Solveig Rødland/Mette Korsbakken 07. november Å skrive for web Arbeid med tekst og innhold på nettsider

Transkript

1 Solveig Rødland/Mette Korsbakken 07. november 2013 Å skrive for web Arbeid med tekst og innhold på nettsider

2 Agenda 1. Før du skriver budskap, målgruppe(r) og vinkling 2. Når du skriver språk og struktur 3. Litt om bilder og bildetekster 4. Litt om dokumenter 5. Sjekk teksten til slutt! 6. Rollen som webmedarbeider i en hektisk hverdag Praktiske oppgaver underveis

3 Hvorfor et slikt kurs? Informasjon er et offentlig ansvar Alle har rett til å forstå Vi vil vise hvem vi er og skape tillit Vi vil yte god service Vi vil spare tid Godt språk handler om en holdning til de som skal lese.

4

5 Før du skriver, vurdèr: Hva skal du oppnå med teksten? Hva er budskapet du ønsker å formidle? Hvem skal lese teksten? Hvem er målgruppen(e) for teksten Hva vet målgruppen(e) fra før? Hva trenger leserne å vite? Hva skal leserne oppnå med teksten? Husk: Du er eksperten!

6 Budskap Målgruppe(r) Vinkling

7 Vi skriver ikke for å ha vårt på det tørre men for at brukerne skal få informasjonen de trenger

8 Ditt budskap Brukernes behov Medium/ teknologi

9 Skjerm er ikke papir Skjerm har dårligere oppløsning enn papir De fleste synes det er mindre behagelig å lese på skjerm enn på papir

10 Internett er ikke bok Internett er et brukerdrevet medium hvor brukerne ønsker å være aktive Vi er gjerne på nett for å oppnå noe, og sjeldnere bare for å kose oss Mange har dårlig tid når de er på nett Dette gjelder også blinde som skum-hører nettsider

11 Vi leser ikke på nett! Brukere leser ikke på nett, vi sveiper/skanner over nettsiden inntil vi finner informasjonen vi er ute etter. Da leser eller klikker vi! Det originale nettstedet Det brukerne ser

12 Suksess = Bruk av riktige ord/ triggerord Suksess = Gode menypunkt og linker Suksess = Gode titler

13 Leserne dine.. Er i tidsklemma Leser ikke, men skanner teksten Er oppgaveorienterte Hvor må jeg klikke for å få utført oppgaven jeg skal? Er webvante vanedyr Er vant til å bruke nettsider Forventer å finne informasjon på omtrent samme sted, uavhengig av nettstedet Har ulikt kunnskapsnivå Noen kjenner deg allerede, for andre er det første gang de møter deg Har ulik grad av webkompetanse

14 Målgrupper Videregående skoler: 1. Eksisterende elever/lærere Få ut viktig informasjon Skape community 2. Potensielle elever Rekruttere søkere til din skole Hjelpe dem å velge riktig 3. Foreldre/foresatte til gr. 1 og 2 Sekundære målgrupper: arbeidssøkende, samarbeidspartnere, utvekslingselever, media/journalister, andre skoler etc.

15 Akershus.no: Alle - hele fylkets befolkning Mindre primærmålgrupper for hvert enkelt saksområde Ulikt kompetansenivå Ulike personer kan tilhøre ulike målgrupper i ulike settinger = Alltid begynne med det generelle, forklarende, med rask inngang til «ekspertinformasjonen» for de som trenger det.

16 Ansattportalen Alle ansatte (administrativt ansatte og lærere) I tillegg rollestyring mot enkelte grupper Her blir «til hvem»-spørsmålet ekstra viktig.

17 Bilder og bildetekster Bilder beriker nettsideinnholdet, men må være relevant for innholdet Gode bildetekster forklarer bildet, og kan berike teksten Alle bilder må ha alt-tekst Rettigheter må angis (opphavsrett)

18 En god bildetekst Sier noe om Hvem som er på bildet Hvilken aktivitet bildet viser Hvem som har tatt bildet (rettighet) Gjenta gjerne hovedinnholdet fra teksten, eller suppler med mer informasjon Dersom bildet kun er for å illustrere, skriv «Illustrasjonsfoto»

19 Dokumenter og filer Som hovedsak bør så mye innhold som mulig være tilgjengelig i html på nettsiden. Vedlegg bør brukes bare der det er nødvendig. Det er også viktig at filene vi laster opp og legger ut på nettsiden har god kvalitet og følger de viktigste standardene. Viktig for alle filformat: husk gode filnavn. Ikke «Endelig versjon Roar», men «Rapport om saksforhold i relasjon til saken».

20 Pdf Det primære filformatet for vedlegg, som planer, rapporter og til en viss grad skjema (bør være innfyllbare). Invitasjoner etc. er et tvilstilfelle, kan like gjerne tilgjengeliggjøres i html. Ved eksterne pdf-er, sjekk alltid om dokumentet finnes på deres egne nettsider. Da kan vi lenke dit, og slipper å belaste egen server.

21 Word, powerpoint, excel Word kun for dokumenter som skal bearbeides videre. Kun for skjema/maler. Excel: kun unntaksvis for skjema med makroer el.l installert. Dokumenter i word og excel må også legges ut i odt. eller pdf-format. Powerpoint legges aldri ut - omgjøres til pdf. Jpg for høyoppløselige bilder hvis nødvendig. NB! Aldri tekst i bilder.

22 Kvalitetsjekk av dokumenter Har dokumentet logo? Er det siste versjon? (NB! for regelverk) Er det tydelig hvem som er avsender/eier av informasjonen? Trengs det språkvask? For lange dokumenter; har dokumentet sidetall? Er bokmerker aktivert eller innholdsfortegnelsen klikkbar? Hvis det er fylkeskommunens dokument, burde det vært innom grafisk senter?

23 Sjekk teksten tilslutt: 1. Svarer teksten på hvem, hva, når, hvor hvordan, hvorfor? 2. Er teksten riktig formatert, med: meningsgivende tittel ingress som oppsummerer hovedpoenget på siden meningsgivende mellomtitler punktlister 3. Er språket klart og forståelig? Sjekk med en kollega. 4. Finnes lenker til relevant informasjon? Virker de? Er dokumenter lagt ut i pdf? Har vi skrevet om samme sak tidligere? Finnes mer informasjon noe sted på vår side? Bør man lese mer på en ekstern side? 5. Har du et bilde som illustrerer saken? Finnes bildetekst og fotorettigheter? 6. Er kontaktperson lagt til? (ellers ringer folk deg)

24 Deg som webmedarbeider Bestilling fra leder Tekst fra en kollega Sak du skriver selv Arrangement Webteknologi Vårt budskap Brukernes behov Informasjon på nettsiden Informasjonen oppstår ulike steder Din vurdering av informasjonen Ferdig tekst

25 Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvordan? Hvorfor?

26 Hvem har ansvaret? Juridisk ansvarlig for innhold: fylkesrådmann/rektor Redaktøransvar: lokal webredaktør/komm. direktør Praktisk ansvarlig: webredaktør/webmedarbeidere Ansvarlig for saksinnhold: innholdseier

27 Oppgaver

28 Oppgave 1: Gjør om lovteksten til informasjon på en nettside Kommunelovens 39a. Innbyggerinitiativ 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. 3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler.

29 Innbyggerinitiativ Innbyggerne i Akershus har rett til å fremme forslag for politikerne. Det slår kommuneloven fast. Fylkestinget plikter å ta stilling til et forslag som gjelder fylkeskommunens virksomhet dersom minst 500 innbyggere i Akershus står bak forslaget. Støtten til forslaget må dokumenteres i form av underskrifter. Fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet. Alle innbyggere i Akershus kan fremme forslag, også personer under 18 år. Alle som står bak forslaget må være registrert bosatt i Akershus. Organisasjoner i fylket kan også fremme forslag. Har du et initiativ du ønsker å fremme? Innbyggerinitiativ kan opprettes elektronisk gjennom portalen hvor du også kan samle underskrifter til saken. Etter at du har samlet nok underskrifter, sendes din sak til fylkeskommunen. Du kan også sende ditt initiativ med underskrifter til: Akershus fylkeskommune Sentraladministrasjonen Pb 1200 Sentrum, 0107 Oslo

30 Oppgave 2: Trekk ut hovedbudskapet i brevet til en sak på din nettside

31

32

33 Meld fra om skoleskyss Ruter har det praktiske ansvaret skoleskyssen i fylket. Nå ønsker de hjelp fra deg til å kartlegge hvor det er behov for flere sitteplasser. I disse dager er det skolestart, og i alt elever i Akershus fylke har fått innvilget gratis skyss. Ca av disse er elever i den videregående skolen. Fra 1. juli 2013 har fylkeskommunen plikt til å dimensjonere skoletransporten slik at alle med rett til skoleskyss har tilgang på sitteplass med setebelte, og Ruter har styrket sin kapasitet for å nå kravene. Det er imidlertid svingninger i behovet for skoleskyss fra år til år, og Ruter trenger nå hjelp til å kartlegge hvor det trengs flere sitteplasser. Meld fra om ståplass og full buss Ruter ber elever, skole og foreldre til melde fra dersom det er skoleskyss hvor det forekommer bruk av ståplasser. Husk å oppgi omtrent hvor mange elever som må stå, tidspunkt og busslinje og send på e-post til skolebuss@ruter.no. Gi plass til alle Meld gjerne fra til skolen om hvordan du opplever skoleskyssen, eller hvis du ser at noen må stå. Samtidig er det viktig at alle seter i bussen benyttes. Ikke sett skolesekken i setet, men gi plass til de som ikke sitter. Det kommer flere busser Ruter minner også om at det i mange tilfeller kommer flere busser like etter hverandre. Er bussen full, vent på neste. Denne vil ofte ha ledig kapasitet. Les hele informasjonsskrivet fra Ruter

34 Jeg har hovedfag i engelsk fra Universitetet i Oslo og dessuten utdanning i pedagogikk, spesialpedagogikk og skoleledelse. Jeg har arbeidet som spesiallærer ved Haukåsen skole i Oslo, som lektor ved Lillestrøm videregående skole og som assisterende rektor ved Nesbru. Dessuten har jeg i to år arbeidet i Utdanningsdirektoratet med flere spennende prosjekter.» Oppgave 3: Hvordan kan denne saken forbedres? Den nye rektoren er hjertelig velkommen til NN videregående skole Hans Hansen har tiltrådt som ny rektor ved NN vgs. f.o.m. i dag Vi ønsker ham hjertelig velkommen. Per Persen skal gå av med pensjon etter lang og innsatsfull tjeneste. Her presenterer Hans seg selv: «Jeg kommer fra stillingen som assisterende rektor ved Nesbru vgs. og gleder meg veldig til å ta fatt på rektorgjerningen ved NN. Det er ekstra hyggelig å være tilbake på skolen jeg selv gikk på i perioden Fra den tiden har jeg mange gode minner, kanskje særlig russerevyen, der jeg var skuespiller, og skoleavisen, der jeg var redaktør. Å få lov til å være med på å stake ut en retning for NN vgs de neste årene blir spennende og det blir viktig å skape et engasjement i kollegiet og blant elevene i denne prosessen. Her er det mye verdifull kompetanse samlet på et brett. Tenk hva vi kan få til hvis vi drar lasset sammen og i samme retning! Jeg ser frem til et nært og konstruktivt samarbeid med alle til beste for skolen. Jeg ønsker også å være tett på der læring skjer, så jeg blir nok å se rett som det er i klasserommene. Viktige arbeidsoppgaver for neste skoleår vil være enda større fokus på tilpasset opplæring for alle. Eikeli har også lang tradisjon med Ungdomsbedrifter som det er naturlig å videreutvikle bl. a. ved å øke samarbeidet med lokalt næringsliv.

35 Hans Hansen ny rektor ved NN vgs Hans Hansen har tiltrådt som ny rektor ved NN videregående skole. Hansen kommer fra stillingen som assisterende rektor ved Nesbru vgs, og gleder seg nå til å være med å utvikle sin gamle skole. - Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på rektorgjerningen ved NN. Det er ekstra hyggelig å være tilbake på skolen jeg selv gikk på i perioden Fra den tiden har jeg mange gode minner, kanskje særlig russerevyen, der jeg var skuespiller, og skoleavisen, der jeg var redaktør. Vil skape engasjement blant lærere og elever Hansen gleder seg særlig til å være med på å utvikle NN vgs videre. - Å få lov til å være med på å stake ut en retning for skolen de neste årene blir spennende. Det blir viktig å skape et engasjement i kollegiet og blant elevene i denne prosessen. Her er det mye verdifull kompetanse samlet på et brett. Tenk hva vi kan få til hvis vi drar lasset sammen og i samme retning! Vil være tett på læringen - Jeg ser frem til et nært og konstruktivt samarbeid med alle til beste for skolen. Jeg ønsker også å være tett på der læring skjer, så jeg blir nok å se rett som det er i klasserommene. Viktige arbeidsoppgaver for neste skoleår vil være enda større fokus på tilpasset opplæring for alle. Eikeli har også lang tradisjon med Ungdomsbedrifter som det er naturlig å videreutvikle bl. a. ved å øke samarbeidet med lokalt næringsliv. Hans Hansen har hovedfag i engelsk fra Universitetet i Oslo, og har i tillegg utdanning i pedagogikk, spesialpedagogikk og skoleledelse. Tidligere har han arbeidet som spesiallærer ved Haukåsen skole i Oslo, som lektor ved Lillestrøm videregående skole og som assisterende rektor ved Nesbru. Han har også arbeidet i Utdanningsdirektoratet med ulike prosjekter i to år. Tidligere rektor Per Persen skal gå av med pensjon etter lang og innsatsfull tjeneste. Vi ønsker ham lykke til, og ønsker samtidig den nye rektoren hjertelig velkommen.

36 Oppgave 4: Hvordan kan denne saken forbedres? Kvalitetssikring av Firefighter NX007B Her i Galleriet har vi vært så heldige å fått gått til innkjøp av et flunkende nytt brannvarslingsanlegg av typen Firefighter NX 007B som er av ny produksjon med de siste tekniske finesser, og dermed blir det tryggere på arbeidsplassen vår i forhold til brann :-) Mandag mellom kl. 10 og 12 kommer to Firefighter Implementation Operators fra firmaet hit for kvalitetssikring og man vil foreta en fullstendig gjennomgang av det nyoppsatte anlegget og gjennomføre hørbarhetsundersøkelser.