over ti dager, kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets varighet, jf. integreringsloven 13 sjette ledd. Side 63 av 82

85 Kapittel 4 Fri og permisjoner fra introduksjonsprogrammet 11 Fri i forbindelse med svangerskap En deltager som er gravid, har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 i forbindelse med svangerskapskontroll, når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor programtiden. En deltager som er gravid har under svangerskapet rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil ti dager. 12 Fri i forbindelse med fødsel Etter fødselen skal moren ha fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5 i 20 dager. Kommunen kan gjøre unntak fra regelen i første punktum når moren ved legeattest godtgjør at det er bedre for henne å delta i introduksjonsprogram. I forbindelse med fødselen har faren rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil sju dager, dersom han bor sammen med moren og benytter tiden til omsorg for familie og hjem. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet. 13 Ammefri En deltager som ammer sitt barn, har rett til den fritid hun av den grunn trenger. I barnets første leveår beholder deltageren rett til introduksjonsstønad i inntil én time ammefri per dag. 14 Velferdspermisjon med introduksjonsstønad Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon i inntil ti dager for hvert kalenderår med introduksjonsstønad. Kommunen kan gi velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller: a) Inntil tre virkedager ved tilvenning av barn i barnehage og lignende b) Én dag for å følge barnet på skolen den dagen barnet begynner på skolen c) Den dagen den enkelte deltager gifter seg eller inngår partnerskap d) Inntil tre dager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets. e) I forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege f) Når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende g) For å feire religiøse høytidsdager i inntil to dager. Etter første ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon med introduksjonsstønad på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted. 14 Permisjon uten introduksjonsstønad ved egen eller barns sykdom eller skade På grunnlag av legeerklæring har den enkelte deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt introduksjonsprogram, rett til permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram i opptil ett år. Side 64 av 82

86 15 Permisjon uten introduksjonsstønad ved fødsel og adopsjon Etter fødsel har foreldre som deltar i introduksjonsprogram, rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorgen utøves av en annen som tar omsorgen for barnet. Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager. Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år. Der begge foreldrene deltar i introduksjonsprogram er 50 dager av omsorgspermisjonen forbeholdt faren. Dersom far ikke benytter disse permisjonsdagene, faller de bort. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i tredje ledd dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum må dokumenteres med legeerklæring. 16 Fridager og høytidsdager Lørdager og søndager, 1. og 17. mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager. Deltagere som ikke hører til Den norske kirke, har rett til fri fra deltagelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med markering av religiøse høytider. Deltagere må gi kommunen beskjed senest 14 dager før vedkommende ønsker å bruke retten etter første punktum. 17 Ferie Deltagere i introduksjonsprogram har rett til opptil 25 virkedager ferie med introduksjonsstønad. Kommunen bestemmer når feriedagene skal avvikles. 18 Betydningen av fri og permisjon for introduksjonsprogrammets varighet Fravær og permisjon fra deltagelse i introduksjonsprogram etter reglene i denne forskriften som til sammen er over ti virkedager, kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets varighet, jf. integreringsloven 13 sjette ledd. Fridager etter 16 annet ledd og ferie etter 17 kommer ikke i tillegg til programmets varighet. Kapittel 5 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap 19 Utsatt oppstart av opplæring i norsk og samfunnskunnskap En person omfattet av integreringsloven 26 første ledd, og som ikke deltar i introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4, kan søke om utsatt oppstart etter 20 og 21. Personen må kunne dokumentere store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse. Det kan bare innvilges utsatt oppstart dersom situasjonen med store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse vedvarer eller nylig har bortfalt. En person kan bare få utsatt oppstart etter 20 og 21 i inntil ti år etter at rett og plikt etter integreringsloven 26 andre ledd inntrådte. Side 65 av 82

87 Når en person ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter hovedregelen i integreringsloven 26 første ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse, inntrer rett og plikt fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse i opplæringen. Tilsvarende inntrer retten til opplæring på det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse når en person har fått innvilget fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven 29 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser. Ved utsatt oppstart gjelder reglene om varighet og omfang av opplæringen i integreringsloven 32 og Store omsorgsforpliktelser Med store omsorgsforpliktelser menes her ett eller flere forhold som til sammen gjør at personens omsorgsforpliktelser er særlig omfattende. Omsorgsforpliktelsen kan for eksempel være særlig omfattende dersom personen har omsorg for barn eller andre familiemedlemmer med sterkt nedsatt funksjonsevne eller stort pleiebehov eller dersom personen har omsorg for andre og selv har nedsatt funksjonsevne eller er alvorlig syk. At en person er eneforsørger for flere barn, er ikke alene tilstrekkelig til at vilkåret om store omsorgsforpliktelser kan anses oppfylt. Dokumentasjon på store omsorgsforpliktelser kan være bekreftelse fra fastlege eller ansatt ved helsestasjon, NAV eller lignende. 21 Tilbakeholdelse mot sin vilje Dokumentasjon på tilbakeholdelse kan være bekreftelse fra fastlege, krisesenter eller ansatt ved helsestasjon, NAV eller lignende. 22 Fritak på grunn av dokumenterte kunnskaper Fritak fra opplæring i norsk gis hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende: a) oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon b) oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk som måler skriftlige og muntlige ferdigheter c) gjennomført opplæring i norsk eller samisk i grunnskolen med sluttvurdering med karakter 2 eller høyere d) gjennomført opplæring i norsk eller samisk i videregående opplæring der det er gitt halvårsvurdering med karakter 2 eller høyere, eller gitt sluttvurdering med karakter 2 eller høyere e) gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng f) oppfylt inntakskrav for norsk eller samisk for universitet eller høyskole. Fritak fra opplæring i samfunnskunnskap gis hvis den enkelte kan dokumentere et av følgende: a) bestått prøve i samfunnskunnskap b) gjennomført opplæring i samfunnsfag i grunnskolen med sluttvurdering med karakter 2 eller høyere Side 66 av 82

88 c) gjennomført opplæring i samfunnskunnskap i videregående opplæring der det er gitt halvårsvurdering med karakter 2 eller høyere, eller gitt sluttvurdering med karakter 2 eller høyere d) gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng. 23 Fritak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker Ved fritak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker etter integreringsloven 29 andre ledd, beholder den enkelte retten til opplæring. Søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker skal dokumenteres med medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog. Kapittel 6 Veiledende minimumsnivåer i norsk 24 Språknivåer Når det vises til språknivåer i denne forskriften, menes språknivåer etter Det felles europeiske rammeverket for språk. I forskriften brukes nivåene nevnt i andre til sjette ledd. På nivå A1 kan personen forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Personen kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. På nivå A2 kan personen forstå svært enkelt dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Personen kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig, og er støttende. På nivå B1 kan personen forstå klare og enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og kan uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Personen kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig. På nivå B2 kan deltakeren forstå komplekse framstillinger, også faglige drøftinger innenfor eget fagområde og uttrykke seg klart og nyansert om et vidt spekter av emner. Personen kan uttrykke synspunkter og argumentere for og imot ulike alternativer og kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. På nivå C1 kan personen forstå komplekse framstillinger og faglige drøftinger innenfor de fleste allmenne emner. Personen kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Personen kan uttrykke og argumentere for synspunkter og kan delta i samtaler og diskusjoner og bidra til at samtalen eller diskusjonen utvikler seg. Personen kan oppsummere, videreformidle og forklare innhold fra ulike muntlige og skriftlige kilder med høy grad av presisjon. Personen kan skrive Side 67 av 82

89 klare, velstrukturerte og detaljerte tekster og mestrer ulike setningsmønstre og sammenbindende markører. 25 Veiledende minimumsnivåer Deltagere som ikke har fullført grunnskole fra før, bør oppnå minimum nivå A2 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og nivå B1 i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som har fullført grunnskole fra før, bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som har minimum utdanning på videregående nivå fra før, bør oppnå minimum nivå B1 i delprøvene i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling og B2 i delprøve i muntlig kommunikasjon. Deltagere som får sin norskopplæring i videregående opplæring, bør bestå faget norsk. 26 Individuell fastsettelse av norskmålet Ved oppstart av opplæring etter integreringsloven kapittel 6 skal det settes et norskmål i tråd med eller høyere enn det som følger av 25. Ved raskere progresjon enn forventet bør minimumsnivået justeres opp. Dersom deltagerens progresjon tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå minimumsnivået, kan nivået justeres ned. Norskmål kan kun justeres ned ett nivå om gangen. Kapittel 7 Fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap 27 Fravær fra opplæringen Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som ikke overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren rett til å ta igjen timene gratis innenfor fristen på tre år eller 18 måneder, jf. integreringsloven 32. Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren ikke rett til å ta igjen timene gratis, med mindre fraværet er dokumentert med legeerklæring. Kommunen kan da kreve at deltageren betaler for resterende timer opplæring. Ved fravær fra opplæringen i norsk vurderer kommunen omfanget opp mot omfanget av opplæringen som fremgår av integreringsplanen eller norskplanen. Ved omfattende fravær kan kommunen stanse opplæringen etter integreringsloven 36. Denne bestemmelsen gjelder ikke personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel Permisjon Kommunen skal tilrettelegge opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte når det oppstår forhold som gjør at deltageren ikke kan følge opplæringstilbudet. Permisjon etter integreringsloven 35 og denne forskriften kan kun innvilges i de tilfeller der individuell tilpasning ikke er mulig. Søknad om permisjon skal være skriftlig, og årsaken til at det søkes permisjon skal dokumenteres. Omfanget av permisjonen skal vurderes individuelt. Side 68 av 82

90 Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i tilfellene som faller inn under 29, 30 og 31 i denne forskriften og gjelder ikke for personer som deltar i introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel Velferdspermisjoner Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i inntil ti virkedager for hvert kalenderår. Kommunen kan innvilge velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller: a) Inntil tre dager tilvenning av barn i barnehage og lignende b) Én dag for å følge barn på skolen den dagen barnet begynner på skolen c) Den dagen deltageren gifter seg eller inngår partnerskap d) Inntil tre dager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets e) I forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege f) Når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende g) For å feire religiøse høytidsdager i inntil to dager. Etter første ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted. 30 Permisjon ved egen eller barns sykdom eller skade På grunnlag av legeerklæring har en deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt opplæring, rett til permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap i opptil ett år. 31 Permisjon ved fødsel og adopsjon Etter fødsel har foreldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til omsorgspermisjon utøves av en annen som tar omsorgen for barnet dersom vedkommende selv er deltager i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven kapittel 6. Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager. Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år. Kapittel 8 Prøver i norsk og samfunnskunnskap 32 Innholdet i prøver i norsk og samfunnskunnskap Prøver i norsk på nivå A1-B2 måler kandidatens ferdigheter i å lytte, lese, skrive, snakke og samtale og består av følgende fire delprøver: a) delprøve i leseforståelse Side 69 av 82

91 b) delprøve i lytteforståelse c) delprøve i skriftlig framstilling d) delprøve i muntlig kommunikasjon. Prøver i norsk på nivå C1 måler kandidatens ferdigheter i å lytte, lese, skrive og snakke og består av følgende to delprøver: a) delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon b) delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling. Prøve i samfunnskunnskap prøver kandidatens grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet i forhold til målene for samfunnskunnskap slik de er beskrevet i læreplanen. 33 Utvikling av prøver Kompetanse Norge har ansvar for å utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Kompetanse Norge kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Kompetanse Norge skal varsle om endringer i prøvene senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. Kompetanse Norge skal også vurdere behov for og utarbeide reglement for gjennomføring av prøver. Alt prøvemateriell skal foreligge på begge målformer. Prøve i samfunnskunnskap skal i tillegg foreligge på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig. Eksempel- og forberedelsesmateriell skal gjøres tilgjengelig senest tre måneder før tidspunktet for avvikling av neste prøve. 34 Fritak fra plikt til å avlegge prøver Deltagere som omfattes av integreringsloven 26 første ledd, kan søke om fritak fra prøvene, jf. integreringsloven 37 tredje ledd. Forskriften 22 og 23 gjelder tilsvarende. Søknad sendes til kommunen. Kommunen fatter vedtak om fritak fra plikt til å avlegge prøver. 35 Informasjon om prøver og avvikling av disse Kompetanse Norge skal sørge for at relevant informasjon om prøver i norsk og samfunnskunnskap publiseres på senest to måneder før avvikling av neste prøve. Informasjonen skal inneholde følgende opplysninger: a) tidspunkt for avvikling av prøver i norsk b) avvikling av prøve i samfunnskunnskap c) hvordan en søker fritak fra plikt til å gå opp til delprøve i norsk, avsluttende prøver i norsk og/eller avsluttende prøve i samfunnskunnskap d) hvordan en melder seg opp til prøver e) påmeldingsfrist f) prøveavgift e) avmelding g) innholdet i prøvene h) hva prøvene skal måle i) tidsramme for hver av delprøvene i norsk og prøve i samfunnskunnskap j) eventuell tilrettelegging Side 70 av 82

92 k) vurdering l) klagerett, klagefrist, herunder muligheten for hurtigklage, og formkrav for klage m) hvordan en kan få tilgang til eksempelmateriale. 36 Oppmelding Oppmelding til delprøve eller avsluttende prøve i norsk skjer når deltageren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål. Hvilken prøve deltageren meldes opp til skal gjenspeile den enkeltes norskmål. For deltagere i introduksjonsprogrammet avgjøres oppmeldingen i samråd med lærer og programrådgiver. Ved uenighet er det deltager som beslutter når og eventuelt til hvilken prøve eller delprøve vedkommende vil melde seg opp til. Oppmelding gjøres til Kompetanse Norge eller den Kompetanse Norge har gitt oppdraget med å avvikle prøvene. Kandidaten kan melde seg opp til og avlegge delprøvene hver for seg. Kandidater som har plikt til å gå opp til prøver etter integreringsloven 37, kan gå opp til avsluttende prøver gratis én gang. Andre kandidater kan gå opp til avsluttende prøver, men må betale en prøveavgift. Kommunen plikter å sørge for tilbud om å avlegge prøver til alle som ønsker å melde seg opp til prøver og som er folkeregistrert i kommunen, både deltagere i opplæring og privatister. Kandidater som har deltatt i opplæring i en kommune, meldes opp til prøve av den kommunen hvor de sist har deltatt i opplæring. Dette gjelder også hvis kandidaten har fått opplæring i en annen kommune enn bosettingskommunen. Kandidater som har deltatt i opplæring hos en godkjent privat tilbyder har selv ansvar for å melde seg opp til prøver i norsk og samfunnskunnskap. Kandidater plikter å melde fra på forhånd dersom de ikke kan møte til prøve. Ved dokumentert gyldig fravær, kan kandidaten meldes opp til prøve på nytt uten å betale prøveavgift. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær, skal få prøveavgiften refundert dersom de ber om det. Med gyldig fravær menes sykdom eller skade hos kandidaten selv, barn som vedkommende har ansvar for eller ektefelle eller samboer, som hindrer vedkommende fra å gå opp til en prøve, og som er dokumentert med sykemelding. Ved ugyldig fravær kan kandidaten melde seg opp på nytt, men må betale prøveavgift. Kandidater som ønsker å gå opp til ny prøve i norsk, delprøve i norsk eller prøve i samfunnskunnskap etter at opplæringen er avsluttet, kan melde seg opp til ny prøve men må betale en prøveavgift. Alle kandidater til prøver i norsk og samfunnskunnskap må være fysisk tilstede i prøvelokalet. 37 Gjennomføring av prøver Kompetanse Norge skal sørge for avvikling av prøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Kompetanse Norge kan sette hele eller deler av oppdraget ut til en privat tilbyder eller til et særskilt kompetansemiljø. Prøver i norsk skal avvikles minimum to ganger i året. Prøver i norsk avvikles som hovedregel i kommunen. Prøver i samfunnskunnskap avvikles som hovedregel digitalt i kommunen. Tidspunktet avgjøres lokalt. Side 71 av 82

93 Ved prøver i norsk og samfunnskunnskap er det ikke tillatt med noen hjelpemidler. 38 Tilrettelegging Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging ved avvikling av prøver. Kandidater kan søke kommunen om særskilt tilrettelegging av prøver. Søknaden skal være vedlagt dokumentasjon eller uttalelse fra lege, psykolog, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller logoped. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tilrettelegging etter tredje ledd. Prøve i samfunnskunnskap kan i særskilte tilfeller avlegges muntlig. Muntlig prøve skal avvikles med en prøveleder som sikrer forsvarlig gjennomføring av prøven og en ekstern eksaminator som snakker et språk kandidaten behersker godt. Hvis det ikke er praktisk mulig med en ekstern eksaminator som snakker et språk kandidaten behersker godt, skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. Tolkens rolle er å formidle budskapet mellom kandidaten og eksaminator, ikke å foreta noen kontroll av kandidatens svar. 39 Vurdering og prøvebevis Ved prøver på nivå A1 B2 skal Kompetanse Norge sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av delprøven i skriftlig framstilling. To eksterne sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. Ved delprøve i muntlig kommunikasjon på nivå A1 B2 benyttes en ekstern sensor og en eksaminator. Delprøve i leseforståelse og delprøve i lytteforståelse på nivå A1 B2 er digital og vurderes digitalt. Det gis et resultat for hver av delprøvene. Som vurderingsskala ved prøver i norsk på nivå A1 B2 benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen. Ved prøver i norsk på nivå C1 skal kommunen stille med eksaminator og Kompetanse Norge skal sørge for minimum tre faglig kvalifiserte sensorer til vurderingen av begge delprøvene. To eksterne sensorer benyttes til vurdering av besvarelsen, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. På prøver i norsk på nivå C1 benyttes vurderingen «C1» eller «Ikke bestått». Prøve i samfunnskunnskap er digital og vurderes digitalt. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «Bestått» eller «Ikke bestått». Etter gjennomførte prøver skal alle motta et prøvebevis hvor vurderingen i hver av de fire ferdighetene norsk leseforståelse, norsk lytteforståelse, norsk skriftlig fremstilling og norsk muntlig skal framgå, samt om prøve i samfunnskunnskap er bestått og på hvilket språk. Av prøvebeviset skal det framgå en omtale av hvilke språklige handlinger vedkommende behersker i hver av ferdighetene. Prøvebeviset utvikles av Kompetanse Norge og utstedes av det enkelte lærested/den enkelte kommune. 40 Klage på gjennomføring av eller resultat på prøver Ved prøver i norsk på nivå A1-B2 kan kandidaten klage på resultatet på og formelle feil ved gjennomføringen av delprøve i skriftlig framstilling. Kandidaten kan også klage på formelle feil ved gjennomføring av prøve eller delprøve. For delprøve i leseforståelse, Side 72 av 82

94 delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap kan kandidaten kun klage på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha noe å si for resultatet. Ved prøver i norsk på nivå C1 kan kandidaten klage på resultatet på delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling, og på delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. På begge delprøvene på nivå C1 kan det klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha noe å si for resultatet. En klage kan framsettes muntlig og deretter skriftliggjøres av klager selv eller noen som handler som fullmektig for klager. Klage på formelle feil ved gjennomføring av prøven, skal begrunnes. Fristen for å klage på formelle feil ved gjennomføringen er tre uker etter avviklingen av prøven. Fristen for å klage på resultatet på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1-B2 og delprøvene på nivå C1 er tre uker etter at kandidaten ble kjent med resultatet. Kandidater som kan dokumentere at de har søkt opptak til høyere utdanning, har krav på hurtigbehandling av sin klage. Behandling av klage på resultat på delprøve i skriftlig framstilling på nivå A1-B2 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst eller ugunst for klageren. Behandling av klage på resultat på delprøvene på nivå C1 kan føre til at vurderingen blir stående eller at den blir endret til gunst for klageren. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Dersom klager får medhold i klage på formelle feil ved gjennomføringen av prøve eller delprøve, skal vurderingen annulleres, og klageren har rett til å gå opp til nye prøve eller delprøve gratis. Kompetanse Norge har ansvar for å organisere klagebehandlingen ved på forhånd utvalgte sensorer. To sensorer benyttes til vurdering av en klage, en tredje sensor benyttes ved uenighet mellom de to sensorene. 41 Bortvisning, annullering og karantene Kandidater som forstyrrer gjennomføring av prøver kan bortvises fra prøvelokalet. Kandidater som har med seg eller bruker ulovlige hjelpemidler, eller på annen måte forsøker å fuske, kan bortvises umiddelbart. Kommunen fatter vedtaket. Dersom det etter prøveavviklingen oppdages at en kandidat har fusket eller forsøkt å fuske, kan prøver i norsk eller prøve i samfunnskunnskap annulleres. Kommunen fatter vedtaket. Dersom fusk eller forsøk på fusk først oppdages ved sensur fatter Kompetanse Norge vedtaket. Kandidater som blir bortvist etter første ledd eller får prøven annullert etter andre ledd, kan ilegges en karantene på inntil ett år dersom dette etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtak fattes av den som fatter vedtak etter første eller andre ledd. Dersom det er gjort formelle feil ved avviklingen av prøver eller prøver av andre årsaker ikke er avviklet i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, kan Kompetanse Norge annullere prøvene. Kommunen skal gis adgang til å uttale seg før det fattes vedtak om annullering. Kandidater som blir bortvist fra prøvelokalet etter første ledd eller får en prøve annullert etter andre ledd, kan gå opp til ny prøve som privatist, og må betale en Side 73 av 82

95 prøveavgift. Kandidater som får medhold i klage på vedtak om bortvisning eller annullering, har rett til å gå opp til ny gratis prøve. Kandidater som får en prøve annullert etter fjerde ledd, har rett til å gå opp til ny gratis prøve. Kapittel 9 Behandling av personopplysninger 42 Innhenting av personopplysninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kompetanse Norge kan innhente nødvendige personopplysninger til de etablerte personregistrene etter integreringsloven 43 første ledd fra følgende aktører: a) Utlendingsdirektoratet (UDI) b) Utlendingsnemnda (UNE) c) Folkeregisteret d) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) e) Barne-, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat) f) Kompetanse Norge g) Kommunene h) Fylkeskommunene i) Omsorgssentrene j) Offentlige karrieresentre k) Arbeids- og velferdsetaten. I saker der hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan IMDi innhente opplysninger fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av disse organenes taushetsplikt. 43 Krav til personopplysningene og behandlingen av dem Offentlige organer som behandler personopplysninger etter forskriften skal sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet, jf. personvernforordningen artikkel 32, herunder sørge for tilgangsstyring. 44 Personopplysninger som kan behandles for alle formålene Følgende personopplysninger om asylsøkere og nyankomne innvandrere anses nødvendige for alle formålene som nevnt i integreringsloven 41: a) navn, kjønn og fødselsdato b) fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer i form av DUF-nummer, registreringsnummer i mottak, D-nummer eller passnummer c) kontaktinformasjon, herunder adresse, telefonnummer og e-postadresse d) sivilstatus e) familierelasjoner og andre nære relasjoner f) statsborgerskap og opprinnelsesland g) om personen er enslig mindreårig h) boform i) opplysninger om personens oppholdstillatelse, herunder søknads- og vedtaksdato for innvilgelse eller avslag, oppholdsgrunnlag, varighet på oppholdstillatelsen, tidligere Side 74 av 82

96 oppholdstillatelser, saker om tilbakekall av tillatelsen og utvisning og om det er søkt om fornyet oppholdstillatelse j) særskilte opplysninger om overføringsflyktninger k) reservasjon mot behandling av personopplysninger til forskningsformål. Personopplysningene innhentes fra den enkelte person, utlendingsmyndighetenes registre eller Folkeregisteret. Opplysningene kan i registrene knyttes til fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer. 45 Personopplysninger om kompetanse og for å gjennomføre karriereveiledning Følgende opplysninger om en persons kompetanse kan behandles: a) morsmål, foretrukket tolkespråk og landbakgrunn b) utdanning og realkompetanse c) språk den enkelte behersker og med hvilket ferdighetsnivå d) digitale ferdigheter e) sertifikat for kjøretøy f) arbeidserfaring g) interesser h) ønsker og forutsetninger for utdanning og arbeid. Har den som det registreres opplysninger om, gjennomgått karriereveiledning, kan følgende opplysninger også behandles: a) utfyllende kompetanseopplysninger b) ønsker og muligheter innen utdanning og arbeid c) behov for å søke kompletterende utdanning, godkjenning, autorisasjon eller behov for eventuell realkompetansevurdering d) informasjon om nedsatt evne til å delta i kvalifiseringstiltak, arbeid og utdanning. 46 Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program Følgende opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan behandles: a) navn og adresse til mottaket b) registrering i mottak c) tilbud om og tildeling, start og stans av fulltidsprogrammet d) kontrakten mellom beboeren og mottaket e) fravær f) tiltak som følges i fulltidsprogrammet, herunder varighet og omfang g) relevante helseopplysninger. 47 Opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring Følgende opplysninger om en asylsøker som deltar i opplæring i norsk og opplæring i samfunnskunnskap i mottak, kan behandles: a) navn og adresse til mottaket b) tidspunkt for registrering i mottak c) tildeling, start og stans av opplæringen d) morsmål e) språket opplæringen blir gitt på og opplæringens omfang Side 75 av 82

97 f) fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak. 48 Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak Følgende opplysninger om en beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak etter integreringsloven 7, kan behandles: a) hvorvidt beboeren har gjennomført kurs i foreldreveiledning og livsmestring b) hvilke andre integreringsfremmende tiltak som er påbegynt eller gjennomført 49 Opplysninger om personer som bosettes Følgende opplysninger om den som bosettes kan behandles: a) bosettingsønsker b) særlige forhold det bør tas hensyn til ved bosettingen c) opplysninger om bosettingsprosessen, tidspunkter og adresser d) morsmål og foretrukket tolkespråk. Når det er nødvendig for bosettingen, kan også følgende personopplysninger behandles: a) etnisk opprinnelse b) religiøs oppfatning og tilknytning c) straffbare forhold d) helseforhold e) seksuelle forhold. 50 Opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogrammet Følgende opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram kan behandles: a) tilbud om og tildeling, start og stans av introduksjonsprogrammet b) sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogram c) hvorvidt kompetansekartlegging og karriereveiledning er gjennomført d) elementer som følges i introduksjonsprogrammet, herunder varighet og omfang e) hvorvidt kurs i foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført f) permisjoner og fravær, herunder årsak til fravær etter endt permisjon ved fødsel og adopsjon g) klager h) introduksjonsstønad. 51 Opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Følgende opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan behandles: a) tildeling, start og stans av opplæringen b) morsmål c) norskmål d) fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak e) fritak fra plikten til å avlegge avsluttende prøver og rettsgrunnlaget for slikt fritak f) språket opplæringen blir gitt på g) antall timer gjennomført opplæring i samfunnskunnskap h) omfang av opplæring som oppfølging under omsorgspermisjon Side 76 av 82

98 i) permisjoner og fravær j) klager og klagebehandling. 52 Opplysninger om prøveavvikling Følgende opplysninger om den som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap kan behandles: a) kandidatnummer b) morsmål c) hvorvidt kandidaten avlegger prøven etter å ha deltatt i opplæring etter integreringsloven d) hvorvidt kandidaten har betalt for prøven e) antall år med skolegang f) antatt nivå i lese- og lytteforståelse g) behovet for tilrettelegging på grunn av helsemessige eller andre forhold h) tid og sted for prøvene og hvordan de ble gjennomført, herunder eventuell tilrettelegging i) IP-adresser og andre personidentifiserende nettverkselementer j) hvilket språk og målform prøvene ble avlagt på k) besvarelsene, lydopptak av besvarelsene, vurderingene og resultatene. l) klager, bortvisning fra prøver og om prøven ble annullert m) karantenetid etter vedtak om fusk eller annullering n) fravær på grunn av helsemessige eller andre forhold. 53 Opplysninger om tilskudd Følgende opplysninger kan behandles om tilskudd: a) hvem som er tilskuddsmottaker b) tidspunktet for utbetaling av tilskudd c) type tilskudd d) tilskuddssats e) hvilken person det utbetales tilskudd for. 54 Integrerings- og mangfoldsdirektoratets ansvar Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om kompetanse, kvalifisering, bosetting og tilskudd som opprettes i medhold av integreringsloven 43. Direktoratet skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter 58 er ute. Direktoratet skal overføre opplysninger om antall timer den enkelte asylsøker har gjennomført av opplæring per uke i norsk og i norsk kultur og norske verdier til utlendingsmyndighetene. Direktoratet skal overføre følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som har deltatt i introduksjonsprogram: a) hvorvidt personen har rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram b) når introduksjonsprogrammet startet og stanset c) permisjoner. Side 77 av 82

99 Direktoratet skal overføre følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som omfattes av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap: a) gjennomføringen av pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap b) når prøver eller delprøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap ble avlagt c) resultatet på prøve eller delprøve i norsk d) resultatet på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven ble avlagt e) resultatet på statsborgerprøven, dersom prøve i samfunnskunnskap er avlagt på et annet språk enn norsk f) fritak fra plikten til å delta i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikten til å avlegge prøve eller delprøve i norsk eller avsluttende prøve i samfunnskunnskap og rettsgrunnlaget for fritaket g) permisjoner. Direktoratet skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter 56 og Kompetanse Norges ansvar Kompetanse Norge er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om prøver i norsk og samfunnskunnskap som opprettes i medhold av integreringsloven 43. Kompetanse Norge skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter 58 er ute. Kompetanse Norge skal overføre følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap og statsborgerprøven for behandling av søknader etter utlendingsloven eller statsborgerloven: a) tidspunktet for når prøvene ble avlagt b) resultatet på prøve eller delprøve i norsk c) resultatet på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt d) resultatet på statsborgerprøven. Kompetanse Norge skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter 56 og Kommunenes ansvar Kommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven 41 til 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter 43 første ledd. Kommunene skal registrere personopplysninger nevnt i 44 til 53 i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kompetanse Norge i tråd med integreringsloven 43 annet ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger. Side 78 av 82

100 57 Fylkeskommunenes ansvar Fylkeskommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven 41 til 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter 43 første ledd. Fylkeskommunene skal registrere personopplysninger nevnt i 45 andre ledd i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i tråd med integreringsloven 43 andre ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger. Fylkeskommunen skal overføre opplysninger til kommunen om fravær for personer som omfattes av integreringsloven 26 første ledd som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på full tid. 58 Lagring Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene i integreringsloven 41 første ledd. Bosettings- og tilskuddsrelevante personopplysninger kan lagres i inntil 15 år etter bosettingstidspunktet. Personopplysninger om innvandrer som gjennomfører kvalifiserende tiltak som introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og annet, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra tidspunkt for påbegynt kvalifiseringstiltak. Personopplysninger om innvandrer som er i målgruppen for ordningene etter introduksjonsloven, men ikke deltar, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra det tidspunktet personen kom inn i målgruppa. Personopplysninger om person som avlegger prøver kan lagres i inntil 20 år beregnet fra tidspunktet for avlagte prøver. Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, og om tilhørende tilskudd, kan lagres i inntil fem år etter at opplæringen ble påbegynt. Personopplysninger om beboer i mottak som er i målgruppen for kvalifiserende tiltak som opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, men ikke deltar i tiltakene, kan lagres i inntil fem år etter at personen kom inn i målgruppa. Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan lagres i inntil fem år etter at beboeren flyttet inn på mottaket. Opplysninger om kompetanse kan lagres i inntil 15 år etter at kartlegging av personen startet. Opplysningene kan lagres lenger dersom det er nødvendig for personens videre kvalifisering. Kompetanseopplysninger om asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om beskyttelse kan lagres i inntil fem år. 59 Sletting Side 79 av 82

101 Personopplysningene skal slettes senest når lagringstiden etter 57 utløper. Før sletting skal opplysninger som er nødvendige for utlendingsmyndighetenes oppgaver overføres til deres registre, jf. 54 og Behandling av personopplysninger til forskning og analyse Viderebehandling av personopplysninger til forskning og analyse er forenlig med formålene i integreringsloven 41 første ledd, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Personopplysninger omtalt i denne forskriften kan sammenkobles for disse formålene. Enkeltpersoner kan reservere seg mot bruk av direkte identifiserbare personopplysninger til forskningsformål. 61 Verifikasjon av prøveresultater Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven 43 kan gi Samordna opptak og høyere utdanningsinstitusjoner tilgang til registrene når det er nødvendig for å verifisere opplysninger den enkelte har oppgitt. 62 Bruk av automatiserte avgjørelser Avgjørelse om resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap som kun har ett riktig svar kan baseres utelukkende på automatisert behandling. Systemet som behandler prøvene må være underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre korrekt resultat av behandlingen. 40. Adgangen til å klage på resultatet av den automatiserte behandlingen følger av Kapittel 10 Forskjellige bestemmelser 63 Fylkeskommunens ansvar Fylkeskommunen skal legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter, og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet. Fylkeskommunen skal også legge til rette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring. 64 Forsøk Departementet kan godkjenne organisatoriske, pedagogiske og økonomiske forsøk etter integreringsloven 38 dersom følgende kriterier er oppfylt: a) Formålet må være å finne bedre løsninger enn dagens regelverk med sikte på å øke andelen deltagere som gjennomfører formell utdanning innenfor rammene av introduksjonsprogrammet eller går over til videre utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap b) Fordelene som kan oppnås ved forsøket må overstige de ulempene som inngrepet i rettigheter etter loven medfører Side 80 av 82

102 c) Forsøket må ikke medføre at deltagere i introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap ikke kan oppfylle sin plikt til å delta i opplæring og gå opp til avsluttende prøver, ikke kan få fritak fra plikt, eller ikke kan oppfylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap d) Forsøket kan ikke innebære unntak fra saksbehandlingsregler som er gitt av hensyn til deltagernes rettssikkerhet med mindre departementet finner at dette hensynet ivaretas minst like godt ved den framgangsmåten det søkes om samtykke til e) Forsøket kan ikke innebære unntak fra kommunens plikt til å registrere nødvendige opplysninger i personregistre med hjemmel i integreringsloven 43 f) Forsøket skal evalueres og evalueringen rapporteres til departementet. Godkjenning kan gis for en periode på inntil fire år. Perioden kan forlenges med inntil to år dersom forsøket har de ønskede resultater. 65 Kompetansekrav for personer som skal undervise i norsk etter integreringsloven Den som skal undervise i norsk i kommunen etter integreringsloven, må oppfylle følgende krav: a) kravene for tilsetting i undervisningsstilling i kapittel 14 i forskrift til opplæringslova b) 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Første ledd gjelder ikke den som er tilsatt midlertidig eller på vilkår etter 66. Fram til 2029 er det dispensasjon fra kravet i første ledd bokstav b for den som var tilsatt i undervisningsstilling før Midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i 65 første ledd bokstav a, kan andre tilsettes midlertidig i inntil ett år. Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i 65 første ledd bokstav a, kan også andre søkere som er i gang med relevant utdanning, tilsettes på vilkår om at utdanningen blir fullført. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler lengden på tilsettingen på vilkår, med hensyn til omfanget av stillingen, lengden på utdanningen og hvor tilgjengelig utdanningstilbudet er. Søkere som tilsettes midlertidig eller på vilkår etter første og andre punktum, trenger ikke oppfylle kravet i 64 første ledd bokstav b. Søkere som oppfyller kravene i 65 første ledd bokstav a, men som ikke oppfyller kravene i 64 første ledd bokstav b, kan tilsettes på vilkår om at de påbegynner videreutdanning med 30 studiepoeng i norsk som andrespråk innen ett år og har fullført slik utdanning innen tre år. Dersom vilkårene for tilsetting etter første og andre ledd ikke blir oppfylte, gjelder reglene i arbeidsmiljøloven 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved midlertidig tilsetting. 65 Enkeltvedtak Kommunens avgjørelser etter kapitlene 3, 4, 5, 6, 7 og 8 regnes som enkeltvedtak. Dette gjelder ikke avgjørelser om ferie etter 17. Kompetanse Norges avgjørelser etter kapittel 8 regnes som enkeltvedtak. 66 Klage Side 81 av 82

103 Enkeltvedtak truffet etter denne forskriften kan påklages til fylkesmannen etter integreringsloven 47. Ved klage på gjennomføring av eller resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap gjelder 40. Kapittel 11 Sluttbestemmelser 67 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft dato.måned.år. Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter: a) forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning b) forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere c) forskrift 30. august 2018 nr om behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven 20 Forslag til forskrift om overgangsregler til integreringsloven 1 Overgangsregler Bestemmelsene i integreringsloven som gjelder asylsøkere, gjelder for asylsøkere som søker om beskyttelse etter lovens ikrafttredelse. Personer som søker om oppholdstillatelse fra utlandet og får innvilget oppholdstillatelse før integreringsloven trer i kraft, men som ankommer Norge etter integreringsloven trer i kraft, omfattes av integreringsloven. Side 82 av 82

104 Departementene Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Domstolene (alle landets domstoler) Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (fylkesnemndene) Riksrevisjonen Sametinget Statsadvokatembetene Adopsjonsforum Advokatforeningen Akademikerne Amnesty International Norge Antirasistisk senter Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Arbeidsgiverforeningen Spekter Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barneombudet Caritas Norge Civita Den liberale tankesmien Datatilsynet Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

105 Domstolsadministrasjonen Faglig for kommunalt flyktningarbeid Flyktninghjelpen Folkehelseinstituttet Forskningsstiftelsen FAFO Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Forsvarets høgskole Frivillighet Norge Gáldu - kompetansesenter for urfolks rettigheter Human Rights Service (HRS) Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) InorAdopt Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring Internasjonal helse- og sosialgruppe Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss Kompetanse Norge Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) Kriminalomsorgens yrkesforbund Kriminalomsorgsdirektoratet Kristent interkulturelt arbeid KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

106 integrering og mangfold LIM Likestilling Minotenk MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nordlandsforskning Norges forskningsråd Norges Juristforbund Norges Røde Kors Norsk fengsels- og friomsorgsforbund Norsk Folkehjelp Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) velferd og aldring (NOVA) Norsk institutt for forskning om oppvekst Norsk legeforening Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Norsk psykiatrisk forening Norsk psykologforening Norsk senter for barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norut Alta NTNU Samfunnsforskning Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Oslosenteret for fred og menneskerettigheter

107 Politidirektoratet Politiets fellesforbund Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Politiets utlendingsenhet (PU) Politihøgskolen PRIO Redd Barna Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksrevisjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) Senter for flerkulturell ungdom Senter for fredsstudier Senter for kunnskap og likestilling (KUN) Sivilombudsmannen Statens helsetilsyn Statistisk sentralbyrå Tankesmien Agenda Telemarksforskning Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Verdens barn

108 Videregående skoler Virke Voksenopplæringsforbundet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund ØKOKRIM

109 JournalpostID: 20/43484 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Janne Berg Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Uttalelse til politiske saker Utvalg Møtedato Saksnummer Inkluderingsråd /20 Kommunedirektørens innstilling Rådmannen ber Inkluderingsrådet komme med uttalelse i aktuelle politiske saker.

110

111 JournalpostID: 20/37088 Arkiv: Saksbehandler: Kristian Lægreid Telefon: Økonomi 2. tertialrapport 2020 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldreråd /20 Inkluderingsråd /20 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /20 Ungdomsråd /20 Hovedutvalg for helse Hovedutvalg for kommunalteknikk /20 Hovedutvalg for oppvekst Formannskap Administrasjonsutvalg Kommunestyret Kommunedirektørens innstilling 1. Budsjettrapport per 2. tertial tas til orientering 2. Budsjettjusteringer vedtas i henhold til vedlegg for budsjettjusteringer drift og investering 3. Nedjusterte investeringsrammer som følge av forsinket fremdrift videreføres i budsjett for investeringer Fremlagte prosjektavslutninger vedtas 5. Notat fra fylkesmannen vedrørende kommende budsjett og økonomiplaner i kommunene tas til orientering

112 Vedlegg: Brev fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Budsjettjusteringer drift 2. tertial Budsjettjusteringer investering 2. tertial Hovedoversikter 2. tertial 2020 Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Kommunelovens 14-5 fastslår at kommunestyret skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle lovens krav om realisme og balanse. Kommunedirektøren skal minst to ganger i året rapportere til kommunestyret om utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med årsbudsjettet. Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. I henhold til Færder kommunes økonomireglement skal det rapporteres pr. 1. og 2. tertial i tillegg til framlegging av årsregnskapet. Dersom avvik av betydning oppstår i løpet av regnskapsåret, skal nødvendige tiltak foreslås for å gjenopprette balansen mellom inntekter og utgifter. Innledning Koronaviruset nådde Norge i løpet av 1. Tertial og har påvirket de økonomiske forutsetningene for hele verdensøkonomien gjennom Kommunens budsjetter ble i 1. Tertial justert for disse forholdene så langt man kunne forutse de ulike konsekvenser på dette tidspunktet. De økonomiske forutsetningene per 2. Tertial er fortsatt preget av koronasituasjonen. 2. Tertialrapporten avlegges tidligere enn normalt. Dette innebærer at endel av lønnsutgifter fra sommeren ikke er belastet regnskapet per dato for rapportering. Resultatet av årets lønnsoppgjør er heller ikke klart og ekstraordinære usikkerheter rundt kommunens frie inntekter medfører at det kan være behov for en ekstra budsjettrapportering i 3. Tertial. 2. Tertial kan oppsummeres med god budsjettkontroll i samtlige av kommunens virksomheter. Alle sektorer er i balanse per 2. Tertial og det er derfor ikke behov for å tilføre noen av sektorene nye midler. Det foreligger imidlertid behov for enkelte budsjettjusteringer som omtales videre i denne budsjettsaken. Budsjett 2020 ble vedtatt med et underskudd på driftsbudsjettet med 18,7 mill. kr. I 1. Tertial ble det vedtatt en økning av driftsunderskuddet fra 18,7 mill. kr til 35 mill. kr. Dette resultatet er ikke vesentlig endret per 2. tertial. Den økonomiske situasjonen er alvorlig og kommunens omstillingsbehov for den resterende planperioden utgjør foreløpig 110 mill. kr. Foreslåtte budsjettjusteringer per 2. Tertial: Kommunedirektør og stab 1004 HR-Avdeling Én ansatt er blitt pensjonist og er erstattet med en ny ansatt med høyere grunnlønn og stillingsprosent. Merkostnad foreslås innarbeidet i budsjett med kr Det forutsettes at styrkingen av HR finansieres med tilsvarende besparelse i øvrige sektorer, slik at tiltaket samlet for Færder ikke medfører en merutgift. I 2020 finansieres styrkningen av refusjonsinntekter hos økonomiavdelingen Økonomiseksjonen & Kemneren Statlige føringer for innfordring av skatter og avgifter i koronaperioden har gitt lavere gebyrinntekter

113 for første halvår Forventet inntektstap utgjør kr Videre halveres satser for purregebyr fra 140 til 70 kroner. Dette vil redusere inntekter tilknyttet kommunal innfordringen. Tapte gebyrinntekter kan i 2020 finansieres ved vakante lønnsmidler på Økonomiavdelingen og foreldrepermisjonsmidler hos Kemner. Netto anslås en besparelse på kr tilknyttet ikke erstattet fravær Politikere Koronasituasjonen har medført mindre kjøp av kontormateriell og mat. I tillegg er det avsatt midler til kjøp av nettbrett. Innkjøp av nettbrett ble ferdigstilt i 2019 og budsjettmidler på ansvar for politikere foreslås nedjustert med til sammen 0,3 mill. kr. Oppvekst og kunnskap 2000 Virksomhetsdirektør og stab I opprinnelig budsjett ble det innarbeidet et innsparingskrav for sektoren. Dette foreslås dekket nå med 1,5 mill. kr. Kommunen fakturerer andre kommuner for undervisning av elever med bostedsadresse utenfor kommunen. Ut fra prognoser foreslås denne refusjonsinntekten nedjustert med 0,5 mill. kr. Utgiftsanslaget for redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier og søskenmoderasjon kan ut fra prognose for høsthalvåret foreslås nedjustert med 0,8 mill. kr. For lærlinger vil det kunne bli reduserte lønnsutgifter med 1 mill. kr, da det har vært færre lærlinger enn budsjettert. Lærlingtilskuddet foreslås nedjustert med 0,2 mill. kr. For utgifter til skyss foreslås utgiftsanslaget redusert med 0,7 mill. kr. Dette har sammenheng med stengte skoler og barnehager våren 2020, samt at antall elever med rett til skoleskyss er redusert fra august Skoler Oppholdsbetaling SFO ble nedjustert i 1. tertial med 2,3 mill. kr. Prognose for høsthalvåret viser en ytterligere nedgang og budsjettet foreslås nedjustert med 0,9 mill. kr. Det er økte refusjoner av utgifter til spesialundervisning ved private skoler. Vedtatt budsjett er bundet opp i lovpålagte vedtak, og det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr for å dekke flere nye tiltak samt til gruppeundervisning med færre elever å dele kostnadene på enn tidligere. Det er færre elver som har grunnskoleopplæring ved Tønsberg voksenopplæring enn lagt til grunn i vedtatt budsjett, og budsjettert refusjon foreslås redusert med 0,5 mill. kr. Økt elevtall ved skolestart utløser behov for flere pedagoger, og budsjettet foreslås justert med 0,37 mill. kr for høsten. Dette tilsvarer 1,2 årsverk Kommunale barnehager I k.sak 067/20 «Justering av barnehageplasser, barnehageopptak 2020», ble det vedtatt opprettelse av to nye avdelinger i Hårkollen barnehage fra august. Barnehagen ble i saken tilført midler til nyinnredning og utstyr med 0,2 mill. kr. Oppdatert anslag viser at det er behov for ytterligere 0,15 mill. kr som foreslås innarbeidet i budsjett. Prognose for oppholdsbetaling viser en mindreinntekt på 0,5 mill. kr, som følge av enkelte ledige plasser. Budsjett for oppholdsbetaling foreslås nedjustert med 0,5 mill. kr.

114 Prognose for netto lønnsutgifter viser et mindreforbruk på anslagsvis 1 mill. kr som følge av vikarer med lavere avlønning ved sykefravær, gradvis oppstart nyansatte samt vakanser. Lønnsbudsjett for kommunale barnehager foreslås nedjustert med 1 mill. kr Private barnehager Prognose for høsthalvåret for kjøp og salg av plasser mot andre kommuner viser behov for en justering av budsjettet. For kjøp av plasser forventes en økt refusjonsutgift med 1 mill. kr mens det for salg av plasser forventes 1,5 mill. kr i økt refusjonsinntekt. Samlet utgjør dett en økt nettoinntekt med 0,5 mill. kr som foreslås innarbeidet i budsjett Barnevernstjenesten Det er reduserte utgifter til kjøp av private fosterhjemsplasseringer til fordel for plasseringer i kommunale hjem. Budsjettpost for kjøp av plasser foreslås nedjustert med 0,4 mill. kr. På grunn av vakanser og sykefravær foreslås det at lønnsbudsjettet nedjusteres med 0,6 mill. kr RMU I 1. tertial ble det innarbeidet midler til utvidede omsorgstilbud til tre tiltak fra 1. juni. Tidspunktet for overtakelse av omsorgen er blitt utsatt. Det foreslås å nedjustere lønnsbudsjettet for disse tiltakene med 3,1 mill. kr. Refusjonsinntekt for ressurskrevende tjenester nedjusteres med 3 mill. kr. Helse og omsorg Samlet sett ligger forbruket i sektoren innenfor sine budsjettrammer per 2. tertial. Per 2. Tertial er det et merforbruk tilknyttet lønn ved Bjønnesåsen bo og behandlingssenter og ved Miljøarbeidertjenesten. Kommunedirektøren forventer at virksomhetenes drift kan styres innenfor sine budsjettrammer. Regnskapsmessig forbruk per 2. Tertial ved Tjenestekontoret indikerer et mindreforbruk i forhold til budsjett. Grunnet koronasituasjonen har det vært lavere aktivitet for støttekontakter, avlastere og mindre antall overliggerdøgn på sykehuset. Disse budsjettpostene er uforutsigbare og det foreslås ingen nedjustering av disse per 2. Tertial. Teknikk og miljø 4010 Kommuneutvikling Det har per juli kun vært sluttbehandlinger og klagesaker som ikke generer gebyrinntekter. Gebyrer tilknyttet plansaksbehandling er pt. ca. 1 mill.kr under budsjett. Det forventes ikke at man når budsjett i 2020 og gebyrene foreslås nedjustert med 0,5 mill. kr Byggesak og geodata Per 2. tertial er det registrert en merinntekt tilknyttet byggesaksgebyrer på om lag 0,8 mill. kr og det forventes at man skal nå budsjett i 3. tertial Budsjettet foreslås oppjustert med 0,8 mill. kr. Det registreres fortsatt tapte gebyrer grunnet fristoverskridelse. For januar til august utgjør dette kr Geodata har en vakant stilling fra august 2020, mindrekostnadene utgjør 0,3 mill kr og foreslås innarbeidet i budsjett Eiendomsforvaltningen Enheten er i balanse, og det foreslås ingen budsjettendringer pr 2 tertial. Kostnaden knyttet til etablering av vann og avløp i mannskapsforlegningen på Torås, som ble varslet i rapporteringen pr 1 tertial, er håndtert innenfor årets driftsramme, blant annet som en følge av reduserte strømkostnader Utedrift

115 Virksomheten har hatt merkostnader på planlagt vedlikehold av Hella Båthavn grunnet 100% sykefravær på ett årsverk i Innleie av entreprenør er foreslått motregnet mot refusjon sykelønn på til sammen 0,32 mill.kr. El-anlegget på Østre Bolæren har hatt en merkostnad på ca. 0,44 mill. kr utover budsjett på 0,8 mill. kr som ble bevilget i 1 tertial. Det foreslås at mindreforbruk på brøyting og vedlikehold av maskiner omdisponeres til Østre Bolæren med 0,4 mill.kr. Det er tatt høyde for brøyteberedskapen siste del av Enheten har hatt en merinntekt på parkering og gjestehavner i 2020 grunnet økt besøkelsestall. Prognose på merinntekten beløper seg til ca. 1,2 mill.kr. Samtidig har man hatt merkostnader på innleie av toalettanlegg kr og økning i tømming av søppel og avfall med ca. kr Det er behov for ytterligere sikring av gjestebrygga på Sandøsund etter skade sommeren 2020, kostnaden er estimert til 0,25 mill.kr. I Granøveien har en stein falt ned fra kommunalt eid fjellområde, kostnad for fjellsikring kr Beløpene foreslås innarbeidet i budsjett Drift og anlegg Beregning av kostnader til vann per august gir en besparelse på ca 0,5 mill.kr, i tillegg har man mottatt en avregning på vann fra 2019 på -1 mill.kr. Budsjett til kjøp av vann foreslås nedjustert med 1,5 mill.kr. Administrasjon, kultur og levekår 5000 Stab, administrasjon, kultur og levekår Som følge av smittevernstiltakene i våres bestilte Færder kommune lisenser på Microsoft Teams til alle ansatte med varighet på 6 mnd. Lisensene foreslås videreført og utgjør en kostand i inneværende år på kr NAV Det varsles om usikkerhet knyttet til sosiale bidrag og kostnader til midlertidige boliger. Flere innbyggere har gått arbeidsledig over tid og behovet for supplerende sosialhjelp er ventet å øke Flyktninge- og innvandrertjenesten Det er i opprinnelig budsjett for 2020 forutsatt bosetting av 13 flyktninger hvorav 3 enslige mindreårige flyktninger. I løpet av 2. tertial er det bosatt 6 flyktninger og 10 personer er bosatt på familiegjenforeninger. Oppdaterte beregninger for årets integreringstilskudd tilsier en økning på 2,9 mill. kr på bakgrunn av familiegjenforeningene. Tilsvarende er det behov for en justering av utgifter til sosiale bidrag med 2,9 mill. kr. Endringene foreslås innarbeidet i budsjettet per 2. tertial. Det foreslås å redusere midler til husleier med 0,2 mill. kr. Flere familiegjenforeninger gjør at budsjett for norsktilskudd foreslås økt med 1,29 mill. kr. Ekstratilskudd fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet på 0,29 mill. kr foreslås innarbeidet i budsjett. Felles finans 900 Frie inntekter skatt og rammetilskudd Anslagene på årsveksten i skatt for 2020 ble vesentlig endret fra nasjonalbudsjettet i fjor høst til revidert nasjonalbudsjett for 2020 (RNB). Regjeringen anslår at kommunesektorens skatteinntekter vil falle med om lag 5,3 mrd. kr i 2020 sammenliknet med saldert budsjett. Det reviderte skatteanslaget for 2020 innebærer at kommunene vil få en reduksjon sammenliknet med de faktiske skatteinntektene i 2019 på 1,4 prosent. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til dette anslaget. Færder kommune nedjusterte sitt skatteanslag med 31 mill. kr i 1. Tertial. Skatteinngang per 2.

116 Tertial ligger 3,5 mill. kr under justert budsjett. En svak skatteinngang i august utgjør årsaken til mindreinntekten. Rammetilskudd og inntektsutjevning per 2. Tertial ligger 7,3 mill. kr over budsjett som følge av en lavere inntektsutjevning hittil i år. Samlet utgjør kommunens frie inntekter per 2. Tertial en merinntekt på 3,8 mill. kr. Inntektsnivået følges opp løpende frem mot årsslutt. Ressurskrevende tjenester Budsjettert inntektsnivå for 2020 utgjør 90 mill. kr. Nye ressurskrevende tjenester hos RMU meldt i 1. Tertial er forsinket. Dette medfører reduserte kostnader og inntekter. Anslått nedjustering av inntekt beløper seg til 3 mill. kr. I helsesektoren har 2 ressurskrevende personer på institusjon gått bort, noe som forventer å gi en redusert inntekt på 3 mill. Samlet foreslås budsjettet nedjustert med 6 mill. kr per 2. Tertial. 900 Pensjonskostnader Pensjonsprognoser som lå til grunn for justering i 1. Tertial var utarbeidet før SSB og RNB sine anslag for årets lønnsoppgjør. Oppdaterte pensjonsprognoser innebærer en netto pensjonsbesparelse per 2. Tertial tilsvarende 3 mill. kr som foreslås innarbeidet i budsjett. I tillegg kan kommunen redusere avsetning for fremtidig amortiseringskostnader med 4,2 mill. kr. 900 Til lønnsoppgjøret inneværende år Årets lønnsvekst var i statsbudsjettet anslått til 3,6%. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) nedjusterte dette anslaget til 1,5%. Årets avsetning til lønnsoppgjør ble per 1. tertial nedjustert fra 23 mill. kr til 5 mill. kr i tråd med signaler gitt i RNB. På tidspunktet for utarbeidelsen av regnskapsrapport for 2. tertial foreligger kun resultat fra sentrale forhandlinger i frontfagene. Disse endte på 1,7%. Faktisk resultat for årets lønnsoppgjør i Færder kommune blir avgjort i 3. tertial og det foreslås ingen nye justeringer på kommunens avsetning til lønnsoppgjør per 2. tertial. 900 Finansinntekter og finanskostnader Kommunens finansinntekter og finansutgifter er redusert som følge av et lavere rentenivå i 2020 enn det som ble lagt til grunn i budsjettperioden. Kommunens rentebærende gjeld er i hovedsak sikret med fastrentelån og medfører en begrenset innsparing på finanskostnadene i Et lavere rentenivå vil gi lavere kostnader i tjenesteleveransen for vann, avløp og renovasjon. Det foreslås å nedjustere kommunens renteinntekter og renteutgifter med henholdsvis 3,5 mill. kr og 12 mill. kr. Årets avdragsbetalinger er budsjettert med 86 mill. kr. Oppdatert beregning av krav til minimumsavdrag utgjør 85,3 mill. kr. Kommunen betaler dermed tilstrekkelig avdrag på gjeld i Det er budsjettert med et utbytte fra kommunens eierandel i Gigafib AS på 0,3 mill. kr i Årets utbytte utgjør 0,7 mill. kr og budsjettet foreslås justert tilsvarende. Justeringer bruk av fond For å være i samsvar med budsjettforskriften er det foreslått justeringer i bruk av fond HR-avdeling Det foreslås bruk av fond GAT arbeidstidsplanleggingsverktøy med kr til videre utrulling av GAT Virksomhetsdirektør og stab Det foreslås bruk av ubundne kompetansemidler til barn og unge med kr For skole foreslås en omdisponeres av kompetansemidler fra bundne til ubundne midler hvor det er

117 budsjettert med 0,5 mill. kr til disponering hos fagleder skole. Det foreslås benyttet kompetansemidler til videreutdanning lærere med 1,27 mill. kr Byggesak og Geodata Det foreslås å bruke 1.mill kr fra fond oppmåling til dekning av kostnader i Drift og anlegg Grunnet lavere rente i 2020 på VAR investeringer forventes en reduksjon i rentekostnader med ca. 7.mill kr. Total besparelse på VAR anslås til 8,5 mill. kr som avsettes til selvkostfond for vann og avløp med henholdsvis 4,3 mill. kr til vann og 4.17 mill. kr til avløp Flyktninge- og innvandrertjenesten Det foreslås å bruke 0,49 mill. kr mindre fra flyktningefond som følge av flere bosettinger og økt integreringstilskudd Kulturenheten Frivillighetsforum ble etablert i tidligere Nøtterøy kommune. Frivillighetsforumet har ikke vært i funksjon og resterende midler i forumet er tilbakebetalt til Færder kommune. Midlene brukes til samme formål og foreslås avsatt på fond med kr Samtidig foreslås å redusere budsjettert bruk av samme fond med kr Det foreslås videre å øke bruk av fond til kulturminneplan med Status fond (Tall i mill. kr) T 2020 Bundne driftsfond 70,6 32,5 34,8 31,6 Ubundne investeringsfond 113,5 121,4 135,3 135,3 Bundne investeringsfond 7,5 7,7 13,3 13,3 Disposisjonsfond 220,4 290,1 280,9 277,3 Sum fond 412,0 451,7 464,3 457,5 Fonds-saldo er ikke vesentlig endret per 2. tertial, sammenlignet med utgangen av Investeringer som skal finansieres med bruk av fond gjøres ved årsslutt. Det samme gjelder finansiering av prosjekter i drift. Dette vil gjøre fondssaldo lavere ved årets slutt. Disposisjonsfond er midler kommunen fritt kan disponere i drift. Sum disposisjonsfond beløper seg til 277,3 mill. kr per 2. Tertial. Det er budsjettert å benytte netto 28,2 mill. kr av kommunens disposisjonsfond i 2020 før justeringer per 2. tertial. I hovedsak består kommunens disposisjonsfond av følgende fondsavsetninger: Pensjonspremieavviksfond ,72 Bufferfond ,73 Rentereguleringsfond ,00 Prosjekt statlig barnevern ,36 Omstillingsmidler Færder ,27 kommune Fond båthavner 092/ ,00 Vindfang verdens ende ,00 Vestre Bolærne ,00 Statstilsk. Funksjonshemmede ,00 Bilfond ,25 KLP, egenkapitalinnskudd ,00 Sum spesifisert ,33

118 Ubundne investeringsfond består i hovedsak av midler på bufferfond for investeringer med 131,2 mill. kr. Bundne investeringsfond består i hovedsak av midler tilknyttet videreutlån med kr 7,5 mill. kr og midler tilknyttet justerings mva for investeringer med 2,1 mill. kr. Gjennomgang bundne driftsfond i kommunens balanseregnskap Bundne drifts og investeringsfond består av midler gitt til kommunen med føringer om bruk. Det er foretatt en gjennomgang av bundne driftsfond per 2. tertial 2020 mht. riktig klassifisering i regnskapet. Basert på denne gjennomgangen foreslås det å overføre 9,2 mill. kr fra bundne driftsfond til disposisjonsfond som følge av at det ikke lenger foreligger eksterne bindinger til bruken av pengene. I hovedsak foreslås det at midlenes formål videreføres. Tre av fondene foreslås overført til kommunens bufferfond da forpliktelsene tilknyttet disse tildelingene er gjennomført. Tabellen nedenfor viser oversikt over fond som foreslås reklassifisert fra bundne til frie fond. Konto Tekst Beløp Kompetanseløftet ,00 x (Fylkesmannen) Kompetansemidler barnehager , Barnefattigdomsmidler , Etterutdanning skole , "Prosjekt ""Omsorgsteknologi"", , " Psykisk helsevern ( ) ,93 x Velferdsteknologi , Midler Friluftslivstiltak , Ekstratilskudd 2 EMF ,00 x Frisklivsentral , Stiprosjekt ,00 Sum omklassifisering fond ,99 x = Overføres til bufferfond Startlån/Etableringslån Etter sammenslåingen mellom Nøtterøy og Tjøme kommuner har Færder kommune stående avsetning til tap på utlån av startlån/etableringslån på tre forskjellige konti i balansen. Dette foreslås samlet til en avsetning. Saldo på fondskonto kr ,33 og konto kr foreslås samlet på konto «Tapsfond etableringslån». Samlet avsetning vil utgjøre ,58. Omstillingsmidler Ved inngangen til 2020 hadde Færder kommune 5,3 mill. kr i ubrukte omstillingsmidler. I 2020 er det vedtatt å bruke 2 mill. kr til saldering av budsjett. Resterende midler beløper seg til 3,3 mill. kr hvorav 1,5 mill. kr er påløpt per 1. og 2. Tertial. Sum gjenværende omstillingsmidler til 3. Tertial utgjør 1,8 mill.kr Foreløpig «koronaregnskap» Per 1. Tertial ble det rapportert om koronarelaterte utgifter på sektorene tilsvarende 12,5 mill. kr. Per 2. Tertial beløper disse utgiftene seg til 20 mill. kr. I tillegg forventes det tapte inntekter ved

119 Østre Bolærne og Kulturhuset. Nøtterøy kulturhus måtte stenge som følge av pandemien. Høstprogrammet er preget av smittevernrestriksjoner. Reduserte inntekter er estimert til opp mot 3,0 mill. kr. Det knyttes stor usikkerhet til hva de faktiske tapte inntektene blir. Tapte salgsinntekter ved Nøtterøy kulturhus foreslås innarbeidet i budsjett med 2,0 mill. kr per 2. tertial. Tapte utleieinntekter ved Østre Bolærne er estimert til 0,5 mill. kr og foreslås innarbeidet i budsjett. Østre Bolærne åpnet for leirskole fra august Samlet foreslås det å tilføre kommunens budsjettområde for koronautgifter 12,4 mill. kr i 2. tertial. Dette inkluderer 2,8 mill. kr til koronautgifter i 3. tertial. En endring i smittespredning og tiltak kan medføre endringer i kommunens kostnader og behov for en ekstra budsjettjustering i 3. tertial. De samlede økonomiske konsekvensene av koronapandemien bidrar positivt for regnskapet per 2. Tertial. De tilskudd som er gitt skal dekke løpende utgifter ut året, og endelig status kan først gjøres opp ved årets slutt. Foreløpig koronaregnskap: Tapte inntekter Anslag tapte skatteinntekter Utleieinntekter Østre Bolærne -500 Inntekter Nøtterøy kulturhus Sum Merinntekter Parkering/Gjestehavner Rammetilskudd Skjønnsmiddeltilskudd 984 Sum Merutgifter Kommunedirektør -212 Oppvekst og kunnskap Helse og Omsorg Teknikk og Miljø -519 AKL -959 Sum Mindreutgifter Arbeidsgiveravgift Lønnsoppgjør Pensjonskostnader Kurs, reisegodtgjørelse, reiseutgifter Finans Sum Koronaresultat Økt bruk av digitale møteverktøy som følge av koronasituasjonen har gitt besparelser på

120 budsjettposter til kurs, reisegodtgjørelse og reiseutlegg i hele kommunen. Samlet budsjett for disse postene utgjør 8,2 mill. kr i 2020 og foreslås nedjustert med 2 mill. kr i Disponering av øremerket tilskudd på 12,2 mill. kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg ble behandlet i egen sak til Formannskapet 26. august (sak 099/20). Det foreslås en justering av budsjettet for 2020 i tråd med disponeringen i saken. Rapportering status på styringsindikatorer for kommuneorganisasjonen I gjeldende budsjett og økonomiplan er følgende styringsindikatorer vedtatt for samfunnsmål 8 Kommuneorganisasjonen hvor grønt område tilsier at styringsindikatoren ikke krever tiltak. 10- faktor undersøkelsen Det ble avholdt medarbeiderundersøkelsen 10-FAKTOR ultimo Av kommunens heltids- og deltidsansatte som deltok på undersøkelsen var svar-prosenten på 72%. Den opprinnelige fristen for innsendelse av handlingsplan til miljøgruppene via HR-avdelingen var 1. mars i 1. tertial, men med bakgrunn i Koronasituasjonen og endret arbeidssituasjon er det gitt forlenget frist for innsending av handlingsplaner i 2. tertial. Rapporten viser at det pågår arbeid i virksomhetene. Det er fokus på gitte faktorer som blir tatt opp i personalgruppemøter, fulgt opp av tiltak underveis. Noen har valgt egne temaer som er viktig å jobbe med i felleskap. Flere oppgir at de ser positive resultater av å holde fokus på dette arbeidet, og at 10-FAKTOR er et godt verktøy å benytte seg av. Kompetanseutvikling, autonomi, motivasjon og mestring er temaer som går igjen. Det arbeides med å etablere rutiner og informasjonsflyt for å trygge og sikre både tjenesteleveransen og de ansattes egen arbeidssituasjon. Færder kommune har valgt to av faktorene i 10-FAKTOR som styringsindikator for pkt. 8.1 Kommuneorganisasjon i kommuneplan: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunen: 2020 Måned Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Mai 81,1 % Juni 81,6 % Juli 80,6 % August 81,9 % Gjennomsnittlig 2. tertial 81,3 % Grønt område for styringsindikatoren gjennomsnittlig stillingsstørrelse er over 80 %.

121 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i 2. tertial er på 81,30 % og innenfor grønt område mot 80,45 % i fjor samme tid. Sykefravær På grunn av koronasituasjonen var det forventet en økning i sykefraværstallet i 2020, men sykefraværet har foreløpig vært stabilt. Legemeldt fravær i 2. kvartal 2020 var 5,9% for Færder, mens landsgjennomsnittet var 6,8%. Færder har det laveste legemeldte sykefraværet blant de gamle Vestfoldkommunene i 2. kvartal. Samlet sykefravær hittil i år utgjør 7,25 %. Dette inkluderer egenmeldt fravær. Pågående tiltak for nærvær og inkluderende arbeidsliv: «Tettere på»- et samarbeid med HR, NAV arbeidslivssenter og NAV lokalt basert på en arbeidsmetodikk kalt «Smart sykefraværsoppfølging». Dvs. tettere og tidligere oppfølging av sykmeldte og fokus på god kvalitet i oppfølgingsplaner. Dette tiltaket har vært aktivt i hele perioden, men møter har vært mest digitale. STAMIs pilotprosjekt «En bra dag på jobb forebyggende arbeidsmiljø i praksis». Arbeidsmiljøprosesser med NAV arbeidslivssenter Rapportering iht. kommunens finansreglement Likviditet Kommunedirektøren skal i forbindelse med tertialrapportering, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. 100 % av kommunens ledige likviditet er plassert i bank. Det foreligger tidsbinding på en andel av plasseringene per Innestående på kommunens konsernkonto for å dekke utgifter til løpende drift og investeringer per utgjør 392 mill. kr. I tillegg har kommunen 307 mill. kr på bundet innskuddskonto som gir en ekstra avkastning utover ordinær innskuddsrente. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter 100 % av kommunes likviditet er plassert på bankkonto hos Sparebank 1 BV som er Færder kommune sin hovedbankforbindelse. Gjeldende bankavtale trådte i kraft fra Vinner av anbudet hadde beste rentebetingelsene. Hovedbankavtalen løper til , med ensidig opsjon om forlengelse med 1 år. Kommunen har i 2020 hatt en rente lik 3 måneders NIBOR + en fast margin på sine innskudd. Per var kommunens innskuddsrente 0,80 % på ordinære innskudd og 0,90 % ved bundet innskuddsrente. Kommunedirektørens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning,

122 vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Kommunen har en relativt lav risikoeksponering da 100 % av kommunens kortsiktige likvider er plassert på kommunens bankkonto. Risikoen kunne vært ytterligere redusert dersom pengene hadde vært fordelt på flere banker. Sparebank1 BV er en solid bank med en tilstrekkelig kapitaldekning. Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet Kommunen har håndtert sine likvide midler innenfor retningslinjene satt i kommunens finansreglement. Gjeldsportefølje Kommunedirektøren skal i forbindelse med årsavslutning samt ved 2. tertial rapportere til kommunestyret på status for gjeldsforvaltningen. For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) og refinansieringsrisiko: Kommunen har foretatt låneopptak på 300 mill. kr i sertifikatmarkedet for finansiering av investeringer i Kommunen har med dette 500 mill. kr i lån med løpetid kortere enn ett år. 200 mill. kr av disse skal konverteres til grønt lån hos Kommunalbanken desember Dette vil redusere kommunens refinansieringsrisiko per Kommunen har også gjennomført låneopptak hos Husbanken på 40 mill. kr til videreutlån i Konvertering, refinansiering og nedbetaling Kommunens sertifikatlån er planlagt delvis konvertert til ordinært langsiktig lån desember En fastrenteavtale er utløpt og lån på 42 mill. kr er videreført med flytende rente. Kommunen har bundet renten på fire lån i løpet av 2020 på til sammen 214 mill. kr. Kommunen nedbetaler lån iht. planlagt nedbetalingsplan og innenfor kravet for beregnet minsteavdrag. Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva Per 2. tertial har kommunen en brutto gjeld på 2,80 mrd. og en netto gjeld på 2,39 mrd. kr, hvorav 38 % er på fastrentelån og 62 % er på flytende PT rente, 3 MND NIBOR + margin og sertifikatlån. Sum renteeksponert gjeld utgjør 1,43 mrd. Av denne gjelden er 70 % sikret med fastrentelån. Kommunens ledige likviditet utligner den resterende renterisikoen. Kommunens lånekilder er Kommunalbanken (46,0 %), KLP (27,6 %), Husbanken (8,6 %) og sertifikatmarkedet (17,8%) Endring i sammensetning av lån:

123 Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding Vektet løpetid for låneporteføljen er 21,3 år per 2. tertial mot 24,4 år per Gjennomsnittlig rentebindingstid (durasjon) på låneporteføljen med fastrente er 4,9 år mot 4,2 år per Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser og beskrivelse av vesentlige markedsendringer Samtlige lån innhentes ved forespørsel til flere banker hvor kommunen velger den tilbyder som gir lavest rente. Ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan , er det tatt høyde for et økt rentenivå i planperioden. Styringsrenten er derimot redusert fra 1,50 % i desember 2019 til 0,00 % per 2. Tertial Tabellen nedenfor viser utviklingen og estimat i 3 mnd. Nibor rente. Sammensetning av renter på låneporteføljen Gjennomsnittlig rente på fastrentelån utgjør 2,39 % per 2. tertial 2020 mot 2,45% per Gjennomsnittlig rente på lån uten rentebinding utgjør 0,73% mot 2,32% per Lån med flytende rente forrentes med NIBOR + margin som er basispunkter. Snittrente for låneporteføljen utgjør 1,38 % mot 2,39% Kommunedirektørens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov. Kommunen skal ta opp ytterligere lån i perioden fremover og må i denne sammenheng vurdere fordelingen mellom fast og flytende rente samt finansreglementets bestemmelser. Med dagens sammensetning av låneporteføljen er renterisikoen eliminert. Kommunen har i tillegg 23 mill. kr innestående på rentebufferfond til å dekke uventede renteøkninger. Utvikling i låneavdrag sammenstilt med kommunens krav til minste tillatte avdrag Kommunen følger løpende opp at krav til minsteavdrag overholdes. Beregnet minimumsavdrag 2020 er foreløpig estimert til 85,3 mill. kr. Avdragsprofil på låneporteføljen tilsier at kommunen skal betale 86 mill. kr i avdrag. Kommunen betaler med dette tilstrekkelig i avdrag på lån for Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet Ingen avvik er avdekket per 2. tertial.

124 Investeringer Kommunens investeringsprosjekter administreres i det vesentligste av sektor for Teknikk og miljø. I budsjett og økonomiplan er det lagt opp til et investeringsnivå på 748mill. kr. inkludert overføring av ubrukte investeringsbevilgninger fra Per 2. tertial utgjør kommunens investeringsutgifter 235 mill. kr. De to største pågående prosjektene Labakken og Gipø Vest - er forsinket og det foreslås å nedjustere årets investeringsramme for disse og overføre midlene til budsjettet I tillegg foreslås det å ta ut prosjektet « Stenging av haller på Bolærne» som har en ramme på 2 mill. kroner. Det er inngått en leieavtale med en 3. part om bruk av hallene på Bolærne. Avtalen forplikter kommunen til å budsjettere med midler til en eventuell stenging av hallene hvis planene for bruk av hallene ikke blir realisert. Dette er imidlertid ivaretatt gjennom et eget disposisjonsfond. Tabellen nedenfor viser aktuelle prosjekter og foreslått nedjustering av årets budsjettramme med 100 mill. kr eks. mva. Alle tall er eks mva. Endring i pågående prosjekter Kommunen har kjøpt Grevik friområde på ordførers sommerfullmakt sommer Da det kun er kommunestyret som kan vedta økte investeringsrammer, ble forslag om budsjettjustering med finansiering fra ubrukte lånemidler innarbeidet i sak om regnskapsrapportering pr 2. tertial Endelig oppgjør med utbetaling til selger ble først gjennomført i 2020, og beløpet må derfor legges inn på nytt i årets budsjett med 0,25 mill. kr. Iht FS 054/19 Tidlig innløsning av bolig fastlandsforbindelse, er kommunedirektør gitt fullmakt til å erverve eiendommer som vil bli innløst på et senere tidspunkt ifm prosjekt ny fastlandsforbindelse. Da det kun er kommunestyret som kan vedta økte investeringsrammer, innarbeides forslag om budsjettjustering på 3,46 mill.kr med finansiering fra Tomte- og boligfondet. Sak om kjøp er behandlet i Formannskapet, ref sak FS 095/20. Inventar avlastningsleilighet Som en følge av koronasituasjonen har det vært behov for å etablere en avlastningsleilighet. Midler til dette foreslås innarbeidet i årets investeringsbudsjett med kr Anskaffelsen foreslås finansieres gjennom en overføring fra driftsregnskapet og bruk av økte rammeoverføringer til dekning av koronautgifter. Salg av eiendom Det er ikke gjennomført salg av eiendom i 2. tertial som utløser behov for budsjettjustering. Status i større pågående prosjekter: Tjøme Ungdomsskole Sak om bygging av ny ungdomsskole på Tjøme ble behandlet i sak 84/20 til kommunestyret den 17.

125 juni. Prosjektet omfatter et nybygg på ca 1600 m2 i tillegg til riving av bygg A (elevbygget) og B (administrasjonsbygget), samt ombygging og nødvendige tilpasninger i bygg C, inkludert nødvendige utomhusarbeider rundt byggene. Forventet innflytting og oppstart skole i nytt bygg og rehabilitert C- bygg, er august Labakken skole Prosjektet for bygging av Labakken skole er startet opp i 2020 og følger oppdatert fremdriftsplan som innebærer forventet ferdigstillelse høsten Prosjektet omfatter ny 3-parallell barneskole med flerbrukshall, motorikkhall, kulturscene, kulturskole, mottaksklasse og G10 (som er på Brattås i dag). Prosjektet inkluderer utomhusopparbeidelse inkl. veianlegg og øvrig infrastruktur ihht reg.plan og Prosjektet innebærer at kommunen kan legge ned de to skolene Herstad og Vestskogen, og utnytte stordriftsfordeler ved å samle to skoler i en større skole. Gipø Vest: Prosjektet gjelder totalrehabilitering av Gipø Vest. Det inkluderer 26 omsorgsleiligheter med fellesstuer, dagsenter, lokaler til helserelatert utleie samt kafe. Konseptstudium inkl. budsjettendring med økt finansieringsramme for prosjektet ble vedtatt ifm. budsjett 2019 for handlingsplan På grunn av forsinkelser i anbudsprosessen har byggestart blitt utsatt. Arbeidene er nå startet opp. Det beregnes 15 måneders byggetid. Wilhelmsenhallen innvendige arbeider: Prosjektet gjelder hovedombygging av flerbrukshall Wilhelmsenhallen. Prosjektomfang er til revisjon og inkluderer rehabilitering av hallidrettsflaten, garderobeanlegg, tekniske rom samt tilbygg med ny 16x24m volleyballhall. Tørkopp avløpsledninger Kommunen skal separere avløpet og føre overvann ifra Amundrødveien og frem til sjø. Prosjektet er en del av planen for å redusere de private utslippene slik at man oppfyller kravene i vanndirektivet. Tveter AS er utførende entreprenør. Arbeidene med å sanere eksisterende offentlige avløpsanlegg er tilnærmet sluttstilt. Det forventes at prosjektet kan avsluttes innen de bevilgede rammene. Mauds vei Linde VA anlegg Det arbeides med å separere de siste boligene i Skuteveien, Gjæasvei, Maudsvei, Rosanesveien m.fl. Dette begrunnes med de store vannmengdene med fremmedvann/ overvann som ledes inn til kommunal pumpestasjon på Rosanes. Prosjektet er en del av planen for å redusere de private utslippene slik at man oppfyller kravene i vanndirektivet. Boligene tilknyttet nytt offentlig ledningsnett blir fortløpende separert i anleggsfasen. I tillegg oppdimensjoneres en eldre pumpeledning inn til Rosanes pumpestasjon. Seim Maskin AS er utførende entreprenør. Prosjektet er i en sluttfase og sluttdato forventes november Det forventes at prosjektet kan avsluttes innen de bevilgede rammene. Vestfjordveien Øvre Fjellvei VA Vestfjordveien Etappe 1 Entreprenør Arne Olav Lund AS er ferdig med anleggsarbeidet. Det er enighet om sluttoppgjøret. Etappe 1 er overtatt av kommunen. Vestfjordveien Etappe 2 Det er anlagt nytt VA-anlegg i Øvre Fjellvei opp til høybrekket ved nr. 17 samt i Vestfjorden borettslag. Utførende entreprenør Arne Olav Lund AS er ferdig med anleggsarbeidet og det avholdes i disse dager ferdigbefaringer. Sluttdokumentasjon, sluttoppgjør og overtakelse gjenstår. Tjøme Sentrum etappe 1: Første etappe av nytt kommunalt VA anlegg er under utførelse. Prosjektet ligger i forkant av «prosjektert» fremdrift. Dette fordi entreprenøren har jobbet på mange

126 fronter samtidig. Anlegget forventes å være ferdigstilt til jul 2020, men det kan være at noe av oppussingsarbeidet må tas våren Prosjektet vil avsluttes økonomisk i begynnelsen av Grunnet en del uforutsett, samt en avgjørelse om å etablere vei i sin helhet etter kommunal standard er det forventet at det vil påløpe økte kostander i forhold til entreprenørens tilbud. Gunnestad Prosjektet er ferdig og anlegget er overtatt. Økonomisk sluttoppgjør er mottatt fra entreprenøren. Det forventes at prosjektet kan avsluttes innenfor de bevilgede rammene. Det har påløpt ekstra kostnader i forhold til entreprenørens opprinnelige tilbud. Dette pga vanskelige grunnforhold i store deler av traseen, uforutsette forhold rundt tilknytningspunkt til eksisterende anlegg samt noen utvidelser av anleggsomfang. Dalsveien va-anlegg og pumpestasjon Prosjektet har omfattet separering av avløpsanlegg, etablering av ny kommunal pumpestasjon for spillvann samt ledningstrase mot Flatåsveien for å legge til rette for tilknytning til kommunalt ledningsnett. Arbeidene ble ferdigstilt før sommerferien 2020, det gjenstår sluttoppgjør og overtakelse. Det forventes at prosjektet kan avsluttes innenfor de bevilgede rammene. Avslutning av investeringsprosjekter Investeringsprosjekter under 5 mill. kr kan ifølge gjeldende investeringsreglement avsluttes som del av Kommunedirektørens tertialrapportering til kommunestyret. Følgende prosjekter er vedlagt saken for avsluttende behandling: Oserød skole oppgradering av tumlerom Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr Det er finansiert ved bruk av lånemidler og mindreforbruket foreslås tilbakeført til hovedplanen for rehabilitering av formålsbygg Borgheim ungdomsskole oppgradering brannalarmsentral mv Prosjektet avsluttes med et merforbruk på kr Det er finansiert ved bruk av lånemidler og merforbruket foreslås finansiert ved bruk av lånemidler Hårkollen barnehage belysning, brannsikring, Enøk Prosjektet avsluttes med et merforbruk på kr 473. Det er finansiert ved bruk av lånemidler og merforbruket foreslås hentet fra hovedplanen for rehabilitering av formålsbygg Rødstoppen og Ekornrød ombygging av leilighet til kontor Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr Det er finansiert ved bruk av lånemidler og mindreforbruket foreslås tilbakeført til hovedplanen for rehabilitering av boliger Tjøme omsorgssenter utvidelse fellesstue og kjøkken Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr Det er finansiert ved bruk av lånemidler og mindreforbruket foreslås tilbakeført til hovedplanen for rehabilitering av formålsbygg Smidsrød helsehus ny resepsjonsløsning Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på kr Det er finansiert ved bruk av lånemidler og mindreforbruket foreslås tilbakeført til hovedplanen for rehabilitering av formålsbygg. Informasjonsskriv fra Fylkesmannen Fylkesmannen fremhever de nye budsjettforskriftenes sterke betoning av at det er kommunens oppgave å ivareta den langsiktige økonomiske handlefriheten. Den demografiske utviklingen med færre i yrkesaktiv alder bak hver eldre må legges til grunn for den økonomiske planleggingen av bruk av drifts- og investeringsmidler. Det advares mot en situasjon med svak driftsbalanse, underskudd og lite reserver i fond. Fylkesmannen peker på behovet for omstilling, implementering av teknologi og

127 strukturendringer for å opprettholde dekningsgrader og tjenestekvalitet. Målsettingen bør være en stabil tjenesteproduksjon. Det må ivaretas en akseptabel måloppnåelse på finansielle nøkkeltall for overskudd, fond og gjeld. Fylkesmannen anmoder om at informasjonsskrivet blir gjort kjent for de folkevalgte i kommunen. Vedlagt følger informasjonsskriv fra Fylkesmannen vedr. økonomisk status og budsjettering. Konklusjon Budsjett og regnskapsstatus per 2. tertial viser at virksomhetene i Færder har god økonomisk styring. Koronasituasjonen preger imidlertid driften i flere av kommunens virksomheter. De økonomiske avslagene for 2020 er fortsatt usikre og kommunedirektøren varsler at det kan være behov for en ekstraordinær budsjettjustering før årsslutt. Uavhengig av koronasituasjonen, har Færder kommune et stort omstillingsbehov for å klare å tilpasse driften til de rammer som er gitt fra regjeringen. Opprinnelig budsjett 2020 ble vedtatt med et negativt netto driftsresultat på 18,7 mill. kr. Etter vedtatte budsjettjusteringer i 1. tertial er dette driftsunderskuddet økt til 35 mill. kr. Denne forventningen er ikke vesentlig endret per 2. tertial. Arbeidet med omstilling har vært prioritert gjennom hele Telemarksforskning har gjennomført en ståstedsanalyse av kommunens drift. Resultatet av disse arbeidene legges til grunn for det videre omstillingsarbeidet og det planlegges med driftsreduserende tiltak tilsvarende 35 mill. kr i 2021 økende til 110 mill. kr for 2023.

128

129

130

131

132

133

134

135

136 Budsjettjusteringer - 2. tertial 2020 Driftsbudsjettet Regulert Økt utgift/ Red. utgift/ Regulert budsjett red. inntekt økt inntekt budsjett Kommunedirektør og stab 1009 Mindreforbruk kjøp av IT-utstyr, kontormateriell og mat Deltidsstilling erstattet med heltidsstilling høst Ikke erstattet fravær og refusjon sykelønn Sum total Kommunedirektør og stab Oppvekst og kunnskap 2000 Virksomhetsdirektør - oppdekking innsparingskrav i opprinnelig budsjett Refusjonsinntekt gjesteelever - redusert anslag SFO lavinntektsordningen redusert oppholdsbetaling og søskenmod. - reduks Lærlinger - nedjustering lærlingtilskudd Lærlinger - reduserte lønnsutgifter Skoleskyss - redusert utgiftsbehov Oppholdsbetaling SFO - redusert inntektsanslag Refusjon spesialundervisning private skoler Grunnskoleopplæring Tønsberg - færre elever Nytt skoleår - endring elevtall - 1,2 årsverk pedagog Hårkollen barnehage - utstyr ved utvidelser Kommunale barnehager - nedjustering oppholdsbetaling Kommunale barnehager - nedjustering netto lønn Private barnehager - kjøp plasser andre kommuner Private barnehager - salg plasser andre kommuner Barnevern - nedjustering kjøp av plasser/avlastning Barnevern - nedjustering anslag lønnsutgifter RMU - nedjustering lønnsbudsjett tiltak 1. tertial Sum total Oppvekst og kunnskap Teknikk og miljø Vedlikeholdsmidler korona EF 4010 Mindre inntekter plansaksbehandling Vakant stilling Geodata ut året Merinntekter byggesak Hella båthavn, innleie entreprenør Refusjon sykelønn Østre Bolæren, El-anlegg Brøyting og maskiner Merinntekter parkering og gjestebrygger Gjestebrygge Sandøsund, ytterligere sikring etter skade sommer Innleie toaletter- Veierland Økte kostnader Norsk Gjenvinning (tømming av søppel) Fjellsikring Granøveien borettslag Mindreforbruk vann (Vestfold vann) Sum total Teknikk og miljø Administrasjon, kultur og levekår 5000 Teams lisens Sosiale bidrag Husleie Norsktilskudd Tilskudd Integreringstilskudd Sum total Administrasjon, kultur og levekår Felles finans 900 Renteinntekter Renteutgifter Utbytte gigafib Redusert pensjonspremeie Redusert avsetning premieavviksfond Koronautgifter inkludert tap av inntekter på kulturhus og Østre Bolæren Ressurskrevende tjenester - nedjustert inntektsanslag Justeringer bruk av fond 1020 Bruk fond GAT arbeidstidsplanleggingsverktøy Kompetansemidler barn og unge - bruk av ubundet fond Fagleder skole - fra bundet til ubundet fond Kompetansemidler skole - bruk av ubundet fond Bruk av fond oppmåling Avsetning selvkostfond vann Avsetning selvkostfond avløp Avsatt til fond Frivillighetsmidler etter gml frivillighetsforum Redusert bruk av fond frivillighetsmidler Økt bruk fond fond til Kulturminneplan Redusert bruk av flyktningefond Samling av midler til tap på startlån/etableringslån Felles for alle sektorer Besparelse kurs, reisegodtgjørelser og reiseutlegg Tiltakspakke Covid19 Øremerket tilskudd tiltakspakke Covid19, jf sak FS 099/ Sum total Felles finans Sum justeringer driftsbudsjettet

137 Budsjettjusteringer - 2. tertial 2020 Investeringsbudsjettet Opprinnelig Økt utgift/ Red. utgift/ Justert objekt budsjett red. inntekt økt inntekt budsjett Helse- og sosialsektor Kirkeveien inventar avlastningsleilighet Sum Teknisk sektor Kjøp av Grevik på sommerfullmakt, jf sak 054/ Tidlig innløsning av bolig - fastlandsforbindelsen FS 095/ Sum Felles Sum 0 0 Sum samlet finansieringsbehov Finansiering Lån 250 mva 0 tilskudd 0 fond fra drift 185 Sum samlet finansiering

138 Økonomisk oversikt - drift 1 Færder kommune Bruker: FERKRLEG Klokken: 12:01 Program: XKOST-H0 Versjon: 16 1

139 Økonomisk oversikt - drift 1 Færder kommune Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Rammetilskudd , , , ,00 Inntekts- og formuesskatt , , , ,84 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre skatteinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer og tilskudd fra staten , , , ,00 Overføringer og tilskudd fra andre , , , ,59 Brukerbetalinger , , , ,09 Salgs- og leieinntekter , , , ,13 Sum driftsinntekter , , , ,65 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,14 Sosiale utgifter , , , ,33 Kjøp av varer og tjenester , , , ,19 Overføringer og tilskudd til andre , , , ,87 Avskrivninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsutgifter , , , ,53 Brutto driftsresultat , , , ,12 Finansinntekter Renteinntekter , , , ,27 Utbytter , , , ,00 Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutgifter , , , ,53 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansutgifter , , , ,26 Motpost avskrivninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto driftsresultat , , , ,14 Disp. eller dekning av netto driftsresultat: Overføring til investering , ,00 0,00 0,00 Netto avs. til eller bruk av bundne driftsfond , ,00 0, ,03 Netto avs. til eller bruk av disposisjonsfond , ,64 0, ,63 Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum disp. eller dekning av netto driftsresultat , ,64 0, ,60 Fremført til inndekn. i senere år (merforbruk) 0,00 0,00 0,00 0,00 2

140 1 Færder kommune Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Bevilgningsoversikt - invest. (regnskap) Investeringer i varige driftsmidler , , , ,45 Tilskudd til andres investeringer , , , ,50 Investeringer i aksjer og andeler i selskaper , , , ,00 Utlån av egne midler , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , ,00 0, ,00 Sum investeringsutgifter , , , ,95 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,37 Tilskudd fra andre , , , ,00 Salg av varige driftsmidler ,00 0,00 0, ,99 Salg av finansielle anleggsmidler 0,00 0,00 0, ,00 Utdeling fra selskaper 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån av egne midler , ,00 0, ,18 Bruk av lån , , , ,00 Sum investeringsinntekter , , , ,54 Videreutlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av lån til videreutlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån til videreutlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på videreutlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto utgifter videreutlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføring fra drift , , ,00 0,00 Netto avs. til eller bruk av bundne inv.fond 0, ,64 0,00 0,00 Netto avs. til eller bruk av ubundet inv.fond 0, , , ,00 Dekning av tidligere års udekket beløp 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum overføring fra drift og netto avsetninger , , , ,00 Fremført til inndekning i senere år(udekket beløp) 0,00 0,00 0,00 0,00 3

141 JournalpostID: 20/42230 Arkiv: FA-G10 Saksbehandler: Irmelin Skjold Telefon: Administrasjon, kultur og levekår Folkehelse oversiktsdokument 2020 Utvalg Møtedato Saksnummer Inkluderingsråd /20 Hovedutvalg for helse Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg for kommunalteknikk /20 Formannskap Kommunestyret Kommunedirektørens innstilling Oversiktsdokumentet tas til orientering.

142 Vedlegg: Oversiktsdokument folkehelse 2020 Kortversjon Folkehelseloven pålegger kommunen å utarbeide helseoversikter. Helseoversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og skal være en beskrivelse av befolkningssammensetning; oppvekst- og levekårsforhold; fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø; skader og ulykker og helsetilstand og faktorer som påvirker disse. Folkehelsearbeid er samfunnsutvikling, og det må tenkes «helse i alt vi gjør». Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen der virkningen kan ha størst effekt og gevinst. Det overordnede målet for folkehelsearbeid er flere leveår med god helse. Det skal rettes spesiell oppmerksomhet på å redusere sosialt betingede ulikheter i helse. Folkehelsearbeid er forebygging gjennom å styrke positive og redusere negative faktorer, og retter seg mot befolkningen eller risikogrupper, ikke mot enkeltindividet. Oversiktsdokumentet gir kunnskap om innbyggernes helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan helsen fordeler seg hos innbyggerne. Oversikten identifiser kommunens folkehelseutfordringer, gir en helhetlig oversikt som legges til grunn for arbeidet med kommunal planstrategi. Færder kommunes oversiktsdokumentet gir et bilde av en kommune hvor de fleste lever gode, lange liv og benytter seg av lokalsamfunnets ressurser. Innbyggerne trives generelt godt. Frivillig sektor er variert, og bidrar sammen med kommunen til gode nærmiljø og tilhørighet. Kommunens geografi og beliggenhet byr på varierte muligheter til friluftsliv. Innbyggerne i Færder kommune har tilbud om gode barnehager og skoler og gode helseinstitusjoner. Kommunen har en aldrende befolkning og reduserte fødselstall, og innflytning til kommunen sikrer befolkningsvekst. Færder kommunes største helseutfordringer er sosiale helseforskjeller og psykisk uhelse. Sosial ulikhet i helse, eller sosiale helseforskjeller, handler om at helsetilstanden systematisk varierer etter sosioøkonomiske strukturer i samfunnet og gir ulike muligheter og livssjanser. Sykdomsbyrden er skjevt fordelt. Dette utfordrer samfunnets sosiale bærekraft. Færder kommune har en høyere andel barn av enslige forsørgere enn landet og fylket. Det er også større sprik i levealder og utdanning i Færder kommune enn i landet for øvrig. Psykisk helse er en av de største helse- og samfunnsutfordringene når det måles utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår, kostnader til uføretrygd og sykefravær. Folkehelseprofilen viser at Færder kommune ligger betydelig dårligere an enn landet for

143 psykiske symptomer og lidelser generelt, og spesielt for unge. Det kreves et tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid for å fremme helse. Forståelse for årsakssammenhenger er vesentlig. Helseaspektet bør være synlig i arealplanlegging. Folkehelseloven sier at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. En viktig del av kommunens ansvar er å ivareta innbyggernes helse gjennom tilrettelegging, medvirkning og påvirkning. Innledning Kommunene pålegges å utarbeide ny helseoversikt hvert fjerde år. Oversikten skal oppdateres årlig. Tidligere dokument er skrevet i 2018 og tar utgangspunkt i tilsvarende kunnskapsdokumenter for tidligere Tjøme og Nøtterøy kommuner. Faktagrunnlag Lovgrunnlag Folkehelseloven: (a) Kommunens ansvar for folkehelsearbeid, (b) Kommunes ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, (c) Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1, (d) Miljørettet helsevern er en del av Lov om folkehelse. Rammebetingelser og overordnede planer Plan og bygningsloven Færder kommunes kommuneplan, samfunnsdel. Helse og omsorgsplaner Trafikksikkerhetsplan Klima- og energiplan Folkehelse Oversiktdokumentet beskriver faktorer som påvirker helsen i kommunens befolkning og viser at alle kommunale tjenesteområder har betydning for helsen i en befolkning. Dokumentet viser områder som fremmer helse. Disse bør strykes. Dokumentet viser også faktorer som kan være risikofaktorer for helsen og som bør reduseres. Kunnskapen i dokumentet bør gjøres kjent i tjenestene for å bidra til en bred forståelse av helse i en befolkning slik at planer og tiltak kan styrke helsen i Færder kommune. Konklusjon Oversiktdokumentet beskriver ulike faktorer som påvirker helsen i Færders befolkning. Innbyggerne i kommunen har generelt god helse og trivsel, slik det også er i Norge. Imidlertid understrekes det to utfordringer: sosialt betingede helseforskjeller og psykisk uhelse. Folkehelseinstituttet understreker viktigheten av tidlig innsats, og forebyggende tiltak begynner allerede med svangerskapsomsorgen. Færder kommune har gode universelle tilbud innen helse og oppvekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer legges fram til orientering.

144 0

145 1. Innledning Folkehelsearbeid er samfunnsutvikling og det må tenkes «helse i alt vi gjør». Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen der virkningen kan ha størst effekt og gevinst. Det overordnede målet for folkehelsearbeid er flere leveår med god helse samt å redusere sosiale ulikheter i helse for kommunens innbyggere. Folkehelse er forebygging og retter seg mot befolkningen som gruppe, ikke enkeltindividet. Dette dokumentet inneholder en oversikt over befolkningens helsetilstand og forhold som påvirker folkehelsen i Færder kommune. Gjennom oversiktsarbeidet identifiser kommunen sine folkehelseutfordringer. Oversiktsdokumentet skal gi en helhetlig oversikt som danner grunnlaget for arbeidet med utformingen av den kommunale planstrategien og for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet gir et bilde av en kommune hvor de fleste lever gode, lange liv og benytter seg av lokalsamfunnets ressurser. Innbyggerne trives generelt godt. Frivillig sektor er variert og er sammen med kommunen en viktig bidragsyter til gode nærmiljø og tilhørighet. Beliggenheten på øyer i skjærgården med nasjonalparken lett tilgjengelig, byr på varierte muligheter til friluftsliv. Innbyggerne i Færder kommune har tilbud om gode barnehager og skoler og gode helseinstitusjoner. Færder kommune har en aldrende befolkning og reduserte fødselstall. Innflytning til kommunen sikrer befolkningsvekst. Færder kommunes viktigste utfordringer for god helse i befolkningen er sosial ulikhet i helse og psykisk uhelse. Sosial ulikhet i helse, eller sosiale helseforskjeller, handler om at helsetilstanden systematisk varierer etter sosioøkonomiske strukturer i samfunnet og gir ulike muligheter og livssjanser. Sykdomsbyrden er skjevt fordelt. Dette utfordrer samfunnets sosiale bærekraft. Færder kommune har en høyere andel barn av enslige forsørgere enn landet og fylket. Det er også større sprik i levealder og utdanning i Færder kommune enn i landet for øvrig. Psykisk helse er en av de største helse- og samfunnsutfordringene når det måles utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår, kostnader til uføretrygd og sykefravær. Folkehelseprofilen viser at Færder kommune ligger betydelig dårligere an enn landet for psykiske symptomer og lidelser generelt, og spesielt for unge. Det kreves et tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid for å fremme helse. Forståelse for årsakssammenhenger er vesentlig. Helseaspektet bør være synlig i arealplanlegging. En viktig del av kommunens ansvar er å ivareta innbyggernes helse gjennom tilrettelegging, medvirkning og påvirkning. Færder kommune satser på forebygging fremfor reparasjon. September 2020 Toril Eeg Kommunedirektør Laila Rognaldsen Virksomhetsdirektør administrasjon, kultur og levekår 1

146 Innhold 1. INNLEDNING FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID... 6 Kommunens oppgaver i folkehelsearbeidet 6 Nasjonale mål 6 Health Literacy 7 Sosiale helsedeterminanter 8 Sosial bærekraft 8 3. BEFOLKNINGEN Helse og levealder 11 Folkemengde 12 Befolkningssammensetning 12 Inn- og utflytting, folkevekst 13 Befolkningsframskriving HELSETILSTAND Om helsetilstanden 20 Trivsel og helse i voksenbefolkningen 21 Psykisk helse 21 Somatiske sykdommer 25 Bruk av helse- og omsorgstjenester 36 Tannhelse 38 Dødsårsaker SKADER OG ULYKKER Skader og ulykker, hovedpunkt 43 Transport 44 2

147 Arbeid 45 Brann 46 Drukning 48 Forgiftning 49 Fritid og utdanning 51 Hjem 51 Fall og brudd 52 Alkohol 53 Selvmord 53 Vold OPPVEKST OG LEVEKÅR Utdanningsnivå i befolkningen 61 Arbeid, sysselsetting 61 Inntekt 64 Tiltak mot barnefattigdom 69 Bolig 69 Barnehager 73 Skoler 73 Ungdom utenfor opplæring og arbeidsliv 80 Barn og oppvekst 81 Forebyggende helsetjenester for barn og unge FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Miljørettet helsevern 87 Trafikksikkerhet 91 Natur og miljø 92 Medvirkning, deltakelse 92 3

148 Sosialt miljø 93 Deltakelse i aktiviteter HELSERELATERT ATFERD Kosthold 98 Tobakk 98 Rusmidler 101 Illegale rusmidler, doping og kosttilskudd KILDER

149 5

150 2. Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge sykdom, skade eller lidelse, beskytte mot helsetrusler og arbeid for en jevnere fordeling av påvirkningsfaktorer. Folkehelsearbeid orienterer seg mot samfunnet, befolkningen og grupper, snarere enn enkeltindividet. Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave som utøves gjennom å påvirke faktorer som har positive eller negative effekter på helsen og fordelingen av denne. Folkehelsearbeid skal være kunnskapsbasert, og kommunene pålegges å utarbeide helseoversikter, prioritering av innsatsområder og hensiktsmessige tiltak. Helseoversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og være en gjennomgang av: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helsetilstand Helsebegrepet er omfattende og forstås i denne sammenheng som både fysisk og psykisk helse, så vel som opplevelse av velvære, trivsel og livskvalitet. Kommunens oppgaver i folkehelsearbeidet I følge folkehelselovens 4 skal kommunen: Fremme befolkningens helse og trivsel Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse Bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helse Bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen Folkehelseloven understreker betydningen av i ulikhet i sosioøkonomisk status og helsetilstand, og pålegger kommunen til å medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og som utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling innen 2030 er verdens arbeidsplan for å utrydde fattigdom, kjempe mot urettferdig fordeling og stoppe klimaendringene. Lokalt må det arbeides på tre områder: (1) klima og miljø, (2) økonomi og (3) sosiale forhold. Dette oversiktsdokumentet tar også opp FN-målene. Kommuneplanens samfunnsdel definerer målsettingene kommunen styrer etter. Flere gjennomgående hensyn beskrives: folkehelse, klima og miljø, areal, likeverd, innovasjon og beredskap. Færder kommune er et fremtidsrettet samfunn som ivaretar naturgitte fortrinn og kulturell identitet og som har levende lokalmiljøer. Kommunen har høy bosteds-, arbeids- og besøksattraktivitet (samfunnsmål 1). Nasjonale mål I folkehelsepolitikken er det bred tverrpolitisk enighet om regjeringens tre nasjonale mål: 1. Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder 2. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og mindre sosiale helseforskjeller 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen 6

151 Health Literacy Valgfrihet er høyt verdsatt i samfunnet. Individuelle valg styrer mye av hverdagen, og i dag er det nesten ubegrenset tilgang på helseinformasjon av varierende kvalitet. Gode helsevalg fordrer både kunnskap, ferdigheter og materielle ressurser. Hvordan nyttiggjør man seg informasjonen? Begrepet Health Literacy forstås som personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse. Høy grad av Health Literacy er assosiert med brukermedvirkning, tidlig sykdomspåvirkning, sunnere levevaner, reduserte sykehusinnleggelser, sykelighet og dødelighet, og motsatt for de med lav Health Literacy. Om lag prosent av befolkningen i utviklede land har relativt lav Health Literacy. Det antas derfor at om lag halvparten av befolkningen i Færder har relativ lav Health Literacy. Ulike dimensjoner ved Health Literacy-begrepet: Basert på HLS-EU konseptuell modell (HLD-EU Consortium 2012) Health Literacy Tilgang til/innhenting av helserelevant informasjon Forstå helserelevant informasjon Helse- og omsorgstjenester Sykdomforebygging Helsefremming Evne til å få tilgang til medisinsk og klinisk informasjon Evne til å få tilgang til informasjon om risikofaktorer Evne til å oppdatere seg selv på spørsmål om helse/-problemer Evne til å forstå medisinsk informasjon som gir mening Evne til å forstå informasjon om risikofaktorer som gir mening Evne til å forstå helserelatert informasjon som gir mening Folkehelse og bærekraftig utvikling. Rapport Helsedirektoratet Vurdere / bedømme /evaluere helserelevant informasjon Evne til å tolke og evaluere medisinsk informasjon Evne til å tolke og evaluere informasjon om risikofaktorer Evne til å tolke og evaluere informasjon om helse-/problemer Anvende helserelevant informasjon Evne til å ta informerte beslutninger på medisinske problemer Evne til å bedømme relevans av informasjon om risikofaktorer Evne til å danne seg en reflektert mening om helse- /problemer Planleggere må ha kunnskap om og forståelse av konsekvensene av ulike nivåer i Health Literacy i befolkningen. Kommunen har et særlig ansvar for å planlegge og iverksette tiltak for å nå de felles målene om et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen, reduserer sosiale helseforskjeller og tilby en likeverdig helsetjeneste. Et økt Health Literacy-fokus trengs for å bedre den enkeltes evne til å ta informerte helsefremmende og sykdomsforebyggende valg og bidra til helsefremmende atferdsendring. WHO har erklært Health Literacy som en kritisk helsedeterminant. Norge har tilsluttet seg til forpliktelsene om å "fortsette å utvikle, styrke og implementere multisektorielle strategier og handlingsplaner for å fremme helseopplæring og Health Literacy, med særlig fokus på befolkningsgrupper som har lav Health Literacy" (WHO 2016). Det er kjent at individuelle valg øker sosial ulikhet i helse, mens strukturelle tiltak reduserer helseforskjeller som følge av sosioøkonomiske forhold. 7

152 Sosiale helsedeterminanter Sosiale helseforskjeller er et resultat av bakenforliggende årsaker. Helsen påvirkes både av individuelle forhold og levevaner, og av levekår og strukturelle forhold i samfunnet som økonomi, arbeid, oppvekst, utdanning, sosiale nettverk, bo- og nærmiljø og tilgang til helsetjenester. Disse bakenforliggende årsaker omtales som sosiale helsedeterminanter. For å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen må ulikhetene i de bakenforliggende sosiale årsakene og levekårene i samfunnet reduseres. En rekke innsatsområder er identifisert i denne sammenheng: inntekt, oppvekst, utdanning, bolig, arbeid, levevaner, fysiske og sosiale miljøfaktorer helsetjenester Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelse og sosiale forskjeller i helse er tett knyttet til velferdsutviklingen og forskjeller i levekår, arbeid, utdanning og inntekt. Det er nødvendig med tiltak som retter seg mot hele årsakskjeden; fra grunnleggende levekårsforhold til levevaner, fysiske og sosiale miljøfaktorer og helsetjenester. Sosial bærekraft Sosial bærekraft handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste utgangspunktet for dette. Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud er bare noen viktige områder. Rettferdighet er en sentral grunnpilar i det sosiale bærekraftbegrepet og i politikken for å redusere sosial ulikhet i helse. Rettferdig fordeling handler også om nytten for samfunnet som helhet. Jevn fordeling av ressurser øker livskvalitet og lykke, helse og sosiale relasjoner i befolkningen. Sosialt bærekraftige lokalsamfunn kjennetegnes ved at innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre, har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø, at de føler tilhørighet, og at de opplever trygghet. I Færder kommune utvikles inkluderende oppvekst- og bomiljøer for å styrke tilhørighet og fellesskap. Like viktig er næringsutvikling og levende lokalsamfunn. Deltakelse i frivillige organisasjoner og valgdeltakelse er indikatorer på innbyggernes opplevelse av tilhørighet. 8

153 Trygghet er en faktor i livsmestring. En rettferdig fordeling og tilgang på goder og ressurser bidrar til opplevelse av trygghet. Færder kommune er sertifisert som Trygt lokalsamfunn. Det systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeidet supplerer kommunens helsefremmende tiltak. Trygghet spenner fra å gå ute alene på kveldstid, godt naboskap, barns lek i nærområdet, fast inntekt til gode relasjoner. Alle skal kunne bosette seg og leve et godt liv i Færder kommune. Da trengs en passende bolig, arbeidsplasser, skoler og barnehager, offentlig transport, sosiale møteplasser og kommunale tjenester. Alle skal ha tilgang til miljøkvaliteter som ren luft, støyfrie områder og rekreasjon. 9

154 10

155 3. Befolkningen FNs bærekraftsmål nummer ti handler om å redusere ulikhet innad i land og mellom land. Økonomisk vekst har bidratt til at flere har blitt rikere, men har ikke automatisk ført til mindre fattigdom. Bærekraftsmål nummer elleve er å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. Imidlertid er levealder systematisk ujevnt fordelt og varierer med utdanning og inntekt. De med høyest utdanning har flere friske leveår og lever lengre enn de med lavere utdanning. Begrepene sosial ulikhet i helse og den sosioøkonomiske gradienten er sentrale innen folkehelsefaget. Gradienten viser til en lineær endring fra lav til høy, og er gjeldende for nesten alle sykdommer, skader og plager. Når helse beskrives å følge gradienten, betyr det at personer med lav sosioøkonomisk status har dårligere helse enn de som er høyere på den sosioøkonomiske stigen. Konsekvensen av sosial ulikhet i helse er mange tapte leveår med god helse, og at befolkningens totale helsepotensiale ikke nyttes til det fulle. Færder er hjemkommune til rundt personer. Innflytting til kommunen påvirker årlig folkevekst til tross for fødselsunderskudd. I befolkningen er det en overrepresentasjon av personer over 50 år og et høyt antall personer utenfor yrkesaktiv alder. Befolkningsframskrivinger forsterker dette bildet. Det forventes ytterligere nedgang i andel personer i yrkesaktiv alder og økning i andel over 65 år, samtidig som nedgangen i antallet barn og unge fortsetter. Kunnskap om aldersspredning, kjønn, andel yrkesaktive og mottakere av helsetjenester trengs for målrettet samfunnsplanlegging. Dette kapittelet beskriver folkemengde, fødselstall, forventet levealder, alders- og kjønnsfordeling i befolkningen, folkevekst, landbakgrunn og befolkningsframskriving. I et bærekraftperspektiv er kommunens største utfordring å endre aldersprofilen i befolkningen ved å øke fødselstallene og tilflytting av barnefamilier. Helse og levealder Helse er en ressurs og en menneskerett Health is wealth and a human right (WHO, European Institute of Medicin) Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. Samtidig som forventet levealder har økt i Norge, er økningen systematisk ujevnt fordelt etter kjønn og sosioøkonomisk status. Det betyr at levealder varierer med utdanning og inntekt. Kvinner og menn med lav utdanning er forventet å leve mellom fem og seks år kortere enn de med høy utdanning, og forskjellene gjelder for alle aldersgrupper. Det er sosial ulikhet i ikke-smittsomme sykdommer som kreft, kols, hjerte- og karlidelser, diabetes, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Det er også den samme gradienten for de viktigste risikofaktorene for disse sykdommene: alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og kosthold. De med lav sosioøkonomisk status er mest utsatt. Utdanning har betydning for økonomi. God økonomi gir mulighet for mat av høy kvalitet, en bolig fri for helseskadelig påvirkning, tilgang til rekreasjon, og mulighet til å skaffe det som trengs for deltakelse i ulike aktiviteter. Dette kapitlet omhandler befolkningsstørrelse, -utvikling og sammensetning. Kapittelet Oppvekst og levekår beskriver hvordan kommunen og andre aktører bidrar til å motvirke sosioøkonomiske ulikheter i helse. 11

156 Folkemengde innbyggere (1. kvartal, Forventet levealder Kvinner, Færder: 84,49 år Norge: 84,68 Menn, Færder: 81 år Norge: 81,19 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen kan beskrives på mange ulike vis. Kunnskap om aldersspredning, kjønn, andel yrkesaktive og mottakere av helsetjenester trengs i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Helsen til den yrkesaktive delen av befolkningen er en viktig ressurs. I Færder kommune er det en overrepresentasjon av personer over 50 år og tilsvarende motsatt i de yngre aldersgruppene. Dette har konsekvenser for dimensjonering av kommunale tjenester. Aldersfordeling Forventet levealder er 84 år for kvinner og 81 år for menn, og er omtrent som på landsbasis. Illustrasjonen under viser aldersfordelingen i befolkningen i årene 1990, 2000, 2010 og Illustrasjonen tydeliggjør den høye andelen i dagens befolkning mellom 45 til 65 år, og indikerer hvordan utviklingen vil bli i årene framover når gruppen går fra å være yrkesaktive til pensjonister, samtidig som dagens åringer vil utgjøre en markert lavere andel av befolkningen. Aldersfordeling i befolkningen i årene 1990, 2000, 2010 og

157 Alderssammensetning Alderssammensetningen i 2020 per 5-årsgrupper i prosent (SSB 2020) Kjønnsfordeling Befolkningen i Norge blir stadig mer mannsdominert. I 2019 var det flere menn enn kvinner i landet. Dette er det største kvinneunderskuddet siden tellingene begynte for 250 år siden. Blant de eldste er det i dag et flertall av kvinner. Mannsdominansen skyldes i hovedsak at det har innvandret flere menn enn kvinner, de fleste på grunn av arbeid. Det fødes også flere gutter enn jenter, i snitt 106 gutter per 100 jenter. Inn- og utflytting, folkevekst Kommunens mål er en årlig befolkningsvekst på én prosent. Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2000 og frem til 2020 har vært på 0,6 %. Det er ikke en tydelig årsaksforklaring til nedgangen. Med bakgrunn i den demografiske utfordringen bør det en høyere tilflytting av barnefamilier og husholdninger som vil stifte familie i kommunen. Det mest vanlige virkemidlet er å tiltrekke seg nye beboere gjennom boligbygging. Se for oppdaterte tall. 13

158 Landbakgrunn Av Færders ca innbyggere er ca personer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. De representerer 101 nasjonaliteter og utgjør til sammen 13,5 % av innbyggerne i kommunen. De 14 største nasjonalitetsgruppene utgjør 35 % av innvandrere i kommunen. Det er flest menn som innvandrer. Opprinnelseslandene til innvandrere i Færder kommune. Dersom det er mindre enn fire personer fra et land vil disse samles i kategorien "Andre". Figuren viser antall personer. Statistikken bygger på opplysninger fra folkeregisteret (DSF). Asylsøkere, personer på korttidsopphold i Norge og personer uten lovlig grunnlag for opphold i Norge er ikke med i statistikken (IMDI). 14

159 Folketilvekst Søylediagrammet under viser endringer i antall innbyggere i henholdsvis Tønsberg kommune, tidligere Nøtterøy og Tjøme kommuner og Færder kommune. Det er en negativ befolkningsvekst i tidligere Tjøme kommune fra 2016 og i Færder fra Folketilvekst. Befolkning og endringer, etter region og år. Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrå utarbeider flere alternative framskrivninger med ulike forutsetninger om komponentene som påvirker befolkningsutviklingen. Fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring beregnes etter lav, middels og høy grad. I dette dokumentet benyttes hovedalternativet som bygger på middels endringer Befolkningsframskriving, og oppdatert i august 2020 for , Færder kommune 15

160 Forventet utvikling for Færder kommune er ca innbyggere i 2030 og i 2040 (SSB, etter hovedalternativet, publisert august 2020). Det sees et fall i antall kvinner og menn år. Antallet barn og unge øker ikke, mens det er en sterk økning i antall personer over 65 år. Befolkningsframskriving fordelt på kjønn og alder, Færder kommune Det kan være nyttig å se på både nominelle tall og fordeling presentert som andel/prosenter. Figuren viser antall personer i aldersgruppene 0 19 år, år og eldre enn 65 år. Det er en nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder, samt en økning i antall personer over 65 år. Figuren viser også en nedgang i antallet barn og unge. Grafene under presenterer samme data som prosent. Andelen eldre i Færder kommune øker fra rundt 3 % av befolkningen til rundt 5 % i løpet av 20 år. Samtidig synker andelen i den øvrige befolkningen med et snaut prosentpoeng. Sammenlignet med landet for øvrig er utviklingen i grove trekke den samme når det gjelder økningen i andel eldre, mens det for Færder kommune framskrives en større reduksjon i befolkningen 0-65 år. 16

161 Befolkningsframskriving i prosent, Færder kommune Framskrevet befolkning over 80 år viser at det forventes en høyre andel innbyggere over 80 år sammenlignet med Vestfold og Norge. Befolkningsframskriving Færder kommune, Vestfold og landet, personer over 80 år. Framskrevet befolkning over 80 år, samlet kjønn. 17

162 18

163 4. Helsetilstand Helse er en ressurs og en menneskerett. FNs bærekraftsmål nummer tre er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder. Innbyggerne i Færder kommune opplever kvalitet på kommunale helsetjenester og har en helse som bidrar til mestring og livskvalitet (Kommuneplanens samfunnsdel, mål 4). I delmål 1 heter det at kommunen preges av folkehelsearbeid i alle virksomheter. En rekke faktorer fremmer befolkningens helse og beskytter mot sykdom og skade. Dette kapittelet beskriver risikofaktorer, sykdom og skade, og peker således på innsatsområder for forebygging. Kunnskap om sammenhengen mellom risikofaktorer og forekomst av sykdom er viktig. En rekke risikofaktorer kan reduseres eller fjernes, og i denne sammenhengen gjentas det at individuelle valg øker sosial ulikhet i helse, mens strukturelle tiltak reduserer ulikheten. Det kreves kunnskap for å ta gode valg, og rundt halvparten av voksenbefolkningen har lave ferdigheter for å ta gode valg. Generelt kan det sies at helsetilstanden og trivselen i Færder kommune er god. Imidlertid øker sykdomsbyrden med alder og er ulikt fordelt på den sosioøkonomiske gradienten. Helsetjenestene må ta høyde for flere syke når antallet eldre øker. Forekomsten av de to viktigste dødsårsakene, hjerte- og karsykdommer og kreft, samsvarer med nasjonale tall. Økning i forekomst av demens har direkte sammenheng med alderssammensetningen i befolkningen. Psykisk helse er en av samfunnets største helseutfordringer når det gjelder utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår, kostnader til uføretrygd og sykefravær. Færder kommune har en høy andel brukere av primærhelsetjenesten for psykisk helse, og ligger signifikant dårligere enn landet for psykiske symptomer og lidelser generelt. Årsakssammenhengen er sammensatt. Psykisk helse kan forstås som endepunktet i en årsakskjede hvor psykisk helse speiler livskvaliteten i kommunen. En rekke befolkningsrettede forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse vil kunne styrke psykisk så vel som somatisk helse. Mange eldre er ensomme og mangler sosial støtte. Også her sees den sosioøkonomiske gradienten. Sykdomsbyrden følger gradienten. Av den grunn må tiltak og tilbud være tilgjengelige også for eldre med færre ressurser økonomi så vel som funksjon. Tilgjengelighet handler både om lokalets utforming så vel som plassering, tidspunkt, avstand fra bolig og mulighet for transport. Transport nevnes ofte som en faktor som avgjør deltakelse eller ikke. Den sosioøkonomiske gradienten er beskrevet i en rekke av sykdomsgruppene, og understreker viktigheten av å redusere den systematiske ulikheten i helse både for enkeltindividet og for å redusere den totale sykdomsbyrden. Dette kapittelet beskriver sykdomsbildet, bruk av helse- og omsorgstjenester og dødsårsaker. 19

164 Om helsetilstanden Helsetilstanden i en befolkning beskrives gjerne som levealder og dødsårsaker. Et mer nyansert bilde av helsetilstanden fås gjennom detaljert kunnskap om sykdomsbyrde. Sykdomsbyrde måles i helsetapsjusterte leveår (Disability-Adjusted Life Year, DALY), og oppsummerer sykdomsbyrden fra både tapte leveår og helsetap. Statistikk identifiserer hvilke sykdommer og skader som bidrar mest til helsetap og dødelighet i befolkningen, og identifiserer ulike risikofaktorer for helsetap og dødelighet. Helsetilstanden i befolkningen påvirkes også av sosiale helseforskjeller og kommunens kapasitet innen forebygging og behandling, samt smittevern og miljøtiltak. Tradisjonelt er det god oversikt over dødsårsaker i Norge. Det er mindre kunnskap om byrden fra tilstander som medfører helsetap gjennom at folk lever med sykdom. Både tapte leveår og helsetap bidrar til den samlede sykdomsbyrden. Ikke-dødelig helsetap utgjør en stor og økende andel av sykdomsbyrden i den norske befolkning. Det finnes lite data på sykdomsbyrde, og dette dokumentet beskriver i stor grad den tradisjonelle framstillingen om forekomst og dødelighet. Helsetilstanden i Norge og i Færder kommune er i hovedsak god. Levealderen er blant de høyeste i verden, og i Færder kommune er levealderen som i landet for øvrig. Forekomsten av de to viktigste dødsårsakene, hjerte- og karsykdommer og kreft, samsvarer også med nasjonale tall. Antallet krefttilfeller vil øke fram mot 2030, blant annet som følge av økt levealder og økning i befolkningstallene. Kreft er hyppigere blant menn enn blant kvinner. Samtidig som dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt betydelig de siste 50 årene, er dødsfallene for en stor del skjøvet ut til aldersgruppene over 80 år. I yngre aldersgrupper er antall dødsfall lavt. Psykisk uhelse er en viktig årsak til sykdom og redusert helse. Psykiske lidelser debuterer gjerne i ung alder og har ofte et langvarig forløp. I løpet av ett år vil én av fem voksne erfare psykisk uhelse, de fleste med angst og depresjon. I Færder kommune er det signifikant flere i aldersgruppen år som bruker primærhelsetjenesten på grunn av psykiske symptomer/lidelser enn i Norge (Folkehelseprofilen 2020). Ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols og demens utgjør også en vesentlig del av sykdomsbyrden. Et økende antall lever med diabetes. Færder kommune ligger godt under landsgjennomsnittet med 32,9 per 1000 (diabetes type 1), mens andelen for Norge er 39,5. Det er tegn til at antall nye tilfeller flater ut. På landsbasis dør rundt 600 personer av selvmord, og halvparten er under 50 år. De fleste er menn. I Norge er det forholdsvis mange som dør av narkotikautløste dødsfall sammenlignet med andre land. Dødsfall som følge av trafikkulykker har falt betydelig. Mange er for lite fysisk aktive. Mens forekomsten av fedme i den voksne befolkningen øker, er tallene for ungdommen i Færder kommune positive. Blant Færders ungdom er 17 % overvektige (over 25 KMI) (Vestfold 22 %, Norge 23 %). Ungdommen plasserer dermed kommunen blant de ti prosent beste på KMI for ungdom i Norge. I Norge røyker omtrent ti prosent av voksenbefolkningen daglig. Det er store geografiske og sosioøkonomiske forskjeller i røyking. Omtrent fire prosent av kvinnene i Færder kommune røyker. Snus er i dag den dominerende tobakksformen i yngre aldersgrupper, og 14 % av befolkningen bruker snus. Om lag én av fem i aldersgruppen år snuser. Færre gravide røyker, mens en del bruker snus. Lungekreft øker fortsatt hos kvinner, og er den sykdommen som står for flest røykerelaterte dødsfall. 20

165 Rusmidler som alkohol, narkotiske stoffer og feil bruk av legemidler påvirker også helsen. Samtidig som levealderen øker blir det flere som lever lenge med en eller flere kroniske sykdommer, og legemiddelforbruket er høyt. Det mangler sikre tall på hvor mange som er rammet av demenssykdom i Færder kommune. Det er grunn til å anta at forekomsten av demenssykdom er den samme som i landet for øvrig. Det innebærer at omtrent 350 personer i Færder kommune har sykdommen. Rundt 100 av disse bor i institusjon. Mange av de eldre som får hjemmetjenester har demenssykdom. Om lag 50 nye personer/familier rammes hvert år (Demensplan Færder kommune ). Sykdom forårsaket av klimaendringer, miljøgifter og antibiotikaresistens utgjør en liten del av den totale sykdomsbyrden i Norge i dag. Grunnlagsmaterialet for dette dokumentet er basert på statistikk fra før koronapandemien (Covid 19), og det finnes derfor ingen endelige tall som beskriver kommunens ressurser for å håndtere en epidemi. Koronapandemien tydeliggjør at situasjonen kan endre seg raskt. Trivsel og helse i voksenbefolkningen Funn i folkehelseundersøkelsen (2015) reflekterer den sosioøkonomiske gradienten når det gjelder trivsel, opplevelse av trygghet, egenvurdert helse, ensomhet og sosial støtte. Det er en større andel av eldre som rapporterer om ensomhet enn yngre, og det er ingen kjønnsforskjeller. Personer med høyere utdanning vurderer høyere grad av mestring enn gruppen med lav utdanning. De aller fleste menn og kvinner svarte i undersøkelsen at de hadde én eller flere personer som de kunne regne med ved personlige problemer, og kvinner rapporterte flere slike relasjoner enn menn. Omtrent tre prosent menn og 1,5 prosent kvinner rapporterte at de ikke hadde noen. Andelen varierte med alder, og andelen med høy støtte blant de aller eldste (80+) var noe lavere enn for de øvrige aldersgruppene. Funnene viser en utdanningsgradient hvor andelen med høy sosial støtte økte fra 82 prosent blant de med lav utdanning til 92 prosent blant de med høy utdanning. Psykisk helse Psykisk plage er noe de aller fleste opplever fra tid til annen, mens psykisk lidelse betegner sykdom. Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i befolkningen og bidrar til betydelig helsetap. For ikkedødelig helsetap er psykiske lidelser og rusbrukslidelser på andreplass etter muskel -og skjelettlidelser. Blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser mest utbredt, mens hos barn og unge er angst, atferdsforstyrrelser og affektive lidelser vanligst. Folkehelseinstituttet finner ingen holdepunkter for at utbredelsen av psykiske lidelser øker i den voksne befolkningen. Det kan være grunn til å anta at forekomsten av alkohollidelser øker i omfang. Det observeres en økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for dette. Forekomsten av psykiske plager er høyere blant innvandrere fra lav og middelinntektsland enn i den øvrige befolkningen. Innvandrere har gjennomgående mindre kontakt med helsetjenesten for psykiske plager enn det den øvrige befolkningen har. Eldre og psykisk helse Det anslås at mer enn eldre lider av depresjon i Norge. De vanligste symptomene er tristhet, gledesog interesseløshet og nedsatt energi. Dette påvirker livskvaliteten og disponerer for andre helseplager og funksjonssvikt og kan føre til økt hjelpebehov. Selv om de fleste eldre er friske, kan aldring utfordre den psykiske helsen. For mange fører høyere alder til rolle-endringer, tap, redusert sosialt nettverk, ensomhet 21

166 eller fysiske helseutfordringer. Disse endringene er kjente risikofaktorer for depresjon, også for yngre, og er typiske for alderdommen. Den samlede effekten av søvnproblemer, tristhet, bekymring, svekket ernæring, lite fysisk aktivitet, og bivirkninger av medisiner og alkohol blir stor. Resultatet kan bli en depresjon, og prognosen er dårlig uten behandling. Depresjon og alderdom er ikke synonymer, og eldre har like god effekt av alle behandlingsformer som den yngre befolkningen. Medlemsorganisasjonen Mental Helse viser til at eldre er underrepresentert i psykiske helsetjenester og at depresjon er underdiagnostisert og underbehandlet. Figuren under fra Kommunehelsa statistikkbank inkluderer ikke personer over 74 år. Det er omtrent dobbelt så mange kvinner som menn som er brukere av primærhelsetjenesten på grunn av angst og depresjon. Søylediagrammet under viser antall brukere av primærhelsetjenesten for angst og depresjonssymptomer, affektive og depressive lidelser, og angstlidelser, kvinner og menn, i Færder kommune, fylket og landet. Primærhelsetjenesten, brukere (per ) per 1000, standardisert, 0-74 år, Hele landet, Vestfold og Telemark, Færder. 22

167 Henvisninger Søylediagrammet under viser antall personer per 1000 i sykdomsgrupper i aldersgruppene 0-74 år og år og tydeliggjør at flere unge i Færder kommune har psykiske lidelser (P70-99) enn i fylket, og at forekomsten er markert høyere i denne aldersgruppen enn i befolkningen for øvrig. Antall per 1000, aldersgruppene 0-74 år og år, ulike diagnoser, Færder og Vestfold og Telemark. 23

168 Figuren under viser en høyere andel brukere av primærhelsetjenesten i Færder kommune enn gjennomsnittet i Norge, og en lavere andel enn i fylket. Dette gjelder for begge kjønn innen sykdomsgruppene angst og depresjon. Statistikken inkluderer ikke personer over 74 år. Primærhelsetjenesten, brukere (per ) per 1000, standardisert. Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99), 0-74 år, Psykisk helse og rusmidler Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom har fått kortnavnet ROP-lidelse. De påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Alkoholbrukslidelser er de hyppigste rusbrukslidelsene i Norge. Om lag åtte prosent menn og tre prosent kvinner har skadelig bruk av eller avhengighet av alkohol. Pasienter med rusbrukslidelser har ofte også andre psykiske lidelser og kroppslige sykdommer. I Norge ble det i 2018 registrert 335 alkoholutløste dødsfall og 286 narkotikautløste dødsfall. Alkoholbrukslidelser er vanligst blant unge voksne mellom 18 og 35 år. Lidelsene debuterer tidligst i begynnelsen av tenårene, og forekomsten stiger jevnt utover i ungdomstiden og ung voksen alder. I alle aldersgrupper har menn en vesentlig høyere risiko enn kvinner for å utvikle alkoholbrukslidelser. Også i internasjonale studier er det en høyere forekomst blant menn enn blant kvinner, både for alkoholbrukslidelser og rusbrukslidelser generelt (SAMSHA, 2017; Hasin, 2015). Forekomsten av andre rusbrukslidelser er betydelig lavere enn alkoholbrukslidelser. Det er mangelfull data på forekomst av skadelig bruk/avhengighet av illegale rusmidler. For vanedannende legemidler er det en sammenheng mellom totalforbruket og hvor mange som har et overforbruk. Omsetningen av reseptbelagte sovemedisiner og beroligende legemidler har ligget på omtrent samme nivå; cirka 20 definerte døgndoser (DDD) per innbygger siste 15 år. Det antas derfor at forekomsten av rusbrukslidelser knyttet til vanedannende legemidler har vært ganske stabil i perioden. 24

169 Rus/alkohol i barne- og ungdomsfamilier Barneverntjenesten i Færder kommune mottok i 2019 totalt 441 meldinger; en økning på 65 % fra Det har vært en økning i antall bekymringsmeldinger i kategorien barnets rusmisbruk fra fem i 2015 til 23 i Meldingene gjelder for 16 ungdommer mellom 14 og 17 år. Meldingene kom fra foreldre, skole, lege/sykehus/tannlege, politiet, barnevernvakten og barneverntjenesten. Det har vært en økning i antall bekymringsmeldinger i kategorien foreldrenes rusmisbruk fra 38 i 2015 til 78 i Det er enkelte barn med flere meldinger gjennom året. Meldingene fordelte seg på 24 barn i alderen 0 til seks år, 19 barn i alderen sju til tolv år, og 22 ungdommer i alderen 13 til 17 år. Totalt kom det meldinger om foreldres rusmisbruk på til sammen 65 barn i Meldingene kom fra barnet selv, mor/far/foresatt andre privatpersoner fra barnets nettverk, skole, tjenester for oppfølging av rusproblemer, psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge, barnevernvakt (13), barneverntjenesten, andre offentlige instanser/tjenestekontoret, lege/sykehus/tannlege, politi og andre (anonyme). Barneverntjenesten mottok ingen meldinger fra kommunale tjenester som barnehager, PPT eller helsestasjonen knyttet til rusproblemer hos foreldre i Somatiske sykdommer Kreft (Kilde: Kreftregisteret) Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene. Kreft er hyppigere blant menn enn blant kvinner. Over personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft. Stadig flere overlever, mange med senskader som utmattelse/trøtthet 25

170 kreftrelatert fatigue ernæringsproblemer nerveskader og andre både fysiske og psykiske plager. Som følge av økt levealder og flere innbyggere ventes det en økning i antall krefttilfeller. Med dagens kreftbilde vil om lag hver tredje nordmann få en kreftdiagnose innen de fyller 75 år. For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen, og mer enn 85 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 90 prosent hos menn, oppstår etter 50 års alder. Testikkelkreft og livmorhalskreft er blant de få kreftformene som opptrer hyppigst i yngre aldersgrupper. De vanligste kreftformene: menn: prostata, lunge, tykktarm, blære, urinveier kvinner: bryst, tykktarm, lunge, føflekker Risikofaktorer Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåte. Føflekkreft: Det er en klar økning i antall nye tilfeller av føflekkreft. Norske menn har i dag det høyeste raten av nye føflekkrefttilfeller i Norden. Norge har i dag den høyeste dødeligheten av føflekkreft i Europa. Tobakk. Bruk av tobakk er en av de viktigste risikofaktorene for kreft (lunge, munnhule, strupe, svelg, spiserør, urinblære, nyre, bukspyttkjertel). Å bekjempe tobakksrøyking er et av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for kreft i Norge. Alkohol. Stort alkoholkonsum øker risikoen for kreft i bryst (postmenopausal brystkreft), tykk- og endetarm, lever, munn og svelg, spiserør og magesekk. Infeksjoner. Kroniske infeksjoner øker risikoen for flere kreftformer. Kosthold. Kostholdet har betydning for flere kreftformer. Fiberrike frukt og grønnsaker er viktige matvarer for å forebygge kreft. Tykk- og endetarmskreft er kreftformen med sterkest sammenheng mellom risiko og kosthold, og det er vitenskapelige bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for denne kreftformen (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Fedme. Fedme gir økt risiko for en rekke kreftformer (spiserør, skjoldbruskkjertel, lever, tykk- og endetarm, bryst, eggstokker og nyre). Forebygging av fedme er et viktig tiltak for å forebygge kreft. Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet reduserer risiko for kreft i tykktarm og har trolig også en beskyttende effekt for kreft i bryst og livmor. Fysisk aktivitet har sannsynligvis også en beskyttende effekt for andre kreftformer gjennom å redusere risikoen for overvekt, øke forbrenningen og styrke immunforsvaret. Faktorer i miljøet/omgivelsene. Det er i dag identifisert 120 eksponeringer som er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for mennesker. I tillegg antas 380 andre eksponeringer å være kreftfremkallende (se nettsiden til IARC International Agency for Research on Cancer). Lav eksponering kan gi liten risiko, og eksponering til flere stoffer i kombinasjon kan gi økt risiko. UV-stråling og solforbrenning. Overdreven soling og solforbrenning øker risikoen for føflekkreft og annen hudkreft. Arvelige forhold (genetikk). En liten andel av alle krefttilfellene (5 10 prosent) skyldes arvelig/familiær kreft. Sosioøkonomiske forskjeller Kreftpasienter med høy utdanning og inntekt har gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt. 26

171 Insidens er et mål for hyppigheten av sykdom og dødsfall i en befolkning, og uttrykkes ved antall nye sykdomstilfeller eller dødsfall i løpet av en bestemt tidsperiode, for eksempel et år, delt på antall personer i befolkningen. Insidens i Færder kommune i 2018: Kvinner 94 Menn 107 Prevalens er et mål for forekomst av en sykdom ved et gitt tidspunkt, enten som et absolutt antall eller andel. Prevalens i Færder kommune i 2018: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal til sammen 2018 Kvinner Menn Til sammen 1753 Illustrasjonen under viser nye tilfeller av ulike kreftformer i landet, fylket og kommunen for kvinner og menn. Søylene på venstre side viser at det er flere tilfeller pr blant menn i Færder kommune enn i landet og fylket, og hvordan det fordeler seg på tykk -og endetarmskreft, lungekreft, hudkreft og prostatakreft. Søylene på høyre halvdel av illustrasjonen viser flere tilfeller blant kvinner i Færder kommune enn landet, og litt lavere enn i fylket. Kvinner har lavere hyppighet av lungekreft enn landet og fylket. Søylene viser at insidens for kvinner i Færder kommune er nærmere landsgjennomsnittet enn menn. Kreft, nye tilfeller (B, inndeling per ) per , standardisert 27

172 Illustrasjonen under viser dødsårsaker: kreft (total), lungekreft, prostatakreft og brystkreft, kvinner og menn, Norge, fylket og kommunen. Profilen gjentar insidens; i Færder kommune dør flere menn av kreft enn i landet og fylket, mens kvinners dødelighet av kreft er lavere enn fylket og omtrent som landet. Flere menn i Færder kommune dør av lungekreft og noen færre av prostatakreft enn sammenligningsgrunnlaget. Færre kvinner dør av lungekreft og flere av brystkreft. Dødsårsaker: kreft (total), lungekreft, prostatakreft og brystkreft, kvinner og menn, Norge, fylket og kommunen. Forskjeller mellom innvandrergrupper Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men menn fra Øst-Europa har flere tilfeller av lungekreft og magekreft, østeuropeiske kvinner har større risiko for magekreft, og innvandrere fra lavinntektsland har mer leverkreft. Kvinner har lavere deltakelse i både livmorhalsscreening og mammografiscreening, og får oppdaget kreft på et senere tidspunkt enn ikke-innvandrere. Kreftregisteret viser at innvandrere fra ikke-vestlige områder har noe høyere risiko for å få oppdaget brystkreft på et senere 28

173 stadium enn norskfødte. For andre kreftformer (kreft i tykk- og endetarm, lunge, lever, livmorhals, prostata og mage) var det ikke noe klart mønster som tydet på at innvandrere blir diagnostisert i et senere stadium enn norskfødte. Kreftkoordinator Færder kommune har ansatt kreftkoordinator. Kommunehelsetjenesten følger opp et økende antall kreftpasienter. De fleste kreftpasientene bor hjemme mesteparten av tiden i forløpet, og flere lever også lenger i et ikke-kurativt forløp. Dette stiller høye krav til kompetent personale, og det er et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og palliativt team. Fastlegen er samarbeidspartner og inviteres i hjemmebesøk sammen med palliativt team. Som følge av hyppige endringer i forløpet, stilles det høye krav til logistikk og tid/personellressurser hele døgnet. I pasientgruppen er en relativ stor andel midt i livet og med barn som pårørende. Informasjon, oppfølging med pårørende, henvisninger om økonomiske forhold og annet er viktige oppgaver. Kreftkoordinator bidrar i planlegging rundt avslutning av livet. Et palliativt forløp kan vare i flere år, og den siste tiden kan strekke ut. Tiden hjemme oppleves viktig for de aller fleste. Dette er krevende for pårørende. Noen velger å dø på Villa Smidsrød, andre hjemme. Fagmiljøene vektlegger lengst mulig tid hjemme. Det er ikke et mål at flest mulig skal dø hjemme. Det kan være for krevende og er heller ikke er ønskelig for alle. Med flere eldre og høyere levealder, forventes det et økt behov for avanserte kommunale tjenester til kreftpasienter i framtiden. Disse tjenestene krever både årsverk og spesialisert kompetanse. Diabetes type 2 Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes og skyldes nedsatt insulinproduksjon eller at insulinet virker for dårlig. Diabetes type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold. I tillegg til en arvelig komponent, er overvekt og mangel på fysisk aktivitet risikofaktorer. Legemiddelbrukere (Inndeling per ) per 1000, standardisert, kjønn samlet, Hele landet, Diabetesmedikamenter. 29

174 Grafen under viser andel pr brukere av legemidler for type 2-diabetes for Norge, fylket og Færder kommune, og viser en lavere og tilnærmet stabil andel i Færder Kommune. Diabetes med.: type-2 medisiner, 3 års glidende gjennomsnitt fra 2008.Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) (Inndeling per ) kjønn samlet, per 1000, standardisert. Hjerte- og karsykdommer Antallet tilfeller av hjerteinfarkt går ned i landet og dødeligheten synker. Imidlertid oppveies denne reduksjonen med et høyere absolutt antall eldre i befolkningen. I årene framover forventes det at både andelen og antallet som lever med hjerte- og karsykdom vil øke. En femtedel av befolkningen lever med eller har høy risiko for hjerte- og karsykdom (FHI). Fordi pasientene vil bli eldre og andre sykdommer øker med alderen, forventes at pasienter med hjerte- og karsykdom i økende grad også har andre helseproblemer. Figuren under viser årlig antall med hjerte og karsykdomsdiagnose i Færder fordelt på aldersgrupper og kjønn. Det er flest menn i denne sykdomsgruppen i alderen år. Hjerte- og karsykdom (B, inndeling per ) per 1000, standardisert, , hjerte og karsykdom, dødsfall og/eller sykehusinnlagte 30

175 Sosioøkonomiske forskjeller Det er store forskjeller mellom utdanningsgruppene. Høyt utdannede røyker mindre, er mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede, og utdanningsforskjellene i risikofaktorer forklarer en stor del av ulikheten i dødelighet av hjerteinfarktsykdom. Det er stor variasjon i hjerte-karsykdommer i innvandrergruppene. Når det gjelder risikofaktorer, er det i flere innvandrergrupper få som har forhøyet blodtrykk, og få som røyker, særlig kvinner. Dette motvirkes av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes i de samme gruppene. Overvekt og fedme Overvekt betyr kroppsmasseindeks (KMI) mellom 25 og 30 kg/m 2. Fedme betyr KMI på 30 kg/m 2 eller over. Det er først og fremst fedme som forbindes med økt helserisiko. KMI fungerer godt som mål for overvekt og fedme i en befolkning, men brukt på enkeltpersoner kan det noen ganger være misvisende. Forekomst I Norge har omtrent ett av seks barn og en av fire ungdommer overvekt eller fedme. Det er tegn på at andelen unge med overvekt og fedme øker. Om lag en av fire menn og en av fem kvinner (40-45 år) har fedme. I tillegg kommer andelen med overvekt. Det er variasjoner etter landsdel og utdanningsnivå. Høy KMI medvirker til omtrent dødsfall i Norge årlig, samt mange tilfeller av hjerte- og karsykdom, diabetes og andre kroniske sykdommer. Også livvidde og andelen som har bukfedme øker. Det er indikasjoner på at andelen med bukfedme øker mer enn økingen i KMI kan forklare (Jacobsen, 2016). Innvandrerbefolkningen Forekomsten av fedme varierer blant ulike grupper innvandrere. Forekomsten er høy blant innvandrere fra Pakistan og Tyrkia, og lav blant innvandrere fra Vietnam. Kvinner fra Sri Lanka og Pakistan har mest bukfedme og høyest forekomst av diabetes. Sosioøkonomiske forskjeller Forekomsten av fedme og overvekt varierer med sosioøkonomiske forhold, med høyere andel av fedme og overvekt i lavere sosioøkonomiske grupper. Andelen barn med overvekt er 30 prosent høyere blant barn av mødre med lav utdanning enn av mødre med høy utdanning. Det samme mønsteret sees for bukfedme. Blant barn av skilte foreldre finner man 50 prosent flere med overvekt og fedme sammenlignet med barn med gifte foreldre. Dette gjentar seg hos 15-åringene. Helserisiko Fedme over tid øker risikoen for utvikling av en rekke sykdommer og plager. Type 2-diabetes Hjerte- og karsykdommer Kreft Søvnapné (pustestopp om natta) Slitasjegikt i hofter og knær Stigmatisering, psykiske plager og mistrivsel 31

176 Høy KMI er blant de ti viktigste risikofaktorene for tidlig død. Det ser ut til at bukfedme henger sterkere sammen med sykdommer som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer enn det som er tilfelle for generell fedme. Dette gjelder for barn og voksne. Risikofaktorer Fødselsvekt og vektøkning i småbarnsalderen er en risikofaktor dersom foreldrene har høy KMI. Det kan se ut som om foreldrenes vekt har større betydning for utvikling av fedme enn fødselsvekten. Inaktivitet og høyt energiinntak kan forklare økingen i forekomst av overvekt og fedme de siste tiårene. Psykiske vansker kan påvirke både appetitt, vilje og selvkontroll, som alle er viktige faktorer for å forklare utvikling av fedme. Befolkningsstudier viser at det er en høyere andel som har psykiske plager blant personer med fedme enn i befolkningen ellers. Fedme øker også risikoen for angst og depresjon. Forebygging Forebygging av overvekt og fedme krever både befolkningsrettede og individrettede tiltak. Barn og unge er spesielt utsatt og er prisgitt forhold i familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet. Både nasjonalt og internasjonalt diskuteres ulike folkehelsetiltak for å redusere andelen med overvekt og fedme. I Norge vektlegges tilrettelegging for fysisk aktivitet i skole og nærmiljø, samt redusert tilgang på næringsfattige, men kaloritette, matvarer som for eksempel sukkerholdig drikke. Andre tiltak spenner fra økonomiske virkemidler, opplysningskampanjer, regulering av markedsføring, porsjonsstørrelser, endret sammensetning av industriproduserte matvarer og utvikling av nye produkt med en sunnere sammensetning, samt matmerking med for eksempel nøkkelhullmerket. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer i perioden Tiltak skal rettes mot felles risikofaktorer, blant annet overvekt og fedme. Norge skal rapportere til WHO på utviklingen av overvekt blant ungdom og voksne. Forekomst i Færder Det foreligger data fra sesjon i perioden Disse viser at Færder kommune er blant de ti beste kommunene i landet i denne målingen med 17 prosent med KMI over 25, fylket (22 %) og Norge (23 %) (Folkehelseprofilen 2020). Det finnes ikke tall på ungdom som ikke møtte til sesjon. Det er ikke kjent om dette er representativt for befolkningen som helhet, og at det kan fastslås at befolkningen har lavere forekomst av overvekt og fedme. 32

177 Illustrasjonen under viser andel med overvekt og fedme i Vestfold og Telemark og Færder kommune, og viser at andelen er lavere i Færder kommune for begge grupper. Overvekt og fedme i prosent, Vestfold og Telemark og Færder kommune Muskel- og skjelettlidelser De fleste vil i løpet av livet oppleve muskel- og skjelettlidelser, plager og skader. Muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og en av de vanligste årsakene til sykefravær og uføretrygd. Fordi et stort antall hofte-, ryggvirvel- og håndleddsbrudd skyldes osteoporose (benskjørhet), forventes en økning i antall brudd som følge av eldre i befolkningen. Risikofaktorer for muskel- og skjelettsykdommer inkluderer lav fysisk aktivitet og røyking. Skader, plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og ofte nedsatt funksjon. 33

178 Søylediagrammet under viser årlig antall brukere av primærhelsetjenesten muskel og skjelett (ekskl. brudd) etter kjønn og alder, i Færder. Det er en overvekt av tilfeller blant kvinner år. Årlig antall brukere av primærhelsetjenesten muskel og skjelett (ekskl. brudd) etter kjønn og alder. Illustrasjonen under viser årlig antall brukere av primærhelsetjenesten 0 44 år og år for hjerte- og karsykdommer (blå), psykiske symptomer og lidelser (oransje), muskel og skjelett (grønn). Årlig antall brukere av primærhelsetjenesten hjerte- og kardiagnoser; psykiske symptomer og lidelser; muskel og skjelett, etter kjønn og alder i Færder kommune. 34

179 Astma Astma og allergi er en hyppig årsak til plager hos barn og unge. Omtrent 25 prosent av barn i skolealder og 30 prosent av unge i puberteten har allergisk sykdom. Hos barn er det en stor grad av samsykelighet mellom astma og allergiske sykdommer. Med unntak av yrkesrelatert astma og allergi er det i dag ingen kjente tiltak som kan forebygge utvikling av astma og allergi. Luftveisinfeksjoner, eksponering for allergener og miljøfaktorer som blant annet sigarettrøyk, svevestøv og eksos, samt kjemikalier fra forbrukerprodukter kan forverre symptomene hos de som allerede er syke. Forekomsten av astma i Færder kommune er som landet for øvrig. Kols Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse på en gruppe lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Kols er alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Kols var den tredje hyppigst registrerte dødsårsaken i Omtrent seks prosent av befolkningen over 40 år har kols. De fleste som har kols har milde symptomer, og mange vet ikke at de har sykdommen. Fordi antallet eldre øker vil antall personer som lever med kols holde seg høyt i årene framover. Røykestopp er det viktigste forebyggende tiltaket for kols. Kolspasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet, depresjon, lungekreft og overvekt. Årsaker Røyking er den viktigste årsaken til kols. Andre risikofaktorer er luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp, astma i barnealder, hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder og arvelige faktorer. Sosioøkonomiske forskjeller Personer med lav utdanning har tre ganger høyere risiko for kols enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når det tas hensyn til forskjeller i røykevaner og yrke (Bakke, 1995). De underliggende årsakene er ukjente, men forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status, kan ha betydning for utvikling av kols. Kols-sykdom i Færder Dødelighet 0-74 år i Færder kommune og Norge, kvinner og menn. Dødelighet i Færder kommune er noe lavere enn nasjonalt for menn. Dødelighet, tidlig død, KOLS 0-74 år, per , standardisert. 35

180 Demens Demens skyldes sykdom i hjernen og er ikke en naturlig side ved aldring. De vanligste symptomene er dårligere hukommelse, problemer med språket, vanskeligheter med daglige gjøremål og med å orientere seg. Over mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles fram mot Også yngre personer kan få sykdommen. Det anslås at rundt personer med demens er under 65 år. Over er nær pårørende til en med demens. Med utgangspunkt i lik forekomst av demenssykdom som i landet for øvrig, antas det at omtrent 350 personer i Færder kommune har demenssykdom. Rundt 100 bor i institusjon, og mange mottar ulike former for hjemmetjenester. Antallet demenssyke forventes å være 650 i I dag blir personer med demens i gjennomsnitt diagnostisert etter to år med symptomer. Et sykdomsforløp varer ofte mellom åtte og ti år, og avsluttes i de fleste tilfeller med tre år i sykehjem. I resten av landet er botiden på sykehjem to år. Kommunen har tilpassede tiltak og tjenester i omsorgstrappen. God omsorg og pleie til personer med demenssykdom stiller krav til kompetanse i hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Kommunen har opplæringsprogram for ansatte. Pasientgruppen er ressurskrevende. Det er hensiktsmessig å planlegge helsetjenester til denne pasientgruppen i samarbeid med pårørende. Sykdomsforløpene er lange, og pasient og pårørende går gjennom ulike faser. Kommunen har demenskoordinator i ambulerende hjemmetjeneste. Tjenesten er med på å sikre informasjon om kommunens tilbud, oppfølging av pasient og pårørende og kartlegging av behov for tjenester ettersom sykdommen utvikler seg. Demenskoordinator er en fagressurs for personalet i hjemmetjenesten og omsorgsboliger og følger opp kompetansehevingen. Færder kommune har demenspoliklinikk som tilbyr utredning i samråd med fastlegen. Pårørendes rolle Færder kommune har en rekke tiltak rettet mot pårørende generelt, og til pårørende til personer med demens spesielt. Se Her finnes oversikt over både kommunens og andre aktørers tilbud, samt nyttige lenker. Slik øker pårørendes kunnskap om rettigheter, kunnskap om sykdommen og avlastende tiltak. Kommunens tjenestekontor, demenspoliklinikken og demenskoordinator er viktige ressurser i denne sammenheng. Støtte og oppfølging til pårørende bidrar til at personer med demens kan bo hjemme så lenge som mulig. Kunnskap om diagnosen og dens konsekvenser er viktig for at pårørende skal mestre omsorgsoppgaven. Den pårørende har juridisk rett til å medvirke om personen selv ikke vurderes som samtykkekompetent. Bruk av helse- og omsorgstjenester Samfunnet er i endring, og det stilles større krav til variasjon i tilbudene fra kommunehelsetjenesten. Det er et økende behov for fler-/tverrfaglighet og individuell tilrettelegging. Folk lever lenger, og har behov for hjelp lenger enn tidligere. Med mål om at de fleste skal få hjelpen sin hjemme, må både antall årsverk i kommunehelsetjenesten, den tverrfaglige og spesialiserte kompetansen samt samhandlingskompetansen være tilstrekkelig dimensjonert. Det registreres en økning i antall personer som ønsker hjelp til å mestre livene sine bedre innen psykiatri og rusfeltet. Med flere leveår med langvarig rusmisbruk øker antallet med kognitiv svikt og somatiske lidelser. Det er økt behov for tilrettelagt døgntjeneste til pasienter med dobbeltdiagnoser innen psykiatri, rus og somatikk. 36

181 Mottakere av hjemmetjenester pr 1000, alle aldersgrupper Antall plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner Gjennomsnitt per bruker av praktisk bistand Antall plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner 38,9 Færder 43,8 Tønsberg 38,9 Norge 261 Færder 11,9 Færder 9,7 Tønsberg 10,8 Norge 261 Færder Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon per innbygger Alle tall gjelder for Færder Tønsberg Norge Færder kommune har heldøgns sykehjemsplasser fordelt på tre institusjoner: Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter, Tjøme omsorgssenter og Smidsrød helsehus, med til sammen 207 plasser i drift. Av disse er 56 plasser avsatt til korttidsformål (avlastning, behandling/utredning, intermediær, lindrende) dette tilsvarer 27,1 %. Både langtidsavdelinger og korttidsavdelinger har i varierende grad differensierte målgrupper. Ved utgangen av mai 2020 har kommunen hatt 56 overliggedøgn ved Sykehuset i Vestfold i av disse er knyttet til pasienter i psykiatrisk avdeling det ikke har vært mulig å gi et tilstrekkelig tilpasset tilbud i det vedkommende har vært utskrivningsklar fra sykehus. Overliggedøgn på sykehus Gjennomsnitt pr. mnd Januar 2020 Februar 2020 Mars 2020 April 2020 Totalt antall 28, Psykiatri 3, Overliggedøgn sykehus Bruk av fastlege Det var i ,82 fastlegekonsultasjoner per person i Færder kommune. Mai 2020 Det var i ,4 fastlegeårsverk per innbyggere i Færder kommune, sammenlignet med Tønsberg kommune 11,0 og Norge 11,2 (SSB). LAR-behandlinger Færder kommune har i personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Kommunen har ikke data som viser historikk i antall LAR-behandlinger. 37

182 Tannhelse Fylkeskommunen har ikke data på tannhelse på kommunenivå. Det er en tydelig utdanningsgradient i tannhelse. Andelen som rapporterer svært god eller god tannhelse øker fra 65 prosent i gruppen med lav utdanning til 84 prosent i gruppen med høy utdanning. Andelen som oppgir svært god tannhelse økte fra 18 prosent i gruppen med lavt utdanning til 34 prosent i gruppen med høy utdanning. Tannhelsen hos barn opp til tolv år er generelt god, og forekomsten av karies er synkende. Samtidig med en nedgang i forekomst av karies, er det en urovekkende økning i syreskader. Syreskader er permanente og kan ikke repareres. Syreskader skyldes i stor grad inntak av drikker som saft, brus, vann med fruktsmak, koffeinog sportsdrikker. Vann gir ikke skade på tenner eller munnhule. Færder kommune har god kvalitet på drikkevannet. Tannhelsetjenesten samarbeider med kommunehelsetjenesten for å øke kunnskap og kompetanse om munn- og tannhygiene hos eldre. En rekke medisiner har bivirkninger som øker risiko for karies. Tannhelsetjenesten erfarer at tannhelsen reduseres hos personer med sviktende helse, og dette stemmer med studier som viser at eldre med nedsatt funksjon og allmenntilstand har dårligere tann- og munnhelse enn friske eldre. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har lokaler i Færder kommune. Dødsårsaker Sykdommer og dødelighet Tabellen under viser prosentandel dødsfall etter sykdom i Færder kommune sammenlignet med hele landet. Det sees et høyere dødstall for kreftsykdommer, og lavere for hjerte- og karsykdommer og kols. Dødsårsaker, 0-74 år, perioden Hele landet Færder Alle dødsårsaker Menn Kvinner Hjerte- og karsykdommer Menn Kvinner Kols Menn Kvinner Kreft Menn Kvinner Dødsårsaker Voldsomme dødsfall Om lag seks prosent av alle dødsfall (2500 pr. år) er såkalte voldsomme dødsfall. Tre av fire voldsomme dødsfall skyldes ulykker, mens de resterende hovedsakelig er selvmord. Dødelighet av ulykker øker med alder og er særlig høy for eldre over 80 år. Flere menn enn kvinner dør på grunn av ulykker. Flest skadepasienter finner vi i aldersgruppen år, og de eldste er overrepresentert i skadestatistikken. Det er en klar overvekt av menn som skades i de yngre aldersgruppene, og med økende alder forekommer skader oftere blant kvinner. 38

183 Tabellen under viser ulikhet mellom kommunen og landet. Voldsomme dødsfall i Færder kommune 0-44 år peker seg ut som forskjellig fra Norge, mens andre dødsårsaker er lavere enn landet. Tabellen under viser data presentert som standardisert forholdstall hvor Norge er 100, Hele landet Færder Alle dødsårsaker 0-44 år år Voldsomme dødsfall 0-44 år år Alle dødsårsaker og voldsomme dødsfall Under følger en kort beskrivelse over voldsomme dødsfall. Se kapittel 5 Skader og ulykker for flere detaljer. Dødsfall etter skader og forgiftninger Dødelighet av ulykker øker med alder og er særlig høy for eldre over 80 år. Flere menn enn kvinner dør på grunn av ulykker, og flest dødsulykker skyldes fall, forgiftning og transport. Gjennomsnittlig antall Gjennomsnittlig per Kategori Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Voldsomme dødsfall Ulykkesdødsfall Selvmord Drap Gjennomsnittlig antall årlige dødsfall totalt og per fordelt på kjønn for perioden i Norge Det er forskjell i dødsårsaker mellom kvinner og menn. I Vestfold og Telemark dør flere kvinner per av voldsomme dødsfall enn landet for øvrig. Tallene kan ikke forklares med høyere levealder, da datagrunnlaget er 0-74 år. Årsaken er således ukjent. Trafikk Antall skadde i trafikken i Færder kommune har i perioden gått ned fra 45 til 10, og det omkom en person i trafikken i årene 2001, 2008, 2016 og Drukning Årlig drukner rundet 100 personer i Norge. Tall fra Redningsselskapet viser at til sammen fire personer druknet i Færder kommune i årene 2017 og Drukningsulykkene skjedde som følge av fall, bruk av kano/kajakk og bading. Tre menn og en kvinne omkom. Fall Nær halvparten av ulykkedødsfallene skyldes fall. Andelen er trolig høyere siden fallulykker blir kategorisert med uspesifisert dødsårsak dersom fall ikke spesifikt nevnes på dødsmeldingen. Slike dødsfall øker kraftig med alder, spesielt for kvinner. Også unge dør i fritidsulykker som fører til fall. Brann Det er en overvekt av menn som dør i brann, og aleneboende menn over 75 år har størst risiko for å omkomme i brann. I Færder kommune har fem personer omkommet i brann i perioden

184 Vold Politiet har ikke registret dødsfall som følge av vold i Færder kommune. Forgiftninger Mer enn 300 dør av forgiftning årlig i Norge. Forgiftningsskader skyldes feil bruk av rusmidler, både overdoser av narkotika og alkoholforgiftning. Arbeidsliv I Norge er det de siste årene registrert rundt 50 arbeidsskadedødsfall årlig hvorav de fleste i det landbaserte arbeidslivet og en fjerdedel innen sjøfartsnæringen. Utenlandske arbeidstakere utgjør en økende andel døde i arbeidsulykker. Selvmord Om lag 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn. Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år. 40

185 41

186 5. Skader og ulykker FNs bærekraftsmål nummer elleve er å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Bærekraftsmål nummer 16 handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Skader har stor betydning for livskvalitet og helse. Hvert år blir tolv prosent av befolkningen behandlet for skader. Dette tilsvarer rundt personer for Færder kommune. Hver tiende sykehusinnleggelse gjelder skadebehandling. Ulykker er den viktigste dødsårsaken for menn under 45 år. Dødsfall er først og fremst knyttet til fall, forgiftningsulykker og trafikkulykker. Også i skadebildet er den sosioøkonomiske gradienten synlig. Lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt for skader enn høyere lag. Opphopningen av risikofaktorer for voldsutsatte i dette kapittelet er ett eksempel. Skader og ulykker kan forebygges. Strukturelle tiltak har vist seg å være særlig effektivt. Bruk av bilbelte, svømmeopplæring, sikring av barn i bil og krav om komfyrvakt og røykvarsler er gode eksempler. Det forventes en økning i skader og ulykker hos myke trafikanter som følge av nasjonale mål om flere syklister og gående. Færder kommune er godkjent som trygt lokalsamfunn og jobber systematisk forebyggende innen områdene drukning, fall, brann, ungdom og rus, fritid og trafikksikkerhet. Kommunen er en Av-og-til-kommune og følger opp holdningskampanjene om at bruk av alkohol skal være slik at det ikke går ut over andre eller sikkerheten. Alkovett og sjøliv er et viktig satsningsområde. Turistnæringen bidrar til at kommunen har flere skjenkesteder enn det som er vanlig etter befolkningsstørrelsen, og alkoholkonsumet gir spesielle utfordringer for trygghet og sikkerhet i sommerhalvåret. Følgende temaområder presenteres i dette kapittelet: transport, arbeid, brann, drukning, forgiftning, fritid, utdanning, hjem, alkohol, selvmord og vold. 42

187 Skader og ulykker, hovedpunkt Med utgangspunkt i statistikk for en typisk norsk kommune vil det i Færder kommune være: 208 personer vil oppsøke lege pga. skader hver måned 21 blir innlagt på sykehus etter skader hver måned én person dør på grunn av en ulykke hver måned De 208 ulykkene vil skje: 65 i hjemmet 39 på veien 36 under sport og idrett 32 i arbeidslivet 13 i skolen 8 i friluftsområder 5 i barnehage og på lekeplass 5 på sykehjemmet.. og de siste 5 vil skje andre steder. Skader har stor betydning for livskvalitet og helse. Hvert år blir 12 prosent av befolkningen, omtrent personer, behandlet for skader. For Færder kommune tilsvarer det omtrent 3120 personer. Hver tiende sykehusinnleggelse gjelder skadebehandling. Ulykker er den viktigste dødsårsaken for nordmenn under 45 år. Dødsfall er først og fremst knyttet til fall, forgiftningsulykker (inkludert overdoser) og trafikkulykker. Personer fra lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt for skader enn personer fra høyere sosioøkonomiske grupper. Strukturelle tiltak har vist seg å være særlig effektive forebyggende tiltak. Eks: svømmeopplæring, midtdeler i veg, bruk av hjelm i alpinanlegg, bruk av bilbelte/sikring i bil. Det er kjent at individuelle valg øker sosial ulikhet i helse, mens strukturelle tiltak er med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Internasjonalt peker Norge seg ut på skadestatistikken med høye tall for overdoser og hoftebrudd. Det er registret til sammen åtte overdosedødsfall i Færder kommune i perioden Andelen hoftebrudd har gått ned fra 22 pr år i 2010 til 17 pr innbyggere, i Det er vanlig å skille mellom skader som skjer utilsiktet og skader som påføres med hensikt. I noen tilfeller kan det være vanskelig å fastslå årsaken til en skade. Blant annet er et ukjent antall selvmord skjult som ulykker. Skadebegrepet utelater psykiske skader, materielle skader og skader på dyr, samt belastningsskader og skader som skyldes kronisk eller langvarig eksponering (f.eks. fra kjemikalier, stråling og støy). Med utgangspunkt i nasjonale registre presenteres en oversikt over ni viktige temaområder for skadebildet i Færder kommune. 43

188 Transport Trafikk Antall skadde i trafikken i Færder kommune har i perioden gått ned fra 45 til 10, og en person omkom i trafikken i årene 2001, 2008, 2016 og Ungdom og unge voksne er overrepresentert blant trafikkofre. Trafikkulykker skyldes hovedsakelig menneskelig feil og sjåfører som ikke respekterer lover eller behersker kjøretøyene. Påvirkning av alkohol eller andre rusmidler utgjør en av de største risikofaktorene i trafikken. Trafikkulykker i Færder kommune, Illustrasjonen viser at en person omkom i trafikken i henholdsvis 2001, 2008, 2016 og Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, Færder. Ulykker fordelt på ulykkestyper Ulykkestyper, Utforkj Påkj.bakfra Møteul. Kryssul. Fotgj.ul Annet 0 Drepte 10 eller 20 hardt skadde 30 Antall 40 ulykker Ulykkestyper,

189 Sykkelulykker I Nasjonal transportplan er det et vedtatt mål om at åtte prosent av reiser på landsbasis og 20 prosent av alle reiser i byene skal foregå med sykkel innen Dette vil gi helsemessige, miljømessige og trafikale gevinster. Samtidig forventes en økning i omfanget av skader. Det mangler en total oversikt over skader og ulykker blant syklister. Sørlandet sykehus registrerte i en fireårsperiode sykkelrelaterte skader. Elleve prosent av barna og ti prosent av voksne ble registrert med kritiske skader, mens 69 % av skadene var lette/moderate. Brudd i arm eller ben var vanligst, og en av tre pasienter hadde hode- eller ansiktstraume, mens en av fem pasienter hadde skade i mer enn ett organsystem. Studien viste også at 66 % av pasientene var gutter/menn, fire av fem ulykker skjedde uten at andre trafikanter var involvert, og velt var den viktigste årsaken til eneulykker. Blant voksne skjedde 18 % av ulykkene ved sykkeltrening eller ritt, 13 % ved kollisjon med bil og åtte prosent ved kollisjon med en annen syklist. 19 % av de voksne pasientene var anført som klart påvirket av alkohol og/eller andre rusmidler. Svært få barn hadde ulykker knyttet til kollisjon med bil. Fire voksne pasienter hadde betydelige følgeplager inntil ett år etter ulykken, mens ingen barn hadde alvorlige følgeplager. 56 % av ulykkene skjedde i sommersesongen og skadene var jevnt fordelt på ukedagene. To av skadetoppene er rundt tidspunkt for transportreiser, altså morgen og ettermiddag. Det er en svakhet at studien kun fanger opp sykkelulykkene som resulterte i innleggelse. Det er kjent at det bare er to til fire prosent av de som skades på sykkel legges inn på sykehus. De fleste behandles på legevakt. De mest alvorlig skadde vil alltid legges inn, mens ulykkene med dødelig utfall ikke nødvendigvis fører til innleggelse. Ifølge Nasjonalt traumeregister er det i snitt tre til fire sykkelrelaterte dødsfall årlig. SSBs tall indikerer en noe høyere dødsfallsrate per år. Det er viktig å kjenne til skadeomfanget knyttet til sykling. Erfaring fra andre land viser at gode skiller mellom fotgjengere, syklister og biler bidrar til å redusere forekomsten av ulykker. Arbeid Skaderisikoen er størst hos unge menn, og yrkene med høyest risiko befinner seg i bygge- og anleggsnæringen samt blant primærnæringene. Skiftarbeid og lange arbeidsuker øker risikoen for å bli skadet. Årlig rapporteres det om lag arbeidsskader til NAV, men det antas at det faktiske antallet er høyere. NAV-statistikken inneholder få skader blant selvstendig næringsdrivende og underestimerer skaderisikoen innenfor enkelte næringer. Det er langt jevnere kjønnsfordeling for arbeidsskader enn for arbeidsskade-dødsfall. 45

190 Rapporterte arbeidsulykker, etter næring og type arbeidsulykke. Rapporterte arbeidsulykke, per 1000 ansatte, Ulykker i landbruket Jordbrukssektoren er den næringen der flest omkommer på jobb sett i forhold til antall sysselsatte. I 2018 mistet fem personer livet i arbeidsulykker i jordbruket. Alle ulykkene skjedde i forbindelse med bruk av kjøretøy eller annet arbeidsutstyr. Tre av de omkomne var over 67 år, og alle var menn. Hvert år utsettes åtte prosent av bøndene for en arbeidsulykke. 16 prosent har en nestenulykke. I tillegg skades ansatte og familiemedlemmer både ektefelle, barn og foreldre. Bare hver tjuende ulykke med personskade meldes til Arbeidstilsynet. Brann I Færder kommune har Vestfold interkommunale brannvesen flest uttrykninger til kommunale boliger med beboere med rusproblematikk og psykiske vansker. Eldre menn som bor alene og røyker har høyest risiko for å omkomme i brann. I Færder kommune har fem personer omkommet i brann i perioden Statistikk over brannskader behandlet i spesialisthelsetjenesten viser at det er de aller yngste som skiller seg ut med flest behandlinger. Åtte av ti dødsofre i brann omkommer i egen bolig. Den enkelte har ansvar for sikkerheten i hjemmet. Det må finnes gode virkemidler for å ivareta brannsikkerheten for den som ikke har forutsetninger til å ta vare på egen sikkerhet. Manglende samordning er identifisert som en svakhet i en helhetlig brannforebyggende tilnærming. Færder kommunes samarbeidsrutiner og handlingsplan viser interne rutiner og ansvar og samarbeidet med VIB. 46

191 DSBs brannstatistikk viser at omlag 80 prosent av de som omkommer i brann dør i boliger, og at boligbranner som oftest oppstår i stue eller kjøkken. Åpen ild står for nesten halvparten av dødsbrannene dersom det korrigeres for branner med ukjent årsak, med røyking som største enkeltårsak. Tørrkoking er også en stor enkeltårsak, og komfyr/kokeplate er det elektriske apparatet som i særklasse er involvert i flest dødsbranner. Eldre personer er overrepresenterte på dødsbrannstatistikken. Det brenner oftest hos yngre og middelaldrende, men de klarer oftere å redde seg ut ved brann. Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne blir i større grad ofre for brann. Rusmiddelbruk utgjør en farlig faktor uavhengig av alder. Risikoen er aller størst for personer over 70 år, og risikoen øker for hvert leveår etter passerte 70 år. De store fødselskullene fra årene etter andre verdenskrig og høyere levealder gir stor vekst i antall eldre, og utfordrer den nasjonale målsettingen om å redusert antall døde i brann. Informasjon og kommunikasjon om brannforebygging er viktig, og kan kombineres med tiltak som for eksempel komfyrvakt, vanntåke og sprinkelanlegg. Omkomne i boligbranner ( ) i Vestfold: Færder Tønsberg Sandefjord Larvik Holmestr Horten Sande Re Svelvik Omkomne i boligbranner, Vestfold, I tillegg har to personer omkommet i båtbranner i perioden (Tønsberg og Horten kommuner), og person i campingvognbrann (Larvik kommune) Bygningsbranner i VIBs eierkommuner pr. år Færder Tønsberg Holmestr Horten Re Til sammen Antall bygningsbranner i VIBS eierkommuner, I perioden var det 232 branner i VIBs område. Halvparten av brannene rammet risikoutsatte grupper. Følgende er identifisert som spesielt risikoutsatte for å omkomme i brann: Personer over 70 år Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med demens Personer med rusproblematikk og psykisk uhelse Arbeidsinnvandrere og flyktninger 47

192 Figuren under viser at flest branner starter i kjøkken, og at stua er det nest hyppigste arnestedet. Antall arnested, brann, registrert hos VIB. Færder kommune har deltatt i prosjektet Brannløftet hvor målet var å implementere et system for vurdering av individuell brannrisiko. Høsten 2019 fikk ansatte i helse- og omsorgstjenesten opplæring i screeningsystemet. Metodikken er nå rutine i hjemmetjenesten. Færder kommune deltar sammen med de øvrige eierkommunene i arbeidet om samarbeidsrutiner og tiltaksplaner mellom VIB og kommunene. Dette innebærer at Færder kommune kvalitetsikrer sitt brannforebyggende arbeid innenfor de ulike virksomhetene. Færder kommunes visjon er at (a) ingen skal omkomme eller bli skadet i brann og (b) å hindre større materielle skader som følge av brann. Drukning Årlig drukner rundet 100 personer i Norge. De fleste drukningsulykkene skjer sommerstid i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter, innaskjærs i fint vær med motorbåt og det typiske ulykkesofferet er en mann over 40 år som. Alkohol er ofte en medvirkende faktor. Drukningsulykker rammer langt flere menn enn kvinner. Halvparten av landets tiåringer kan ikke svømme 200 meter. Det finnes ikke data på svømmeferdigheter i den norske befolkningen. Svømmeopplæring og godt vannvett under ferdsel og aktivitet i og ved vann er blant viktigste tiltakene for å forebygge drukningsulykker. Redningsvest redder mange liv hvert år og kunne ha reddet enda flere. Voksne har blitt flinkere til å utstyre barna med redningsvest, men benytter den selv i mindre grad. Det er påbudt å bruke redningsvest i alle båter på åtte meter og under. Alkohol fører til mange drukningsulykker i Norge, spesielt i sammenheng med bruk av fritidsbåt. Havarikommisjonen anslår at over 40 prosent av de involverte i fritidsbåtulykker (2018) var ruspåvirket. Der obduksjon ble foretatt og den omkomne var ruspåvirket, var gjennomsnittlig promille 1,7. Reduserte sanser, reaksjonshastighet og dømmekraft kombinert med høy fart i mørket er årsak til flere tragiske 48

193 drukningsulykker med fritidsbåt. Også fall over bord og båtbranner ses i sammenheng med bruk av alkohol. Promille svekker evnen til å redde seg selv og andre og halverer overlevelsestiden i vann. Drukningsstatistikk fra Redningsselskapet viser at til sammen fire personer druknet i Færder kommune 2017 og Drukningsulykkene skjedde som følge av fall, bruk av kano/kajakk og bading. Tre menn og en kvinne omkom. I Vestfold druknet til sammen tre personer i 2017, seks i 2018 og to i Menn over 40 år er overrepresentert blant drukningsofre. Behovet for forebygging av drukningsulykker er stort i alle aldersgrupper, og særlig for barn og andre som mangler tilstrekkelige svømmeferdigheter. Det trengs økt kunnskap om faren ved å innta alkohol før bading og kjøring av båt. Svømmeferdigheter og risiko for drukning Dårlige svømmeferdigheter er en risikofaktor for å omkomme i drukningsulykker. Svømmeferdighetene til norske barn generelt er mangelfulle. Kun halvparten av 5. klassinger kan svømme minst 200 meter, som er minstekravet for svømmedyktighet. Undersøkelsen viste også at innvandrerbarn fra ikke-europeiske land er betydelig dårligere til å svømme enn etnisk norske barn og er mer avhengig av å få svømmeopplæring i skolen. Kulturelle og religiøse forhold antydes å ligge bak denne forskjellen. Forgiftning Forgiftningsskader skyldes feil bruk av rusmidler, både overdoser av narkotika og alkoholforgiftning. Alkoholforgiftning står for ca. 60 % av alle forgiftningsdødsfall, og rammer særlig yngre voksne. Feil bruk av legemidler kan også gi forgiftning. Mer enn 300 dør av forgiftning årlig i Norge. Flest menn omkommer, og forekomsten av forgiftningsdødsfall er størst for aldersgruppen år. Dødsfall som følge av forgiftning, fordelt på alder og kjønn. 49

194 Narkotikautløste dødsfall (inndeling per ) år, per , standardisert. Hvem dør av overdose? Gruppe Gruppe 2 Gruppe 3 Lav sosioøkonomisk status Ni av ti mottok uførepensjon I ytterkant av arbeidsmarkedet år år år Kun grunnskole, uten inntektsgivende arbeid En stor andel hadde mottatt økonomisk sosialhjelp Lavt utdanningsnivå, inntekt over minstepensjon, uten arbeid Enkelte mottok økonomisk sosialhjelp Større kvinneandel enn i gruppe 1 og 3 Høyere utdanningsnivå enn gruppe 1 og 2 og flere år med inntekt over minstepensjon Klart seg uten sosialhjelp Har vært tilknyttet arbeidslivet og en stor andel hadde deltatt i arbeidsmarkedstiltak eller mottatt dagpenger ved arbeidsledighet Hvem dør av overdose? Kilde: Ellen Amundsen 2015 v/ Folkehelseinstituttet gjengitt av Silje Finstad, Overdosekoordinator i Velferdsetaten, Kompetansesenter Rus- Oslo,

195 Overdosedødsfall i utvalgte kommuner. Kilde: feltpleien i Tønsberg kommune Fritid og utdanning I Norge skjer % av skadene på sports- og idrettsområder, og forekomsten er høyest for ungdom og unge voksne med klar overvekt av menn. Fritid favner en rekke aktiviteter som idrett/sport/mosjon, lek/hobby, hagearbeid, brevandring, bading, sportsdykking, jakt og fiske, klatring, padling, rafting, motorferdsel i utmark osv. Det er spesielt barn og ungdom som skader seg i forbindelse med idrett, sport og trening i fritiden. Det finnes ikke statistikk for omfanget av dødsfall i utdanningsulykker, og omfanget vurderes som lavt. Flere gutter enn jenter skades i utdanningsulykker, og forekomst er høyest for aldersgruppen år. Hjem Om lag én tredel av alle personskader oppstår i hjemmet. Størst er andelen for dem som tilbringer mest tid der, altså barn og eldre. Små barn er særlig utsatt for fallskader, klemskader og brannskader. Eldre er enda mer utsatt, spesielt for fallskader og 75 % av fallulykker (over 75 år) skjer i hjemmet. Fallskader utgjør nesten halvparten av alle årlige ulykkesdødsfall, og andelen er trolig høyere siden fallulykker blir kategorisert med uspesifisert dødsårsak dersom fall ikke spesifikt nevnes på dødsmeldingen. Dødsfall på grunn av fallulykker øker kraftig med alder, spesielt for kvinner. Trygge eldre Eldre er overrepresentert i skadestatistikken og de fleste skadene blant eldre skjer i og rundt hjemmet. Fall er den vanligste skadeårsaken og den ulykkesårsaken som fører til flest dødsfall blant eldre. Risikoen for ulykker med personskader øker med årene, og særlig fra 80-årsalderen. Medvirkende faktorer er redusert reaksjonsevne og balanse, svekket muskelstyrke og redusert syn. 51

196 Hvert år blir nær 10 % av alle over 65 år skadd; % av dem i fallulykker. Personer over 65 år står for ca. 60 % av alle ulykkesskader med døden som følge og fallulykker dominerer. En av tre over 65 år og annenhver over 80 år faller hvert år. Fallulykker er hovedårsak til hoftebrudd hos personer over 65 år. En tredel av alle omkomne i brann i Norge er over 70 år. Gruppen utgjør 15 % av befolkningen. Eldre bilførere har høyere risiko for å skades eller omkomme i trafikken. Fall og brudd Hoftebrudd, konsekvens for leveår og dødelighet Dødsfall på grunn av fallulykker øker kraftig med alder, spesielt for kvinner. Halvparten av ulykkesskadene som behandles i spesialisthelsetjenesten skyldes fall og deles i to hovedgrupper: tenåringer som pådrar seg fallskader i fritidsaktiviteter og eldre som faller i eller ved bolig. Det er en liten overvekt av menn som utsettes for fallrelaterte skader i de yngste aldersgruppene, men fra 45-årsalderen er det flere kvinner som skades. Forskjell mellom aldersgrupper Dødeligheten av ulykker øker med alderen. For eldre over 80 år er risikoen for å dø som følge av en ulykke over 10 ganger høyere enn i de yngre aldersgruppene. Fall og bruddskader er en viktig del av dette bildet. Regjeringens nullvisjon for alvorlige fallulykker i hjemmet skal ta utgangspunkt i en handlingsplan som blant annet skal beskrive hjelpemidler og velferdsteknologi, forbyggende hjemmebesøk, fysisk aktivitet og balansetrening, ernæringstiltak, gjennomgang av legemiddelbruk og oppfølging etter fall. Dødsfall etter ulykker, kjønn og aldersgruppe, antall døde pr personer, per år, gjennomsnitt for perioden Kilde: FHI/Dødsårsaksregisteret. Dødsfall etter ulykker, kjønn- og aldersgruppe, antall døde pr personer, per år, gjennomsnitt

197 Blant unge er antallet ulykkesdødsfall betydelig lavere enn blant eldre, men når en yngre person dør, skyldes det ofte en ulykke. Mens eldre hovedsakelig dør av sykdom, er ulykker den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppen under 45 år. Blant menn under 25 år skyldes ett av fem dødsfall ulykker. Særlig trafikken tar mange unge liv hoftebrudd alle aldre hoftebrudd 75 år + Forekomst hoftebrudd alle aldre og for personer over 75 år per 1000 i Færder kommune. Det sees en årlig nedgang i hoftebrudd hos eldre. Hoftebrudd, årlig antall, alle aldre og for personer over 75 år, Færder kommune. Alkohol Alkoholrelaterte skader forebygges best gjennom tiltak på befolkningsnivå, snarere enn tiltak rettet mot enkeltpersoner med et alkoholmisbruk. Høye priser, begrenset tilgjengelighet og regulering av promillekjøring er blant virkemidlene som er mest effektive for å redusere alkoholkonsumet og alkoholrelaterte problemer. Færder kommune er en Av-og-til-kommune og følger opp nasjonale holdningskampanjer rettet mot ulike målgrupper. Alkoholbruk i samvær med barn og unge, trafikk samt sjø og badeliv vektlegges. Selvmord Om lag 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn. Antall selvmord per har gått noe ned siden Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år. Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år. Forekomsten av selvmord er omtrent den samme i Norge som i Europa, Nord-Amerika og Australia. Selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra den aller yngste aldersgruppen Selvmordsratene er svært lave for de aller yngste (0-14 år). I aldersgruppene år er det rundt 20 selvmord blant menn per per år, mens raten for kvinner ligger mellom 5 og 10 per Hos de aller eldste er andelen betydelig høyere blant menn enn hos kvinner. 53

198 I 2018 ble det registrert 671 selvmord i Norge, 469 menn og 202 kvinner. Dette er en økning i selvmord sammenlignet med de seneste årene og er det høyeste tallet siden Det er for tidlig å si om dette er uttrykk for en begynnende negativ trend eller om dette er et enkeltstående år med noe høyere selvmordstall. Når folketallet er lavt og det er få selvmord vil den tilfeldige variasjonen fra år til år gi store utslag, og en endring på dødsfall kan utgjøre en stor statistisk forskjell. Det gjør at usikkerhetsintervallet rundt selvmordsraten blir høy, og det kan være vanskelig å si om et fylke reelt sett har høyere eller lavere selvmordsrate enn resten av landet. Vestfold og Telemark Menn Kvinner Selvmord pr , 0 74 år. Færder Menn 2,02 Kvinner 0,8 Dødelighet, tidlig død (av selvmord, per ) pr , 0-74 år. Selvmord i ulike aldersgrupper Selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner. Selvmordsratene er svært lave for de aller yngste. I aldersgruppene år er det rundt 20 selvmord blant menn per per år, mens raten for kvinner ligger mellom 5 og 10 per Hos de aller eldste er antall per betydelig høyere blant menn enn hos kvinner. Selvmord, aldersgrupper og kjønn, hele landet. 54

199 Selvmord etter bostedsfylke Norge Vestfold Selvmord etter bostedsfylke. Utvalgte år Per innbyggere over 10 år Konsekvenser for etterlatte Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer og for samfunnet forøvrig. Om man regner 10 etterlatte per selvmord så vil nye etterlatte bli berørt i Norge hvert år. Når det benyttes forholdstallet 2,8 selvmord i Færder kommune, tilsvarer det rundet 30 pårørende årlig. En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord. Etterlatte etter selvmord rapporterer om avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for a skjule det som har skjedd. Vold Risikofaktorer I internasjonal sammenheng er sykdomsbyrden i Norge som følge av vold blant de laveste i verden, med 63,4 helsetapsjusterte leveår per 100,000 innbyggere. Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease beregner sykdomsbyrde som følge av vold og seksuelle overgrep, og hvordan dette utgjør risikofaktorer for andre sykdommer eller skader. Sosioøkonomisk gradient En rekke faktorer øker risikoen for å bli utsatt for vold, og risikofaktorene fordeler seg ulikt i befolkningen. En av de sterkeste risikofaktorene er å ha vært utsatt for vold tidligere. Personer som har opplevd én type vold opplever ofte også andre typer vold. Voldsutsatte barn har høyere risiko både for seksuelle overgrep og andre former for vold senere i livet. Spesielt utsatt er personer med rusproblemer, sosiale problemer, psykiske helseproblemer og dårlig økonomi. Risikoen for partnervold øker med levekårsutfordringer som arbeidsledighet, dårlig økonomi og avhengighet av ytelser. 55

200 Innvandrerungdom, ungdom fra familier med dårlig råd og ungdom fra familier der mor eller far har rusproblemer har høyere risiko for å bli utsatt for fysisk vold fra foreldrene sammenlignet med andre ungdommer. Strukturelle tiltak for å forebygge vold kan for eksempel være å begrense skjenketider, hjemmebesøk fra helsestasjonen etter fødsel eller lovgivning mot fysisk avstraffelse av barn. Linjediagrammet under viser anmeldt vold og mishandling. Statistikken omfatter alle lovbrudd registrert av politiet og påtalemyndigheten som anmeldt i løpet av statistikkåret. Statistikken omfatter anmeldte lovbrudd der gjerningssted er i den aktuelle kommunen eller fylket. Statistikken presenteres som gjennomsnitt over 2 år. Vold og mishandling, anmeldte tilfeller per 1000: Anmeldte lovbrudd i kategorien vold og mishandling (dette omfatter ikke seksuallovbrudd) oppgitt i antall anmeldelser og per 1000 innbyggere. Vold i nære relasjoner Vold utøves oftest mot barn, ungdom og unge voksne. Fysisk vold fra omsorgsgivere skjer ofte i sammenheng med psykisk vold og omsorgssvikt. Fysisk vold fra foreldre starter ofte tidlig i barneårene. Vold mot små barn er vanskelig å kartlegge gjennom foreldrerapportering og selvrapportering, og det er derfor lite kunnskap om dette. I voksen alder oppgir en av fire kvinner og nesten annenhver mann at de har vært utsatt for vold etter 18 års alder. Ni prosent av alle kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Når det gjelder mer alvorlige former for partnervold, er kvinner oftere utsatt for dette enn menn. Det antas at forholdene også gjelder for innbyggerne i Færder kommune. 56

201 Vold og overgrep mot barn og unge I Norge vokser om lag en av 20 barn og unge opp under forhold preget av vold. Andelen har vært stabil over tid. Mindre alvorlig fysisk vold mot barn og unge har avtatt betydelig over tid og forekommer hos om lag en av fem. En av fem jenter og en av 14 gutter oppgir seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. Seksuelle overgrep i barndommen er beregnet som risikofaktor for depressiv lidelse og alkoholbrukslidelse. Vold og overgrep mot eldre Vold og overgrep mot eldre personer er et alvorlig og ofte usynlig samfunnsproblem. Mellom sju og ni prosent av eldre som bor hjemme har blitt utsatt for vold og overgrep. Vold mot eldre er ikke bare fysisk vold. Politiet beskriver en høy grad av trusler hvor gjerningspersonen har som mål å få penger fra offeret. Overgriperen er som regel noen som står offeret nær. Politiet erfarer at det er vanskelig for eldre å anmelde, også når de er livredde for gjerningspersonen. Den som kjenner til eldre som blir utsatt for vold, har plikt til å melde ifra til rette myndighet. Dette er som regel politiet. Plikten gjelder også for ansatte i yrker med taushetsplikt. Slike yrker kan for eksempel være innen helsevesen og skole. Tvangsekteskap, kjønnslemlesting og streng sosial kontroll Det er frivillig å gifte seg i Norge, og det er straffbart å bidra til tvangsekteskap. Kjønnslemlesting er straffbart etter norsk lov. Politiet har et nasjonalt kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting som er organisert på tvers av ulike etater. Teamet skal forebygge og avdekke tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt beskytte enkeltpersoner som har blitt eller står i fare for å bli utsatt for dette. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å følge opp risiko for kjønnslemlestelse og andre områder det er mistanke om omsorgssvikt. Det pålegges alle med ansvar for barn og unge å ha et særlig blikk for om det er risiko for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse eller annen form for sosial kontroll. TryggEst tverrsektorielt voldsteam Et tiltak i handlingsplan mot vold i nære relasjoner er det tverrsektorielle voldsteamet som er representert av hjemmetjenesten, helsestasjonen, tjeneste for psykisk helse og rus og Nav. Teamet deltar i TryggEst. TryggEst skal hjelpe fagpersoner med å avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Noen personer er spesielt risikoutsatt for vold og overgrep fordi de trenger hjelp til ting andre klarer selv. For eksempel på grunn av høy alder, funksjonsnedsettelse, rusproblemer eller fysisk eller psykisk sykdom. TryggEst-modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet. Alle kommuner som har innført TryggEst har et eget TryggEsttelefonnummer som kan kontaktes av både ansatte og innbyggere. TryggEst er et prøveprosjekt fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Vold i utelivet Unge menn er mest utsatt for vold i utelivet. Volden er koblet til rusbruk og foregår hyppigst natt til lørdag og natt til søndag. Tønsberg by er en viktig utelivsarena for befolkningen i Færder kommune, og i Tønsberg kommune har det over flere år vært flere samarbeidsprosjekter mellom politi, og utelivsbransje for å redusere volden. Blant annet har prosjektet Ansvarlig vertskap vist seg å ha god effekt. Kampanjen Bry deguteliv har fokus på narkotika i utelivet, og skal identifisere personer som er ruset på annet enn alkohol. Antall voldssaker i utelivet har vært stabilt. Politiet rapporterer om et stabilt antall alvorlige hendelser. 57

202 SLT samordningsmodell for lokale tiltak mot rus og kriminalitet SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. Styringsgruppen er satt sammen av virksomhetsdirektører, ordførere, politistasjonssjef i sørøst politidistrikt, politikontakter og SLTkoordinatorene i Tønsberg og Færder kommuner. I Færder kommune er SLT-koordinator en sentral del av kommunens innsats i det forebyggende arbeidet innen lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT samarbeider med barnevern, politi, skolenes rektorer og sosiallærere blant annet om ungdommer det knyttes bekymringer til når det gjelder gjenger, vold, trusler og rus. 58

203 59

204 6. Oppvekst og levekår FNs bærekraftsmål nummer fire handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Mål nummer fem retter seg mot å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling. Bærekraftsmål nummer åtte peker på viktigheten av å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Færder kommunes samfunnsmål nummer fem handler om at barn og unge skal ha en trygg, sunn og utviklende oppvekst som fører til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningsnivå sier noe om helsen i en befolkning: det er sammenheng mellom høy utdanning, god økonomi, flere leveår og få helseproblemer. I Færder kommune er utdanningsnivået noe høyere enn i landet når all utdanning fra og med videregående eller høyere slås sammen. Inntektsulikheten noe høyere enn i landet. Andelen barn som lever i husholdninger med lavinntekt har økt, og Færder kommune ligger signifikant over landsgjennomsnittet for antall barn av enslige. Barnefattigdom er høyere blant enslige forsørgere. De fleste har det veldig bra, samtidig som en økende andel ikke får ta del i velstanden. Det er ikke kun absolutt fattigdom som utgjør en helserisiko. Også det å oppleve egen situasjon dårligere enn andres utgjør en helserisiko. Færder kommune har en rekke tiltak rettet mot barnefattigdom. Gratisprisnippet er gjennomgående innen oppvekst og fritid. Redusert betaling i barnehage og SFO er viktige for å sikre deltakelse for alle. Kommunens barnehager og skoler kjennetegnes av god kvalitet. Helsestasjonen har en rekke tiltak for å styrke foreldrerollen og identifisere barn og familier med økt behov for tilrettelegging og støtte. Ungdomshelsetjenesten bistår ungdom med å finne løsninger på egne utfordringer. Tjenesten er viktig i informasjonsarbeidet om rusmidler og psykisk helse til ungdom og foreldre. Barnehage og skole er viktige arenaer for deltakelse for alle uavhengig av foreldres sosioøkonomi, og bidrar til at barn og unge både kan styrke sin sosiale kapital og tilegne seg god formalkompetanse for å mestre hverdagen og framtiden. 60

205 Utdanningsnivå i befolkningen Utdanningsnivå sier noe om helsen i en befolkning. De med lang utdanning og god økonomi lever lengre og har færre helseproblemer enn de med kortere utdanning og dårligere økonomi. Disse sosiale helseforskjeller sees for landet som helhet og i fylker og kommuner. I Færder kommune er utdanningsnivået noe høyere enn i landet.. I Færder kommune er høyeste utdanningsnivå grunnskole for 19 % (landet 19, fylket 21), videregående skole 35 % (landet 34 %, fylket 38 %) og universitet/høgskole 46 % (landet 47 %, fylket 41 %). Høyeste fullførte utdanningsnivå per ) 25 år+, andel (prosent), 2018 Arbeid, sysselsetting Færder kommune har et økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsliv og høy sysselsetting (samfunnsmål 2, kommuneplanens samfunnsdel). Delmålene rettes blant annet mot høy sysselsetting, innovasjonskraft og vekstevne samt robuste primærnæringer. Færder kommune har et variert næringsliv uten spesielle næringsklynger eller hjørnesteinsbedrifter. I 2018 hadde Færder sysselsatte, og av disse pendlet personer ut av kommunen. Det jobbet samtidig 7600 personer i Færder kommune, og av disse pendlet personer inn til kommunen. Offentlig sektor, helse, bygg og anlegg samt detaljhandel sysselsetter flest i kommunen. Den høye andelen ut- og 61

206 innpendlingen fra kommunen henger tett sammen med at næringslivet er knyttet sammen med Tønsberg by, med høy arbeidsmarkeds- og næringsintegrasjon. Det var en økning i arbeidsplassutviklingen i Færder kommune fram til 2014 i både privat og offentlig sektor. Færder kommune er rangert som 285 i landet og nest dårligst i tidligere Vestfold fylke. Dette skyldes dårlig utvikling i verdiskapning, produktivitet og lønnsomhet. Kommunen kommer positivt ut på nyetableringer, og utdanningsnivået er blant de høyeste i regionen/fylket. Egendekningsprosenten av arbeidsplasser i Færder er 61,3 %. Illustrasjonen under viser at av de sysselsatte som bor i Færder kommune, har personer arbeidsplassen sin i kommunen, mens personer pendler ut for å komme på jobb. Det er personer som pendler inn til Færder kommune (pr 4. kvartal 2018, SSB) Hvor er arbeidsplassene? Antall sysselsatte i Færder Antall med arbeidsplass i Færder Antall som pendler inn i Færder Antall som pendler ut av Færder Andelen sysselsatte mellom år 62

207 Lønnstakere og jobber, etter næring, Færder Færder kommune er den største grønnsaksprodusenten i fylket, og står for nesten 40 prosent av grønnsaksarealene i fylket. I tillegg har kommunen store andeler av bærarealet, og det dyrkes poteter, korn og grovfôr. Sysselsatte Antall personer registrert helt arbeidsledige i Færder og Tønsberg i 2018 og

208 Sysselsatte med funksjonsnedsettelse Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltakelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap. Søylediagrammet under illustrerer det store gapet i sysselsetting mellom personer med funksjonsnedsettelse og befolkningen: personer med funksjonsnedsettelse har lavere sysselsetting enn andre. Personer i alt år, og personer med funksjonsnedsettelse, etter kjønn, funksjonsnedsettelse og arbeidsstyrkestatus, år, personer (prosent), Inntekt Med inntekt menes yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning i løpet av kalenderåret. Linjediagrammet på neste side viser økonomien i husholdningene sammenlignet med medianinntekten. Det sees en større avstand fra medianen i husholdninger i tidligere Tjøme kommune enn i tidligere Nøtterøy kommune. Diagrammet viser også at det er en økning i avstanden fra median over tid. Endringen er mindre i Tønsberg kommune over tid. FNs bærekraftsmål nummer åtte handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delmål 8.1) Opprettholde en økonomisk vekst per innbygger som er i samsvar med forholdene i de respektive landene. Delmål 8.5) Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid 64

209 Personer i privathusholdning med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekt, etter region og år. EU-skala 60 prosent. Linjediagrammet under viser medianinntekt (husholdninger), hele landet, Tønsberg og Færder kommuner, Her vist som forholdstall (Norge=100), og illustrerer forholdet mellom kommunens nivå og nivå på landsbasis ett gitt år. Eksempler: forholdstall = 130 betyr at kommunens median inntekt er 30 % høyere enn på landsbasis. Et forholdstall på 87 betyr at kommunens median inntekt er 13 % lavere enn på landsbasis. Medianinntekt (husholdninger), hele landet, Tønsberg og Færder,

210 EU-skalaen for husholdningsinntekt, EU60, beskriver husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksveksten med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen. Diagrammet viser at det er økning i husholdninger under 60 % av nasjonal medianinntekt siden En sammenligning mellom de to grafiske framstillingene median inntekt og lavinntektshusholdninger under 60 % av median, viser at det til tross for en stabil medianinntekt i kommunen er en økende andel som har begrensede økonomiske levekår. Uførhet Nasjonale tall viser at det i 2018 var 10,1 prosent uføre. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før. De uføre blir i gjennomsnitt yngre år for år. Uføreandelen blant kvinner var 12,2 prosent, mot 8,2 prosent blant menn. Forskjellen mellom utdanningsgrupper forsterker seg med større økning blant de med lavest utdanning Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de tre beste av de fem siste arbeidsårene og begrenses til seks ganger grunnbeløpet (per 1. mai 2019 er kr ,-), til sammen ,-. Forskjellen mellom utdanningsgrupper forsterker seg. Andelen uføre blant de med grunnskole har økt fra 18,9 til 21,1 prosent i perioden , mens tallene for videregående opplæring er fra 10,2 til 10,6 prosent. For universitets- eller høgskoleutdannede har andelen økt fra 3,8 til 4,2 prosent. Uføreandelen blant åringene har gått noe ned i alle de siste årene, uansett utdanningsnivå. Uføretrygdede år, kvinner og menn, Norge 66

211 Prosentandel av befolkningen som er uføretrygdede i Færder og Tønsberg kommuner (2018). Kvinner er oftere gradert uføre enn menn, og kombinerer oftere uføretrygd med arbeid. Det er en klar sammenheng mellom utdanning og arbeid for uføretrygdede. Mens 33 prosent av uføre med høyere utdanning kombinerer trygd med arbeid, gjør 19 prosent av uføre med grunnskole det samme. Kjønnsforskjellen gjør seg gjeldene i alle utdanningsgrupper. Uføre kvinner med videregående skole har oftere tilknytning til arbeid enn uføre menn med universitets- og høgskoleutdanning. Mottakere av uføreytelser varig uførepensjon, andel (prosent). Færder, Tønsberg og landet 67

212 Mottakere av uføreytelser (B) varig uførepensjon, andel (prosent), standardisert, år. Trygd og stønader under 65 år 68

213 Antall og andel personer som mottar uføreytelser samlet, varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser tre års glidende gjennomsnitt ( ). Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Det er sosioøkonomiske forskjeller i sykefravær og uføretrygd. På arbeidsplasser med lavere krav til utdanning vil det oftere være vanskelig å tilpasse arbeidssituasjonen til helsevansker. Sysselsettingen i Norge er blant de høyeste i OECD-landene). Sammenlignet med andre medlemsland i OECD, har Norge et relativt høyt sykefravær. Det er grunn til å tro at lav arbeidsledighet, høy yrkesdeltakelse og redusert risiko i arbeidsmiljøet er med på å fremme folkehelsen. Tiltak mot barnefattigdom Arbeidet med barn og unge i Færder kommune bidrar til utjevning at sosiale helseforskjeller, samt til å redusere konsekvenser av økonomiske forskjeller blant barnefamilier (Kommuneplanens samfunnsdel, delmål 5.2). Veivalgene til dette punktet handler om gode tilbud for en meningsfull fritid og sosiale møteplasser for nettverksbygging og sosiale relasjoner. FNs bærekraftsmål 1 Utrydde fattigdom - delmål 1.2: Innen 2030 minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom, i henhold til nasjonale definisjoner Gratisprinsippet i fritid Kontingenter og andre treningsavgifter: Frivillige lag og foreninger kan søke kommunen om refusjon av utgifter for ubetalte kontingenter og andre utgifter for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge i alderen 6-19 år. Barneverntjenesten tilrettelegger for deltakelse i fritidsaktiviteter gjennom økonomiske bidrag. Bolig For mange er boligen ankerfestet i hverdagen og utgangspunktet for dagens aktiviteter. Funksjon og aktivitet endres gjennom livet og det er behov for boliger som gir gode rammer for den enkeltes livsutfoldelse. Økonomi og funksjonsnivå har betydning for hvor man bor, og bolig og nabolag har ulike kvaliteter. Sosial ulikhet fører til ulikheter i boforhold, og ulikhet i boforhold kan forsterke og opprettholde andre dimensjoner i sosial ulikhet. Helse er en dimensjon. Kartet under viser boligbebyggelsen i kommunen. 69

214 70

215 Eieform Det er en høyere andel som eier boligen i Færder kommune enn i Vestfold og landet. Boliger, type Det er til sammen boliger i kommunen fordelt på eneboliger, 894 leiligheter og fritidsboliger (2019) i kommunen. For informasjon om boplikt, se: Boliger, bygningsår Boligbygging fra i Færder kommune - godkjente boliger (SSB 2020) 71

216 Trangboddhet Å bo trangt er definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og at antall kvadratmeter er under 25 kvm per person. Søylediagrammet under viser at det er færre som bor trangt i Færder enn i landet for øvrig. Det er størst andel barn og unge som bor trangt. I Færder kommune bor 13 % i alderen 0 17 år trangt, mens seks prosent av alle innbyggerne i kommunen bor trangt. Husholdninger, etter husholdningstype og trangboddhet, Færder ( ) i prosent. Færder kommune: Beboere per husholdning 2,18 Bor på landbrukseiendom 2,5 % Bor trangt 6,2 % Kommunale boliger, trygdeboliger, omsorgsboliger Kommunen disponerte 516 boliger til utleie, 456 av disse eies av kommunen og 313 av er tilrettelagt for rullestolbrukere. Kommunen mottok 261 søknader om kommunalt disponerte utleieboliger. Det ble gitt 134 avslag. Nyinnflyttede, søknad kommunale boliger: Flyktninger: 11 husstander Behov for tilrettelagt bolig: 38 husstander Personer med psykisk lidelse: 8 husstander Rusmisbrukere: 5 husstander Rus og psykiatri: 6 husstander Bruk av korttidskontrakter: 5 kontrakter i 2019 Antall husstander med midlertidig botilbud: 31 Husstander med midlertidig botilbud mer enn 3 mnd.: 14 husstander 72

217 Sykehjemsplasser Færder kommune har tre institusjoner med til sammen 207 heldøgn sykehjemsplasser: Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter Tjøme omsorgssenter Smidsrød helsehus Av disse er 56 plasser avsatt til korttidsformål. Barnehager Det er ni kommunale og ti private barnehager i Færder kommune. Kommunen har full barnehagedekning. Alle barn som har rett på plass får det. I 2019 var andelen barn i barnehage 91,5 %, i 2018 var andelen 95,2 %. Kompetanseheving i barnehagene I Færder kommune bidrar regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling med kompetanse- og kvalitetsutvikling gjennom barnehagebaserte kompetansetiltak. Hver barnehage har plan for kompetanseheving i tråd med føringene i strategien Kompetanse for fremtidens barnehage og kommunes kompetanseplan. Færder kommune vektlegger området "Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning". En rekke prosjekter og endringsarbeid er i gang Skoler BTI - Bedre tverrfaglig innsats - Alle barnehager og skoler, samt hjelpetjenestene implementerer BTImodellen Inkludering og mestring alle lærer! - Alle barnehager, skoler og PPT deltar i dette endringsarbeidet Implementering av revidert rammeplan - Alle barnehager implementerer revidert rammeplan Det er åtte barneskoler, tre ungdomsskoler og en videregående skole i kommunen. I tillegg har Steinerskolen i Vestfold barne- og ungdomsskole. Ungdata 2020 Undersøkelsen ble gjennomført i mars Elever fra åttende til tiende trinn deltok, til sammen 620 elever. Dette gir en svarprosent på 63. Undersøkelsen ble avbrutt fordi skolene ble stengt på grunn av koronapandemien. Under følger et kort utdrag av funnene: Livskvalitet Resultatene viser at det store flertallet har det godt. De aller fleste er fornøyd med hvordan de er, og mange er fornøyd med hvordan de har det. En klar majoritet opplever at livet de lever gir mening. Venner Ungdata viser at de aller fleste ungdommer har venner å være sammen med. Det er allikevel bekymringsfullt at hver tiende ungdom i Norge mangler venner de kan stole på og som de kan snakke med om alt mulig. Tall for Færder kommune stemmer med nasjonale tall. Tidstrenden for kommunen er stabil. 73

218 Foreldre Ungdata viser at de færreste ungdommer opplever stadige krangler med foreldrene, og at det store flertallet er svært godt fornøyd med foreldrene sine. For mange unge er foreldrene de viktigste støttespillerne når det oppstår problemer av ulik art. I Færder er 74 % fornøyd med foreldrene mot 72 % nasjonalt. Skole En god del unge opplever skolearbeidet som stressende. Positivt stress kan være bra og bidra til at ungdom fokuserer på læringsoppgavene. Samtidig kan stress være negativt, særlig for de som opplever vedvarende stress over tid og hvor gapet mellom egne ambisjoner og det man får til blir for stort. Tidstrend: Fornøyd med skolen du går på: 68 % (2013), 66 % (2020). Lokalmiljøet Mellom % er fornøyde med lokalmiljøet. Gutter er mer fornøyde enn jenter. Dårligst skåre gis til tilgang på ungdomsklubb/lokaler å møte andre ungdommer. Lokalmiljøet oppleves trygt for de aller fleste, mens ni prosent er usikre. Tidstrend: fra 71 % til 76 % er fornøyde. Framtid De fleste ungdomsskoleelever tror de vil fullføre videregående skole, og en klar majoritet tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høyskole. Fram til 2015 var det en trend på nasjonalt nivå i retning av at stadig flere unge trodde de ville komme til å ta høyere utdanning. Tallene for de siste årene tyder på at denne trenden er brutt eller har flatet ut. På andre områder er det en tydelig trend i retning av mindre framtidsoptimisme. Andelen som tror at de aldri vil bli arbeidsledige har gått markant ned, og færre enn før tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Færder kommune er ikke særlig forskjellig fra Norge. Tidstrend: fra 74 % som tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv i 2013 til 70 % i Medier Andelen unge som bruker minst tre timer foran en skjerm har økt siden Økningen er størst blant jenter på ungdomstrinnet, og har sammenheng med at stadig flere bruker mye tid på sosiale medier. Videre er det betydelige kjønnsforskjeller i ungdoms skjermaktiviteter. Mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter oftere på sosiale medier. Jenter bruker også samlet sett noe mer tid enn gutter på filmer, serier og TVprogrammer. Tidstrend: Prosentandel av elevene på ungdomstrinnet som bruker mer enn tre timer daglig foran en skjerm: 2017: 57% : 70 %. Organisert fritid Ungdata viser at langt de fleste barn og unge har deltatt i eller vært innom ulike typer organiserte fritidsaktiviteter gjennom oppveksten. Selv om det er en viss nedgang i løpet av ungdomsårene, deltar fremdeles to av tre ungdomsskoleelever på landsbasis i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet. Idretten organiserer flest. De nasjonale tallene fra Ungdata viser at andelen som er med på organiserte aktiviteter har holdt seg forholdsvis stabilt det siste tiåret. Tidstrend: Prosentandel av elevene på ungdomstrinnet som er med i en organisasjon, klubb eller lag: fra 64 % i 2013 til 69 % i

219 Trening og fysisk aktivitet Ungdomstiden er en tid der mange får nye interesser, og det er naturlig at mange velger andre måter å være fysisk aktive på. Frafallet skjer nokså jevnt utover i ungdomsalderen, men flere slutter i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående enn ellers. Frafallet er større for jentene enn for guttene. Særlig er det flere jenter som slutter i overgangen til videregående. Frafallet i ungdomsidretten har også en sosial profil. Langt flere av de som vokser opp i familier med relativt få ressurser hjemme, slutter i ungdomsidrett, og en god del slutter nokså tidlig i tenårene. Ungdom fra høyere sosiale lag blir dermed værende lengre i ungdomsidretten. I mange idretter stilles det store krav til utstyr og deltakelse, og det kan koste en god del å være med. Dette kan være en utfordring for å nå overordnete målsettinger om idrettsglede for alle. Helse Fordi livsstilsvaner etableres tidlig er ungdom en sentral målgruppe for forebyggende helsearbeid. Barn har jevnt over et høyt fysisk aktivitetsnivå opp til en viss alder. Imidlertid synker aktivitetsnivået med alderen, og studier viser at 15-åringer er langt mindre fysisk aktive enn for eksempel 9-åringer. Jenter er noe mindre fysisk aktive enn gutter. De siste tiårene har vi sett en tydelig trend der andelen som røyker blant unge i Norge har gått kraftig ned, etter årtusenskiftet har det også vært en klar nedgang i unges alkoholforbruk. Egenvurdert helse er en viktig indikator for sykelighet og bruk av helsetjenester, og brukes til overvåking av befolkningens helsestatus over tid. Nasjonalt svarer rundt to av tre at de er fornøyd med helsa si, mens nær en av fem er misfornøyd. Gutter er i gjennomsnitt noe mer fornøyd med egen helse enn jenter. Færder følger landet bortsett fra at flere melder at de er svært fornøyde: 48 % mot 40 % nasjonalt. Prosentandel som bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig. Gutter Jenter 8. trinn 8 % 19 % 9. trinn 11 % 20 % 10. trinn 12 % 29 % Bruk av reseptfrie smertestillende midler, ukentlig eller daglig Rusmidler Andelen røykere har gått markant ned fra årtusenskiftet til i dag. Samtidig har andelen som snuser, gått opp. På landsbasis har andelen som har prøvd cannabis økt de aller siste årene. Det er også flere unge enn for en tid tilbake som forteller at de har blitt tilbudt stoffer som hasj eller marihuana. Andelen som har vært beruset øker markant i løpet av ungdomsskoletiden: fra sju prosent på 8.trinn, til åtte prosent på 9.trinn og 35 % på 10. trinn i Færder kommune. Ti prosent av ungdommene i tiende klasser får lov av foreldrene å drikke alkohol. Tidstrender i Færder kommune: Prosentandel av elevene på ungdomstrinnet som har vært beruset på alkohol siste år fra 21% til 17 %. Prosentandel av elevene på ungdomstrinnet som røyker eller snuser ukentlig eller dagligsnus fra fire i 2017 til to prosent, og røyk fra sju i 2013 til fire prosent i

220 Prosentandel av elevene på ungdomstrinnet som har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året: brukt hasj eller marihuana: fra fire til fem prosent. Tilbudt hasj eller marihuana fra 15 til 19%. Regelbrudd Lovbrudd har gått ned blant ungdom etter årtusenskiftet. Ungdata viser at dagens ungdom generelt er veltilpasset og ikke spesielt opptatt av å bryte regler. Siden 2015 har det imidlertid vært en økning på landsbasis i andelen unge som begår regelbrudd, noe som særlig gjelder for guttene. Vold og trakassering Tidstrend i Færder kommune: Prosentandel av elevene på ungdomstrinnet som blir mobbet minst hver 14. dag fra åtte prosent i 2013 til fire prosent i At noen mot din vilje delte bilder eller filmer av deg der du er naken eller 4 % deltar i seksuelle handlinger At noen mot din vilje befølte deg på en seksuell måte 8 % At noen spredte negative seksuelle rykter om deg 12 % At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med 19 % seksuelt innhold Vold og trakassering (Slått sammen 1 gang, 2 5 ganger, 6 ganger eller mer). Trivsel i skolen Elevundersøkelsen gjennomføres på 7. og 10. trinn. Resultatene viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Skala 1 5. Det foreligger data for begge kjønn. For flere detaljer, se: 7. trinn, begge kjønn samlet. Færder 2017/18 Færder 2018/19 Færder 2019/20 Læringskultur 4,1 4,0 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,8 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,0 4,2 4,0 4,0 Felles regler 4,2 4,4 4,0 4,0 Trivsel 4,4 4,3 4,3 4,3 Mestring 4,1 4,0 4,0 4,0 Støtte fra lærerne 4,4 4,4 4,4 4,4 Motivasjon 3,9 3,8 3,9 3,8 Vurdering av læring 4,0 3,9 3,8 3,9 Støtte hjemmefra 4,4 4,4 4,3 4,3 Andel elever som opplever mobbing på skolen 4,6 5,3 6,4 7,1 Skolefravær Norge 2019/20 Det er en økning i antall barn med skolevegring. I Færder kommune, som i landet for øvrig, observeres en økende trend hvor noen barn og unge trekker seg tilbake fra skolen og andre arenaer. For noen barn finnes det måter å mestre nærvær i skolen og å delta i fritidsaktiviteter. Andre trekker seg helt tilbake fra situasjoner utenfor hjemmet. Færder kommune har utarbeidet veilederen om «Nærvær og fravær» for skolene og hjelpetjenestene. Det foreligger ikke tall på antall elever som strever med å komme på skolen eller andre arenaer utenfor hjemmet. 76

221 Grunnskolepoeng Færder kommune ligger marginalt over landsgjennomsnittet for grunnskolepoeng etter 10 klasse i Sammen med gjennomføringsgrad i videregående opplæring er nasjonale prøver, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng kvalitetsindikatorer. Færder kommune ligger marginalt over nasjonalt snitt i Færder Tønsberg Horten Sandefjord Vestfold Landet- Oslo snitt ,8 42,6 41,7 41,3 41,7 41, ,6 42,9 40,9 41,0 41,7 41,7 Grunnskolepoeng Leseferdigheter Lesing 5. trinn fordelt på mestringsnivå Færder kommune, grunnskole, nasjonale prøver, alle eierformer, , Trinn 5 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Færder 24,7 58,7 16,7 Vestfold 23,7 55,4 20,9 Landet 23,0 55,6 21,5 Lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå Færder kommune, grunnskole, nasjonale prøver ungdomstrinn, alle eierformer, , Trinn 8 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Færder 12,2 13,1 42,4 26,8 5,5 Vestfold 10,8 14,6 43,4 23,1 8,1 Landet 9,8 14,7 43,1 23,2 9,2 Lesing 9. trinn fordelt på mestringsnivå Færder kommune, grunnskole, nasjonale prøver ungdomstrinn, alle eierformer, , Trinn 9 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Færder 2,2 6,5 39,2 34,2 20,1 Vestfold 6,9 9,5 35, ,6 Landet 6,0 9,2 35, ,5 Eksamenskarakterer 10. trinn Eksamenskarakterer 10. trinn, 2019, begge kjønn Norsk Norsk Matematikk Engelsk Hovedmål Sidemål Færder kommune 4,0 3,8 3,7 4,1 Vestfold fylke 3,9 3,7 3,8 4,0 Nasjonalt 3,9 3,8 3,7 4,0 Spesialundervisning/tilpasset undervisning/henvisninger Totalt Skole Barnehage Sakkyndig vurdering Spesialundervisning, tilpasset undervisning, henvisninger 77

222 Henvisninger til PPT Afasi 1 Epilepsi 1 Fagvansker 2 1 Hørsel 1 1 Ikke avklart 4 3 Lese/skrivevansker 2 4 Logopedhenvisning 4 Motoriske vansker 1 Psykisk helse 2 Sammensatte vansker 5 13 Skolevegring 4 3 Sosiale/emosjonelle vansker Spesifikke lærevansker 35 7 Språkvansker/kommunikasjon 8 2 Synsvansker 2 Utmattelsessyndrom 1 Utsatt skolestart 1 1 Uttalevansker 4 Utviklingsforstyrrelser 2 Henvisninger til PPT SFO Andel barn 6 9 år i kommunal og privat SFO Færder Tønsberg Horten Sandefjord Vestfold Landet Oslo snitt ,0 69,0 71,7 51,0 61,3 57, ,4 69, ,6 57,7 Andel barn i SFO Kvaliteten i SFO har over flere år vært et satsningsområde og kan være en årsak til høy andel av barn i SFO i Færder kommune. I tillegg kan økonomiske forhold og arbeidsledighet ha betydning for bruk av SFO. SFO-priser Kommunestyret fastsetter oppholdspris i SFO. Det betales et fast månedsbeløp for 11 måneder. Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for tre eller flere barn. Betaling for kost legges til satsene. Betaling for kost rabatteres ikke. Færder kommune har vedtatt en midlertidig ordning for redusert betaling i SFO for familier med lav inntekt. Husholdninger med en bruttoinntekt som er lavere enn ,- kroner kan søke redusert pris. Foreldrebetalingen i SFO skal ikke overstige 6 % av familiens/husholdningens bruttoinntekt. Ordningen gjelder for barn i 100 % plass. Pr er det 110 barn (95 familier) som har SFO plass med redusert foreldrebetaling. 78

223 Pris pr Type plass Pris per måned Kost per måned fra Kost per måned fra /5 plass 3 273,- 122,- 126,- 3/5 plass 2 222,- 73,- 75,- Morgenplass uke 1 000,- 49,- 51,- Ettermiddagsplass uke 2 658,- 122,- 126,- Særskilt norskopplæring Elever som får særskilt norskopplæring 3,8% (2018) Skoleskyss Elever som får skoleskyss 16,3 % (2018) Frafall i videregående skole Søylediagrammet under viser frafall i videregående skole totalt og etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter fem år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun fylte 16 år. Statistikken viser tre års glidende gjennomsnitt. Frafall i videregående skole totalt og etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå 79

224 Ungdom utenfor opplæring og arbeidsliv Det er viktig å ha oppmerksomhet på ungdom som har forlatt videregående opplæring uten å fullføre, og som verken er under annen utdanning eller i arbeid. Disse er særlig utsatt for å havne varig utenfor arbeidslivet. I Vestfold og Telemark utgjorde denne gruppen henholdsvis 8,8 % og 8,5 % av alle mellom 16 og 25 år i Diagrammet under viser andelen ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring og ikke er i arbeid i 2018 (Kilde: skoleportalen). Problemstillingen krever samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Andelen ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring og ikke er i arbeid i

225 Barn og oppvekst Enslige forsørgere Linjediagrammet viser andel barn av eneforsørgere. Kommunen ligger signifikant høyere enn landet som helhet og likt som fylket. Andel barn av eneforsørgere, landet, fylket og Færder Forebyggende helsetjenester for barn og unge Kommuneplanens samfunnsdel, mål nummer åtte løfter fram viktigheten av ansattes kompetanse og innsats for sunn livsstil og god helse for innbyggere. Kommunens ansatte er den viktigste ressursen for å tilby gode tjenester. Forebyggende helsetjenester har tilbud til barn og unge i alderen 0-20 år (ut videregående skole) og deres foresatte, samt til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Helsestasjons-, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Fra 2020 inngikk også psykolog og ergoterapeut som lovpålagte tjenester. Formålet med tjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge som har behov for oppfølging, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon. Forebyggende helsetjeneste arbeider for at barn og unge skal få det beste grunnlaget for god oppvekst og utvikling gjennom samarbeid med foresatte og skole/barnehage. 81

226 Helsestasjon 0 5 år Alle barn får tilbud om 13 konsultasjoner fra hjemmebesøk rett etter fødsel til fireårskontroll. Det tilbys individuelle konsultasjoner og grupper. Temaer som tas opp i konsultasjonene er blant annet samspill, søvn, ernæring, ulykker, førstehjelp, motorisk utvikling, språk, trivsel og forebygge vold. Helsestasjonen følger barnevaksinasjonsprogrammet. Fysioterapeut deltar fast i utvalgte konsultasjoner. Jevnlige konsultasjoner med lege som følger opp syn/hørsel og fysisk/motorisk utvikling. Det henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Helsestasjonen har helsesykepleiere i henhold til norm fra helsedirektoratet. Jordmortjeneste Jordmortjenesten gir helsekontroller for gravide og samtaler om ulike tema som psykisk helse og livssituasjon, om hvordan livsstil og levevaner påvirker graviditeten og barnet, fødselsforberedelser, ammeforberedelse og ammeveiledning, foreldrerolle, det nyfødte barnets behov, barselbesøk og etterkontroll. Alle familier til nyfødte barn får besøk av jordmor en gang i løpet av første leveuke. Det var 205 fødsler i Færder kommune i 2019, og 90 % valgte å få sine svangerskapskontroller hos jordmor. Skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten på barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler består av helsesykepleier og fysioterapeut. Tjenesten er ansvarlig for vaksinasjon og gir undervisning i klasser/ grupper om temaer knyttet til psykisk og fysisk helse som pubertet, seksualitet, psykologisk førstehjelp, forebygging av vold/overgrep. Alle barn i 1. trinn får tilbud om skolestarssamtale med helsesykepleier på sin skole, og alle barn på 8.trinn blir invitert til individuell samtale med helsesykepleier. Skolehelsetjenesten gir individuell oppfølging til barn med psykososiale og lettere psykiske vansker. Det henvises til psykisk helseteam eller spesialisthelsetjeneste ved behov. Skolehelsetjenesten bidrar også på systemnivå i skolen. Barnevaksinasjonsprogrammet Alle barn og ungdommer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge får tilbud om vaksiner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinene beskytter mot åtte forskjellige sykdommer, som alle kan være livstruende eller gi alvorlige følgeskader. Vaksinasjonsdekningen er på % for toåringer i 2019, dette er ca. to prosentpoeng lavere enn i Vestfold og landet for øvrig. Ungdomshelsestasjon Helsestasjon for ungdom tilbyr samtaler og rådgiving om psykiske og sosiale problemer, om å vokse opp i to kulturer, forelskelse og kjærlighet, graviditet, prevensjon, angrepiller, abort, spiseforstyrrelser, vanskelige hjemmeforhold, vold, overgrep, omsorgssvikt, mobbing, selvmordstanker, bekymring for venner, livsstil og kosthold, ensomhet og rus. I tillegg utføres testing og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner. Det gjennomføres frivillig rustesting og det opprettes ruskontrakter som samarbeider med politiet. Ergo- og fysioterapi Fysio- og ergoterapitjenesten skal bidra til å fremme utvikling og god helse hos barn og unge. Ergo- og fysioterapitjenestens mål er å sikre at barn og ungdom får mulighet til å være i aktivitet og deltagelse gjennom tilrettelegging og behandling. Tjenesten jobber individuelt og i grupper og i barnehage, skole, hjem og avlastningsbolig. Fysioterapeuten samarbeider med foresatte og andre fagpersoner med fokus på tilrettelegging og veiledning. Det er p.t 2,7 årsverk fysioterapeut og ett årsverk ergoterapeut ansatt i tjenesten. Antall henvisinger til fysioterapeut i 2019 er 227, og er omtrent samme nivå som året før. I 2019 fulgte ergoterapeut 46 barn/familier med behov for hjelpemidler. I tillegg fikk andre barn og familier med ulike utfordringer veiledning av ergoterapeut. 82

227 Henvisningsårsaker: Muskel/skjelettsmerter Avvikende eller sen fin og/eller grovmotorisk utvikling Strev/vansker med deltakelse Habilitering eller rehabilitering Kognitive utfordringer Behov for hjelpemidler Psykisk helseteam barn og unge Teamet tilbyr lett tilgjengelig psykisk helsehjelp til barn, unge, familier og gravide i samarbeid med andre tjenester. Teamet består av psykologer og familieterapeuter. Det er flest foreldre og helsesykepleiere som tar kontakt, Totalt fikk teamet 165 henvendelser i Redde/engstelige barn og triste barn utgjør den største gruppen, i tillegg er det mange foreldre som trenger hjelp til samspill der barn uttrykker mye sinne. De ytre årsaksfaktorene er i hovedsak skolemiljø, traumer og familie/foreldrekonflikt. Psykisk helseteam jobber mest på individnivå med oppfølging av barn og familier, og har tett samarbeid med andre instanser. I tillegg har de undervisnings- og veiledningsoppgaver. En psykolog jobber i større grad på systemnivå, med blant annet fraværsproblemtikk, medvirkning og samarbeid. Teamet har faste møter med spesialisthelsetjenesten, PPT og barnevern for å drøfte saker som er sammensatte og for å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og Familiens hus. Foreldreveiledning Gjennom samarbeid i Familiens hus er det tilbud om flere gode og kunnskapsbaserte veiledningstilbud til foreldre som ønsker påfyll i foreldrerollen. Foreldreveiledningen gjennomføres i gruppe eller individuelt. Felles for alle programmene er å gi foreldre verktøy til å forstå bedre hvilke behov barn har, og hva foreldre kan gjøre for å møte disse behovene på en bedre måte. Friskliv ung Friskliv ung gir tilbud til barn og unge mellom år som ønsker støtte og hjelp med kosthold, fysisk og psykisk helse og tilbyr individuelle samtaler, ulike typer fysisk trening, mestringskurs, ernæring og søvn. Samarbeid med fastleger Forbedringer i elektroniske samhandling har muliggjort forbedringer i samarbeidet mellom helsestasjonen og fastlegene. Både helsestasjonen og skolehelsetjenesten har journalsystem hvor henvisninger, epikriser og dialogmeldinger kommuniseres elektronisk med fastlegene og sykehuset. Enkeltvedtak 4-åringer, spesialpedagogikk Færder Nøtterøy Tjøme Enkeltvedtak, spesialpedagogisk hjelp, barn 4 år. Årskullenes utfordringer vurderes på flere felt samtidig: barnevern, helsestasjonsoppfølging, spesialpedagogikk og annet. Det sees en nedgang i antall barn med enkeltvedtak, samtidig som det er en nedgang i antall 4-åringer i Færder. 83

228 4-åringer henvist til barnevernet, tiltak Færder Vestfold Barn med barneverntiltak, andel av 0-17 år 4,8 4,2 Barn med hjelpetiltak i hjemmet, andel av 0-17 år med tiltak 73,5 69,7 Fosterhjemstiltak i familien og nære nettverk, andel 0-17 år med tiltak 37,3 31,5 Barn med akuttvedtak, pr i barnebefolkningen 1,3 1,2 Stillinger i barneverntjenesten med fagutdanning, pr barn 0-17 år 4,7 4,5 Barn med bekymringsmelding, andel barnebefolkningen 5,3 5,5 Andel av kommunens totale utgifter som går til barnevern, % 2 3,5 Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr. innbygger 0-17 år 4.041, ,- Tverrfaglig arbeid - Familiens hus Færder kommune har organisert tjenester for barn og unge i Familiens hus som samler tjenestene overfor barn, unge og familier. Brukere skal ha en dør inn og møte tjenester som samhandler på en god måte. Arbeidsmodellen Bedre tverrfaglig innsats, BTI-modellen legger til rette for tidlig intervensjon, samhandling mellom tjenestene, involvering av barnet/ungdommen og foresatte, tydelige tiltaksvurderinger, tydelig ansvarsfordeling og evaluering av tiltak som iverksettes. Når det er behov for samhandling og tverrfaglig arbeid, opprettes et tverrfaglig team og en stafettholder som koordinerer saken. Familiens hus har jevnlige Visste du informasjonskampanjer. Visste du kommuniseres på sosiale medier og trykkes også opp og distribueres til en rekke mottakere hvor målgruppen kan nås. 84

229 85

230 7. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø FNs bærekraftsmål nummer seks handler om bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Mål nummer ni viser til viktigheten av å bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Viktigheten av å tenke globalt og handle lokalt kommer fram i mål nummer 13: Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem. Av dette følger mål nummer 15 om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold. Færder kommune forvalter natur- og miljøverdier langsiktig og fører en bærekraftig arealpolitikk der miljøbevisst adferd preger samfunnet (samfunnsmål nummer sju). Trafikksikkerhet trekkes fram som et miljøtiltak: styrket kollektivtilbud og utbygging av gang- sykkelvei og stinett nevnes spesielt. Kommunens klima- og energiplan viser til tre overordnede mål: reduksjon i klimagassutslipp innenfor kommunegrensen, reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet, og redusert klimafotavtrykk innenfor kommunegrensen. Målene omfatter dermed energibruk, transport, forbruk, vann og avløp, arealbruk, avfall, landbruk og annet næringsliv. Vannforsyning og avløpssystem beskrives også under samfunnsmål nummer seks. Færder kommune har svært gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Skjærgård, strand og skog gir gode turmuligheter. Både kyststi, helsesti, pilegrimsled og turstier er merket, og allemannsretten har gode kår. Færder nasjonalpark et av landets viktigste områder for kystnært friluftsliv. Trafikkstøymålinger viser at det er mange husstander som utsettes for støy langs hovedveiene. Med referanse til inntektsulikhet og sosial ulikhet i helse, er støy og redusert trafikksikkerhet en større belastning i lavere sosioøkonomiske grupper. Også i Færder kommune er det nedgang i antall trafikkulykker, samtidig som mørketallene for ulykker blant syklister og gående er store. Fysisk aktivitet påvirker psykisk helse. Færder kommune har gode muligheter til å tilrettelegge for et aktivitetsvennlig samfunn gjennom universell utforming der folk bor og møtes. Det handler blant annet om attraktiv infrastruktur for gående og syklende, flere bussavganger, mindre bilkjøring og mer aktiv transport samt flere felles uteplasser. Det er mer sosial kontakt der flere går og sykler. For å øke antall syklister og gående må det oppleves trygt, og selvfølgeligheter som belysning, skilting, sykkelparkering og avstand til trafikk har betydning. Kommunen har aktivt deltakende innbyggere både når man måler valgdeltakelse, deltakelse i frivillige organisasjoner og uorganisert aktivitet. Imidlertid er det grupper som ikke deltar. Frivillig sektor har stor betydning for befolkningens helse i et livsløpsperspektiv. Dette handlingsrommet bør forsterkes for å styrke både psykisk og fysisk helse. Flere tjenesteområder samarbeider med frivillige, og synergieffekten kan styrkes ytterligere gjennom bruk av moderne teknologi og medvirkningsprosesser. Med kunnskapen om psykisk helsetilstand i kommunen ser man at lavterskel møteplasser for unge og eldre er viktige. Dette kapittelet beskriver trafikkstøy, luftforurensning, inneklima, drikkevannsforsyning, radon, trafikksikkerhet, natur og miljø, medvirkning, sosialt miljø og deltakelse i aktiviteter. 86

231 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfattes av Folkehelseloven. Kommuneoverlegen er kontaktleddet mellom folkehelseforum og miljørettet helsevern, og folkehelseforum representeres i kommunens miljørettede helsevern av kommuneoverlegen. Miljørettet helsevern Vestfold er et kommunalt samarbeid mellom kommunene Færder, Holmestrand og Tønsberg. Oppgavene er innen tilsyn og rådgiving etter folkehelseloven, smittevernloven og røykeloven i nært samarbeid med kommuneoverlegen, og spenner vidt: fra godkjenning og tilsyn av barnehager, radon og inneklima, basseng og bassenganlegg, vannkvalitet på badeplasser, ulykkesforebygging, støy, kjøletårn, skadedyrkontroll til beredskapsplaner mm. (Se Drikkevannsforsyning Drikkevannsforsyningen i kommunen er svært god. Hele landet Hygienisk kvalitet 93,8 Leveringsstabilitet 92,7 Vestfold og Telemark Hygienisk kvalitet 99,0 Leveringsstabilitet 96,7 Tønsberg Hygienisk kvalitet 99,3 Leveringsstabilitet 99,9 Færder Hygienisk kvalitet 100,0 Leveringsstabilitet 100,0 Drikkevannsforsyning Tabellen viser andelen personer tilknyttet vannverk (vannforsyningssystem) med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen med hensyn til E. coli og leveringsstabilitet (ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen) i prosent av befolkningen tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Trafikkstøy og luftforurensning Støy er definert som uønsket lyd og det er individuelle og situasjonsbetingede variasjoner i hva som oppleves som støy. Om lag to millioner nordmenn er utsatt for støy over anbefalt nivå ved boligen. De fire viktigste kildene til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. Veitrafikk står for mellom 80 og 90 prosent av støyplagene. I følge folkehelseundersøkelsen i Vestfold (2015) er 18 % av befolkningen i Færder plaget av støy fra veitrafikk og andre støykilder. Kartene under viser trafikkstøy langs veinettet i Færder kommune. Hovedårene er markert med rødt og indikerer at støynivået er målt til 65 db og høyere. Det er mange boliger som eksponeres for støy over 65 db. I folkehelsemeldingen skriver regjeringen at det skal utarbeides nye nasjonale mål for støy, blant annet med fokus på søvn, og samtidig skal kostnadseffektive støyreduserende tiltak utredes. 87

232 88

233 89

234 Radon Radon er en radioaktiv gass uten farge, lukt eller smak som dannes kontinuerlig fra uran som finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Fordi radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, kan den komme ut i luften som vi puster inn. Ifølge Verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen øker med konsentrasjonen og eksponeringstid. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Miljørettet helsevern har kartfestet radonforekomsten i kommunene. Byggeteknisk forskrift kapittel III Strålingsmiljø 13-5 beskriver byggetekniske krav som skal hindre eksponering av radongass i boliger. Forklaring til kartene under: I informasjonsruten i høyre hjørne står følgende. «Radonmålinger Målestokk 1: Kartet viser registrerte radonmålinger, definert innenfor 3,2 x 2,4 km soner. Tallet i hver sone (fargesirkel) viser antall registrerte målinger. Grønn= radonnivåer under 100 Bq/m3. Gul= radonnivåer mellom Bq/m3. Rød= radonnivåer over 200 Bq/m3. Strålevernet anbefaler at radonnivå holdes så lave som mulig i alle bygninger og at tiltak alltid bær utføres når radonnivå i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn maksimumsgrensen på 200 Bq/m3.» Radonkart, Nøtterøy. 90

235 Radonkart, Tjøme. Trafikksikkerhet En trafikkulykke er en ulykke som skjer på en vei eller plass som er åpen for alminnelig ferdsel og hvor ett eller flere kjøretøy i bevegelse er innblandet. Med kjøretøy menes alle motorkjøretøyer og sykler. Når en bil kjører av veien eller syklist faller eller forulykker på vei, fortau eller sykkelsti kalles det eneulykker. Mange eneulykker rapporteres ikke til politiet og blir derfor ikke en del av statistikken. Det er et betydelig antall myke trafikanter som skades uten at dette kommer til syne i statistikken over politirapporterte ulykker. Målet om å øke andelen som går og sykler understreker behovet for å jobbe for god trafikksikkerhet og framkommelighet for de myke trafikantene. Personskadeulykker Det er en positiv utvikling i antall skadde og drepte i trafikken i Færder kommuner. Tall for perioden 2001 til 2017 vise en nedgang fra 40 til elleve personskadeulykker. I perioden har det skjedd tilsammen 125 politirapporterte personskadeulykker i Færder kommune. Disse 125 ulykkene medførte 160 personskader, hvorav 11 personer ble hardt skadd og 1 drept. Ulykkespunkter Statens vegvesen definerer et ulykkespunkt som at det forekommer minimum fire personskadeulykker i løpet av en femårsperiode i ett punkt med 100 meter utstrekning. Definisjonen for en ulykkestrekning er minimum ti personskadeulykker i løpet av en femårsperiode og over en utstrekning på 1000 m. Ut fra disse definisjonene har man ingen definerte ulykkespunkter i Færder kommune. De fleste ulykkene skjer på fylkesveinettet (74 %). Det er en økning i antall sykkelulykker, mens bilulykker utgjør den største andelen. For bilulykker sees det mer enn en halvering av antall ulykker fra perioden

236 13 til Fotgjengere/syklister tilsammen utgjør i perioden omtrent det samme antallet ulykker som med bil. Den samme nedgangen sees for ulykker med MC og moped. Det kommunale veinettet består av veier, gater og gang- og sykkelveier og myke trafikanter har en høy andel av det totale antallet ulykker. Nesten 60 % av ulykkene involverer myke trafikanter, 30 % er bilulykker og omtrent ti prosent er ulykker med moped/mc. Når det gjelder sykkelulykker har åtte av de elleve ulykkene har skjedd i kryss, ved ulike svingebevegelser eller kryssende kjøreretning. Seks av ulykkene har skjedd på strekninger med 50 km/t, mens fire har skjedd i 30 eller 40-soner. Av de tilsammen 19 ulykkene med myke trafikanter i perioden elleve sykler og åtte fotgjengere, har ca. 60 % skjedd på fylkesvei, mens 40 % har skjedd på det kommunale veinettet. Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg må sees i sammenheng med en samlet transportplan. Det settes krav til egne gang- og sykkelveianlegg for å gjøre ferdselen i trafikken tryggere, og det er et mål at flere bilreiser overføres til sykkel. Dette fordrer blant annet et sammenhengende sykkelveinettet som binder sammen boligområder, skoler, arbeidsplasser, kollektivknutepunkter, utfartsområder og andre viktige målområder. Færder kommune har omtrent 75 km med anlegg for gående og syklende. Det gjenstår cirka 44 km, fordelt på 27 km langs fylkesveier og 17 km langs kommunale veier. De manglende strekningene er prioritert i tre grupper: (1) trafikksikkerhet for skolebarn, (2) trafikksikkerhet generelt, (3) sammenhengende gang- sykkelveg. Natur og miljø Færder kommune har svært gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon. I den fantastiske skjærgården er mer enn 7900 dekar øyer og holmer særskilt sikret for friluftsliv gjennom offentlig kjøp og avtaler. Tilsvarende er det sikret over 2600 dekar strandområder og et betydelig areal med skogsområder på hovedøyene Nøtterøy, Føynland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser. I tillegg gir de private skogene og nærområdene gode turmuligheter gjennom allemannsretten. 77 kilometer stier er merket og tilrettelagt gjennom kyststien, helsestien, pilegrimsleden og turstiene på Torød. Færder nasjonalpark omfatter 340 km 2 sjøområder, øyer, holmer og fastland. Nasjonalparken er et av landets viktigste områder for kystnært friluftsliv. Medvirkning, deltakelse Valgdeltakelse Kommunestyrevalg september 2019: Færder kommune: 65,7 % ( stemmer av stemmeberettigede) Nasjonalt: 64,7 % Sammen med stortingsvalget i 2017 ble det i Nøtterøy og Tjøme avholdt valg til Færders første kommunestyre. 73,4 % av de stemmeberettigede gikk til stemmeurnene. 92

237 Valgdeltakelse Førstegangsvelgere år Ti prosentpoeng høyere enn i 2015: fra 43 % til 53 % år og år Ti prosentpoeng høyere enn i 2015: fra 47 % til 51 % Kjønn Flest kvinner stemmer frem til pensjonsalder (5 prosentpoeng) år Deltakelsen omtrent lik for begge kjønn 80+ år Flest menn som stemmer Høyskole/ universitet 80 prosent benyttet stemmeretten Grunnskoleutdanning 50 prosent benyttet stemmeretten Landbakgrunn Økt deltakelse blant utenlandske statsborgere, men lavere enn norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn Valgdeltakelse, Færder Lovpålagte råd Kommunen har følgende lovpålagte råd: Ungdomsråd Eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne I tillegg har kommunen Inkluderingsråd Klimaråd Se kommunens hjemmeside for mer informasjon om rådene. Annen medvirkning Skole og barnehage: elevråd, FAU: foreldrenes arbeidsutvalg, SU: samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg (SMU), og Færder kommunale foreldreutvalg (FKFU) Barneverntjenesten: barnevernsproffene, foreldregruppe i barneverntjenesten Folkehelseprosjektet Mitt Færder: prosjekt baseres i stor grad på medvirkning Medvirkningsprosesser gjennomføres i henhold til plan og bygningsloven. Eksempler er høringer, workshops, dialogmøter og folkemøter. I kommuneplanens samfunnsdel et ett av delmålene at kommunen planlegger og gjennomfører helsetjenestene etter brukerens behov. Veivalg for måloppnåelse er blant annet å tilrettelegge for brukermedvirkning og involvering (4.2). Sosialt miljø Færder kommune har et mangfoldig aktivitetstilbud som engasjerer bredt og stimulerer til deltakelse. Frivilligheten er en betydningsfull og høyt vedsatt bidragsyter i lokalsamfunnet (samfunnsmål 3). Blant delmålene nevnes kulturliv, fysisk aktivitet, rekreasjon samt trossamfunn og ikke-religiøse samfunn. Utgifter til kultur Færder Tønsberg Vestfold Norge Netto utgifter til kultursektoren, pr innbygger,

238 Figuren over viser et utvalg av kulturmidler i Bibliotek Tønsberg og Færder bibliotek er Vestfolds mest besøkte bibliotek og ligger i Tønsberg. Biblioteket har to filialer: Tjøme bibliotek ligger i kommunehuset på Tjøme og Revetal bibliotek på Revetal. Bibliotekene tilbyr en rekke arrangement. Frivillige organisasjoner Færder kommune har mange frivillige lag, foreninger og organisasjoner som tilbyr ulike aktiviteter innen idretter, friluftsliv og kultur. Kontaktinformasjon til lag og foreninger finnes på kommunens hjemmeside. Det er i 2020 registrert rundt 160 lag og foreninger i kommunen, fordelt på idrett, kultur, humanitære organisasjoner, religion og livssyn, veilag, båtforeninger, veteranlag og velforeninger. Frivilligsentral Færder Frivilligsentral er en kommunalt drevet møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Sentralen har to lokasjoner, Ekeberg og Tjøme sentrum. Frivilligsentralen samarbeider med kommunens øvrige tjenester for å tilrettelegge og bidra til at kommunens frivillige arbeid styrkes. Frivilligsentralen er til for mennesker i alle aldre. Både for deg som ønsker å bidra frivillig og for deg som har behov for våre tjenester. 94

239 Sjølystsenteret Sjølystsenteret er et senter for aktiviteter, fellesskap og glede, for personer over 55 år som er bosatt i Færder kommune. Fritid Færder Fritid Færder er et gratis aktivitetstilbud i kommunens oppvekstsektor. Ukentlige arrangement i skolekalenderen Fritidssenter, Kirkerønningen 13, Tjøme Juniorklubb trinn. 1 g. pr uke. Ungdomsklubb år. 1 g pr. uke. Fritidssenter på Nøtterøy, Teigar ungdomsskole Ungdomsklubb år. 2 kvelder i uka + én fredagskveld pr. mnd. Bli med! Juniorkveld trinn. 1 kveld i uka. Fritid Færder tilbyr familiebading på Sjølyst 1 kveld i uka og familiekafe hver søndag. I skoleferiene tilbyr Aktivitetskalenderen Fritid Færder turer, opplevelser, work-shops, familierettede arrangement mm. Tilbudene er populære: I ferieprogrammet for sommer og høst 2019 deltok omtrent 300 barn og unge fordelt på 25 turer og arrangement. Vinterferieprogrammet 2020 hadde sju arrangement med rundt 150 deltakere. BUA - Færder BUA Færder er en utlånsordning for sports- og friluftsutstyr. BUA har et bredt utvalg i fritidsutstyr for alle sesonger til gratis utlån. Midler til drift hentes både fra eget budsjett og gjennom tildeling fra Bufdir etter søknad. BUA holder til i Kirkeveien 213. Deltakelse i aktiviteter Det er en høyere andel kvinner enn menn som deltar i uorganiserte aktiviteter ukentlig eller oftere, henholdsvis 52 prosent og 43 prosent. Yngre deltar oftere enn voksne/eldre. Også her sees en utdanningsgradient, der en høyere andel høyt utdannede deltar én eller flere ganger ukentlig sammenlignet med de med lavere utdanning. Flere kvinner enn menn oppgir at de er fysisk aktive en gang i uken eller oftere, henholdsvis 85 prosent av kvinnene mot 78 prosent av mennene når man inkluderer moderat fysisk aktivitet som for eksempel hagearbeid. De fleste undersøkelser spør kun om fysisk aktivitet i betydningen trening og viser en høyere andel menn i fysisk aktivitet. Andelen som holder på i en halv time eller mer avtar med økt alder. Andelen som deltar i organiserte aktiviteter ukentlig eller oftere er relativt stabil i aldersgruppen år (27 % -29 %), mens andelen er betydelig lavere i den eldste aldersgruppen med 18%. Også her sees en klar utdanningsgradient. Mens 78 prosent av de med lav utdanning oppgir å holde på i en halv time eller mer var den tilsvarende andelen 88 prosent blant de med høy utdanning. Andelen som holder på i en halv time eller mer avtar med økt alder. 95

240 96

241 8. Helserelatert atferd FNs bærekraftsmål viser til livsløpsperspektivet i mål nummer tre: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål nummer fire handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, og mål nummer ti peker på forskjeller innen befolkningene: Redusere ulikhet i og mellom land. Røyking utgjør stor helserisiko og røykeslutt har stor betydning. I tillegg til røyk, brukes snus av stadig flere. Snusbruk følger ikke den sosioøkonomiske stigen. Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet. I Færder kommune har det vært en økning i tilgjengelighet til alkohol ved at det er flere skjenkesteder.. En alvorlig konsekvens av alkoholkulturen er hva barn og ungdom lærer om bruk av alkohol og beruselse fra foreldre og andre voksne. Det høye antallet feriegjester setter preg på sommerhalvåret blant annet med alkoholkonsum midt i lokalbefolkningens hverdagsliv. Det er en rekke negative konsekvenser av bruk av rusmidler og til alkohol især. Mange sykdommer kan knyttes til alkohol, og forekomst av sykefravær, vold, oppvekstsvilkår og skader og ulykker er langt større enn av illegale rusmidler. Fysisk aktivitet er viktig for psykisk og fysisk helse. I Færder kommune ligger forholdene til rette for å delta i en rekke aktiviteter. Meningsfull fritid bør være tilgjengelig for alle. Tidlig innstas er viktig i å utjevne sosiale helseforskjeller: barn og unge kan bygge sosial kapital som en buffer mot ressursknapphet. Samtidig som negative faktorer reduseres, forsterkes de positive. Sammen om aktive liv handlingsplan for fysisk aktivitet har to hovedmål: 1. Et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn gis mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet. 2. Andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet er økt med ti prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen Tilrettelegging for fysisk aktivitet og en mer aktiv befolkning er viktige bidrag for å nå disse målene. Dette kapittelet beskriver temaene kosthold, tobakk, snus og rusmidler. FNs bærekraftsmål, delmål 3.5 og 3.a handler om forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol, samt gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land. 97

242 Kosthold Ingen skoler i Færder kommune har frukt- og grøntordning, eller skolemelk. Ordningene har vært drøftet i FAU på flere skoler. To begrunnelser trekkes fram for at det ikke er frukt/grønt eller skolemelk i-skolene: (1) sosioøkonomi: barn fra lavinntektsfamilier ikke deltar i ordningene, og (2) system: skolene har ikke egnede lokaler til oppbevaring og distribusjon av melk samt at det tar mye tid i en skoledag. Frukt, grønt og melk i skoledagen er anbefalte tiltak for å utjevne helseforskjeller. Tobakk Tobakksbruk ved svangerskapskontroll Røyking i svangerskapet er blant risikofaktorene det er viktigst å forebygge. Røyking gir blant annet økt risiko for lav fødselsvekt, spontanabort, dødfødsel og for tidlig fødsel. Det er en nedgang i andel gravide som røyker, fra sju prosent i 2010 til fire prosent i Tilsvarende tall for landet viser en reduksjon fra ti til fem prosent. Unge gravide røyker oftest, og andelen øker med synkende alder. Linjediagrammet under viser andelen gravide røykere fra 1999 til Den store nedgangen i røyking blant gravide gjelder for alle utdanningsgrupper, samtidig er det fremdeles en større andel med lav utdanning som røyker i begynnelsen av svangerskapet (21 %), enn blant de med høy utdanning (2 %). Det er sosiale forskjeller i røyking blant gravide. Røyking i svangerskapet er mest utbredt blant yngre, kvinner med lav utdanning, førstegangsgravide, gravide med ikke-planlagt svangerskap og blant døtre av foreldre som røyker. Sosiale forskjeller i røyking i svangerskapet bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller i helse fordi røyking er negativ både på mors, fosterets og barnets helse. Dagligrøykere ved begynnelsen av svangerskap, aldersgrupper, prosent. 98

243 Røykesluttkurs til gravide Det er ikke spesielle røykesluttkurs for gravide i Færder kommune. Færder friskliv og mestring tilbyr kurs om røykeslutt for alle to ganger i året. Det henvises ellers til selvhjelpstilbud og apper. Tobakk og snus Daglig bruk av røyk og snus, kvinner år, prosent. Forbruket av snus har økt, særlig blant yngre kvinner. En av seks kvinner i alderen år snuser daglig. Blant unge er snusing den vanligste formen for tobakksbruk. Røyking er den livsstilsfaktoren som bidrar mest til tapte leveår i befolkningen. Omtrent 30 prosent av voksenbefolkningen bruker tobakk, enten som røyk eller snus. Røyking er like vanlig blant kvinner og menn. I aldersgruppen år brukte 28 prosent snus daglig eller av og til. Det er tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking, med lavere bruk i høyere utdanningsgrupper. Årlig dør 6000 personer av røyking. Om tobakk og nikotin Tobakk kan tygges, røykes eller brukes som snus. Tobakk inneholder nikotin som er et sterkt avhengighetsskapende stoff. Røyking av tobakk frigir en rekke helseskadelige stoff. E-sigaretter E-sigaretter, både med og uten nikotin, omfattes av røykeloven. Eksponering for damp fra e-sigaretter kan innebære helserisiko. Røyking og snusbruk Siden 2017 har andelen røykere og snusbrukere vært like store. Daglig røyking er like vanlig blant kvinner og menn. Snus er det vanligste tobakksproduktet blant unge år, og blant menn år. Gjennomsnittlig debutalder for røyking var i år og 24 år for snus. 99

244 Røyking blant innvandrere Levekårsundersøkelse blant innvandrere viste at andelen dagligrøykere var 26 % for menn og ti prosent for kvinner. I tillegg røkte ti prosent av og til, begge kjønn. Det har vært en sterkere nedgang i andelen røykere i befolkningen totalt enn i innvandrerbefolkningen. Til tross for nedgang blant innvandrere, har innvandrere fra nye landgrupper ført til å holde andelen røykere på et høyt nivå. Høyest andel dagligrøykere har menn fra Polen og Tyrkia (35 %), og lavest andel er blant menn fra Sri Lanka, Eritrea og Afghanistan (<9%). En av fem kvinner fra Polen, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina er dagligrøykere, mens nesten ingen kvinner fra Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Eritrea og Somalia røyker. Dobbeltbruker Dobbeltbrukere røyker og snuser. Det vanligste er daglig snusing og å røyke av og til, og 13 % menn og sju prosent kvinner i alderen år er dobbeltbrukere. Sosiale forskjeller i røyking og snusbruk Sju prosent av de med universitets- eller høyskoleutdanning røyker daglig, mot 26 prosent av de med grunnskoleutdanning. Det er ingen tydelige forskjeller i snusbruken i ulike utdanningsgrupper i årene etter Daglig bruk av snus blant voksne (25-74 år) etter utdanning i perioden Tobakk og ungdom Ungdataundersøkelsen i 2017 viste at 87 % av ungdomsskoleelevene i tidligere Nøtterøy kommune aldri hadde røkt, to prosent røkte daglig, fem prosent en gang i uka og fem prosent har sluttet. Det var en nedgang i røyking blant ungdomsskoleelevene fra 2013 til I dag er det en økning i bruk av tobakk, både røyk og snus. I 2017 svarte tre prosent at de snuser daglig og tre prosent at de røyker daglig. Tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater Kommunene fører tilsyn med registrerte detaljister, og Helsedirektoratet skal føre tilsyn med grossistene, samt utvalgte salgssteder. Registreringen i Tobakkssalgsregisteret er en registreringsordning, ikke en tillatelsesordning, og kan dermed ikke inndras. 100

245 Rusmidler Bruk av rusmidler kan gi helseskade og føre til avhengighet. Rusmisbruk uansett rusmiddel har negative konsekvenser for misbrukeren og omgivelsene. Alkohol Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet. I Norge er det ingen definisjon på høyt forbruk, risikofylt forbruk og når det oppstår et rusproblem. Det er heller ikke anbefalinger for maksimal daglig eller ukentlige alkoholforbruk. Risikofylt alkoholbruk er bruk av alkohol som øker risikoen for skadelige konsekvenser for brukeren selv eller for andre. I et folkehelseperspektiv er den risikofylte alkoholbruken av størst betydning. Risikofylt forbruk handler både om totalforbruk og drikkemønster. I Færder kommune har det vært en økning i tilgjengelighet til alkohol ved at det er flere skjenkesteder. Det er to vinmonopol i kommunen, og antall salgssteder har gått noe ned som følge av nedgang i antall dagligvareforretninger. Politiets situasjonsbeskrivelse I norsk alkoholkultur står rus, hygge og det gode liv sentralt. Resultat av dette er tydelig for politiet i form av økende grad av oppdrag, spesielt i sommerhalvåret. Politiet peker på en alvorlig konsekvens av slik alkoholkultur, og spesielt for Færder kommune om sommeren: hva vi lærer videre til våre barn og ungdom om bruk av alkohol og beruselse. Salget ved de lokale vinmonopolene er markert høyere enn i landet og understreker dette poenget. Politiet gir uttrykk for at utfordringen bør være gjenstand for debatt. Siden deler av kommunen har mange ferierende gjester, er antallet skjenkesteder større enn det som er vanlig i en fastboende befolkning av denne størrelse. Politiet har flest oppdrag knyttet til sommerhalvåret. Som før er utelivet i størst grad knyttet til Tønsberg. Fastboende på øy og fastboende med lang avstand til Tønsberg sentrum viser en tendens til økende grad av aksept for brudd på lovverket med økende avstand fra sentrum, for eksempel ruspåvirket kjøring, brudd på håndhevelse av alkoholloven og vold i familier i ruspåvirket tilstand. Politiets egne tall viser en gradvis økning i rusmiddelbruk blant unge. Det har vært en markant økning i antall ungdommer med tidlig debutalder for rusbruk. Politiet observerer en økt villighet og manglende kritisk holdning til å bruke andre rusmidler enn alkohol. Hasj, syntetisk hasj, amfetamin, extasy og Fentanyl er blant stoffene ungdom bruker. Politiet ser også en tendens til å bruke legemidler eller rusmidler for regulering av følelser som uro, sorg, stress, angst, sinne og prestasjon. Ungdom rekrutteres av voksne som ønsker å skaffe seg ungdom som distributører. Også eldre ungdom rekrutterer yngre. Det er klar sammenheng i rusdebut, rusmiddelbruk og regler fra foreldrene. Barn med klare og tydelige rammer og regler debuterer senere og bruker færre eller kun alkohol som rusmiddel. Visse alderstrinn utpeker seg for politiet. Det sees en sammenheng mellom manglende evne til å regulere adferd og rusbruk. Politiet understreker utfordringen i sitt forebyggende arbeid: Både ungdom og voksne som er avhengige av rusmidler vil i liten grad ha effekt av motiverende endringsarbeid uten helsehjelp til den fysiologiske avvenningen. Politiet understreker at tiltak rettet mot ungdom og rusmidler må bygges på samarbeid med kommunen. Mye tyder på at debut-alderen nå er gjennomsnittlig lavere enn tidligere. Kilde: Katrine Henriksen, Politikontakt Forebyggende seksjon, Sør-Øst PD, april

246 Alkoholkonsum og drikkemønster Ungdom Ungdataundersøkelsen i 2017 viser at få ungdomsskoleelever har drukket seg fulle. På spørsmål om ungdommen har drukket så mye at hen har følt seg tydelig beruset i løpet av det siste året, svarer 83 % aldri mens nasjonale tall viser 87%. 6% svarer en gang, 8% svarer at de har gjort det mellom to og fem ganger, mens 4% svarer mer enn seks ganger. Tidstrenden viste en nedgang fra funnene i Både aksept av alkoholbruk fra foreldres side og alkoholrelaterte liberale holdninger i samfunnet fører til høyere forbruk blant ungdom. Bruk av cannabis og bruk av alkohol henger tett sammen. Det er svært få av ungdommene om har brukt hasj eller marihuana som ikke har vært beruset på alkohol. Voksne De yngste voksne drikker mest. Det har vært en sterk økning i alkoholkonsumet i aldersgruppen år de siste tiårene. Denne gruppen drikker også oftere og gjerne daglig. Mest utbredt er alkoholbruken etter 65 år. Både kvinner og menn over 60 hadde en fordobling av alkoholforbruket fra 1995 til bortsett fra de yngre voksne som drikker mest, så er alkoholforbruket høyest i gruppen 50 til 70 år, både når det gjelder andel som drikker ofte og andel som drikker mye. Eldre Gruppen år har den høyeste andelen som drikker alkohol en gang i uken eller mer. Negative helsekonsekvenser av alkoholbruk forsterkes ved økende alder. Det er høyere forekomst av underliggende sykdommer i denne aldersgruppen enn i yngre aldersgrupper. Sykdomsbehandlingen er ofte medikamentell, og mange medikamenter er uheldige i kombinasjon med alkohol. Helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser Alkohol er en vesentlig risikofaktor for en rekke sykdommer og er direkte eller indirekte årsak for sosiale skader og skader for tredjepart: barn som lider under foreldrenes alkoholbruk, fosterskader, ofre for promillekjøring, alkoholrelatert voldsbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet i form av sykefravær og tapt produktivitet. 90 % av alle akutte konsultasjoner for barn og unge under 24 år på legevakta i Oslo i 2018 skyldes rusmiddelforgiftning. Alkohol og vold Forskning viser en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. Jo mer en drikker og jo oftere en er beruset, desto mer sannsynlig er det at en utøver vold og/eller blir utsatt for vold. Mange med rusproblemer har vært utsatt for vold og overgrep som barn og unge, i nære relasjoner og i rusmiljøer som voksen. Mange utøver selv vold som ungdom og voksen. En undersøkelse av alle voldsskader på Oslo legevakt viste at nær to av tre pasienter med slike skader var alkoholpåvirket. Konsekvenser av foreldrenes alkoholbruk Mors alkoholbruk under svangerskapet kan skade det ufødte barnet. Skadenes omfang og type varierer og er avhengig av tidspunktet, alkoholmengden og forhold hos barn og mor. Rusmiddelproblematikk, uavhengig av type rusmiddel, rammer hele familier og spesielt barn. I Norge har barn en eller to foreldre med psykisk lidelse og/eller alkoholmisbruk av disse barna har foreldre med alvorlige lidelser. Barna må ofte ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. Denne gruppen barn er utsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer. 102

247 Ungdom som har sett foreldrene hyppig beruset, er mer utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker og for en negativ relasjon til foreldrene. Skadelig bruk av rusmidler er ofte del av et større problembilde der psykososiale vansker, sosioøkonomiske faktorer og relasjons-problemer spiller inn og påvirker barna. I Norge lever rundt barn med foreldre som «sliter» med alkohol. Alkohol og arbeidsliv Antall jobbrelaterte situasjoner med alkohol har økt. Det anslås at 30 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet kan være alkoholrelatert. I tillegg påvirkes arbeidskapasiteten på grunn av alkoholbruk dagen før. Alkovettorganisasjonen Av-og-til, som Færder kommune samarbeider med, anbefaler å etablere retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner samt rutiner for håndtering av negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Retningslinjene bør ha et forebyggende fokus og gjelde alle ansatte, i tillegg til rutiner for håndtering av ansatte med rusmiddelproblemer. Dette synet støttes i funnene som beskrives i FHI-studier. Færder kommunes AKAN-kontakt har som ansvarsområde å medvirke til et rusfritt arbeidsmiljø. Alkohol og sosial ulikhet Årlig forbruk av alkohol øker med utdanning og inntekt, mens å drikke seg beruset i større grad gjøres av menn i lavere sosiale lag. Dette mønsteret gjentar seg for ungdom. Det er en klar sammenheng mellom alkoholrelatert sykdom, dødelighet og lav sosial status. Den sosiale gradienten i alkoholrelatert dødelighet ser ut til å være sterkere enn den sosiale gradienten i generell dødelighet. Alkohol bidrar særlig til overdødelighet blant unge voksne med lav sosial status. Skader og ulykker De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer som følge av brå alkoholpåvirkning og rus, og ikke som følge av langvarig inntak. Alkohol spiller en rolle i et bredt spekter av vold. Dette gjelder både for vold i samliv og parforhold, vold på eller ved skjenkesteder og i trafikken. Trafikk, ulykker, drap Det anslås at det daglig ferdes sjåfører i trafikken under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Rusmidler påvises oftere hos sjåfører som blir drept i trafikkulykker. I 2015 knyttes rus som hovedårsak til 22 % av dødsulykkene i trafikken. Av 46 personer som begikk drap i 2011, var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i 33 av tilfellene. Salg og skjenkebevillinger Alkoholloven regulerer salg og skjenking. Kommunen har utarbeidet rusmiddelpolitisk handlingsplan. Formannskapet er bevillingsmyndighet. Det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten, politiet og fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Ambulerende bevillinger og bevillinger for en enkelt anledning er delegert til kommunedirektøren. Det kan ikke selges alkoholholdig drikk før kl og etter kl på hverdager, før kl og etter kl på dag før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 2 (4,7-22 volumprosent alkohol) før kl og etter kl Det skal ikke skjenkes alkoholholdig drikk i gruppe 3 (22-60 volumprosent alkohol) før kl og etter kl

248 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kommunen har ansvaret for kontroll med salgs- og skjenkebevillinger etter alkoholloven. Kontrollen omfatter salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kontrollmyndigheten fører tilsyn med og etterlevelse av alkoholloven, alkoholforskriften, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig, samt bevillingshavernes internkontrollsystem. Illegale rusmidler, doping og kosttilskudd Narkotika Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen. Det er vanskelig å få pålitelige tall. All bruk av narkotika er å anse som misbruk. Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører risiko for helseskader og tidlig død. I gjennomsnitt har 265 personer dødd årlig i Norge de siste ti årene som en direkte konsekvens av narkotiske stoffer. I Norge har overdoser vært den nest viktigste årsak til død for menn under 50 år. Narkotikabruk er også forbundet med sosiale skader, for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet. Cannabis er det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge, og andelen som oppga cannabisbruk var relativt stabil i perioden De fleste som oppga cannabisbruk rapporterte bruk 1-5 ganger i løpet av livet. Bruken av sentralstimulerende stoffer kokain, amfetaminer og ecstasy/mdma har vært stabil i perioden Disse stoffene er også mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene. Narkotikadødsfall i Norge er i hovedsak relatert til injisering av heroin. Røyking av heroin gir vesentlig lavere risiko for dødsfall. Det flere narkotikadødsfall blant menn enn kvinner. Ungdom I Ungdataundersøkelsen i 2017 svarte 39 % av elvene ved VK1 ved Nøtterøy videregående skole at de har blitt tilbudt cannabis en gang eller oftere det siste året. Fordi det mangler nye tall på brukere og hyppighet, presenteres her erfaringer fra kommunens fagmiljø: Det uttrykkes bekymring for ungdom og rus. I de siste to årene har Færder kommune erfart at ungdom ned i 13 års alder ruser seg; de yngste mest på cannabis, mens de eldre også bruker MDMA. Disse rusmidlene er billigere enn alkohol og er lettere å få tak i. Det er vanskelig å avdekke rusmiddelbruk. Det er penger å tjene om man selger narkotiske stoffer, og omsettingen skjer raskt. I Færder kommune foregår det sannsynligvis salg både på ungdomsskolene og på videregående skole. I enkelte ungdomsmiljø gis det uttrykk for at de venter på avkriminalisering og legalisering av bruk og besittelse. Et utvalg oppnevnt av regjeringen, er nå i ferd med å utrede endringer i disse reglene i retning avkriminalisering. Tidlig informasjon om rusmidler til foresatte, er viktig. Det gis informasjon til foresatte om rusmidler på foreldremøter på ungdomsskolene. Det vurderes å gi informasjon om rusmidler tidligere. Ved Nøtterøy videregående skole samarbeider ledelsen med SLT-koordinator om rusmiddelinformasjon på foreldremøter. Dopingmidler Dagens kroppsideal og massekommunikasjon forsterker for mange misfornøyde med egen kropp. Enkel tilgang på ulovlige stoffer og mangelfull kunnskap om konsekvensene bidrar til at dopingpreparater brukes som en snarvei til «drømmekroppen». I dagligtale blir doping gjerne forstått som bruk av medikamenter tatt 104

249 i den hensikt at de skal gi en prestasjonsfremmende effekt, eller gi et slankere og mer muskuløst utseende. Beslag gjort av tollvesenet tyder på et betydelig nasjonalt marked. Misbruk av dopingpreparater er forbundet med helserisiko og helseskade. Anabole androgene steroider, AAS, er de mest brukte dopingmidlene, og kjente psykiske bivirkninger er aggresjon og nedsatt empati. Det har siden 1. juli 2013 vært forbudt å bruke dopingmidler i Norge. I løpet av de seneste tiårene har AAS i økende grad blitt misbrukt i treningsmiljøer utenfor idretten, som innen Fitness/kroppsbygging og mosjonsbasert styrketrening på treningssentrene. Stoffene benyttes primært for å oppnå en slankere og mer muskuløs kropp. Bivirkningene av AAS kan deles inn i fysiske, psykiske og samfunnsmessige bivirkninger. Den siste kategorien peker på følger av AAS-bruk i form av stoffmisbruk, aggressivitet, vold, drap og annen kriminalitet. Ved avslutning av bruken av AAS kan det manifestere seg depresjonstilstander som i enkelte tilfeller føre til selvmord eller selvmordsforsøk. Antidoping Norge ser på AAS-bruk som et folkehelseproblem som krever samlet innsats fra akademikere, politi, helsepersonell og myndigheter. Kosttilskudd Kosttilskudd er konsentrerte kilder av næringsstoffer eller andre stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Når kosttilskudd brukes i forbindelse med trening, kan de klassifiseres i følgende fire kategorier: Sportsprodukter: designet for bruk før, under og etter trening Medisinske kosttilskudd: for å imøtekomme daglig næringsstoffbehov eller for behandle mangeltilstander Kosttilskudd med ergogene stoffer: gir eller påstås å gi en prestasjonsfremmende effekt i trening Naturpreparater: tilskudd med ingredienser fra naturen som ikke er næringsstoffer (røtter, urter, alger) som påstås å ha en prestasjonsfremmende, oppkvikkende eller slankende effekt Kosttilskudd er ikke underlagt samme strenge krav til dokumentasjon av innhold, effekt, bivirkninger og interaksjoner som legemidler. Det har vært flere funn av helseskadelige stoffer i kosttilskudd, blant annet de stimulerende stoffene synefrin og yohimbine som er forbudt i Norge. Kosttilskudd kan inneholde dopingmidler. Det kan være forurenset med et forbudt stoff som ikke er oppgitt i innholdsdeklarasjonen, eller det kan inneholde et forbudt stoff som er oppgitt i innholdsdeklarasjonen uten at forbruker er klar over at stoffet står på dopinglisten. Ett eksempel er energidrikker med metylheksanamin som er funnet i pre-workout-tilskudd, energidrikker og kosttilskudd som markedsføres med økt energi og fettforbrenning, og selges lovlig i noen land. Kosttilskudd som markedsføres med påstander om oppkvikkende effekt, økt fettforbrenning og slankende effekt, stimulering av muskelvekst og byggende effekt samt hormonregulerende effekt har høyest forekomst av forbudte stoffer, og frarådes på det sterkeste. Verken WADA eller Antidoping Norge godkjenner kosttilskudd. Kosttilskudd selges lovlig over disk i matvarebutikker, helsekostbutikker, på treningssentre og på nett. I regi av Antidoping Norges folkehelsesatsning er det innledet et samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen Virke for å bevisstgjøre treningssentrene om deres rolle i bruk av kosttilskudd. Antidoping Norge mener det er svært uheldig at treningssentre plasserer kosttilskudd strategisk i sine lokaler. 105

250 Legemidler Misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. Kvinner dominerer bruken. Dette er et skjult misbruk. Det er mangelfull kunnskap om omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over på ti år. I 2018 fikk mer enn hver fjerde kvinne og hver femte mann forskrevet minst ett slikt legemiddel. Ulykker Rusmiddelanalyser fra politiet hvor bilfører var mistenkt for ruspåvirket kjøring viste at legemidler som inneholder benzodiazepiner ble påvist hyppigere enn illegale opoider. I snitt ble det påvist 2,4 ulike stoffer i hver blodprøve i Antall sjåfører som er pågrepet for mistanke om alkoholbruk har vært relativt stabilt de siste årene med cirka 6000 per år. Antall sjåfører som er pågrepet på grunn av mistanke om påvirkning av andre rusmidler, har de siste fem årene også vært stabilt med rundt 4000 tilfeller per år. Det vil på grunn av mørketall være grunn til å anta at forekomsten av kjøring under påvirkning av narkotiske stoffer er høyere enn det som fremkommer av disse statistikkene. En oversikt over antall brukere av beroligende legemidler og sovemidler, viser at Færder ligger over gjennomsnittet i Norge, men lavere enn flere andre kommuner i Vestfold. Antibiotika Antibiotikaresistens er en helseutfordring og det viktigste tiltaket er å begrense bruken av antibiotika. Linjediagrammet under viser reduksjonen av antall resepter i perioden Antibiotika resepter (Inndeling per ) kjønn samlet, 0-79 år. 106

251 9. Kilder Statistisk sentralbyrå IMDI Folkehelseinstituttet Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofil Færder 2020, FFI Dødsårsaksregisteret Folkehelseinstituttet. Selvmord i Norge Færder kommune Av-og-til Skadeforebyggende forum Vestfold og Telemark fylkeskommune, Slik lever vi i Vestfold og Telemark Vestfold og Telemark fylkeskommune, videregående opplæring Skoleporten, elevundersøkelsen, videregående opplæring Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet Meld. St. 19 ( ), Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn FN-sambandet Vestfold fylkeskommune, Folkehelseundersøkelsen pdf Kreftregisteret Diabetesforbundet LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Astma Kols 107

252 Demens Tannhelsetjenesten i Vestfold og Telemark Vestfold interkommunale brannvesen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Actis, rusfeltets samarbeidsorgan Oversiktsdokument folkehelse Nye Tønsberg kommune Nasjonalt senter for selvmordsforebygging Folkehelseinstituttet. Selvmord i Norge. Politiet Næringslivsindeks Landbruk Ungdata 2017, ikke publisert juni Miljørettet helsevern Trafikkstøy og luftforurensning ( Radon Eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Inkluderingsråd Doping, kosttilskudd Kostråd 108

253 JournalpostID: 20/42229 Arkiv: FA-F35, TI-&73 Saksbehandler: Aili Samuelsen Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Justert anmodning om bosetting av flyktninger i 2020 Utvalg Møtedato Saksnummer Inkluderingsråd /20 Hovedutvalg for helse Formannskap Kommunestyret Kommunedirektørens innstilling 1. Færder kommune tar til etterretning det endrede behovet for bosettingsplasser for flyktninger og justerer ned bosettingsantallet fra 17 til 11. Antall enslige mindreårige flyktninger (EM) reduseres i takt med denne nye anmodningen.

254 Vedlegg: Justert anmodning om bosetting av flyktninger i 2020 Kortversjon I brev fra integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) justeres tidligere anmodning om å bosette 17 flyktninger inkl. 3 enslige mindreårige flyktninger (EM) ned til 11 flyktninger i Antall EM som skal bosettes reduseres i takt med denne nye anmodningen, uten at IMDi på det nåværende tidspunkt kan gi et konkret tall på kommunenivå. Innledning Færder kommune vedtok i K-sak 114/19 å imøtekomme IMDi sin anmodning om å ta imot 17 flyktninger inkl 3 enslige mindreårige flyktninger (EM) under 15 år. På grunn av koronasituasjonen og stans i innreise for overføringsflyktninger er nasjonale prognoser knyttet til behov for bosettingsplasser i 2020 redusert. Prognosen er et anslag over hvor mange som forventes å bli bosatt i løpet av året. Prognosen for antallet er nå redusert fra til flyktninger for inneværende år. I tillegg er prognosene for antallet enslige mindreårige flyktninger som forventes bosatt i år redusert fra 140 til 90 personer. Færder kommune er derfor bedt om å justere ned sitt mottak av flyktninger. Faktagrunnlag De nyeste prognosene viser at det er behov for å bosette om lag flyktninger i Norge, inkl. 90 enslige mindreårige. Prognosene baserer seg på antallet asylsøkere som er ventet å komme til Norge, andel av disse som blir innvilget oppholdstillatelse og antallet overføringsflyktninger Stortinget vedtar å bosette. Både antallet asylsøkere som kommer til Norge og antallet overføringsflyktninger som kan hentes direkte fra kriseområder er vesentlig redusert pga. internasjonale reiserestriksjoner. Fremdrift Saken behandles i hovedutvalg formannskap og kommunestyre den Konklusjon For å imøtekomme et betydelig lavere behov for bosettingsplasser i 2020 justerer Færder kommune ned sitt mottak av flyktninger fra 17 til 11 inkl enslige mindreårige flyktninger.

255

256