ÅRSBERETNING

Transkript

1 2009 ÅRSBERETNING 2009

2 Muligheter og utfordringer i Rom og Jord Geografiske fortrinn for en Internasjonal vekstnæring Overvåkning basert på fjernmåling representerer et internasjonalt vekstområde, og representerer et betydelig forretningsmessig potensial for Nord-Norge. Denne veksten kan relateres til et sterkt økende antall satellitter som bygges og skytes opp, samt et økende fokus på å benytte satellittbaserte tjenester innen miljø, klima, transport og sikkerhet. Stadig flere nasjoner satser på romvirksomhet, og dette betyr et økende behov for tjenester for å understøtte operasjonene samt å handtere og anvende dataene. Vår nordlige beliggenhet er en konkurransefordel for nedlasting av satellittdata fordi man får kontakt med alle omløpene til satellitter i polare baner. Slik overvåkning kan også skje via ubemannede flyvninger, hvor våre lange avstander og store områder gjør kostnadsbesparelsene store og vi kan ligge i forkant av utviklingen. I våre nærområder er det et økende fokus på Nordområdene både politisk og næringsmessig. Flere av de sirkumpolare landene viser en økt tilstedeværelse i nord. Som en følge av dette ser vi økende interessekonflikter mellom de nye og tradisjonell næringer, og også indikasjoner på at de ulike landene har ulik oppfatning m.h.p. tilgang og utnyttelse av naturressursene i området. Foruten behovet for oppdatert og pålitelig informasjon til polar og miljøforskning, er utvidelsene innen offshore olje og gass virksomheten og økt skipstrafikk som følge av endringen i isutbredelsen sentrale drivere. Gryende næringsklynge KSAT har siden etableringen i 2002 investert årlig over 50 millioner kroner i å bygge ut et nettverk av bakkestasjoner, etablere nye tjenester for bruk av satellittdata, samt inngå avtaler med satellitteiere for tilgang til data. KSAT opererer i dag verdens mest moderne bakkestasjon på Svalbard, og har siden 2007 også operert en satellittstasjon på Troll i Antarktis. I KSAT s stasjonsnettverk inngår videre hovedstasjonen i Tromsø samt en mottaksstasjon i Grimstad. Alle de store romorganisasjonene er i dag kunder hos KSAT, og nasjonalt betjenes daglig kunder som Forsvaret/Kystvakta, Kystverket, meteorologisk institutt samt en rekke FoU institusjoner med satellittdata og informasjonstjenester om oljesøl, skipstrafikk og is. KSAT har også det overordnede ansvaret for den satellittbaserte oljeovervåkningstjenesten i Europa i regi av EMSA (European Maritime Safety Agency). Den forretningsmessige utvikling for KSAT har gått fra en årlig omsetning på ca 50 millioner kroner i starten, til ca 250 millioner kroner i Produkter og tjenester som er utviklet med basis i behovene i nord tilpasses nå også til global bruk, og vi forventer den største veksten globalt i årene som kommer. hadde mer enn 100 personer ved inngangen til Andøya Rakettskytefelt og Kongsberg Spacetec hadde rundt 50 ansatte hver. Ved forskningsinstituttene Norsk Polarinstitutt, Norut, Høgskolen i Narvik, UNIS og Universitetet i Tromsø er det rundt 40 forskere relatert til fjernteknologi. Det er også hyggelig at det en fin tilvekst av nye etableringer. Norinnova var delaktig i etableringen av Aranica AS og Taco Scientific AS i 2009, og vi jobber nå i lag med studenter fra Mastergradstudiet i Business Creation and Entrepreneurship med etablering Eagle Eye basert på teknologi fra Norut. Alle disse tre nyetableringene er aktive deltagere i utviklingen av miljøet, og deltok i en omforent søknad til forskningsrådet for å få status som Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI). Utdanning og Innovasjon For å kunne være konkurransedyktig er næringen avhengige av tilgang til menneskelige ressurser med rett kompetanse, samt til FoU-resultater som kan operasjonaliseres i form av nye og bedre produkter og tjenester. Regionen tilbyr relevant utdanning. I tillegg til studiene ved Universitetet i Tromsø har blant annet Høgskolen i Narvik 25 plasser på sitt program for satellitteknologi. Senter for Fjernteknologi ved Universitetet i Tromsø er et samarbeid for å tydeliggjøre en langsiktig strategi for næringsutvikling, forskning og innovasjon. Sentret inkluderer hele det satellittbaserte miljøet i Tromsø fra forskning og utdanning, via systemutvikling, videre til tjenesteleveranser samt bruken av informasjonen. Sentret er også som et viktig virkemiddel for å opprettholde Tromsø-miljøets posisjon som et ledende internasjonalt miljø innen satellittbasert romvirksomhet. For ytterligere å styrke miljøets posisjon arbeides det nå også med å få på plass et SFI. Dr. Jan Petter Pedersen, Vice President, Products and Services KSAT Bård Hall Adm. Dir. Norinnova Antallet ansatte innen fjernteknologi er økende, og sysselsetter i dag rundt 250 personer i regionen. Den største aktøren KSAT Illustrasjon som viser hvordan isfjell er identifisert og fulgt vha satellitt radarbilder over en periode på 10 dager. KSAT arbeider nå med å ta i bruk dette som en tjeneste til kundene. 2 Årsberetning 2009

3 Styrets beretning 2009 Ivan Cato Burkow Morten Grav Ulf Hustad Hege Toft Karlsen Wenche Poppe Pål Vegar Storeheier VIRKSOMHETEN Norinnova er et innovasjonsselskap for teknologi og forskningsbaserte innovasjoner. Slike innovasjoner skal fremmes ved aktiv bruk av kompetanse, kontakt, kontor og kapital. Norinnova er et datterselskap av forsknings- og innovasjonskonsernet Norut. Norinnova ble stiftet som Forskningsparken i Tromsø i 1990, og feirer 20-års jubileum i På disse 20 årene har Norinnova oppnådd sin misjon om å skape nytt og styrke eksisterende næringsliv i Nord-Norge. Som aktiv eier har Norinnova vært involvert i å skape rundt 40 bedrifter med 450 høyteknologiske og kompetanseintensive arbeidsplasser. Som rådgiver har Norinnova vært involvert i enda flere etableringer. I 2009 har Norinnova oppnådd gode resultater på selskapets kjernevirksomhet innen forskningsbasert nyskaping og inkubasjon. De forskningsbaserte bedriftene Aranica, Taco Scientific, Marimol, Prophylix Pharma og Outdoor Environment Technology ble etablert. Flere av disse gikk videre i inkubator Tromsø, hvor også Capia, IntSys, Marealis, Scandinavian Dermal Ingredients var kunder i Norinnova er aksjonær i 3 av bedriftene. Tilveksten av gode ideer er god. I tillegg til 50 forskningsbaserte forretningsideer fra de nordnorske FoU-miljøene var Norinnova involvert i rundt 70 andre innovasjonsprosjekter og nyetableringer. Norinnova et godt grunnlag for nye etableringer gjennom innovasjonsprogrammene knyttet til Distribuert Inkubator, Kvinnovasjon, Gründerhjelpa og Mabit. Å etablere nytt næringsliv er svært krevende og krever et samspill mellom mange aktører. Norinnova har særlig fått støtte fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA - selskapet for industrivekst og Troms fylkeskommune til sitt innovasjonsarbeid i Et synlig bevis på at innovasjonsvirksomheten lykkes og at samarbeidet er fruktbart er at Forskningsparken utvider med et 3. byggetrinn. Barents BioCenter vil stå klart i årskiftet 2010/2011, og dette skal gi den gryende næringen innen marin bioteknologi bedre vekstvilkår. Innovasjon Inkubator Tromsø Inkubatorkonseptet ble etablert i Gjennom inkubatorkonseptet får kvalifiserte nyetableringer tilgang til forretningsmessig kompetanse, administrativ bistand, rimelige lokaler og risikovillig aksjekapital i oppstartsfasen. Dette konseptet er utviklet i samarbeid med SIVA, Innovasjon Norge og Tromsø kommune. Inkubator Tromsø har i 2009 videreutviklet en distribuert inkubatorløsning med næringshagene i Målselv, Nordreisa og Senja under samarbeidsprosjektet Distribuert Inkubator Troms. (DIT). Samarbeidet har skapt en vinn-vinn situasjon for alle parter, og har styrket det faglige innholdet og geografiske tilgjengeligheten for inkubatortilbud til entreprenører i Troms. I 2009 var totalt 11 selskaper deltakere i inkubatoren m/distribuert løsning. Totalt har 19 bedrifter flyttet ut av inkubatoren etter endt inkubatorperiode. Omsetningen i disse bedriftene var i 2008 på 145 mill. Inkubatorprogrammet er utvidet ut 2011, og har en årlig budsjettramme på 1,8 mill. med 50% finansiering fra SIVA. Dette programmet forutsetter 50% regional finansiering. I 2009 er det kommet til to nye aktiviteter relatert til Inkubator Tromsø: DIT-kvinnovasjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringshagene og Norinnova i den distribuerte inkubatorløsningen. Bakgrunnen er regjeringens og KRD sin målsetting og krav om at kvinnandelen blant entreprenører skal være 40% innen SIVA har satt i gang aktiviteter over hele landet for å bidra til denne økningen, og DIT-kvinnovasjon er et av disse tiltakene. Vårt prosjekt ble startet høsten 2009 og har i første omgang finansiering ut Til programmet fikk vi 37 søknader/ forretningsideer fra 44 kvinner, og 18 av disse ble tatt opp i programmet, hvorav 11 er i Tromsø. Det er satt i gang tiltak for å rekruttere flere kvinner fra campus og akademia i Tromsø. Mat- og naturinkubator Troms er et samarbeid mellom Kystens Hus og Norinnova. Høsten 2009 lyste SIVA ut et mat- og naturinkubatorprogram. Kun tre nye matinkubatorer ble tatt opp i programmet, og vårt samarbeidsprosjekt var en av disse. Matinkubatoren har som formål å bidra til flere vekstbedrifter innen mat- og naturbaserte næringer i Troms. Målet er å rekruttere minst 4 bedrifter i 2010 og gjennomføre en fagsamling for disse. Matinkubatoren vil også inngå som et av tilbudene i DIT, og vi har ambisjoner om å utvikle samarbeidsrelasjoner mot inkubatornettverk i Finnmark og Troms fylke. Forskningsbasert nyskaping Nyskapingsvirksomhet og kommersialisering av FoU-resultater skjer i hovedsak gjennom samarbeid med FoU-miljøene i FOR- NY-programmet og Norges Forskningsråd. FORNY-programmet har som formål å kommersialisere FoU-resultater. FORNY-programmet arbeider med idégenerering, -bearbeiding, -beskyttelse og -utvikling frem til bedriftsetablering eller salg av lisenser. I dette samarbeidet inngår Universitetet i Tromsø og Norut-selskapene som de viktigste idégeneratorer og leverandører. I Narvik samarbeider Norinnova med Høgskolen i Narvik og Forskningsparken i Narvik AS. I 2009 har dette samarbeidet resultert i 6 kommersialiseringer i FORNY Nord-Norge. Av dette var det 5 bedrifter og 1 lisens. Idétilfanget i programmet var i 2009 på 50 forretningsidéer. Av disse er 9 idéer i kommersialiseringsfasen. TTO Nord AS og Norinnova AS har inngått en avtale om kommersialisering av FoU-resultater og fordelt rollene i dette arbeidet. TTO Nord har fokus på idésøk, idégenerering og bearbeiding i tidlig fase, mens Norinnova fokuserer på forretningsutvikling, bedriftsetablering og egenkapitalfinansiering. Norinnova vil derfor være naturlig samarbeidspart når en idé kan lede til bedriftsetablering. MABIT-programmet Norinnova har i 12 år hatt det administrative ansvaret for MABIT-programmet, et næringsrettet FoU program for utvikling av marin bioteknologisk industri. MABIT-programmets ledelse arbeider for videreføring av programmet i en ny 5-års periode fra , der man søker å styrke programmet finansielt gjennom et samspill mellom ulike statlige, regionale og private finansieringskilder. Forbruket av offentlige midler i MABIT-programmet utgjorde 8,3 mill., og dette utløste igjen 5,5 mill. i private midler fra næringa. Det gir 40% næringslivsfinansiering av programmet. Programmet ledes av en egen programkoordinator og et styre oppnevnt av styret i Norinnova. I 2009 finansierte MABIT-programmet 30 aktive FoU-prosjekter. INVESTERING Norinnovas tidlig såkornmidler er et viktig redskap for etablering av høyteknologiske bedrifter. Norinnova samarbeider godt med andre fond som kan investere i senere fa- Årsberetning

4 ser, bl.a. Norinnova Invest AS. Norinnova kjøper tjenester fra Norinnova Forvaltning på porteføljeforvaltning av forskningsbaserte etableringer. Norinnova AS har siden 1993 drevet såkorninvesteringer i forsknings- og teknologibaserte nyetableringer i Nord-Norge. Selskapets investeringer de siste årene har i hovedsak vært gjort gjennom deltagelse i såkornfondet Norinnova Invest. Så langt har Norinnova investert 51 mill. i 13 porteføljebedrifter og 22 mill. i investeringsselskap, forsknings- og kunnskapsparker. Det er knyttet høy risiko til slike investeringer, og man har avskrevet 15 mill. i eksisterende portefølje. Stort sett er alle disse resultat av nyere forskning. Selskapet har investert i over 30 etableringer siden Av disse er 13 aktive, 13 solgt med en gevinst på 8 mill. og 7 selskaper er avviklet med et tap på 10 mill. Norinnova har også gjort nedsalg i porteføljen for 13 mill. med en gevinst på 11 mill. Fra porteføljen av selskaper som Norinnova har solgt eller fortsatt har eierandeler i, er det investert over 500 mill. i egenkapital fra andre investorer. I 2009 var det 323 ansatte i den aktive såkorn-porteføljen, men tar man med solgte bedrifter og strategiske investeringer har investeringsvirksomheten vært delaktig i å skape rundt 450 arbeidsplasser, hovedsakelig i Nord-Norge. INNOVASJONSARENA Forskningsparken i Tromsø består i dag Forskningsparken i Tromsø består i dag av to bygninger. Den første ble ferdigstilt i 1994, mens andre byggetrinn ble åpnet i SIVA Tromsø Eiendom eier begge bygning-ene som nå praktisk talt er fullt utleid. I alt har omlag 650 personer sin daglige arbeidsplass i Forskningsparken i Tromsø. Tredje bygge-trinn vil bli fullført i årskiftet 2010/2011 og vil romme Barents BioCenter. Totalt vil bygningsmassen være nærmere m 2. Norinnova er også hovedaksjonær i Linken, Forskningsparkens Møtesenter, som tilbyr velutstyrte lokaler og tjenester ved konferanser, møter og seminarer. Norinnova er med på å arrangere Næringslivsdagen og flere mindre konferanser. Nor-innovas mål er å utvikle kraftfulle, regionale møteplasser for kunnskapsoverføring, idémyldring og entreprenørutvikling. Slike innovasjonsarenaer skal være møteplasser hvor ulike aktører danner nye og verdifulle nettverk. STYRETS SAMMENSETNING OG MØTER Etter generalforsamlingen i juni 2009 har styret i Norinnova hatt følgende sammensetning: Ivan Cato Burkow styreleder), Konsernsjef Norut Morten Grav Investment manager Statoil ASA Ulf Hustad Regionleder SIVA Hege Toft Karlsen Konserndirektør Gjensidige Forsikring BA Wenche Poppe Administrerende direktør TTO Nord AS Pål Vegar Storeheier Forskningsdirektør Universitetet i Tromsø Kari Riddervold Administrerende direktør, Sparebanken Nord-Norge Invest AS (fratrådte 15. april 2010) Styret har i 2009 avholdt 5 møter og behandlet i alt 55 saker. ARBEIDSMILJØ, YTRE MILJØ OG KJØNNSBALANSE Selskapet holder til i Forskningsparken i Tromsø. Arbeidsmiljøet i bedriften oppleves å være godt. Det har ikke vært skader eller ulykker blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet gjennom året har vært 7,8%, herav 7,1% legemeldte. Kun 1,9% av dette var arbeidsrelatert. Selskapet vurderer ansettelser ut fra kompetanse og relevant erfaring. Ved årsskiftet var det 9 ansatte i Nor-innova hvorav 5 menn og 4 kvinner. Styret består av 4 menn og 3 kvinner. I 2009 ble det ikke gjort noen nyansettelse. Norinnova har et bevisst forhold til likestilling, og ser ikke behov for å iverksette tiltak. Norinnova har ansvar for utvikling av Forsk-ningsparken i Tromsø, hvor omlag 650 personer har sin arbeidsplass. Lokalene er moderne med energisparing og det er etablert et system for resirkulering av papir. Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. ÅRSREGNSKAPET Aksjekapitalen og fondskapitalen sikrer et godt driftsgrunnlag for selskapet. Selskapets inntekter inklusive finansinntekter, var i 2009 på kr 18,1 mill. Samlede driftskostnader i perioden, inklusive finanskostnader, beløper seg til kr 22,9 mill. Selskapets driftinntekter har vært tilfredsstillende. Driftsresultatet var på minus 0,1 mill, men det endelige resultatet er preget av urealiserte tap i aksjeporteføljen. Dette gir et resultat før skatt på minus kr 4.8 mill. Det unoterte aksjemarkedet hadde et betydelig verdifall i Selv om aksjemarkedet kom sterkt tilbake i 2009, opplevde mange unoterte selskap et ytterligere verdifall i Norinnova har skrevet ned porteføljen i 2009 på kr mill. for å kompensere for betydelige urealiserte tap. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Styret anser selskapets stilling som god. Styret kjenner ikke til forhold av betydning for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke fremgår av beretning, resultatregnskapet og balansen med noter. Styret mener at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. Styret foreslår at negativt årsresultatet etter skatt på kr disponeres slik: Avsetning til utbytte kr 0 Overføring fra annen egenkapital kr Selskapets egenkapital er ved årets utløp kr FREMTIDSUTSIKTER Norinnova er inne i en spennende fase med omstilling. Norinnova er etter opprettelsen av såkornfondet Norinnova Invest et mer spesialisert innovasjonsselskap. Norinnova ønsker å styrke tilbudet på forretningsutvikling og inkubasjon, samtidig som selskapet ønsker å påta seg administrasjon av flere prosjekter. Selskapet har et godt kapitalgrunnlag for oppfølgingsinvesteringer og investeringskapital til nye bedriftsetableringer. Som kommersialiseringsselskap for Universitetet i Tromsø og Norut-selskapene, har selskapet god tilgang til nye idéer og et stort kompetansenettverk. Norinnova har status som kommersialiseringsenhet i FORNY-programmet for FoU-miljøene i Nord-Norge. Dette gir et godt grunnlag for vurdering av nye prosjekter og investeringer. FORNYprogrammet og selskapets kapitalbase gir handlekraft i nyskapingsarbeidet basert på den kompetanse regionale FoU-miljø besitter innen de områder selskapet ser som fremtidige vekstnæringer. Denne ordningen er under revisjon, og selskapet er forberedt på å omstille seg nye rammebetingelser. Norinnova har vært gjennom en sterk omstilling de siste år. I 2005 overtok TTO Nord noe av virksomheten innen idé-stimulering og idé-arbeid. I 2008 ble Norinnova Invest og Norinnova Forvaltning dannet, og porteføljeforvaltningen ble lagt til Norinnova Forvaltning. Styret arbeider for å styrke innovasjonsvirksomheten i samarbeid med sentrale aktører. Styret vil avslutningsvis takke ledelsen og de ansatte for godt utført arbeid i Årsberetning 2009

5 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note Driftsinntekter Driftsinntekter Prosjektinntekter Konsulentinntekter ekstraordinære Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad 7, Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Renteinntekter Realisert gevinst salg aksjer Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Verdiregulering aksjer Verdiregulering lån porteføljeselskaper Forvaltningskostnader portefølje Andre finanskostnader Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ( ) ( ) RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD ( ) Skattekostnad 8 ( ) ÅRSRESULTAT ( ) ( ) OVERFØRINGER Avsatt til utbytte 0 0 Overføringer til (- fra) annen egenkapital ( ) ( ) SUM OVERFØRINGER ( ) ( ) Årsberetning

6 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Ansvarlig lån Sum anleggsmidler Omløpsmidler Andre fordringer Markedsbaserte aksjer og aksjefond Markedsbaserte obligasjoner Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 6, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Kapitalfond Forskudd Mabit Prosjekt Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Årsberetning 2009

7 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper anvendes: Driftsinntekter Salg av tjenester inntektsføres etterhvert som de opptjenes. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til varekretsløpet. For andre poster enn kundefordringer omfattes poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonsdagen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller senere enn ett år etter transaksjonsdagen. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålyd-ende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes antatte økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Investeringer i aksjer og andeler (anleggsmidler) Aksjene bokføres som hovedregel til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi anses varig lavere, nedskrives de aksjepostene det gjelder til virkelig verdi. Se note 2 for detaljer. Pensjonsmidler Foretaket har kollektive pensjonsforsikringer som omfatter alle ansatte fordelt på innskuddspensjon og ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsesordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Netto pensjonsforpliktelser knyttet til denne er beregnet og balanseført under langsiktig gjeld. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Selskapets pensjonordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget. Note 1 Varige driftsmidler Tomt Kontorutstyr Datautstyr Totalt Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger Note 2 Aksjer Selskap Aksjekapital Antall aksjer Norinnova Pålydende Kostpris Lytix Biopharma AS Lofitorsk AS Senja steinbit AS Norinnova Forvaltning AS Stiftelsen Tromsø Internasjonale skole Northern Biolabs AS , Aranica AS Advanced Biopolymers AS Taco Scientific AS Calanus AS Scan Aqua AS Probio ASA Dualog AS Såkorninvest Nord AS Prophylix Pharma AS Orthogenics AS Forskningsparken Møtesenter AS ObexCode AS , Origo Nord AS Forskningsparken Narvik AS Norinnova Invest AS Sum kostpris totalt Nedskrivning for mindreverdi i porteføljen Totalt bokført verdi Årsberetning

8 Note 3 Ansvarlige lån i porteføljeselskaper Bokført verdi Prophylix Pharma AS Obex Code AS Norinnova Invest AS Scan Aqua AS Totalt Tapsavsetninger Balanseført verdi Note 4 Kortsiktige investeringer Anskaffelsekost Markedsverdi Bokført verdi Andeler; Sparebanken Nord-Norge Grunnfondsbevis Formuesforvaltning AS, aksjefond Sum Note 5 Bundne midler I posten inngår bundne bankinnskudd med kr ,- Note 6 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i NorInnova AS pr består av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Balanseført Ordinære aksjer Sum Selskapets aksjonærer pr var: Navn Aksjer Sum aksjer Eierandel Stemmeandel SIVA ,2 % 24,2 % AL Industrier ASA ,6 % 1,6 % Aker Seafoods Melbu AS ,6 % 1,6 % Norut Tromsø AS ,6 % 50,6 % Troms Kraft Invest AS ,7 % 3,7 % Gjensidige Forsikring BA ,7 % 3,7 % Sparebanken Nord-Norge Invest AS ,9 % 3,9 % Hurtigruten ASA ,8 % 0,8 % Statoil New Energy AS ,0 % 10,0 % Totalt % 100 % Note 7 Pensjonsforpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 9 personer. 4 ansatte har ytelsespensjon. Denne ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. De resterende, samt eventuelt nyansatte tilsluttes innskuddsbasert pensjonsordning. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Resultatførte planavvik/estimatendringer 0 0 Netto pensjonskostnad Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Netto pensjonsforpliktelse Årsberetning 2009

9 Økonomiske forutsetninger pr. 31/12-09 Diskonteringsrente 5,4 % Forventet lønnsregulering 4,5 % Pensjonsregulering 2,2 % G-regulering 4,3 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,7 % Forventet turnover 0,0 % Note 10 Tomt NorInnova AS eier tomten på m 2 som forskningsparkens 1. til 3. byggetrinn er bygget på. Tomten er aktivert i balansen til kr 1,- Note 11 Kapitalfondet NorInnova AS finansierer forsknings- og utviklingsprosjekter, gir ansvarlige lån og tegner aksjekapital. De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. Note 8 Skattekostnad Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt Fordring på skatt pga tilbakeført underskudd Endring i utsatt skattefordel Sum skattekostnad Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Oversikt over midlertidige forskjeller: Pensjonsmidler/forpliktelse Driftsmidler Fordringer Sum % utsatt skattefordel Bevilgninger til FoU-prosjekter aktiveres ikke i regnskapet, men går til reduksjon av kapitalfondet. Aksjer og lån balanseføres som eiendeler i regnskapet. Dersom disse eiendelene må antas å ha mistet sin verdi, blir de nedskrevet i regnskapet og går til reduksjon av kapitalfondet Mottatt fra Kommunaldept Pr : Bevilget til forsknings- og utviklingsprosjekte Pr : Nedskrivning av aksjer og ansvarlige lån Kapitalfondet pr Bevilget til FoU-prosjekter 0 Tilbakeførte bevilgninger 0 Nedskrivning aksjer/fordringer Kapitalfondet pr Det som er nedskrevet utover kapitalfondets størrelse er vist som finanskostnader i resultatregnskapet Note 9 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Posten lønnskostnader er slått sammen av: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader ytelse Pensjonskostnader innskudd Andre lønnsrelaterte ytelser Sum For 2008 er innbetaling av pensjon delvis dekket av premiefond. Av denne årsak stemmer ikke årskostnad mot pensjonsopplysninger i note 7 for dette året. Gjennomsnittlig antall ansatte: 8 9 Note 13 Mabit Selskapet er engasjert til å ivareta drift av MABIT-programmet. I 2009 har selskapet mottatt kr 8,86 mill. på vegne av MABIT-programmet. I 2008 mottok selskapet kr 9,81 mill. Disponible midler til dekning av nye og pågående prosjekter utgjør kr 8,26 mill.pr Pengene er bokført på egen bankkonto plassering, motposten er Forskudd fra Mabit. Ytelser til ledende personer Daglig leder Lønn 1/1-31/ Pensjon Styret Andre ytelser 0 Honorar Revisor Kostnadsført revisjonshonorar i 2009 utgjør kr ,- I tillegg kommer honorar for andre tjenester med kr ,- og attestasjoner div. prosjekt kr ,- Beløpene er inkl. andel mva. Note 13 Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Annen EK Sum EK IB Årets underskudd UB Årsberetning