Green Valley et konsept i ord og handling. Oppdatert

Transkript

1 Green Valley et konsept i ord og handling Oppdatert

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Green Valley som totalkonsept (Visualisering): Hovedprosjektets overordnede mål Arbeidsmål Sammenheng med Samhandlingsprogrammets mål Prioriteringer / avgrensninger Fremgangsmåte og arbeidsform Nåsituasjon (Nåtid) Fremtidig ønsket situasjon (Fremtid) Gapet tiltaksplan (Tiltak) Kommunikasjon/informasjon Prosjektets organisering Beskrivelse av prioriterte områder Kommuner Kompetanse Samferdsel / transport Industri Plan for utarbeidelse av kommunikasjonsplattform: Fremtidig organisering av Green Valley, fra år 2012: Prosjektets milepælsplan Prosjektets kostnader og finansiering: Side 2

3 1. Bakgrunn Utgangspunktet for lansering av konseptet Green Valley var et behov for å skape et identitetsbegrep for Glåmdalsregionen gjennom å utnytte vår ubevisste posisjon som ganske fremstående på klimaog miljøhåndtering. Samtidig vil et slik arbeid vise regionens evne til samhandling over kommunegrenser som vil kunne legge grunnlaget for et aktivt regionalt samarbeid i fremtiden. Forprosjektet som ble gjennomført og avsluttet våren 2010 skulle svare på om og hvordan Glåmdalsregionen kan ta en rolle som en av de ledende regioner på klima- og miljøhåndtering i landet. Denne rollen skal kunne utnyttes til å styrke regionens attraktivitet og derigjennom bidra til vekst og utvikling. Konklusjonen fra forprosjektet er at vi trolig allerede er landsledende innen visse områder. Vår region har mulighet til å forsterke det ved å ville ta rollen den er ledig, men det haster. Regionen har som samlet enhet alle muligheter til å markedsføre seg som landsledende, ledende eller fremstå som nasjonale aktører innen ulike områder knyttet til miljø og klima. Dette er basert på helheten og tverrfaglig kompetanse og innhold. Vi har heller ingen spesielle produsenter, aktører eller naturgitte forhold som trekker omdømmeforholdene ned. Forprosjektet foreslår at arbeidet med å befeste Green Valley-konseptet i ord og handling fortsetter i et hovedprosjekt. Dette hovedprosjektet skal fullføres i perioden 2010 og ut 2011 foreløpig (samme tidsmål som Samhandlingsprogrammet). Programstyret sluttet seg til konklusjonen ( ) og ga klarsignal til å utarbeide innhold og omfang av et hovedprosjekt som skal bygge opp Green Valley-konseptet til en praktisk fungerende forretningside. Denne prosjektbeskrivelsen er et resultat av dette. Side 3

4 2. Green Valley som totalkonsept (Visualisering): Green Valley (GV) betraktes som en overordnet visjon for regionen. Denne skal forankres og sees i sammeheng med det totale engasjementet på klima og miljø som er tilstede i regionen. GV som konsept skal utgjøre den overordnede ideen. Det betyr at allerede eksisterende tiltak/prosjekter/organiseringer skal forankres i en GV-tankegang selv om de lever sitt eget liv i gjennomføring, organisering og finansiering. Dette kan visualiseres i følgende figur. Grått felt: Regionale satsinger. Ett eksempel fra Norge (Oslo) og 4 eksempler fra Sverige. Disse har mer eller mindre tilsvarende målsetting som Green Valley, og det viser at tankesettet på norsk side er tidlig ute. Gult felt: Ansvarlige personer i kommunene som er viktige brikker i gjennomfmøringen av Green Valley. De skal benytte egeninnsats gjennom bearbeiding av egne klima-og energiplaner, til beste for regionen. Blått felt: Enkeltvise prosjekter, som bygger oppunder en overordnet satsing, som alle vil søke organisering og finansiering på egen hånd, selvsagt koordinert og samkjørt med en overordnet GV-strategi Hovedprosjektets overordnede mål Green Valley skal utvikles som et regionalt identitets- og varemerkekonsept gjennom konkrete og målbevisste tiltak innen miljø- og klimaområdet for alle regionens aktører (innbyggere, kommunale og offentlige virksomheter og næringslivet) der ambisjonen er at Glåmdalsregionen skal kunne ta posisjonen som landsledende innenfor klima- og miljøbevissthet i bredde og dybde og vise dette i praksis. Konseptet og filosofien skal være etablert og forankret i ord og handling innen utgangen av Det skal videre etableres et permanent regionalt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av forretningsideen. Side 4

5 2.2. Arbeidsmål Innen utgangen av 2011 skal vi: ha skapt en profil som er nasjonalt kjent der Glåmdalsregionen skal oppfattes som ledende i landet mht klima- og miljøbevissthet og handling. ha gjennomført konkrete tiltak som har ført til permanente løsninger og etablert praksis hos prioriterte aktører. ha etablert en regional organisering som drifter, vedlikeholder og videreutvikler konseptet Sammenheng med Samhandlingsprogrammets mål Det er et sterkt samsvar mellom GV`s intensjoner og Samhandlingsprogrammets målsettinger. Prosjektet vil bidra til måloppnåelsen for Samhandlingsprogrammets 4 fokusområder, og dette kan formuleres slik, For fokusområde samferdsel vil GV bidra som følger: Green Valley - som en positivt ladet merkevare - vil kunne forsterke den politiske prosessen vi har mot sentrale myndigheter. GV vil markere en regional samhandling sammen med HFK som også vil øke gjennomslagskraften og troverdigheten i de ulike prosjekter. Green Valley som en positivt ladet merkevare - vil forsterke regionens omdømme på nasjonalt plan, vedr. mer miljøvennlig transport, les: jernbane, kollektivløsninger, bedre veier, og større nasjonale pilotprosjekter. Green Valley som en positivt ladet merkevare - vil forsterke arbeidet for å etablere Nasjonalt senter for sikre og miljøriktige transportløsninger i Våler. Green Valley som en moderne regional aktør - vil skape en overordnet og felles arena for bedre informasjonsflyt og kompetanseoverføring innen alle nivå på en regional samferdsels-strategi. For fokusområde kompetanse vil GV bidra slik: Green Valley vil være en kompetanseplattform for fremtidens krav, men også for muligheter i et moderne samfunn. Green Valley vil kommunisere en være i front eller være best i landet på forhold som oppfattes som fremtidsrettet og moderne. Dette vil gjenspeiles i motivasjon og iver til å oppnå det samme i hele utdanningskjeden. Entusiasmen over felles mål om en nasjonalt ledende posisjon, vil gi øket skolemotivasjon og gjennom det, bedre resultater. (Godt eksempel er Langeland skole energismartest i Norge. Kilde: Glåmdalen 20. mai 2010) Green Valley arbeider med neste generasjon sin største utfordring, hvilket innebærer tilflyt av tidsriktig og avgjørende kunnskap til næringslivet. Side 5

6 For fokusområde næringsutvikling vil GV bidra på følgende måte: Green Valley vil sette enkeltprosjekter inn i en større sammenheng, som igjen betyr en forsterket kompetanse og styrking av prosjektarbeidet. Green Valley har allerede et sterkt (landsledende) næringsliv innen Clean Tech Industry og andre grønne arbeidsplasser. Dette kan videreutvikles, bearbeides og skape ytterligere vekst, dvs. utvikle det man allerede er gode på. Green Valley vil bidra til troverdighet, moderne kunnskap og annen miljøkunnskap som sikrer at nyetablerte bedrifter får et konkurransefortrinn ift. de markedskrefter som stadig sterkere fokuserer på miljø og klima. Green Valley vil styrke 1-linjetjenesten, da denne inngangsporten kan spille på moderne og fremtidsrettede medspillere, med en troverdig og positiv omdømmebyggende effekt. For fokusområde attraktivitet vil GV bidra til at: Green Valley vil fremstå og formidle at regionen er fremtidsrettet og moderne. Green Valley vil fremstå og formidle at regionen bryr seg om alle. Vi vil skape et ansvarlig samfunn for individet, familien, oppveksten, arbeidslivet og alle andre som er opptatt av en moderne fremtid. Green Valley vil fremstå som en ansvarlig og bærekraftig region, som igjen betyr positivt omdømme. Green Valley vil styrke den nasjonale posisjonen gjennom fremtidsrettet oppmerksomhet. Dette styrker nærheten til Norges primære vekst-region, Oslo & Omegn. 3. Prioriteringer / avgrensninger Det er vesentlig for beslutningstagere at man prioriterer oppgaver og aktører der mulighetene for størst effekt, og raske resultater er tilstede. Videre er det viktig at det er forankret i lokale klima- og energiplaner, og i tråd med de primære satsingsområder i Samhandlingsprogrammet. På bakgrunn av dette vil vi prioritere ressursbruken på følgende aktører: Kommuner Kompetanse Førende aktør gjennom egne klimaplaner Innbyggere er en naturlig del av dette arbeidet (holdningsarbeid / opplysningsarbeid, osv) Arealplaner, politisk nettverk, strategiske og kontinuerlige føringer. Kunnskap er avgjørende for enhver form for suksess. Side 6

7 Samferdsel Regionen trenger ett løft og en motiveringsfaktor for øket innsats for bedre resultater. Tidsriktig kunnskap til næringslivet er et konkurransefortrinn vi kan skape. Samferdsel er en betydelig klima- og miljøutfordring. Gode prosesser blir enda bedre med et grønt perspektiv Nasjonale beslutninger trenger god regional samkjøring av prosjekter. Industrien - Næringslivet er langt fremme i vår region, men det forventes at markedskreftene i inn og utland i fremtiden vil sette ytterligere krav til leverandører på miljø og klimarabeid. Dette tilsier at næringslivet må fortsette sin tilpassningsdyktighet, og kan gjennom det være en god lærer i hele Green Valley sin portefølje. 4 Fremgangsmåte og arbeidsform Det er en klar forutsetning for å lykkes med ambisjonen at det settes fokus på alle regionens aktører. Følgende aktører eller interessenter er relevante: Innbyggerne (det enkelte individ) Kommunene (all administrativ og produksjonsorientert virksomhet) Kompetanseinstitusjoner (fra barnehage til høyskole, samt andre kompetansetilbydere i ulike fagmiljøer) Skog- og landbruksnæringene Industrien Vare- og tjenesteytende virksomheter Samferdsel og transport Kultur og turisme Fremgangsmåten for arbeidet vil være å fokusere på nåsituasjonen, ønsket fremtidg situasjon og gapet mellom disse to som uttrykkes i handlingsplaner og tiltak Nåsituasjon (Nåtid) Innenfor hvert av disse områdene gjøres det en vurdering av hva som er nåsituasjonen mht miljø- og klimabevissthet, faktisk handling og definering av deres klima- og miljøutfordringer. Fra forprosjektet vet vi en del om mange av aktørene, men det vil være behov for ytterligere kartlegging innenfor visse områder Fremtidig ønsket situasjon (Fremtid) Med bakgrunn i den enkelte aktørs klima- og miljøutfordring defineres kriterier for å kunne bli landsledende. Dette innebærer å sette konkrete mål mht hva de beste gjør. Det betyr ikke at målet er landsledende på alle områder. I sum skal vi oppnå den posisjonen Gapet tiltaksplan (Tiltak) Gapet mellom nåsituasjon og ambisjonen gir anvisninger om på hvilke områder vi skal sette fokus og prioritering av tiltak/aktiviteter som leder oss frem til målet. Side 7

8 4.4. Kommunikasjon/informasjon Green Valley konseptet skal kommuniseres/selges inn til regionens aktører på alle nivåer (intern markedsføring) og omverdenen. Konseptet skal utarbeide en profil som kan brukes av alle aktører (logo, websider, visuelle virkemidler etc). Det må således utarbeides en kommunikasjonsplattform og en informasjonsplan. Denne fremgangsmåten innebærer at det vil bli etablert et Green Valley forum. Hovedoppgaven til dette forumet er å ivareta de prioriterte oppgaver og aktører som er foreslått prioritert nå (se kap.5) Side 8

9 5. Prosjektets organisering Prosjektet bemannes med en prosjektleder og en prosjektmedarbeider som styrer og drifter prosjektaktivitetene i samarbeid. Disse arbeider på oppdrag fra styringsgruppen, som er programstyret i Samhandlingsprogrammet. Dette gir følgende organisasjonsstruktur: Prosjekteier og styringsgruppe Programstyret i samhandlingsprogrammet Prosjektmedarbeider Even Wiger Prosjektledelse Petter Norstrøm Kommuner Kompetanse Samferdsel Industri Disse 4 aktører (prioriterte områder) skal arbeide i selvstendige arbeidsgrupper, organisert og tilrettelagt av prosjektledelsen. Arbeidsgruppene møtes i utgangspunktet 4-5 ganger i løpet av prosjektperioden, men ellers etter behov. Kommuner: Her skal kommunalt ansatte delta med egeninnsats, der det forutsettes 2 primære oppgaver i møtene. - Gjennomgang og rapportering tiltak ift. kommunale klimaplaner med den hensikt å finne positive synergier og kostnadseffektive tiltak for regionen som helhet. F. eks kan tiltak iverksatt i en kommune, være positiv også for en annen. Slike forhold vil effektivisere ressursbruken ift lokale planer. - Det skal være mulighetens arena for hver enkelt kommune. Hva kan gjøres av positive omdømmebyggende forhold, til det beste for en enkelt kommune eller regionen som helhet? Dette ses i forhold til lokal klima- og energiplan og de tiltak som må gjennomføres der. Kompetanse: Her skal arbeidsgruppen som blir etablert, arbeide med de konkrete oppgaver som står spesifisert i kapittel 6.2 Side 9

10 Samferdsel / Transport: Her skal arbeidsgruppen som blir etablert, arbeide med de konkrete oppgaver som står spesifisert i kapittel 6.3 Industri: Her skal arbeidsgruppen som blir etablert arbeide med de konkrete oppgaver som står spesifisert i kapittel 6.4 Green Valley forum I tillegg til dette skal alle medarbeidere, engasjert i ovennevnte grupper delta i et halvårlig Green Valley Forum Dette er en samlingsplass og arena der alle skal møtes, og der prosjektledelsen skal fremlegge så vel en konkret status på situasjonen, rapportere resultater / målinger på delmål og hovedmål, men ikke minst en arena der vi bygger oss sammen fra bra til best. Regionen trenger en arena der vi kan motivere hverandre, fortelle de gode historier siden sist, og sikre en inspirerende tone, basert på det felles løft vi har innen Green Valley. GV forum skal være en arena som blir landskjent for sin optimisme og kreativitet, der miljø og klima blir angrepet i mange retninger, med både større og mindre tiltak. GV forum skal være lokkemat for nysgjerrigheten, og GV forum skal ha en ambisjon om å bli en av de beste møteplasser for en bedre og mer miljøvennlig fremtid. 6. Beskrivelse av prioriterte områder. 6.1 Kommuner Glåmdalsregionen består av 7 kommuner. Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal. Kommunene består hovedsakelig av bebyggelse i ulike kommunesentra, men utover det er bebyggelsen i tråd med tradisjonell distriktsbebyggelse. Alle kommuner betraktes som store skog- og jordbrukskommuner. Nåtid: De 7 kommunene kan ikke ut fra dagens situasjon fremstå som klare til å kalle seg landsledende, slik forprosjektet i GV har kommet frem til. Med ulik status på fremdrift vedr. lokale klimaplaner, dokumentert engasjement under forprosjektet GV anses regionen som ganske normal eller til dels noe etter ift. de andre kjente programmer/ piloter som gjennomføres lokalt eller nasjonalt. F.eks har både Bergen, Trondheim og Oslo offensive satsninger innen klima og miljø. Det er også noe som heter Fremtidens byer, samt Grønne Energikommuner som er større samarbeidsprosjekter på nasjonalt plan for å fokusere mer på utfordringene. En annen negativ faktor er at lokale klimaplaner og reelle tiltak kan tolkes som nedprioritert i en politisk hektisk hverdag. Det positive elementet i nåtid, er at regionens kommuner og politiske ledelse har iverksatt Green Valley som prosjekt, som igjen kan danne grunnlaget for et nytt tankesett innen miljø og klima. Side 10

11 Det er usikkert om kommunene selv kan rapportere status på egen situasjon, og hvilke konkrete initiativ som ivaretar mer miljøvennlige innkjøpsordninger, energibruk, redusert utslipp i transportsektor etc. Fremtiden: Alle kommuner skal være troverdige i sin langsiktige miljø- og klimapolitikk. De skal vise at man har gjennomføringsevner, og regionen skal være best på å søke nye muligheter innen statlige pilotprosjekter og programmer der klima og miljø, samt vekst og utvikling går hånd i hånd. Kommuner skal være gode tilretteleggere for lokale og regionale initiativ innen miljøsertifiseringer. De skal være gode rådgivere og veiledere på større og mindre utfordringer, samt være den beste budbringer av enkle tips for mange målgrupper. Det skal være en klar oppfattelse av at GV konseptet er videreforedlet på en slik måte at kommunene som aktør, oppfattes som den drivende part i hele GV prosjektet. Konkrete oppgaver: Deltagelse i halvårlige Green Valley forum der det skal rapporteres tiltak, aktivitet og status i egen virksomhet. Kommunale klimaplaner skal ha status-rapportering i arbeidsgruppe-møtene. Informasjonsarbeid og evt. kampanjer (holdningsarbeid) skal fremlegges i arbeidsgruppemøtene. Status om regionale miljøfyrtårn-sertifiseringer skal belyses og gratuleres. Sjekke ut og kartlegge nye muligheter samt best practices i inn og utland. Skape entusiasme og motivasjon for nye tiltak som ivaretar vedtatte målsettinger. Invitere næringslivsaktører som ser markedsmessige fortrinn med såkalt grønt engasjement Sjekkliste på mulige statlige programmer/ budsjetter/pilotprosjekter skal fremlegges i møte. 6.2 Kompetanse Regionen sliter med at kompetansen på landsbasis (på generelt grunnlag) ligger lavere enn gjennomsnittet i Norge. Dette er belyst i mange offentlige satsningsprogrammer, og ulike prestasjonsmålinger for skoleresultater internasjonalt og nasjonalt. Nåtid: I regionen eller utdanningsregionen (dvs. Hedmark Fylke) kan det synes som om det ikke finnes utdanning eller forskningsmiljøer spesielt knyttet opp mot miljø og klima. Vi har skoleplaner i barne, - ungdoms-, og videregående skole som ivaretar statlige programmer og innspill innen klima og miljø, men andre miljøer spesielt innrettet mot fagfeltet finnes trolig ikke. Vi har Tretorget som en etablert institusjon på tre og skog, vi har oppfinnermessa som en landsledende messe innen kreativitet og energieffektive oppfinnelser. Det er også i 2010 avholdt en konkurranse der skoleelever fra Langeland skole ble kåret til energismartest i landet Vi har Energirådhuset i Eidskog kommune som også er rådgivere, men dette er primært av kommersiell karakter. Fremtiden: Regionen skal utvikle fornybar kompetanse i regionen. Regionen skal ha som ambisjon å bli landsledende innen generell kompetanseheving på klima og miljø, og dekke alle trinn fra barneskole Side 11

12 til høyskoler. Rådgivningsmiljøer og skolestiftelser skal anse regionen som attraktiv for å starte nye studieplasser. GV skal være en fremtidig eksportør av miljø- og klimakompetanse. Konkrete oppgaver: Samkjøre / koordinere arbeidet med Samhandlingsprogrammets kompetansegruppe. Det skal utføres en kartlegging av eksisterende utdanning/skoleplaner innen faget miljø, energi og klima. Det skal kartlegges hvilke muligheter det ligger i kompetanseutvikling fra staten i såkalte grønne studieplasser Det skal inviteres til dialog / samarbeid om vinn-vinn effekter vedr. høyskoler, forskning og spesialutdanning. Det skal være deltagelse i GV forum. Det skal sonderes hvilke muligheter som finnes for å etablere en høyskoleutdanning innen miljøledelse eller andre langsiktige føringer for nasjonal oppbygging av miljø og klimakompetanse. 6.3 Samferdsel / transport Transporten i vår region består primært av bil, buss, godstransport både på vei og bane, men også rimelig nærhet til fly og båt. Nåtid: Det arbeides godt i regionen med en samferdsels-strategi for hele regionen, og det kan synes som det er mange sammenfallende og positive synergieffekter ved enda større samkjøring/koordinering av slik innsats. Regionen har gjennom Våler Kommune og NAF trafikksenter allerede en landsledende posisjon innen alle typer opplæring og kunnskap vedr. kjøretøyopplæring. Miljøparken forsterker dette konseptet med å være en rådgiver innen alle forhold om mer miljøvennlig transport på landeveien. Regionen har aktive og engasjerte samferdselspolitiske politikere, og regionen har et nasjonalt potensiale innen knutepunkt`s tankegang gjennom prosjektet Skandinaviakrysset. Fremtiden: Green Valley skal oppfattes som en region og en medspiller der fremtidens samferdselspolitiske tiltak kan utprøves og testes gjennom nasjonale pilotprosjekter. Prosjekter som foreløpig nevnes med navn som E 16, RV 2, bedre infrastruktur Kongsvinger / Gardermoen er alle iverksatt. Regionens kompetanse skal være naturlige høringsaktører på ny og mer miljøvennlig transport og man skal sørge for at NAF trafikksenter i Våler får status som Nasjonalt senter for sikre og miljøriktige transportløsninger Sammen med Eidsiva skal man fremme ren vei der regionen har som ambisjon å bli landsledende innen bruk av elbiler (etter Oslo/Akershus). Skandinaviakrysset skal også være etablert som et nasjonalt pilotprosjekt, der alle miljøvennlige tiltak innen jernbane, fly, buss og knutepunktstankegang til inn- og utland blir ivaretatt. Konkrete oppgaver: Den samferdselspolitiske arena bør forsterkes, og ha en klar strategi om en nasjonal posisjonering. Side 12

13 Arbeidsmøter bør etableres slik at man sikrer helhetlig budskap, ref. ovenstående mer beskrivende tekst. En regional samferdselses-strategi skal utarbeides. Det skal være deltagelse i GV forum. 6.4 Industri Glåmdalsregionen består av en ganske tung og variert industri. Regionen har ca industriarbeidsplasser, med stor bredde i produkt og størrelse. Regionen har industrikonsentrasjonen 7 sterke som oppfattes som en stor nasjonal aktør, der samarbeid, innovasjon på tvers av produkt foredles på en positiv måte. Ca industriarbeidsplasser er såkalt miljøsertifiserte arbeidsplasser. Nåtid: Industrien i regionen er som all annen industri, markedsbasert. Det betyr at kundene i stor grad gir føringer for produktkvalitet og kompetanse, men også i økende grad miljø og klimakrav. I den grad dette er føringer for miljøsertifiseringer eller andre tiltak innen miljø og klima, vil derfor variere fra bedrift til bedrift. Likevel anser vi at kompetansen på miljøledelse, samt volumet med miljøsertifiserte arbeidsplasser (over 1/3-del) ansees som høyt på landsbasis. Industrien består også av produksjon av fornybar energi (vannkraft og bioenergi), men er også tilknyttet miljøer med verdensledende miljøprodukter til byggebransjen, klimahytter og plattform/infrastruktur i aluminium til fremtidens solkraftsystemer. Fremtiden: Vår industri skal styrke sin grad av antall miljøsertifiserte arbeidsplasser gjennom god tilrettelegging lokalt og regionalt. Nye etableringer skal være motivert av Green Valley tankegangen og kanskje Innovasjon Norge kan etablere ett kontor som kan kalles Green Innovation i regionen? En spennende ide! Antall miljøsertifiserte arbeidsplasser skal være over 50 % innen utgangen av Industrien skal dele på sin kompetanse, og er fast samarbeidspart i Green Valley Forum. Konkrete oppgaver: Organisasjonen 7 sterke skal styrke miljøbevissthet gjennom aktivt GV-engasjement og f.eks. arrangere et årlig miljø- og klimaseminar for ansatte, kunder, leverandører og annet næringsliv i regionen. Den samlede industrien bør konkretisere målsetting på antall miljøsertifiserte arbeidsplasser i fremtiden. Industrien skal være en aktiv medspiller mot forskning, utvikling og ny teknologi. Industrien skal være en god budbringer og formidler av de gode regionale miljøtiltakene. Industrien skal iverksette tiltak som styrker kompetansen innen miljøledelse. Side 13

14 6.5 Plan for utarbeidelse av kommunikasjonsplattform: Mål Målet er å utvikle en kommunikasjonsplattform som vil være grunnmuren i merkevaren GV, som gjør at vi fremstår som attraktiv, relevant og tydelig. Målgrupper Det må defineries hvilke målgrupper som er Green Valley skal jobbe med. Dette er en del av det å utarbeide en kommunikasjonsplattform Hvordan Utarbeide en kommunikasjonsplattform, visuell profil og andre virkemidler Aktiviteter Logo, visuell profil og hjemmeside, markeds- og informasjonsplaner. Utarbeidelse av kommunikasjonsplattform En kommunikasjonsplattform skal danne grunnlaget for en langsiktig merkevarebygging av en organisasjon, bedrift, produkt, kommune eller region. Gjennom en kommunikasjonsplattform vet avsender hvem de er hva de skal stå for hva de skal kommunisere hvem de skal kommunisere med Da blir de tydelige, langsiktige og konsistente, og høster resultater i form av høyere oppmerksomhet, gjenkjennbarhet og attraktivitet. Kommunikasjonsplattformen bygger på organisasjonens visjon og inneholder: Verdier (egenskaper, holdninger, atferd), de fundamentale trekkene ved vår personlighet som vi aldri kan gå på akkord med. Identitet. Identitet handler om å skape en bestemt oppfattelse av seg selv, det som gjør at du er du i egen og andres øyne. Identitet er ikke gitt. En identitet er noe en skaper. Posisjon (sterke sider, ønsket etterlatt inntrykk og salgsargumenter). Historien (den fortellingen regionen skal fortelle om seg selv). Målgrupper (Hvem skal vi snakke med? Hvilke grupperinger er de viktigste for at vi skal lykkes?). Kommunikasjonsplattformen danner grunnlaget for det videre arbeidet med logo, visuell profil og andre kommunikasjonsvirkemidler som hjemmeside, annonser, presentasjonsmateriell og informasjonsplaner. Side 14

15 7. Fremtidig organisering av Green Valley, fra år 2012: Green Valley skal representere regionens overordnede identitetsbegrep. Alle aktørene skal kunne bruke dette som en profil i sitt daglige virke. Green Valley skal representere vår regions ansikt utad, og vi skal gjennom våre ulike virksomheter vise i ord og handling at dette er et gjennomgående element i våre visjoner, forretningsideer og verdigrunnlag. Det innebærer at vi har etablert noe som skal vare i fremtiden. Etter etablering må arbeidet sikres gjennom et vedlikehold og en videreutvikling av varemerket og vår posisjon som ledende. Det krever en organisering med myndighet og ansvar for å opprettholde rollen. Det bør derfor etableres en organisasjon som ivaretar dette behovet for regionen. Vi kan tenke oss en organisasjon som har to hovedoppgaver, 1. Produksjon og leveranse Vi skal følge opp og bidra til vedlikehold og iverksettelse av relevante klima- og miljøtiltak innenfor aktørområdene med tiltaksplaner, gjennomføring og resultatoppfølging. Dette representerer en koordinatorrolle, men også en innovasjonsrolle gjennom å finne nye muligheter, nye markeder etc. 2. Salg og markedsføring Green Valley-konseptet skal brukes i regionens attraktivitetsarbeide, både internt og utad. Vi har et produkt å selge som skal bidra til å skape nye arbeidsplasser og nye innnbyggere. Denne rollen må sees i sammenheng med satsing innen Samhandlingsprogrammets 4 fokusområder (kompetanse, næringsutvikling, samferdsel og attraktivitet). Varmerket må ivaretas gjennom aktiv profilering og markedsføring. Til å lede en slik organisasjon bør utses det vi har kalt en Miljøvekstminister. Ressursbruk og omfang vil avdekkes etter hvert som aktiviteter og tiltak iverksettes. Det må også tas stilling til om dette er en funksjon som skal fungere desentralt eller sentralt, og hvordan den skal finansieres. Det skal f eks etableres en deltakeravgift for å kunne benytte profilen. Deltakeravgift skaper forpliktelse. Det gir en del rettigheter og muligheter ved bruk av logo, profiler, rådgivning og andre tilgjengelige ressurser. 8. Prosjektets milepælsplan Fremdriften av prosjektet er planlagt i henhold til nedenstående milepælsplan, Nr Milepæl Ansvar Start Slutt 1 Når prosjektbeskrivelse og milepælsplan er godkjent av kommunestyrene/formannskap 2 Når finansieringssøknader er utarbeidet og sendt 3 Når GV-forum er etablert,aktivitetsplaner er utarbeidet, og arbeidsoppgaver fordelt 4 Når aktivitetsplan for profilering og kommunikasjonsstrategi er utarbeidet 5 Gjennomføring av tiltak - resultatoppfølging og rapportering PN + EW Ult nov PN Uke 44 Uke PN + EW Uke 44 Uke EW Uke 44 Uke Alle prosjektdeltakere Jan 2011 Des Forslag til fremtidig organisering des 2011 PN + EW Nov 2010 Des 2011 Side 15

16 9. Prosjektets kostnader og finansiering: Prosjektet er kostnadsberegnet som følger, (inkl. mva) Kostnadsposter (eksterne kostnader) Honorar prosjektleder Honorar innleid prosjektmedarbeider Profilering, merkevarebygging eksterne tjenester Kjøp av eksterne tjenester (datainnsamling, analyser) Reiser, møter, studiebesøk Div. materiell Totalt eksterne kostnader Interne kostnader (egeninnsats) Arbeidsgruppene (arbeid i og mellom møter) Regionrådets sekretariat (administrative oppgaver) Totalt egen innsats Arbeidsinnsatsen for prosjektleder og prosjektmedarbeider er beregnet til et snitt på 1,5 til 2 dager pr uke som også inkluderer planleggingsfasen frem til prosjektstart. Arbeidsgruppenes arbeid er basert på 6 deltakere i hver gruppe som legger ned 5 dager på møtevirksomhet. I tillegg beregnes det to samlinger i GV-forum med deltagelse fra ca 40 personer. Det er lagt inn en kostnadsbelastning på 3.000,- kr pr dag. For regionrådets sekretariat er det lagt inn en arbeidsbelastning på ca 0,5 dager i snitt pr uke. Arbeidsinnsatsen er beregnet til 2.000,- kr pr dag. Prosjektet søkes finansiert slik, Finansieringskilde Samhandlingsprogrammet Hedmark fylkeskommune Miljøvern- og /eller kommunaldept RDA-midler Totalt Bruk av Samhandlingsprogrammets midler skal godkjennes av de 7 Glåmdalskommunene. Prosjektet er presentert i alle kommunestyrene, og prosjektbeskrivelse med forslag til vedtak er sendt til kommunene for behandling. Finansieringssøknad til Hedmark fylkeskommune sendes så snart kommunenes vedtak foreligger. Tilsvarende sendes søknad til departementene og RDA. Side 16