Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Solvår Reiten Deres ref.: Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2006/6134 Arkivkode: Kristiansand Havn KF Postboks Kristiansand S Kristiansand - Kristiansand Havn KF - Vigebukta - Tillatelse til utfylling Det gis tillatelse til utfylling av 1,3 millioner m 3 sprengstein i omsøkte område i Vigebukta. Fylkesmannen har stilt flere vilkår for tillatelsen. Blant annet følgende: - Før tiltaket settes i verk skal det gjennomføres (dykker)undersøkelser i influens- /påvirkningsområdet til tiltaket. Undersøkelsene skal synliggjøre eventuell viktig biologisk mangfold i sjø, her inkludert arter/artssammensetning i influensområdet. Undersøkelsen skal gjennomføres en gang årlig så lenge tiltaket/utfyllingen pågår samt en sluttundersøkelse. Dokumentasjon skal sendes til Fylkesmannen årlig. - Før utfylling skal nitrogen og partikler fjernes fra sprengsteinmassene. Dette skal gjøres på en slik måte at avrenning ikke forekommer. Dvs. at det må være oppsamlingsmulighet ved avvanning av massene slik at det ytre miljø ikke bli forurenset av nitrogen og partikler. Partiklene etter ev. oppsamling skal disponeres/leveres på egnet sted. Overholdelse av vilkår skal rapporteres årlig. - Områder med forhøyede verdier av miljøgifter må tildekkes med tilstrekkelig mengde og med egnet tildekkingsmedium slik at spredning av forurensede sedimenter forhindres. Dokumentasjon på at massene er rene sammen med vurdering og beskrivelse av hvordan tildekkingen skal gjennomføres, sendes til Fylkesmannen for vurdering før tiltaket finner sted. Det skal også legges ved kart som viser hvilke områder som skal tildekkes sammen med vurdering av denne avgrensningen. - Det skal være kontroll av eventuell partikkelforurensning, dvs. turbiditetsmålinger. Fastsettelse av tiltaksverdien avklares med Fylkesmannen før tiltakene iverksettes. Ved overskridelse av tiltaks-/grenseverdien må arbeidene stanses og avbøtende tiltak iverksettes. - Utført dumping for hvert år skal rapporteres innen 1. februar påfølgende år. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Det skal videre framgå hvor mye mengder som er dumpet i løpet av året, totalt akkumulert mengde samt hvor mye mengder som gjenstår Søknadens innhold Kristiansand Havn KF søker om utfylling av m 3 med sprengstein i Vigebukta (estimert usikkerhet +/ m 3 ). Berørt areal er ca m 2 (estimert usikkerhet +/ m 2 ). Det er angitt at dybden der utfyllingen skal skje er 5-35 m. Formålet med tiltaket er å etablere infrastruktur/kai/havner. Kart er lagt ved søknaden. Det vesentligste av dumpingen vil skje ved hjelp av lektere som manøvreres av slepebåt med navigasjonsutstyr for dumping etter oppsatt utfyllingsplan (anvist mønster). Utfyllingsplanen Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Postboks 513, 4605 Kristiansand Hjemmeside Telefon Telefaks Org.nr. NO Bankgiro

2 Side 2 av 14 er satt opp og revideres på grunnlag av grunnundersøkelser, poretrykksmålere samt opplodding og kartlegging av sjøbunnen. Det vil også bli fylt ut sprengstein fra land. Dette vil i hovedsak skje i siste fase av utfyllingen. Ansvarlig entreprenør er Agder Marine per Tiltaket planlegges sluttført i Hvis det er mulig, er det ønskelig også å kunne foreta utfylling i sommersesongen mai september. For å hindre/redusere partikkelspredning vil dumping starte på de dypeste områdene med motfylling. Motfyllingen vil hindre oppvirvlede sedimenter lenger inne i å bli transportert ut av området. Opplysninger om forurensningssituasjonen Området ble prøvetatt i 2008, og 10 prøver ble sendt til analyse. Det er analysert på innhold av metaller og utvalgte organiske miljøgifter i overflatesedimentet (0-2 cm) samt dybden < 2 cm. Iht. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, det tidligere SFT) sitt klassifiseringssystem for forurensede sedimenter (TA-2229/2007), ligger alle metaller i klasse I-II (bakgrunn-god). Det er detektert PCB i prøvene fra stasjonene 14, 15 og 16 (kun < 2 cm for sistnevnte stasjon). For overflatesedimentet er det analysert på en samleprøve for stasjonene 14 og 15. Innholdet av PCB ligger her i klasse III (moderat tilstand). De høyeste verdiene av TBT, dvs. tilstandsklasse IV (dårlig), gjelder stasjonene 11, 16 og 17. For stasjon ligger verdiene i klasse III. Sum-PAH er i klasse IV for stasjon 17 (< 2 cm). De resterende er i klasse I-II. Det er også stasjon 17 (< 2 cm) hvor det er størst konsentrasjon av enkeltforbindelser av PAH (klasse V (svært dårlig) for krysen, benso(ghi)perylen og indeno(123)pyren, klasse IV for 5 forbindelser og klasse III for 3 forbindelser). Det er også noen forhøyede verdier (klasse III-IV) for PAH-forbindelser i overflatesedimentet for stasjonene (samleprøve). Konsentrasjonen av benso(ghi)perylen ligger i klasse IV for alle prøvene (unntatt stasjon 17 (< 2 cm) som ligger i klasse V). Konsulentens oppsummering av forurensningssituasjonen basert på prøvene fra 2008 er som følger: Det er bare stasjon 17 under 2 cm som har konsentrasjoner opp i SFT klasse V. Konsentrasjonene er høyest i midten av bukta, og det er antatt at dette skyldes en anrikning av fint materiale. Stasjon 18, som ligger grunnere på en isolert høyde over bunnen, har lave konsentrasjoner. Det antas at mye av transporten av PAH-holdig materiale er i form av små massestrømmer langs bunnen, og dette samles opp i det dypeste området. Kilden til PAH er sannsynligvis asfaltstøv. Analysering på asfalt av NGU i 2006, viser noe av det forholdsmessig samme innhold som man finner i sedimentet ved stasjon 17. Asfalt lagt på E- 18 i Kristiansand innholdt høye konsentrasjoner av PAH. Det kan også være PAH i bildekk. Det er uklart hva kilden til høy konsentrasjon av PCB i stasjon (0-2 cm) kan være. Dette er imidlertid det eneste prøvepunktet med konsentrasjoner over klasse II. De fleste analysene var under deteksjonsgrensen. Stasjon 17 ligger ved utløpet av en canyon/dal på bunnen. Det er derfor en risiko for at omrøring i dette området kan føre til massestrømmer ned dalen. Området utenfor stasjon 17 skal fylles opp med fyllmasse for å fungere som en motvekt til utfyllingen lenger inn. Dette reduserer risikoen for spredning betydelig. Ved å sørge for at høyden på fyllingen på utsiden av stasjon 17 er høyere enn på innsiden, vil eventuelle massestrømmer stoppe opp. Materiale som virvles opp i suspensjon vil i stor grad falle ned i det nærmeste området og vil da bli en del av fyllingen.

3 Side 3 av 14 Partikkelbundet PAH vil være lite mobilt under det utfylte området. Tiltaket med utfylling vil derfor være miljøfremmende med hensyn til spredning av miljøgiftene i bunnsedimentet. Sørlandskonsult AS (nå Cowi) ser ikke at det er nødvendig med tiltak for å hindre spredning utover det som allerede er planlagt. Fylkesmannen stilte spørsmål til de forhøyede konsentrasjonene av PCB (stasjon 14+15). Det ble avholdt et møte mellom Fylkesmannen og konsulenten hvor dette var et tema. Jf. referatet fra møtet, redegjorde konsulenten for følgende: Det er kun i denne prøven det er funnet høye konsentrasjoner av PCB. På grunn av høy biologisk aktivitet på bunnen og omvirvling på grunn av strømmer og annet, vil det normalt bli en spredning over et større område. Dette er ikke tilfelle her. Vi (konsulenten) tror derfor at dette kan være noe som lokalt har kommet med i prøven. Det kan være noe av PCB-holdig fugemasse eller annet PCB-holdig materiale som er kommet tilfeldig med i denne prøven. Det kan være noe som er dumpet fra skip eller fra land. Det er lite trolig at det har foregått/foregår en systematisk dumping av av PCBholdig materiale i dette området. Området er så synlig fra hovedvei at dette ville vært registrert. PCB er svært lite mobilt. En utfylling over disse sedimentene vil derfor være positivt ettersom forurensningen vil bli låst på stedet. Siden utfyllingen vil starte med en motvoll lenger ut, anses risikoen for spredning over denne som liten. Den største transporten av sedimenter på bunnen kan eventuelt foregå ved små ras som vil stoppe mot vollen. Transport i vannsøylen vil tynnes kraftig ut og anses derfor ikke som et problem. Det er i ettertid tatt nye sedimentprøver (totalt 9 stk.), hvor seks er fra overflatesedimentene (0-2 cm) og de tre andre fra snittet > 2 cm. Bortsett fra én er det detektert PCB i alle prøvene. Konsentrasjonene er stort sett lave (klasse I), men én prøve ligger i tilstandsklasse III (prøve 22). Prøven fra denne stasjonen har, i tillegg til prøven fra stasjon 25, et høyere innhold av PAH-forbindelsene antracen, benso(a)antracen, benso(b)fluoranten og indeno(123cd)pyren enn de andre prøvene. Prøvene 24 og 25 inneholder også en høyere konsentrasjon av kobber (klasse IV), og TBT (klasse III) enn de andre, bortsett fra prøve 22 hvor TBT-innholdet også ligger i klasse III. Alle de nevnte prøvene (22, 25 og 24) er fra overflatesedimentene. Som for analyseresultatene fra 2008 er det relativt høye konsentrasjoner av benso(ghi)perylen i stort sett alle prøvene - klasse IV (bortsett fra P23A og P24B (klasse I), og P24A (klasse II). Ved å sammenligne innholdet av de ulike PAH-forbindelsene med innholdet av PAH i asfalt, mener konsulenten at også disse prøvene (i liket med resultatene fra stasjon 17 i 2008) viser stor grad av likhet. Dette kan tyde på at forhøyede verdier av PAH kan ha sammenheng med slitasje og utvasking av asfalt fra E 18. Opplysninger om lokale forhold Området er regulert til havneformål iht. reguleringsplan for Kongsgård/Vige havne- og industriområde. De lokale forhold er vurdert ifm. konsekvensutredning for denne planen. Konsekvensutredningen nevner blant annet følgende: - Alle bunnlevende organismer i selve utfyllingsområdet og nærområdet vil bli dekket av fyllmasse eller bli sterkt nedslammet av partikler og sedimenter. Strandsonen i området er imidlertid allerede preget av steinfyllinger og andre fyllinger (menneskelig aktivitet), og det gjenstår lite av det opprinnelige biologiske mangfoldet i strandsonen. Konsekvenser for strandsonen må derfor karakteriseres som små. Konsekvensene for bunnlevende organismer på litt dypere vann kan være noe større, men vil trolig kun ha lokalt omfang.

4 Side 4 av 14 Befaring viste at strandsonen i Vigebukta og Kongsgårdbukta hovedsakelig bestod av et artsfattig tangsamfunn med mange hurtigvoksende, opportuniske arter. - Potensielle effekter av oppvirvling: De minste partiklene kan spres over et større område. Størsteparten av partiklene vil sannsynligvis synke, men partiklene kan også bli ført ut i hovedstrømmen og transporteres over lengre avstander. Dette er et viktig punkt. - Ved bruk av sprengstein til fyllmasse vil det skje en spredning av løsmasser og steinstøv. Dette vil spes i hele vannmassen utenfor fyllingsfronten. Partikkelforurensningen vil først og fremst ha negative effekter ved at bunnsubstrat (leveområder for alger og dyr) nedslammes og at filtrerende bunnorganismer forsvinner. Siktedypet reduseres og reduserer vekstforholdene for fotosyntetiserende organismer (alger). Lange perioder med redusert gjennomskinnelighet i vannet kan medføre at mange alger på dypere vann forsvinner. - Finknuste steinmasser har negative virkninger på fisk ved at spisse partikler (deler) skader den tynne overflaten på gjellene. Det er hovedsakelig bløtere bergarter som har denne virkningen. Bruk av sprengstein som fyllmasse kan medføre at enkelte fisk i området dør, men det forventes ikke å bli et stort problem med massedød av fisk. For eksempel er det ingen fiskeoppdrettsanlegg i nærheten. - Ved bruk av sprengstein som fyllmasse i sjø, frigjøres store mengder nitrogen til vannmassen (anslagsvis opp mot 60 tonn). Nitrogentilførselen vil kunne gi en synlig overgjødslingseffekt i form av økt forekomst av trådformede grønn- og brunalger i strandsonen lokalt. Dette er for det meste ettårige aler og effekten vil være reversibel når utfyllingen er ferdig. - I forbindelse med anleggsarbeidet bør det etableres et program for overvåking av partikkelspredning til omkringliggende områder. - Etablering av fylling i ytterkant først (motfylling): Dette kan danne barriere for videre spredning av bunnsedimenter når området innenfor fylles opp. Motfyllingen forhindrer at man stadig flytter de forurensede sedimentene utover. Høring Fiskeridirektoratet nevner følgende i sin høringsuttalelse av 11. mars 2009: Fiskeridirektoratet Region Sør forutsetter at alle tiltak i sjø vurderes nøye og at nødvendige tiltak iverksettes for at eventuelle skadevirkninger på det marine miljø reduseres mest mulig. I dag er det i store deler av Kristiansandsfjorden gitt kostholdsråd mht. å spise fisk og skalldyr, og med omsetningsforbud for indre deler av fjorden pga. miljøgifter. Det gjøres tiltak for å forbedre fjorden i forhold til dette problemet. Fiskeridirektoratet Region Sør kan godta omsøkte foretak dersom nødvendige forholdsregler iverksettes for å redusere skadevirkninger på det marine miljø i det omsøkte område. Norsk Sjøfartsmuseum gjennomførte den 11., 12. og 15. mai 2009 en marinarkeologisk registrering da det, på bakgrunn av tidligere registreringer i området og historiske kilder i tiltakets nærområde, ble vurdert at potensialet for funn av kulturhistorisk materiale under vann var relativt stort i det omsøkte området. Norsk Sjøfartsmuseum anså det derfor som nødvendig å foreta en arkeologisk undersøkelse før utfyllingen kunne godkjennes. Området ble visuelt befart med dykker (jf. nevnte dager). Det ble ikke funnet kulturminer under vann

5 Side 5 av 14 som er fredet eller vernet etter kulturminnelovens 4 og 14. Norsk Sjøfartsmuseum har derfor ingen innvendinger mot tiltaket slik det beskrives i søknaden, jf. sjøfartsmuseets rapport registrert hos Fylkesmannen den 27. mai Kristiansand kommune, plan- og bygningsetaten, nevner i sitt brev av 5. mai 2009 at omsøkte område inngår i utfyllingsetappe 5a iht. dokument tilknyttet reguleringsbestemmelsen. Dumping innenfor området merket Etappe 5a kan ikke påbegynnes før Etappe 2 er ferdigstilt med avslutning mot syd og øst jf. 11. Det foreligger ikke dokumentasjon på at Etappe 2 er ferdigstilt. Dersom grunnundersøkelser tilsier at utfyllinger/dumping medfører fare for utlekking av miljøgifter eller oppvirvling av bunnsedimenter som berører badeplassen på Varodden, skal slike utfyllinger ikke tillates før det er sikret og tilrettelagt erstatningsareal for badeplassen. Fylkesmannen ba om dokumentasjon på at reguleringsbestemmelsene blir fulgt, bl.a. dokumentasjon på at etappe 2 ferdigstilles samt at det i skissene i reguleringsplanen står anført at det skal benyttes membran til forsegling av stedlige masser for etappe 5b. Vi har mottatt følgende svar fra Sørlandskonsult datert 23. september 2009: Foreliggende tillatelse til dumping av sprengstein dekker det som i reguleringsplanen er betegnet som Etappe 2. I rekkefølgebestemmelsene er det forutsatt at Etappe 5a som foreliggende søknad omfatter, ikke kan påbegynnes før Etappe 2 er ferdigstilt. Disse rekkefølgebestemmelsene er ikke mulige å gjennomføre i praksis. Grunnforhold og geotekniske forhold tilsier at oppfylling må skje fra stort dyp og med slake hellinger, og at oppfylling bør skje for et større område sett under ett. Dette forholdet er tatt opp senest i et møte med plan- og bygningsetaten i Kristiansand. Det ble da enighet om at Kristiansand Havn KF skal søke om endring av reguleringsplanen på dette punktet og begrunne dette med en nærmere dokumentasjon av grunnlaget. Vi har også fått forståelse for at rekkefølgebestemmelsene kun gjelder for arealer over vann, ikke for arealer under vann. Dette skal være begrunnet med estetiske hensyn og at det ikke bør foregå utfylling flere steder samtidig. Skissen som er vedlagt reguleringsbestemmelsene er heller ikke i samsvar med hvordan oppfylling i området bør utføres (jf. membran til forsegling av stedlige masser). I møtet med plan- og bygningsetaten ble det også reist spørsmål om reguleringsplanen kan omfatte så detaljerte tekniske løsninger. Dette er et forhold som også vil bli tatt opp i søknad om endring av reguleringsplanen. Tillatelse Fylkesmannen i Vest-Agder gir Kristiansand Havn KF tillatelse til dumping/utfylling, med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av nr jf. 16, og i medhold av Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av nr. 931, kapittel 22. Vilkår for tillatelsen: 1. Tillatelsen gjelder utfylling av rene masser/sprengstein på omsøkte område i Vigebukta, ca m 2. Mengden er vurdert til å være ca m 3 (estimert usikkerhet +/ m 3 ). 2. Før tiltaket settes i verk skal det gjennomføres (dykker)undersøkelser i influens- /påvirkningsområdet til tiltaket. Influens-/påvirkningsområdet skal derfor vurderes og defineres på forhånd. Undersøkelsene skal synliggjøre eventuell viktig biologisk mangfold i sjø, her inkludert arter/artssammensetning i influensområdet. Undersøkelsen skal gjennomføres en gang årlig så lenge tiltaket/utfyllingen pågår samt

6 Side 6 av 14 en sluttundersøkelse året etter at tiltaket er gjennomført. Resultatene fra undersøkelsene skal vurderes og sammenlignes med tilstanden før tiltaksgjennomføring. Det skal også vurderes om det er nødvendig med korrigerende og/eller avbøtende tiltak mht. selve utfyllingen. Dokumentasjon skal sendes til Fylkesmannen i forbindelse med den årlige rapporteringen (pkt. 13). 3. Før utfylling skal nitrogen og partikler fjernes fra sprengsteinmassene. Dette skal gjøres på en slik måte at avrenning ikke forekommer. Dvs. at det må være oppsamlingsmulighet ved avvanning av massene slik at det ytre miljø ikke bli forurenset av nitrogen og partikler. Partiklene etter ev. oppsamling skal disponeres/leveres på egnet sted. Dette skal framgå i rapporteringen (pkt. 13). 4. Før utfylling skal det vurderes om bergartssammensetningen kan påvirke den kjemiske tilstanden i området (dvs. i sjø). 5. For å hindre/redusere spredning av forurensede partikler skal det først etableres en motfylling på de dypeste områdene jf. beskrivelse i søknad. 6. Avbøtende tiltak: Områder med forhøyede verdier av miljøgifter må tildekkes med tilstrekkelig mengde og med egnet tildekkingsmedium slik at spredning av forurensede sedimenter forhindres. Aktuelle områder vil være den delen av utfyllingsområdet som er nærmest Varoddbroa, samt områder med anrikning av fintpartikulært materiale. Det må dokumenters at tildekkingsmediet er rent og at det ikke forekommer kjemiske forbindelser/miljøgifter i tilstandsklasse III-V, jf. Klima- og forurensningsdirektoratet sitt klassifiseringssystem for forurensede sedimenter (TA-2229/2007). Dokumentasjon på dette sammen med vurdering og beskrivelse av hvordan tildekkingen skal gjennomføres, sendes til Fylkesmannen for vurdering før tiltaket finner sted. Det skal også legges ved kart som viser hvilke områder som skal tildekkes sammen med vurdering av denne avgrensningen. 7. Kontroll av eventuell partikkelforurensning, turbiditetsmålinger: Turbiditetsmålingene skal utføres slik at de detekterer ev. spredning av partikler til utenfor tiltaksområdet. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Turbiditeten må også måles på en referansestasjon. Tiltaks-/grenseverdien settes på bakgrunn av referanseverdien. Fastsettelse av tiltaksverdien avklares med Fylkesmannen før tiltakene iverksettes. Ved overskridelse av tiltaks-/grenseverdien må arbeidene stanses og avbøtende tiltak iverksettes. Alle målinger skal loggføres. 8. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mhp. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). 9. Dumping/utfylling skal så langt som mulig ikke skje i tidsrommet 15. mai til 15. september. Dersom utfylling skjer i dette tidsrommet, skal tiltakshaver kontakte kommunen for å få rede på om det er aktører som bør bli varslet særskilt.

7 Side 7 av Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av nr Alle avvik skal loggføres. 11. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 12. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 13. Utført dumping for hvert år skal rapporteres til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 1. februar påfølgende år. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Det skal videre framgå hvor mye mengder som er dumpet i løpet av året (i m 3 og med lokasjon på kart hvor avgresningen skal gjengis med UTM-koodinater i knekkpunktene). Totalt akkumulert mengde som er dumpet skal også opplyses i rapporten samt hvor mye mengder som gjenstår (i m 3 ). Rapporten skal også gjengi resultater med tilhørende vurderinger fra biologisk undersøkelse (pkt. 2), hvordan nitrogen og partikler er fjernet fra sprengsteinmassen (pkt. 3) samt fra overvåking av turbiditet (pkt. 7). 14. Tillatelsen er gjeldende i 4 år f.o.m. vedtaksdato. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Iht. kapittel 22 i forurensingsforskriften er all mudring, dumping og utfylling forbudt unntatt når det er gitt særskilt tillatelse til dette. Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det også tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping ( Veileder for håndtering av forurensede sedimenter TA- 1979/2004 ). Forurensning - miljøgifter Fylkesmannen gir tillatelse til mudring da dette fører til tildekking av forurensede sedimenter, hvilket er positivt. Det har blitt gjennomført tiltak for å fjerne forurensede sedimenter ulike steder i Kristiansandsfjorden over flere år, jf. Pilotprosjekt Kristiansandsfjorden. Flere tiltak gjenstår. Se for øvrig Dette er en nettside som bl.a. beskriver prosjektområder, rapporter og tiltak mht. forurensede sedimenter gjennom pilotprosjektet og tilhørende oppfølging i etterkant. Sedimentene er prøvetatt i to omganger. Målte konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i Vige viser først og framt forhøyede verdier av PAH på flere stasjoner, blant annet stasjonene P22, 25, 17 og til dels også stasjon nummer 16 (opp til og med tilstandsklasse IV). Konsulenten antar at verdiene kan tilskrives asfaltstøv. Det er også forhøyede konsentrasjoner av kobber på stasjonene 24 og 25 (klasse III-IV). På disse stasjonene samt stasjon 22 ligger

8 Side 8 av 14 PCB i tilstandsklasseklasse III. På stasjon 14 og 15 ligger PCB i klasse IV. Det er imidlertid gjort funn av PCB også på andre stasjoner, men i lavere konsentrasjoner. Stasjonene 24 og 25 ligger mot nord-nordøst innerst i Vigebukta (mot E18). Også stasjon 22 ligger mot E18, men lenger ut mot fjorden/mot øst. Stasjon 15 ligger litt sør for stasjon 22, mens stasjon 14 og 17 ligger ikke så langt fra disse men mer midt i bukta. Som nevnt innledningsvis (under beskrivelse av søknadens innhold) ligger stasjon 17 ved utløpet av en canyon/dal på bunnen. Konsentrasjonene er høyest midt i bukta, og det er antatt at det skyldes anrikning av fint materiale. Flere av stasjonene har et forhøyet innhold av TBT (tilstandsklasse II-IV). Også stasjonene 22, 24 og 25 skiller seg ut her (klasse III) i tillegg til stasjonene 11, 16 og 17. Kristiansand kommune har gjennomført en kartlegging av miljøgifter i grunnen på ulike lokaliteter i kommunen. Det ble her påvist PCB i grunnen på begge sider av Varoddbroa. Det kan derfor være flere sannsynlige kilder til PCB, for eksempel veimaling, fyllmasser, brokonstruksjonen, uten at dette er undersøkt nærmere. Det er viktig at motfylling etableres først for i størst mulig grad hindre spredning av forurensede partikler ut av området. Vi har i tillegg stilt vilkår om at områder med forhøyede verdier av miljøgifter må tildekkes slik at spredning av partikler/forurensede sedimenter forhindres. Vi anser anleggsaktiviteten til å være det største risikomomentet mht. spredning av miljøgifter, og tildekking med rene masser før utfylling med sprengstein vil forhindre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter. Det er i søknaden beskrevet at motfyllingen er et forurensningsbegrensende tiltak. Fylkesmannen er enig i denne vurderingen, men vi har ikke mottatt dokumentasjon og beregninger mht. oppvirvling av forurenset sjøbunn ved dumping av sprengstein med påfølgende transport av forurensede partikler ut av området. Ved tildekking med rene og egnede masser (bl.a. mht. kornfordeling) før utfylling med sprengstein vil sannsynligheten for oppvirvling og transport av (forurensede) partikler reduseres. Aktuelle områder som skal tildekkes med rene masser før utfylling vil være den delen av utfyllingsområdet som er nærmest Varoddbroa, samt områder med anrikning av fintpartikulært materiale. Tiltakshaver må gjøre en vurdering av områdeavgresning, hvilket tildekkingsmedium som skal brukes (med dokumentasjon på at det dette er rent) samt hvilke mengder som skal legges ut slik at miljøgiftene/partiklene blir kapslet inn. Slik dokumentasjon sammen med vurdering og beskrivelse av hvordan tildekkingen skal gjennomføres, sendes til Fylkesmannen for vurdering før tiltaket finner sted. Krav om ivaretakelse av biologisk mangfold Iht. 1 i forurensningsloven (om lovens formål) skal loven sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. I Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av nr. 100 er det krav til ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Naturmangfoldloven er en sektorinngripende lov og ved tiltak som kan påvirke det ytre miljø skal derfor tas hensyn til lovens bestemmelser. Jf. 4 og 5 i naturmangfoldloven skal arter, naturtyper og økosystemer ivaretas. Naturmangfoldlovens 6 påpeker at det er en generell aktsomhetsplikt, og at enhver skal

9 Side 9 av 14 opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Iht. 7 skal 8 til 12 legges til grunn når myndighetene treffer en beslutning som kan påvirke det ytre miljøet: - I 8 om kunnskapsgrunnlaget heter det bl.a.: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. - I 9 om føre-var-prinsippet heter det: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. - I 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning heter det.: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. - I 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver heter det: Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. - I 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder heter det: For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Dvs. at når beslutninger skal tas med hjemmel i gjeldende lovverk (her forurensningsloven), skal vedtaket også belyse hvordan det ytre miljø er ivaretatt iht. kravene i naturmangfoldloven. Kravet om å ivareta det biologiske mangfoldet er også nedfelt i 1 i forurensningsloven som gjengitt ovenfor. Faktorer som kan påvirke det biologisk mangfoldet Det er spesielt tre faktorer som vi er bekymret for og som vi vil påpeke når det gjelder tiltakets påvirkning på det biologiske mangfoldet: A. Tilførsel av nitrogen B. Nåleformede partikler C. Økt innhold av partikler i vannmassene

10 Side 10 av 14 Vi vil i det etterfølgende se nærmere på disse punktene. A. Tilførsel av nitrogen: Sprengsteinmasser inneholder nitrogen i varierende grad pga. sprengstoffrester. Tilførsel av nitrogen kan føre til ubalanse i økosystemet dersom det er biotilgjengelig. I sjøvann er det ofte nitrogen som er den begrensede faktor (og ikke fosfor), men andre forhold kan også spille inn, for eksempel ferskvannstilførsel/brakkvann. I forbindelse med reguleringsplanen ble det utarbeidet en KU (datert 6. september 2002) hvor også Norsk institutt for vannforskning (NIVA) medvirket. Det ble her beskrevet ulike scenarioer, og da med henblikk på utfylling i Kongsgårdbukta (Vige er i mindre grad nevnt i rapporten). Her nevnes det at sprengstein i størrelsesorden 1 million m 3 inneholder ca. 60 tonn nitrogen som tilsvarer et utslipp på ca. 160 kg/dag i et år eller ca personekvivalenter (pe). Utfyllingen i Vige vil foregå over lengre tid, så det forventes at utslippet per år er lavere enn det som er angitt i rapporten. NIVA har også nevnt at langvarige konsekvenser av nitrogenforurensning har lite eller intent negativ omfang. I forbindelse med søknadsprosessen har også Sørlandskonsult nevnt at det ansees at sporadisk nitrogengjødsling over flere år ikke er noe problem da Vigebukta står i åpen forbindelse med Topdalsfjorden. Vi har imidlertid ikke mottatt opplysninger om hvor mye tilførsel av nitrogen det vil bli i Vige og Kristiansandsfjorden de kommende år, dvs. konkrete tall på biotilgjengelig fraksjon/nitrogen, eller om det vil forekomme utlekking av nitrogen fra fyllingen i årene som kommer. Vi har da heller ikke mottatt konkrete vurderinger mht. hva tilførsel av nitrogen har å si mht. ev. oppblomstring av alger og ubalanse i økosystemet i Vige og Kristiansandsfjorden (hvor stor andel som er biotilgjengelig vil være en faktor som spiller inn). Når det gjelder Topdalsfjorden er det flere bassenger og terskler før utløpet i Kristiansandsfjorden. Fylkesmannen er bekymret for hva nitrogentilførsel har å si for balansen i økosystemet, for eksempel oppblomstring av grønn- og brunalger. Økt plankton i vannmassene vil føre til redusert sikt samt økt forbruk av oksygen pga. forråtnelsesprosesser. Vi vil her spesielt nevne sukkertare. Sukkertareskogen er sterkt redusert eller mangler helt i fjorder og skjærgårdsområder på store deler av Sørlandet og Vestlandet. Jf. rapporten Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet Sluttrapport 2467/2008 utgitt av SFT, nå Klima- og forurensningsdirektoratet, er tilstanden dårlig mht. sukkertare i området Kongsgård-Vige. Vi vil også nevne rapporten Utviklingen av marin benthosalgevegetasjon i Vest- Agder med spesiell referanse til sukkertare (Laminaria saccharina) utgitt av Per Arvid Åsen, Agder naturmuseum. Rapportens hovedtittel er: Natur i Sør Agder naturmuseums rapportserie For Bertesbukta-Gleodden i Kristiansand nevner Åsen: Utviklingen av algevegetasjonen i området Bertesbukta-Gleodden fra (1976) til 2005 går tydelig i negativ retning: Nedre grense for opprett algevekst var ca. 18 m dyp i , mot ca. 10 m dyp i I 1976 var sukkertare

11 Side 11 av 14 vanlig, og i var sukkertare en av de dominerende algene mellom 5-12 m dyp, men i 2005 ble det bare observert 3 individer mellom 5-10 m dyp, og ingen grunnere. Det ble også observert nedslammet sukkertare. Sukkertare er viktig for å opprettholde stabilt habitat for små dyr og fisk, og er dermed en viktig art for selve økosystemet da det kan få konsekvenser for organismer høyere oppe i næringskjeden. Reduksjon/bortfall av sukkertare er derfor et prioritert tema nasjonalt helt siden omfanget av sukkertaredøden langs kysten av Skagerrak ble kjent høsten 2004, og i nevnte rapport har man forsøkt å få på det rene hva som kan være årsaken til observasjonene samt at ulike tiltak er foreslått. En viktig faktor som trekkes fram er tilførsler av næringssalter. Tilførsel av næringssalter er svært viktig for opprettholdelse av trådalgevegetasjonen og manglende gjenvekst av sukkertare: Sukkertaren utnytter de naturlige sesongvariasjonene i næringssaltkonsentrasjonene, mens trådalgene er avhengig av kontinuerlig næringssalttilgang til sin vekst. Næringssalttilførsler favoriserer derfor trådalger på bekostning av sukkertaren, jf. nevnte rapport. I tillegg vil oppblomstring av alger føre til reduserte lysforhold, noe som igjen reduserer dybdeutbredelsen av sukkertare. Fylkesmannen har vært i kontakt med NIVA, og i følge Atle Hindar er det av betydning mht. biotilgjengeligheten av nitrogen om massene legges rett ut i sjø, eller har ligget og lekket på et annet sted, i og med at mesteparten av avrenningen av nitrogen skjer helt i begynnelsen. B. Nåleformede partikler: Sprengsteinmasser har nåleformede partikler i større eller mindre grad, avhengig av egenskapene til bergartene. Det vil derfor være problematisk for marine organismer med oksygenopptak via gjeller: Spisse partikler kan føre til irritasjon av gjeller, økt slimproduksjon og lavere O 2 -opptak. Fisk kan migrere, men andre marine organismer er ikke like mobile. Sørlandskonsult har nevnt at i og med at hele Vigebukta skal fylles opp, vil det ikke være plass til verken fisk eller andre marine organismer der utfyllingen foregår. Problem med partikler vil da i hovedsak være i de tilgrensede områdene som ikke skal fylles ut. Det er ikke regnet med at dette skal representere noe problem som tilsier spesielle avbøtende tiltak, jf. brev av 23. september Vi kan ikke se at det er gjort beregninger/dokumentasjon som viser hvor omfattende problemet med nåleformede partikler vil være. Dvs. hvor stort influensområdet vil være, hvilke arter som blir berørt og i hvor stor grad det vil påvirke artene/økosystemet i influensområdet. C. Økt innhold av partikler i vannmassene: I forbindelse med KU ble det, som nevnt under punkt A, utarbeidet en delrapport fra NIVA datert 6. september I rapporten står det nevnt at under anleggsperioden vil tilførsler av partikler til sjøen økes kraftig. Det er også gjort beregninger, som gjelder for topografien i Kongsgårdbukta, hvor det angis at det kan gå 4-6 timer til flere døgn før partiklene når bunnen. Det står videre nevnt at partikkelforurensningen

12 Side 12 av 14 vil ha negative effekter ved at bunnsubstratet nedslammes og at filtrerende bunndyrorganismer forsvinner. Nedslammingen hindrer også næringsopptak og andre livsfunksjoner. Siktedypet reduseres, noe som også reduserer vekstforholdene for fotosyntetiserende organismer. Sørlandskonsult har i brev av 23. september 2009 nevnt at tilslamming av vannmassene bare vil skje lokalt og kortvarig der det dumpes sprengstein. I alle avtaler om levering av sprengstein presiseres det at det bare skal leveres rene masser med sprengstein uten jord, røtter eller annen vegetasjon. Sprengstein og det meste av de partiklene som følger med antas å synke til bunns der steinmassene dumpes. De fineste partiklene vil synke saktere og kan derfor spre seg noe mer enn selve sprengsteinen. Dette antas allikevel ikke å representere noe spesielt miljømessig problem i det omsøkte området, som står i fri forbindelse med Topdalsfjorden. Fylkesmannen er bekymret for tiltakets innvirkning på partikkelinnholdet i vannmassene: Økt partikkelinnhold/turbiditet vil påvirke artene i området, jf. NIVAs utredning, og er derfor en økt stressfaktor. I tillegg er det pekt på at tilslamming av sjøbunnen er en viktig årsak til tap av sukkertare, jf. rapporten Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet Sluttrapport 2467/2008. Dette er også nevnt på NIVAs sine nettsider i artikkelen Konklusjoner fra sukkertareprosjektet. De store algene trenger et godt feste til underlaget for å unngå å bli revet løs. Bunnslam vil redusere algenes feste. I tillegg vil bunnslam redusere kimplantenes spiringssuksess betydelig da redusert feste fører til redusert gjenvekst av sukkertare. Økt partikkelinnhold i vannet gir også grumsete vann som gir dårligere lysforhold. Som nevnt under punkt A er dårligere lysforhold en negativ faktor for sukkertare. Jf. rapporten fra Per Arvid Åsen, Agder naturmuseum (nevnt under pkt. A), ble det observert nedslammet sukkertare i 2005 i området Bertesbukta-Gleodden. Vi kan ikke se at det er gjort beregninger som viser hvor omfattende problemet med partikler vil være mht. utfylling i Vigebukta. Dvs. hva er influensområdet? Hvilke arter blir berørt? I hvor stor grad vil tiltaket påvirke artene/økosystemet i influensområdet (mht. økt partikkelinnhold i vannmassene)? I utredningen er det lagt vekt på hva utfyllingen har å si når det gjelder tilførsler av partikler i Kongsgårdbukta. Vi kan ikke se at det er gjort tilsvarende beregninger når det gjelder tiltaket i Vige rent konkret. Vurderinger mht. tiltakets påvirkning på naturforholdene/ biologisk mangfold Fylkesmannen mener at viktige faktorer som kan påvirke økosystemene og artene i influensområdet til tiltaket (jf. forrige del ovenfor, punkt A, B og C), ikke er tilstrekkelig belyst mht. negative effekter. Føre-var-prinsippet, som er en del av miljøvernforvaltningens retningslinjer og vedtatt av FN, er også gjengitt i 9 i naturmangfoldloven. Basert på dette, samt 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, finner Fylkesmannen det nødvendig å sette vilkår som vil begrense tilførsel av nitrogen og partikler til vannmassene. Dette gjelder økosystemet i fjorden generelt. For sukkertare spesielt anbefaler NIVA følgende, jf. artikkelen Konklusjoner fra sukkertareprosjektet :

13 Side 13 av 14 NIVA mener det er behov for tiltak som reduserer lokale menneskeskapte tilførsler til fjorder og kystvann hvor det er økologisk dårlig tilstand. Tiltak som reduserer avrenning fra land av ferskvann, næringssalter, organisk materiale og partikler, er viktig med hensyn til å redusere tilslamming av bunnområdene og å øke lysdypet. Som vilkår for tillatelsen har vi derfor stilt krav til - årlige undersøkelser av arter/artssammensetning og biodiversitet i influensområdet. - fjerning av nitrogen og partikler fra sprengsteinmassene før utfylling hvor nitrogen og partikler skal samles opp og ikke forurense ytre miljø. - kontroll av turbiditeten utenfor ved utfyllingsområdet. Biologiske undersøkelser vil skaffe nyttig informasjon mht. områdets tilstand før, under og etter at tiltaket er gjennomført, og vil bidra til å redusere usikkerheten når det gjelder manglende tilstandsvurdering og -dokumentasjon. Vi viser her til 8 i naturmangfoldloven vedrørende kunnskapsgrunnlaget. Foreliggende KU er fra 8 år tilbake, og den gjengir ikke konkret hva utfyllingen i Vige på 1,3 millioner m 3 har å si for det ytre miljøet. Problematikken mht. sukkertaredød var heller ikke belyst i Av konsulent har vi tidligere fått vite at bruk av siltskjørt i området, for å hindre spredning av partikler, er vanskelig bl.a. fordi utfyllingsområdet er stort og det er også problematisk mht. trafikken til sjøs i området. Siltskjørt vil også i mindre grad forhindre tilførsel av nitrogen til vannmassene. Kontrollert fjerning av nitrogen og partikler vil derfor være bedre mht. det ytre miljø. Måling av turbididtet er et krav som foreligger ved de fleste større mudre-/dumpe- /utfyllingstiltak for å ha kontroll med ev. partikkelspredning utenfor tiltaksområdet. Sannsynligvis vil det bli noe partikkelspredning pga. oppvirvling av sedimenter på bunnen, men dette kan reduseres ved etablering av motfylling. Andre forhold Det er stilt krav til vurdering av bergartene før utfylling, og om de kan påvirke de kjemiske forholdene i sjø. Som et eksempel nevnes sulfidholdige bergarter. Fylkesmannen har stilt krav til årlig rapportering mht. kravene i tillatelsen. Det er et viktig punkt for at vi skal kunne kontrollere overholdelse av krav, men også fordi Fylkesmannen årlig rapporterer utført mudring/dumping/utfylling til Klima- og forurensningsdirektoratet og det er derfor nødvendig at vi får denne informasjonen. Det er stilt krav om at dumping/utfylling så langt som mulig ikke skal skje i tidsrommet 15. mai til 15. september. Dersom utfylling skjer i dette tidsrommet, skal tiltakshaver kontakte kommunen for å få rede på om det er aktører som bør bli varslet særskilt, for eksempel fiskeog friluftsorganisasjoner. Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder eventuelle sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Vi har derfor ikke gått nærmere inn på dette i selve vedtaket.

14 Side 14 av 14 Vi mener at med de vilkårene som er stilt, er det også tatt hensyn til Fiskeridirektoratets uttalelse. Det er også av miljøvernavdelingens interesse at de marine skadevirkningene blir så små som mulig. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensningsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Informasjon om gebyr Tillatelser, endring av disse og kontroll etter forurensningsloven er gebyrlagt, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Dette innbefatter også vedtaket i dette brev (tillatelse). Det er tidligere informert om gebyr for behandling av søknaden samt gebyrets størrelse i brev fra Fylkesmannen den 26. februar Det ble her nevnt at gebyrets størrelse ville bli kr Nå er imidlertid størrelsen på gebyrene justert/endret. Dvs. for vedtaket i dette brev, som er vurdert gebyrlagt iht. sats 3 jf. 39-4, er beløpet nå hevet til kr Dette til informasjon. Det blir sendt ut et eget brev med vedtak om innkreving av gebyr. Etter fullmakt Tom Egerhei ass. fylkesmann Thore Egeland senioringeniør Kopi til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand S Kristiansand kommune, plan- og Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand S bygningsetaten Kristiansand kommune, Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand S miljøvernenheten COWI AS Postboks 8020 Vågsbygd 4675 Kristiansand S Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Naturvernforbundet i Vest-Agder Postboks Kristiansand S Klima- og forurensingsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Norsk Sjøfartsmuseum Bygdøynesveien Oslo Kystverket Serviceboks Ålesund