SAM-Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning - marin

Transkript

1 SAM-Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning - marin Rapport nr Marinbiologisk miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server i Erling Heggøy Per-Otto Johansen Per Johannessen Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 1 av 64 P.nr

2 SAM-marin Seksjon for anvendt miljøforskning marin Tilgjengelighet: Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 49, 5006 Bergen, Norway Åpen Rapportens tittel: Marinbiologisk miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server i Forfatter(e): Erling Heggøy, Per-Otto Johansen og Per Johannessen Dato: Antall sider og bilag: 64 Prosjektleder: Per Johannessen Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Sintef/Kystverket Evt. oppdragsgivers ref.: Abstract: This report presents the results from an environmental research after the wreckage of MS Server in January 2007 at Fedje on the westcoast of Norway. The purpose of this investigation was to assess possible influence of the oil from the shipwreck on the marine environment in the adjacent sea areas. The investigation comprises hydrographical measurements, grain size distribution and studies of littoral and benthic communities. Comparisons were made with previously collected data. The oxygen content in the bottom water was satisfactorily in March Two of the sampling stations had elevated levels of organic matter. A slight reduction of littoral flora and fauna was discovered. The condition of the benthic fauna was generally good and no immediate influence from oil spill on the benthic fauna was discovered, however, long time effects may occur at high hydrocarbon levels in the sediment. Keywords: Recipient Benthos Sediment Hydrography Littoral Oil spill Emneord: Resipient Bunndyr Sediment Hydrografi Litoral Oljesøl ISSN NR.: SAM-Unifob Rapport nr Ansvarlig for: Dato Signatur Faglige vurderinger og fortolkninger: Prosjektet / undersøkelsen: Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 49 N-5006 Bergen Tlf.: Fax.: Internet: E-post: fornavn.etternavn@bio.uib.no Foretaksreg. nr MVA Test 157

3 INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Undersøkelsesområdet Innsamling, opparbeiding og metoder Hydrografi Strandundersøkelser Sedimentundersøkelser Bunndyrsundersøkelser RESULTATER OG DISKUSJON Hydrografi Strandundersøkelser Sedimentundersøkelser Bunndyrsundersøkelser SAMMENDRAG OG KONKLUSJON TAKK LITTERATUR VEDLEGG Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 2 av 64 P.nr

4 1 INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse foretatt på utvalgte lokaliteter i Nordhordaland (Figur 2.1 til Figur 2.4) i etterkant av forliset av lasteskipet MS Server ved Hellisøy 12. januar Om bord hadde fartøyet 585 tonn tung bunkersolje og 72 tonn diesel. Mer enn 400 tonn med tung bunkersolje antas å ha lekket ut fra vraket i dagene etter forliset. Oljen spredde seg flekkvis og kommunene Fedje, Øygarden og Austrheim fikk størst påslag på land. Da oljevernaksjonen etter forliset ble avsluttet i midten av juni 2007, var det registrert oljepåslag på land 230 steder i til sammen 13 kommuner, og det antas at mindre oljeklumper fortsatt kan dukke opp i de berørte områdene. Undersøkelsen er igangsatt på oppdrag fra Sintef/Kystverket. Undersøkelsen, som ble utført vinteren og høsten 2007, omfatter hydrografi, undersøkelse av strandsonene og bunnsedimenter og bunndyrsfauna. Sjøbunnen ble undersøkt i mars 2007 og strandsonen i første halvdel av august Det ble tatt prøver av sedimentet i mars til kjemianalyser som ble sendt til Sintef for analyse, og disse resultatene er rapportert i egen rapport av Sintef. Formålet har vært å dokumentere eventuelle effekter på livet i sjøbunnen og strandsonen etter oljeutslippet fra vraket. Denne undersøkelsen er sammenlignet med tidligere undersøkelser i området, for å avdekke eventuelle endringer. Miljøtilstanden i områdene vurderes i forhold til Statens forurensningstilsyn (SFT) sine kriterier for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997). Seksjon for anvendt Miljøforskning, som har foretatt undersøkelsen, er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking, taksonomisk analyse, faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test157. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 3 av 64 P.nr

5 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Undersøkelsesområdet Stasjonene som ble undersøkt ligger i tre områder/kommuner, Fedje, Austrheim og Øygarden. I Fedje kommune ble bunnstasjonene Mo 11, Mo 100 og Fed 4a undersøkt samt strandsonestasjonene Fobo 5, Fobo 7 og Fel 1. Stasjone Mo 11 ligger på 42 m dyp sør for Mågøy i Fedje kommune og stasjon Mo 100 ligger på 15 m dyp øst for Kremmarholmen, i bassenget som er omkranset av Fedje sentrum (Figur 2.2). Stasjon Mo 11 og Mo 22 har tidligere vært undersøkt i forbindelse med grunnlagsundersøkelser på Mongstad i 1986 (Johannessen og Høisæther 1986) og stasjon Mo 100 i 1988 (Johannessen et al. 1988). Stasjon Mo 100 ble også undersøkt i forbindelse med resipientundersøkelser på Fedje i 1999 (Myrseth et al. 1999) og stasjon Fed 4a i 1993 (Botnen et al. 1993). En nærliggende stasjon (Fed 4) ble undersøkt i forbindelse med en kommunal resipientundersøkelse i 1987 (Johannessen og Lønning 1987). Strandsonestasjonene Fobo 5 og Fobo 7 ble benyttet som referansestasjoner i forbindelse med etterkantundersøkelsene etter forliset av Mercantil Marica i 1989 (Hjohlman og Lein 1996). I Austrheim kommune ble bunnstasjon Mo 22 undersøkt. Stasjon Mo 22 ligger på 41 m dyp øst for Langøy i Austrheim kommune. Sjøbunnen har ingen terskel nordover mot den ytre delen av Fensfjorden (Figur 2.3). Stasjon Mo 22 er tidligere undersøkt i forbindelse med grunnlagsundersøkelsen på Mongstad i 1986 (Johannessen og Høisæther 1986). I Øygarden ble bunnstasjonene Øy 1 og Øy 7, samt strandsonestasjonene Øyl 1, St. 7 og St. 8 undersøkt. Stasjon Øy 1 ligger i den dypeste delen av Sundosen (58 m dyp) som i nord munner ut i Hjeltefjorden. Sundosen har en terskel med sadeldyp på ca 10 m. Denne stasjonen har tidligere vært undersøkt i mars 2001 (Vassenden et al. 2001). Stasjon Øy 7 ligger i Søre Selsvågen på 12 m dyp. Søre Selsvågen er grunn og har en ytre terskel på 10 m mot havet utenfor. Stasjon Øy 7 har vært undersøkt i oktober 2001 (Vassenden et al. 2002). Strandsonestasjonene St. 7og St. 8 inngår som referansestasjoner. De har inngått i overvåkingsprogrammet ved oljeterminalen på Sture, og har vært undersøkt siden 1986 (Heggøy et al. 2007). Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 4 av 64 P.nr

6 2.2 Innsamling, opparbeiding og metoder Innsamling av bunnprøver og vannprøver ble foretatt mars 2007 fra M/S Solvik. Stasjonsopplysninger er gitt i Tabell 2.1. Posisjonene er tatt fra differensiert GPS (satellittnavigator) med gradnett WGS-84. Dypet på stasjonene ble målt med fartøyets ekkolodd. II Fedje I Austrheim Hellisøy * III Øygarden Hjeltefjorden Figur 2.1. Oversiktskart over innsamlingsområdet. Rektanglene viser plasseringen av kartutsnittene for Figur 2.2: I, Figur 2.3: II og Figur 2.4: III. *: Stedet MS Server gikk på land ved Hellisøy. Kartkilde Olex. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 5 av 64 P.nr

7 Mågøy Mo 11 Fobo 5 Fobo 7 Fedjefjorden Fel 1 Mo 100 Fedje Fed 4a Figur 2.2. Kartutsnitt I fra Fedje med innsamlingsstasjonene markert. Stasjonene er markert med symboler som indikerer miljøforholdene med hensyn på en helhetlig vurdering. = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Kartkilde Olex. Krossøy Mo 22 Langøy Figur 2.3. Kartutsnitt II fra Austrheim med innsamlingsstasjonene markert. Stasjonene er markert med symboler som indikerer miljøforholdene med hensyn på en helhetlig vurdering. = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Kartkilde Olex. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 6 av 64 P.nr

8 Øy 1 St.8 Hjeltefjorden St.7 Seløy Øyl 1 Øy 7 Søre Selsvågen Figur 2.4. Kartutsnitt III fra Øygarden med innsamlingsstasjonene markert. Stasjonene er markert med symboler som indikerer miljøforholdene med hensyn på en helhetlig vurdering. = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Kartkilde Olex. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 7 av 64 P.nr

9 Tabell 2.1. Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet i mars Full grabb inneholder 17 liter sediment (0,1 m 2 van Veen grabb). Prøver til kjemisk analyse fra hugg, geologi (kornfordeling og glødetap) fra 1. hugg og bunndyrsundersøkelsene ble tatt fra hugg. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Stasjon Øy Sted Posisjon (WGS-84) Sundosen 60 o 39,694'N 04 o 48,644'Ø Dyp Hugg (m) nummer Prøve volum (l) Andre opplysninger Brun til svart finkornet sediment. H2S-lukt. Øy Søre Selsvåg 60 o 37,953'N 04 o 47,700'Ø Brunt finkornet sediment med skjellsand. Fed 4a Sildavågen 60 o 46,388'N 04 o 44,263'Ø Skjellsand med svart finkornet sediment. Olje og oljelukt registrert i prøvene. Mo Fedje 60 o 46,998'N 04 o 42,809'Ø Svart sediment med sterk H2S lukt. Vanskelig å spyle. Mo Fedje 60 o 47,476'N 04 o 41,160'Ø Grov skjellsand. Mo Langøy 60 o 48,743'N 04 o 50,208'Ø Brunt sediment med mye Thyasira skall. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 8 av 64 P.nr

10 2.2.1 Hydrografi Temperatur, oksygeninnhold og saltholdighet ble målt på alle seks bunnstasjonene. Til innsamling av vannprøver ble det benyttet Nansen vannhentere med vendetermometer og saltholdigheten i prøvene ble målt ved hjelp av salinometer (Autolab, modell MK III). Oksygeninnholdet ble bestemt etter Winklers metode. Oksygenmetningen og tettheten i sjøvannet ble beregnet. Tettheten øker i sjøvann med økende saltholdighet og/eller synkende temperatur. Siktedypet ble målt med Secchi-skive (en hvit skive med 25 cm diameter) Strandundersøkelser Strandsonen er voksested for en rekke alger og dyr med ulike toleranse for de fysiske forholdene i fjæren, som tørrlegging, temperatur og saltholdighet. Mange av algene og dyrene finnes derfor i bestemte soner i fjæren. I tillegg er bølgepåvirkning, bunnsubstrat og tilgangen på næringssalter avgjørende faktorer for mengdefordelingen mellom de ulike dyre- og algegruppene. Stasjon Fobo 5 er i et område hvor det var påslag av mye olje, mens det i området ved Fobo 7 bare var mindre oljeflekker i det området som ble undersøkt. Det ble i tillegg opprettet en stasjon på Fedje og en stasjon i Øygarden som begge var i strandsone som hadde fått påslag av olje fra MS Server. Fel 1 var i en liten bukt hvor det samlet seg forholdsvis mye olje. Øyl 1 ble plassert i Selsvågen hvor det ble tatt opp mye olje. På hver stasjon ble det foretatt en ruteanalyse. Ruteanalyser innebærer at mengden av alle makroskopiske planter og dyr (>1mm) innenfor prøveruten blir registrert (Oug et al. 1985). Undersøkelsen utføres ved spring lavvann mens rutene er tørrlagt. Dersom en art ikke lar seg bestemme i felt blir det tatt prøve for senere identifisering i lupe eller mikroskop. Fastsittende planter og mindre dyr angis i dekningsgrad (% av rutens overflate som er dekket av arten). Den totale dekningsgraden til en rute er summen av dekningsgraden for alle artene. Bevegelige dyr og større fastsittende dyr angis i antall individer per prøverute. Prøveruter er plassert på samtlige 6 stasjoner. Ved undersøkelsene er det brukt faste prøveruter, dvs. at de samme rutene blir undersøkt hver gang. Størrelsen på rutene er 0,5 x 0,5 m og plasseringen av dem er markert med faste bolter i fjellet. På hver stasjon er rutene plassert i to eller tre nivåer, med 4 eller 5 ruter i hvert nivå (Figur 2.5). Der fjæra er bratt vil to nivåer dekke det meste av tidevannssonen, mens 3 nivåer er benyttet på stasjoner med mindre helling. Dette vil si at det er 8, 12 eller 15 prøveruter per stasjon Figur 2.5). Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 9 av 64 P.nr

11 Alle prøverutene ble fotografert. Hvis store deler av underlaget var skjult under større tangplanter ble ruten fotografert på ny etter at plantene var brettet til side. Bildene er oppbevart ved Seksjon for anvendt miljøforskning. Stasjon Øvre nivå Midtre nivå Nedre nivå Fobo 5 Fobo 7 Fel 1 Øyl 1 St.7 St.8 Figur 2.5. Fordelinga av ruter på stasjonene. På stasjon St.8 er fjæra så bratt at to nivå dekker tidevannssonen. Tallbehandlingen av mengdedata for planter og dyr ble utført på gjennomsnittet for hvert nivå. Multivariate metoder er brukt for å gi et bilde av hvordan artssammensetningen fordeler seg mellom ulike stasjoner og / eller ulike tidspunkt. Metoden brukes til å tolke et ellers stort og uoversiktlig datamateriale. Vi har fulgt Field et al. s (1982) anbefalinger ved å benytte Bray-Curtis indeks som similaritetsmål. Beregningene er foretatt på vinkeltransformerte dekningsgradsdata og rot-transformerte data for individantall. Se også metodebeskrivelsen i rapporten fra 1986 (Johannessen og Lein 1986) Sedimentundersøkelser Fra hver stasjon ble det tatt en sedimentprøve til bestemmelse av partikkelfordeling og organisk innhold. Partikkelfordelingen ble bestemt i laboratoriet ved at prøven ble løst i vann og siktet gjennom en 0,063 mm sikt. Partiklene som var større enn 0,063 mm ble tørket og tørrsiktet slik at de kunne grupperes i størrelsesgrupper. Partikler mindre enn 0,063 mm ble gruppert i størrelsesgrupper ved hjelp av pipetteanalyse (Buchanan 1984). Det organiske innholdet (prosent glødetap) i sedimentet ble bestemt som vekttapet mellom tørrvekt og askefri tørrvekt i samsvar med Norsk Standard Sedimentets kornfordeling forteller noe om strømforholdene. I et område med gode strømforhold vil finere partikler bli ført bort og grovere partikler bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingen, som da vil vise at mesteparten av partiklene i sedimentet ligger i den grovere del av størrelsesspekteret. I et område med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avleires i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt fraksjonen dvs. mindre enn 0,063 mm. Det ble også tatt prøver av sedimentet for kjemiske analyser. Prøvene er opparbeidet og rapportert av sintef. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 10 av 64 P.nr

12 2.2.4 Bunndyrsundersøkelser Fra hver bunnstasjon ble det tatt fire grabbprøver som ble undersøkt for bunndyr. Grabben er et kvantitativt redskap, som tar prøver av et fast areal av bløtbunn. I 2007 ble det brukt en 0,1 m 2 van Veen grabb. Hvor dypt grabben graver ned i bunnen er avhengig av hardheten til sedimentet. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve, ble sedimentvolumet av hver grabbprøve målt. Det er ønskelig at en prøve blir tatt ned til 5 cm i sedimentet, dvs. grabben bør inneholde minst 3 liter sediment. Sedimentet ble deretter vasket gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr større enn 1 mm. Prøvene ble konservert i 4 % formalin og nøytralisert med borax. I laboratoriet ble prøvene skyllet på nytt, dyrene sortert ut fra sedimentrestene og overført til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring og artsbestemmelse. Så langt det har latt seg gjøre er dyrene fra prøvene bestemt til art. Opplysninger om antall hugg og sedimentvolum i de enkelte hugg er gitt i Tabell 2.1. Bunndyrsmaterialet er oppbevart på Zoologisk museum ved Universitetet i Bergen. Komplett artsliste er presentert i Vedleggstabell 2. Artslisten omfatter hele artsmaterialet, også planktonorganismer som er fanget av den åpne grabben på vei ned. Under bearbeidelsen er det tatt hensyn til dette, og i analysene er det bare tatt med dyr som lever på, eller nedgravd i sedimentet. For å avgjøre eventuell påvirkning av faunaen i undersøkelsesområdet ble antall arter og individer i prøvene talt. Diversitet (H'), jevnhet (J) og H' max beregnet (univariat analyse). Faunen ble sammenliknet med historiske data ved hjelp av to multivariate metoder; clusteranalyse og MDS. De uni- og multivariate metodene er beskrevet nærmere i det Generelle Vedlegget. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 11 av 64 P.nr

13 3 RESULTATER OG DISKUSJON 3.1. Hydrografi Resultatene fra målingene er vist i Tabell 3.1. Målingene ble foretatt i overflaten og ved bunnen, og gir et øyeblikksbilde av forholdene i vannsøylen på de aktuelle stasjonene. De hydrografiske målingene fra 2007 ble sammenliknet med data fra tidligere år i de samme områdene (Tabell 3.2). På de undersøkte stasjonene som ligger fra 10 m til 58 m dyp, var vannsøylen relativt homogen mht. temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold i mars Øygarden Oksygeninnholdet i bunnvannet i Sundosen (Øy 1) og i Søre Selssundet (Øy 7) var tilfredsstillende i mars 2007 med henholdsvis 6,6 ml/l og 7,2 ml/l hadde tilstandsklasse I, (meget god) i bunnvannet for begge stasjonene. Oksygeninnholdet i bunnvannet på stasjon Øy 1 som var 6,2 ml/l i mars 2001 sank til 3,6 ml/l (tilstandsklasse II-III, god-mindre god) i oktober På stasjon Øy 6 (rett nord for Øy 7) ble det målt 5,7 ml/l (tilstandsklasse I) i oktober Det er vanlig at innelukkede områder med høyt organisk innhold i likhet med stasjon Øy 1, vil ha lavest oksygeninnhold i bunnvannet om høsten/vinteren pga at bunnvannsfornying oftest skjer på vårparten. Fedje På alle tre lokalitetene (Fed 4a, Mo 100 og Mo 11) hadde bunnvannet mer enn 7 ml/l oksygen (tilstandsklasse I) i mars Stasjon Fed 4a hadde tilstandsklasse I (meget god) i oktober 2001 med 5,3 ml/l oksygen i bunnvannet. Ved målingene som ble foretatt på Fed 4 (like ved stasjon Fed 4a) i juni 1986, Mo 100 i mars 1987 og mars 1999 og Mo 11 i mars 1985 lå også oksygeninnholdet i bunnvannet også i tilstandsklasse I. Austrheim Stasjon Mo 22 hadde 6,3 ml/l oksygen i bunnvannet i Oksygeninnholdet var litt høyere (7,3 ml/l) i mars 1985, men hadde tilstandsklasse I for begge undersøkelsene. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 12 av 64 P.nr

14 Tabell 3.1. Hydrografimålinger fra mars Stasjon Dato Dyp Temp. Salt. Tetthet Oksygen Oks.met. Sikt (m) ( C) (psu) (st) (ml/l) (%) (m) Øy ,35 33,30 26,19 7,02 101,12 12 m 40 7,35 34,27 26,81 6,64 98, ,46 34,31 26,84 6,62 98,54 Øy ,72 33,53 26,32 7,24 105,33 12 m 5 6,92 33,91 26,59 7,15 104, ,94 34,03 26,68 7,21 105,87 Fed 4a ,34 33,30 26,06 7,26 107,05 10 m 9 6,63 33,43 26,26 7,26 105,33 Mo ,77 33,43 26,24 7,28 106,09 12 m 10 6,26 33,41 26,29 7,33 105, ,26 33,41 26,29 7,25 104,32 Mo ,00 33,01 25,88 7,26 105,95 19 m 10 6,55 33,19 26,08 7,18 103, ,81 33,84 26,55 7,00 102,30 Mo ,68 31,10 23,99 7,61 116,67 11 m 10 6,76 33,12 26,00 7,21 104, ,92 34,43 26,86 6,29 94,65 Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 13 av 64 P.nr

15 Tabell 3.2. Hydrografimålinger i området fra tidligere år utført av SAM-marin. Stasjon Dato Dyp Temp. Salt. Oksygen Oks.met. Kilde (m) ( C) (psu) (ml/l) (%) Øy ,97 31,59 7,23 102,1 55 7,92 34,45 5,91 89,0 IFM-Rapport Øy ,93 29,62 6,21 99,1 55 7,98 35,22 3,56 54,0 IFM-Rapport Øy ,45 29,06 6,32 101,7 (nord for Øy 7) 8 12,37 29,40 5,71 91,9 IFM-Rapport Fed ,20 33,36 6,88 103,5 (nord for Fed 4a) 8 7,80 33,61 6,34 94,7 IMB Rapport Fed 4a ,45 32,07 5,49 91,9 8 13,71 32,36 5,30 89,3 IFM-Rapport Mo ,88 33,86 7,62 103,8 Add. baseline study 1988 Mo ,60 32,74 7,33 103,4 10 4,64 32,85 7,31 100,8 IFM-Rapport Mo ,51 31,55 8,73 119,0 39 5,03 32,22 5,20 113,7 Basline study 1986 Mo ,29 30,47 8,92 120,1 36 5,76 33,30 7,25 103,0 Basline study Strandundersøkelser Artsrikdom På Fobo 5 var det åtte arter som ble registrert ved seks undersøkelsene fra 1990 til 1996 som ikke ble registrert i 2007 (Tabell 3.3). I tilegg var det åtte arter som hadde en redusert forekomst i 2007 sammenlignet med referansematerialet fra 90-tallet. Enkelte av artene som er vist i Tabell 3.3 hadde større endringer i forekomsten mellom undersøkelsene på 90-tallet, enn fra 90-tallet til En kan derfor ikke utelukke at de endringene for enkelte av artene kan være naturlige variasjoner. Noen av artene (Tabell 3.3) som fjærerur (Semibalanus balanoides), mosdyret Bowerbankia imbricata og hydroiden Laomedea flexuosa, ble ikke funnet eller hadde en redusert utbredelse de første årene etter forliset av Mercantil Marica i 1989 (Hjohlman og Lein 1996). Disse artene ble heller ikke registrert på stasjonene Fel 1 og Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 14 av 64 P.nr

16 Øyl 1, som sammen med Fobo 5 var de stasjonene som hadde fått sterkest påslag av olje fra MS Server. Fobo 5 var også den stasjonen med størst reduksjon i det totale artsantallet (Figur 3.2). Det ble registrert en reduksjon i forekomsten av sauetang (Pelvetia canaliculata) på Fobo 5. Bildene i Figur 3.1 viser sauetang fra Selsvågen som ble tilgriset av olje og som i august 2007 er i ferd med å visne. Sauetangen er ikke så godt festet til substratet, slik at forsøk på å fjerne oljen ville trolig ført til at plantene ble revet løs. Den flekkvise fordelingen av oljen gjør at det er planter i området som ikke er tilgriset og som vil føre til en rask rekolonisering av frigitt substrat. Reduksjon i forekomsten av Littorina spp. som er en av flere arter som beiter på algene, kan føre til at fjæresamfunnet endrer seg litt de første årene. Alger som normalt blir beitet ned kan vokse opp og utkonkurrere andre arter. a) b) Figur 3.1. Sauetang fra Selsvågen med påsalg av olje. a) bildet er fra 13. februar b) 1. august 2007 var noen av plantene døde. Bare plantene med olje ser ut til å ha tatt skade. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 15 av 64 P.nr

17 Tabell 3.3. Oversikt over arter som ikke ble registrert på Fobo 5 og Fobo 7, eller som hadde en reduksjon i forekomsten sammenlignet med undersøkelsene fra 1990 til Noen av artene som ikke ble registrert på Fobo 5 i 2007 ble registrert på Fobo 7. Heller ikke alle artene med en reduksjon i forekomst hadde en reduksjon på Fobo 7. Øvre nivå ble ikke undersøkt i Arter hvor forekomsten er målt som % dekning av rutene er markert med *. Forekomsten av de andre artene er gitt som antall individer. Stasjon: Fobo 5 Fobo 7 Nivå Art År: Semibalanus balanoides* Hyale sp Littorina saxatilis Pelvetia canaliculata* Littorina littorea Øvre Midtre Nedre Nucella lapillus Littorina obtusata Cladophora rupestris* Sphacelaria spp.* Ulva lactuca* Laomedea flexuosa* Bowerbankia imbricata* Ascophyllum nodosum* Cladostephus spongiosus* Halichondria panicea* Littorina obtusata Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 16 av 64 P.nr

18 60 Øvre Fel 1 Øyl 1 Fobo5 Fobo7 St.7 St.8 60 Midtre Fel 1 Øyl 1 Fobo 5 Fobo 7 St.7 60 Nedre Fel 1Øyl 1 Fobo 5 Fobo 7 St. 7 St. 8 Figur 3.2. Artsantallet for de enkelte nivåene til fjærestasjonene. Hver søyle representerer en registrering i perioden På stasjon St.8 er det bare to nivå. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 17 av 64 P.nr

19 Dekningsgrad Summen av den gjennomsnittlige dekningsgraden for alger, blågrønnalger og fastsittende dyr for hvert nivå, er vist i Figur 3.3. I det øvre nivået er det brunalger og blågrønnalger som har størst utbredelse. Den totale dekningsgraden på stasjonene som ble eksponert for olje fra MS Server, er på nivå med det som er registrert på referansestasjonene. Stasjonene hadde liten forekomst av fastsittende dyr. Referansematerialet fra stasjonene Fobo 5 og Fobo 7 viser at dette også var tilfellet i perioden 1990 til Forskjellen mellom øvre nivå på stasjonene som fikk påslag av olje og referansestasjonene kommer av at øvre nivå på referansestasjonene er plassert lavere i strandsonen. Den totale dekningsgraden av alger og dyr på stasjonene med påslag av olje, skilte seg også fra referansestasjonene i det midtre nivået. Generelt hadde stasjonene med påslag av olje mindre forekomst av rødalger og mer blågrønnalger enn det en finner på referansestasjonene. Referansematerialet fra Fobo 5 og Fobo 6 viser at det også var tilfellet på de to stasjonene i perioden 1990 til I nedre nivå var det mindre forskjeller mellom stasjonene som hadde fått påslag av olje og referansestasjonene. Det er heller ingen større endringer på stasjonene Fobo 5 og Fobo 7 som er undersøkt tidligere. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 18 av 64 P.nr

20 500 Øvre Fel 1 Øyl 1 Fobo5 Fobo7 St.7 St Midtre Fel 1 Øyl 1 Fobo 5 Fobo 7 St Nedre 0 Fel 1 Øyl 1 Fobo 5 Fobo 7 St. 7 St. 8 Rødalger Brunalger Grønnalger Blågrønnalger Dyr registrert som % dekning Dyr registrert som antall Figur 3.3. Den totale dekningsgraden til algene og dyr registrert i dekningsgrad. Den totale dekningsgraden overstiger 100 prosent da en finner alger og dyr i flere lag. Figuren bygger på gjennomsnitt for hvert enkelt nivå. Hver søyle representerer en registrering i perioden På stasjon St.8 er det bare to nivå. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 19 av 64 P.nr

21 Artssammensetning De multivariate analysene viser et skille mellom fjæresamfunnene på de to referansestasjonene og de fire undersøkte stasjonene som hadde fått påslag av olje (Figur 3.4 til Figur 3.6). Skillet kan imidlertid ikke knyttes til oljepåslaget da registreringer fra stasjonene Fobo 5 og Fobo 7 kobler seg sammen både før og etter påslaget. I øvre nivå knytter registreringene fra Fobo 7 seg til referansematerialet fra Fobo 5, mens det i nedre nivå er registreringene fra Fobo 5 som knytter seg til referansematerialet til Fobo 7. Referansematerialet fra de to Fobo stasjonene ble samlet inn i 1991 til Endringene som ble observert på de to stasjonene i 2007 er små og en kan ikke utelukke at det kommer av naturlige variasjon i strandsamfunnet. 20 Bray-Curtis likhetsindeks Fel 1-07 Øyl 1-07 Fobo 7-95 Fobo 7-93 Fobo 7-94 Fobo 7-91 Fobo 7-96 Fobo 5-91 Fobo 5-93 Fobo 7-07 Fobo 5-94 Fobo 5-95 Fobo 5-96 Fobo 5-07 St.8-86 St.8-87 St.8-89 St.8-01 St.8-92 St.8-93 St.8-95 St.8-97 St.8-99 St.8-90 St.8-91 St.8-03 St.8-05 St.8-07 St.7-07 St.7-90 St.7-91 St.7-03 St.7-99 St.7-01 St.7-89 St.7-92 St.7-05 St.7-86 St.7-87 St.7-93 St.7-95 St.7-97 Figur 3.4. Dendrogram fra clusteranalyse av artssammensetningen i øvre nivå på litoralstasjonene undersøkt i 2007 sammenlignet med historiske data tilbake til Analysen er utført med Bray-Curtis likhetsindeks og average sorting. Fel1-07: Stasjon Fel 1 fra 2007 osv. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 20 av 64 P.nr

22 40 Bray-Curtis likhetsindeks Øyl 1-07 St.7-90 St.7-07 St.7-03 St.7-05 St.7-87 St.7-89 St.7-86 St.7-99 St.7-01 St.7-95 St.7-97 St.7-91 St.7-92 Figur 3.5. Dendrogram fra clusteranalyse av artssammensetningen i midtre nivå på litoralstasjonene undersøkt i 2007 sammenlignet med historiske data tilbake til Analysen er utført med Bray-Curtis indeks og average sorting. Fel1-07: Stasjon Fell 1 fra 2007 osv. St.7-93 Fel 1-07 Fobo 5-90 Fobo 7-91 Fobo 7-90 Fobo 5-93 Fobo 7-93 Fobo 5-07 Fobo 7-07 Fobo 5-91 Fobo 5-94 Fobo 5-95 Fobo 5-96 Fobo 7-96 Fobo 7-94 Fobo Bray-Curtis likhetsindeks Fobo 5-90 Fobo 5-94 Fobo 5-96 Fobo 5-91 Fobo 5-93 Fobo 5-95 Fobo 5-07 Fel 1-07 Øyl 1-07 Fobo 7-07 Fobo 7-90 Fobo 7-91 Fobo 7-93 Fobo 7-94 Fobo 7-96 Fobo 7-95 St.7-86 St.7-87 St.7-91 St.7-89 St.7-90 St.7-01 St 7-95 St 7-92 St 7-93 St.7-97 St.7-99 St.7-03 St.7-05 St.7-07 St.8-05 St.8-03 St.8-07 St.8-90 St.8-86 St.8-87 St.8-89 St.8-91 St 8-93 St 8-95 St.8-99 St.8-01 St 8-92 St.8-97 Figur 3.6. Dendrogram fra clusteranalyse av artssammensetningen i nedre nivå på litoralstasjonene undersøkt i 2007 sammenlignet med historiske data tilbake til Analysen er utført med Bray-Curtis indeks og average sorting. Fel1-07: Stasjon Fell 1 fra 2007 osv. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 21 av 64 P.nr

23 3.3 Sedimentundersøkelser Øygarden I Sundosen (stasjon Øy 1) var sedimentet finkornet med 97 % leir/silt og hadde et høyt innhold av organisk materiale (25,7 %) i 2007 (Tabell 3.4, Figur 3.7). Tilsvarende forhold ble også funnet ved undersøkelsen i 2001 (Tabell 3.5). Høyt innhold av leir/silt og organisk stoff i sedimentet har sammenheng med at Sundosen er et innelukket basseng med en grunn terskel. I Søre Selsvågen (stasjon Øy 7) var sedimentet grovt med 54 % sand og 17 % grus i 2007, og tilsvarende i 2001 med 65 % sand og 13 % grus. Det organiske innholdet var relativt lavt med 7,3 % i 2007 og 6,7 % i Det grove sedimentet indikerer at i dette området tidvis kan være sterke bunnstrømmer. Fedje I juni 1986 ble det tatt sedimentprøver i Sildavågen på stasjon Fed 4, som ligger innenfor stasjon Fed 4a. Sedimentet bestod av 40 % leir/silt, 25 % sand og 35 % grus, samt 39,3 % organisk materiale. På stasjon Fed 4 var det sterk H 2 S-lukt og uten dyreliv og skyldtes bl.a. et oppdrettsanlegg som lå innerst i Sildavågen. Samtidig ble det også tatt et grabbhugg på stasjon Fed 4a i den ytre delen av Sildavågen. Fra denne prøven ble ikke kornfordelingen analysert, men sedimentet bestod av grov skjellsand og viste fine forhold. På stasjon Fed 4a var det til sammen % sand og grus ved undersøkelsene i 1992 og Det organiske innholdet hadde økt litt, fra 13,6 % i 1992 til 15,7 % i I 1987 var sedimentet på Mo 100 svart, luktet H 2 S og hadde et meget høyt innhold av organisk materiale (48,4 %). I 1999, etter at utslippene til vågen var stoppet, var det organiske innholdet sunket til 35,4 %. Og i 2007 var det bare 4,3 % organisk materiale på stasjonen. Den finkornede andelen (leir/silt) på denne stasjonen har sunket fra 96 % i 1987 og 92 % i 1999 til 88 % i Stasjon Mo 11 som ligger i skjærgården nord for selve Fedje, har et bunnsediment bestående av grov skjellsand. I 1985 og i 2007 ble det målt % sand og grus noe som indikerer at denne stasjonen har meget gode strømforhold. Det organiske innholdet ble målt til 3,9 % i 1985 og 10,4 % i I norske fjorder er et innhold på 10 % organisk innhold i bunnsedimentet å regne som vanlig. Austrheim Mo 22 som ligger ved Langøy, fikk i 1985 målt et organisk innhold på 9,9 % og i 2007 ble det målt til 10,5 %. Et relativt høyt innhold av sand, 53 % sand i 1985 og 49 % sand i 2007, indikerer at det er gode strømforhold i dette området med. Miljøundersøkelse i forbindelse med forliset av MS Server Side 22 av 64 P.nr