kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune

Transkript

1 kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune

2 3 Innholdsfortegnelse 1. OVERORDNET MÅLSETTING FOR PERIODEN ORGANISERING AV KOMMUNENS KULTURARBEID I DAG a) Signaler i den nye Kulturmeldingen b) Den profesjonelle kunsten c) Kunstbyen Risør d) Kultur og kreative næringer som satsningsfelt i stedsutvikling 3. KULTUREN I DET OFFENTLIGE ROMMET - MÅL OG TILTAK I PERIODEN a) Risørhuset - byen kulturhus b) Risør Bibliotek c) Risør Kino innholdsfortegnelse 4. BARN OG UNGE I RISØR KOMMUNE BRUKERE OG SKAPERE AV KUNST OG KULTUR a) Unge Talenter b) Ungdommens Kulturmønstring c) Den Kulturelle Skolesekken d) Et voksende Musikkmiljø e) Kulturskolen 5. KULTURARRANGEMENTER SOM VISES IGJEN I LANDSKAPET OG ER EN DEL AV KOMMUNENS MERKEVAREBYGGING a) Risør Kammermusikkfest b) Villvin Kunsthåndverkmarked c) Risør Bluegrassfestival d) Risør Trebåtfestival e) 100% Risør 6. EN AKTIV KUNSTPOLITIKK a) Kunstformidling b) Utsmykking av kommunale bygg 7. MUSEUM OG AKVARIUM DET FRIVILLIGE KULTURARBEIDET ET AKTIVT LAG OG FORENINGSLIV IDRETT OG FRITID a) Helsefremmende arbeid b) Innbyggere med flerkulturell bakgrunn c) Rehabilitering

3 4 overordnet målsetting for perioden Kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune OVERORDNET MÅLSETTING FOR PERIODEN Risør er kunst- og kulturbyen hvor engasjerte og stolte mennesker skaper vekst og livskvalitet. Alle i Risør kommune skal ha tilgang til kunst- og kulturopplevelser i et bredt spekter og av høy kvalitet. Risør kommune ønsker å ha en aktiv kunstog kulturpolitikk. Vår praksis skal gjenspeile en helhetlig tenkning hvor kunst og kultur står sentralt og har sin egenverdi, men også er åpen for nye tanker og annerledes samarbeidsformer. Formidling og bevisstgjøring av Risørs særegne kulturarv, representert gjennom bygningsmiljøet, sjøfarts- og håndverkstradisjonen skal gi identitet og fungere som brobygger til moderne kunst- og kulturuttrykk. Et hovedmål i all kulturpolitikk er at alle innbyggere skal sikrest tilgang til kulturgodene. Det handler om retten til å delta i kulturlivet, og det handler om likeverd. Kunst- og kulturlivet skal være tilgjengelig for alle mennesker i samfunnet. Utøvere skal ha arenaer både til å skape og formidle ulike kunst- og kulturuttrykk. Kunst og kultur skal bidra til å synliggjøre Risør kommune også langt utenfor kommunegrensene. Kunst og kultur skal bidra til at mennesker utvikler fellesskap og fellesfølelse og får utnyttet sin egenart. Kunst og kultur skal ha vekstvilkår i kraft av sin egenverdi, men også som en del av en identitetsbygging relatert til andre felt, det være i utvikling av nye prosjekter innen kultur / næring og opplevelse.

4 5 Innledning ORGANISERING AV KOMMUNENS KULTURARBEID I DAG Mange kommuner har forlatt ordningen med egen kulturetat til fordel for ordninger der flere formål er organisert sammen. Kommuner som har selvstendige kulturetater, bruker betydelig mer ressurser på kulturformål og er mer synlige i det nasjonale kulturbildet enn kommuner som har organisert kultursektoren på andre måter. En kommunes prioritering av oppgaver som ikke er lovpålagte, er som regel et resultat av et verdivalg. Risør kommune har valgt Kunst og Kultur som et av kommunens satsningsområder. Kulturetaten i Risør kommune ledes av kultursjef og dekker administrative og koordinerende tjenester for byens kulturliv, herunder institusjoner, organisasjoner (lag og foreninger), grupper og enkeltpersoner. Kulturetaten drifter kommunens kulturhus med kommunal kino og bibliotek. I tillegg dekker etaten arbeidsoppgaver innen teater, dans, visuell kunst, design, musikk, kulturarv, idrett. Etaten er direkte involvert i flere kulturtiltak, men mesteparten av innsatsen skjer i form av økonomisk støtte, initiering, koordinering, veiledning, kontakt med offentlige, private eller frivillige instanser. Kulturetaten deltar også som utvikler i flere prosjekter. Kulturetaten teller i dag 12 personer fordelt på syv årsverk. I Risør er det Teknisk Etat som i det vesentlige er kommunens forvalter av gamle Risørs kulturarv, men et målrettet samarbeid med kulturetaten vil styrke både forvaltningsdelen og formidlingsdelen av denne kulturarven. Det er viktig at en kommune ivaretar hele det kulturelle spekteret; fra idrett og friluftsliv, til musikk og visuell kunst, fra bredde til profesjonell utførelse, fra opplevelse til selv å skape, fra kulturarv til nyskapende kunstog kulturuttrykk. Signaler i den nye Kulturmeldingen Politikk kan aldri bestemme kultur, men det er kulturen som bestemmer politikken! THEODOR HEUSS Det kongelige kultur- og kirkedepartementet har i St.meld.nr. 48 lagt opp rammer og visjoner for kulturpolitikken fram mot Kulturmeldingens siktemål er å trekke opp hovedlinjene for de kulturpolitiske prioriteringene og hvordan statlig medvirkning kan være med å utvikle fremtidens kulturpolitikk. Kulturmeldingen understreker at kommunens kulturoppgaver i hovedsak er bygd på egne frie prioriteringer forankret gjennom politiske vedtak. Unntaket er loven om folkebiblioteket som en lovpålagt oppgave. Det kommunale forvaltningsnivået har et omfattende engasjement innen kulturområdet. Målt i økonomisk størrelse er den kommunale innsatsen på kulturområdet, når idrett og friluftsliv er medregnet, omtrent på størrelse med den statlige og mange ganger større enn den fylkeskommunale. Tall fra Kulturmeldingen viser at i de fleste av landets kommuner går mesteparten av kulturkronene til bibliotek og idrettsarbeid. Risør kommune bruker mest kulturkroner til bibliotek, kino, kunst- og kulturformidling. Kommunen bruker store summer til idrettsarbeid, men disse midlene er først og fremst knyttet opp til drift av idrettsanleggene og tilrettelegging av nye arenaer for fysisk aktivitet. organisering av kommunens kulturarbeid i dag

5 6 organisering av kommunens kulturarbeid i dag Den profesjonelle kunsten St. meld nr. 48 og kommunenes forhold til den profesjonelle kunsten Kulturpolitikken fram mot 2014 : Et prioritert område er å holde fram den profesjonelle kunsten og faglig forankra kulturinnsatsen som en verdi i seg selv. I tillegg blir kvalitet fremhevet som et avgjørende kriterium for et kulturtiltak skal være prioritert i den statlige kulturpolitikken. Det er viktig å legge forholdene til rette for bredden innenfor kulturlivet. Tendenser innen kulturlivet har hittil vært at profesjonell kunst og kultur er noe en i stor grad utvikler og opplever sentralt, mens kulturlivet i regionen har dreid seg om forvaltning av midler til amatørkultur gjennom lag og foreninger Risør kommune er, i forhold til antall innbyggere, en av landets tettest kunstnerbefolka kommuner. Dette er en viktig kreativ ressurs for kommunen. Hver kunstner utgjør en arbeidsplass. Administrasjonen og politikere i Risør har opprettet faglige møtesteder med utøvende kunstnere for å bedre kommunikasjonen begge veier. Parallelt med utviklingen og synliggjøring av den innsatsen som lag og foreninger gjør, har Risør kommune også fokusert på kulturelle fyrtårn som har oppnådd status på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det lokale kulturlivet har tjent på at det profesjonelle kunst- og kulturlivet har en arena i Risør. Kunstbyen Risør Kunstbyen Risør har profesjonell kunstaktivitet og kunstformidling som grunnlaget for sin eksistens. Kunstparken med atelier for kunstnere er en viktig del av dette, likeledes Galleri Villvin og Risør Kunstforening som driver kunstformidling hele året. Festivalene er en viktig del av Risør sin merkevare. Kommunen har tre store festivaler som ivaretar formidling av kunst og kultur på hver sin måte. Risør Kunstforum er et kompetansesenter for kunst, kultur og estetikk som gjennom hele året profilerer Kunstbyen Risør ved å tilrettelegge og gjennomføre gode kurs både for amatører og profesjonelle. Kurs innen kunstterapi er i dag en viktig del av senterets aktivitet. Disse kursene samler deltakere fra hele landet. En viktig arbeidsoppgave for Kunstbyen er å tilrettelegge forholdene slik at nye kunstnere vil etablere seg i kommunen. Kulturetaten/ næringsetaten står sentralt i dette arbeidet. Skal Kunstbyen Risør fortsatt utvikle seg og være et kreativt møtested, må vi ha fokus på gode kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet som skaper ringvirkninger og aktivitet.

6 Kultur og kreative næringer som satsningsfelt i stedsutvikling Logoen Kunst-Kultur-Trehus er en viktig del av kommunens merkevarebygging. Kunst og kultur er et satsningsområde og er en del av kommunens identitet. Denne satsingen bør fortsatt stå sentralt når kommunen skal jobbe videre med fremtidige utfordringer. En av dem er å få unge mennesker til å bosette seg i kommunen. Som svært mange andre kommuner opplever Risør en forandring i bosettingsmønsteret; unge mennesker foretrekker å etablere seg i byer hvor større utdanningsinstitusjoner står sterkt. En god kulturkommune skal ivareta interesser for hele befolkningen; de som allerede bor her, de som tenker på å etablere seg her og turister og andre tilreisende. Det bør også gis rom for spontane og mer uryddige kulturuttrykk som barn og unge ofte står for, og et tettere samarbeid mellom kultur og oppvekst er naturlig. Kultur og Næring Kunst og kultur vil spille en betydelig rolle for moderne næringsutvikling i fremtiden. Kultursektoren i en kommune har en sentral funksjon i samfunnsutviklingen. Kultur som lokaliseringsfaktor for å trekke kompetanse og ny næringsvirksomhet til regionen, spiller i dag en betydelig rolle. En dynamisk kultursektor, der kulturnæringene står sterkt, sammen med Risørs særegne bygningsmiljø av høy kulturhistorisk verdi, kan bidra til å øke Risørs attraksjon i forhold til både befolkning, næringsliv og tilreisende, og bør i langt større grad finne sin naturlige plass som verdi og virkemiddel innenfor markedsføring av Risør i næringsøyemed. Risør sentrum med sin tette beliggenhet og sine små forretningslokaler, passer godt til etablering av salgs- og arbeidssteder for håndverk- og småindustri. Dette vil både på kort og lang sikt være positivt for en sentrumsutvikling Kultur- og opplevelsesbaserte næringer, både i kraft av seg selv, og som leverandør til næringslivet, betraktes ofte som et middel til å motvirke stagnasjon og utflytting og skape attraktive kommuner til å bo og arbeide i. Risør kommune har bevisst brukt dette i sin merkevarebygging hvor gjenkjennelse, troverdighet og det unike skal være sentrale begreper. Risør kommune har en rekke aktiviteter hvor kultur som næring er satt ut i praksis; fremstilling og tilrettelegging av unike produkter for publikum som kunst- og kultur festivaler, formidlingsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk og utvikling av kunst- og designrelaterte arbeidsplasser. Alle er de en viktig del av kommunens framtidsretta kultur- og næringspolitikk. Risør kommune vil styrke disse aktivitetene gjennom initiativ til arrangementer, prosjekter og lignende som kan øke fokuset på disse områdene. Møtestedet 100% Risør er et prosjekt som setter fokus på det designrelaterte næringslivet og det spennende som skjer i møte mellom kunstfag og designfag. I dag er det Risør kommune som har ansvaret for å utvikle og gjennomføre 100% Risør. Kultur skaper arbeidsplasser. 7 organisering av kommunens kulturarbeid i dag

7 8 kulturen i det offentlige rommet KULTUREN I DET OFFENTLIGE ROMMET Risørhuset - Byens Kulturhus Risørhuset, kommunenes kulturhus, kunne i 2003 feire 25-års jubileum. For Risør kommune har det betydd svært mye å ha et kulturhus med muligheter til visning av større profesjonelle produksjoner og som arena for kommunens lag og foreninger. Risør kommune tar hvert år i mot mellom seks til åtte forestillinger fra Riksteatret. Uten et kulturhus hadde dette vært umulig. Risørhuset er et flerbrukshus med både bibliotek, kino og rom til utstillinger og møte- og øvingslokaler for lag og foreninger. Husets praksis bygger på at dette er et åpent hus for alle grupper i samfunnet Det totale besøket i Risørhuset i 2003 var ca besøkende. Det er et snitt på 157 besøkende i huset hver dag, hele året gjennom. Det er viktig at offentlige rom sikres som fellesskapets rom og ikke kommersialiseres eller forbeholdes de få. At det både finnes bibliotek og kino samlet på et sted, gjør at etaten kan tenke nye og spennende tanker hvordan en kan løse og utvikle oppgaver. Risørhuset møter fremtiden Det er i år 28 år siden Risør huset sto ferdig, og huset fremstår i dag som et ganske tungvint hus. Dette merkes godt i forhold til større oppsettinger med stor og tung scenografi; tilgangen til scenen er vanskelig.i forhold til Riksteatret sine oppsettinger er scenen i Risørhuset en av de minste de besøker. For liten scene er også grunnen til at vi ikke får profesjonelle danseforestillinger til Risør. Risørhuset opplever økt bruk dette gjelder på alle områder. Flere tilbud har gitt økt etterspørsel, og økt bruk gir også økt forbruk. For å være et attraktivt arrangørsted, må huset følges opp med jevnlig vedlikehold og oppdatering av teknisk utstyr. Huset egner seg godt til både kurs og konferanser. Dette setter krav til et oppdatert utstyr som projektor i begge salene. : Risørhuset skal være et moderne og åpent kulturhus for alle. Det er viktig at husets fasiliteter tilpasses de krav profesjonelle utøvere har. Dette kommer også alle andre grupper som bruker huset til gode. Risørhuset ønsker fortsatt å være et visningssted for Riksteatret sine forestillinger Risørhuset skal fremstå som byens kulturelle møteplass og være et attraktivt sted for arrangementer. Risørhuset skal tilrettelegges til kurs og konferanser. Dette setter krav til oppdatert teknisk utstyr.

8 9 Økt bruk gir økt forbruk. Risørhuset må følges opp med vedlikehold for å være et attraktivt arrangørsted. Oppdatere teknisk utstyr for å møte nye brukergrupper. Vurdere utvidelse av scenen slik at Risør fortsatt kan ta i mot større arrangementer som Riksteatret og danseforestillinger. Risør Bibliotek Driften av Risør bibliotek er regulert gjen-nom Lov om folkebibliotek. 4: Alle kommuner skal ha et folkebibliotek, 1: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet 5: Alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef I tillegg har Risør bibliotek vedtatte Retningslinjer for driften og Utlånsreglement. I Risør er bibliotekdriften organisert med et hovedbibliotek i sentrum, og en filial på Søndeled Barneskole (kombinasjonsbibliotek). Tilgjengeligheten, spesielt til hovedbiblioteket, er god. Dette gjelder både beliggenhet i forhold til bosetting, parkeringsmuligheter, tilgjengelighet for funksjonshemmede og åpningstider. Filialen på Søndeled har også gode lokaler. De ble ominnredet og fremstod i helt ny drakt i Biblioteket som møtested Biblioteket er et av de tilbudene som når flest mennesker i alle alder og nasjonaliteter. Her er det en lav terskel for å bruke offentlige tjenester. Bruken av Risør bibliotek er økende når det gjelder besøk og utlån, og biblioteket skårer svært høyt blant tjenester folk er fornøyd med. Et levende folkebibliotek er både en kunnskaps- og en kulturinstitusjon og en kilde til opplysning og inspirasjon for hele byens befolkning. Det er få ikke kommersielle møteplasser igjen i samfunnet. Biblioteket har fremdeles en slik rolle, hvor alle uansett alder, kjønn og kulturell bakgrunn kan benytte seg av tilbud som passer for dem, og disse tilbudene er gratis. Ungdom benytter seg mye av bibliotekets tilbud og kompetanse, og for biblioteket er dette en gruppe som det satses på. Litteraturprosjekter innen Den kulturelle skolesekken, prosjekter som stimulerer til leselyst blant ungdom, forskjellige tilbud til barnehagene, som teater og eventyrstund og høytlesning på aldersinstitusjonene er en del av de arbeidsoppgavene biblioteket utvikler og gjennomfører. Kunnskapssenter Folkebiblioteket har mye av sin politiske begrunnelse i oppgaver knyttet til en tradisjonell folkeopplysningstanke. Dette videreføres i dagens ideer og modell om folkebiblioteket som kunnskapssenter og læringsarena. Biblioteket har en relativ stor gruppe voksne studenter som tar grunn- og videreutdanning på høyskolenivå. Målet er å gi den enkelte av dem bedre muligheter til innhenting av informasjon i forhold til sin kompetanseheving. Biblioteket skal fremme litteraturinteressen og iverksette aktiviteter for å motvirke leseog skriveproblemer hos barn og voksne. Innbyggerne i Risør skal oppleve biblioteket som en fleksibel læringsarena og møteplass i forhold til livslang læring og kompetanseutvikling. Biblioteket skal være en viktig ikke kommersiell møteplass for barn og unge. Bibliotekets utvikling innen samarbeid og nettverksbygging må ses i sammenheng med viktige samfunnsmessige utviklingstrekk for øvrig. Samarbeidet mellom biblioteket og skolene utvides også til å gjelde Hope- og Søndeled barneskoler Biblioteket skal aktivt bruke tilbudene i Den kulturelle Skolesekken i sin litteraturformidling kulturen i det offentlige rommet

9 10 kulturen i det offentlige rommet Eventyrtimer til barnehagebarn fortsetter og utvikles videre Arrangere litteratur og kulturarrangementer Gi bibliotekets ansatte nødvendig opplæring og kompetanseheving innenfor lesestimulering Vurdere utbygging av Risørhuset med grupperom/møterom slik at biblioteket blir en enda bedre arena for læring Investere i nødvendig teknisk utstyr Utvide barne- og ungdomsavdelingene ved en utbygging av huset I samarbeide med utdanningssystemene, andre kommunale etater, lokalt næringsliv og det frivillige kulturlivet, koordinere tilbudene slik at brukerne får enda bedre tjenester Risør Kino I NOU 2001:5 Kino i en ny tid peker ut retningen for norsk kinopolitikk: Kinoen er i Norge en del av det lokale kulturtilbudet som kommunene er politisk ansvarlige for, uavhengig av om kinoen drives i offentlig eller privat regi. Det er kommunene som er ansvarlig for utforming av den lokale kulturpolitikken som kinoen er en del av. Utredningen trekker også fram kinoens beliggenhet: I vårt land er det vanlig at kinobyggene på mellomstore og mindre steder inngår i et kulturhus og er etablert som flerbrukshus for kino, teater, musikk m.m. Dette er en tradisjon som bør videreføres, ikke minst ut fra de mulighetene som fremtidig kinoteknologi gir for samdrift med andre kultur og opplysningstiltak. Risør kino, en moderne kino Risør kommunale kino er en viktig del av kommunens samlede kulturtilbud. Her samles ulike generasjoner og samfunnslag og det i en tid hvor avstanden mellom gruppers kulturelle uttrykk og sosiale aktiviteter stadig blir større. Risør kino er sammen med biblioteket Risørhusets fundament. Det er magnetene som trekker folk til huset året rundt og sørger for kontinuitet og et levende miljø. Kinoen er med sin sentrale beliggenhet et populært kulturtilbud og en av kjerneinstitusjonene i byens kulturelle og sosiale liv. Risør kino har to saler med god teknisk standard og komfort. Inger Johanne salen ble i 2002 oppgradert med tidsriktig digitalt lydanlegg og nytt lerret samt projektor til visning av digital reklame. Kinodriften i Risør viser en positiv utvikling; besøket har totalt økt med 4000 besøkende siden Risør Kino skal opprettholde et besøk på besøkende pr. år og være en del av kommunens samlede kulturtilbud og vise et variert og mangfoldig utvalg av norsk og det som importeres av film til Norge. Kinoen skal være for de fleste, og ikke kun for noen få. Film er et av tilbudene innen kommunens egen skolesekk, og alle elever i grunnskolen tilbys gratis skolekino to ganger i året. Det skal legges stor vekt på kunde- og servicebehandling, og alle ansatte skal ha nødvendig kompetanse for å utføre arbeidet i tråd med dette. Kinoen skal være med i den tekniske utviklingen og aktivt arbeide for å være oppdatert på lyd/bilde og datateknisk utstyr. Innføre en grønn dag i uken med redusert billettpris Utvikle samarbeidet med grunnskolene i forbindelse med kinotilbudet innen den kulturelle skolesekken Invitere til temakvelder i forbindelse med spesielle filmer Høyne kvaliteten på all informasjon og markedsføring av kinoen og filmtilbudet Gjøre billettsalget/bestillinger letterte tilgjengelig, spesielt i distriktet Fornye kinoens tekniske utstyr slik at vi er konkurransedyktige til nærliggende kinoer Aktivt arbeide for, både økonomisk og teknisk, omlegging til digitale filmvisninger

10 11 barn og unge i Risør kommune BARN OG UNGE I RISØR KOMMUNE BRUKERE OG SKAPERE AV KUNST OG KULTUR Barn og unge som opplever kultur i mange forskjellige former og uttrykk vil også som voksne være aktive brukere av kultur. Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. I dagens samfunn er denne gruppen storforbrukere av kultur innen de fleste områder. Det er derfor ekstra viktig at de tilbudene har en egenverdi med et kvalitativt godt innhold. Målet må være at de kunst- og kulturtilbud vi tilbyr barn og unge er minst like gode som de vi tilbyr voksne. Barn og unge skal gis rom til å oppleve, skape og selv være utøver av forskjellige kunst- og kulturuttrykk. Kulturetaten gjennomfører jevnlig arrangementer hvor barn og unge står i fokus både innen musikk, litteratur og teater. Kunst- og kulturtilbud på de unges egne premisser og med dem i sentrum, er forebyggende i en stadig økende rusproblematikk. Unge Talenter Kommunens mange lag og foreninger har ført til stor aktivitet blant barn og unge. Ofte er det noen som utmerker seg og blir et positivt forbilde for andre. Barn og unge trenger positive forbilder. Risør kommune har opprettet stipendet Unge Talenter. Hvert år deles det ut to stipender, et til utøvere inne musikk, sang, drama og visuell kunst og et innen idrett. Stipendet er ment som en stimulans til ungdom som satser innen et område og viser talent her. Stipendet ble første gang delt ut i 2003.

11 12 barn og unge i Risør kommune Ungdommens Kulturmønstring (UKM) På midten av 80-tallet ble et nytt kulturpolitisk tiltak introdusert på kommunenivå, nemlig Ungdommens Kulturmønstring. UKM er ungdommens egen mønstring og tar utgangspunk i ungdommens egen aktivitet og kreativitet. UKM er åpent for et vidt spekter av aktiviteter, og det legges vekt på fra kommunens side å være inkluderende for flest mulig kunst- og kulturuttrykk. Risør kommune har de siste årene prioritert mønstringen høyt, og resultatene har vært meget positive. Ungdommens Kulturmønstring er et viktig element i en selvstendig formulert kulturpolitikk ovenfor ungdommen. Kulturetaten og Kulturskolen Øst i Agder samarbeider om gjennomføringen av mønstringen. Alle barn i grunnskolen skal få lik tilgang til ulike kunst- og kulturuttrykk med profesjonelle utøvere og selv delta i kulturelle aktiviteter. Den Kulturelle skolesekken I St. prp. nr. 1 ( ) for Kulturdepartementet fremgår det: Kulturdepartementet vil i samarbeid med institusjoner og fagorgan på kulturfeltet legge til rette for at skolebarn lettere får tilgang til, gjøre seg kjent med og får et aktivt forhold til kulturuttrykk av alle slag. Prosjektet Den kulturelle skolesekken er Den Norske Regjerings største satsing noensinne:

12 13 Risør kommune har laget sin egen lokale plan for Skolesekken. Planen bygger både på hvordan kommunens egne kulturinstitusjoner og kunstnere kan spille en aktiv rolle i den lokale delen av sekken, og hvordan en kan engasjere kunstnere utenfra steder for å oppnå nye resultater. Kultur - og Oppvekstetaten samarbeider om den praktiske gjennomføringen av Den Kulturelle Skolesekken. Et voksende musikkmiljø Risør har flere miljøer som driver med sang og musikk. Korps, kor og teater utfordrer seg selv med store prosjekter. Det er viktig at kommunen følger opp dette med tilrettelegging av arenaer og økonomiske støtteordninger. De siste årene har det også vokst fram et ungt og dynamisk musikkmiljø i Risør. Etablering av en rockecontainer har bidratt til gode øvingsforhold som igjen har ført til etablering av flere rockegrupper. Det er Kulturskolen Øst i Agder og Ungdomsklubben som har ansvaret for å utvikle det faglige og sosiale innholdet i containeren. En videreutvikling av dette miljøet vil ta vare på ungdommen som en kreativ ressurs og være et viktig verktøy for å stimulere og videreutvikle musikktilbudet på ungdommens egne premisser. Kulturskolen Øst i Agder Risør kommune deltar i en interkommunal ordning sammen med kommunene Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei om musikkdelen i kulturskolen. Et interkommunalt samarbeid er avgjørende skal skolen knytte til seg gode musikere som er villige til å etablere seg i regionen. Kun ved et slikt samarbeid kan små kommuner etablere hele, attraktive stillinger for faglærere. Risør Skolekorps nyter godt av den kompetansen lærere ved Kulturskolen har. Korpset har oppnådd nasjonal anerkjennelse. Her kan nevnes Mozart prosjektet, et samarbeid mellom kommunen, Kulturskolen og Risør Kammer-musikkfest. Risør kommune samarbeider med Kunstskolen Streken om den visuelle delen av kulturskolen. Kunstskolen Streken drives av Risør Kunstforum og underviser innen fagene billedkunst og kunsthåndverk. Sentralt i arbeidet innen kulturskolearbeidet står gleden ved selv å mestre. Det er viktig at vi både ivareta bredden og høyden i dette arbeidet. Risør kommune skal arbeide aktivt for en bevisst kunst- og kulturpolitikk ovenfor barn og unge. Det er viktig å skape gode arenaer hvor barn og unge kan få sjøltillit og skape på egne premisser. Vi skal både tenke og praktisere kvalitet i dette arbeidet. Å bygge opp gode kunst- og kulturtilbud for barn og unge har ofte forebyggende effekter. Alle grunnskolene skal ha kulturkontakter som aktivt er med i planlegging og bruk av Den kulturelle skolesekken Kulturetaten har et spesielt ansvar for at Den Kulturelle Skolesekken får det profesjonelle nivået regjeringen legger opp til og at alle elever i grunnskolen får nyte godt av tilbudene. Dette gjelder også den lokale delen Ungdommens Kulturmønstring skal prioriteres som arena for ungdommens egne kunst- og kulturuttrykk. Risør kommune skal arbeide aktivt for å få tildelt Fylkesmønstringen Opprettholde og videreutvikle en kulturskole hvor barn og unge får utvikle sine kunstneriske evner innenfor ett eller flere fag Kulturskolen er Ungdommens Kulturmønstring sin største rekrutteringsplass. En styrking av Kulturskolen er en investering i andre nærliggende barne- og ungdomsprosjekter barn og unge i Risør kommune I tillegg til tradisjonell musikkundervisning, arbeider Kulturskolen og kulturetaten fram prosjekter innen musikk.

13 14 kulturarrangement og kommunens merkevarebygging KULTURARRANGEMENTER SOM VISES IGJEN I LANDSKAPET OG ER EN DEL AV KOMMUNENS MERKEVAREBYGGING Festivalene i Risør Risør har flere store festivaler som hver på sin måte profilerer sine fagområder og kommunens satsningsområde, Kunst-, Kulturog Trehus, på en utmerket måte. Byens beliggenhet og bevaringsverdige trehusmiljø er en viktig ramme rundt festivalene. Våre største festivaler har en lang historie bak seg og markerer seg godt i det norske festivallandskapet. Festivalene engasjerer mange frivillige og er en del av byens identitetsbygging. Risør Kammermusikkfest er ikke bare viktig for Risør kommune; festivalen blir på nasjonalt plan gitt betegnelsen av å være en av Norges viktigste internasjonale festivaler og i Aust-Agder valgt som et av Fylkets kulturelle fyrtårn. Risør Kammermusikkfest ble i 2005 gjennomført for 15. gang. Villvin Kunsthåndverkmarked er nå Nordens største arena for formidling av kunsthåndverk og har eksistert i 28 år. Markedet er et unikt arrangement i festivalsammenheng og har de siste årene svært mange unge og lovende kunsthåndverkere som deltakere. Markedets nordiske samarbeid og profil har gitt Villvin et stort nordisk nettverk å spille på. Risør Bluegrassfestival er en liten fagfestival i vekst. Festivalen er på grunn av sitt smale faginnhold, et møtested både for nasjonale og internasjonale bluegrassmusikere. Risør Trebåtfestival ivaretar og profilerer byens tradisjoner innen trebåter langt utenfor kommunegrensen. Festivalen har en stor utfordring i et faglig kulturperspektiv. Risør Trebåtfestival ble i 2005 gjennomført for 21. gang. Både Risør Trebåbyggeri og Moen Trebåtbyggeri ivaretar kystkulturen på hver sin måte og er aktuelle samarbeidspartnere i en videreutvikling av kystkulturen i kommunen. 100% Risør er et møtested mellom kunstfag, designfag og næringslivet. Arrangementet ble gjennomført for første gang i 2005 og skal videreføres i 2006 for så å utvikle seg til en biennale som gjennomføres i 2008 og i % Risør sin viktigste oppgave er å stimulere designrelaterte bedrifter til nytenkning og ekspandering. Risør kommune er stolt av sine festivaler som alle profilerer byen på en flott måte og er en viktig del av Kunstbyen Risør. Kommunen ønsker og være med å utvikle dem på festivalenes egne premisser og være en god samarbeidspartner.

14 15 Tilrettelegge forholdene for festivalene gjennom gode arenaer og ved økonomiske tilskuddsordninger Synliggjøre og forankre festivalene i kommunens planarbeid Arbeide aktivt for å få festivalene ut i verden og verden til festivalene Sikre festivalenes fortsatte vekst og utvikling ved å være en god samarbeidspartner og døråpner Som kommune være en god ambassadør for festivalene EN AKTIV KUNSTPOLITIKK Mange kommuner og fylkeskommuner ønsker i dag å profilere seg som kunst- og kulturvennlige steder. Risør kommune er en av dem. Men et slikt valg forplikter; en aktiv kunstpolitikk kan bare gjennomføres ved at forholdene legges spesielt til rette for dette. Risør kommune har en lang historie med kunstnere som samarbeidspartnere; særlig gjelder dette kunsthåndverkere. Kunstgruppen Villvin bosatte seg i Risør i 1976 og har kontinuerlig vært med å forme kommunens kunstpolitikk. Risør kommune har med støtte fra Aust- Agder Fylkeskommune og Kommunaldepartementet bygd opp Risør Kunstpark som i dag har 12 atelier for kunstnere. Kommunen har de siste ti årene ført en aktiv politikk for å få flere kunstnere til å bosette seg her. Sammen med Aust-Agder Fylkeskommune har kommunen i perioder vært i stand til å tilby kunstnere etablererstipend. At flere skapende og utøvende kunstnere etablerer seg i kommunen, fører til kunstfaglig aktivitet som igjen gjør Risør kjent og attraktivt for nye grupper. Kunstnerisk aktivitet er et godt utgangspunkt for at nye kunstnere vil etablere seg et sted. Risør kommune ønsker å være en aktiv samarbeidspartner for kunstnere. Dette gjelder både nyetablering og i form av prosjektstøtte til kunstprosjekter. Kommunal støtte er en forutsetning for at prosjektet skal utløse Fylkeskommunale- og Statlige midler. I dag ser vi at nye og spennende miljøer vokser fram i randsonen av kunstmiljøene. Kunstformidling Risør har to helårsåpne gallerier, et for kunsthåndverk og et for billedkunst. Dette er en viktig del av Kunstbyen Risør. Helårsåpne kunstgallerier er, i tillegg til å gi innbyggere muligheten til kunstopplevelse hver dag, et pluss i henhold til reiseliv og ny næringsetablering. Kunstnere som velger å bosette seg i kommunen har profesjonelle formidlingskanaler å forholde seg til. Det er ønskelig at de foreninger / institusjoner som mottar kommunal støtte, skal ha et aktivt og bevisst forhold til formidling av sin aktivitet til barn og unge. Kunstformidling bør være en del av kommunens egen skolesekk. Utsmykking av kommunale bygg Risør kommunes utsmykkingspolitikk er et eksempel på god kunstpolitikk. Kommunen har et eget bystyrevedtak på at to prosent av entreprisekostnader ved nybygg eller ombygging av kommunale bygg, skal settes av til kunstnerisk utsmykking. Kommunen har sin egen utsmykkingskomite hvor både det politiske- og det kunstneriske miljøet, i tillegg til representanter fra kommunens administrasjon og brukerne av bygget, er representert. en aktiv kunstpolitikk

15 16 museum og akvarium Risør kommune sitter i dag med en stor samling kunst til glede for kommunens innbyggere. En god utsmykkingspolitikk er med på å gi kunstnere gode arbeidsoppgaver og signaliserer at kommunen tar kunstnere og kunsten på alvor. Risør kommune ønsker å videreføre og utvikle sin kunst- og kulturpolitikk ved å legge forholdene til rette for kunstnerisk etablering og aktivitet. Vi ønsker flere kunstnere velkommen til kommunen. Risørs mange kunstnere er en viktig ressurs for kommunen. Den profesjonelle delen av vår kunst- og kultursatsing skal videreutvikles. Dette er viktig for å gi nye talenter vekstmulighet og stimulere amatører innen kunst- og kulturfeltet til utvikling gjennom gode faglærere og forbilder. Kunst og kultur er et godt grunnlag for utvikling av nye, innovative produkter. MUSEUM OG AKVARIUM Risør Museum Museet ivaretar en viktig kulturhistorisk side av kommunens historie. Men Risør Museum er lite, og i henhold til st. meld. nr. 22 legges det opp til at økte statlige midler skal kanaliseres til såkalte konsoliderte museer. Dette stiller krav til at det i Aust-Agder er noen museumsinstitusjoner som er store nok til å oppfylle alle de grunnleggende oppgavene et museum skal ha, samtidig som det kan bidra i et nasjonalt nettverk og fylle rollen som mindre enheter omkring i fylket. En slik mindre enhet er Risør Museum. Aust- Agder kulturhistoriske senter (museum, arkiv og museumstjeneste) er vedtatt å være fylkets kompetansesenter for museums- og arkivsektoren. Det er naturlig at Risør Museum inngår i et av de konsoliderte museene. Dette vil tilføre museet en kompetanse og forankring som museet trenger for å utvikle seg i tråd med de intensjonene museet har i sin egen museumsplan. Stimulere kunstnere til å etablere seg i kommunen. Etablererstipend er et riktig virkemiddel Tilrettelegge gode og rimelige verksteder for kunstnere Ivareta og videreføre kommunens utsmykkingspolitikk på samme nivå som i dag I samarbeid med Aust-Agder Fylkeskommune videreføre ordningen med stipender for kunstnere Kulturskolen og Den Kulturelle Skolesekken skal få det kvalitative nivået vi ønsker gjennom fagrelaterte lærekrefter og tilrettelagte fagmiljøer I samarbeid med andre instanser i kommunen arbeide fram et stipend som hvert år deles ut til en kunstner som har sin kunstneriske virksomhet i Risør kommune Støtte og oppmuntre til nye kunstprosjekter som kommer kunstmiljøet i Risør til gode og som er med og markedsføre Kunstbyen Risør Støtte profesjonelle formidlingsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk Risør Akvarium Risør Akvarium er det eneste saltvannsakvarium mellom Bergen og Oslo, og er et av fylkets best besøkte turistattraksjoner. Akvariet er et lærerikt og spennende opplevelsestilbud både for voksne og barn. Et nært samarbeid med Statens Biologiske Forskningsstasjon i Flødevigen ved Arendal, sikrer at miljøet i Risør Akvarium er unikt. Skal Akvariet ivareta sine faglige utfordringer, står de ovenfor en utvidelse. Dette medfører store økonomiske investeringer for dem. Både Risør Akvarium og Risør Museum er viktige elementer i synliggjøring av kommunens kompetanse og historie. Begge er opplevelsestilbud som både fastboende og tilreisende setter pris på. Sikre utvikling av akvariet ved at byggets areal blir utvidet Styrke Risør Museum sin kompetanse ved at museet går inn i et nærmere samarbeid med Aust-Agder Kulturhistoriske senter

16 17 ET AKTIVT LAG- OG FORENINGSLIV DET FRIVILLIGE KULTURARBEID Risør kommune har et rikt og mangfoldig kulturliv. Kommunens mange frivillige lag og foreninger organiserer og aktiviserer innbyggere i alle aldersgrupper i positive kulturog fritidsaktiviteter. I dag er samfunnet vårt preget av en omfattende fritidsorganisering. Ca 50% av de frivillige organisasjonene arbeider innenfor idrett, kultur og fritid. Dette er spesielt for Nordiske land; andre steder, som ellers i Europa og i USA, er aktiviteten innenfor organisasjoner som driver sosialt arbeid, langt viktigere. Grunnen kan være at i Norden er det et offentlig ansvar å ta seg av sosialt og humanitært arbeid. De frivillige lag og foreningene ivaretar et viktig behov for sosialt fellesskap Aktiviteter innen blant annet korps og idrettslag er med på å bygge bruer i mange nærmiljø; de engasjerer ofte familier til felles innsats av administrativ, faglig og økonomisk art. De utvikler samhold, solidaritet og identitet. Når etnisk og kulturelt mangfold øker, er det viktig at det også finnes frivillige organisasjoner som kan fange opp deres interesser og uttrykk og være aktive i en integreringspolitikk. Frivillige lag og foreninger i Risør kommune har forskjellige oppgaver som betyr mye for samfunnet generelt og for kulturlivet spesielt. Innsatsen til lag og foreninger er viktig i det forebyggende arbeidet. Dersom det frivillige arbeidet forsvinner, må mye av dette arbeidet bli betalt for. Innsatsen til frivillige lag og foreninger sparer samfunnet for store beløp. Det er i dag registrert 153 frivillige lag og foreninger i Risør kommune. Risør Frivillighetssentral står sentralt i det frivillige arbeidet i kommunen. Frivillighetssentralen har som målsetting å være et kontaktpunkt og et bindeledd mellom de som frivillig ønsker å yte en ubetalt innsats i nærmiljøet og de som ønsker å motta slik innsats. Den skal samtidig være møteplass og brobygger mellom mennesker, humanitære organisasjoner, lokale sammensettinger og det offentlige. Antall lag og foreninger i en kommune sier noe om aktivitetsnivået hos innbyggerne. Frivillige lag og foreninger ivaretar innbyggernes interesser på en god måte og skaper en bedre og meningsfylt hverdag for svært mange. Å skape aktivitet og entusiasme er en viktig målsetting for en kommune. Det er bare mulig om kommunen spiller på lag med frivillig sektor. et aktivt lag- og foreningsliv Tilrettelegge gode møteplasser for lag og foreninger. Arenaene skal være tilgjengelige for alle og være gratis Kommunens kulturmidler prioriteres til lag og foreninger som engasjerer barn og unge Tilrettelegge og stimulere flerkulturelle tiltak og arbeide bevisst og aktivt for å integrere innbyggere med annen etnisk eller kulturell bakgrunn Styrke den frivillige sektoren ved å ta i bruk den kompetansen som ligger der

17 18 idrett og fritid (helsefremmende arbeid) IDRETT OG FRITID (HELSEFREMMENDE ARBEID) Den frivillige innsatsen fra foreldre er av en betydelig størrelse innen kommunens idrettsarbeid. Risør kommune har de senere årene tilrettelagt gode arenaer for alle typer fysisk aktivitet. Anlegget på Kjempesteinsmyra er et av de beste i regionen med blant annet kunstgressbane, ballbinge, sandvolleyball-bane og svømmehall. Flere nærmiljøanlegg, både i Risør, Hope og Søndeled, gjør tilgjengeligheten enklere og dermed øker bruken for alle aldersgrupper. Våren 2006 vil ny kunstgressbane stå klar på Søndeled. I kommunen er det i dag 18 aktive idrettslag som siste året mottok kulturmidler. Barn og unge teller et stort antall aktive innen idrettsarbeidet. Idrett er ikke bare konkurranse; i dag er folkehelse aspektet likeså viktig. Mer stillesittende arbeid har gitt nordmenn økte vektproblemer. Derfor blir tilrettelegging for fysisk aktivitet noe langt mer enn konkurranseidrett. Investering i fysisk aktivitet er en viktig oppgave; kommunen tar oppgaven alvorlig ved å tilrettelegge arenaer og oppmuntre folk til å bruke dem. Risør kommune ble fra høsten 2005 en FYSAK kommune. Det betyr at kommunen ønsker å stimulere til fysisk aktivitet for grupper som sjelden eller aldri er fysisk aktive. Det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. Det er derfor et mål å få flere av kommunes innbyggere fysisk aktive. Ved å tilrettelegge gode arenaer flere steder i kommunen, er tilgjengeligheten til fysisk aktivitet blitt mye enklere Herunder kommer også turstier og nærmiljøanlegg. Innbyggere i Risør kommune skal oppleve det enkelt å delta i fysisk aktivitet, og arenaene skal de finne i sitt eget nærmiljø. Gratis leie av rom til lag og foreninger Støtte arbeidet med å etablere en isbane på Kjempesteinsmyra Tilrettelegging av arenaer for utøvere med fysisk og psykisk funksjonshemming og arbeide fram lavterskeltilbud til grupper som er lite fysisk aktive Styrking av nærmiljøanlegg nær tilgjengelighet gir økt bruk Ta vare på de grønne lungene som er igjen i boområdene

18 19 Invitere flyktninger og innvandrere med i kulturarbeidet ved å føre en åpen dialog med lag og foreninger. Her kan kommunen inngå et samarbeid med forskjellige lag og foreninger, samt kulturskolen Det skal hvert år avsettes kulturmidler til lag og foreninger som aktivt vil arbeide for å aktivisere barn og unge med flerkulturell bakgrunn Rehabilitering kunst gir helse Å delta i meningsfylte kulturaktiviteter kan medvirke til økt livskvalitet og bli bedre til å mestre egen hverdag. Gjennom kunst og kulturaktiviteter kan barn, unge og voksne med ulike fysiske eller psykiske problemer, få mulighet til å utvikle seg positivt ved å lære rene ferdigheter, oppleve mestring, glede, aksept og sosial tilhørighet. idrett og fritid (helsefremmende arbeid) Innbyggere med flerkulturell bakgrunn Risør kommune har mange barn og unge med innvandrebakgrunn. Som kommune har vi en oppgave å gi alle innbyggerne det samme tilbudet, uansett kulturell, etnisk eller sosial bakgrunn. Flyktninger og innvandrere skal finne arenaer hvor de kan få brukt sin egenart og hvor fellesskap og fellesfølelse skal praktiseres. Kulturopplevelsene skal stå i sentrum og stimulere til prosjekter hvor innbyggere hvor en både kan være konsumenter og selv skape og utøve forskjellige kunst og kulturuttrykk. Dette krever et godt tverretatlig samarbeid og en åpen dialog med lag og foreninger. Risør kommune vil arbeide aktivt for at kunst og kultur blir et viktig og positivt element i en god integreringspolitikk. Innbyggere med flerkulturell bakgrunn skal finne gode kulturarenaer for både opplevelse og deltakelse. En god integreringspolitikk skal være en selvfølge for lag og foreninger som mottar kulturmidler. Skape arenaer hvor kunst og kultur er et positivt element og bidrar til samarbeid og toleranse, uansett kulturell bakgrunn I perioden ble det gjennomført et større prosjekt i regi av Norsk Kulturråd, Sosial- og Helsedepartementet og Rikskonsertene. Prosjektet viser interessante resultat i kommuner der samspillet mellom deltakere og kunstnere var dominerende. Med de erfaringene vil et videre arbeid sikre seg at kunst og kultur av god kvalitet blir tilgjengelig for flere grupper, og at kultur blir en akseptert mulighet i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliteringsarbeidet. Alle i Risør kommune skal ha tilgang til kunst- og kulturopplevelser i et bredt spekter og av høy kvalitet. Forholdene skal legges til rette for både tilskuer og aktiv deltaker. Utnytte allerede opparbeidede arenaer til å inkludere alle, som kulturskolen, kunstformidlingsprosjekter, idrettsaktiviteter og lignende. Skape et prosjekt på tvers av etatene hvor både oppvekst- og skole, helseog sosial-, og kulturetaten er involvert. Kulturfeltet skal inkludere folk med forskjellige funksjonshemninger. Forholdene må legges til rette for aktiv deltaking

19 layout Nina Akersveen / trykk Erik Tanche Nilssen as