MØTEINNKALLING. Saksliste. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09.30

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf og ikke til Helge Skjeggerud Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 117/14 MØTE I FORMANNSKAPET DEN /14 HØRING - OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT /14 SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT /14 TOMTEDELINGSPLAN DELFELT M - REGULOERINGSPLAN H2, KLAGE PÅ VEDTAK OM TOMTEDELINGSPLAN /14 LYSSETTING AV "DEN GAMLE MESTER" /14 INNFØRING AV VANNMÅLER /14 FRAMTIDIG RENSELØSNING /14 LEIE AV "ENGSETHGARASJEN" FOR OMBYGGING/TILBYGG /14 MØTEKALENDER /14 BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER /14 GEBYR FOR FYRVERKERI OG FEIERTJENESTER /14 VANN OG AVLØP - GEBYRREGULATIV /14 RENOVASJONSGEBYR /14 INVESTERINGSPROSJEKTER - OVERFØRINGER TIL 2015 BUDSJETT OG OPPDEKKING /14 BUDSJETT ØKONOMIPLAN Noresund, Olav Skinnes ordfører

2 117/14 MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/1004 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ingen innkomne kommentarer til utsendt protokoll fra møtet Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Protokollen fra formannskapets møte godkjennes. 2

3 118/14 HØRING - OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 14/983 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Departementets høringsnotat (Separat vedlegg) Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i brev av , sendt på høring et forslag om å oppheve lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv, samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelsloven), som omhandler boplikt. Forslaget innebærer, forutsatt det blir vedtatt i Stortinget, at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom. I dag har konsesjonsloven bl.a. til formål å føre kontroll med omsetning av landbrukseiendommer slik at dette foregår i tråd med samfunnsinteressene, jfr. konsesjonslovens 1. Alle som i dag vil kjøpe landbrukseiendom må søke det offentlige om konsesjon for ervervet. Unntak fra dette er om ervervet skjer fra noen med odel eller i nær familie, eller at eiendommen er bebygd og har et totalareal ikke over 100 dekar og heller ikke mer enn 25 dekar dyrka/overflatedyrka mark. Videre innebærer LMD sitt forslag at boplikten oppheves, dette betyr både den lovbestemte boplikten som inntreffer når en har ervervet konsesjonspliktig landbrukseiendom fra nær familie, samt den boplikten som oppstår når det er satt som vilkår under en konsesjonsbehandling. LMD sitt forslag berører forskrift om nedsatt konsesjonsgrense slik vi har i Krødsherad (nullgrense). Hjemmelen for å innføre slik forskrift ligger i konsesjonsloven og fjernes konsesjonsloven så faller også forskrift om nedsatt konsesjonsgrense bort. LMD foreslår at konsesjonsplikten og boplikten oppheves i sin helhet, uten å bli erstattet av annet regelverk. Opphevingen av konsesjonsloven innebærer også at reglene om boplikt i odelsloven oppheves, da disse reglene må sees i sammenheng. Dette fordi LMD ikke kan se at noen av de hensyn som loven skal ivareta er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetning av landbrukseiendommer som konsesjonsloven innebærer. Forslaget vil etter LMD sitt syn bidra til en forenkling, deregulering samt styrke den private eiendomsretten. Regjeringen har i Sundvolden-platformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, samtidig som de har et mål om å forenkle og redusere byråkratiet. Målet med forenklinga er bl.a. at bonden skal få 3

4 større selvråderett over egen eiendom og bedre pris ved salg. Det skal bli enklere å få kjøpt tilleggsjord og gi en større omsetning av eiendommer. Investeringsmulighetene og rekrutteringen til næringa skal øke. Til sammen skal dette gi bedre muligheter for effektiv og rasjonell drift. Regjeringen har også satt som mål at matproduksjonen skal økes med 20 % fram mot 2030 og at det er viktig å verne om produksjonsarealene. Det skal derfor utarbeides en nasjonal jordvernsstrategi. I tillegg til forslaget om å fjerne konsesjonsloven og boplikten har de hatt ute en høring om å fjerne prisreguleringen i konsesjonslova. De har hatt ute høring om å endre forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, forskrift om tilskudd til avløsing ved sjukdom og fødsel mv, forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, forskrift om investeringer og bedriftsutvikling i landbruket ligger også ute til høring. Det er med dette foreslått mange og store endringer i landbruket på kort tid. Vurderinger: Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendom. Det finnes imidlertid en rekke unntak fra konsesjonsplikten. Målet med å innføre denne loven i 1909 var å bidra til et nasjonalt eierskap av naturressursene, som skulle komme framtidige generasjoner til gode. Boplikten har, sammen med konsesjonsplikten, vært en av grunnpilarene for å sikre bosetting ute i distriktene. Lovverket har også lagt et hinder for at eiendommene kjøpes av personer som kun ønsker å bruke dem som feriested, og dermed å bli stående tomme store deler av året. Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og gi slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonslovens 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom og gjengis i sin helhet: 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4

5 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Ved å fjerne konsesjonsloven vil priskontrollen bli avviklet, jfr. 9 pkt. 1. Ønsket er at dette skal bidra til at flere eiendommer kommer på salg, og at selger skal få mer for eiendommen sin. Utfordringen er om dette vil ivareta rekrutteringen i landbruket og de som har yrket sitt i næringa. Verdien på landbrukseiendommer skal med dagens lovgivning gjenspeile produksjonspotensialet på jord og skog og nedskreven gjenanskaffelsesverdi på bygningene (byggekostnader alder og slitasje). Fjerning av priskontrollen vil trolig få større utslag i sentrale områder der beliggenhet spiller en vesentlig rolle. Et viktig spørsmål er om disse endringene øker investeringslysten i landbruket og gjør det mulig å komme inn i næringa og leve av landbruket uten å ha tilgang på mye startkapital. For å ivareta de målsettingene som er satt for landbruket i framtida er det viktig å ha fokus på de som driver i næringa, og de som skal inn i næringa i framtida. Dette må være viktigere enn å ivareta de som skal selge eiendom, og således er på tur vekk fra næringa. I 9 pkt. 2 har bosetting vært et vurderingsmoment. Det har vært vanlig å sette vilkår om boplikt ved overtakelse. Dette vil ikke være mulig ved å fjerne loven. 9 pkt. 3 og 5 vil det heller ikke være mulig å ha kontroll med. Disse punktene har gitt en viss styring med drifts- og bruksstrukturen. Fjerner man loven vil det være markedet som styrer dette. Og det er markedet som skal oppfylle ønske om et mer effektivt og rasjonelt landbruk. I 9 pkt. 4 sier loven at man skal vurdere om erverver er skikket til å drive eiendommen. Dette er i dag en sovende paragraf. Med dagens praksis kan dette punktet like godt fjernes. Hvis ikke bør det reelt bli satt et krav til kompetanse for å overta landbrukseiendom. Utviklingen blant dagens landbrukseiere er at færre driver eiendommen sjøl. Kunnskapen blant de som overtar er svært varierende. Selv om de ikke skal drive eiendommen har de likevel et forvalteransvar som krever at de har et visst minimum av kunnskap. I 9 andre og tredje ledd skal konsesjonsloven føre kontroll med hvilke eierform eiendommene kan ha, som utgangspunkt skal ikke sameier eller AS få konsesjon. I høringsdokumentet er ikke konsekvensene av nye eier- og bruksstrukturer drøftet. Med denne endringen fjerner man styringsverktøyet for å regulere bruks- og eierstrukturen i landbruket, og overlater dette til markedet. Det vil ut fra forslaget ligge til rette for at investorer kjøper opp sentrumsnære arealer for å spekulere i eventuelle omreguleringer. Slik sett vil dette gi 5

6 grunnlag for kanskje de største endringene og konsekvensene, og likevel er dette nærmest ikke vurdert. Dersom konsesjonsloven fjernes vil all kontroll med egenerklæringer også falle bort. I praksis er dette en viktig kontroll for selger og kjøper. Ikke sjelden er gårds- og bruksnummer uteglemt i overskjøtingen. På landbrukseiendommer kan samme parsell ha flere gårds- og bruksnummer. Ved kontrollen av egenerklæringsskjemaet eller konsesjonsbehandlingen, kontrolleres det at alle gårds- og bruksnummer som hører til en landbrukseiendom følger med ved overdragelsen. Dette for å unngå at landbrukseiendommen blir delt og at enkelte gårds- og bruksnummer blir stående igjen på forrige eier. Dette gir problemer både for selger og kjøper og vil kunne gi lite hensiktsmessige driftsenheter og mindre rasjonell drift. Formålet med dagens regler om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensynet. Boplikten vil med gjeldende forslag bli borte ved alle typer erverv. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står 18 % av landbrukseiendommer i landet ubebodd. Hvor vidt dagens regelverk fungerer etter intensjonen er som ulike rapporter viser, vanskelig å dokumentere. Boplikten har likevel en effekt i den forstand at de som kjøper landbrukseiendom er klar over at de må bosette seg på eiendommen i minimum 5 år. Det vil imidlertid innenfor alle regelverk være noen som klarer å lure seg unna. Med bosetting bidrar de i lokalsamfunnet og ofte også ved å forvalte landbrukseiendommen. Dette er positivt og nødvendig, spesielt for kommuner som ønsker seg flere innbyggere. For at skoler, barnehager, butikker og andre tilbud skal opprettholdes må det bo folk i distriktene våre. Med boplikt unngår man også at folk spekulerer i å kjøpe en landbrukseiendom kun som investeringsobjekt. Boplikten har en prisdempende effekt, og spesielt der eiendommen kan være aktuell som fritidseiendom. Da blir avveiningen et regelverk som ønsker å legge til rette for bosetting, eller å oppheve regelverket noe som i større grad vil ivareta selgers privatøkonomi. Når det gjelder ressursbruk i det offentlige og for private aktører vil det å fjerne lovverket gi en gevinst. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Plan- og bygningsloven og jordloven vil ikke alene kunne ivareta de samfunnshensynene som konsesjonsloven gjør. Det avslås få konsesjonssaker, men konsesjonsloven har en virkning for omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. 6

7 Høringsnotatet til LMD har ikke i tilstrekkelig grad tatt innover seg det handlingsrommet som kommunene har mulighet for å utøve innen dagens regelverk. Det er gode muligheter for å skape større og mer robuste driftsenheter i dag ved å dele i fra landbruksarealer til tilleggsjord for nabobruk. Når det gjelder vurdering av pris på landbrukseiendom, ser man at dagens praksis er påvirket av den prisutvikling som har skjedd ellers i eiendomsmarkedet. En viktig bærebjelke i norsk landbruk er den selveiende bonden, som bor på gården og utnytter eiendommens ressurser. Dette har sikret lokalt eierskap og verdiskaping. Med de endringene som nå er foreslått vil man åpne for mange eierskapsformer. Norske som internasjonale selskaper vil kunne erverve landbruksarealer. Det samme gjelder sameier. Med et sterkt økende folketall i verden vil matproduksjon og landbruksressurser få en enda viktigere betydning i åra framover. Noe som vil gi disse ressursene en enda høyere markedsverdi. Det finnes en rekke eksempler på at internasjonale selskaper kjøper opp store jordbruksarealer i andre land. Den foreslåtte opphevingen av konsesjonsloven og boplikt er stor endringer som foreslås samtidig med flere andre endringer. Mange store endringer på samme tid gjør det vanskelig å se hvilke og hvor store konsekvenser dette vil gi. Før det foreslås og ikke minst vedtas endringer bør konsekvensene sees i sammenheng og ikke minst utredes grundig. Konklusjon: Krødsherad kommunen mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta viktige nasjonale verdier som økt matproduksjon, matvaresikkerhet, bosetting, robuste driftsenheter, en god eierstruktur og vern av dyrka mark. Vi mener at det kan være fornuftig med enkelte revideringer og forenkling av konsesjonsloven. Krødsherad kommune er i mot å oppheve hele loven samt reglene om boplikt uten og grundig ha utredet hvilke konsekvenser dette vil gi. Spesielt er dette viktig mht. hvilke eierstruktur vi ønsker å ha i landbruket i framtida. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommunen mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta viktige nasjonale verdier som økt matproduksjon, matvaresikkerhet, bosetting, robuste driftsenheter, en god eierstruktur og vern av dyrka mark. Vi mener at det kan være fornuftig med enkelte revideringer og forenkling av konsesjonsloven. Krødsherad kommune er i mot å oppheve hele loven samt reglene om boplikt uten og grundig ha utredet hvilke konsekvenser dette vil gi. Spesielt er dette viktig mht. hvilke eierstruktur vi ønsker å ha i landbruket i framtida. 7

8 119/14 SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT Saksbehandler: Tone Ranheim Rolfstad Arkiv: V04 &16 Arkivsaksnr.: 14/227 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Kart over eiendommen. Søknad om varig fritak fra boplikt, datert 13.april 2014, fra Caroline Lehmann som eier Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr.20,21 og 69 i Redalen. Saksopplysninger: Caroline Lehmann som eier Mjelhovd gård søker om varig fritak for boplikt på sin eiendom som er på 23 dekar. Dette er med tanke på salg av eiendommen, slik at ny eier kan velge om de vil bruke den til fritidseiendom eller bolig. Etter tidligere endring i konsesjonsloven, så er ikke dette å se på som en landbrukseiendom da det er under 25 dekar dyrket mark. Og uansett om det hadde vært personlig boplikt her, så hadde den vært oppfylt siden de flyttet dit i 1996 og har bodd der siden. Det er boplikt på denne eiendommen fordi Krødsherad kommune har Nullkonsesjonsgrense. Det er ikke for egen del hun søker om varig fritak for boplikt, men med tanke på nye eiere. I praksis betyr det at hun må søke om bruksendring fra bolig til fritidseiendom. Da de flyttet til Mjelhovd hadde den vært brukt som fritidseiendom i mange år. Caroline og eksmannen oppgraderte stedet med vei, vann og strøm og gjorde det om til en boligeiendom. Caroline Lehmann og eksmannen Christian Løland, som tidligere var med og eide Mjelhovd Gård, har to ganger tidligere søkt om å få varig fritak for boplikt på sin gård. Saken er behandlet av kommunestyret og formannskapet i Krødsherad kommune. Historikk. Caroline Lehmann søkte første gang om fritak for boplikt i 2005 sammen med sin tidligere ektemann Christian Løland. De eide Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr. 20, 21 og 69 i Redalen og søkte om fritak for boplikt (bruksendring til fritidsbolig) i søknad datert Formannskapet i Krødsherad kommune behandlet søknaden i møte og gjorde følgende vedtak: Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr.20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. Caroline Lehnman og Christian Løland klaget på dette vedtaket, klage datert Kommunestyret behandlet i møte sak 0101/05. Følgende vedtak ble fattet. 8

9 Enstemmig vedtak: Vedtak i Formannskapet 0092/05 opprettholdes. Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr. 20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. Ny søknad om varig fritak fra boplikt ble sendt Formannskapet behandlet i møte sak 08/177. Følgende vedtak ble fattet, enstemmig vedtak: Krødsherad kommune viser til gjeldene kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr.223, bnr.20,21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. Ny søknad. Caroline Lehmann søker om varig fritak fra boplikt i søknad datert for eiendommen Mjelhovd gaard, g.nr 221 og bnr. 20, 21 og 69. Mjelhovd Gaard består av ca. 23 dekar med for det meste skog. Det er hovedbygning, driftsbygning, gjestestue og stabbur i tunet. Søkeren ønsker fritak fra boplikt ut fra samme utfordringer som før: trafikale forhold (beliggenhet 800 meter fra hovedveien til Redalen) og på grunn av vanskelig adkomst (tidvis ikke framkommelig om vinteren). I tillegg er det dårlig dekning for dagens behov mht. mobildekning, dårlig nett-tilgang, DAB-radio og TV. De viser også til at eiendommen tidligere ble brukt som fritidsbolig, fra 1936 til 1996 da de begynte å pusse opp stedet. De la inn strøm, ordnet med privat vannforsyning og bedre gårdsvei de 800 metrene fra hovedvei. Eiendommen Mjelhovd er ikke å betegne som landbrukseiendom, og det er således ikke personlig boplikt på eiendommen. Eiendommen er imidlertid pr. dato bolig, og bruken skal således være helårsbolig, ikke fritidseiendom. Saksbehandler vurderer dette slik at det i praksis søkes om en bruksendring fra helårsbolig til fritidseiendom. Planstatus: Mjelhovd Gaard ligger i LNFR sone 3 i arealdelen i kommuneplanen. Søknaden behandles etter gjeldende kommuneplan, vedtatt i henhold til Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, (Pbl) og konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Jordbrukssjefens vurdering: Jordbrukssjefen kan ikke se at det er kommet nye relevante opplysninger i saken som skulle tilsi at Krødsherad kommune skal omgjøre sitt vedtak fra 2005 og fra Krødsherad kommune ønsker bosetting, og ca. halvparten av kommunens innbyggere bor i ulike grender utenfor tettstedene. Krødsherad kommune har også vært med i prosjektet Lys i alle glas som nettopp la vekt på å synliggjøre at det finnes mange mennesker som veldig gjerne vil bosette seg på slike bruk. 9

10 Det kan også opplyses at administrasjonen jevnlig mottar henvendelser om mulighet for kjøp av småbruk til boligeiendom, noe som taler for å opprettholde eiendommen som bolig. Den praksis som har vært gjeldende i Krødsherad kommune taler også for å opprettholde Mjelhovd Gaard som helårsbolig. Krødsherad kommune er i ferd med å lage en utredning om bruk av den lokale forskriften som er vedtatt med hensyn til nedsatt konsesjonsgrense, populært kalt «null- konsesjon». Søker ble orientert om at denne prosessen skulle settes i gang høsten 2014, og anmodet om å utsette sin sak til denne saken er utredet. Søker ventet til november, men av ulike private årsaker ønsker søkeren at saken skal tas opp til behandling før jul Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune viser til gjeldende kommuneplan og konsesjonsloven og tillater ikke at Mjelhovd Gaard, gnr. 223, bnr. 20, 21 og 69 blir omgjort til fritidseiendom. 10

11 11

12 12

13 120/14 TOMTEDELINGSPLAN DELFELT M - REGULOERINGSPLAN H2, KLAGE PÅ VEDTAK OM TOMTEDELINGSPLAN Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/254 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/14 FORMANNSKAPET /14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Vedlegg 1:Klage fra Wanda Widerøe, mottatt Vedlegg 2: Saksframlegg sak 13/97, tomtedelingsplan delfelt C Vedlegg 3: Saksframlegg for behandling av tomtedelingsplan delfelt M, sak 14/254 Vedlegg 4: Redegjørelse til Norefjell hytteierforening sendt Vedlegg 5: Reguleringsbestemmelser H2 på Norefjell vedtatt (Vedlegg samlet i separat dokument) Saksopplysninger: Krødsherad kommune mottok klage på vedtatte tomtedelingsplan for delfelt M, reguleringsplan H2 på Norefjell som ble vedtatt som delegert vedtak, FOR 45/14, samt byggetillatelse gitt for tiltaket, sak 14/288. (Fullstendig klage, Vedlegg 1) Klagen er begrunnet med følgende forhold: 1. Manglende nabovarsling medfører at nabo ikke har fått mulighet til å uttale seg til tomtedelingsplanen. Manglende nabovarsling gjelder også for etterfølgende byggesak. 2. Utbyggingen medfører en vesentlig forringelse av klagers adkomst til sin eiendom, gnr 209 bnr 42. Klager hevder at adkomst kunne blitt ivaretatt ved justering av bygninger innenfor delfelt M. 3. Klager fremmer mulige løsninger som vil kompensere for forringet adkomstmulighet til tomten. Det foreslås to mulige prosesser: 1. klager gis vederlagsfri bruksrett til bruk av ny veg inn i området, og dertil parkering. 2. Kommunen omgjør vedtaket, og stiller som vilkår at det skal sikres ny adkomst til erstatning for den som forringes. Rådmannens vurdering Bakgrunn for benyttelse av tomtedelingsplaner i området: Reguleringsplanen for H2 på Norefjell er spesiell, siden denne er utarbeidet som en reguleringsplan hvor adkomstveger, grøntdrag og byggeområder er innregulert. Til hvert enkelt byggeområde er det krav om ytterligere detaljering, og dette skal gjøres gjennom 13

14 tomtedelingsplaner. Tomtedelingsplaner er en planprosess som ikke har noen fastsatte lovkrav, men kommunen har utarbeidet krav til hvordan slike planer skal utarbeides. Prinsippene for behandlingen ble lagt til grunn ved utarbeidelse av den første tomtedelingsplanen i reguleringsplanen for H2, og formannskapet behandlet saksnr. 31/13 den , hvor følgende vedtak ble fattet : ENSTEMMIG VEDTAK: Reguleringsplanen for H2 på Norefjell, vedtatt endres i hht i plan- og bygningsloven. Reguleringsendringen medfører flytting av adkomstveg inn i delfelt C. Forslagsstiller skal utarbeide revidert plankart i SOSI standard før igangsettingstillatelse kan gis. Formannskapet vurderer også rådmannens forslag til prosess rundt tomtedelingsplaner (beskrevet i saksframlegget) som kurant. Vedtaket viser til saksframlegget, hvor prosessen er beskrevet på følgende måte: (hele saksframlegget er vedlagt som vedlegg 2) Begrepet tomtedelingsplan er ikke et juridisk begrep i plan- og bygningsloven( pbl), og det er følgelig ingen prosesskrav rundt denne. Rådmannen ønsker derfor å informere Formannskapet/planutvalget om hvordan denne problemstillingen løses i fremtiden: Rådmannen har stilt krav om at det skal utarbeides tomtedelingsplan, hvor det er enighet om valg av løsning. Denne enigheten skal dokumenteres. Det skal utarbeides en tomtedelingsplan, hvor alle tomter skal være avmerket, samt interne kjøreveger. Det skal så langt mulig forsøkes å etablere kjøreveg frem til alle tomter. Dersom det oppnås enighet om en tomtedelingsplan, vil denne vurderes av rådmannen, som administrativt vedtar tomtedelingsplanen. Dersom det ikke oppnås enighet om løsning innenfor et delområde, kan IKKE tomtedelingsplanen behandles/godtas, og det stilles krav om full reguleringsprosess (detaljregulering). Rådmannen har for felt C vurdert tomtedelingsplanen, og mener denne er fornuftig. Tomtedelingsplanen medfører behov for å flytte adkomsten inn til feltet, noe som er en mindre reguleringsendring av eksisterende plan, og følgelig har tomtedelingsplanen blitt sendt til høring hos regionale myndigheter og berørte eiendommer. Klager har ikke påklaget selve prinsippet rundt tomtedelingsplan, men overstående er beskrevet for å vise saksgangen i byggesaker innenfor reguleringsplan H2 på Norefjell (vedlegg 3). 14

15 Planprosess/ byggetillatelse Tomtedelingsplanen for delfelt M ble behandlet ihht. prinsippene vedtatt i sak 13/97(vedlegg 4). Det forelå en omforent tomtedelingsplan mellom alle berørte eiere innenfor delfelt M, og planforslaget var i tråd med vedtatte regulering for området. På bakgrunn av vedtatte tomtedelingsplan sendte tiltakshaver inn byggesøknad Da byggingen startet fikk kommunen tilbakemelding fra to naboer om manglende nabovarsling. Kommunen ble muntlig gjort oppmerksom på forhold knyttet til manglende nabovarsling av Norefjell hytteforening og Wanda Widerøe. Norefjell hytteforening klargjorde i e-post sine merknader til utbyggingen, og Wanda Widerøe leverte formell klage Administrasjonens håndtering av nabomerknader: Administrasjonen har hatt dialog med partene, og gikk gjennom hendelsesforløpet i forkant av byggetillatelsen. Redegjørelsen ble sendt partene i e-post (vedlegg 4). I ettertid har Norefjell hytteierforening fått dokumentert at deres vannforsyning er ivaretatt, så denne problemstillingen er avklart og forfølges ikke videre i denne saken. I etterkant av klagen fra Wanda Widerøe gjorde kommunen konkrete vurderinger i forhold til hvorvidt byggearbeidene måtte innstilles eller ikke, men vurderte at dette ikke var nødvendig, siden klagen omhandlet forringet adkomstforhold, og at denne problemstillingen ikke er direkte knyttet opp mot selve byggesaken. Vurderinger rundt innkommet klage: 1. Manglende nabovarsling og saksbehandlingsfeil i kommunen: Bakgrunnen for manglende nabovarsling er sammensatt, og både tiltakshaver og kommunen har begått feil. Administrasjonen har utlevert mangelfulle nabolister, og disse er knyttet til feil i matrikkelen. I redegjørelse oversendt er følgende beskrevet: Angående manglende nabovarsling, og kommunens behandling av søknaden ønsker kommunen å presisere følgende. 1. Kommunen ønsker generelt å nabovarsle berørte naboer/gjenboere. Kommunen lager nabolister på forespørsel fra utbygger. Dette er delvis gjort i dette tilfellet. Listen har her blitt feil fordi matrikkelen er feil. Erik Opperud er derfor ikke nabovarslet. Vi beklager dette, og oversender denne feilen til vår oppmålingsavdeling for at de skal rette opp i matrikkelen. Så langt vi har funnet ut er følgende feil i matrikkelen: 209/1/8 (Opperud) og 209/1/9 (Mabro) har forbyttet plassering i matrikkelen 209/42 (Widerøe) har ikke fått sin tomt oppmålt, og matrikkelpunktet befinner seg muligens utenfor tomten 209/68 (Juel Gundersen) har sitt matrikkelpunkt plassert feil. Juel Gundersens hytte er matrikkelført som 209/69, men denne tilhører sannsynligvis en ubebygd tomt hvor det er gjennomført midlertidig kartforretning. 15

16 2. Norefjell hytteierforening er ingen formell høringspart, men kommunen har gjort avtale med andre hytteierforeninger om at disse blir orientert ved reguleringsendringer eller lignende. Siden det i området er private vannverk og matrikkelen har feil er det hensiktsmessig at også hytteierforeningen mottar tomtedelingsplaner og lignende til orientering i fremtiden. 3. Nabovarsling er oversendt per e-post. Ansvarlig søker har selv funnet e-post adresser. Pt er det klart at Wanda Widerøe ikke har mottatt noe nabovarsel siden hennes e-post er feil. Kommunen erkjenner at det er gjort feil i både nabovarslingen og saksbehandlingen slik klager hevder. Av denne grunn har Wanda Widerøe blitt gitt mulighet til å komme med merknader og også påklage vedtaket. Kommunen har etter at manglende nabovarsling har blitt oppdaget gitt naboene mulighet til å komme med merknader til prosjektet, og det er i all hovedsak funnet akseptable løsninger for innkomne merknader. Dette er ikke tilfelle for Wanda Widerøe som etter en prosess har valgt å levere en klage på utbyggingen. Kommunen mener ut fra dette at manglende nabovarsling og saksbehandlingsfeil har blitt kompensert i ettertid, og at mangelen derfor er tilstrekkelig avbøtet. 2. Merknader- tiltakets utforming Klager hevder hennes praktiske konsekvens av utbyggingen er vesentlig forringet adkomst til hytten sin vinterstid, siden hun tidligere har gått på ski over området hvor det i dag bygges leiligheter. Hennes historiske adkomst er merket i kartet nedenfor. Avstanden fra opparbeidet skiløype til klagers hytte er ca. 65 meter. 16

17 Klagers adkomst sommerstid er fortsatt ivaretatt, siden denne foregår i opparbeidet tursti som befinner seg i grøntdraget mellom delfelt M og klagers eiendom, se bilde nedenfor. Klagers praktiske utfordring er at det ikke er mulig å tråkke til noen skiløype med snøscooter i sommertraseen, det var enklere på flaten hvor dagens byggeområde befinner seg. 17

18 Reguleringsplanen for H2 og kommunens praktisering av tomtedelingsplaner legger opp til at veg adkomst inn til den enkelte hytta skal løses i hvert enkelt delområde. Det er derfor ikke lagt opp til at adkomst til nabo-områder skal løses gjennom tomtedelingsplaner i tilgrensende delområder. For klagers vedkommende vil biladkomst til hennes eiendom løses gjennom tomtedelingsplan for delområde N. Klagers historiske snøscooterløype har ikke blitt vektlagt i reguleringsplanen for H2, og denne bryter med vedtatte reguleringsplan. Administrasjonen kan ikke se at den historiske adkomsten til hytten kan ilegges stor vekt. Denne adkomsten bryter med prinsippene i vedtatte reguleringsplan, og baserer seg på at det må tråkkes skiløype sannsynligvis i strid med motorferdselloven i utmark. Uavhengig av manglende nabovarsling kan ikke administrasjonen se at man ville avsatt økonomisk verdifull utbyggingsareal til dette formålet. 3. Løsningsmuligheter Klager skisserer flere løsningsmuligheter for å avbøte dårligere adkomst, og administrasjonen oppfordret utbygger og klager om å vurdere alternative adkomstmuligheter. Partene har ikke klart å møtes for å diskutere dette. Administrasjonen er opplyst at det er uenighet rundt betaling av veirett/parkeringsrett inn i ny veg til delfelt M. Begge parter ser mulige løsninger som gir en enklere adkomst til hytten enn dagens adkomst, men det er ikke enighet om betaling for dette. Administrasjonen kan ikke forhandle rundt dette, siden dette er privatrettslig. Konklusjon: Etter en samlet vurdering av klagen erkjenner Krødsherad kommune feil i nabovarsling og saksbehandling. Denne feilen er avbøtet, og kommunen har vurdert konkret utfordring knyttet til forringet adkomst til eksisterende hytte. Ut fra en helhetsvurdering kan ikke administrasjonen se at klager kan påberope seg hevd for tidligere adkomst, og at denne adkomsten ble omgjort til byggeområde da reguleringsplanen for H2 ble vedtatt. Rådmannen mener klagen bør avvises Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Klage- utbygging delfelt M, reguleringsplan H2 Norefjell mottatt avvises med den begrunnelse som fremgår av saksutredningen. Klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig vedtak. 18

19 121/14 LYSSETTING AV "DEN GAMLE MESTER" Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: D37 Arkivsaksnr.: 14/437 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Den gamle mester er i dag «prøve» lyssatt med ett lyspunkt. Dette gir ikke et ønsket uttrykk. Administrasjonen har forespurt kulturminnemyndighet (fylkeskommunen), fylkesmannen og Opplysningsvesenets fond (grunneier) om tillatelse til å lyssette eika med 3 lyspunkt plassert på bakken rundt treets stamme. Myndighetene har vært positive til tiltaket, på visse vilkår. Uttalelse/vilkår fra Fylkeskommunen: «Tiltaksområdet med graving for ledninger kan komme i konflikt med et kjent automatisk fredet kulturminne, id et gravfelt, som består av to gravhauger, liggende syd for "Den gamle mester" på eiendom Bjertnes, gnr 187 bnr 2. Vi anbefaler at dersom tiltaket skal gjennomføres, må planlagt graving skje utenfor gravfeltet og dets sikringssone. Dersom tiltaket ikke kan gjennomføres med graving utenfor, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, jf. 8, første ledd. Riksantikvaren er rette myndighet til å fatte vedtak. Når uttalelse foreligger fra Fylkesmannen, kan det fra arkeologisk side bli aktuelt å stille krav til arkeologisk overvåkning ved graving av ledningstraseen, samt at det stilles krav til hvilken gravemetode som er aktuell og hvilke redskap som blir benyttet.» Uttalelse/vilkår fra Fylkesmannen: «Fylkesmannen i Buskerud gir Krødsherad kommune tillatelse til å sette ut tre lyspunkt rundt eika «Den gamle mester». Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 48. Vilkår for tillatelsen: - Graving skal skje manuelt der det er fare for å skade treets røtter. - Det skal være en lysregulering som gjør at lyset slås av når det ikke er nødvendig.» Uttalelse/vilkår fra Opplysningsvesenets fond (OVF): OVF ble forespurt om mulighet for å ta strøm fra låven på prestegården og at kommunen etablerte separat strømmåler for kommunens tiltak. OVF kunne tillate tilkobling på følgende vilkår: 19

20 - «Kommunen må opprette et eget abonnement med egen strømmåler som ikke har tilknytning til prestegårdens øvrige strømnett. - Strømmåleren kan ikke settes opp innendørs, og ønskes primært satt opp separat fra bygningen, gjerne i nærheten av treet. Strømmåleren må også plasseres slik at den ikke er til hinder for transport/drift på gården. - Graving av trasé for kabel må avklares med grunneier, i tillegg til andre relevante myndigheter. Fra grunneiers side må kabel legges utenom dyrket jord for å unngå risiko ved fremtidig drenering mm. Kabel legges med markeringsbånd i bakken. - Fondet forbeholder seg en oppsigelsesadgang. - Ved en evt. oppsigelse har kommunen ryddeplikt. - Kommunen har plikt til å flytte hele anlegget dersom det kommer i konflikt med driften på prestegården. - Kommunen har selv ansvar for å innhente nødvendige tillatelser i forbindelse med tiltaket. Dersom disse vilkårene er akseptable for kommunen, vil vi sende over en kontrakt for signering. I forbindelse med dette påløper det et standard administrasjonsvederlag på kr 8 750,- som må være betalt før tiltaket kan igangsettes.» Administrasjonen har vært i kontakt med Krødsherad E-verk og funnet annet egnet sted for uttak av strøm, slik at det ikke er nødvendig å etablere anlegg i tilknytning til låven på prestegården. Dette er formidlet til OVF, og OVF opprettholder kravet om en kontrakt av hensyn til forvaltning av eiendommen. Administrasjonen har innhentet pris på lyssettingen. Telenors gravemeldingstjeneste er også kontaktet om evt behov for kabelpåvisning for deres nett i området. Tiltaket er beregnet å ha en kostnad på ca kr ,- eks mva. Tiltaket kan gjennomføres våren Årlig enerigkostnad anses som begrenset. Finansiering av tiltaket er innarbeidet i forslag til budsjett 2015 men en står fritt politisk til eventuell annen prioritering. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: «Den gamle mester» lyssettes med 3 lyspunkt på bakkenivå ihht til tillatelser og vilkår som er gitt av Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Opplysningsvesenets fond. Det bevilges kr ,- eks mva til gjennomføring av tiltaket. Tiltaket innarbeides i budsjett Årlige kostnader til strøm belastes driftsbudsjettet i sektor TNM. 20

21 122/14 INNFØRING AV VANNMÅLER Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 667 Arkivsaksnr.: 14/472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Kopi av saksframlegg til f.skapsmøtet , møtesak 62/14 Saksopplysninger: Viser til møtesak 62/14 i møtet om innføring av vannmåler. Saken ble utsatt. Formannskapet ba administrasjonen om å innhente opplysninger om hvordan andre kommuner har gjennomført innføring av vannmåler og samtidig vurdere mulighet for å samordne innføring/avlesing med E-verkets innføring av automatisk måleravlesing. Administrasjonen har innhentet opplysninger og erfaring fra Sigdal kommune, samt fått tilbakemelding fra Krødsherad E-verk om status og deres planer. Sigdal kommune redegjorde også for sin løsning og erfaring i «Øvre Buskerud VA-nettverk». Erfaringene fra Sigdal og Hallingdalskommunene er synliggjort lenger ned i saksframlegget. Om mulig samordning med E-verkets innføring av fjernavlesing Krødsherad E-verk har montert målere som er klargjort/delvis klargjort for framtidig fjernavlesning. E-verket har ingen konkret plan for innføring, men de må være ferdige innen 2019 (når kravet trår i kraft). E-verket mener det er muligheter for å samkjøre dette, uten at de har vurdert dette konkret. Om innføring av vannmålere i Sigdal kommune Vår nabokommune Sigdal vedtok, i 2011, innføring av vannmåler for alle abonnenter som er tilknyttet kommunal vannforsyning innen utgangen av Abonnenter som allerede hadde vannmåler, ble pålagt å bytte til kommunal vannmåler i Disse måtte betale årlig leie på linje med nye abonnenter. Sigdal kommune vurderte ikke samordning med E-verk. Sigdal kommune anskaffet vannmålere og tok kostnaden med å installere vannmåler hos alle abonnenter. Kommunen inngikk avtale med rørlegger (etter å ha forespurt 3) om å forestå installeringen av målerne. Rørleggeren hadde avtale om å kunne tilleggsfakturere hvis det var særlig krevende installasjoner (vanskelig tilgjengelig, el.l). Tilleggsfakturering ble i liten grad benyttet. Kommunen betalte ca kr 2 000,- pr installasjon. Vannmålere ble kjøpt inn for ca kr 1 000,- pr stk. Sigdal valgte å bruke Brunata målere. Vannmålerne var lagt til rette for fjernavlesning, - leses av 4 ganger pr år. 21

22 Sigdal har lagt opp til utskifting av vannmåleren hvert 10.år, - ingen ekstra kostnad for abonnenten. Gebyrsatsene i Sigdal er i 2014 slik, - alle priser er eks mva: - Vannmålerleie kr 300,- pr år - Årsgebyr o Fastledd kr 2 006,- o Variabelt ledd kr 29,70 pr m 3. I Krødsherad er satsene i 2014 slik, - alle priser er eks mva: - Årsgebyr o Fastledd kr 1 060,- o Variabelt ledd kr 16,90 pr m 3. Sigdal kommune anskaffet utstyr for fjernavlesning. Utstyret plasseres på kommunal bil og bilen kjører rundt i abonnentenes områder, - har rekkevidde på meter. Dataene logges automatisk, loggen sendes leverandøren, og kommunen får tilbake ei excel-fil som importeres i fakturaprogrammet VISMA (samme program som vi har i vår kommune). Sigdal kommune gjennomførte dette som et eget investeringsprosjekt, på ca kr 1,2 mill.: vannmålere ca kr 1,1 mill - Engangsgebyr for avleserenheten ca kr ,- - Webløsning for logging av målerdata ca kr ,- - Årlig gebyr ca kr ,- Avskrives i selvkostregnskapet. Krødsherad kommune har pr i dag 656 abonnenter på kommunal vannforsyning. Erfaring fra Sigdal Positivt mottatt fra abonnentene, - gjør det mulig å oppdage unormalt forbruk og igangsette tiltak raskt. Effektivt for administrasjonen. Lite klager i forhold til tidligere, - faktureres 4 ganger pr år, - fra logget info i webløsning til VISMA. Lik vannmåler hos alle abonnenter gjør at de som involveres kjenner måleren, systemet og hvordan det skal brukes. Sigdal kommune har ikke vurdert mulig koordinering av vannmåleravlesning med fjernavlesning av strømmålere. Flere Hallingdalskommuner har vurdert og delvis forsøkt koordinering med lokale kraftverk/e-verk, og de konkluderer med at de ikke har lykkes med dette. Administrasjonen vurderer at et viktig argument for innføring av vannmålere er at alle abonnenter i størst mulig grad bør betale for det de faktisk forbruker. I tørkeperioder kan forbruket av vann nærme seg maksimal kapasitet på vannforsyningsystemet, og kommunen må innføre vanningsrestriksjoner for å kunne opprettholde forsyningssikkerheten. I Sigdal har de erfart at vanning av grøntarealer osv nå regulerer seg selv, - det er større bevissthet rundt hva abonnenten bruker vannet til. Administrasjonen anbefaler derfor innføring av vannmålere 22

23 hos alle abonnenter som er/blir tilknyttet kommunal vannforsyning, og erfaringen fra Sigdal bør vektlegges i valg av gjennomføringsmetode. Det må gjennomføres anbudsprosesser både med tanke på innkjøp av vannmålere og av rørleggertjenester. Dette foreslås gjennomført i 2015, - og det tas forbehold om vedtak i kommunestyret. Som del av gebyrregulativet for 2015 utarbeides det også gebyrsats for vannmålerleie. Endelig vedtak om innføring av vannmålere fattes i denne forbindelse. Målsettingen bør være at installering gjennomføres i Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Målsettingen er at alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet og/eller blir tilknyttet kommunal vannforsyning pålegges å installere vannmåler innen utgangen av Følgende prinsipper legges til grunn for anbudsprosess som gjennomføres i 2015: - For abonnenter som allerede har vannmåler, skiftes disse ut. - Kommunen anskaffer, eier og er ansvarlig for installering/utskifting av vannmåleren. - Kommunen inngår avtale med én rørlegger som forestår installeringen. - Innføringen av vannmålere gjøres uavhengig av E-verket. - Abonnenten betaler årlig vannmålerleie. Abonnenten skal ikke betale separat for installering og/eller selve vannmåleren. Endelig vedtak om innføring av vannmålere fattes i forbindelse med fastsetting av vannmålerleie, - i gebyrregulativet for

24 SAKSFRAMLEGG til formannskapsmøtet (62/14) Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 667 Arkivsaksnr.: 14/472 INNFØRING AV VANNMÅLER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Under kommunestyrets behandling av lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Krødsherad kommune den i sak K 50/13 ble det vedtatt at det skal utredes innføring av vannmålere. Krødsherad kommune/norefjell Vann- og Avløpsselskap AS (heretter KK/NVA) vedtok i samme kommunestyresak lokal forskrift som åpner for innføring av tvungen vannmåler. Forskriften hjemler også fortsatt frivillig installasjon av vannmåler. Det er derfor ikke behov for endring av forskriften for å kunne vedta tvungen installasjon av vannmåler. Det er i dag et begrenset antall bolig- og fritidsboligabonnenter som har installert vannmåler. Utviklingen går i retning av at flere ønsker dette. Ved innføringen av vannmålere må følgende forhold vurderes: - Eierskap til vannmåleren, 2 alternativ: o Abonnenten eier vannmåleren o Kommunen eier vannmåleren Evt pris for leie av vannmåler - Installering/innføring, 2 alternativ: o Frivillig installering/innføring o Tvungen installering/innføring - Frist for innføring, 2 alternativ: o Det fastsettes frist for innføring o Det fastsettes ikke frist for innføring Abonnenten eier vannmåleren Ihht lokal forskrift gjelder følgende: 4-2.Eierforhold Den enkelte abonnent eier selv frivillig installert vannmåler. Kommunen kan videreføre dagens ordning med at abonnenten selv eier vannmåleren. Abonnenten bekoster installering av egenkjøpt vannmåler. I dagens ordning er vannmåleren abonnentens eiendom og ansvar. Vannmåleren skal installeres av godkjent rørlegger. Abonnenten (vannmålereieren) bestemmer selv hvilke type vannmåler vedkommende installerer. Det er eierens ansvar å kalibrere vannmåleren og vedlikeholde den slik at den til enhver tid leser korrekt forbruk. Eieren av vannmåleren er ansvarlig for kjøp, installering, vedlikehold samt flytting av vannmåler. Eier er ansvarlig for at installasjon av vannmåler blir innrapportert til Krødsherad kommune, med opplysning om målernummer, målertype, dimensjon og målerstand. Ved bytte av måler, er eier ansvarlig for innrapportering av målerstand på gammel måler. Eier er ansvarlig for at vannmåleren blir avlest en gang pr. år og at målerstanden blir innrapportert til Krødsherad kommune. Dagens ordning kan videreføres. Ved utskifting av vannmåler vil dette, i en slik ordning, være abonnentens ansvar. Kommunen eier vannmåleren I dette alternativet er vannmåleren kommunens eiendom og ansvar. Kommunen anskaffer vannmålere. Ihht lokal forskrift gjelder følgende: 24

25 4-2.Eierforhold Fra det tidspunkt Krødsherad kommune/nva krever installert vannmåler, er denne Krødsherad kommunes/nva's eiendom, dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten. Vannmåleren skal installeres av godkjent rørlegger. Abonnenten er ansvarlig for å installere vannmåleren. Installeringen bekostes i sin helhet av abonnenten. Kommunen bestemmer således hvilken type vannmåler som skal installeres. Det er kommunens ansvar å kalibrere vannmåleren og vedlikeholde den slik at den til enhver tid leser korrekt forbruk. Det er også kommunens ansvar å skifte ut målere. Kommunen er ansvarlig for innkjøp, vedlikehold samt flytting av vannmåler. Ved utskifting av en vannmåler (som er eid av kommunen) er det kommunen som er ansvarlig for registrering av gammel og ny tellerstand. Det kan fastsettes en vannmålerleie som abonnenten faktureres for årlig. Dersom dette er ønskelig, fastsettes gebyret for vannmålerleie som del av gebyrregulativet. Alternativt kan kostnadene for innkjøp, vedlikehold og utskifting av vannmålere tas inn i årsgebyret (uten at det er fastsatt separat pris for vannmålerleie). Dette kan være en løsing hvis alle abonnenter tar i bruk vannmåler. Innkjøp og vedlikehold/utskifting påvirker det kommunale gebyrregulativ og derigjennom selvkostvurderingene. Kostnader tilknyttet installering av vannmåleren bør være den enkelte abonnents ansvar og påvirker således ikke kommunalt gebyrregulativ og selvkost. Administrasjonen har ikke vurdert kostnader ved at kommunen anskaffer og leier ut/deler ut vannmålere til abonnentene. Det er heller ikke vurdert konkret hva evt separat årlig leiepris skal være eller om det skal inngå i årsgebyrene. Administrasjonen har sett på noen kommuner i nærområdet, og de har følgende løsninger: Sigdal kommune Leier ut vannmåler for kr 300,- eks mva pr år. Modum kommune Eier og betaler vannmåleren. Abonnenten betaler via årsgebyret. Ringerike kommune Pris på evt vannmålerleie framgår ikke av regulativet. Flå kommune Pris på evt vannmålerleie framgår ikke av regulativet. Drammen kommune Nye bygg skal ha vannmåler, valgfritt for gammel bebyggelse. Betaler ikke vannmålerleie, kostnader til innkjøp, utskifting og administrasjon dekkes via årsgebyrene. Flesberg kommune Leier ut vannmåler for kr 291,- eks mva pr år. Gol kommune Leier ut vannmåler for kr 40,- eks mva pr år. Pris og løsning varierer altså fra kommune til kommune. Frivillig installasjon Krødsherad kommunes gjeldende ordning er frivillig installering av vannmåler. Det samme gjelder for Norefjell Vann- og Avløpsselskap sine abonnenter. Abonnenten står fritt til å søke installering av vannmåler, bekoster vannmåler og eier vannmåleren sin. Tvungen installasjon Administrasjonen har sett på flere andre kommuner, og det ser ut som om kommunen velger at abonnenten bekoster installeringen av vannmåler både ved frivillig innføring og ved tvungen. Det forutsettes at installasjonen gjøres av godkjent rørlegger. Dette vurderes da å være en god løsning for vår kommune også. Fastsatt frist for innføring Kommunen kan fastsette et tidspunkt for innføring av vannmålere for alle som er tilknyttet kommunal vannforsyning. Velges dette alternativet, bør kommunen også vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre leiepris for vannmåler. En annen løsning kan være å beregne kommunens kostnader med innføring, drift, vedlikehold og utskifting av vannmålere som del av kostnader som ligger til grunn for beregning av ordinære gebyrsatser (årsgebyr = fastledd og variabelt ledd, - uten vannmålerleie). Dersom kommunen vedtar innføring innen en fastsatt frist, må kommunen gjennomføre anbudsprosess for anskaffelsen av vannmålere. 25

26 Installering bør bekostes av den enkelte abonnent. Abonnenten bør ha mulighet til å velge hvilken godkjent rørlegger som gjennomfører installeringen. Kommunen gjennomfører da ingen anbudsprosess på disse rørleggertjenestene. Ikke fastsatt frist for innføring Installering av vannmåler kan også gjøres frivilling, - slik dagens ordning er. Kommunen kan anskaffe vannmålere også i en slik løsning. Men siden denne ordningen er lite forutsigbar, vurderer administrasjonen at dersom det ikke fastsettes en frist for innføring, bør dagens ordning med at den enkelte abonnent anskaffer og installerer vannmåleren videreføres. Ved en slik løsning signalierer kommunen at det er opp til den enkelte abonnent å velge hvilken løsning som vil være best egnet for den enkelte. Kommunen har da en mer passiv holdning til innføring av vannmålere, - det kan evt motiveres via gebyrregulativet og-satsene. Vurdering og forslag til løsning Administrasjonen har vurdert de ulike alternativene og konkluderer med at følgende løsning kan være egnet for bolig- og fritidsboligabonnenter i vår kommune: Tvungen installasjon der kommunen anskaffer og eier vannmåleren, installeringen bekostes i sin helhet av abonnenten, abonnenten betaler en årlig vannmålerleie, og det legges en framdriftsplan som gjør at alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet kommunal vannforsyning har installert vannmåler innen utgangen av Begrunnelsen for dette er slik: - Ved at kommunen anskaffer vannmålerne kan anskaffelsen gjøres for alle abonnenter samlet da det er fastsatt frist for innføring (vi vet hvor mange vannmålere vi skal ha og kan legge kjent kostnad til grunn for leiepris) - Type vannmåler styres av kommunen o Enklere å administrere, vedlikeholde og ha system for utskifting. o Kommunen opparbeider kunnskap om valgt målertype. - Tvungen innføring gjør at vannmålere installeres innen et fastsatt tidspunkt, en frist som er kjent for alle. Den enkelte abonnent kan, innenfor denne fristen, tilpasse installering slik at det passer best mulig for den enkelte (innen fastsatt frist). o Administrasjonen vurderer at vi bør ha leiepris for vannmålere. Det vil i hvertfall være mest rettferdig fram til alle har installert vannmåler. Når dette er gjort (innen utgangen av 2016), kan evt leieprisen legges inn som del av årsgebyret. - Forutsigbarhet for kommunen og for abonnentene - Gebyrregulativet kan justeres årlig ihht utviklingen av antall abonnenter med vannmåler og målt forbruk, - noe som gir trygghet for økonomien innen tjenesteområdene vann og avløp. Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS oppfordres til å gjøre tilsvarende vurdering og behandle sak om innføring av vannmålere for selskapets abonnenter. Administrasjonen i kommunen bes om å formidle dette til NVA. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet og/eller blir tilknyttet kommunal vannforsyning pålegges å installere vannmåler (tvungen ordning) innen utgangen av Kommunen anskaffer og eier vannmåleren. Alle kostnader tilknyttet installering av vannmåler bekostes av abonnenten, abonnenten betaler en årlig vannmålerleie, og administrasjonen legger en framdriftsplan og gjennomfører et opplegg som gjør at alle bolig- og fritidsboligabonnenter som er tilknyttet kommunal vannforsyning har installert vannmåler innen utgangen av Vannmålerleie fastsettes i kommunens gebyrregulativ. 26

27 123/14 FRAMTIDIG RENSELØSNING Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/937 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Framtidig renseløsning - administrativ utredning Rambøll rapport datert fremtidige renseløsninger (Samlet i separat dokument) Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 19/12 følgende: Politisk hovedmålsetting for framtidig renseløsning i Krødsherad vedtas som følger: Avkloakkering av hele Norefjell med unntak av noe gammel og spredt bebyggelse. Avkloakkering av bygda i områdene rundt Noresund og Krøderen og i størst mulig utstrekning på området mellom dagens to renseanlegg. Avkloakkering av strekningen Snersrud - Noresund. En trinnvis utbygging kan vurderes dersom dette viser seg gjennomførbart i forhold til endelig valg av renseløsning, særlig med henblikk på økonomi. Formannskapet i Sigdal kommune vedtok i møtesak 57/13 å be rådmannen utforme et brev som forespørsel til Krødsherad kommune om etablering av et samarbeid for å motta, rense og behandle avløp fra Sigdal kommune, for området Djupsjøen til Krødsherad grense. Kommunestyret vedtok i møtesak 98/13 følgende: Krødsherad kommune stiller seg positive til forespørselen fra Sigdal kommune om etablering av et samarbeid for å motta og behandle/rense avløp fra Sigdal kommune, for området Djupsjøen til Krødsherad grense, jfr. Sigdal formannskaps vedtak i sak 57/13 møte Administrasjonen får i oppdrag å utrede muligheter og konsekvenser som følger av et slikt samarbeid. Samarbeid med Sigdal inngår som et ledd i vurdering av fremtidig renseløsning som legges frem for politisk behandling i juni Arbeidet frem til ny kommunestyrebehandling forankres politisk via formannskapet, jfr sak om budsjett Det vises til adminstrativ utredning der saken er utredet. Det er sett på følgende alternativer: 1. Jordrenseanlegg på Sandbekk med kapasitet til å dekke PE 2. Nytt konvensjonelt renseanlegg i Glesne/Krøderen området med kapasitet til å dekke PE 27

28 3. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen med kapasitet til å dekke PE 4. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke PE Valg av videre fremdrift og prosess er selvsagt et politisk valg men fra administrasjonens side anbefaler vi at man går videre med et alternativ. Samlet sett fremstår alternativ 1 som det beste alternativet og rådmannen vil anbefale at man starter et forprosjekt knyttet til dette alternativet. Gitt jordrenseanleggsalternativet må det også igangsettes arbeid med å forberede regulering og tomtekjøp og andre avklaring med grunneiere. I forprosjektet gjøres en mer detaljert prosjektering og vurdering av transportsystem, renseløsning m.v. og andre forhold som utredningen og rapporten fra Rambøll peker på må vurderes og avklares. Det må også etableres avtaler med NVA og Sigdal kommune. Forprosjektet skal munne ut i en kostnadsramme for prosjektet som skal godkjennes av kommunestyret og et grunnlag for søknad om utslippstillatelse. Det foreslås at rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på første kommunestyre i Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på første kommunestyre i 2015, basert på alternativet etablering av jordrenseanlegg på Sandbekk. 28

29 124/14 LEIE AV "ENGSETHGARASJEN" FOR OMBYGGING/TILBYGG Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 614 &52 Arkivsaksnr.: 14/920 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Saksopplysninger: Saksframlegg i denne saken er ikke ferdigstilt, og vil bli ettersendt. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskap/kommunestyre å fatte slikt vedtak: 29

30 125/14 MØTEKALENDER 2015 Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/955 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Følgende møtekalender for 2015 forslås: Formannskap Kommunestyre Kommentar 22. jan 5. feb 12. feb 19. feb Skolevinterferien 23/2-29/2 5. mars 19. mars 26. mars Påske 27. mars - 6. april 23. april 7. mai 21. mai Regnskap 2014 KK og KE 28. mai + Felles formannskap region kl Budsjettdrøfting i F-skap +Tertial sjekke 18. Onsd 10. jun 18. jun ift skoleavslutning? 20. aug 27. aug 03. sep Kommunevalg 13. og 14. september 17. sep Skolehøstferien 28/9-2/10, Elgjaktstart 25/9 Tertial(info om statsbudsjett formannskapet 8. okt 15. okt ) 22. okt Konstituerende møte og ordinært møte 29. okt Ordinært møte (og budsjettmøte hvis behov) 12. nov Ordinært møte (og budsjettmøte hvis behov) Budsjettdrøfting i F-skap 19.11/orientering 19. nov 26. nov rådmannens forslag i Kstyret des 17. des Budsjettmøter i F-skap og K-styre (kommuneprp/rev. Nasj.budsj , statsbudsjett ) Forslaget har tatt utgangspunkt i møtestrukturen for 2014 og tilpasset til høytider og ferier. Det inneholder også konstituerende for nytt kommunestyre. Dette skal være avholdt før utgangen av oktober. 30

31 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det framlagte forslaget vedtas som møtekalender for formannskap og kommunestyre i

32 126/14 BUDSJETT REGULERINGER/JUSTERINGER Saksbehandler: Anne K. Jokerud Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/481 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det er behov for reguleringer/justeringer på 2014-budsjettet som følger: Investeringsbudsjettet KLP-egenkapitalinnskudd Egenkapitalinnskuddet er budsjettert med kr ,- med finansiering av Hovedfond investeringer. Fakturaen på egenkapitalinnskuddet er nå mottatt, og det viser seg at vi har budsjettert kr ,- for lite. Det foreslås at den økte utgiften dekkes med midler fra Hovedfond investeringer. Ambulansestasjon I kommunestyresak nr. 96/13 ble det bevilget kr fra disposisjonsfond til finansiering av Ambulansestasjonen «såfremt Krødsherad kommune ikke når fram i tilbudskonkurransen». I forbindelse med med restoverføringer av budsjettmidler fra 2013 vedr. investeringsoppgaver Ksak 31/14 ble disse midlene ikke overført. Det må således vedtas finansiering av utgifter bokført i 2014 som beløper seg til ca ,-. Driftsregnskapet Integreringstilskudd Integreringstilskudd (flyktningetilskudd) er ikke budsjettert. Dette tilskuddet blir bokført under «Andre generelle statstilskudd) med ansvar Utgiftene blir bokført under ansvar 5000 NAV og skal dekkes opp av tilskuddet. Formelt sett må det foretas en budsjettjustering mellom ansvarene, og dette må vedtas av kommunestyret. Lønnsreguleringer Det må foretas budsjettjusteringer i forbindelse med lønnsoppgjøret pr. 1. mai. I budsjettet for 2014 er det avsatt kr ,- til å ivareta økninger i forbindelse med lønnsoppgjøret både sentral og lokalt. Lønnsoppgjørets virkning totalt sett for Krødsherad kommune er beregnet til kr som fordeler seg som følgende på sektorene: 32

33 Sektor 1 Kr Sektor 2 Kr Sektor 3 Kr Sektor 4 Kr Sektor 5 Kr Rådmannen vil anbefale at avsatte midler for lønnsregulering budsjettreguleres til sektorene som følger: Sektor 1 Kr Sektor 2 Kr Sektor 3 Kr Sektor 4 Kr Sektor 5 Kr Skjønnsmidler 2014 Krødsherad kommune har søkt fylkesmannen om tildeling av gjenstående skjønnsmidler for De største sakene som var relevante for tildeling av skjønnsmidler gjaldt innenfor helseog omsorgssektoren. Krødsherad kommune har mottatt kr ,- i «ekstra» skjønnsmidlere, og rådmannen anbefaler at disse midlene i sin helhet tilføres helse- og omsorgssektoren. Øremerkede midler Kommunestyret budsjetterer med netto driftsrammer til sektorene (jf. budsjettskjema 1B). Endringer av disse rammene herunder omfordeling av midler mellom rammer innebærer budsjettendringer som kommunestyret selv skal vedta. For bruk av bundne fond og avsetning til bundne fond vedrørende øremerkede midler, som iht. til egne retningslinjer/forutsetninger skal gå til sine bestemte formål innenfor tjenesteområdene, gis rådmannen generell fullmakt til å budsjettregulere mot netto driftsrammer. Midler til planlegging reguleringsplaner mv overføring fra sektor 1 til sektor 4 Det må overføres av planleggingsmidlene fra sektor 1sentraladministrasjon til sektor 4 teknisk. Bruken av midlene er avklart etter budsjettet ble vedtatt og det må gjøres en teknisk budsjettkorreksjon i forhold til hvor utgiftene føres i regnskapet. Overføring til 2015 Tilstandsvurdering kommunale formålsbygg I kommunestyre sak nr. 32/14 ble det fattet følgende vedtak: «Det gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til arbeidet med å gjennomføre tilstandsvurderinger/mulighetsstudiet av kommunale formålsbygg (Kryllingheimanlegget, Noresund og Krøderen skoler) Bevilgningen finansieres fra disposisjonsfond» Midlene er ikke nyttet i 2014 av kapasitetsmessige årsaker og som følge av skifte av byggansvarlig, og en ber derfor om at kommunestyret godkjenner bruk av midlene i

34 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: KLP-egenkapitalinnskudd: Tilleggsutgift på kr ,- dekkes med midler fra Hovedfond investeringer. Ambulansestasjon: Utgifter i 2014 dekkes av fra disposisjonsfondet. Integreringstilskudd: Integreringstilskudd mottatt i 2014 går til dekning av utgifter bokført under sektor NAV. Kommunestyret godkjenner budsjett-reguleringer. Lønnsreguleringer: Avsatte midler til lønnsoppgjør kr ,- overføres sektorene som i ovennevnte tabell. Skjønnsmidler: Tildelte midler kr ,- budsjettjusteres i sin helhet inn i helse- og omsorgsavdelingens sin ramme. Fordeling avsetning til planlegging - det budsjettreguleres kr fra sektor 1 til sektor 4. Øremerkede midler: Rådmannen gis fullmakt til nødvendige reguleringer når det gjelder øremerkede midler. Tilstandsvurdering: Vedtatte midler til tilstandsvurdering kr ,- - godkjennes overført til bruk i

35 127/14 GEBYR FOR FYRVERKERI OG FEIERTJENESTER 2015 Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 14/972 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Fyrverkeri behandling av søknader om tillatelse til handel prisliste 2015 Feietjenester prisliste 2015 Saksopplysninger: Fra og med er Krødsherad kommune medeier i Drammenregionens Brannvesen IKS (DRBV). Feiing, tilsyn med fyringsanlegg og tilsyn med utsalgssteder og behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri utføres fra dette tidspunkt av DRBV. Forslag til gebyrsatser utarbeides av administrasjonen i DRBV og framlegges for styret i DRBV til behandling. Styret vedtok i sitt møte å sende sakene til eierkommunene med anbefaling om å justere gebyrene ihht styrets vedtak. Kommune- eller bystyrene i eierkommunene skal vedta gebyrsatsene. Styret anbefaler at fyrverkerigebyrene justeres med kommunal deflator på 3 % fra Styret anbefaler at gebyrene for feietjenester justeres med et gjennomsnitt på 2,1 % fra Rådmannen vurderer utviklingen av tjenesten og gebyrnivået som positiv for kommunen og anbefaler at nye satser vedtas. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyr for feietjenester vedtas ihht Forslag priser feietjenester år 2015 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. Gebyr for fyrverkeri vedtas ihht Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri Gebyrsatsene gjøres gjeldende fra

36 36

37 37

38 38

39 128/14 VANN OG AVLØP - GEBYRREGULATIV 2015 Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 14/973 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Vann- og avløpsgebyr 2015 Krødsherad kommune, datert Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok sommeren 2013 «Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Krødsherad kommune» som trådte i kraft fra Kommunestyret vedtok, i budsjettmøtet i desember 2013, nytt gebyrregulativ for 2014, basert på den nye forskriften. Kommunestyret skal nå, på grunnlag av selvkostvurderinger for 2014, fastsette nye vann- og avløpsgebyr for kommunens abonnenter. Kommunens gebyrregulativ skal inneholde et fastledd og et forbruksledd, jfr. Forurensningsforskriftens Fastleddet er et fast kronebeløp pr. år, mens forbruksleddet kan regnes etter målt forbruk eller stipulert forbruk etter areal. Gebyrsatsene som ble vedtatt for 2014 skulle sikre inntekter på nivå med Omleggingen av gebyrmodell ville, innbyrdes mellom abonnentgrupper, medføre endringer sammenlignet med Det var lagt til grunn at den største abonnentgruppen skulle ha samme gebyrnivå som i Selvkostberegninger er nå foretatt for Omleggingen av gebyrene har gitt forventede inntekter, og det vurderes at gebyrnivåene for hhv vann og avløp kun bør indeksreguleres for Gebyrene fra 2014 justeres med konsumprisindeks på 2%. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Vann- og avløpsgebyr 2015 Krødsherad kommune, datert , vedtas med virkning fra Gebyrsatsene kunngjøres på kommunens hjemmeside. 39

40 Vann- og avløpsgebyr 2015 Krødsherad kommune Avgiftssatser Alle priser er eksklusiv mva. ENGANGSGEBYR FOR TILKOBLING Engangsgebyr for tilkobling 2015 Abonnementskategori Vann 2015 Avløp 2015 Boliger, kr pr 25 m² Kr Kr Fritidsboliger, kr pr 25 m² Kr Kr Næring, kr pr. vannmåler Kr Kr Hotell/overnattingsbedrift, kr pr seng Kr Kr ÅRSGEBYR 2015: FASTLEDD + FORBRUKSLEDD ÅRSGEBYR FASTLEDD 2015 Årsgebyr - fastledd Abonnementskategori Vann 2015 Avløp 2015 Fastledd bolig, kr. pr. boenhet Kr Kr Fastledd fritidsbolig, kr pr 25 m² Kr 512 Kr 720 Fastledd næring kr pr. vannmåler Kr Kr ÅRSGEBYR VARIABELT LEDD / FORBRUKSLEDD 2015 Årsgebyr variabelt ledd / forbruksledd Variabelt ledd Vann 2015 Avløp 2015 Forbruksgebyr kr pr m 3 kr 16,32 kr 19,70 Stipulert forbruk boliger iht. areal 1,3 m 3 pr m 2 1,3 m 3 pr m 2 Stipulert forbruk fritidsboliger iht. areal 0,26 m 3 pr m² 0,26 m 3 pr m² 40

41 129/14 RENOVASJONSGEBYR 2015 Saksbehandler: Vidar Paulsen Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 14/979 Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/14 FORMANNSKAPET Vedlegg: Budsjett for renovasjon Foreløpig regnskap for renovasjon Saksopplysninger: Det vises til SFT sin veileder TA-2001/2003, Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr. Prinsippene i denne veilederen er lagt til grunn for beregningen for Det vises videre til Miljødirektoratet sin veileder M «Beregning av kommunale avfallsgebyr». Selvkost Renovasjonsordningen skal drives etter selvkostprinsippet, det vil si at inntektene kommunen får som innbetalte gebyrer skal svare til den kostnaden kommunen har ved levering av tjenesten. Ved overdekning/underdekning må dette rettes opp de påfølgende år slik at det over tid (3-5 år) blir samsvar mellom inntekter og kostnader. Vårt selvkostfond er per på kr Foreløpig regnskap for 2014 viser at vi får et underskudd på kr og reduserer dermed selvkostfondet til kr Krødsherad kommune må i budsjettene framover vise at selvkostfondet går mot null. Hallingdal Renovasjon IKS (HR) forslag til for 2015 antyder en økning i kostnadene på 5-6 % til kommunene i forhold til selskapets budsjett for Saksbehandling: For å holde selvkostregnskapet i balanse, samt å møte de økte kostnadene, anbefaler saksbehandler at renovasjonsgebyret i Krødsherad økes med 2 %. I forbindelse med renovasjonsgebyr for fritidsboliger i 2014 ble det ved en inkurie fakturert 100 kr for lite, kr. per enhet. Økningen på 2 % blir beregnet ut fra vedtatt gebyr for 2014, det vil si kr. Renovasjonsgebyr for boliger er i 2014 på kr eks.mva. Renovasjonsgebyr for fritidsboliger er i 2014 på kr eks.mva. Rådmannen anbefaler at gebyrene for 2015 blir som følger: Renovasjonsgebyr for boliger: kr eks.mva. Renovasjonsgebyr for fritidsboliger: kr eks.mva. 41

42 I følge vedlagte budsjett for 2015 vil det med denne økningen bli et lite overskudd på ca. kr Stipulert saldo på selvkostfondet vil bli kr pr Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Renovasjonsgebyr for boliger 2015: kr eks.mva. Renovasjonsgebyr for fritidsboliger 2015: kr eks.mva. De nye gebyrsatsene gjøres gjeldende fra og kunngjøres på kommunens hjemmeside. 42

43 43

44 44