HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya Møteinnkalling

Transkript

1 FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 18/12 12/286 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /12 12/287 MANDAT OG ARBEIDSOPPGAVER TIL KOMMUNALT ELDREOMBUD 20/12 12/288 AMBULERENDE INNSATSTEAM 21/12 12/289 NY FOLKEHELSELOV OG FOLKEHELSEPROFIL FOR FRØYA /12 12/182 OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FRØYA KOMMUNE OG HELSEFORETAKET ST.OLAVS HOSPITAL 23/12 12/319 UTBYGGING AV NORDSKAG OPPVEKSTSENTER - BEHANDLING AV UTREDNING 24/12 12/291 ORIENTERINGER Sistranda, Helge Borgen Leder Harriet Strand Sekretær Saksdokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Frøya herredshus og

2 FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Hovedutvalget skal til busslommen på Dyrvik på befaring mot slutten av møtet. Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 18/12 12/286 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /12 12/287 MANDAT OG ARBEIDSOPPGAVER TIL KOMMUNALT ELDREOMBUD 20/12 12/288 AMBULERENDE INNSATSTEAM 21/12 12/289 NY FOLKEHELSELOV OG FOLKEHELSEPROFIL FOR FRØYA /12 12/182 OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FRØYA KOMMUNE OG HELSEFORETAKET ST.OLAVS HOSPITAL 23/12 12/319 UTBYGGING AV NORDSKAG OPPVEKSTSENTER - BEHANDLING AV UTREDNING 24/12 12/291 ORIENTERINGER Sistranda, Helge Borgen Leder Harriet Strand Sekretær Saksdokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Frøya herredshus,

3 Melding til medlemmene: Det bes om at spørsmål som ønskes besvart under møtet må være overlevert ordfører/leder med kopi til politisk sekretariat senest 1 uke før møtet, fortrinnsvis på e-post. Dette med bakgrunn i en mer effektiv møteavvikling. Ap og Høyre har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl i møterom teknisk. Borgelig gruppe har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl i møterom B

4 Saknr: 18/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Harriet Strand Arkivsaksnr: 12/286 Arkivkode: 039 Møtebok Sak nr: 18/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 18/12 Hovedutvalg for drift GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som fremlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte

5 Saknr: 19/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Torny Lillian Dalhø Sørlie Arkivsaksnr: 12/287 Arkivkode: X51 Møtebok Sak nr: 19/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 19/12 Hovedutvalg for drift MANDAT OG ARBEIDSOPPGAVER TIL KOMMUNALT ELDREOMBUD Forslag til vedtak. Arbeidsområde: Innenfor sitt arbeidsområde skal eldreombudet sørge at det ikke blir gjort urett mot eldre personer bosatt i Frøya kommune. Eldreombudet skal arbeide for å ivareta de eldres behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse og omsorgstjenestene. Hovedoppgaver. Eldreombudets hovedoppgave er å sørge for at eldre brukere av helse og omsorgstjenestene er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Eldreombudet skal gi informasjon, råd og veileding, blant annet når det gjelder ulike helsetilbud, tilskuddsordninger og andre rettigheter. Det er eldreombudets oppgave å gjøre ordningen kjent. Eldreombudet har ansvar for, på eget initiativ, å fremme saker eller saksforhold til rette innstans. Eldreombudet skal bistå med råd og veiledning til eldre og pårørende i enkeltsaker og henvise til hvilke rettigheter til helse og omsorgstjenester de har. Eldreombudet skal drive oppsøkende virksomhet ved sykehjem, hjemmetjenesten og andre lag og organisasjoner der det vil være hensiktsmessig å komme i kontakt med eldre mennesker. Eldreombudet må ha god kontakt med relevante instanser i kommunen,og samarbeide med ulike interesseorganisasjoner som arbeider for å ivareta eldres rettigheter. Tilleggsoppgaver: Gjennom kurs og annen deltakelse skal eldreombud holde seg oppdatert om sakskomplekset innenfor ombudets ansvarsområde generelt, og eldreombudet spesielt. Eldrerombudet gis en årlig godtgjørelse på kr ,-. Resterende beløp av ,- benyttes til driftsutgifter som blant annet informasjon om tilbudet ved for eksempel oppmøte i lag og organisasjoner, kurs og reisevirksomhet, brosjyrer m.v.

6 Saknr: 19/12 Kommunestyret i Frøya vedtok , jfr. sak nr 211/11, opprettelse av kommunalt eldreombud. Eldrerådet ble tilført kr ,- til dette formål. Administrasjonen har fått i oppgave å se på retningslinjer og mandat til kommunalt eldreombud. Saksopplysninger: I 1997 vedtok Stortinget lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og alle kommuner har i dag plikt til å opprette slike. Eldreombudets hovedoppgave i henhold til nasjonale føringer for eldreombudet, er å sørge for at eldre brukere av helse, omsorgs- og spesialisthelsetjenestene er orientert om eksisterende klageordninger og bistå med formulering av klager. Eldreombudet skal gi den som ber om det, informasjon, råd og veiledning om forhold som hører under eldreombudets arbeidsområde. Informasjon og veiledning er sentrale områder som inngår både i bruker og pårørendeundersøkelser i sykehjem/ hjemmetjenester. Resultater fra bruker og pårørendeundersøkelser er et godt hjelpemiddel for å sikre god kvalitet på tjenestene. Erfaringer fra flere kommuner anbefaler at ombudet kommer tidligere inn når det gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det har tidligere vært et større fokus på spesialisthelsetjenesten, mens svakere grupper som eldre og pleietrengende i kommunen, ikke er blir sett og hørt på en tilfredsstillende måte. Det understrekes at eldreombudet må være ute der målgruppen befinner seg. Eldreombudet bør derfor drive oppsøkende virksomhet ved sykehjem og i hjemmetjenesten og andre arenaer der det vil være hensiktsmessig å komme i kontakt med eldre mennesker. Ulike arbeidsoppgaver: Gi informasjon om eldre / pårørendes rettigheter til helse og velferdstjenester Dette gjelder både informasjon om ulike tjenestetilbud og støtteordninger som finnes. Drive oppsøkende arbeid blant eldre. Ta i mot henvendelser fra brukere og pårørende Bistå med å videreformidle spørsmål eller klage til rette innstans. Bistå med å fremme saker eller løse konflikter. Gi råd og veiledning. Forslag til godtgjøring: Kr ,- måned til sammen kr ,- pr. år. Resterende beløp av ,- benyttes til driftsutgifter som blant annet informasjon om tilbudet ved for eksempel oppmøte i lag og organisasjoner, kurs og reisevirksomhet, brosjyrer m.v.

7 Saknr: 20/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Torny Lillian Dalhø Sørlie Arkivsaksnr: 12/288 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 20/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 20/12 Hovedutvalg for drift AMBULERENDE INNSATSTEAM Forslag til vedtak: Dagens «Rehab.team» defineres til Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering innen helse og omsorgstjenesten. Dagens beskrivelse av Rehabteam evalueres og tilpasses gjeldende lovverk. Det etableres et ambulerende innsatsteam med fagpersonell innen sykepleie, fysioterapi, ergoterapi og annen spisskompetanse innen rehabilitering. Det trekkes inn andre faggrupper i teamet etter behov. Administrativt legges ambulerende innsatsteam under pleie og omsorgstjenesten for å vektlegge tidlig innsats / rehabilitering ved v. sykehjemmet. Virkeområdet for ambulerende innsatsteam er alle helse og omsorgstjenester i Frøya kommune. Målgruppa for teamet er hjemmeboende som blir henvist fra sykehus, fastlege, fagpersonell innen tjenesten og inntaksteamet ved sykehjemmet. Ergoterapitjeneste og hjelpemiddelkoordinator blir en viktig del av et ambulerende innsatsteam hvor blant annet opptrening i eget hjem og tilrettelegging av hjelpemidler til dagliglivets aktiviteter er nødvendig. Saksopplysninger: I kommunestyret den ble det avsatt kr ,- i forbindelse med midler til bruk i Samhandlingsreformen.(pkt. 1.14) Sitat: Det forutsettes at ergoterapeut tilsettes slik at hab/rehabteam kan etableres. Teamet sees i sammenheng med etablering av habilitering/rehabiliteringsplasser ved Frøya sykehjem. Etablering og drift av teamet følges tett av hovedutvalg for drift Samhandlingsreformen legger vekt på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt habilitering og rehabilitering som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusere press på helsetjenestene. Målet med reformen er blant annet å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet Gjennom det lokale arbeidet for å møte samhandlingsreformens utfordringer ble det utarbeidet en planprosess over ulike områder det skulle jobbes med. Ulike arbeidsgrupper, både lokalt og interkommunalt, skulle se på endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet innen helse og omsorgstjenestene, både faglig, organisatorisk og økonomisk. Lokal Samhandlingsgruppe SIO / HO-plan har hatt som mandat å følge opp sammenhenger og helhet i planene fra arbeidsgruppene med vekt på samarbeid, kvalitet og ressurser. En arbeidsgruppe har jobbet med temaet Korttidsavdeling ved sykehjemmet, Helhetlig Pasientforløp i Hjemmet og Rehabilitering. Arbeidsgruppa ser at det politiske vedtaket om etablering av habilitering / rehabiliteringsteam kunne forveksles med det allerede etablerte «Rehab.team». Dette teamet koordinerer tjenester for brukere som har langvarige behov for flere enn en tjeneste. Habilitering innbefatter tilbud om ny læring og vedlikehold av innlærte ferdigheter. Rehabilitering innbefatter trening av ferdigheter som allerede er etablert.

8 Saknr: 20/12 Dagens Rehab.team fungerer i dag som en koordinerende enhet, og oppfyller i stor grad kravet i den nye kommunale helse og omsorgstjenesteloven. Det anbefales at en ny og tydelig beskrivelse utarbeides. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering skal ha en sentral rolle i å legge til rette for god samhandling. Dette gjelder særlig på individnivå mellom pasient/bruker og tjenesteytere, og mellom tjenesteytere fra ulike fag, sektorer og nivåer. Koordinerende enhet skal: Sørge for at tjenester sees i sammenheng Sikre kontinuitet i tjenesteytingen Bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene. Tilrettelegge for brukermedvirkning. På grunn av ulike sammenfallende begreper, og den nye loven om kommunale helse og omsorgstjenester, anbefales det å omdefinere dagens Rehab.team til «Koordinerende enhet» innen helse og omsorgstjenestene. Det politiske vedtaket om etablering av hab/rehabteam erstattes med ambulerende innsatsteam. Bakgrunn for behov om å opprette eget team for tidlig innsats i en rehabiliteringsfase. Tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak i kommunens helse og omsorgstjenester, kan bedre den enkelte pasient / brukers funksjon og mestring, samt redusere behovet for pleie og omsorgstjenester, institusjonsplasser eller spesialisthelsetjenester. Arbeidsgruppa som har jobba med tema «rehabilitering» har vektlagt at brukerne av dagens helse og omsorgstjenester skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. For å kunne bo i eget hjem, er opptrening og trening på daglige gjøremål det viktigste tiltaket. Etter et sykehusopphold og ved korttidsopphold ved sykehjemmet, er tett oppfølging og intensiv trening ofte nødvendig for at treningen skal ha optimal effekt. Tilbud om fysioterapi og ergoterapi er derfor sentrale tilbud for personer som skal trene opp funksjoner og mestre dagliglivets aktiviteter. Systemer for tverrfaglig samarbeid bør da stå i hovedfokus. Arbeidsgruppa mener videre at man lettere kan drive målrettet tjenesteyting på tvers av tjenester med en samlet innsats overfor tjenestemottakere i hjemmet. Det vektlegges også at pasienten/brukeren følges opp av personell fra teamet som de er kjent med, enten hjelpen foregår i eget hjem, ved sykehjemmet eller i heldøgns omsorgsbolig. Fagkompetanse i teamet bør være sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og annet helsepersonell med kompetanse innen rehabilitering. Arbeidsgruppa ønsker å definere et slikt tilbud om habilitering og rehabilitering til et ambulerende innsatsteam Målgruppe for ambulerende innsatsteam: Hjemmeboende innbyggere som blir henvist fra sykehus, fastlege, helsepersonell og inntaksteam ved sykehjemmet I forbindelse med utskriving fra sykehus, korttidsopphold ved sykehjemmet og ved akutt eller gradvis funksjonssvikt. Tjenestebeskrivelse: Minimum to fra teamet gjennomfører sammen hjemmebesøk innen 3 døgn (i henhold til HPH) etter henvendelse. Teamets medlemmer kartlegger brukeren på bakgrunn av sin faglige kompetanse, noe som danner bakgrunn for en samlet tverrfaglig vurdering. Det settes klare målsettinger for teamets innsats sammen med brukeren. Teamet har fast møtepunkt en gang pr uke på sykehjemmet og ved Kysthaven for gjennomgang av saker og klargjøring av teamets innsats. Teamet gir hyppig oppfølging i en tidsavgrenset periode. Teamet kan også benyttes i forhold til behov for saksutredning i forhold til meldte behov for helse og omsorgstjenester. Administrativt ansvar for ambulerende innsatsteam legges under pleie og omsorgstjenesten, for å vektlegge tidlig innsats / rehabilitering ved et sykehjemsopphold.

9 Saknr: 21/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Torny Lillian Dalhø Sørlie Arkivsaksnr: 12/289 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 21/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 21/12 Hovedutvalg for drift NY FOLKEHELSELOV OG FOLKEHELSEPROFIL FOR FRØYA 2012 Forslag til vedtak: Overordnet mål for folkehelsearbeid i Frøya kommune. «Frøya kommune jobber aktivt for å fremme god helse og trivsel gjennom alle livets faser» godkjennes og forankres i kommunens plan og styringssystemer. Delmål: 1. Frøya kommune skal være med å legge til rette for en god start i livet og en god oppvekst for barn og unge. Alle barn og unge skal sikres gode oppvekst- og levekår uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. 2. Inkludering og fysisk aktivitet for alle særlig innen skole og barnehage. 3. Frøya kommune bruker aktivt frivillige lag og organisasjoner for å motvirke ensomhet i befolkningen. 4. En rik fritid for alle. Frøya kommune skal aktivt legge til rette for et rikt og mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter. Folkehelsearbeid og helseperspektiver skal være gjennomgående temaer også på andre tjenesteområder enn helsetjenestene. Folkehelsearbeid prioriteres sterkt i Frøya kommune i åra framover. Det avsettes årlig økonomiske midler i kommunens budsjettet for ulike tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid (jfr. folkehelseprofilen for 2012) Det opprettes en tverrfaglig arbeidsgruppe som utarbeider en handlingsplan med ulike tiltak. Lokal Samhandlingsgruppe SIO / HO-plan sørger for administrativ og politisk godkjenning av forslag som arbeidsgruppen kommer fram til. Etablering av en frisklivskoordinator i ca 30 % stilling, som administrativt legges under området Familie og Helse. Koordinator skal ha helsefaglig bakgrunn. Etablering av lokal eller interkommunal folkehelsekoordinator i 50% stilling fra Vedlegg: Folkehelseprofil for Frøya Ny Folkehelselov Ny folkehelselov skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer og økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse i samfunnsutviklingen. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringer. Kommunens mål og strategier for folkehelsearbeid skal være forankret i kommunens planstrategi. Det er kommunen som sådan, og ikke bestemte sektorer /virksomheter som har ansvar for å fremme befolkningens helse i kommunen, jfr. IS 1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012

10 Saknr: 21/12 Den nye loven om folkehelse vil gi kommunen store utfordringer når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. Det vil komme krav om at måten en velger å løse kommunes utfordringer innen dette området på, skal være kunnskapsbasert.(statistikk, analyser). Forebygging er et viktig element både i Nasjonal Omsorgsplan og Samhandlingsreformen, og kommunen bør organisatorisk ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå, herunder bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utvikling av god og hhv. dårlig helse. Ny kommunal helse- og omsorgslov har også som kjennetegn at stadig mere av helsearbeidet skal skje i kommunal eller interkommunal regi. Folkehelseprofil Frøya kommune har nå mottatt sin folkehelseprofil, utgitt av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Folkehelseprofilen gir oss et grunnlag for videre analyse og planarbeid rundt folkehelsa i Frøya. For Frøya viser profilen følgende: At kommunen har høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet At flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig At andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig At ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.- klassinger At røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. At færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. At utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ut til å være høyere enn ellers i landet At antall uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsgjennomsnittet og jevnstore kommuner i Sør- Trøndelag At flere dør på grunn av hjerte- karsykdom på Frøya enn ellers i landet. Analyse / vurdering: Gjennom arbeidet med samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SIO) er det avdekket mange felles problemstillinger rundt folkehelsearbeid i kommunene, og det fremheves at det kan være formålstjenlig å angripe noen av utfordringene samlet. Blant annet anbefales interkommunalt arbeide når det gjelder: økt folkehelsekompetanse og at kunnskapsarbeidet skal være basert på evidens, resultatmål og evaluering. Vi må benytte de evaluerings- og forskningsmetoder som er tilgjengelig, gjennomføre evaluering systematisk og på den måten skaffe oss kunnskap om hva som har effekt og hva som ikke har effekt. Vurdere opprettelse av interkommunal folkehelsekoordinator. Helse i plan slik at kommunens overordnede planer fremmer befolkningens helse og motvirker sosiale forskjeller. Forebyggende tiltak i kommunene. Frisklivssentral / interkommunale tiltak. Forankre alt arbeide politisk og i plan- og styringssystemet i kommunen. Folkehelsearbeid og helseperspektiver skal være et gjennomgående tema også i planer på andre felter enn helsearbeid. Dette må gjenspeiles i ressurstilgangen i økonomiplanen. Helse i alt vi gjør. Skape god politisk involvering, gjerne gjennom deltakelse i styringsgrupper og referansegrupper. Lokale prosjektledere i SIO har samlet kartlagt de viktigste forebyggende tiltak i kommunene, og områder det er behov for å styrke når det gjelder folkehelsearbeid. Disse er: Folkehelse og helsefremmende arbeid. Ansettelse av folkehelsekoordinator. Opprettelse av frisklivssentraler. Ungdom med psykiske problemer. Foreldreveiledning helsefremmende tiltak rettet mot hele familien. Tiltak relatert til livskvalitet.

11 Saknr: 21/12 Forskning, kompetanse og fagnettverk. Utvikle strategier for helsefremmende arbeid. For Frøya sin del ser vi at vi allerede har svært mange tiltak som drives i dag, men som ikke er organisert på en god måte, og som resulterer i at tilbud som allerede er etablert ikke kommer godt nok ut til Frøyas befolkning. Ansatte innen kommunehelsetjenesten signaliserer behov for en koordinator som kan bruke ressurser på planlegging og tilrettelegging slik at ulike tilbud i større grad når ut til befolkningen. Slik det er i dag bruker ansatte tid og ressurser på tilrettelegging, koordinering og organisering av ulike tilbud. Dette oppleves ikke som en effektiv bruk av fagressurser. En lokal prosjektgruppe jobber med organisering av en frisklivssentral og hvilke tilbud som naturlig skal ligger under en slik sentral. Fokusområder er kosthold / ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Vi vet at dagens store folkesykdommer også rammer unge mennesker, dette er en grunn til å sette ekstra fokus på barn og unge. Frisklivssentral en del av den kommunale helsetjeneste. Organisatorisk er det behov for opprettelse av en frisklivskoordinator som jobber direkte med folkehelse. En frisklivskoordinator må etter helsedirektoratets Veileder for etablering av frisklivssentraler, være autorisert helsepersonell og ha minimum treårig helsefaglig utdanning. Frisklivskoordinator må inneha helse og/eller pedagogisk høgskoleutdanning som gir kompetanse om helse og helseatferd. Øvrige ansatte i en frisklivssentral bør inneha kompetanse innen kosthold, fysisk aktivitet, tobakksforebyggende arbeid, endringsfokusert veiledning, friluftsliv, psykisk helse, barn og unge, lavterskeltilbud og minoritetsgrupper. Tidlig intervensjon er svært viktig for å hindre sykdomsutvikling for pasienter med Kols, overvekt, type 2- diabetes, høy blodtrykk, psykiske lidelser med mer. Evaluering av frisklivstilbud viser at dette er et hensiktsmessig tilbud og at strukturert og individuell tilpasset trening og oppfølging for mange er avgjørende for å forsette med aktivitet på egenhånd. Når det gjelder stilling som folkehelsekoordinator, foreslås følgende oppgaver til stillingen: Forankring av folkehelseloven i Frøya kommune. Synliggjøre folkehelseperspektivet Kartlegge behov Kartlegge tiltak Ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Planarbeid, gi innspill til kommunale planer. Knytte kontakter og allianser Fremme samarbeid - offentlig/frivillig arbeid/næringsliv Være pådriver for nye tiltak Samarbeide med eksterne aktører og institusjoner Når det gjelder stillinger som frisklivskoordinator og folkehelsekoordinator, så ser vi at begge stillingene har flere sammenfallende arbeidsoppgaver, men at folkehelsekoordinators arbeide er mere rettet opp i mot strategiarbeid og samfunnsutvikling et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. En vurdering vil da være om disse stillingene kan slåes sammen og utgjøre ca 80% stilling. Interkommunalt samarbeide vil da på dette område bestå i kompetanseutveksling mellom kommunene, planstrategier, erfaringsutvekslinger og samarbeid rundt forskning. Helse i plan. Rådmannen i Frøya kommune, gjennom lederforum, har kommet med forslag til mål og strategiområder når det gjelder folkehelsearbeid i Frøya. Forslag til mål er sammenfattet i Lokal Samhandlingsgruppe SIO / HO-plan, og er også foreslått brukt som overordnet mål i kommunens helhetlig Omsorgsplan.

12 Saknr: 21/12 Forslag til overordnet mål for folkehelsearbeid i Frøya kommune: Frøya kommune jobber aktivt for å fremme god helse og trivsel gjennom alle livets faser Følgende delmål foreslås: Frøya kommune skal være med å legge til rette for en god start i livet og en god oppvekst for barn og unge. Alle barn og unge skal sikres gode oppvekst- og levekår uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Inkludering og fysisk aktivitet for alle særlig innen skole og barnehage. Frøya kommune bruker aktivt frivillige lag og organisasjoner for å motvirke ensomhet i befolkningen. En rik fritid for alle. Frøya kommune skal aktivt legge til rette for et rikt og mangfoldig tilbud av kulturog fritidsaktiviteter. Når det gjelder Frøya kommunes folkehelseprofil for 2012,blir det viktig å jobbe systematisk med å iverksette tiltak som kan gi oss positive effekter både på kort og lang sikt. Profilen viser at vi har utfordringer når det gjelder høyere utdanning, dårlig trivsel blant 10.- klassinger, andel gravide som røyker, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og andel type 2-diabetes, legemiddelbrukere. «Familiens hus» v. Kysthaven, skal være en samhandlingsarena mellom ulike tjenester. Et familiesenter er en tverrfaglig primærtjeneste som er rettet mot familie og lokalsamfunn, og som samarbeider med spesialisthelsetjenesten. «Familiens hus» vil i så måte være en viktig aktør i folkehelsearbeidet og lokalisering av en frisklivssentral. Organisering og opprettelse av en frisklivssentral kan på lengre sikt gi oss positive effekter. Skal vi lykkes i satsningen på folkehelsearbeid framover, er vi avhengig av forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom kommunens ulike tjenesteområder, og frivillige lag og organisasjoner. Folkehelsearbeidet vårt må tydelig forankres på politisk nivå og i plan- styringssystemer. Det foreslås derfor at det sette av øremerka midler hvert år i budsjettet for folkehelsearbeid. Dette viser at vi som kommune ønsker å satse på folkehelsearbeid framover. Dette innbefatter både opprettelsen av lokal /interkommunal folkehelsekoordinator i 50 % stilling, og økonomiske midler til konkrete tiltak.

13 Saknr: 22/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Beathe Sandvik Meland Arkivsaksnr: 12/182 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 22/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 5/12 Eldrerådet /12 Kommunalt Brukerråd /12 Hovedutvalg for drift / Kommunestyret OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FRØYA KOMMUNE OG HELSEFORETAKET ST.OLAVS HOSPITAL Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. Kommunalt brukerråd sin uttalelse til kommunestyret: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. Enstemmig. Eldrerådets uttalelse: Eldrerådet støtter innstillinga til kommunestyret. Enstemmig Eldrerådets behandling i møte : Følgende forslag til vedtak ble fremmet: Eldrerådet støtter innstillinga til kommunestyret. Enstemmig

14 Saknr: 22/12 Vedlegg: Overordnet samarbeidsavtale (12/234-1 vedlegg) Tjenesteavtale for den akkuttmedisinske kjede (12/234-1 vedlegg) Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommunen og St.Olavs Hospital HF (12/234-1 vedlegg) Praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelse og utskriving av pasienter mellom kommunen og St. Olavs Hospital HF. (12/234-1 vedlegg) Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten m.m. (12/234-2) Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen startet sin innføring En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav hospital HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, St. Olav Hospital HF Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olav Hospital HF. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter, samt erfaringer kommunene i Sør-Trøndelag og St. Olav Hospital HF har med tilsvarende avtaler gjennom flere år. Gjeldende avtaler opphører fra og med , nye avtaler gjøres gjeldende fra samme tidspunkt eller når avtaler er vedtatt av kommunestyrene og underskrevet av ordfører. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag samt Nord-Trøndelag.

15 Saknr: 22/12 Om arbeidet med forslag til avtaler Fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag anbefalte et forslag på forhandlingsopplegg, der hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO og Fjellregionen) skulle delta i forhandlingene med hver sine lokale forhandlingsledere. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olav hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, SIO Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Dette felles forhandlingsutvalget opprettet 3 arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse har levert innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Når det gjelder tjenesteavtale og retningslinjer for utskriving av pasienter fra sykehus til kommunen, bygger denne på sentral forskrift gitt av HOD. Forskriften regulerer både varsling, definisjoner av når en pasient er utskrivingsklar og legger føringer for når betalingsplikt for kommunene inntrer. Dette har vært et krevende punkt i forhandlingene fordi praksis på dette området berører kostnadsspørsmål, og hvorvidt de overføringer som er gitt kommunene gjennom budsjett 2012 fra staten, vil være tilstrekkelig for å finansiere utskrivingspraksis fra sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert forskriftens bestemmelser, men samtidig påpekt at erfaringer i 2012 der utskrivingspraksis overskrider anslagene som er lagt til grunn for bevilgning til kommunene, og tilsvarende uttrekk fra sykehusenes budsjetter, kan medføre endringer både i forskrift, praktisering og økonomiske overføringer. Partene viser i vedlagte forslag til tjenesteavtale og retningslinjer om innleggelse og utskriving av pasienter, en tydelig uttrykt intensjon om at praksis og samhandling om utskrivingsklare pasienter fra sykehus til kommune bør kjennetegnes ved at: Varsel om utskriving som hovedregel bør skje på dagtid mellom og Utskrivingspraksis, overføring av pasientdata etc. skal ivareta hensynet til pasientens krav om helhetlige og trygge tjenester gjennom hele behandlingsforløpet. Samhandlingspraksis skal bygge på likeverdighet mellom partene, og at det er hensynet til pasienten som skal være førende for utvikling av god samhandling. Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i Helse- og omsorgstjenesteloven Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9, og 10. Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet om behov for evaluering og eventuelt revidering av tjenesteavtalenene før utgangen av 2012.

16 Saknr: 22/12 KS`anbefalninger til kommunene: KS har i brev til kommunene ( ) uttalt at de er uenige i departementets fortolkning av forskrift om utskrivingsklare pasienter, at det ikke kan inngås rettslig bindende avtaler om at varsel om utskrivingsklar pasient kun skal skje innenfor bestemte tidspunkter. I nytt brev til kommunene ( ) sier de følgende: Vurdering: en gjennomgang av situasjonen Økonomiske konsekvenser: Hvis kommunene ikke gjør sin del av jobben med å ta imot ferdigbehandlede pasienter, vil dette binde opp ressurser i form av betaling til helseforetaket. Dette vil igjen medføre at det blir mindre ressurser til forebygging. Tilsvarende vil ordningen med medfinansiering medføre unødvendige kostnader hvis kommunene ikke etablerer alternativer for en del pasienter og hvis en ikke satser på forebygging. Reformen er finansiert slik at det skal lønne seg for kommunene å arbeide forebyggende.. Miljømessige konsekvenser: Ikke relevant Mulige personalmessige konsekvenser: Frøya kommune må vurdere både organisering og sammensetning av kompetanse i tjenestene. Det er sannsynlig at refomen fører til at en utvidelse av antall ansatte blir nødvendig. Konsekvenser for universell utforming: Universell utforming vil alltid være viktig. I framtida ar det nødvendig at vi tenker universell utforming som et utvidet begrep samfunnet må legges til rette for at våre innbyggere opplever mestring. Konsekvenser for barn og unge: Avtalene innebærer et samordnet system for kvalitetssikring av pasientbehandling gjennom omforente rutiner for helhetlig pasientforløp, egne koordinatorer hvis en har langvarige og omfattende behov, individuell plan og egne rutiner tilpasset barn og unge med hensyn til samarbeid om inn ig utskriving fra sykehus. Systemet blir mer forpliktende enn tidligere. På kort og lang sikt: Mer fokus på sekundær og primærforebygging vil forsinke utvikling av funksjonstap / tap av helse som følge av livsførsel og kroniske sykdommer. Dette vil igjen føre til bedre livskvalitet. Den kommunale forhandlingsdelegasjonen vil tilrå at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken.

17 Saknr: 23/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Arvid Hammernes Arkivsaksnr: 12/319 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 23/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 23/12 Hovedutvalg for drift / Kommunestyret UTBYGGING AV NORDSKAG OPPVEKSTSENTER - BEHANDLING AV UTREDNING Innstilling: Plangruppa for Nordskag oppvekstsenter foretar videre planlegging av barnehageutbygging med 3 avdelinger som foreslått. Barnehageutbyggingen ønskes igangsatt så snart som mulig. Plangruppa skal utarbeide forprosjekt på både barnehage- og skoledelen med grunnlag i foretatt utredningsarbeid. Skoleutbygging kommer som en egen sak senere. Vedlegg: Romprogram Tegningsskisse Ideskisse prinsippløsning for tilbygg Situasjonskart i måletokk 1:1000 Referat fra plangruppemøte Saksopplysninger: Nedsatt plangruppe for Nordskag oppvekstsenter har kommet så langt i sitt arbeid at det foreligger en utredning som er klar for politisk behandling. Følgende har ligget til grunn for arbeidet: Kommunestyret vedtok i sak 165/10, handlingsplan budsjett 2011, å bevilge 1,0 mill. kr i budsjett 2011 og å sette 4,0 mill. kr i 2012 i økonomiplanen. Kommunestyret vedtok i sak 207/11, budsjett 2012 og handlingsplan for , der det ble bevilget 5,0 mill kr i budsjettet for 2012 og avsatt 5,0 mill. kr i 2013 i økonomiplanperioden for Nordskag oppvekstsenter. Samtidig sa kommunestyret følgende vedrørende saken: Oppvekstsenteret Nordskag og Nabeita: Vi forutsetter at det settes trykk på planlegging og utbygging av begge oppvekstsentrene. Skolebruksplan brukes som grunnlag for planlegging og anbudsrunde. Anbudsrunde kjøres med forbehold om endringer jfr. høringsrunde skolebruksplana. Rådmann bes snarest utforme mandat til begge prosjektgruppene. Anbudsrunde kjøres felles for begge prosjektene, og begge forventes å stå ferdig til skolestart 2013.

18 Saknr: 23/12 Kommunestyrets vedtok i sak 5/12 følgende vedrørende mandat: Mandat for prosjektgruppene for Nabeita og Nordskag oppvekstsenter: Plangruppene skal utrede romprogram og nødvendige fysiske tiltak som skal til for at anbefalinger i skole- og barnehagebruksplanen skal kunne realiseres. Plangruppene skal vurdere kostnader knyttet til tiltakene i forhold til kommunens investeringsbudsjett. Plangruppene skal vurdere alternative løsninger og gjennomføringsmodeller. Plangruppene skal levere rapport med innhold som beskrevet over i løpet av februar 2012 etter nærmere avtale med Rådmannen. Nedsatt plangruppe har bestått av Tina Larsen, virksomhetsleder ved Nordskag oppvekstsenter, Siv-Tove Skarshaug, ped. leder ved Nordskag oppvekstsenter, Grethe Korsbø Lund, hovedverneombud, Sten Kristian Røvik, økonomisjef Helge Borgen, leder av hovedutvalg for drift, og Arvid Hammernes, fagleder leder for plangruppa. Arkitekt Otto Falkenberg på virksomheten tekniske tjenester har bistått plangruppa i arbeidet fra og med 2. halvår Plangruppa har hatt 3 møter i 2. halvår 2011 og 2 møter så langt i år. Otto Falkenberg har utarbeidet flere ideskisser. Felles for de første skissene er at de viser tilbygg med 2 avdelinger for småbarn. Det er tenkt 9 barn i hver ny småbarnsavdeling. Den ene avdeling skal erstatte nåværende brakkeløsning. Tilbygget er mot vest og inntil eksisterende fløy med barnehage. Storbarnsavdelingen på 18 barn skal fortsatt være i eksisterende bygning. Skissene viser også tilbygging mot øst for skoledelen. Her foreligger det flere skisser/alternativer. Plangruppa fikk en ny situasjon å forholde seg til da foreliggende forslag til Skole og barnhagebehovsplan viser en prognose med elevtallsøkning på 30 elever, fra 41 elever i 2011/12 til 70 elever i 2020/21. Forslag til Skole- og barnehagebehovsplan sier bl.a. følgende vedrørende Nordskag oppvekstsenter: Det er kun Nordskag oppvekstsenter som vil få behov for utvidet skolekapasitet fra skoleåret 2014/15 og utover. Det er allerede en presset arealsituasjon for skoledelen ved Nordskag oppvekstsenter med dagens elevtall. Skolen har tre klasserom og fire klasser og har tatt i bruk grupperom som klasserom for å løse klassesituasjonen. Her er det ellers lite grupperom, dårlige garderober, personalrom og lager. Nordskag kan regne med en kraftig elevtallsvekst fom skoleåret 2014/15. Elevtallet ved denne skolen vil øke fra 40 elever i dag til 70 elever i skoleåret 2020/21. Nordskag oppvekstsenter trenger økt snarlig kapasitet. Her er det behov for et litt stort klasserom, flere grupperom av variert størrelse, bedre garderobefasiliteter, lager og større personalrom. Barnehagen planlegges som en tre-avdelingsbarnehage. Tomteforholdene er gode for utvidelse til begge disse formålene. Trafikksituasjonen og av / påstigning bør få en bedre planløsning i framtidig prosjektering. Naturområdet og tomteforholdene legger til rette for gode framtidige leke- og uteareal for både elever og barn i barnehagen Plangruppa har gått nærmere inn i saken og utarbeidet et romprogram. Dette viser at det for skoledelen er nettoareal på 808 m 2 og bruttoareal på 1035 m 2. Dette gir en brutto-/nettofaktor på 1,28 som er normalt og 14,8 m 2 per elev basert på 70 elever, og dette er også et normalt tall. Otto Falkenberg har i notat av kommet med følgende: I e-post av er totalt arealbehov for tilbygg til Nordskag oppvekstsenter skissert til ca. 790 m2. Arealbehovet er basert på oppvekstbruksplanens tall som viser behov for 50 barnehageplasser og et maksimalt elevtall på 70 fra ca. år Det er antydet mulige alternative utbyggingsetapper hvor utbyggingen kan deles opp i inntil 3 byggetrinn på hhv. 250m2 som trinn 1 for utbygging av to nye barnehageavdelinger. Trinn 2 og 3 gjelder utbygging av skoledelen med hhv. 395 og 145 m2. I landstatistikken over byggekostnader for barnehager fra Byggfakta er totalkostnaden for barnehager for Sør- Trøndelag i gjennomsnitt kr pr. m2 i 1. kvartal Dersom vi legger på 4% prisstigning har vi en kostnad på ca kr/m2 i 1. kvartal 2012.

19 Saknr: 23/12 Kvadratmeterprisen for barnehager varierer i statistikken mellom de ulike fylkene fra ca. kr til kr med et landsgjennomsnitt på ca kr/m2. Jeg har valgt å benytte kr/m2 i kostnadsberegningen under. Til orientering kan nevnes at Norconsult i oppvekstbruksplanen stipulerer en kostnad på kr/m2 I tillegg til nybyggingskostnadene må en påregne noe ombyggingskostnader for eksisterende bygning pga. endret bruk og omdisponering av arealer. Disse stipuleres til kr/m2 for 690 m2 som er arealet i eksisterende bygg. Kostnader knyttet til fjerning av provisoriske brakkeløsninger for barnehagen er ikke medtatt. Et kostnadsestimat kan på dette grunnlag settes opp søm følger: Byggetrinn areal kr/m2 sum merknad 1 barnehage baseareal allaktivitet/undervisning Ombygging eks. bygg Usikker kostnad Total byggekostnad Otto Falkenberg har utarbeidet tegningsskisse av tilbygging og ombygging. Den følger vedlagt. Følgende 3 alternativer kan være til stede: Alt. 1 ny barnehage i 2 avdelinger Tilbygg 250 m 2 Ombygging 200 m 2 Sum: Alt. 2 alt. 1 + skoledel som tilbygg for trinn 3 7 uten aktivitetsrom Tilbygg 645 m 2 Ombygging 690 m 2 Sum: 6,5 mill. kr 1,0 mill. kr 7,5 mill. kr 16,77 mill. kr 3,45 mill. kr mill. kr Alt. 3 alt. 2 + aktivitetsrom Alt. 2 Aktivitetsrom 145 m 2 Sum: 20,22 mill. kr 3,77 mill. kr 23,99 mill. kr Otto Falkenberg har skrevet følgende om utbyggingsmønstre: Mht. alternative utbyggingsmønstre kan en se for seg tilbygg for barnehage og skoledel utført som skissert i ett byggetrinn. Det er også mulig å tenke seg oppdeling i flere byggetrinn tilpasset finansiering og behov over tid: 1. Barnehage med to nye avdelinger. 250 m2 2. Skoledel med nye baseareal for trinn 3-7 men uten allaktivitetsrom 395 m2 3. Allaktivitetsrom med tilhørende birom. 145 m2 Pkt. 2 og 3 kan også gjennomføres som ett byggetrinn.

20 Saknr: 23/12 Plangruppas enstemmige anbefaling i møte : Barnehagen utbygges i henhold til den økonomiske rammen som foreligger. Samtidig må skoledelen inkl. aktivitetsrom utbygges, jf. anbefalinger i skole- og barnehagebruksplanen, men den delen kan tas etter at barnehagen er ferdig utbygd. Plangruppa anbefaler at det utarbeides forprosjekt på både barnehage- og skoledelen. Igangsetting av skoledelen anbefales oppstartet 2013, og dvs. etter barnehageutbyggingen er ferdig. Vurdering: Plangruppa har i henhold til kommunestyrets vedtak av , sak 5/12, utredet romprogram og nødvendige fysiske tiltak som skal til for at anbefalinger i skole- og barnehagebruksplanen skal kunne realiseres. Samtidig er kostnadene knyttet til tiltakene i forhold til kommunens investeringsbudsjett vurdert. Det er vanskelig å ta stilling til skoleutbygging på nåværende tidspunkt da skole- og barnehagebruksplanen ikke er ferdigbehandlet. Av den grunn ønsker vi at videre planlegging konsentreres om barnehageutbygging slik at den delen kan igangsettes så snart som mulig. Imidlertid bør det godkjennes at det i henhold til plangruppas anbefaling utarbeides forprosjekt på både barnehage- og skoledelen. Et forprosjekt vil forberede en framtidig løsning for oppvekstsenteret. Skoleutbygging må komme som en egen sak senere.

21 Saknr: 24/12 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for drift Møtedato: Saksbehandler: Harriet Strand Arkivsaksnr: 12/291 Arkivkode: 039 Møtebok Sak nr: 24/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 24/12 Hovedutvalg for drift ORIENTERINGER Vedlagt følger brev fra Statens Vegvesen invitasjon til fylkessamling om trafikksikkerhet

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harriet Strand Arkiv: 039 Arkivsaksnr.: 12/286 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak: Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som fremlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/286-1 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Saksopplysninger: Vurdering: Rådmann/etatssjef:

23 FRØYA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for drift: Møtested: Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møtedato: Fra og med sak: 6/12 Til og med sak: 17/12 Møtetid: Av utvalgets medlemmer møtte 7 av 7 Faste representanter i Hovedutvalg for drift i perioden AP,H: Helge Borgen, leder Eli Ann Karlsen, nestleder Vida Zubaite-Bekken Anders Gåsø Frp, V og Sp: Sten S Arntzen Vibeke Franck Sehm Ola Grønskag Faste representanter med forfall: AP,H: Vida Zubaite-Bekken Anders Gåsø Frp, V og Sp: Sten S Arntzen Vibeke Franck Sehm Vararepresentanter som møtte: AP,H: Ann Kristin Kristoffersen Tore Myrseth Frp, V og Sp: Terje Grytvik Halgeir Hammer Merknader: 1. Innkalling med saksliste ble enstemmig godkjent. Underskrift: Helge Borgen Leder Ola Grønskag Protokollunderskriver Harriet Strand Sekretær

24 HOVEDUTSKRIFT Utvalg : Hovedutvalg for drift Møtedato: SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 6/12 12/197 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /12 12/190 SYKEFRAVÆR /12 11/1601 ANBUD BEDRIFTSHELSETJENESTE 9/12 12/229 TIDLIG INNSATS 10/12 12/194 KUNNSKAPSLØFT FRØYA 11/12 12/152 SKOLERUTEN /12 11/692 NYE VEDTEKTER SKOLEFRITIDSORDNINGEN I FRØYA KOMMUNE 13/12 07/174 SØKNAD OM GODKJENNING AV NESSET BARNEHAGE - MILJØRETTET HELSEVERN HUS 2, "MARIHØNA" 14/12 10/1112 BYGGING AV NABEITA OPPVEKSTSENTER - BEHANDLING AV FORPROSJEKT 15/12 11/104 SLUTTREGNSKAP MED PROSJEKT VARMESTYRING FRØYA SYKEHJEM 16/12 11/752 NYE OMSORGSBOLIGER I BEINSKARDET- 18 BOENHETER ENDRING AV PROSJEKTET 17/12 12/198 ORIENTERINGER 2

25 6/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som framlagt. Enstemmig Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som framlagt. 7/12 SYKEFRAVÆR 2011 Vedtak: Hovedutvalg for drift tar sykefraværsrapporten for Frøya kommune til orientering. Enstemmig Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift tar fraværet for Frøya kommune til orientering. 8/12 ANBUD BEDRIFTSHELSETJENESTE Vedtak: Hovedutvalg for drift slutter seg til avtalen som er inngått med bedriften Bedriftshelsa AS. Enstemmig Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift slutter seg til avtalen som er inngått med bedriften Bedriftshelsa AS. 9/12 TIDLIG INNSATS Vedtak: 1. Midler til tidlig innsats stilt til disposijon av kommunestyret fordeles av hovedutvalget. 2. Rådmannen bes utarbeide en overordnet plan hvor tema/fokusområder i samsvar med saksframlegget legges til grunn. 3. Alle tiltak som får tildelt midler skal planfestes i utviklingsplaner eller virksomhetsplaner og resultatoppnåelse skal kunne dokumenteres. 4. Hovedutvalget behandler overordnet plan (j.fr. pkt. 2) så snart som mulig etter at virksomhetsledere og tillitsvalgte har vært delaktig i arbeidet. Enstemmig 3

26 Forslag til vedtak: 1. Midler til tidlig innsats stilt til disposijon av kommunestyret fordeles av hovedutvalget. 2. Rådmannen bes utarbeide en overordnet plan hvor tema/fokusområder i samsvar med saksframlegget legges til grunn. 3. Alle tiltak som får tildelt midler skal planfestes i utviklingsplaner eller virksomhetsplaner og resultatoppnåelse skal kunne dokumenteres. 4. Hovedutvalget behandler overordnet plan (j.fr. pkt. 2) så snart som mulig etter at virksomhetsledere og tillitsvalgte har vært delaktig i arbeidet. 10/12 KUNNSKAPSLØFT FRØYA Vedtak: Hovedutvalg for drift tar rådmannens informasjon til orientering. Enstemmig Forslag til vedtak: Hovedutvalg for drift tar rådmannens informasjon til orientering. 11/12 SKOLERUTEN Vedtak: Vedlagte forslag til skolerute for skoleåret vedtas. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer dersom det er behov for det. Vedtatt med 4 mot tre stemmer avgitt av repr. Ola Grønskag, Terje Grytvik og Halgeir Hammer. Hovedutvalgets behandling i møte : Venstre fremmet følgende forslag til endring i forslag til vedtak: 1. planleggingsdag onsdag 15. august. Votering: Rådmannens forslag: Vedtatt med 4 mot 3 stemmer avgitt av repr. Ola Grønskag, Terje Grytvik og Halgeir Hammer. Venstres forslag: Falt med 4 mot 3 stemmer avgitt av repr. Ola Grønskag, Terje Grytvik og Halgeir Hammer. Forslag til vetak: Vedlagte forslag til skolerute for skoleåret vedtas. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer dersom det er behov for det. 4

27 12/12 NYE VEDTEKTER SKOLEFRITIDSORDNINGEN I FRØYA KOMMUNE Hovedutvalgets innstilling til kommunestyret: Nye vedtekter for skolefritidsordningen i Frøya kommune vedtas med virkning fra Rådmann gis fullmakt til å endre størrelsen på betalingssatsene i forhold til timesinndelingen i vedtektene. Enstemmig Innstilling: Nye vedtekter for skolefritidsordningen i Frøya kommune vedtas med virkning fra Rådmann gis fullmakt til å endre størrelsen på betalingssatsene i forhold til timesinndelingen i vedtektene. 13/12 SØKNAD OM GODKJENNING AV NESSET BARNEHAGE - MILJØRETTET HELSEVERN HUS 2, "MARIHØNA" Vedtak: Nesset barnehage, hus 2, avd Marihøna godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Enstemmig Forslag til vedtak: Nesset barnehage, hus 2, avd Marihøna godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 14/12 BYGGING AV NABEITA OPPVEKSTSENTER - BEHANDLING AV FORPROSJEKT Hovedutvalgets innstilling til kommunestyret: Frøya kommune godkjenner at forprosjektbeskrivelsen og alt. 1 for Nabeita oppvekstsenter med en ramme på 22,4 mill. kr legges til grunn for videre arbeid. Prosjektets totalramme og finansiering fremlegges for politisk behandling etter at anbud er innhentet. Enstemmig Innstilling: Frøya kommune godkjenner at forprosjektbeskrivelsen og alt. 1 for Nabeita oppvekstsenter med en ramme på 22,4 mill. kr legges til grunn for videre arbeid. Prosjektets totalramme og finansiering fremlegges for politisk behandling etter at anbud er innhentet. 5

28 15/12 SLUTTREGNSKAP MED PROSJEKT VARMESTYRING FRØYA SYKEHJEM Hovedutvalgets innstilling til kommunestyret: Sluttregnskapet med prosjektet varmestyring på Frøya Sykehjem som viser en totalkostnad på kr ,- inkl. mva., godkjennes. Enstemmig Innstilling: Sluttregnskapet med prosjektet varmestyring på Frøya Sykehjem som viser en totalkostnad på kr ,- inkl. mva., godkjennes. 16/12 NYE OMSORGSBOLIGER I BEINSKARDET- 18 BOENHETER ENDRING AV PROSJEKTET Hovedutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret slutter seg til forslag om revisjon av prosjektet med utgangspunkt i skisse datert Kommunestyret tar til etterretning utsettelse av byggestart og ber om at en tar sikte på byggestart i løpet av august Kommunestyret ber om at kostnadskonsekvens for prosjektet utarbeides snarest, og at resultatet forelegges Kommunestyret for behandling når dette foreligger. Enstemmig Innstilling: Kommunestyret slutter seg til forslag om revisjon av prosjektet med utgangspunkt i skisse datert Kommunestyret tar til etterretning utsettelse av byggestart og ber om at en tar sikte på byggestart i løpet av august Kommunestyret ber om at kostnadskonsekvens for prosjektet utarbeides snarest, og at resultatet forelegges Kommunestyret for behandling når dette foreligger. 17/12 ORIENTERINGER Leder Helge Borgen: Ref. orientering i Formannskapet i går om årshjul. Ref. også ønsket om at virksomhetslederne skal redegjøre for budsjettets virkning på virksomheten. Først ut - familie/helse - pleie- og omsorg Ønske virksomhetsleder for familie/helse i marsmøtet (virkning av reduksjonene + hvordan er status nå og i framtiden). 2. halvår virksomhetsledere oppvekst. Repr. Eli Ann Karlsen: Spurte om SKUP-opplæring for politikere i HFD og SU. 6

29 Arvid Hammernes: Rapport om utbedring på Nordskaget, j.fr. KST vedtak. Rapport utdelt. Leder Helse Borgen: Befaring så snart som mulig på busslommen på Dyrvik. Konklusjon: Befaring i mars. Ønsker politi, vegvesen, grendalag + evt. flere. Rådmannen orienterte om og delte ut - statistikk for henvendelser til legevaktsentralen i Rapport fra virksomhetsleder familie/helse Faglig vurdering av innsparingene i familie/helse i Rapport fra Trony Sørlie om - Samhandlingsreformen - Helhetlig omsorgsplan - Uttalelser fra plasstillitsvalgt v/hamarvik barnehage og klubben ved Nabeita skole om utbygginga på Nabeita (jfr. sak 14/12). 7

30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torny Lillian Dalhø Sørlie Arkivsaksnr.: 12/287 Arkiv: X51 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift MANDAT OG ARBEIDSOPPGAVER TIL KOMMUNALT ELDREOMBUD Eldreombud i Frøya kommune. Forslag til vedtak. Arbeidsområde: Innenfor sitt arbeidsområde skal eldreombudet sørge at det ikke blir gjort urett mot eldre personer bosatt i Frøya kommune. Eldreombudet skal arbeide for å ivareta de eldres behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse og omsorgstjenestene. Hovedoppgaver. Eldreombudets hovedoppgave er å sørge for at eldre brukere av helse og omsorgstjenestene er orientert om eksisterende klageordninger og å bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Eldreombudet skal gi informasjon, råd og veileding, blant annet når det gjelder ulike helsetilbud, tilskuddsordninger og andre rettigheter. Det er eldreombudets oppgave å gjøre ordningen kjent. Eldreombudet har ansvar for, på eget initiativ, å fremme saker eller saksforhold til rette innstans. Eldreombudet skal bistå med råd og veiledning til eldre og pårørende i enkeltsaker og henvise til hvilke rettigheter til helse og omsorgstjenester de har. Eldreombudet skal drive oppsøkende virksomhet ved sykehjem, hjemmetjenesten og andre lag og organisasjoner der det vil være hensiktsmessig å komme i kontakt med eldre mennesker. Eldreombudet må ha god kontakt med relevante instanser i kommunen,og samarbeide med ulike interesseorganisasjoner som arbeider for å ivareta eldres rettigheter. Tilleggsoppgaver:

31 Gjennom kurs og annen deltakelse skal eldreombud holde seg oppdatert om sakskomplekset innenfor ombudets ansvarsområde generelt, og eldreombudet spesielt. Eldrerombudet gis en årlig godtgjørelse på kr ,-. Resterende beløp av ,- benyttes til driftsutgifter som blant annet informasjon om tilbudet ved for eksempel oppmøte i lag og organisasjoner, kurs og reisevirksomhet, brosjyrer m.v. Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/287-1 MANDAT OG ARBEIDSOPPGAVER TIL KOMMUNALT ELDREOMBUD Kommunestyret i Frøya vedtok , jfr. sak nr 211/11, opprettelse av kommunalt eldreombud. Eldrerådet ble tilført kr ,- til dette formål. Administrasjonen har fått i oppgave å se på retningslinjer og mandat til kommunalt eldreombud. Saksopplysninger. I 1997 vedtok Stortinget lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og alle kommuner har i dag plikt til å opprette slike. Eldreombudets hovedoppgave i henhold til nasjonale føringer for eldreombudet, er å sørge for at eldre brukere av helse, omsorgs- og spesialisthelsetjenestene er orientert om eksisterende klageordninger og bistå med formulering av klager. Eldreombudet skal gi den som ber om det, informasjon, råd og veiledning om forhold som hører under eldreombudets arbeidsområde. Informasjon og veiledning er sentrale områder som inngår både i bruker og pårørendeundersøkelser i sykehjem/ hjemmetjenester. Resultater fra bruker og pårørendeundersøkelser er et godt hjelpemiddel for å sikre god kvalitet på tjenestene. Erfaringer fra flere kommuner anbefaler at ombudet kommer tidligere inn når det gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det har tidligere vært et større fokus på spesialisthelsetjenesten, mens svakere grupper som eldre og pleietrengende i kommunen, ikke er blir sett og hørt på en tilfredsstillende måte. Det understrekes at eldreombudet må være ute der målgruppen befinner seg. Eldreombudet bør derfor drive oppsøkende virksomhet ved sykehjem og i hjemmetjenesten og andre arenaer der det vil være hensiktsmessig å komme i kontakt med eldre mennesker. Ulike arbeidsoppgaver: Gi informasjon om eldre / pårørendes rettigheter til helse og velferdstjenester Dette gjelder både informasjon om ulike tjenestetilbud og støtteordninger som finnes. Drive oppsøkende arbeid blant eldre. Ta i mot henvendelser fra brukere og pårørende Bistå med å videreformidle spørsmål eller klage til rette innstans.

32 Bistå med å fremme saker eller løse konflikter. Gi råd og veiledning. Forslag til godtgjøring: Kr ,- måned til sammen kr ,- pr. år. Resterende beløp av ,- benyttes til driftsutgifter som blant annet informasjon om tilbudet ved for eksempel oppmøte i lag og organisasjoner, kurs og reisevirksomhet, brosjyrer m.v. Rådmann/etatssjef:

33 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torny Lillian Dahlø Sørlie Arkivsaksnr.: 12/288 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift ETABLERING AV AMBULERENDE INNSATSTEAM Vedtak: Forslag til vedtak: Dagens «Rehab.team» defineres til Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering innen helse og omsorgstjenesten. Dagens beskrivelse av Rehabteam evalueres og tilpasses gjeldende lovverk. Det etableres et ambulerende innsatsteam med fagpersonell innen sykepleie, fysioterapi, ergoterapi og annen spisskompetanse innen rehabilitering. Det trekkes inn andre faggrupper i teamet etter behov. Administrativt legges ambulerende innsatsteam under pleie og omsorgstjenesten for å vektlegge tidlig innsats / rehabilitering ved v. sykehjemmet. Virkeområdet for ambulerende innsatsteam er alle helse og omsorgstjenester i Frøya kommune. Målgruppa for teamet er hjemmeboende som blir henvist fra sykehus, fastlege, fagpersonell innen tjenesten og inntaksteamet ved sykehjemmet. Ergoterapitjeneste og hjelpemiddelkoordinator blir en viktig del av et ambulerende innsatsteam hvor blant annet opptrening i eget hjem og tilrettelegging av hjelpemidler til dagliglivets aktiviteter er nødvendig. Vedlegg: Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/288-1 AMBULERENDE INNSATSTEAM 12/288-2 AMBULERENDE INNSATSTEAM Saksopplysninger: I kommunestyret den ble det avsatt kr ,- i forbindelse med midler til bruk i Samhandlingsreformen.(pkt. 1.14) Sitat: Det forutsettes at ergoterapeut tilsettes slik at hab/rehabteam kan etableres. Teamet sees i sammenheng med etablering av

34 habilitering/rehabiliteringsplasser ved Frøya sykehjem. Etablering og drift av teamet følges tett av hovedutvalg for drift Samhandlingsreformen legger vekt på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt habilitering og rehabilitering som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusere press på helsetjenestene. Målet med reformen er blant annet å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet Gjennom det lokale arbeidet for å møte samhandlingsreformens utfordringer ble det utarbeidet en planprosess over ulike områder det skulle jobbes med. Ulike arbeidsgrupper, både lokalt og interkommunalt, skulle se på endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet innen helse og omsorgstjenestene, både faglig, organisatorisk og økonomisk. Lokal Samhandlingsgruppe SIO / HO-plan har hatt som mandat å følge opp sammenhenger og helhet i planene fra arbeidsgruppene med vekt på samarbeid, kvalitet og ressurser. En arbeidsgruppe har jobbet med temaet Korttidsavdeling ved sykehjemmet, Helhetlig Pasientforløp i Hjemmet og Rehabilitering. Arbeidsgruppa ser at det politiske vedtaket om etablering av habilitering / rehabiliteringsteam kunne forveksles med det allerede etablerte «Rehab.team». Dette teamet koordinerer tjenester for brukere som har langvarige behov for flere enn en tjeneste. Habilitering innbefatter tilbud om ny læring og vedlikehold av innlærte ferdigheter. Rehabilitering innbefatter trening av ferdigheter som allerede er etablert. Dagens Rehab.team fungerer i dag som en koordinerende enhet, og oppfyller i stor grad kravet i den nye kommunale helse og omsorgstjenesteloven. Det anbefales at en ny og tydelig beskrivelse utarbeides. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering skal ha en sentral rolle i å legge til rette for god samhandling. Dette gjelder særlig på individnivå mellom pasient/bruker og tjenesteytere, og mellom tjenesteytere fra ulike fag, sektorer og nivåer. Koordinerende enhet skal: Sørge for at tjenester sees i sammenheng Sikre kontinuitet i tjenesteytingen Bidra til at tjenesteyterne samarbeider om planlegging og organisering av tilbudene. Tilrettelegge for brukermedvirkning. På grunn av ulike sammenfallende begreper, og den nye loven om kommunale helse og omsorgstjenester, anbefales det å omdefinere dagens Rehab.team til «Koordinerende enhet» innen helse og omsorgstjenestene. Det politiske vedtaket om etablering av hab/rehabteam erstattes med ambulerende innsatsteam. Bakgrunn for behov om å opprette eget team for tidlig innsats i en rehabiliteringsfase. Tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak i kommunens helse og omsorgstjenester, kan bedre den enkelte pasient / brukers funksjon og mestring, samt redusere behovet for pleie og omsorgstjenester, institusjonsplasser eller spesialisthelsetjenester.

35 Arbeidsgruppa som har jobba med tema «rehabilitering» har vektlagt at brukerne av dagens helse og omsorgstjenester skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. For å kunne bo i eget hjem, er opptrening og trening på daglige gjøremål det viktigste tiltaket. Etter et sykehusopphold og ved korttidsopphold ved sykehjemmet, er tett oppfølging og intensiv trening ofte nødvendig for at treningen skal ha optimal effekt. Tilbud om fysioterapi og ergoterapi er derfor sentrale tilbud for personer som skal trene opp funksjoner og mestre dagliglivets aktiviteter. Systemer for tverrfaglig samarbeid bør da stå i hovedfokus. Arbeidsgruppa mener videre at man lettere kan drive målrettet tjenesteyting på tvers av tjenester med en samlet innsats overfor tjenestemottakere i hjemmet. Det vektlegges også at pasienten/brukeren følges opp av personell fra teamet som de er kjent med, enten hjelpen foregår i eget hjem, ved sykehjemmet eller i heldøgns omsorgsbolig. Fagkompetanse i teamet bør være sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og annet helsepersonell med kompetanse innen rehabilitering. Arbeidsgruppa ønsker å definere et slikt tilbud om habilitering og rehabilitering til et ambulerende innsatsteam Målgruppe for ambulerende innsatsteam: Hjemmeboende innbyggere som blir henvist fra sykehus, fastlege, helsepersonell og inntaksteam ved sykehjemmet I forbindelse med utskriving fra sykehus, korttidsopphold ved sykehjemmet og ved akutt eller gradvis funksjonssvikt. Tjenestebeskrivelse: Minimum to fra teamet gjennomfører sammen hjemmebesøk innen 3 døgn (i henhold til HPH) etter henvendelse. Teamets medlemmer kartlegger brukeren på bakgrunn av sin faglige kompetanse, noe som danner bakgrunn for en samlet tverrfaglig vurdering. Det settes klare målsettinger for teamets innsats sammen med brukeren. Teamet har fast møtepunkt en gang pr uke på sykehjemmet og ved Kysthaven for gjennomgang av saker og klargjøring av teamets innsats. Teamet gir hyppig oppfølging i en tidsavgrenset periode. Teamet kan også benyttes i forhold til behov for saksutredning i forhold til meldte behov for helse og omsorgstjenester. Administrativt ansvar for ambulerende innsatsteam legges under pleie og omsorgstjenesten, for å vektlegge tidlig innsats / rehabilitering ved et sykehjemsopphold. Rådmann/etatssjef:

36 dih3.tm DEL II: TILTAK 1. Organisering Forskrift om re-/habilitering fastslår at re-/habiliteringsvirksomheten skal være planlagt og være en egen virksomhet i kommunen (6). Dette innebærer at tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Forskriften krever imidlertid ikke en egen organisasjonsenhet. Forskriften krever en koordinatorfunksjon som skal kunne ta i mot henvendelser fra alle brukere og fagpersoner som melder om behov for re-/habilitering. Det innebærer også at kommunen skal ha et fast kontaktpunkt overfor spesialisthelsetjenesten. 1.1 Re-Ihabiliteringskoordinator Kommunen vil trenge en ny stilling som koordinator for re-/habilitering. Koordinator skal være leder og ansvarlig for driften i re-/habiliteringsteamet. Oppgavene til koordinator vil være: - Kontaktperson ved henvendelser om re-/habilitering - Forberede og innkalle til møter for re-/habiliteringsteamet - Ha oversikt over ansvarsgrupper som er i virksonihetene - Ha ansvar for å legge til rette for kompetanseoppbygging når det gjelder re-/habilitering - Ansvar for koordinering og oppfølging av støttekontakter/fritidsassistenter bør ligge her 1.2 Re-/habiliteringsteam Re-/habiliteringsteamet skal ha et overordnet ansvar for å utvikle systemer/rutiner for samarbeid både på system og individnivå bl.a. opprettelse av ansvarsgrupper og godkjenning av individuelle planer som er utarbeidet i den enkelte ansvarsgruppe. - Re-/habiliteringsteamet skal avvikle møte I gang pr mnd. og ved behov - Drøfter søknader og fatter vedtak - Tar ansvar for kompetanseutvikling innen fagområdet - Drøfter aktuelle prinsippielle saker som blir lagt frem Overordnet ansvar for at brukermedvirkning blir ivaretatt - Ansvar for å fange opp behov for å planlegge, iverksette og evaluere felles tiltak for ulike brukergrupper - Skal samle erfaringer, bidra til overordnet planlegging og etablere et helhetlig re /habiliteringstilbud Re-/habiliteringsteamet bør bestå av koordinator, en fagperson fra familie/helse oppnevnt av virksomhetsieder og en fagperson fra habilitering!-rehabilitering oppnevnt av virksomhetsleder. Teamet knytter til seg andre fagpersoner ved behov. Alle vurderinger som gjøres i teamet skal skje i nært samarbeid med brukerne. Vedtak fattes av virksomhetsiederne. 1.3 Flytskjema på saksprosess Det vil fremgå av flytskjema hvordan saksprosessen vil foregå, og gjennom en skjematisk fremstilling vil det skje slik ut: 12

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torny Lillian Dalhø Sørlie Arkivsaksnr.: 12/289 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for drift NY FOLKEHELSELOV OG FOLKEHELSEPROFIL FOR FRØYA Vedtak: Forslag til vedtak: Overordnet mål for folkehelsearbeid i Frøya kommune. «Frøya kommune jobber aktivt for å fremme god helse og trivsel gjennom alle livets faser» godkjennes og forankres i kommunens plan og styringssystemer. Delmål: 1. Frøya kommune skal være med å legge til rette for en god start i livet og en god oppvekst for barn og unge. Alle barn og unge skal sikres gode oppvekst- og levekår uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. 2. Inkludering og fysisk aktivitet for alle særlig innen skole og barnehage. 3. Frøya kommune bruker aktivt frivillige lag og organisasjoner for å motvirke ensomhet i befolkningen. 4. En rik fritid for alle. Frøya kommune skal aktivt legge til rette for et rikt og mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter. Folkehelsearbeid og helseperspektiver skal være gjennomgående temaer også på andre tjenesteområder enn helsetjenestene. Folkehelsearbeid prioriteres sterkt i Frøya kommune i åra framover. Det avsettes årlig økonomiske midler i kommunens budsjettet for ulike tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid (jfr. folkehelseprofilen for 2012) Det opprettes en tverrfaglig arbeidsgruppe som utarbeider en handlingsplan med ulike tiltak. Lokal Samhandlingsgruppe SIO / HO-plan sørger for administrativ og politisk godkjenning av forslag som arbeidsgruppen kommer fram til. Etablering av en frisklivskoordinator i ca 30 % stilling, som administrativt legges under området Familie og Helse. Koordinator skal ha helsefaglig bakgrunn. Etablering av lokal eller interkommunal folkehelsekoordinator i 50% stilling fra 2013.

38 Vedlegg: Ny folkehelselov og Folkehelseprofil for Frøya Ny Folkehelselov Ny folkehelselov skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer og økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse i samfunnsutviklingen. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringer. Kommunens mål og strategier for folkehelsearbeid skal være forankret i kommunens planstrategi. Det er kommunen som sådan, og ikke bestemte sektorer /virksomheter som har ansvar for å fremme befolkningens helse i kommunen, jfr. IS 1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 Den nye loven om folkehelse vil gi kommunen store utfordringer når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. Det vil komme krav om at måten en velger å løse kommunes utfordringer innen dette området på, skal være kunnskapsbasert.(statistikk, analyser). Forebygging er et viktig element både i Nasjonal Omsorgsplan og Samhandlingsreformen, og kommunen bør organisatorisk ruste seg til å ivareta forebygging på systemnivå, herunder bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utvikling av god og hhv. dårlig helse. Ny kommunal helse- og omsorgslov har også som kjennetegn at stadig mere av helsearbeidet skal skje i kommunal eller interkommunal regi. Folkehelseprofil Frøya kommune har nå mottatt sin folkehelseprofil, utgitt av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Folkehelseprofilen gir oss et grunnlag for videre analyse og planarbeid rundt folkehelsa i Frøya. For Frøya viser profilen følgende: At kommunen har høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet At flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig At andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig At ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger At røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. At færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. At utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ut til å være høyere enn ellers i landet At antall uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsgjennomsnittet og jevnstore kommuner i Sør-Trøndelag At flere dør på grunn av hjerte- karsykdom på Frøya enn ellers i landet.

39 Analyse / vurdering. Gjennom arbeidet med samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SIO) er det avdekket mange felles problemstillinger rundt folkehelsearbeid i kommunene, og det fremheves at det kan være formålstjenlig å angripe noen av utfordringene samlet. Blant annet anbefales interkommunalt arbeide når det gjelder: økt folkehelsekompetanse og at kunnskapsarbeidet skal være basert på evidens, resultatmål og evaluering. Vi må benytte de evaluerings- og forskningsmetoder som er tilgjengelig, gjennomføre evaluering systematisk og på den måten skaffe oss kunnskap om hva som har effekt og hva som ikke har effekt. Vurdere opprettelse av interkommunal folkehelsekoordinator. Helse i plan slik at kommunens overordnede planer fremmer befolkningens helse og motvirker sosiale forskjeller. Forebyggende tiltak i kommunene. Frisklivssentral / interkommunale tiltak. Forankre alt arbeide politisk og i plan- og styringssystemet i kommunen. Folkehelsearbeid og helseperspektiver skal være et gjennomgående tema også i planer på andre felter enn helsearbeid. Dette må gjenspeiles i ressurstilgangen i økonomiplanen. Helse i alt vi gjør. Skape god politisk involvering, gjerne gjennom deltakelse i styringsgrupper og referansegrupper. Lokale prosjektledere i SIO har samlet kartlagt de viktigste forebyggende tiltak i kommunene, og områder det er behov for å styrke når det gjelder folkehelsearbeid. Disse er: Folkehelse og helsefremmende arbeid. Ansettelse av folkehelsekoordinator. Opprettelse av frisklivssentraler. Ungdom med psykiske problemer. Foreldreveiledning helsefremmende tiltak rettet mot hele familien. Tiltak relatert til livskvalitet. Forskning, kompetanse og fagnettverk. Utvikle strategier for helsefremmende arbeid. For Frøya sin del ser vi at vi allerede har svært mange tiltak som drives i dag, men som ikke er organisert på en god måte, og som resulterer i at tilbud som allerede er etablert ikke kommer godt nok ut til Frøyas befolkning. Ansatte innen kommunehelsetjenesten signaliserer behov for en koordinator som kan bruke ressurser på planlegging og tilrettelegging slik at ulike tilbud i større grad når ut til befolkningen. Slik det er i dag bruker ansatte tid og ressurser på tilrettelegging, koordinering og organisering av ulike tilbud. Dette oppleves ikke som en effektiv bruk av fagressurser. En lokal prosjektgruppe jobber med organisering av en frisklivssentral og hvilke tilbud som naturlig skal ligger under en slik sentral.

40 Fokusområder er kosthold / ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Vi vet at dagens store folkesykdommer også rammer unge mennesker, dette er en grunn til å sette ekstra fokus på barn og unge. Frisklivssentral en del av den kommunale helsetjeneste. Organisatorisk er det behov for opprettelse av en frisklivskoordinator som jobber direkte med folkehelse. En frisklivskoordinator må etter helsedirektoratets Veileder for etablering av frisklivssentraler, være autorisert helsepersonell og ha minimum treårig helsefaglig utdanning. Frisklivskoordinator må inneha helse og/eller pedagogisk høgskoleutdanning som gir kompetanse om helse og helseatferd. Øvrige ansatte i en frisklivssentral bør inneha kompetanse innen kosthold, fysisk aktivitet, tobakksforebyggende arbeid, endringsfokusert veiledning, friluftsliv, psykisk helse, barn og unge, lavterskeltilbud og minoritetsgrupper. Tidlig intervensjon er svært viktig for å hindre sykdomsutvikling for pasienter med Kols, overvekt, type 2-diabetes, høy blodtrykk, psykiske lidelser med mer. Evaluering av frisklivstilbud viser at dette er et hensiktsmessig tilbud og at strukturert og individuell tilpasset trening og oppfølging for mange er avgjørende for å forsette med aktivitet på egenhånd. Når det gjelder stilling som folkehelsekoordinator, foreslås følgende oppgaver til stillingen: Forankring av folkehelseloven i Frøya kommune. Synliggjøre folkehelseperspektivet Kartlegge behov Kartlegge tiltak Ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Planarbeid, gi innspill til kommunale planer. Knytte kontakter og allianser Fremme samarbeid - offentlig/frivillig arbeid/næringsliv Være pådriver for nye tiltak Samarbeide med eksterne aktører og institusjoner Når det gjelder stillinger som frisklivskoordinator og folkehelsekoordinator, så ser vi at begge stillingene har flere sammenfallende arbeidsoppgaver, men at folkehelsekoordinators arbeide er mere rettet opp i mot strategiarbeid og samfunnsutvikling et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. En vurdering vil da være om disse stillingene kan slåes sammen og utgjøre ca 80% stilling. Interkommunalt samarbeide vil da på dette område bestå i kompetanseutveksling mellom kommunene, planstrategier, erfaringsutvekslinger og samarbeid rundt forskning. Helse i plan. Rådmannen i Frøya kommune, gjennom lederforum, har kommet med forslag til mål og strategiområder når det gjelder folkehelsearbeid i Frøya. Forslag til mål er sammenfattet i Lokal Samhandlingsgruppe SIO / HO-plan, og er også foreslått brukt som overordnet mål i kommunens helhetlig Omsorgsplan. Forslag til overordnet mål for folkehelsearbeid i Frøya kommune: Frøya kommune jobber aktivt for å fremme god helse og trivsel gjennom alle livets faser

41 Følgende delmål foreslås: Frøya kommune skal være med å legge til rette for en god start i livet og en god oppvekst for barn og unge. Alle barn og unge skal sikres gode oppvekst- og levekår uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Inkludering og fysisk aktivitet for alle særlig innen skole og barnehage. Frøya kommune bruker aktivt frivillige lag og organisasjoner for å motvirke ensomhet i befolkningen. En rik fritid for alle. Frøya kommune skal aktivt legge til rette for et rikt og mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter. Når det gjelder Frøya kommunes folkehelseprofil for 2012,blir det viktig å jobbe systematisk med å iverksette tiltak som kan gi oss positive effekter både på kort og lang sikt. Profilen viser at vi har utfordringer når det gjelder høyere utdanning, dårlig trivsel blant 10.- klassinger, andel gravide som røyker, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og andel type 2-diabetes, legemiddelbrukere. «Familiens hus» v. Kysthaven, skal være en samhandlingsarena mellom ulike tjenester. Et familiesenter er en tverrfaglig primærtjeneste som er rettet mot familie og lokalsamfunn, og som samarbeider med spesialisthelsetjenesten. «Familiens hus» vil i så måte være en viktig aktør i folkehelsearbeidet og lokalisering av en frisklivssentral. Organisering og opprettelse av en frisklivssentral kan på lengre sikt gi oss positive effekter. Skal vi lykkes i satsningen på folkehelsearbeid framover, er vi avhengig av forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom kommunens ulike tjenesteområder, og frivillige lag og organisasjoner. Folkehelsearbeidet vårt må tydelig forankres på politisk nivå og i plan- styringssystemer. Det foreslås derfor at det sette av øremerka midler hvert år i budsjettet for folkehelsearbeid. Dette viser at vi som kommune ønsker å satse på folkehelsearbeid framover. Dette innbefatter både opprettelsen av lokal /interkommunal folkehelsekoordinator i 50 % stilling, og økonomiske midler til konkrete tiltak. Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 12/289-1 NY FOLKEHELSELOV OG FOLKEHELSEPROFIL FOR FRØYA 2012 Saksopplysninger: Vurdering:

42 Rådmann/etatssjef:

43 FOLKEHELSEPROFIL 2012 Frøya Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens aldersog kjønnssammensetning. Om befolkningen Befolkningsstørrelsen i kommunen har endret seg lite i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Fra 1. januar 2012 trer lov om folkehelsearbeid i kraft. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Levekår Miljø Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skole Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger. Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Geir Stene-Larsen (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Forsidefoto: Colourbox Bokmål Elektronisk distribusjon: Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Folkehelseprofil for 1620 Frøya, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011:

44 Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Figur 1. Inntektsulikhet, 2009 Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Figur 1 er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet. Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Figur 2. Uføretrygdede under 45 år, Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold. Figur 2 viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Figur 3. Trivsel på skolen, 10. trinn, 2011 Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Figur 3 viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Folkehelseprofil for 1620 Frøya, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2011: